BSA  SAGA  OK  HERRAUS



[essi saga hefzt eigi af lokleysu eirri, er ktir menn skrkva sr til skemtanar ok gamans me frligum setningum, heldr sannar hn sik sjlf me rttum ttartlum ok fornum orzkvium, er menn hafa iuliga af eim hlutum, er essu fintri eru skrifair. [Ekki pr. llum tgfum]]


1. Fr Hringi ok sonum hans.

Hringr hefir konungr heitit, er r fyrir Eystra-Gautlandi. Hann var sonr Gauta konungs, sonar ins, er konungr var Svj ok kominn var utan af Asam ok frgastar konungattir eru fr komnar hr Norrlndum. essi konungr, Hringr, var brir Gautreks ins milda at faerni, en merni tti hann gfugt. Hringr konungr tti Sylgju, dttur Sfara jarls af Smlndum; hn var fr kona ok vel skapi farin. Brr hennar vru eir Dagfari ok Nttfari. eir vru hirmenn Haralds konungs hilditannar, er r fyrir Danmrk ok mestum hluta Norrlanda.

au ttu einn son, er Herraur ht. Hann var mikill vexti ok frr snum, sterkr at afli ok vel at rttum binn, sv at fir menn mttu vi hann jafnast. Hann var vinsll af llum mnnum, en ekki hafi hann mikit strki af fer snum, ok olli at v, at konungr tti annan son frilluborinn, ok unni hann honum meira. S er nefndr Sjr. Konungr tti hann sku sinni, ok var hann n fullta mar. Konungr fekk honum ln mikit, ok var hann rgjafi konungs ok tk saman skatta hans, leiangr ok landskyldir, ok var hann fyrir llum inntektum ok tltum, ok tti flestum hann frekr theimtunum, en fastr lyktum ok launum, en hollr var hann konungi ok vildi hans jafnan fullastan, ok hfst af v s mlshttr af hans nafni, at s er rum kallar sjfelldr, er honum sr mesta hagsmuni ok geymir bezt eftir.

Sjr samdi til ess punga , er san vru kallair fsjar, at geyma silfr at, er tekit var skuldir konungs. En at, sem hann tk meira en til st, geri hann ar at smpunga, ok kallai hann at slg, ok umvendi hann v til kostnaar, en landaurum var brigt. Ekki var Sjr okkasll af mnnum, en konungr unni honum mikit ok lt hann einn llu ra.


2. tt Bsa ok uppfstr.

Mar er nefndr vari ok var kallar Bryn-vari. Hann bj skammt fr konungs atsetum. Hann hafi verit vkingr mikill inn fyrri hlut vi sinnar, ok er hann var vkingu, mtti hann skjaldmey einni, er Brynhildr ht. Hn var dttir Agnars konungs r Natnum. au brust, ok brust sr Brynhildi, angat til at hn var vg. Tk vari hana til sn ok mikinn fjrhlut me henni. Hann lt gra hana at heilu, ok var hn san hntt ok bmlu, ok var hn v kllu Brynhildr baga. vari geri brlaup til hennar, ok sat hn brbekk me hjlm ok brynju, en vru stir eira gar. Lagi vari af herna ok settist b, ok ttu tv sonu, ok ht Smir inn eldri; hann var eigi mikill mar vexti, manna frastr snum ok slyngr vi allar rttir ok sv hagr, at hann lagi allt gerva hnd. Bsi ht annarr sonr eira. Hann var mikill vexti ok sterkr at afli, dkklitar ok ekki mjk frr ok lkr mur sinni at skaplyndi ok skpun, ktr var hann ok keskimll ok rfylginn v, sem hann tk upp, ok eigi mjk fyrirleitinn vi hvern sem hann tti. Mir hans unni honum mikit, ok var hann kenndr vi hana ok kallar Bgu-Bsi. Hafi hann ok margar tiltekjur til ess bi orum ok verkum, at honum var etta sannnefni.

Busla ht kerling. Hn hafi verit frilla vara karls. Hn fstrai sonu hans. Hn kunni margt tfrum. Smir var henni miklu eftirltari, ok nam hann margt at henni. Hn bau Bsa at kenna honum galdra, en Bsi sagist eigi vilja, at at vri skrifat sgu hans, at hann ynni nokkurn hlut me sleitum, ann sem honum skyldi me karlmennsku telja. Mjk var nr um aldr eira Herrauar konungssonar ok karlssona, ok var vingott me eim, ok var Bsi jafnan konungsgari, ok lgu eir Herraur lag sitt saman. Sjr vandai um at, at Herraur gaf Bsa kli af sr, v at hans vru jafnan sundr rifin. Bsi tti ok harleikinn, ef hann var at gamni me eim, en engi ori um at vanda fyrir Herrau, v at hann mlti allt eftir Bsa. N beiddi Sjr, at hirmenn skyldi lemja hann r leik.


3. Herraur fr herna me Bsa.

at var n eitthvert sinn, at hirin hafi soppleik, ok lku menn me kappi miklu, ok geru eir n leik til Bsa, en hann tk hart mti, ok gekk hnd r lii einum konungsmanni. Annan dag braut hann ft rum. Inn rija dag veittust at honum tveir menn, en margir gu honum. Sl hann augat r einum me soppinum, en annan felldi hann, ok brotnai hann hls. Hlupu eir til vpna ok vildu drepa Bsa, en Herraur st hj honum me menn, sem hann gat fengit, ok var bit vi sjlft, at eir mundu berjast, r en konungr kom til. En fyrir tillgu Sjs geri konungr Bsa tlgan, en Herraur kom honum undan, sv at honum var eigi nt.

Litlu sar beiddi Herraur fur sinn at f sr herskip ok rskva menn til fylgdar, v at hann lzt vilja r landi ok afla sr meiri frgar, ef ess verr auit. Konungr bar at ml fyrir Sj, en hann kvest tla, at sneyast mundi fhirzlurnar, r en Herraur er sv heiman gerr sem honum lkar. Konungr sagi, at eir skyldu vi at leita, ok var sv at vera sem konungr vildi, ok var n bin fer Herrauar me miklum fkostnai, ok var hann vandr at llu, ok kom eim brrum ltt saman. Hafi hann fimm skip r landi, ok vru au flest ll forn. Vaska menn hafi hann me sr ok mikit f gulli ok silfri, ok sigldi hann n burt af Gautlandi ok sur til Danmerkr.

Einn dag miklu veri st mar bjargi ok beiddi fars. Herraur sagist eigi gera sr krka til hans, en segir far til reiu, ef hann nir skipinu. essi mar stkk af bjarginu ok kom nir sveifinni fyrir utan strit, ok var at fimmtn lna langt hlaup. ar ekktu menn Bsa. Herraur fagnar honum vel ok segir hann skyldu vera stafnba skipi snu. aan sigldu eir til Saxlands ok herjuu, hvar sem eir fru. eim var gott til fjr, ok fru eir sv fimm vetr.


4. Bsi drap Sj ok fll n.

N er ar til at taka heima Gautlandi, er Herraur var burt farinn, skoai Sjr fhirzlur fur sns. Vru tmar kistur allar ok sv tskur, ok var honum oft it sama munni: "Man ek at," sagi hann, "at ruvs var enna sj at lta."

San bjst Sjr heiman at taka saman konungs skatta ok landskyldir, ok var hann frekr flestum theimtum. Hann kemr til vara karls ok beiddi ar leiangrs sem annars staar. vari sagist fr eldr herferum ok sagist leiangr eigi gera. Sjr sagi hann meira leiangr eiga at gera en ara menn ok kva hann v ollat hafa, at Herraur fr r landi, ok beiddi bta fyrir menn, er Bsi hafi meitt. En vari sagi, at mar tti at byrgjast sik sjlfr, ef hann gengr til leiks, ok kvast eigi ausa t f snu fyrir slkt, ok sl deilu me eim. Braut Sjr upp tibr vara karls ok tk burt tvr gullkistur ok mikit f annat vpnum ok klum, ok skildu eir vi sv bit. Fr Sjr heim ok hafi mikinn fjrhlut, ok sagi hann konungi fr ferum snum. Konungr kva at illa, er hann hafi rnt vara karl, ok kvest tla, at honum mundi at illa gegna. Sjr kvest eigi sakast um at.

N er at segja fr Herraui ok Bsa, at eir bast at sigla heim r hernai. hfu eir frtt, at Sjr hafi rnt vara karl. tlai Herraur at fria fyrir Bsa ok stta hann vi konung. eir fengu ver sv mikil, at skip eira skildust, ok tndust au ll, sem Herraur hafi heiman haft, en hann komst me tvau skip Elfarsker, en Bsa rak til Vindlands einskipa.

ar l fyrir Sjr me tvau skip, nkominn r Austrvegi, ok hafi hann keypt konungi drgripi. En er Bsi vissi at, ba hann menn sna vpnast, ok lagi hann til fundar vi Sj ok spuri, hverju hann vildi bta, er hann hafi rnt vara karl. Sjr kva hann firna djarfan, er hann ori slkt at mla, ar sem hann var r tlagi konungs, ok kva honum vel yfir at lta, ef hann missti eigi meira. tku hvrirtveggju til vpna, ok sl bardaga me eim, ok lauk sv, at Bsi var banamar Sjs. Gaf hann gri eim, sem eftir vru, en tk at sr skipit ok allt at, er var.

En er honum gaf byr, siglir hann undir Gautland ok fann ar Herrau, fstbrur sinn, ok sagi honum tendin, en Herraur sagi honum, at at mundi eigi bta um vinsldir hans vi konung, - "ea hv frtu minn fund, sv nrri mr sem hefir hggvit?"

"Ek vissa," sagi Bsi, "at mr mundi eigi tj at forast ik, ef vildir illu til n sl, en ek ttumst ar allt traust eiga, sem vart.

"Kalla m," segir Herraur, "at ltill mannskai vri at Sj, at mr vri skyldr, ok mun ek fara fund fur mns ok freista, ef ek gti stt ykkr."

Bsi kvast eigi vnta mikils ltta af konungi, en Herraur sagi, at eigi dygi freistat. Fr hann fund fur sns ok gekk fyrir hann ok kvaddi hann viruliga. Fair hans tk honum fliga, v at hann hafi frtt r sameign eira Bsa og Sjs.

Herraur mlti til fur sns: "ar er til bta at sj, sem r eru, vi Bsa, flaga minn, v at hann hefir hent slys mikit. Hann hefir vegit sj, son inn, at sakir vri nokkurar til, ok viljum vr bja sttir ok f sv mikit sem vilt sjlfr kjsa ok ar me vrt fylgi ok hylli ok slka jnustu sem r vili hann krefja."

Konungr svarar reiuliga: "Mikit kapp leggr , Herraur, at fylgja illmenni essu, ok mundi mrgum ykkja r betr standa at hefna brur ns ok vrrar svviru."

Herraur svarar: "Ltill mannskai var at Sj. Veit ek ok eigi, hvrt hann var minn brir ea eigi, at heldir mikit til hans, ok ykkir mr eigi vira mik mikils, at vilt eigi taka sttir fyrir mnar bnir, en ek ykkjumst bja betra mann sta Sjs jnustu, sem hann hafi."

mlti konungr reir mjk: "Allt itt formli, sem veitir Bsa, skal mikit spilla til, ok egar ek get honum nt, skal hann uppi hanga miklu hra en menn viti dmi til, at nokkurr jfr hafi sv htt hangit."

svarar Herraur reir mjk: "at munu margir mla, at r kunni eigi sma yvarn at iggja. N me v, at vilt mik einskis vira, mttu til ess tla, at eitt skal yfir okkr Bsa ganga, ok skal ek sv verja hann sem sjlfan mik ok mr endist lf til ok karlmennska, ok munu at margir mla, at ngu drt muni keyptr einn ambttarsonr, ef r gefi oss vi."

Snr Herraur burt reir mjk ok ltti eigi fyrr en hann fann Bsa ok sagi honum, hversu eir fegar hfu skilit.


5. Busla tk konung til bnar.

Hringr konungr ltr n blsa saman lii snu ok ferr til mts vi fstbrr, ok sl ar egar bardaga me eim, ok hafi konungr li hlfu meira ea rj slk. eir Herraur ok Bsi gengu vel fram ok drpu margan mann, en uru eir ofrlii bornir ok vru teknir ok settir fjtra ok kastat myrkvastofu, en konungr var sv reir, at hann vildi egar lta drepa , en Herraur var sv vinsll, at allir mltu hann undan, ok var fyrst skipt herfangi ok grafnir inir dauu. Vru margir menn dagingan vi konung, at hann skyldi taka sttir af Herrau, ok var hann leiddr fyrir konung. Konungr bau honum gri, ok lgu margir ar vel til, en Herraur segist eigi gri vilja iggja, nema Bsi hafi bi lfs gri ok lima, en konungr sagi ess enga vn. Herraur sagist ess manns bani skyldu vera, sem ri lflti Bsa, ok eigi konungi hlfa heldr en rum. Konungr segir , at ar fri eigi illa, at s hefi brek, er beiist. Var konungr sv reir, at eigi mtti orum vi hann koma, ok ba leia Herrau aftr myrkvastofuna ok skyldi ba drepa um morguninn, v at konungr vildi eigi annat, ok tti n flestum vnliga horfa.

etta kveld kom Busla kerling at mli vi vara karl ok spuri, hvrt hann tlai ekki at bja f fyrir son sinn, en hann sagist eigi vilja ausa t f snu ok sagist vita, at hann gti eigi keypt eim manni lf, sem deyja skyldi ok feigr vri, ok spuri, hvar n vri komit tfrum hennar, at hn veitti eigi Bsa nokkut li, en hn sagi sr eigi mega gngumannligar fara en honum.

etta kveld it sama kom Busla at herbergi, sem Hringr konungr svaf , ok hf upp bn , er sar er kllu Buslubn, ok hefir hn vfrg orit san, ok eru ar mrg or ok ill, au sem kristnum mnnum er arfleysa munn at hafa, en er etta upphaf henni:

"Hr liggr Hringr konungr,
hilmir Gauta,
einrastr
allra manna;
tlar son inn
sjlfr at myra,
au munu fdmi
frttast va.

Heyr bn Buslu,
brtt mun hn sungin,
sv at heyrast skal
um heim allan,
ok rf llum,
eim sem heyra,
en eim fjndligust,
sem ek vil fortala.

Villist vttir,
veri dmi,
hristist hamrar,
heimr sturlist,
versni vertta,
veri dmi,
nema , Hringr konungr,
Herrau friir
ok honum Bsa
bjargir veitir.

Sv skal ek jarma
r at brjsti,
at hjarta itt
hggormar gnagi,
en eyru n
aldregi heyri
ok augu n
thverf snist,
nema Bsa
bjrg of veitir
ok honum Herrau
heift upp gefir.

Ef siglir,
slitni reii,
en af stri
stkkvi krkar,
rifni reflar,
reki segl ofan,
en aktaumar
allir slitni,
nema Herrau
heift upp gefir
ok sv Bsa
biir til stta.

Ef rr,
raskist taumar,
heltist hestar,
en hrumist klrar,
en gtur allar
ok gagnstgar
troist allar
trllhendr fyrir r,
nema Bsa
bjargir veitir
ok Herrau
heift upp gefir.

S r hvlu
sem hlmeldi,
en hsti
sem hafbru;
skal r seinna
snu verra,
en ef vilt vi meyjar
manns gaman hafa,
villist vegarins;
ea viltu ulu lengri?"

svarar konungr: "egi , vnd vttr, ok vert burtu, elligar mun ek lta meia ik fyrir forbnir nar."

"Sv hfum vit n fundizt," segir Busla, ,at vit munum eigi skilja, fyrr en ek hefi minn vilja."

Konungr vildi upp standa, ok var hann fastr vi sngina, en smsveinar vknuu eigi. Busla lt frammi annan rijung bnarinnar, ok mun ek lta at um la at skrifa hann, v at at er llum arfleysa at hafa hann eftir, en m sv szt eftir hafa hann, at hann s eigi skrifar. En er etta ar upphaf :

"Trll ok lfar
ok tfranornir,
bar, bergrisar
brenni nar hallir,
hati ik hrmursar,
hestar strei ik,
strin stangi ik,
en stormar ri ik,
ok vei veri r,
nema vilja minn gerir."

En er s ula var ti, mlti konungr til hennar: "Fyrr en illmlir mr lengr, mun ek gefa Herraui lf, en Bsi fari r landi ok s drpr, nr ek get hann hent."

" skal taka r fram betr," segir Busla.

Hf hn upp at vers, er Syrpuvers er kallat ok mestr galdr er flginn ok eigi er lofat at kvea eftir dagsetr, ok er etta ar nrri endanum:

"Komi hr seggir sex,
seg mr nfn eira
ll bundin,
ek mun r sna:
getr eigi rit,
sv at mr rtt ykki,
skulu ik hundar
hel gnaga,
en sl n
skkvi vti."

[Hr koma rnir]

"R n essi nfn, sv at rtt s, elligar hrni allt at r, sem ek hefi verst beit, nema gerir minn vilja."

En er Busla hafi ti bnina, vissi konungr varla, hverju hann vildi svara fyrir fortlum hennar. "Hverr er n inn vili?" segir konungr.

"Sentu forsending," segir kerling, " sem tvsni er , hversu eim gengr, ok byrgist eir sik sjlfir."

Konungr ba hana burt fara, en hn vildi at eigi, fyrr en konungr sr henni trnaarei, at hann skyldi halda at, sem hann hafi henni lofat, en skyldi Buslubn ekki honum hrna. Hvarf kerling burtu.


6. Konungr sendi Bsa forsending.

At morgni dags er konungr snemma uppi ok lt blsa til ings, ok vru eir angat leiddir Herraur ok Bsi. Konungr spyrr rgjafa sna, hvat vi skyldi gera, en flestir bu hann vgja vi Herrau.

mlti konungr til hans: "Ltils viltu vira mik," segir hann, "en n vil ek gera at fyrir bn vina minna, at Bsi skal hafa lfs gri ok lima, ok skal hann fara r landi ok koma eigi aftr, fyrr en hann fr mr at gammsegg, at skrifat er allt me gullstfum utan, ok erum vit sttir, en elligar skal hann heita hvers manns ningr. En Herraur fari hvrt, er hann vill, at fylgja Bsa, ea geri hvert r fyrir sr, sem hann vill, v at eigi munum vit samvistum saman vera at sv bnu."

Vru eir leystir bir, ok fru eir til vara karls ok vru hj honum um vetrinn. En er vrai, bjuggu eir fer sna r landi ok hfu eitt skip ok fjra menn ok tuttugu, ok fru eir mjk at tilvsan Buslu, ok heldu eir Austrveg ok kmu undir Bjarmaland ok lgu undir einn eyiskg.


7. eir Bsi gistu at Hketils.

Hrekr ht s konungr, er ar r fyrir. Hann var kvngar ok tti tv sonu. Ht annarr Hrrekr, en annarr Siggeirr. eir vru kappar miklir ok hirmenn Gomundar konungs Glsivllum ok landvarnarmenn hans. Dttir konungs ht Edda. Hn var fr snum ok um flesta hluti vel kunnandi.

N er at segja fr eim fstbrrum, at eir vru komnir undir Bjarmaland ok ann skg, er Vnuskgr heitir. eir reistu tjald landi mjk fjarri mannavegum.

Um morguninn sagi Bsi mnnum snum, at eir Herraur mundu ganga land ok kanna skginn ok vita, hvers eir yri vsir. "En r skulu ba okkar hr mnu, en ef vit komum eigi aftr, skulu r sigla, hvert sem r vili."

Mnnum eira tti mikit fyrir essu, en var sv at vera sem eir vildu. San ganga eir fstbrr skginn ok hfu at eitt til matar, sem eir skutu, dr ok fugla, en stundum hfu eir ekki nema ber ok safa. Skgrinn ntti mjk kli eira.

Einn dag kmu eir at hsb einum. ar st karl ti ok klauf sk. Hann heilsar eim ok spyrr at nafni. eir sgu til it sanna ok spuru, hvat karl ht, en hann kvest heita Hketill. Hann sagi eim til reiu ntrgreia, ef eir vildu, en eir gu at. Karl fylgir eim til stofu, ok var ar fmennt. Hsfreyja var vi aldr. Dttur ttu au vna, ok dr hn kli af gestum, ok vru eim fengin urr kli. San vru handlaugar fram ltnar, ok var eim reist bor ok gefit gott l at drekka, ok skenkti bndadttir. Bsi leit oft hrliga til hennar ok st fti snum rist henni, ok etta brag lk hn honum.

Um kveldit var eim fylgt at sofa me gum umbningi. Bndi l lokrekkju, en bndadttir mijum skla, en eim fstbrrum var skipat stafnsng vi dyrr utar. En er flk var sofnat, st Bsi upp ok gekk til sngr bndadttur ok lyfti klum af henni. Hn spyrr, hverr ar vri. Bsi sagi til sn.

"Hv ferr hingat?" sagi hn.

"v, at mr var eigi hgt ar, sem um mik var bit," ok kvest v vilja undir klin hj henni.

"Hvat viltu hr gera?" sagi hn.

"Ek vil hera jarl minn hj r," segir Bgu-Bsi.

"Hvat jarli er at?" sagi hn.

"Hann er ungr ok hefir aldri aflinn komit fyrri, en ungan skal jarlinn hera."

Hann gaf henni fingrgull ok fr sngina hj henni. Hn spyrr n, hvar jarlinn er. Hann ba hana taka milli fta sr, en hn kippti hendinni ok ba fagna eiga jarl hans ok spuri, hv hann bri me sr vni etta, sv hart sem tr. Hann kva hann mkjast myrkholunni. Hn ba hann fara me sem hann vildi. Hann setr n jarlinn millum fta henni. Var ar gata eigi mjk rm, en kom hann fram ferinni. Lgu au n um stund, sem eim lkar, r en bndadttir spyrr, hvrt jarlinum mundi hafa tekizt herzlan. En hann spyrr, hvrt hn vill hera oftar, en hn kva sr at vel lka, ef honum ykkir urfa.

Greinir ekki, hversu oft at au lku sr eiri ntt, en hins getr, at Bsi spyrr, hvrt hn vissi ekki til, - "hvert at leita skyldi at gammseggi v, sem vit fstbrr erum eftir sendir ok gullstfum er ritat utan."

Hn kvast eigi minna mundu launa honum gullit ok ga ntrskemmtan en segja honum at, sem hann vill vita, - "en hverr var r sv reir, at ik vill feigan ok senda ik forsending?"

"Eigi gengr illt til alls, ok verr engi frgr af engu," segir hann, "eru eir ok margir hlutir, at oft snast til gfu, at hskasamliga s stofnair."


8. eir flagar nu gammsegginu.

"Hr skgi essum stendr hof mikit. at Hrekr konungr, er hr rr fyrir Bjarmalandi. at er gfgat go at, er Jmali heitir. at er gull mikit ok gersemar. Fyrir v hofi rr mir konungs, er Kolfrosta heitir. Hn er mgnu af bltskap, sv at henni kemr engi hlutr vart. Hn veit at fyrir me konstrum snum, at hn eigi at lifa t allan enna mnu, ok v fr hn hamfari austr Glsivllu ok nam burt Hleii, systur Gomundar konungs, ok tlar, at hn skuli vera hofgyja eftir sik. En at er skai mikill, v at hn er allra meyja frust ok kurteisust, ok vri betr, at at frist undan."

"Hvat er til vandhfa hofinu?" sagi Bsi.

"Gammr er ar," sagi hn, "sv blvar ok grimmr, at hann drepr allt at, er fyrir verr hans dmum. Hann horfir beint mti dyrum ok ekkir hvat, er inn kemr, ok er v engu lfs at vnta, sem verr fyrir hans klagangi ea eitri. rll einn er hofinu; hann vaktar mat gyjunni. Tvvetra kvgu arf hn ml. Undir essum gammi er egg at, sem ert eftir sendr. Griungr einn er hofinu, trylldr ok bltar. Hann er bundinn me jrnvijum. Hann skal skjta kvguna, ok blandast lyfjan vi hana, ok tryllast eir allir, sem af eta. Hana skal matgera fyrir Hleii konungs systur, ok verr hn lka trll, sem hofgyjan var r. N ykkir mr vnt um, at munir sigra vtti essa, vi sv mikinn trllskap sem um er at eiga."

Bsi akkar henni n sgu sna ok geri henni gan danganda skemmtanarlaun, ok fr bum vel, ok svfu au n allt til dags. En at morgi fr hann til Herrauar ok sagi honum, hvat hann hafi frtt, ok dvldust eir ar rjr ntr, ok sagi bndadttir eim, hvat eir skyldu stefna til hofsins, ok ba hn vel fyrir eim at skilnai. Fara eir n lei sna.

Ok einn morgin snemma s eir, hvar mar fr mikill vexti grm kufli. Hann leiddi me sr naut. eir ttust vita, at at mundi vera rllinn, ok stilltu eir n at honum. Bsi sl hann kylfuhgg sv strt, at at var hans bani. San drpu eir kvguna ok flgu af henni belg ok stppuu upp me mosa ok lyng. Herraur fr kufl rlsins ok leiddi eftir sr kvgubelginn, en Bsi steypti kpu sinni yfir rlinn ok bar hann baki sr, angat til at eir s hofit. tk Bsi spjt sitt ok rak rass rlnum ok nean eftir honum endilngum, sv at oddrinn kom t vi herarnar. Ganga eir n at hofinu. Herraur gekk inn hofit bningi rlsins. Hofgyjan var svefni. Hann leiir kvguna bsinn, en leysir griunginn. Hann hljp upp kvguna. Mosabelgrinn var lttr fyrir, ok rak griddi hfuit t mrinn ok braut af sr bi hornin. Herraur greip bi eyrun honum ok granirnar ok snarai hann sv r hlsliinum.

vaknai ggrin ok hljp ftr. essu kom Bsi inn hofit ok bar rlinn uppi yfir hfi sr spjtinu. Gammrinn br n vi skjtt ok steypti sr ofan r hreirinu ok vildi gleypa ann, sem inn var kominn. Svalg hann n rlinn ofan at mitti. Bsi rsti spjtinu, sv at at gekk upp hls gamminum, ar til at st hjartanu. Gammrinn setti n klrnar jin rlsskrokkinum ok setti vnghnfana vi eyrat Bsa, sv at hann fell vit. Fell gammrinn ok ofan hann, ok vru hans fjrbrot gurliga mikil. Herraur rst mti hofgyjunni, ok var eira atgangr inn harasti, ok hafi kerling illa skornar negl, ok reif hn hold hans nir at beini. au brust angat at, sem Bsi var fallinn, ok var ar blugt mjk. Kerlingu var hlt gammsblinu, ok fell hn bak aftr, ok vru sviptingar miklar me eim, sv at msi vru undir. Bsi raknai vi ok greip hfu griungsins ok rak nasir gginni. Herraur sleit af henni hndina axlarliinum. Tk henni at dafna leikrinn, en fjrbrotum hennar var landskjlfti mikill.

eir gengu n um hofit ok rannskuu at. hreiri gammsins fundu eir eggit, ok var at allt me gullstfum ritat. ar fundu eir gull sv mikit, at eir hfu ng at bera. eir kmu at stalla eim, sem Jmali sat . Af honum tku eir gullkrnu, setta me tlf gimsteinum, ok men at, sem kostai rj hundru marka gulls, ok r knjm honum tku eir silfrbolla sv stran, at engir fjrir menn mundu af drekka. Hann var fullr af rauagulli. En pell at, sem tjaldat var um Jmalann, var meira vert en rr farmar af drmundi eim, er rkastr skrr um Grikklandshaf. etta tku eir allt til sn.

eir fundu afstku eina hofinu, ok var hn komin mjk leyniliga. ar var fyrir steinhur sterkliga lst, ok vru eir at allan daginn at brjta hana upp, r en eir kmust inn. eir s ar konu sitja stli. Eigi hfu eir ara vnni st. Hr hennar var bundit vi stlbrir; at var fagrt sem hlmr barinn ea gull teint. Jrnfestr var um hana mija, vandliga lst at henni. Hn var grtin mjk.

En er hn s mennina, spuri hn, hvat olli kyrrleika eim, "er verit hefir morgin, ea hv ykkir ykkr lf ykkart sv illt, at it fsizt hingat trlla hendr, v at eir, sem hr ra fyrir, munu egar drepa ykkr, er it sjizt hr?"

En eir sgu, at mrgu svarai frestin. eir spuru at, hvat hn ht ok hv hn vri ar sv harliga haldin. Hn sagist Hleir heita ok vera systir Gomundar konungs austr Glsivllum. "En trllkona s, sem hr rr fyrir, stti mik angat me fjlkynngi ok tlar, at ek skuli ganga fyrir bltum hofinu ok vera hr abbads, hn er dau, en ek vilda fyrr vera brennd."

"G mundir vera eim manni," segir Herraur, "er ik frelsai hean." Hn segist vita at mundi engi gert geta.

Herraur mlti: "Viltu eiga mik, ef ek kem r hean?"

"Engan veit ek sv leian mennskan mann," segir hn, "at ek mundi eigi heldr vilja eiga en at vera bltu hr hofinu, ea hvert er nafn itt?"

"Herraur heiti ek," segir hann, "sonr Hrings konungs af Eystra- Gautlandi, en eigi arft at ttast hofgyjuna, v at vit Bsi hfum sungi yfir hausamtum hennar, en til ess mttu tla, at ek ykkjust smda af r verr, ef ek leysi ik hean."

"Ekki hefi ek meira ve at setja en sjlfa mik," segir hn, "ef at er vili frnda minna."

"Eigi mun ek til eira giftingar leita," segir Herraur, "ok vil ek hr engan undandrtt hafa, v at ek ykkjumst engu r varboinn ok skal leysa ik sem r."

"Eigi veit ek ann mann," segir hn, "at ek vil heldr eiga en ik, af eim sem ek hefi st."

eir leysa hana n. Herraur spyrr, hvrt hn vill heldr fara heim me eim ok geri hann brlaup til hennar ea senda hana austr til brur sns ok sji hn hann aldri san. En hn kjri at fara me honum, ok lofai hvrt ru tr sinni.

Eftir at bru eir t gull ok gersemar r hofinu, en san lgu eir eld hofit ok brenndu upp at sku, sv at enga rmul s nema skuna, ok fru san burt me at, sem eir hfu fengit, ok lttu eigi fyrr en eir kmu til Hketils karls ok dvldust ar eigi lengi ok gfu honum f mikit ok bru mrgum hestum gull ok gersemar til skips, ok uru menn eira eim fegnir.


9. Fr Brvallabardaga.

essu nst sigldu eir burt af Bjarmalandi, sem byr gaf, ok er eigi getit um fer eira, fyrr en eir kmu heim Gautland, ok hfu eir tv vetr burt verit. eir gengu n fyrir konung, ok fri Bsi honum eggit, ok var brotin rauf skurninu, ok vru ar tu merkr gulls, ok hafi konungr skurnit fyrir borker. Bsi gaf konungi at kerit, er hann tk af Jmalanum, ok vru eir n sttir.

enna tma kmu eir til hirar konungs Dagfari ok Nttfari, brr drottningar, ok vru eir sendir af Haraldi konungi hilditnn lisbn, v at var settr tmi til bardagans Brvllum, er mestr hefir verit Norrlndum, sem segir sgu Sigurar hrings, fur Ragnars lobrkar. Hringr konungr ba Herrau fara fyrir sik, en kvest skyldu geyma brar hans mean, ok skyldu eir vera sttir um allt at, sem eira hafi millum farit. Herraur geri n sem hans fair beiddi ok fru eir Bsi me eim brrum me fimm hundru manna ok fundu Harald konung. essi orrostu fell Haraldr konungr ok me honum fimmtn konungar annars hundras, sem segir sgu hans, ok margir arir kappar, eir sem konungum vru meiri. ar fellu eir Dagfari ok Nttfari, en eir Herraur ok Bsi uru bir srir ok kmust bir r bardaganum. hfu orit au umskipti Gautlandi, sem sar mun sagt vera, mean eir vru burtu.


10. Fall Hrings konungs.

N af v, at eigi m senn segja meir en eitt, verr n at at skra, sem fyrr hefir borit sgunni, ok er ar n til at taka fyrst, at Hleir, systir Gomundar konungs, hvarf burt af Glsivllum. Ok sem konungr saknar hennar, ltr hann leita hennar bi sj ok landi, ok kunni hana engi upp at frtta. eir brr vru me konungi, Hrrekr ok Siggeirr. Konungr ba Siggeir bindast fyrir um eftirleit Hleiar ok vinna at til eiginors vi hana. Siggeirr kvast tla, at at mundi eigi auvelt at finna hana, ef hofgyjan Bjarmalandi vissi ekki til hennar. eir bjuggust n r landi ok hfu fimm skip ok fru til Bjarmalands ok fundu Hrek konung ok sgu honum sn erendi, en hann ba fara til hofsins ok kva eigi mundu laust fyrir liggja, ef Jmali ea gyjan vissu ekki til hennar. eir fru n til hofsins ok fundu ar skudyngjuna, ok sst engi rmul neins ess, er ar tti at vera.

Fru eir n um skginn ok kmu til bygga Hketils karls ok frttu eftir, hvrt au vissu ekki til, hverr hofinu hefi grandat. En karl kvast at eigi vita, en hann sagi , at tveir gauzkir menn hefi legit undir Vnuskgi mjk lengi, ok ht annarr Herraur, en annarr Bgu-Bsi, ok kva hann sr ykkja lkasta til at hafa gert slkt strri. En bndadttir sagist hafa fundit veginum, eir fru til skips, ok eir hfu me sr Hleii, systur Gomundar konungs af Glsivllum, ok sgu hennar til sn leita mega, ef nokkurr vilda hana finna.

Ok sem eir uru essa vsir, sgu eir etta konungi, ok sfnuu eir n lii um allt Bjarmaland ok fengu ar rj skip ok tuttugu ok sigldu san til Gautlands ok kmu ar ann tma, sem eir fstbrr vru bardaganum Brvllum, ok var Hringr konungr fmennr heima, ok buu eir honum egar bardaga ea gefa upp meyna. Konungr kjri heldr at berjast, ok uru ar skjt umskipti. Fell ar Hringr konungr ok mestr hluti lis hans. Tku eir n meyna, en rntu f llu ok fru burt san ok lttu eigi, fyrr en eir kmu heim Glsivllu, ok var Gomundr konungr feginn systur sinni ok akkai eim vel fyrir ferina, ok tti hn orin in frgasta. Siggeirr bir n Hleiar, en hn var treg til ess ok kva at makligt, at s nyti sn, er hana frelsai r trllahndum.

Konungr kva Siggeir vel hafa til hennar unnit ok segist eiga at ra gifting hennar, - "ok skal eigi tlendum hfingjum gagnast at eiga ik, ef vilt eigi vrum rum hlta," ok var n sv at vera sem konungr vildi.

Ok ltum n bast vi brlaupi snu, v at eir hyggja n gott til sn, en at mtti vera, at beinaspjll yri boinu.


11. Bsi fekk fregnir af Glsivllum.

ar er n til mls at taka, at eir Herraur ok Bsi kmu heim Gautland hlfum mnui sar en eir Siggeirr sigldu burt. Sakna eir n vinar sta ok taka n ragerir snar, ok stti Bsi fur sinn at rum, en hann sagi, at eir mundu vera of seinir, ef eir sfnuu lii miklu, ok v sagi hann, at eir mundu heldr n konungsdttur me djpsettum rum ok snrum atburum, ok var n etta rit, at eir bjuggu eitt skip ok rj tigi manna. Smir skyldi n fara me eim ok hafa alla forsgn um eira fer. Karl lagi eim mrg r ok au Busla. Sigldu eir n, egar eir vru bnir. Smir hafi byr vallt, er hann stri, ok var eira fer me meira flti en lkendi mundi ykkja, ok kmu eir n vnum brara austr Glsivllu ok lgu skipi snu undir einn eyiskg. Smir hafi hulinshjlm yfir skipi eira.

eir gengu land upp Herraur ok Bsi. eir kmu at hsab litlum ok kyrfiligum. ar bj karl ok kerling. au ttu dttur vna ok vel kunnandi. Bndi bau eim ntrgreia; at gu eir. ar vru g hbli.

eim var unninn gr beini, ok vru tekin upp bor ok gefit mungt at drekka. Bndi var fltr ok spurull. Bndadttir var ar mannigust, ok skenkti hn gestum. Bsi var glaktr ok geri henni smglingrur; hn geri honum ok sv mti.

Um kveldit var eim fylgt at sofa, en egar at ljs var slokit, kom Bgu-Bsi ar, sem bndadttir l, ok lyfti kli af henni. Hn spuri, hvat ar vri, en Bgu-Bsi sagi til sn.

"Hvat viltu hingat?" sagi hn.

"Ek vil brynna fola mnum vnkeldu inni," sagi hann.

"Mun at hgt vera, mar minn?" sagi hn; "eigi er hann vanr vlkum brunnhsum, sem ek hefi."

"Ek skal leia hann at fram," sagi hann, "ok hrinda honum kaf, ef hann vill eigi ruvsi drekka."

"Hvar er folinn inn, hjartavinrinn minn?" sagi hn.

" millum fta mr, stin mn," kva hann, "ok tak honum ok kyrrt, v at hann er mjk styggr."

Hn tk n um gndulinn honum ok strauk um ok mlti: "etta er fimligr foli ok mjk rtt hlsar."

"Ekki er vel komit fyrir hann hfinu," sagi hann, "en hann kringir betr makkanum, hann hefir drukkit."

"Sj n fyrir llu," segir hn.

"Ligg sem gleiust," kva hann, "ok haf sem kyrrast."

Hann brynnir n folanum heldr tpiliga, sv at hann var allr kafi. Bndadttur var mjk dtt vi etta, sv at hn gat varla talat. "Muntu ekki drekkja folanum?" sagi hn.

"Sv skal hann hafa sem hann olir mest," sagi hann, "v at hann er mr oft strinn fyrir at hann fr ekki at drekka sem hann beiist."

Hann er n at, sem honum lkar, ok hvlist san. Bndadttir undrast n, hvaan vta sj mun komin, sem hn hefir klofinu, v at allr berinn lk einu lauri undir henni.

Hn mlti: "Mun ekki at mega vera, at folinn inn hafi drukkit meira en honum hefir gott gert ok hafi hann lt upp meira en hann hefir drukkit?"

"Veldr honum n eitthvat," kva hann, "v at hann er sv linr sem lunga."

"Hann mun vera lsjkr," sagi hn, "sem arir drykkjumenn."

"at er vst," kva hann. au skemmta sr n sem eim lkar, ok var bndadttir mist ofan ea undir, ok sagist hn aldri hafa riit hggengara fola en essum.

Ok eftir margan gamanleik spyrr hn, hvat manni hann s, en hann segir til it sanna ok spuri mti, hvat ar vri ttt landinu. Hn segir, at at vri n njast, at eir brr Hrrekr ok Siggeirr hfu nt Hleii konungssystur, en drepit Hring konung Gautlandi, - "ok sv eru eir n frgir ornir af fr essi, at engir ykkja n eim lkir Austrvegi, ok hefir konungr gefit systur sna Siggeir, ok er at mti hennar vilja, ok n brlaupit at vera innan riggja ntta. En eir eru sv varir um sik, at eir hafa njsn hverri gtu ok hverri hfn, ok m eim ekki vart koma, en eim ykkir aldri rvnt, nr eir Herraur ok Bsi koma at vitja meyjarinnar. Konungr hefir ltit gera sr hll sv mikla, at henni eru hundra dyra, ok er jafnt langt millum allra; hundra manns m rmliga sitja millum hverra dyra; tveir dyrverir eru vi hverjar dyrr, ok ar engi inn at ganga, s sem eigi er ekktr vi einhverjar dyrrnar, en ann, sem vi engar er ekktr, skal taka ok hafa varhaldi, ar til at prfat er, hverr mar hann er. Sng stendr miju hallarglfi, ok er ar fimm palla upp at ganga. ar skal liggja brrin ok brguminn, en hirin ll skal vaka um kringum, ok m eim v ekki vart koma.

"Hverir eru me konungi?" segir Bsi, "eir sem hann heldr mest af?"

"S heitir Sigurr," sagi hn, "hann er rgjafi konungs ok sv mikill meistari til hljfra, at hans lki er engi, at allva s leitat, ok mest hrpusltt. Hann er n farinn til frillu sinnar; hn er ein bndadttir her vi skginn, ok ltr hann sauma sr kli ok semr hljfri sn."

Ok fellr ar n tal eira, ok sofa au af um nttina.


12. Fr brullaupsveizlu.

Um morguninn snemma kemr Bsi til Herrauar ok segir honum, hvat hann hefir frtt um nttina, ok san bjuggust eir fr bnda, ok gaf Bsi dttur hans fingrgull, ok fru eir n at tilvsan hennar, ar til at eir s ann b, er Sigurr var . eir s n, hvar hann fr ok einn sveinn me honum ok stefndu heim til hallarinnar. eir gengu n veginn fyrir Sigur. Bsi rak spjtit gegnum hann, en Herraur kyrkti sveininn til bana. San fl Bsi belg af eim bum ok fr san til skips, ok sgu Smi, hvat eir hfu afrekat. eir geru n r sn. Smir fri Bsa ara ngrmuna, en fr sjlfr ara ok ann bning, sem sveinninn hafi haft, en Bsi ann, er Sigurr hafi tt.

eir sgu Herrau fyrir allt, hversu hann skyldi bera sik at, ok fara eir n heim til borgarinnar ok kmu at eim hallardyrum, sem Gomundr konungr var fyrir. ttist hann ar kenna Sigur, ok fagnar hann honum vel ok leiir hann inn, ok tk hann egar vi fhirzlum konungs ok lggnum ok kjallara ok hefir skipan , hvert l fyrst skal ganga, ok segir byrlurum fyrir, hversu kaft eir skulu skenkja. Sagi hann, at at varar mestu, at menn veri it fyrsta kveld sem drukknastir, v at ar eimir lengst af. essu nst var hfingjum sti skipat ok brrin inn leidd ok bekk sett ok me henni margar meyjar hverskar.

Gomundr konungr sat hsti ok brguminn hj honum. Hrrekr jnai brgumanum. Eigi er greint, hversu hfingjum var skipat, en ess getr, at Sigurr sl hrpu fyrir brunum. En er minni vru inn borin, sl Sigurr sv, at menn sgu, at eigi mundi fst hans lki, en hann kva ar ltit mark at fyrst. Konungr ba hann eigi af spara. Ok sem inn kom at minni, sem signat var r, skipti Sigurr um slagina, ok tk at kyrrast allt at, sem laust var, hnfar ok bordiskar ok allt at, sem engi helt , ok fjldi manna stukku upp r snum stum ok lku glfinu, ok gekk etta langa stund. v nst kom at minni inn, er helgat var llum sum. Sigurr skipti enn um slagina ok stillti sv htt, at dvergmla kva hllunni. Stu upp allir eir, sem inni vru, nema brguminn ok brrin ok konungrinn, ok var n allt fer ok fr innan um alla hllina, ok gekk v langa stund.

Konungr spyrr n, hvrt hann kann nokkut fleiri slagi, en hann segir eftir vera nokkura smleika ok ba flkit hvlast fyrst. Settust menn n til drykkju. Sl hann ar Ggjarslag ok Drmbu ok Hjarrandahlj. v nst kom inn ins minni. lauk Sigurr upp hrpunni. Hn var sv str, at mar mtti standa rttr maganum henni; hn var ll sem gull si. ar tk hann upp hvta glfa gullsaumaa. Hann sl n ann slag, sem Faldafeykir heitir, ok stukku faldarnir af konunum, ok lku eir fyrir ofan vertrin. Stukku upp konurnar ok allir menninir, ok engi hlutr var s, at kyrr oldi.

En er etta minni var af gengit, kom inn at minni, er signat var Freyju, ok tti at sast at drekka. Tk Sigurr ann streng, er l um vera strengina, ok ba konung bast vi Rammaslag. En konungi br sv vi, at hann stkk upp ok sv brguminn ok brrin, ok lku n engir vakrara en au, ok gekk essu langa stund. Smir tk n hnd brinni ok lk allra vakrast. Hann tk borbna af stlnum ok kastai upp sngina, egar hann s sr fri .

En fr Herraui er at at segja, at hann ltr menn sna meia ll au skip, sem me sjnum vru, sv at ekki var sjfrt. Suma hafi hann heima borginni, ok bru eir til sjvar gull ok gersemar, er Smir hafi lagit eim til handargagns. Var n mjk hmat. Sumir vru uppi hllunni ok skynjuu, hvat inni var, ok drgu t um gluggann at, sem upp var kastat sngina, en sumir fru til skipa ok sneru stfnum fr landi.


13. Brarrn.

at berr n til nlundu, at eir lku sem glaast hllunni, at mar gekk inn hllina. S var mikill vexti ok frr snum. Hann var rauum skarlatskyrtli ok silfrbelti um sik ok gullhla um enni. Hann var slyppr ok fr leikandi sem arir, ar til er hann kom fyrir konung. Hann reiir upp hnefann ok dregr sv snggt um nasir konungi, at r honum hrutu rjr tennrnar, en bl stkk r nsum hans ok munni, en hann fell sjlfr ngvit.

Sigurr sr n etta. Hann kastar n hrpunni upp sngina, en rak ba hnefana millum hera kvmumanninum, en hann sneri undan, en Sigurr eftir honum ok eir Siggeirr ok allir arir, en sumir styrmdu yfir konunginum. Smir tk hnd brinni ok leiddi hana upp sngina ok lsti hana innan maga hrpunnar, en eir drgu hana t um glugginn, sem ti vru, ok sv Smi me, ok flttu sr til skips ok gengu san t at. var s ar kominn, er konunginn hafi slegit. Sigurr gekk ok t skipit, er hann kom at, en Siggeirr eftir honum me brugit sver. Sigurr snr aftr mti honum ok hratt honum kaf; uru hans menn at draga hann land verr en dauan. En Smir hj landfestina, ok drgu menn segl upp ok geru bi at sigla ok ra ok ltu ganga t haf slkt er mtti. Hrrekr hljp til skips ok margir menn arir me honum, en er skipum var fram hrundit, fell ar inn kolblr sjr, ok uru eir at landi at leggja ok uru at hafa sitt hugarmt sv bit, vru ok allir menn verr en rlausir af drykkjuskap.

Konungr raknar n vi ok var ltils mttar, ok leituu menn vi at nra hann, en hann var mjk mttdreginn. Snerist n veizlan st ok sorg. En konungr hresstist, geru eir r sn, ok kom eim at saman at slta eigi fjlmenninu ok bast sem skjtast at fara eftir eim fstbrrum.

Ok ltum n bast, en vkjum sgunni aftr til eira kumpna, at eir sigla, angat til at vegir skiljast ok annarr l til Bjarmalands. ba Bsi Herrau sigla heim til Gautlands, en hann kvast eiga erendi til Bjarmalands.

Herraur segist eigi vi hann skilja, - "ea hvat er erendum num angat?"

Hann segir at mundu sar snast. Smir bau at ba eira fimm ntr. Bsi sagi, at eim mundi at vel duga, ok fru eir n btnum til lands tveir saman ok fldu btinn leyni nokkuru, en eir gengu til bygga, ar sem karl bj ok kerling. au ttu dttur vna. ar var vel vi eim tekit ok gefit gott vn at drekka um kveldit.

Bgu-Bsi leit hrliga til bndadttur, en hn var mjk tileyg til hans mti. Litlu sar fru menn til svefns. Bsi kom til sngr bndadttur. Hn spyrr, hvat hann vill. Hann ba hana hlka stfa sinn. Hn spyrr, hvar hlkrinn vri. Hann spuri, hvrt hn hefi engan. Hn sagist engan hafa, ann sem honum vri hfiligr.

"Ek get rmt hann, at rngr s," sagi hann.

"Hvar er stfinn inn?" sagi hn. "Ek get nrri, hvat ek m tla hlkborunni minni."

Hann ba hana taka millum fta sr. Hn kippti at sr hendinni ok ba fagna eiga stfa hans.

"Hverju ykkir r etta lkt?" sagi hann.

"Pundaraskafti fur mns ok s brotin aftan af v kringlan."

"Tilfyndin ertu, " sagi Bgu-Bsi; hann dr gull af hendi sr ok gaf henni. Hn spyrr, hvat hann vill mti hafa.

"Ek vil sponsa traus na," sagi hann.

"Ekki veit ek, hvernig at er," segir hn.

"Ligg sem breiast," kva han.

Hn geri sem hann ba. Hann ferr n millum ftanna henni ok leggr san nean kviinn henni, sv at allt gekk upp undir bring- splu.

Hn br vi hart ok mlti: " hleyptir inn sponsinu um augat, karlmar," kva hn.

"Ek skal n v r aftr," segir hann, "ea hversu var r vi?"

"Sv dtt sem ek hefi drukkit ferskan mj," kva hn, "ok haf sem vakrast auganu vegilinn," sagi hn.

Hann sparir n ekki af, ar til at hana velgdi alla, sv at henni l vi at klgja, ok ba hann at htta. au tku n hvld, ok spyrr hn n, hvat manna hann vri. Hann sagi it sanna ok spyrr, hvrt hn vri nokkut krleikum vi Eddu konungsdttur. Hn sagist oft koma skemmu konungsdttur ok vera ar vel tekin.

"Ek mun hafa ik at trnaarmanni," sagi hann, "ok vil ek gefa r til rjr merkr silfrs, at komir konungsdttur skginn til mn."

Hann tk n r pungi snum rjr valhnetr. r vru sem gull si. Hann fekk henni r ok ba hana segja konungsdttur, at hn vissi einn ann lund skginum, at slkar hnetr vri ngar.

Hn sagi konungsdttur eigi upporpna fyrir einum ok sagi henni fylgja at jafnai gelding ann, "er Sklkr heitir ok er sv sterkr, at hann hefir tlf karla afl, hvat sem reyna arf."

Bsi kvast at eigi hira, ef ekki vri vi fleirum at sj.

Um morguninn snemma fr hn at finna konungsdttur ok snir henni gullhnetrnar ok sagist vita, hvar slkar mtti ngar finna.

"Frum angat sem fyrst," segir konungsdttir, "ok rllinn me okkr." Ok sv gera au.

eir kompnar vru n komnir skginn ok sna til mts vi au. Bsi heilsar jungfrnni ok spyrr, hv hn ferr sv einmana. Hn kva eigi httligt um at.

"at er n sem takast vill," segir Bsi, "ok ger n hvrt er vilt, at fara me mr viljug ea geri ek skyndibrlaup til n hr skginum."

rllinn spyrr n, hverr gaurr sv firna djarfr er, at slkt lofar sr at gleypa. Herraur ba hann egja, flan slna. rllinn sl me strri kylfu til Herrauar, en hann br vi skildinum. Hggit var sv ungt, at hann brotnai allr. Herraur hljp undir rlinn, en hann tk fast mti, ok vru eira sviptingar sterkligar, ok fr rllinn hvergi hl. Bsi kom at ok tk ftrna undan rlnum, ok lgu san snru hls honum ok hengdu hann ar eikunum.

San setti Bsi konungsdttur handlegg sr ok bar hana til skips, ok ltu fr landi ok fru ar til, er eir fundu Smi. Konungsdttir barst ltt af, en egar Smir hafi or vi hana, tk af henni allan hug, ok sigldu heim Gautland.


14. Fr bardaga.

at byrjast n, sem eir brr hfu fullbi sitt li ok hfu grynni lis. En sv hafi Gomundi konungi orit ungr pstrinn Herrauar, at hann var eigi ferugr at fara essa fer, ok skyldu eir brr hafa af veg ok vanda. eir hfu fjra tigi skipa af Glsivllum, en juku mrgum vi ferinni. eir kmu til Bjarmalands ok fundu Hrek konung, fur sinn, ok vru eir Herraur ok Bsi nfarnir aan. Hafi Hrekr konungr fulla vissu af v, at eir hfu tekit burtu dttur hans. Hafi hann bit li sitt ok hafi fimmtn str skip. Slst hann n fer me eim brrum, ok hfu eir alls sex tigi skipa ok sigla n til Gautlands.

N er at segja af eim Herraui ok Bsa, at eir safna lii, egar e eir koma heim, ok vildu vera bnir, ef eim vri eftirfr veitt, en halda brlaupin, er gott tm vri til. vari karl hafi ltit sma spjt ok xar ok rvar, mean eir vru burtu, ok kom ar n saman mikit fjlmenni.

eir frtta n, at eir eru vi land komnir Hrekr konungr ok synir hans, ok var n eigi usulaust. Lt Herraur n leggja t skipum snum mti eim; hafi hann li mikit ok frtt ok miklu minna en eir Hrekr. Lagi snu skipi mti konungi Smir varason, en Bsi mti Hrreki, Herraur mti Siggeiri, ok urfti ar eigi at skum at spyrja, ok tekst me eim bardagi mjk harr, ok vru hvrirtveggju inir kfustu.

Ok er bardaginn hafi eigi lengi stait, r Siggeirr til uppgngu skip Herraus ok var skjtt mannsbani. Sniill ht stafnbi Herrauar. Hann skaut spjti at Siggeiri. Hann tk spjtit lofti ok skaut aftr at eim, er sendi. Spjtit flaug gegnum Sniil ok sv langt skipsstafninn, at hann nisti hann ar vi. Herraur sneri n mti Siggeiri ok leggr til hans me atgeir, sv at gekk gegnum skjldinn, en Siggeirr snarai sv hart skjldinn, at Herraui var lauss atgeirrinn, en hann hj til Herrauar, ok kom hjlminn ok tk af fjrunginn, ok fylgdi ar it hgra eyrat. En Herraur greip upp eina stra ruddu af iljunum ok laust nasir honum, sv at hjlmblikit gekk at andlitinu, ok brotnai honum nefit ok r honum allar tennrnar, ok stkk hann fugr aftr skip sitt ok fell vit ok l mjk lengi.

Smir barist drengiliga. Hrekr konungr komst upp skip hans vi tlfta mann ok ryst um fast. Smir snr n mt honum ok hj til hans me saxi v, sem Busla kerling hafi gefit honum, v at hann bitu eigi atkvalaus vpn. Hggit kom framan um verar tennrnar, ok brotnuu r r honum allar, gmbeinit brotnai ok varrirnar sprungu bar, ok hljp ar r bl mikit. En vi etta hgg br honum sv, at hann var at flugdreka ok spj eitri yfir skipit, ok fengu margir menn bana. Hann steypti sr nir at Smi ok gleypti hann ok svelgir honum nir sik.

eir su n, hvar fugl fl af landi ofan, s er skergpr heitir. Hann hefir hfu sv mikit ok hriligt, at honum er jafnat til fjndans, ok rst mti drekanum, ok var eira atgangr hriligr. En sv lauk eira viskiptum, at eir fellu bir nir, ok fell skergprinn nir sjinn, en drekinn kom nir skipi Siggeirs. Herraur var ar kominn ok lt ganga kylfuna bar hendr. Hann sl til Siggeirs, ok kom hggit undir eyrat, ok brotnai honum allr haussinn, en hann hraut fyrir bor ok kom aldri upp san.

Hrekr konungr raknar n vi ok var at einum gelti ok greip til Herrauar me tnnunum ok reif af honum alla brynjuna ok festi tennrnar brjstinu honum ok reif af honum bar geirvrturnar nir at beini, en hann hj mti trnit geltinum, ok tk af fyrir framan augun. Var Herraur sv mr, at hann fell bak aftr, en galtinn tra hann undir ftum sr, en gat eigi bitit, er af var trnit.

kom at glatunshundtk mikil skipit ok hafi strar vgtenn. Hn reif gat nranum geltinum ok rakti ar t armana ok hljp fyrir bor. En Hrekr var mannslki ok steypti sr fyrir bor eftir henni, ok sukku au til grunna, ok kom hvrki upp san, ok tti mnnum sem at mundi verit hafa Busla kerling, v at hn sst aldri san.


15. eir fstbrr fengu sigr.

Bgu-Bsi er n kominn upp skip Hrreks ok barist alldrengiliga. Hann s, hvar fair sinn flaut me borinu mjk mttdreginn. Stkk hann n fyrir bor ok hjlpai honum ok kom honum upp skip sitt.

var Hrrekr kominn skipit ok hafi drepit margan mann. Bsi kom upp skipit ok var mjk mr, en rst hann mti Hrreki ok hj skjld hans ok klauf hann allan nir gegnum ok af honum ftinn ristarlinum. Sverit kom vindsinn ok stkk sundr miju. Hrrekr hj mti. Bsi snerist undan hli. Sverit slapp af hjlminum ok nir herarnar ok reif af honum alla brynjuna, ok fekk hann sr herablunum, ok gekk sv nir um allt bakit, at ll klin rifnuu af honum, sv at hann var nakinn allr eftir, ok af vinstra fti hlbeinit. Bsi reif upp s einn, en Hrrekr vildi hlaupa fyrir bor. Bsi sl hann sundr vi hstokkinum, sv at sr fell hvrr hluturinn. Var n ok fallinn mestr hluti lis eira, en eir gu gri, sem eftir lifu.

eir kanna n li sitt, ok var eigi eftir meir en hundra manns lifrt, ok ttu eir fstbrr n miklum sigri at hrsa. Skiptu menn n herfangi, en eir vru grddir, sem grandi vru.


16. Herraur ok Bsi settust at rkjum.

San bjuggust eir vi brlaupum snum Herraur ok Bsi, ok skorti n eigi tilfng bi ng ok g, ok st veizlan mnu, ok vru menn me viruligum gjfum burt leystir. Tk Herraur konungsnafn yfir llum eim rkjum, sem fair hans hafi strt.

Litlu sar sfnuu eir lii ok fru til Bjarmalands, ok beiddi Bsi sr ar vitku ok taldi at til, at Edda tti land allt eftir fur sinn, er n var orin eiginkona hans, ok segist hann sv helzt mega bta landsmnnum ann mannskaa, sem eir hfu af honum fengit, at vera konungr yfir eim ok styrkja me lgum ok rttarbtum. Ok me v at eir vru hfingjalausir, s eir engan sinn kost vnna en taka hann sr til konungs. Var Edda eim kunnig r at llum gum sium. Gerist Bsi n konungr yfir Bjarmalandi.

Hann tti son vi frillu sinni, eiri er hann herti jarlinn hj. S ht Svii inn skndjarfi; hann var fair Vilmundar viutan.

Bsi fr austr Glsivllu ok stti Gomund konung ok Herrau. au Hleir unnust mikit. eira dttir var ra borgarhjrtr, er Ragnarr lobrk tti.

Sv hefir sagt verit, at gammsegginu v, sem eir sttu til Bjarmalands, hafi fundizt yrmlingr s, er gullslitr var , ok gaf Herraur konungr hann dttur sinni tannf, en hn lt leggja gull undir hann, ok x hann sv mikit, at hann l hring um skemmu hennar, ok var sv grimmr, at engi ori nri honum at koma nema konungr ok s, er honum fri mat. Uxa gamlan urfti ormrinn ml, ok tti hann in mesta meinvttr. Heitstrengdi Herraur konungr ess at gifta eim einum manni ru, dttur sna, sem yri at ganga skemmuna til mls vi hana ok af ri orminn. En at ori engi fyrr at gera en til kom Ragnarr, sonr Sigurar hrings. S Ragnarr var san kallar lobrk, ok tk hann nafn af klum snum, er hann lt gera sr, er hann vann orminn.

Ok lkum vr hr n sgu Bgu-Bsa.

[ok signi scta Busla alla sem hr hafa til hltt, lesit og skrifat, er hr nkkut til fengit er gott at gjrt A-M-E-N. [ekki prenta llum tgfum]]


Nettgfan - mars 1997