FRIJFS  SAGA  INS  FRKNA



1. Frijfr ba Ingibjargar

BELI hefir konungr heitit, er r fyrir Svignafylki. Hann tti tv sonu ok eina dttur. Helgi ht sonr hans, en annar Hlfdan. Dttir hans er Ingibjrg nefnd. Hn var vn ok vitr ok at llu fremst konungs barna. Drottning Bela konungs var ndu. aan fr skammt fyrir vestan fjrinn var s star, er eir klluu Baldrshaga. at var griastar ok hof mikit. Ingibjrg konungsdttir var fstru me eim manni, er Hildingr ht. Hann var rkr bndi.

orsteinn ht gtr mar, er bj Sogni. Hans sonr ht Frijfr. Hann var manna vnstr ok inn mesti rttamar ok langt fyrir konungs sonum. Frijfr var jafnan me Hildingi, ok vru au konungsdttir fstrsystkin, ok bru au langt af rum mnnum.

Tveir menn eru nefndir til sgunnar. Ht annarr Bjrn, en annarr smundr. Ekki vru eir strttair. eir vru fstbrr Frijfs ok honum vel viljair. Konungr var sr ekki gngr um lausaf, en orsteinn hersir hafi rijung af rkinu ok skyldi vera landvarnarmar fyrir konung. Hann geri konungi veizlu it rija hvert r, ok vru r veizlur inar stormannligustu.

Beli konungr tk stt ok heimti sonu sna til sn ok mlti: "essi stt mun heimta mik af rki mnu ok lfinu me. Vil ek bija ykkr, at it hafi vini, sem ek hefi r haft, v at mr snist ykkr skorta allt vi fega, ok munu eir vinhollir, ef it kunni til at gta. Ekki skal f bera haug hj mr. Haugr minn skal standa hj firinum. En skammt mun okkar orsteins millum vera, ok er vel, at vit kllumst ." Ok san d hann.

Ok tk orsteinn stt ok mlti: "ess vil ek bija ik, Frijfr, at sveigir til vi konungs syni, tt srt r eigi ngri en eir, v at sv vera fyrir tgnar sakir, ok vel segir mr hugr um itt ml."

San d hann, ok var hann heygr gegnt Belahaugi.

Bjrn mat Frijfr mest, en smundr jnai eim. Skip tti Frijfr, er Ellii ht. Annarr gripr var hringr, er engi var slkr. at lk or , at Frijfr tti eigi minni smamar fyrir utan konungstign en konungs synir, ok fundu menn at , at me eim konungsdttur ok Frijfi var vel stigt milli. at fundu eir konungs synir ok lkai allilla, ok gerist f me eim ok Frijfi.

N kom at v, at konungs synir ttu at skja angat veizluna, ok gekk hn at vanda fram. Frijfr talai opt vi Ingibjrgu konungsdttur, ok mlti hn: "Gan hring ttu," segir hn.

Hann svarar: "Ekki ek at, er ek hefi eigi aflat."

Hn svarar: "at er ml manna, at s eigi f, sem lifir, en ekki dauir menn."

Hann svarar: "Kostr mun r at eiga hringinn ok lga eigi; send mr aptr, ef r leiist at eiga hann."

Hn svarar: " skalt hafa mti hringinn, er ek ," ok sv var.

Eptir at skildu au. Hann var n fmlugr. Bjrn, fstbrir hans, spuri, hvat honum vri.

Hann svarai: "Kvnfang er mr hug. tt mr s at oftgn, em ek eigi minna httar."

Bjrn sagi: "Hv skulu vr eigi fara ok prfa etta ml?"

San fru eir. Konungarnir stu haugi fur sns. Frijfr kvaddi ok mlti: "at er erendi mitt hingat til yar, at ek vil bija systur yvarrar."

eir svruu: "Eigi er essa viruliga leitat, at gefa hana tgnum manni, ok ekki vitum vit ess henni, at hn mun tignum manni gefin vera."

Hann svarar: " er skjtt sagt, at ek mun yr aldri li veita."

"at hirum vit aldri," sgu eir. Hann kom heim aptr, ok tk Frijfr aptr glei sna.


2. Frijfr stti heim Ingibjrgu

Hringr ht konungr, er r fyrir Svj. Hann mlti einn tma heimugliga vi vini sna: "at hefi ek spurt, at synir Bela konungs hafa slitit vinfengi vi Frijf, er gtastr er allra eira. N vil ek senda menn mna fund eira, at eir gangi hnd mr, ella mun ek gera li hendr eim, ok mun laust fyrir liggja, v at eir hafa hvrki vi mr lisafla n vitsmuni, ok er gott gamals aldri at vinna yfir."

Sendimenn kmu til Bela sona ok mltu sv: "Svakonungr sendir ykkr or ok vill, at it gjaldi eim skatt ea berizt vi hann ella."

En eir sgust eigi vilja jna honum unga aldri vi skmm ok svviring, ok fru sendimenn me eim orum aptr til konungs sns. En konungs synir sfnuu lii ok fengu ltit li ok sendu or Frijfi, ok bu hann lis, en hann sat at tafli, er sendimenn kmu til hans.

eir mltu: "Konungar vrir sendu r kveju ok vildu iggja lisinni itt til orrostu me sr."

Hann svarai engu ok mlti vi Bjrn: "Leita rs fyrir at tefla, v at tvkostr er r tv vega," sagi hann.

mltu sendimenn: "Heyrir vrt ml?"

Frijfr svarar eim, hann kvest lngu heyra, --"en li mun ek eim aldri veita."

San fru sendimenn aptr ok sgu sv bit eim brrum. Eptir at bjuggust eir til ferarinnar ok kvu at mundu r a flytja systur sna Baldrshaga ok tta konur me henni, --"v at ar er engi sv djarfr, at ar grandi neinu," v at ar var hof mikit ok goablt ok skgarr um hofit, ok skyldi ar ekki saman koma konur ok karlar.

Konungarnir fru herna mti Hringi konungi, sem fyrr var sagt. at var einn tma, er konungar bir vru burt farnir, at Frijfr ba sna menn at setja fram skipit Ellia, --"ok vitum, hvrt hann kann ekki at skra Baldrshaga."

N kmu eir ar, ok vru vitektir gar. Settist Frijfr hj konungsdttur, ok allir hans menn skipuu sti.

Konungsdttir mlti: "Fast skir , Frijfr, er vilt halda hr fjrtnmenning Baldrshaga."

Hann svarar: "Ekki hiri ek um Baldr ea blt yur. Jafngir eru mr nir mlsendar hr sem heima."

ar skorti ekki drykk ok ga glei. Fr n sv fram hvern dag, mean konungar eru burtu, at eir fru angat at skemmta sr.


3. Sendifer Frijfs

N er at segja fr viskiptum konunga, er eir fundust, at Hringr konungr hafi miklu meira li en eir brr. Gengu milli vinir beggja ok bu sttast.

mlti Hringr konungr: "Vilja konungarnir ganga mitt vald ok gifta mr systur sna ok gefa henni lausaf, sv at henni smi vel?"

En me v at konungarnir hfu ltit li, jtuu eir essu og bundu etta me svardgum, ok skildust eir vinir, ok fru eir brr heim.

N er at ra um Frijf. Hann mlti til konungsdttur: "Vel hafi r oss fagnat, en n mun ek heim fara at sinni, en ef konungar eru heim komnir, geri oss vissu einhvern htt."

En konungsdttir svarar: "Ekki gerir at dmum eira vivrun, en at vsu eigum vr vinum vrum at fagna, ef r komi aptr."

Eptir at fru eir heim, ok um morguninn gekk Frijfr t ok mlti: "N m vera, Bjrn flagi, at fyrst hepti skemmtanarferum vrum Baldrshaga."

N koma konungarnir heim ok fregna, hvat fram hefir farit, mean eir vru burtu. Geru eir sik strliga reia ok sgu sr gera mikla svviring. Fru enn vinir eira millum ok bu Frijf at gera nokkura yfirbt vi konungana.

Hann mlti: "S einn hlutr er friarger af minni hendi at gera minningar vi ina fyrri menn, en engan trleik munum vr eim sna."

mltu sendimenn: "at vilja konungar taka stt, at r heimti skatt af jarlinum Angant, er rr fyrir Orkneyjum, v at s skattr hefir lengi niri legit."

Frijfr sagi: " viljum vr, at f vrt hafi fri," ok v var heitit honum.

San bjuggust eir Frijfr ok menn hans rettn til skipsins Ellia. Sv var til tlat, at Hringr konungr skyldi skja konungsdttur um haustit.

Ok er Frijfr var burtu farinn, mlti Helgi: "at mun vezt vera, brir, at Frijfr taki n hegning. Munu vit brenna b hans."

San brenndu eir binn Framnesi. Eptir at keyptu eir at fjlkunnigum konum, at r geri iver at eim Frijfi ok mnnum hans. N sem eir kmu skammt fr landi, kyrri sjinn, ok geri storm mikinn. kva Frijfr vsu:

"at var forum
Framnesi:
rera ek opt tal
vi Ingibjrgu.
N skal ek sigla
svlu veri
ok lta ltt und mr
lgdr bruna.

Ok mun n kostr," sagi hann, "at reyna ga lismenn, ok er etta eindlla en Baldrshaga."

Bjrn sagi: "Slks er vn, at eptir mundi koma, ok tkum essu enn vel."

Ok san kafai strliga skipit, en eir burgust gta vel, v at gum drengjum var saman safnat. kva Frijfr vsu:

"Eigi of sr til Alda,
erum vestr haf komnir,
allr ykki mr gir
sem eimyrju hrri.
Hrynja hvar brur,
haug verpa svanflaugar;
n er Ellii orpinn
kafa bru."

Bjrn sagi: "Sv er, fstbrir," sagi hann. "Ekki sakar enn, tt r glumri borunum"

Ok enn kva Frijfr vsu:

"Mjk drekkr mik.
Mr mun klkkva
ef ek skal skkva
svana brekku, -
austr er orinn
Ellia,--
l blja
bliki nokkurt."

Bjrn mlti: "ess minnir ik. tlar inar sygnsku meyjar trfelldar eptir ik?"

Hann svarar: "Kemr mr at hug."

San eptir etta geri sv mikinn storminn, at fell fossum inn bi bor. kva Bjrn vsu:

Er em at sem ekki
at austr fyr oss drekki
bjrt baug vara
bii nr fara.
Slt er augu
ef soka laugu.
Bilskors arma
birtist mr hvarma.

Frijfr mlti: "Sv mun r ykkja. mist verr at freista." kva smundr vsu:

" var svarf vi siglu,
er sr of mr gni,
ek var einn me tta
innan bors at vinna.
Dlla er til dyngju
dagver konum at fra
en sj Ellia at ausa
rigri bru."

mlti Frijfr: "N br r rlattina. "Frijfr kva:

"Sat ek blstri
Baldrshaga
kva, hvat ek kunna
fyr konungs dttur.
N skal ek Rnar
raunbe troa,
en annarr mun
Ingibjargar."

Bjrn mlti: "N eru kvur strar , fstbrir. Ml aldri slkt, at ra s orum num.

"Frijfr svarar: "Eigi er at n traust, at mr komi at eigi hug." Hann kva:

"ess hefik gangs of goldit.
Gekk mr en r eigi,
me ambttir tta
Ingibjrg at ingi.
Saman hfum brennda bauga
Baldrshaga laga.
Var-a vilgi fjarri
vrr Hlfdanan gara."

Bjrn mlti: "Vi slkt er n at una, fstbrir." Ok v kom sv mikit fall , at r laust borin, ok frust fjrir mennirnir.

mlti Frijfr: "N er vst, at til Rnar skal fara, ok bumst vaskliga, ok skal hverr gull hafa sr ok hggva sundr hringinn Ingibjargarnaut, ok skiptum me oss." Ok kva hann vsu:

"N hefir fjrum
of farit vrum
lgr lagsmnnum,
eim er lifa skyldu,
en Rn gtir
rskum drengjum,
silaus kona,
sess ok rekkju."

Bjrn mlti: "Eigi er slks rvnt, enda eigi vsa vn." kva Frijfr.:

"ann skal hring of hggva,
er Hlfdanar tti,
r oss tapi gir,
auigr fair, rauan.
Sj skal gull gestum,
ef vr gistingar urfum.
at dugir rausnar rekkum
Rnar sal mijum."

N fundu eir, at skrir var skipinu mikill, en kunnigt var eim, hvar eir vru komnir. San fr Frijfr upp tr ok kom ofan aptr ok mlti: "S ek n mjk kynliga sn. Hvalr einn liggr hring um skip vrt, ok vr eigum landa vn nr oss, ok get ek hann vilji banna oss landit, ok hygg ek Helga ok Hlfdan ba vi oss eigi vingjarnliga, ok munu eir hafa sent oss enga vinsending. Tvr konur s ek baki hvalnum gera oss fararbann. N munu vr til htta, hvrt meira m gifta vr ea trlldmr eira, ok strum at eim." Ok kva hann vsu:

"S ek trllkonur
tvr bru;
r hefir Helgi
hingat sendar.
eim skal sna
sundr miju
hrygg Ellii,
r af hafi skri."

San eggjai hann fast sna menn, ok km sv at me frkleik hans, at eir brutu hrygg ok leggi hvrritveggi hamhleypunni. San kyrri sjinn, ok mari skipit uppi, ok vru eir komnir at landi, en sv nr var eim ekit, er eptir lifu, at Frijfr kom eim llum land, nema Bjrn einn gat borgit sr. Frijfr breiddi seglit ok kva vsu:

"Ek bar tta
til eldstaar
dsta drengi
drifaveri.
N hefik segli
sand komit;
er eigi hafs megin
hgt at reyna."

Ok enn kva hann:

"urfum eigi, drengir,
daua at kva,
veri jglair,
egnar mnir.
at mun vera,
ef vitu draumar,
at ek eiga mun
Ingibjrgu"

Bjrn mlti: "Enn kemr r hn hug. Dlla er n, ok gerir n mannliga."

ar skammt fr r fyrir Angantr jarl, en bar til nlundu, at mar drakk vti sitt, er Hallvarr ht, ok skyldi sitja skla um nttina mti veri. Hann helt horni ok sst um ok getr at lta ferir manna ok kva vsu:

"Er-at skla
skjl at drekka
vestrvkingi
sem vera inni.
Eru hraustari
eir, er hlunngota,
drengir, ausa
drifaveri."

Enn kva hann:

"Sex s ek ausa,
en sjau ra,
dsta drengi
drifaveri.
ar er gunnhvtum
glkt stafni,
er Frijfr fram
fellr vi rar."

San gekk hann at byrlaranum ok kva vsu:

"Tak af glfi,
gangfgr kona,
horn hvlfanda,
hefik af dnukkit.
Menn sk mar,
er munu urfa
hreggmir lis,
r hfn taki."

Jarlinn mlti: "Hvat er til tenda?"

"Herra," segir hann, "menn dragast at landi, ok hygg ek vera allga drengi."

Jarl mlti: "Gangi vel fram mti eini, ef ar er kominn Frijfr, er einn er gtastr."

Atli ht vkingr. eir vru tlf saman. Hann mlti: "at er mr sagt, at Frijfr hafi ess heit strengt, at hann muni engan fyrr friar bija, ok er n at at reyna, ef sv kemr til."

Hallvarr kva at skylt at reyna. San kmu eir at, v er Frijfr vaknai, v at honum hafi hfgat nokkut.

Atli mlti: "Hitt er n r, Frijfr, at vera vel vi ok sanna it fornkvena, at ndverir skulu ernir klast, enda muntu ekki ykkjast urfa gria at bija." Frijfr kva vsu:

"r munu ekki
oss of kga,
rufullir
eyjarskeggjar.
Heldr mun ek ganga
en gria bija
einn til gnar
vi yr tu."

San kom Hallvarr ok mlti: "Htti essi ru. Allir su eir hr velkomnir, sv vill jarl vrr, ok fari til hallar."

Frijfr kva sr at vel lka, en sma viring hvrra tveggja.

Hallvarr mlti: "Heyrt hefi ek getit n, enda erum vr at snnu komnir, ok hafi r komit mikla mannraun."

Eptir at fru eir heim. Frijfr gekk fvrir jarli ok kvaddi hann hfiliga. Jarl tk honum gtlega ok spuri hann at ferum snum, en hann sagi allt it sannasta.

Jarl mlti: "Illa er slkum konungi farit sem Helgi er, ok eir brr bir eru einskis httar, en sna sik slkri illsku vi sv gta menn." Bjrn kva vsu:

"Jusum vr, en yfir fell
rsvl bra,
teitir tvau bor
tu dgr ok tta.
at var kynfr
knna drengja,
hversu vr frum
me Frijfi."

N vru eir gu yfirlti. Frijfr gerist ktr.

Jarlinn mlti: "Hv ertu sv fltr, Frijfr, v at vr viljum vel til n gera? Ok ef ferr skatt at heimta, liggja ar skjt svr fyrir, at konungarnir eir f engan skatt ok engan gan hlut af oss, er einskis gs verir eru af oss, en skalt at f, sem beiir, ok ger at af fnu, sem r vel lkar, en ekki hrumst ek ."

"Enn mun ek at iggja," segir Frijfr, ok var hann ar gu yfirlti hj jarlinum.


4. Frijfr fann konunga

N er at segja fr v, at Hringr konungr kom til veizlunnar ok gekk at brhlaupi snu, en at hafi orit til tenda, at inar fjlkunnigu konur hfu fallit ofan at seihjalli snum.

Ok er veizlan var ti, s Hringr konungr hringinn Frijfsnaut hendi Ingibjargar ok mlti: "Hvaan kom r hringr s?"

Hn kva at vera erf sna. "Nei," segir hann, "Frijfr mun hafa gefit r hann heldr. Ekki skaltu hafa gull hans, v at f muntu gull mnu rki."

San fekk hn hringinn hnd konu Helga ok ba hana senda Frijfi, sem au hfu me sr mlt. Eptir at fr konungr heim rki sitt ok Ingibjrg me honum.

En Frijfr bjst burt r Orkneyjum, ok lt jarl bta skip hans, ok skildust eir me inni mestu blu Angantr jarl ok Frijfr. San kmu eir aptr til Noregs ok Sogn ok fyrir b ann, er tt hafi Frijfr.

mlti hann: "Sortnat hafa n byggirnar hr, mean vr hfum burt verit."

Hann hefir n ml vi sna menn, ok vera honum allir fegnir ok sgu honum tiltekju konunganna. Hann kva vsu:

"Drukkum forum
Framnesi,
frknir drengmr,
me fur mnunn.
N s ek brenndan
b ann vera.
ek lingum
illt at gjalda."

Hann spuri at, hvar konungarnir vru, en honum var sagt, at eir vri Baldrshaga ok bltuu go sn.

mlti Frijfr: "Hvat snist r, Bjrn," segir hann, "hversu me skal fara?"

Bjrn mlti: "ik lt ek hafa r fyrir oss," segir hann.

" tla ek at fra eim skatt sinn, hversu sem af hendi verr leystr." Ok sv geru eir ok gengu fr skipi.

mlti Frijfr vi Bjrn: "Vit munum ganga upp land, en eir skulu brjta skip eira mean, v at sv eins mun af hendi greindr skattr eira, at lkligt er, at oss ykki einn veg llum."

kva Frijfr vsu:

"Einn mun ek ganga
upp fr strndu, --
arf ek ltit li, --
lofa at finna.
Verpi r eldi
jfra b,
ef ek kem eigi
aptr at kveldi."

Bjrn mlti: "etta er vel kveit."

Konungarnir stu hsinu goa sinna, en konur eira bkuu goin vi eldinn. San gekk Frijfr inn fyrir Helga ok mlti: "N muntu vilja hafa skattinn," ok fri upp sjinn ok rak nasir honum ok braut r honum tvr tennrnar, ok fell hann vit, en Frijfr gekk at eldinum ok s hringinn hendi konu Helga ok greip til hennar, ok dragnaist hn, en goit valt t eldinn, ok er hann kom at dyrunum, raknai hringrinn af hendi henni. En Frijfr gekk t ok kva vsu:

"Tak vi skatti,
skatna drottinn,
fremstum tnnum,
nema framar beiir.
Silfr er botni
belgjar niri,
sem vit Bjrn hfum
bir of rit."

Eptir at gekk Frijfr t ok kva vsu:

"Hafa skal ek baug
brenndan hndum
r svefnhsi
Svlnis meyja;
s er hugr mr
af eim hringi digrum:
verr eim, er varar,
vi ltilmagna.

Bjrn mlti: "N skiptir at hguum, at hn dvelist eptir, en hafir hringinn."

San ganga eir til skipa, ok var Frijfi litit aptr ok kva vsu:

Gekk ek v fr gari
grunskjldunga tveggja,
at ek illsgur tti
enn minna grandi.
Nr var ek nla Gunni
und nistingu fundinn, -
at rak mik fr hsi -
heldr meir en skyldi.

Helgi raknai vi ok ba menn t ganga, --"ok hefir sj mar fyrirgert sr, er eigi hlfir griastum."

Ok er eir koma t, ba hann f sr boga sinn, ok er hann sveigi bogann, brast boginn sundr. Frijfr kva visu, er hann s etta, st skip ok tk til ra ok braut bar senn einu:

"Kyssta ek unga
Ingibjrgu
Beladttur
Baldrshaga.
Sv skulu rar
Ellia
bar brotna
sem bogi Helga."

San fru eir til skipanna, en au vru ll brotin. N mlti Bjrn vi Frijf: "Hvat skal n at hafast, fstbrir?"

"Ek tla n rligt," sagi Frijfr, "at kanna hermanna siu ok rast vkingu."

Ok sv geru eir, lgu n vkingu um hr, ok gerist Frijfr gta mar. Hann drap illmenni, en bndr lt hann frii fara, ok uru eir strauigir af essu.


5. Hringr gaf Frijfi konu sna ok rkit

at er sagt eitt sinn, at Frijfr mlti til Bjarnar: "Leiist mr n sj in. ttla ek n skiljast vi yr, ok vil ek hitta Hring konung, ok viti mn aptr at sumri."

Bjrn mlti: "vnlig tlan er at, en muntu ra vera, ea viltu eigi aptr ok drepa konungana?"

Frijfr kva at til einskis vera ok kva vsu:

Mank-at ek hrra
en hugasrur
Bela dttur
Baldrshaga.
v skal ek hitta
Hring at mli,
hversu at fylkir,
fagnar greppi.

"fss em ek til ess," sagi Bjrn, "at htta r einum vald hans."

Hann kvest ra vilja, --,ok flyti mik angat," ok sv geru eir.

Ok er hann kom nr bnum, tk hann sr saltkarlskufl einn mikinn ok steypti honum yfir sik. Hann var mikill mar vexti ok strligr, frr snum. San hitti hann hira nokkura ok fr framliga ok spuri, hvaan eir vri. eir kvust vera fr b Hrings konungs.

Hann spuri: "Er hann rkr konungr?"

eir svruu: "Sv lzt okkr sem munt hafa aldr til at stra vitsmunum num sv at vita, hvert veldi Hringr konungr hefir."

Hann svarai: "Meir hefi ek hugsat at fga saltkatla en spyrja at konunga tignum."

San gekk hann til hallarinnar ok kom inn ok nam staar utarliga vi dyrr.

Konungr mlti, er hann s manninn: "Drottning," segir hann, "mar gekk inn hllina."

Drottning svarar: "at er ltil tendi hr," segir hn.

"Sv er vst," segir hann. "Gakk, sveinn, ok spyr, hverr hann er ea hvaan hann kom ea hvar hann kyn."

Sveinninn kom fyrir hann ok spuri: "Hvat heitir , ea hvar ertu ttar, ea hvar vartu ntt?"

Hann svarar: "Tum berr at, ea muntu nokkura grein kunna at gera, tt ek segi r? jfr heiti ek, at lfs var ek ntt, en Angri var ek upp fddr."

Sveinninn segir etta konunginum."r skilst vel," segir konungr."Veit ek hera heita Angri, ok m vera, at manninum s eigi opt hughgt. at m ok vera, at stytt s nafn hans, ok hafi verit me tryggum mnnum um hr. ykki mr mikit um manninn vert."

"Hvers er vert um stafkarla?" segir drottning.

Konungr mlti: "Forvitni er mr at sj hann, ok s ek hann hugsar margt ok skyggnist um."

San sendi konungr eptir honum, ok kom hann fyrir konung. Konungr mlti: "Hvat heitir sj inn mikli mar?"

Hann sagi it sama til. Konungr mlti: "Sv m vera. Hversu viltu, drottning, fagna honum?"

Hn svarar: "Sv sem rum stafkrlum."

"Nei," sagi konungr, "hann mun verit hafa skgi ntt, er hann kvest lf gista, ok mun hann urfa beina. Sit hr millum okkar drottningar."

Hn mlti: "Gamalrr gerist , at skipar saltkrlum at sitja."

Konungr mlti: "Eigi er at r, kasta kuflinum, jfr"

Hann kva at eigi hfa, --"ok em ek framr mar."

Konungr mlti: "Ger sem ek b, ek ver at ra."

San fr hann r kuflinum, ok var marinn strliga vel binn. "N kalla ek betr fara at f honum skikkju smiliga."

Hn kva sv vera skyldu, --"en ltit er mr um hann."

Konungr mlti: "Hring hefir gan, jfr, ok lengi muntu salt ar til hafa brennt."

Hann segir at furarf sinn vera. Konungr mlti: "at m vera."

Konungr settist san hsti, en drottningu setti fram dreyrraua ok vildi engu vi hann skipta, en konungr var allglar, ok kunni hann honum margt at segja, ok okkaist hann mnnum vel, ok var hann gu yfirlti um vetrinn. Drottning mlti ftt vi hann.

ess er getit eitthvert sinn, at konungr skyldi fara til veizlu, ok mlti konungr: "Viltu fara me oss, jfr?"

"J, herra," svarar hann.

San fru au, ok var eim konungi ok drottningu ekit um sinn. jfr mlti: "Fari r varliga, v at traustr er ssinn."

Konungr mlti: "Opt finnst at , at r er hugr um oss."

Ok litlu san brast ssinn, en jfr hljp at vagninum, ok bjargai hann konunginum ok llu v, er var, en drottning var eptir, ok kippti hann henni upp r sbrotunum.

Konungr mlti: "Vel var n borgit. Eigi mundi Frijfr betr hafa hj stait, ok eru slkt gir fylgdarmenn."

N vrar vel, ok einn dag mlti konungr: "Gngum vit t n dag ok sjumst um; hr er fagrt landsleg."

San gengu eir tveir saman, konungr ok jfr, ok kmu skg einn. Konungr mlti: "Syfjar mik n."

jfr mlti: "Far heim heldr, herra. at smir betr tgn yvarri"

"Nei," sagi konungr, "eigi m sv vera," ok lagist nir ok hraut fast.

jfr sat hj ok dr sverit r slrum ok fleygi v langt burt, en konungr vaknai ok mlti: "Var sv, Frijfr, at mist kom skapit, ok vel skaltu hr kominn, ok egar kennda ek ik it fyrsta kveld, er ek s ik, ok ekki mttu sv skjtt burt fara. Mikit nokkut mun fyrir ik leggjast."

Hann svarar: "Vel hafi r gert vi mik ok gtliga, en burt skal n fara skjtt." Eptir at gengu eir heim.

Ok um morguninn var drepit skemmudyrr konungs. Hann spyrr, hverr ar vri."Hr er Frijfr, ok tla ek n til ferar." Ok kva hann vsu:

"N skal r of akka.
hefir prliga veitta, -
binn er greppr at ganga, -
gisting ara nisti.
Ek man Ingibjrgu
, mean vit lifum bi, -
siti hn heil, - en hljtum
hnossir fyr koss at senda."

Konungr mlti: "Ok var sv, at henni var kku betr veizlan en mr. Ekki hefir hn betr gert til n en ek. Snum n allir saman, r farir, ok verum ktir; sit upp, drottning."

Hn kvest eigi nenna. "Nei," sagi konungr, "vr skulum ll smun matast," ok sv var at vera.

Konungr mlti: "Hr vilda ek ik dvelja, Frijfr."

kva hann vsu ok mlti r: " burt tla ek n."

"B , Hringr konungr,
heill ok lengi,
str linga,
und mis hausi.
Gttu, vsir, vel
vfs ok landa;
skulu vit Ingibjrg
aldri finnast."

kva konungr:

"Far eigi sv,
Frijfr, hean,
drstr drengr,
dprum huga.
Mun ek r gjafir
nar launa
vst betr en ik
of varir sjlfan."

Ok enn kva hann:

"Gef ek frknum
Frijfi konu
ok alla me
eigu mna."

Frijfr kva vsu:

"Mun ek r gjafir
iggja eigi,
nema hafir, frgr,
fjrstt tekit."

Konungr svarar: "Eigi mundi ek etta hafa gefit r, nema at vri, ok em ek sjkr, enda ann ek r ess rs bezt ok henni n at njta, v at it eru fyrir flestum mnnum, ok n mun ek gefa r konungs nafn, v at brr hennar munu eigi unna r slkrar viringar, ok fastna r n sjlfr konu."

Frijfr mlti: "Hafi r kk fyrir, herra, en eigi vil ek hri nafnbt bera en jarlsnafn"

San andaist konungr, en Frijfr geri brhlaup sitt, og var drukkit erfi eptir konunginn.San settist hann at landrum ok tti vera inn mesti gtismar, ok ttu au Ingibjrg brn saman. Var Frijfr jarl kallar.

Ok er etta frtta brr hennar, mlti Helgi til brur sns: "Slkt er firn mikil, at tginn mar skal eiga systr okkra. N frum ok gerum her hendr honum ok rennum essum skpum."

Ok sv geru eir, sfnuu miklu lii ok fru hendr Frijfi. Ok er hann frtti etta, mlti hann til drottningar: "N eigum vr starfs vn fyrir hndum. Hversu sem gengr til, vilda ek, at r mislkai eigi."

Hn svarar: "N er ar komit, er ek vil n szt missa."

San fru eir til bardaga, ok gekk Frijfr sv hart fram, at hann var fremstr af snum mnnum, ok mttust eir Helgi ok brust harliga, en sv lauk me eim, at Helgi fell, ok var blsit sigrpi.

mlti Frijfr: "Tveir eru kostir, Hlfdan, at taka sttir ea ola daua. Snist at n enn, at betri mlaefnin hefi ek en it brr."

Hlfdan kvest mundu ann kost taka, ok fr hann heim til rkis sns, ok var hann skattgildr undir Frijfi alla vi san, en Frijfr settist n at lndum ok var inn frgasti af sinni hreysti, ok tti hann margt barna me konu sinni ok var gamall mar

Ok endist sv sj saga
at vr herra gefi oss alla ga daga
ok vr megum f ann fri,
allt gott gangi oss li.
Geymi oss Mara mir
og mektugir englar gir.
Leii lausnarinn jir
lfs himna slir.
Ljfstr mun oss minn lvar senda
mr lfit gott n enda,
fri fyrir farsld venda.
Amen ad eterne
et mi pater et mater,
bona soror et frater.


Nettgfan - nvember 1996