GAUTREKS   SAGA  



1. Gisting Gauta konungs

ar hefjum vr eina ktliga frsgn af einum konungi, eim er Gauti ht; hann var vitr mar ok vel stilltr, mildr ok mldjarfr. Hann r fyrir Vestra-Gautlandi. at liggr milli Noregs ok Svjar fyrir austan Kjlu alla, ok skilr Gautelfr milli Upplanda ok Gautlands. ar eru strar merkr ok illt yfirferar, er elalaust er. essi konungr, er fyrr nefndum vr, fr oftliga me hauka sna ok hunda mrkina, v at hann var inn mesti veiimar, ok tti honum at in mesta skemmtan.

ann tma var va byggt, ar sem miklir skgar vru umhverfis, v at margir menn ruddu mrkina, ar sem fjarlg var almannabygg, ok geru sr ar alhsi sumir, eir sem flit hfu af almannaveg fyrir nokkur sn ranglig tiltki. Sumir flu fyrir ljsku ea nokkur vintr ok ttust sr spottair ea hddir vera, ef eir vri fjarri annarra manna athltri, ok lifu sv t allan sinn aldr, at eir fundu enga ara menn en , sem hj eim vru. eir hofu ok margir leitat sr staar langt fr almannaveg, ok kmu v engir menn heim at skja, utan at var stundum, at villtust mkum, at menn hrtuu til eira heimkynna, tt menn vildu ar gjarna aldri komit hafa.

essi konungr Gauti, er fyrr nefndum vr, var farinn vi sinni hir at veia dr mrkinni me snum inum bestum veiihundum. Konungrinn gat at lta einn fagran hjrt, ok etta sama dr vill hann gjarna veia ok slr lausum snum veiihundum ok eltir etta sama dr me sv miklu kappi, mean dagrinn vannst til ntr. Hann var n einn sinna manna ok var kominn sv langt mrkina, at hann vissi, at hann mtti eigi komast til sinna manna sakir nttmyrkrs ok langrar leiar, er hann hafi farit allan daginn; at ok me, at hann hafi skotit etta dr me spjti snu, ok st at fast srinu, en konungr vildi at me engu mti lta, ef hann mtti n, ok tti skmm, ef hann ni eigi vpni snu. Hr hafi hann lagt sv mikit kapp, at hann hafi af sr kastat llum klum nema lnklum; berfttr var hann ok hafi enga ska, ok hafi va rifit hans leggi ok iljar bi grjt ok skgrinn. Ekki nir hann drinu. Tekr n at myrkva af ntt, sv at aldri veit hann, hvert hann stefnir, nemr n sta ok hlir til, ef hann heyri til nokkurs, ok litla stund hefir hann sta numit, r hann heyrir hundsg, ok angat gengr hann, sem hann heyrir hundinn geyja, v at honum tti ar helst manna vn.

v nst sr konungr hsab ltinn. at s hann, at mar st ti ok helt viarxi. egar hann sr, at konungr stefnir til bjar, hleypr hann at ok drepr hundinn ok mlti: "Eigi skaltu oftar vsa gestum gar vrn, v at at s ek gerla, at sj mar er sv mikill vexti, at hann mun upp eta alla eigu bnda, ef hann kemr hr innan veggja. Skal at ok aldri vera, ef ek m ra."

Konungr heyri or hans ok brosti at; hugsar hann at me sr, at hann var ltt vi binn ti at liggja, en tti eigi vsar vitkur, ef hann bii ess, er honum vri inn boit, gengr n djarfliga at dyrunum. Hinn ferr fyrir dyrnar ok vill hann eigi inn lta. Konungr ltr hann kenna aflsmunar ok gengr r dyrum ann, er fyrir st. Konungr gekk til stofu. ar vru fyrir fjrir karlar ok fjrar konur. Ekki var ar heilsat Gauta konungi; sest hann nir.

S tk til ora, er honum sndist bndaligastr, ok mlti: "Hv lstu enna mann hr inn koma?"

rllinn svarai, s er dyrunum hafi stait: "essi mar var sv sterkr, at ek hafa ekki afl vi honum."

"Ok hvat gerir , er hundrinn g?"

rllinn svarai: "Ek drap hundinn, v at ek vilda eigi, at hann vsai fleirum slkum gaurum at gari sem mr lst essi mar vera."

Bndi mlti: "Dyggr rll ertu, ok m eigi r um kenna, at essir fimligleikar hafi orit, ok er vandlaunat r n umsj, ok vil ek morgin gefa r verkaup, ok skaltu me mr fara."

Hs vru ar vel bin ok menn vnir ok hfiliga miklir. at fann konungr, at eir ttuust hann. Bndi lt setja bor, ok var matr borinn. Ok er konungr sr, at honum mun ekki boinn matr, stgr hann undir bor hj bnda, tekr til matar ok snir djarfliga. Ok er bndi sr etta, httir hann at matast ok dregr hattinn fyrir augu sr. Hvrugir tala hr vi ara, ok er konungr var mettr, lyftir bndi upp hetti snum ok b bera diska af bori, -"v at n mun eigi mat at varveita." San fr flk at sofa.

Konungr lagist ok til svefns. Ok er hann hafi litla hr legit, kom kona til hans ok mlti: "Mun eigi rligt, at iggir beina at mr?"

Konungr svarar: "etta horfir vnliga, er vilt tala vi mik, v at hr eru dauflig hbli."

"Eigi arftu at at undra, v at vr hfum aldri gest tt vi vrri, ok ess get ek, at sr bnda engi aufsugestr."

Konungr mlti: "Vel mtti ek launa bnda fyrir allan ann kostna, er hann hefir fyrir mr haft, er ek kem til mns heimilis."

Hn svarai: "Til meira get ek mun um draga en vr fim smd af r mti essu tilfelli."

Konungr mlti: "Ek bi, at gerir mr kunnigt, hversu flk yvart heitir."

Hn svarar: "Fair minn heitir Skafnrtungr. v hefir hann at nafn, at hann er sv glggr um kost sinn, at hann m eigi sj, at verri hvrki matr n annat, at er hann . Mir mn heitir Ttra. v hefir hn at nafn, at hn vill aldri nnur kli hafa en at, sem r er slitit ok at spjrum orit, ok ykkir henni at mikil hagspeki."

Konungr spuri: "Hvat heita brr nir?"

Hn svarai: "Einn heitir Fjlmr, annarr heitir Imsigull, riji Gillingr."

Konungr mlti:"Hvat heitir ea systr nar?"

Hn svarai: "Ek heiti Snotra. Hefi ek v at nafn, at ek tta vsust allra vr. Systur mnar heita Hjtra ok Fjtra. Hr er s hamar vi b vrn, er heitir Gillingshamarr, ok ar hj er stapi s, er vr kllum tternisstapa. Hann er sv hr ok at flug fyrir ofan, at at kvikendi hefir ekki lf, er ar gengr fyrir nir. v heitir at tternisstapi, at ar me fkkum vr vrt tterni, egar oss ykkir str kynsl vi bera, ok deyja ar allir vrir foreldrar fyrir utan alla stt ok fara til ins, ok urfum vr af engu vru forellri yngsl at hafa n rjsku, v at essi sldarstar hefir llum verit jafnfrjls vrum ttmnnum, ok urfum eigi at lifa vi fjrtjn ea fsluleysi n engi nnur kynsl ea bsn, tt hr beri til handa. N skaltu at vita, at fur mnum ykkja etta vera in mestu undr, er hefir komit til hsa vrra. Vri at mikil bsn, tt tiginn mar hefi hr mat etit, en etta eru me llu undr, at konungr, kalinn ok kllauss, hefir komit til hsa vrra, v at til essa munu engi dmi finnast, ok v tlar fair minn ok mir morgin at skipta arfi me oss systkinum, en au vilja san ok rllinn me eim ganga fyrir tternisstapa ok fara sv til Valhallar. Vill fair minn eigi tpiligar launa rlnum ann gvilja, at hann tlai at reka ik r dyrum, en n njti hann slu me honum. ykkist hann ok vst vita, at inn mun eigi ganga mt rlnum, nema hann s hans fruneyti."

Konungr mlti: "S ek, at munt hr vera mlfimust, ok skaltu hafa mna hollustu. ykkjumst ek sj, at munt mr vera, ok skaltu sofa hj mr ntt." Hn ba konung v ra.

Um morguninn, sem konungr vaknar, mlti hann: "ik kve ek at essu, Skafnrtungr, ek gekk til yvars bjar berfttr, ok v vil ek n ska af r iggja."

Hann svarar engu ok fr honum ska ok dr r vengina. kva konungr:

"Ska tv,
er mr Skafnrtungr gaf,
vengjum er hann nam;
ills manns
kve ek aldri vera
grandalausar gjafir."
San bjst konungr brutt, ok leiddi Snotra hann gtu. Konungr mlti: "Bja vil ek r me mr at fara, v at mr er grunr , at nokkut gerist af okkrum fundi, ok ef ferr me sveinbarn, lttu Gautrek heita, ok drag sv af nafni mnu ok rekstri eim, er ek hefi haft til hbla yvarra."

Hn svarar:"Vs vn ykki mr v, at getir essu nr, en ekki m ek me r fara at sinni, v at dag skal skipta arfi me oss systkinum eftir fur vrn ok mur, v at au tla at ganga fyrir tternisstapa."

Konungr ba hana vel lifa ok ba hana koma sinn fund, sv sem henni tti tmi til. Ferr konungr ar til, er hann kemr til sinna manna, ok sest n um kyrrt.


2. eir brur gengu fyrir tternisstapa

N er fr v at segja, er Snotra kom heim, sat fair hennar yfir f snu ok mlti: "Me oss hafa orit bsn mikil, er konungr sj hefir komit til vrra hbla ok etit upp fyrir oss mikla eigu ok at, sem oss henti sst at lta. M ek eigi sj, at vr megum halda llu vru hyski fyrir takfar sakir, ok v hefi ek saman borit alla mna eigu, ok tla ek at skipta arfi me yr sonum mnum, en ek tla mr ok konu minni ok rli til Valhallar. M ek eigi rlnum betra launa sinn trleika en hann fari me mr. Gillingr skal hafa uxa minn inn ga ok au Snotra, systir hans. Fjlmr skal hafa gullhellur mnar ok au Hjtra, systir hans. Imsigull skal hafa korn allt ok akra ok au Fjtra, systir hans. En ess bi ek yr, brn mn, at eigi fjlg r li yvart, sv at fyrir at megi r eigi halda arfi mnum."

Ok er Skafnrtungr hafi talat slkt er hann vildi ea honum lkai, fru au ll upp Gillingshamar, ok leiddu brnin fur sinn ok mur ofan fyrir tternisstapa, ok fru au gl ok kt til ins.

N er au systkin vru bi, ykkjast au urfa at hagra sr. u taka sr sptur ok spta vaml at sr, sv at ekki eira kemr vi annat bert. tti eim trast um unnit, at eigi mundi flk eira fjlgast. Snotra fann me sjlfri sr, at hn fr me barni. okai hn sptunni vamlinu, sv at n mtti hendi til. Hn lt sem hn svfi. En er Gillingr vakni ea raumskai af svefni, varp hann hendinni fr sr ok kom vi kinn hennar.

Ok er hann vaknai, mlti hann: "Hr hefir fimliga til tekist, er ek skal hafa grand gert r. Mr sndist sem srt miklu digrari en verit hefir."

Hn svarar: "Leyn essu sem mtt."

Hann svarar: "at endemi mun ek ekki gera, v at etta m me engu mti leynast, san er flk okkart fjlgast."

Litlu sar fddi Snotra eitt fagrt sveinbarn ok gaf nafn ok kallai Gautrek.

Gillingr mlti: "Str bsn berr n vi, ok m n eigi leyna, ok skal ek fara at segja brrum mnum."

eir mltu: "Allt r vrt vill n fyrir farast af bsnum essum, sem vi berr, ok er etta mikit lagabrot."

Gillingr kva:

"Heimsliga
er ek veik hendi til,
er ek kom vi kinn konu;
ltil lyf
kvea hf til la sona,
af v var hann Gautrekr getinn."
eir kvu hann eigi mega um kunna, er hann iraist ok vildi aldri, at etta hefi orit. Hann kvest gjarna vilja ganga fyrir tternisstapa ok kva talin smri bsn. eir bu hann ba, hvat vi bri fleira.

Fjlmr sat at f um daga ok bar me sr gullhellur snar, hvert sem hann fr, ok einn dag sofnai hann ok vaknar vi at, at sniglar tveir svartir hfu skriit gullhellur hans. Honum tti dala eftir, ar sem dkknat hafi gullit, ok sndist honum mikit orrit hafa.

Hann mlti: "Mikit er at vera fyrir essu fjrtjni, ok ef sv berr oftar til, mun eigi gott at fara snaur til ins, ok mun ek ganga fyrir tternisstapa ok vera eigi oftar fyrir essari fjraun, v at aldri hefir orit jafnkolsvart um mitt efni, san fair minn milai mr f."

Hann segir brrum snum essi bsn, er vi hafi borit, ok ba skipta arfi. Hann kva :

"Stuttir sniglar
tu steina fyr mr,
n vill oss hvetvetna hata;
snaur mun ek snpa,
v at sniglar hafa
gull mitt allt grafit."
San fr hann ok hans kona Gillingshamar ok gengu san fyrir tternisstapa.

at var einn dag, at Imsigull gekk um akra sna. S hann fyrir sr ann fugl, er sprr heitir; hann er vxt sem tittlingr. Honum leist n horfa skaavnliga, gekk me akrinum ok s, at fuglinn hafi tekit r axinu eitt kornit. kva hann:

"at var spell,
ok sprr of vann
akri Imsiguls;
axi var skatt,
r var korn numit,
at mun Ttru tt of trega."
San fr hann ok hans kona, ok gengu au gl fyrir tternisstapa ok vildu eigi f oftar slkan skaa.

Gautrekr var ti, er hann s uxann ga. Hann var sjau vetra. Honum var at fyrir, at hann lagi uxann me spjoti til bana. Ok er Gillingr s etta, kva hann:

"Ungr sveinn
drap uxa fyrir mr;
etta eru banvn bsn;
mun ek aldri eiga
san jafngligan
grip, ek gamall vera."

Hann mlti: "N er eigi vismanda."

Fr hann san Gillingshamar ok gekk aan fyrir tternisstapa.

N vru au tvau eftir, Snotra ok Gautrekr, sonr hennar. Hn br sik ok bi au til bruttferar, fara n angat til, er au finna Gauta konung, ok tekr hann vel vi eim syni snum. Fddist hann ar upp me hir fur sns ok var brgerr allan roska, ok la n sv fram nokkurir vetr, ar til er Gautrekr var mjk fullkominn at roska. bar sv til, at Gauti konungr tk stt ok kallai til sn vini sna.

Konungr mlti: "r hafi verit mr hlnir ok eftirltir llu, en n ykki mr mikil vn, at essi stt, er ek hefi, skili vra vingan. Vil ek rki etta, er ek hefi tt, gefa Gautreki, syni mnum, ok ar me konungs nafn."

eim lkai etta vel, ok eftir andlt Gauta konungs var Gautrekr til konungs tekinn yfir Gautland, ok er hans va getit fornum sgum.

En n vkr essi sgu nokkura stund norr Noreg, ok segir fr eim fylkiskonungum, er ar vru ann tma, ok fr eira afkvmi. En san vkr essi sgu aftr til Gautlands til Gautreks konungs ok sona hans. Sv it sama gengr essi saga um Svarki ok va annars staar.


3. Fr fylkiskonungum ok tt Starkaar

Hnjfr ht konungr, er rit hefir fyrir Hralandi.. Hann var sonr Frijfs ins frkna ok Ingibjargar innar fgru. Hann tti rj sonu. Herjfr ht sonr hans, er san var konungr Hralandi, annarr ht Geirjfr Upplendinga konungr, rii var Frijfr elamerkr konungr. essir vru allir rkir konungar ok hermenn miklir, en var Herjfr konungr fyrir eim at viti ok rager. Hann var lngum hernai, ok var hann af v frgr mjk.

enna tma var s konungr gum, er Haraldr ht. Hann var rkr konungr. Hann var kallar Haraldr inn egski. Vkarr ht sonr hans. Hann var ungr ok efniligr.

Strvirkr ht mar; hann var sonr Starkaar ludrengs. Starkar var hundvss jtunn. Hann tk r lfheimum lfhildi, dttur lfs konungs. lfr konungr ht r, at lfhildr skyldi aftr koma. drap rr Starka, en flutti lfhildi heim til fur sns, ok var hn me barni. Hn fddi son ann, er Strvirkr ht, er r er nefndr. Hann var frr mar snum ok svartr hr, meiri ok sterkari en arir menn. Hann var vkingr mikill. Hann kom til hirar Haralds konungs gum ok gerist hans landvarnarmar. Haraldr konungr gaf honum ey , er ruma heitir, gum, ok ar bj Strvirkr. Hann var lngum hernai, en stundum var hann me Haraldi konungi.

Strvirkr nam brott Unni, dttur Freka jarls af Hlogalandi, ok fr san heim til bs sns rumu. au ttu son, er Starkar ht. Synir Freka jarls, Fjri ok Fri, fru at Strvirk ok kmu b hans um ntt vart me her ok brenndu binn ok Strvirk inni ok Unni, systur sna, ok alla menn, er ar vru, v at eir oru eigi dyrr upp at lka ok hrddust, at Strvirkr mundi t komast. eir sigldu egar brutt um nttina ok norr me landi, ok annan dag eftir, er lei, geri at eim storm, ok sigldu eir boa fyrir Stai, ok tndist ar ll skipshfn eira.

Starkar, sonr Strvirks, var ungr, er fair hans lst, ok fekk Haraldr konungr honum fstr me hir sinni. Sv segir Starkar fr:

" var ek ungr,
er inni brann
flotna fjld
me fer ju,
rr nr vgi
fyrr rumu innan
herhrur
Haralds ins egska.

Ok menbrota
mgar vltu,
Fjri ok Fri,
Freka arfegar,
Unnar brr,
eiu minnar."


4. Vkarr hefndi fur sns

Herjfr Hralands konungr fr me her at Haraldi konungi um ntt vart ok drap hann tryggum, en tk gsling Vkar, son hans. Herjfr konungr lagi undir sik rki at allt, er tt hafi Haraldr konungr, ok tk margra rkra manna sonu me valdi ok gsling, en tk skatta af llu rki.

Grani ht einn rkr mar lii Herjfs konungs. Hann var kallar Hrosshrs-Grani. Hann bj ey eiri Hralandi, er Fenhring heitir, eim b, er Aski heitir. Hann tk at herfangi Starka Strvirksson ok flutti heim Fenhring. var Starkar rvetr. Hann var nu vetr i Fenhring me Hrosshrs-Grana. Sv segir Starkar:

" er Herjfr
Harald um vlti,
sr jafnan
sveik tryggum,
Ega drttin
ndu rnti,
en hans sonunm
haftbnd sneri.

rvetran mik
aan of flutti
Hrosshrs-Grani
til Hralands;
nam ek Aski
upp at vaxa,
sk-at nija
nu vetrum."

Herjfr konungr var hermar mikill ok var lngum hernai, ok var mjk hersktt rki hans. Hann lt hlaa vita fjllum ok setti menn til at gta ok skjta upp vitum, ef frir kmi. Vkarr gtti vitanna Fenhring vi rija mann, ok skyldi ann vita fyrst upp kynda, ef herr vri. snn, en san hvern at rum.

En er Vkarr hafi skamma stund vitans gtt, gekk hann einn morgin Ask t ok fann Starka, fstbrur sinn, Strvirksson. Hann var furuliga mikill. Hann var hmaldi ok kolbtr ok l fleti vi eld. var hann tlf vetra gamall. Vkarr reisti hann upp r fletinu ok fekk honum vpn ok kli ok mldi vxt hans, v at honum tti hann undarliga mikit vaxit hafa, san hann kom Ask. Fengu eir Vkarr sr skip ok fru brutt aan. Sv segir Starkar:

"Afl gat ek rit,
uxu tjlgur,
langir leggir
ok ljtt hfu,
en hmaldi
af hagli sat,
fs forvitinn,
fleti niri.

Uns Vkarr kom
fr vita innan,
gsli Herjfs,
gekk inn sal;
hann kenndi mik,
hann kvaddi mik
upp at standa
ok andsvara.

Hann mldi mik
mundum ok spnnum,
alla arma
til lflia,
vaxit hri
hku niri."

Hr segir Starkar fr v, at hann hafi skegg, er hann var tlf vetra. San reis Starkar upp, ok fekk Vkarr honum vpn ok kli, ok fru san til skips. Eftir etta safnai Vkarr lii, ok uru eir saman tlf. eir vru allir kappar ok hlmgngumenn. Sv segir Starkar:

" safnai
Srkvi ok Gretti
Haralds arfegi,
Hildigrimi,
Erp ok lfi,
ni ok Skmu,
Hra ok Hrotta
Herbrands syni.

Styr ok Steineri
fr Stai noran;
ar var inn gamli
Gunnlfr blesi;
vrum vr
rettn saman;
fr varliga
frri drengi."

Sian for Vkarr konungr me li sitt fund Herjfs konungs. En er konungr spuri fri enna, lt hann li sitt til bast. Herjfr konungr tti mikinn hsab, ok var ar gott vgi, sv at at var nliga kastali ea borg. ar var fyrir sjautigi vgra manna ok talit allr verkalr ok jnustumenn. En egar er vkingar kmu at, geru eir sv hara atgngu, at eir hristu grindr ok hurir ok hjuggu gttina, sv at fr gengu lokur ok slagbrandar, er innan vru fyrir hliunum, en konungsmenn hrukku fr, ok nu vkingar inngngu. Tkst ar bardagi mikill. Sv segir Starkar:

"Sv kmum vr
til konungs gara,
hristum grindr,
hjuggum gtti;
brutum borglokur,
brugum sverum,
ar er sjau tigir
seggir stu
kostum gir
fyr konungi;
var um aukit
llum rlum,
verkalum
ok vatndrgum."

Herjfr konungr varist lengi me lii snu, vi at hann hafi marga frkna menn, en me v a Vkarr hafi valit li me sr ok gta kappa, var rrt fyrir eim li Herjfs konungs. Vkarr var jafnan framast sinna manna. Sv segir Starkar:

"Var Vkari
vant at fylgja
v at frekstr ok fyrstr
flokki st;
hjuggum hjlma
me hfugnpum,
brynjur sneiddum
ok brutum skjldu."

Starkar stti hart fram me Vkari hendr Herjfi konungi, ok eir veittu honum bana. Allir kappar Vkars sottu hart fram. Fellu ar margir menn, en sumir vru srir. Sv segir Starkar:

"Var Vkari
vegs um auit,
en Herjfi
heiftir goldnar,
srum seggi,
en suma drpum,
stk-at ek fjarri,
er fell konungr."

ar fekk Vkarr sigr, en Herjfr konungr fell, sv sem r er sagt, ok rr tigir manna me honum, en margir srir til lifs, en engir fellu af Vkars mnnum. Eftir at tk Vkarr skip au ll, er Herjfr konungr hafi tt, ok allt li, at er hann fekk, fr san austr me landi me allt li, at er honum vildi fylgja, Ok er hann kom Agir, kmu til hans eir, er verit hfu vinir fur hans. Var hann brtt fjlmennr. Var hann til konungs tekinn yfir Agir allar ok Jaar, ok hann lagi undir sik Hraland ok Harangr ok allt rki at, er Herjfr konungr hafi tt.

Vkarr konungr gerist brtt rkr ok inn mesti hermar. Hann var hvert sumar hernai. Vkarr konungr fr me her sinn Vk austr ok gekk land austan fjarar ok herjai upp Gautland ok vann ar mikit hervirki. En er hann kom upp Vni, kom ar mti honum konungr s, er Ssarr ht. Hann var austan r Knugari. Hann var kappi mikill ok hafi li mikit. eir Vkarr konungr ok Ssarr ttu ar bardaga haran, ok gekk Ssarr hart fram ok drap margt manna af lii Vkars konungs. ar var Starkar me Vkari konungi.Hann gekk fram mti Ssari, ok ttust eir lengi vi vpnaskipti, ok urfti hvrrgi rum at frja strra hgga. Ssarr hj af Starkai skjldinn ok veitti honum tvau sr hfi mikil me sveri ok sundr vibeinit. Starkar fekk ok sr fyrir ofan mjmina a sunni. Sv segir Starkar:

"Vart eigi
me Vkari
austr Vni
rdag snemma,
er sttum vr
Ssar velli,
at var rekvirki
okks megnara.
Mik lt sveri hann
sru hggvinn
skarpeggjuu
skjld gegnum,
hjlm af hfi,
en haus skorat
ok kinnkjlka
klofinn jaxla;
en it vinstra
vibein lamit."

Starkar fekk ok holsr annarri sunni af atgeiri eim, er Ssarr v me. Sv segir Starkar:

"Ok su
sveri beitti
mr flugr
fyrir mjm ofan,
en ara
atgeir lagi
kldum broddi,
svt kafi yddi;
au sr merki
mr grin."

Starkar hj Ssar me sveri ok snei sv um vera su honum ok veitti honum mikit sr fti fyrir nean kn, ok at lyktum hj hann af honum annan ftinn kkla, ok fell Ssarr konungr. Sv segir Starkar:

"Sneidda ek honum
su ara
bitrum brandi
um bk veran;
sv ek af heiftum
hjrvi beittak,
at alls megins
r kostaak."

bardaga eim var mannfall mikit, ok fekk Vkarr konungr sigr, en Knir lgu fltta, eir er eftir lifu. Eftir sigr enna fr Vkarr konungr heim rki sitt.


5. Vkarr vann Geirjf og Frijf

Vkarr konungr spyrr, at Geirjfr konungr hafi lisafna mikinn Upplndum ok tlai me ann her at Vkari konungi ok hefna Herjfs konungs, brur sns. bau Vkarr konungr t almenningi af rki snu, fr me at li til Upplanda mti Geirjfi konungi. eir ttu mikla orrostu, sv at eir brust sjautjn daga samfast, ok fell Geirjfr konungr, en Vkarr konungr hafi sigr. vann Vkarr konungr undir sik Upplnd ok elamrk, v at Frijfr elamerkr konungr var ekki heima rki snu.

ess getr Starkar, at s var in rija orrosta Vkars konungs, er hann hafi unnit Upplndum:

"Lt reksamr
rija sinni
Hildar leik
han vera,
r Upplnd
unnin yri
ok Geirjfr
of gefinn helju."

San setti Vkarr menn yfir at rki, er hann hafi unnit Upplndum, en hann fr heim Agir ok gerist bi rkr ok fjlmennr. Hann fekk sr konu ok tti vi henni tv sonu. Ht Haraldr inn ellri, en inn yngri ht Neri. Hann var manna vitrastr, ok var at allt at ri, er hann lagi til, en sv var hann snkr, at hann mtti engan hlut sv gefa, at honum vri eigi egar eftirsjr at. Sv segir Starkar:

"tti sr
erfivru
trsamr tv
tiggi alna;
ht hans sonr
Haraldr inn ellri;
setti hann ann
at elamrku.

Var snkgjarn
sagr af gulli
Neri jarl,
ntr rum
Vkars sonr,
vanr sknum;
s r einn
Upplendingum."

Neri jarl var hermar mikill, en sv snkr, at til hans hefir jafnat verit llum eim, er snkastir hafa verit ok sst hafa rum veitt.

En er Frijfr frtti fall brra sinna, fr hann til Upplanda ok tk at rki undir sik, er Vkarr hafi fyrr unnit. sendi hann Vkari or, at hann skyldi skatt gjalda af snu rki ea ola her hans. Sv segir Starkar:

"R Frijfr
fyrst at senda
heiftar bo
horskum jfri,
hvrt Vkarr
vildi gjalda
hilmi skatt
ea her ola."

En er essi orsending kom Vkari, stefndi hann ing ok tti tal vi runeyti sitt at svara essu vandmli. eir bru saman r sn ok ru lengi um. Sv segir Starkar:

"Rum um,
rddum lengi,
urum vit
ekki dlir;
at kaus herr,
at konungr skyldi
rkr me her
rmu knja."

au or vru send Frijfi konungi, at Vkarr konungr vildi verja land sitt. Fr Frijfr konungr me her sinn ok tlai at herja Vkar konung.

lfr inn skyggni ht konungr einn Svj, ar sem heitir Nrrki. Hann var rkr ok hermar mikill. Hann bau t almenning af snu rki ok fr til liveislu vi Vkar konung. eir hfu mikit li ok fara me her ann mti Frijfi konungi ok svnfylktu lii snu til bardaga. Sv segir Starkar:

"R Olfr
austr inn skyggni,
sldar gramr,
fyr Svarki;
hann bau t
almenningi;
mikill var hans
helmingr talinn."

ar tkst harr bardagi, ok gengu menn Vkars konungs vel fram, v at ar vru margir kappar lii me eim. ar var inn fyrsti kappi Starkar Strvirksson, annarr lfr ok Erpr ok margir arir gir drengir ok miklir kappar. Vkarr konungr gekk hart fram. Starkar var brynjulauss ok gekk gegnum fylkingar ok hj tveim hndum, sem hr segir:

"Gengum fram
glam vpna
konungs menn
kappi gngir;
ar var lfr
ok Erpr litinn;
hj ek brynjulauss
bum hndum"

Ok er Vkarr konungr stti hart fram me kappa sna hendr Frijfi konungi, helt vi los fylking hans. beiddi hann friar Vkar konung. Sv segir Starkar:

"R Frijfr
friar at bija,
v at Vkarr
vgi ekki
ok Starkar
Strvirksson
almtt fram
allan lagi."

ar var inn mesti bardagi ok inn snarpasti, ok fell mikill hluti lis Frijfs konungs, en er hann beiddi friar, stvai Vkarr konungr her sinn. Gekk Frijfr konungr til stta vi Vkar konung. Skyldi lfr konungr semja sttml milli eira, ok var s stt, at Frijfr konungr gaf upp rki sitt allt Upplndum ok elamrk, en hann fr r landi. Setti Vkarr konungr yfir essi rki sonu sna. Gaf hann Haraldi konungsnafn yfir elamrk, en Nera jarlsnafn ok rki Upplndum. Hann vingaist vi Gautrek konung Gautlandi, ok at segir sumum bkum, at Neri heldi nokkut rki af Gautreki konungi, ann hluta Gautlands, er honum var nlgastr, ok vri hann ok jarl Gautreks konungs ok rum me honum, egar ess yrfti vi. Eftir etta fr Vkarr konungr heim rki sitt ok var frgr mjk af sigri eim, ok skildu eir lfr konungr me vinttu ok heldu at jafnan san. Fr hann heim austr Svarki.


6. Fr Renni bnda ok Ref, syni hans

Rennir ht mar ok var bndi einn rkr. Hann hafi atsetr ey eiri, er san er Rennisey kllu. S ey liggr fyrir Noregi norr undan Jari. Hann hafi verit vkingr mikill, r hann settist bna. Konu tti hann sr ok einn son barna. S ht Refr. er hann var ungr, lagist hann eldaskla ok beit hrs ok brk af trjm. Hann var furuliga mikill vexti. Ekki fri hann saur af sr, ok til einskis rtti hann snar hendr, sv at rum vri til gagns. Fair hans var fjrorkumar mikill, ok lkai honum illa rifnar sonar sns. Refr var frgr mjk at engum snotrleik n frama, heldr at v, at hann geri sik athlgi annarra sinna hraustra frnda, ok tti fur hans hann lkligr til nokkurs frama, sem rum ungum mnnum var ttt.

Rennir bndi tti einn ann grip, er hann hafi meiri mtur en rum snum fjrhlutum. at var einn uxi. Hann var bi mikill ok skrautligr fyrir horna sakir. Ristin vru horn honum ok rennt gulli skurina ok stiklana ok sv silfri. Af silfri var festr meal horna uxanum ok ar rr gullhringar. essi uxi bar langt af rum uxum, eim sem landinu vru, sakir vaxtar ok alls kostar umbar. Var Rennir bndi sv vandltr um hann, at hann skyldi aldri geymslulauss vera.

Rennir var jafnan bardgum me Vkari konungi, ok var eim vingott.


7. Starkar var at bana Vkari konungi

Vkarr konungr gerist hermar mikill ok hafi marga kappa me sr, er gtir vru, en Starkar var mest metinn af llum eim ok krastr konungi, ar hann var ndvegismar hans ok rgjafi ok landvarnarmar. Hann margar gjafir af konungi. Vkarr konungr gaf honum gullhring ann, er st rjr merkr, en Starkar gaf honum eyna rumu, er Haraldr konungr hafi gefit Strvirki, fur hans. Hann var fimmtn sumur me Vkari konungi, sem hann segir:

"Mr gaf Vkarr
valamlm,
hring inn raua,
er ek hendi ber,
mr rmerking,
en ek rumu honum,
fylgda ek fylki
fimmtn sumur."

Vkarr konungr sigldi af gum norr Hraland ok hafi li mikit. Hann l hlmum nokkurum lengi ok fekk andviri mikit. eir felldu spn til byrjar, ok fell sv, at inn vildi iggja mann at hlutfalli at hnga r hernum. var skipt liinu til hlutfalla, ok kom upp hlutr Vkars konungs. Vi at uru allir hljir, ok var tlat um daginn eftir, at rsmenn skyldu eiga stefnu um etta vandmli.

Um nttina nr miri ntt vakti Hrosshrs-Grani Starka, fstra sinn, ok ba hann fara me sr. eir taka bt einn ltinn ok reru til eyjar einnar inn fr hlminum. eir gengu upp til skgar ok fundu ar rjr eitt skginum. rjrinu var fjlmenni mikit, ok var ar ing sett. ar stu ellifu menn stlum, en inn tlfti var aur. eir gengu fram ingit, ok settist Hrosshrs-Grani stlinn inn tlfta. ar heilsuu allir ni. Hann mlti, at dmendr skyldi dma rlg Starks.

tk rr til ora ok mlti: "fhildr, mir fur Starkas, kaus fur at syni snum hundvsan jtun heldr en sar, ok skapa ek at Starkai, at hann skal hvrki eiga son n dttur ok enda sv tt sna."

inn svarai:"at skapa ek honum, at hann skal lifa rj mannsaldra."

rr mlti: "Hann skal vinna ningsverk hverjum mannsaldri."

inn svarai:"at skapa ek honum, at hann skal eiga in bestu vpn ok vir."

rr mlti: "at skapa ek honum, at hann skal hvrki eiga land n l."

inn mlti: "Ek gef honum at, at hann skal eiga of lausafjr."

rr mlti: "at legg ek hann, at hann skal aldri ykkjast ng eiga."

inn svarai: "Ek gef honum sigr ok snilld at hverju vgi."

rr svarai: "at legg ek hann, at hann fi hverju vgi meislasr."

inn mlti: "Ek gef honum skldskap, sv at hann skal eigi seinna yrkja en mla."

rr mlti: "Hann skal ekki muna eftir, at er hann yrkir."

inn mlti: "at skapa ek honum, at hann skal ykkja hstr inum gfgustum mnnum ok inum bestum."

rr mlti: "Leir skal hann alu allri."

dmdu dmendr allt etta hendr Starkai, er eir hfu um mlt, ok sleit sv inginu. Fru eir Hrosshrs-Grani ok Starkar til bts sns.

mlti Hrosshrs-Grani til Starkas: "Vel muntu n launa mr, fstri, lisemd , er ek veitta r."

"Vel," sagi Starkar.

mlti Hrosshrs-Grani: " skaltu n senda mr Vkar konung, en ek mun rin til leggja."

Starkar jtar essu. fekk Hrosshrs-Grani geir hnd honum ok sagi, at at mundi snast reyrsproti. fru eir t til lisins, ok var komit at degi.

Um morguninn eftir gengu rgjafar konungs stefnu til umra. Kom at samt me eim, at eir skyldu gera nokkura minning bltsins, ok sagi Starkar upp ragerina. ar st fura ein hj eim ok stofn einn hr nr furunni. Nearliga af furunni st einn kvistr mjr ok tk limit upp. bjuggu jnustusveinar mat manna, ok var klfr einn skorinn ok krufr. Starkar lt taka klfsarmana. San steig Starkar upp stofninn ok sveigi ofan ann inn mjva kvistinn ok kntti ar um klfsrmunum.

mlti Starkar til konungs: "N er hr binn r glgi, konungr, ok mun snast eigi allmannhttligr. N gakktu hingat, ok mun ek leggja snru hls r."

Konungr mlti: "S essi umb ekki mr httuligri en mr synist, vnti ek, at mik skai etta ekki, en ef ruvs er, mun auna ra, hvat at gerist."

San steig hann upp stofninn, ok lagi Starkar virgulinn um hls honum ok steig san ofan af stofninum.

stakk Starkar sprotanum konungi ok mlti: "N gef ek ik ni."

lt Starkar lausan furukvistinn. Reyrsprotinn var at geir, ok st gegnum konunginn. Stofninn fell undan ftum honum, en klfsarmarnir uru at viju sterkri, en kvistrinn reis upp ok hf upp konunginn vi limar, ok d hann ar. N heita ar san Vkarshlmar.

Af essu verki var Starka mjk okkar af alu, ok af essu verki var hann fyrst landfltti af Hralandi. Eftir at strauk hann brutt r Noregi ok austr Svaveldi ok var ar lengi me Uppsala konungum, Eireki ok Alrekl, sonum Agna Skjlfarbnda, ok var herfrum me eim. Ok er Alrekr spuri Starka, hvat hann kunni tenda at segja fr frndum snum ea sjlfum sr, orti Starkar kvi at, er heitir Vkarsblkr. ar segir sv fr drpi Vkars konungs:

Fylgda ek fylki,
eim er framast vissak,
unda ek best
vi minnm,
r frum vr,
en v flg ullu,
hinsta sinni
til Hralands.

ess eyrendis,
at rr um skp
mr nings nafn,
nau margs konar;
hlaut ek hrigr
illt at vinna.

Skylda ek Vkar
vii hvum
Geirjfsbana
goum of signa;
laga ek geiri
gram til hjarta,
at er mr harmast
handaverka.

aan vappaa ek
villtar brautir,
Hrum leir,
me huga illan,
hringa vanr
ok hrrkva,
drttinlauss,
dapr alls hugar.

N stta ek
til Svjar,
Ynglinga sjt,
til Uppsala;
hr lta mik,
sem ek lengi man,
glan ul
jans synir."

at m finna Starkai, at honum ykkir etta eitthvert verk sitt verst ok skapligast orit hafa, er hann drap Vkar konung, ok ekki hfum vr frsagnir heyrar, at hann hafi lendr orit Noregi san. En Starkar var at Uppslum, vru ar tlf berserk mlamenn ok vru mjk gjarnir ok spottsamir vi hann, ok vru astir at v brr tveir, lfr ok tryggr. Starkar var gull, en berserkir klluu hann endrborinn jtun ok ning, sv sem hr segir:

"Hr settu mik
sveina milli,
heldr hinn
ok hvtbran,
skelkja skatnar
ok skop draga
ofs framir
at jfurs greppi.

Sj ykkjast eir
sjlfum mr
jtunkuml,
tta handa,
er Hlrrii
fyr hamar noran
Hergrmsbana
hndum rnti.

Hlja rekkar,
er mik sa,
ljtan skolt,
langa trjnu,
hr lfgrtt,
hangar tjlgur,
hrjfan hls,
h jtraa."

En er Eirekr konungr ok Alrekr settust heima, fr Starkar herna me skip at, er Eirekr konungr hafi gefit honum ok hafi skipat me Normnnum ok Dnum. Fr hann va um lnd ok framdi orrostur ok einvgi ok hafi jafnan sigr, ok er hann ekki lengr vi essa sgu.

Alrekr konungr var skammlfr, en at var me eim atburi, at Eirekr konungr, brir hans, sl hann hel me beisli, er eir hfu riit at temja hesta sna. Eftir at r Eirekr konungr einn Svju lengi san, sem enn mun sar sagt essi sgu af samskiptum eira Hrlfs Gautrekssonar.


8. Kvnfang Gautreks konungs

N ferr tveim fram sgunum. Skal n segja fyrst fr v, er r var fr horfit, at Gautrekr konungr strir Gautlandi ok gerist mikill hfingi ok inn mesti bardagamar. at tti konunginum vanta mjk sna rkisstjrn, at hann var mar kvntr, ok vildi hann leita sr rs.

Haraldr er konungr nefndr. Hann r fyrir Vindlandi. Hann var vitr mar ok ekki mikill bardagamar. Hann tti sr drottnin ok eina dttur vna ok vel siuga, er lfhildr ht. Gautrekr konungr br fer sna til Vindlands ok bir dttur Haralds konungs. v mli var vel svarat, ok sv margt sem eir tluu hr um, var s endir , at Gautrekr konungr skal f meyna. Flytr hann hana heim Gautland ok drekkr til hennar brullaup. Ok er au hfu eigi lengi samt verit, fir lfhildr dttur eina fra. eiri var nafn gefit, ok heitir hn Helga. Hn var snemma brger. Hn x upp me fur snum, ok tti hn inn besti kostr ar Gautlandi.

Gautrekr konungr hafi margt manna me sr, eira er mikilhfir vru. Hrosskell ht mar. Hann var vinr Gautreks. Hann var mikill vkingr. Hann einn tma heimbo me Gautreki konungi, ok at skilnai gaf Gautrekr konungr honum smiligar gjafir. Hann gaf Hrosskeli sthross g, hest grn ok me fjgur merhross. au vru ll silkibleik ok in vnustu. Hrosskell akkai konungi gjafirnar, ok skildu eir me mikilli vinttu.

Gautrekr konungr strir n rki snu um mrg r ok sitr n um kyrrt, ar til at drottning kennir sttar, ok eigi lyktar fyrr hennar stt en drottning er dau t borin. Gautreki konungi tti etta inn mesti harmr. Konungr ltr verpa haug eftir drottningu. Honum fekk etta sv mikils, at hann gi eigi rkisstjrnar. Hann sat haugi hvern dag ok beitti aan hauki snum ok geri sr ar af skemmtan ok dgrastytting.


9. Fr Nera jarli ok Gjafa-Ref

N er fr v at segja, at Neri jarl hafi rkisstjrn Upplndum, sem fyrr er sagt, ok er hann frttir drp Vkars konungs, fur sns, hefir hann stefnu vi Harald konung, brur sinn, ok er eir finnast, tala eir um arfskipti sn milli. Kemr at samt me eim, me v at Haraldr var ellri eira brra, at hann skal taka rki au ll undir sik, er Vkarr konungr hafi fyrir rit, ok vera ar konungr yfir, en Neri jarl skal hafa Upplnd sem r ok elamrk, at rki, sem r hafi strt Haraldr konungr, brir hans, ok skildust eir brr me gu samykki. Neri jarl var sv vitr, at eigi fekkst hans maki. Var at allt at ri, er hann lagi til, um hvat sem eir ttu at vera. Aldri vildi hann gjafir iggja, v at hann var sv snkr, a hann tmdi engu at launa.

ess er getit vi, er r var fr sagt, at Rennir bndi gekk einn dag um eldaskla. Hann rasai um leggi Refs, sonar sns, ok mlti til hans: "Mikil skmm er at slkum syni, er vill ik til ills eins hafa. N skaltu vera bruttu ok koma eigi oftar fyrir augu mr ea augsn, mean ferr essi flsku fram."

Refr svarar: "Me v attu rekr mik fr r, mun at makligra, at fari s gripr me mr, er tt bestan ok r ykkir mest at lta."

Rennir mlti: "Engi gripr er s minni eign, at ek vilda eigi til ess gefa, t ek sja ik aldri, v at ert athlgi ttar innar."

Eftir at skildu eir tal sitt. Ok eigi miklu sar einn verdag gan stendr Refr upp ok bst brutt. Hann tekr ok uxann ga ok leiir til strandar. Hann hrindr fram einu skipi ok tlar land. Ekki hirir hann, tt uxinn vkni nokkut. San sest hann vi rar, en bindr uxann vi skipit ok rr sv til lands. Hann var stuttum feldi ok kulbrkum, ok er hann kemr land, leiir hann uxann eftir sr, ferr fyrst austr eftir Jari ok sv sem lei liggr til Upplanda.

Eigi lttir hann fyrr sinni fer en hann kemr til bjar ess, er Neri jarl tti fyrir at ra. Hirmenn jarls sgu honum, at ar var kominn Refr Rennisffl ok leiir eftir sr uxann ga. Jarl ba ekki gabba hann. Ok er Refr kom at hallardyrum eim, sem jarl var vanr at sitja , ba hann dyravru kalla jarl til tals vi sik.

eir svruu: "Eigi ltr dvl flskunni, ok er jarl eigi v vanr at hlaupa til tals vi orpara."

Refr mlti: "Komi r orum mnum, en hann ri svrum."

San gengu eir til mts vi jarl ok sgu, at Refr inn heimski beiddi hann t koma.

Jarl mlti: "Segi r, at ek mun hitta Ref; eigi veit, hverju heilli hverrgi kemr."

Gekk jarl t, ok kvaddi Refr hann vel. Jarl mltu: "Hv ertu hr kominn?"

Refr svarai: "Fair minn hefir mik brutt rekit, en hr er einn ux, er ek , ok hann vil ek r gefa."

Jarl svarai: "Hefir eigi spurt, at ek igg engar gjafir, v at ek vil engum manni launa?"

Refr svarai: "Spurt hefi ek snku na, at engi arf til fjr mti at tla, tt r s gefit, en vil ek, at iggir enna grip, ok m vera, at gerir mr gagn orum num, hverr sem peninga laun vera."

Jarl mlti: "iggja mun ek uxann vi essi n ummli, ok gakk inn ok ver hr fyrst ntt."

Refr lt lausan uxann ok gekk inn. Jarl ba f honum kli, sv at skammlaust vri. San Refr sr, ok var hann inn drengiligasti mar. Hann sat ar um hr. ll hll jarls var bin me skjldum, sv at hverr tk annan, ar sem eir vru upp festir. Jarl tk einn skjld, s var allr lagr me gull, ann gaf hann Refi. Ok er jarl gekk til dagdrykkju, horfi hann hliit, ar sem skjldrinn hafi hangit. Hann kva vsu:

"Skein inn skrautligi raunar,
skjldr hekk r tjldum,
oss verr oft af essu
angr mest, er ek lt angat;
skar er-at skapligt orit;
skjtt mun ek snaur af aui,
er braut me gjf gautar
grandlaust bera randir."

Jarl lt sna hsti snu, sv fekk honum mikils, at skjldrinn var bruttu.

Ok er Refr fann etta, gekk hann fyrir jarl ok hafi skjldinn hendi sr ok mlti: "Herra," segir hann, "ver ktr, v at hr er skjldr s, er r gfu mr. Hann vil ek n yr gefa, v at mr kemr hann at engu haldi, ar sem ek hefi ekki fleira vpna."

Jarl mlti: "Gefu allra drengja heilastr, v at at er mikil pri hll minni at hafa hann aftr ann sta, sem hann hekk r, en hr er einn gripr, er ek vil gefa r, ok m vera, at r veri at gagni, ef ferr mnum rum fram."

Jarl fekk honum hendr eitt heinbrni, - "ok mun r ykkja essi gjf ekki fmikil."

Refr mlti: "Eigi veit ek, at hverju haldi mr kemr etta."

Jarl mlti: "Sv er ml me vexti, at ek vil engan mann sitjandi fa, sv at eigi starfi nokkut. N vil ek senda ik til Gautreks konungs, ok sel honum hendi heinarbrni etta."

Refr mlti: "Ekki em ek vanr at fara milli tginna manna, ok eigi veit ek, hvat konungi skal etta brni."

Jarl mlti: "Ekki yrfti at geta vitsmuna minna, ef ek sja eigi lengra fram en , en engi frama raun mun r essu vera, at hitta konunginn, v at skalt ekki vi hann mla. Mr er sagt, at konungr s oft haugi drottningar ok beitir aan hauki snum, ok oftliga, er lr daginn, lest haukrinn. ltr konungr sveipa hndina hj stlnum, ef hann finnr nokkut at kasta til hans. N ef sv ferr, ef konungr fr ekki at kasta til hauksins, stikk brninu hnd honum, en tak vi, ef hann rttir nokkut r hnd ok far aftr til mn."

San for Refr at tilvsun jarls ok kom ar, sem konungr sat hauginum, ok fr at sv sem Neri gat til, at konungr fleygi llu til hauksins, v er hann fekk til. Refr settist hj stlinum at baki konungi. San sr hann, hvar komit var. Konungr rttir hndina bak sr aftr. Refr stingr brninu hnd honum, en konungr kastar egar bak haukinum, ok flgr hann upp snart, er heinin kom vi hann. Konungi tti vel sigrast hafa ok vildi eigi, at s missti sns, er honum hafi gert greia, ok rtti bak sr gullbaug ok s eigi til hans mean. Refr tk vi ok fr til fundar vi jarl. Hann spuri, hversu farist hefi. Refr sagi ok sndi honum bauginn.

Jarl mlti: "etta er gr gripr, ok er eigi seta ntri en afla slks."

ar var Refr um vetrinn, en er vrai, mlti jarl: "Hvat skaltu n at hafast?"

Refr mlti: "Mun n eigi hgt um, ek m n selja bauginn til lausafjr."

Jarl mlti: "Til mun ek enn hlutast me r. Konungr heitir Ella. Hann rr fyrir Englandi. Honum skaltu gefa bauginn. Mun r at eigi fr f vera, en kom til mn at hausti. Mat ok r mun ek eigi vi ik spara, tt engi veri nnur uxalaunin."

Refr mlti: "Eigi vilda ek, at gtir bess."

San fr hann til Englands ok gekk fyrir Ellu konung ok kvaddi hann smiliga. Var Refr vel binn bi at vpnum ok klum. Konungr spuri, hverr essi mar var.

Hann svarai: "Ek heiti Refr, ok vilda ek, at r gi af mr gullbaug enna," ok lagi borit fyrir konunginn.

Konungr leit ok mlti: "etta er mikil gersemi, ea hverr gaf r?"

Refr svarai:"Gautrekr konungr gaf mr bauginn."

Konungr mlti: "Hvat gaftu honum?"

Refr svarai: "Eitt ltit heinarbrni."

Konungr mlti: "Mikit er um rleik Gautreks konungs, er hann gefr gull vi grjti. iggja vil ek hringinn," sagi konungr, "ok b ek r hr at vera."

Refr mlti: "Hafi kk, herra, fyrir bo yvart, en aftr tla ek mr til Nera jarls, fstra mns."

Konungr mlti: "Dveljast verr hr um stund."

Konungr lt ba eitt skip, ok einn dag ba hann Ref ganga me sr. Konungr mlti: "Hr er eitt skip, er ek vil gefa r me ll um eim farmi, er r m best henta, ok mnnum sv mrgum sem arft. Vil ek eigi, at u srt lengr annarra faregi at fara hvert er r lkar, ok er etta ltit hj v, sem Gautrekr konungr launai er heimarbrnit."

Refr mlti: "etta er allstrmannliga launat."

Sian bj Refr sik til skips me ngum efnum ok akkai konungi me mrgum fgrum orum.

Konungr mlti: "Hr eru rakkar tveir, er ek vil gefa r."

eir vru harla litlir ok fagrir, ok enga hafi Refr slka st. Vijar vru eim af gulli, ok spennt gullhring um hls hvrum eira ok sjau smhringar festinni milli eira. Eigi ttust menn st hafa slkar gersimar eiri tegund.

San fr Refr brutt ok kom rki Nera jarls. Hann gekk mti honum ok ba hann vel kominn, - "ok far til mn me alla menn na."

Refr mlti: "Ek hefi n mgan kaupeyri fyrir oss at leggja."

Jarl mlti: "at er vel, en ekki skal at kaupeyri inn skera, en af vru bori skaltu mat eta, eru eigi mikil uxalaunin."

Refr mlti: "at eina ykki mr at, er getr ess."

N er Refr me jarli um vetrinn ok verr allvinsll, ok vru me honum margir sporgngumenn.

Ok er vrai, mlti jarl vi Ref: "Hvat skal n at hafast?"

Refr mlti: "Mun n eigi hgt, vi at f skortir n eigi, at rast vking ea kaupferir?"

Jarl mlti: "Sv er at, en til mun ek hlutast enn me er. N skaltu fara sur til Danmerkr fund Hrlfs konungs kraka ok fra honum rakkana, v at eir eru ekki tginna manna eign, ok mun enn eigi fr f vera, ef hann vill iggja."

Refr mlti: " skalt ra, en eigi er mr n fftt."


10. Refr kom til Hrlfs kraka

N bst Refr ok siglir til Danmerkr. Hann finnr Hrlf konung ok gengr fyrir hann ok fagnar honum. Konungr spyrr hann, hverr hann vri. Hann kvest Refr heita.

Konungr svarai: "Ertu kallar Gjafa-Refr?"

Hann svarai: "egit hefi ek gjafir af mnnum ok enn gefit stundum."

Refr mlti. Rakka essa ina litlu vil ek, herra, gefa yr me bnai snum."

Konungr mlti ok leit til: "Slkt eru strar gersimar, ea hverr gaf r?"

Refr svarai: "Ella konungr."

Hrlfr konungr mlti: "Hvat gaftu honum?"

Refr svarai: "Gullbaug."

"Ea hverr gaf r hann?"

Refr svarai: "Gautrekr konungr."

"Ea hvat gaftu honum?"

Refr svarai: "Heinarbrni."

Hrlfr konungr mlti: "Mikit er um rleik Gautreks konungs, er hann gefr gull vi grjti, en iggja mun ek rakkana, ok ver me oss."

Refr svarai: "Aftr skal ek at hausti til Nera jarls, fstra mns."

Hrlfr konungr svarai: "Sv m vel vera."

Var hann n me konungi um hr. N br Refr skip sitt at hausti. mlti konungr: "Laun hefi ek hugat r. Skip skaltu af mr iggja sv sem af Englakonungi, skal at vera me inum besta farmi ok mnnnum."

Refr mlti: "Hafi mikla kk fyrir strmannliga gjf," ok bjst san.

Hrlfr konungr mlti: "Hr eru gripir tveir, Refr, er skalt af mr iggja, at er hjlmr ok brynja."

Refr tekr vi gripunum. eir vru bir af rauu gulli gervir, ok skiljast eir Hrlfr konungr me mikilli blu, ok ferr Refr n til mts vi Nera jarl, ok stri hann tveimr skipum.

Jarl tk vel vi honum ok sagi, at enn hafi heldr vaxit fit, - "ok skulu r allir til mn vetr, ok eru ltil laun fyrir uxann, en eigi hfir mr at spara or mn til gagns r."

Refr svarai:"ns tilstillis nt ek at llu essu."

Ok var Refr ar um vetrinn gu yfirlti ok gerist frgr mar.


11. Refr fkk dttur Gautreks konungs

En um vrit spuri jarl Ref: "Hvat skal n sumar at hafast?"

Refr svarai: "Herra, r skulu fyrir sj, en eigi er mr nu feftt."

Jarl mlti: "Ek tla at satt; n er ein ferin s, er ek vil fyrir ik leggja. Konungr heitir lfr ok liggr hernai. Hann hefir tta tigu skipa. Hann liggr ti vetr ok varmt sumar sj. Hann er inn frgasti herkonungr. Honum skaltu fra hjlm ok brynju, ok ef hann iggr, vntir mik, at hann bii ik kjsa laun fyrir, en skalt kjsa at ra fyrir lii hans hlfan mnu ok halda angat, sem er lkar. En mar er s me konungi, er Refnefr heitir. Hann er it mesta illinenni. Hann er rgjafi konungs. En at s ek trautt, hvrt ar m meira gfa n ea trllskapr hans, en ar mun vera til at htta, hvern veg verr. San skaltu halda hingat llu liinu, ok m vera, at ek f launat r uxann ga."

Refr mlti: "Til oft ykkir mr hans geta." San skildu eir.

Fr Refr n at leita lfs konungs ok fann hann ar, sem hann l me skipaflota snum, ok leggr egar at konungs skipinu, gengr upp skipit ok kvaddi konunginn. lfr konungr spuri, hverr hann vri. Refr sagi til sn.

Konungr mlti: "Ertu kallar Gjafa-Refr?"

Hann svarai: "Gefit hafa mr stundum gfgir menn, ok ek hefi jafnan gefit nokkut mt. En hr eru tveir gripir, er ek vil r gefa; at er hjlmr ok brynja, v at yr munu essir gripir fullvel hfa."

Konungr mlti: "Hverr gaf r gersimar essar, er ek hefi eigi st slkar ok at sr st, at ek hefi enga spurn af haft, ok hefi ek farit va um lnd?"

Refr svarai: "Hrlfr konungr kraki gaf mr essa gripi."

Konungr mlti: "En hvat gaftu honum?"

Refr mlti: "Rakka tv me gullvijum, er Ella Englakonungr gaf mr."

"En hvat gaftu Ellu konungi?" sagi lfr konungr.

"Gullbaug einn, er Gautrekr konungr gaf mr ok launai mr fyrir eitt heinarbrni."

lfr konungr mlti: "Mikit er um rleik slkra konunga, ok berr Gautrekr konungr yfir eira rleik allra, ea hvrt skal ek iggja essa gripi, Refnefr, ea eigi?"

Hann svarai: "Eigi ykki mr r, at iggir, ef hefir eigi vit til at launa," ok v rfr hann gripina ok steypist fyrir bor me.

Refr sr, at skjtt mun hann illa leikinn, ef hann missir gripanna, ok ferr eftir honum, ok er harr eira atgangr, ok lkr sv, at Refr nir brynjunni, en Refnefr hefir hjlminn ok leggst til botns ok tryllist honum grunnum niri, en Refr kemr upp mjk mttfarinn. var etta kveit:

"R ykkir mr
Refnefs vera
nokkuru verri
en Neri kenndi,
varp-at snu
s fi
Gautrekr, er gaf
gullhring Refi."

lfr konungr mlti: " ert inn gtasti mar."

Refr mlti : "N vilda ek, at gir enna grip, sem n er eftir."

lfr konungr mlti: "Ek vil vst iggja ok kunna n eigi minni kk annars en r beggja, ok var at missni, er ek eigi ba fyrstu. Er at n eigi at undrast, ar sem ek hldda ills manns ri, ok kjs r laun fyrir."

Refr svarai: "Ek vil ra fyrir skipum num ok lii einn hlfan mnu ok halda angat, sem ek vil."

Konungr mlti: "Kynligt kjr er etta, en skulu skip til reiu."

San heldu eir til Gautlands til mts vi Nera jarl. eir kmu ar s dags. Refr gerir Nera jarli menn laun, at hann vill hitta hann. Jarl ferr til fundar vi Ref, ok segir hann honum allt um snar ferir.

"N er ar komit, fstri," sagi jarl, "at n er ri, hverr giftumar verr, v at n vilda ek koma r mgir vi Gautrek konung, at fengir dttur hans."

Refr ba hann einn forsj at hafa. Jarl mlti: "N skaltu, nst er vit finnumst, bregast eigi kunnigr vi, hvat sem ek mli, ok andstefna eftir v, sem g b hendr r."

San rei jarl burt ok ltti eigi sinni fer, fyrr en hann kom fund Gautreks konungs. Jarl kom ar um mintti ok segir honum, at herr vgr er kominn rki hans, - "tla essir menn at taka ik af lfi ok taka undir sik rkit."

Konungr spyrr: "Hverr er hfingi fyrir herinum?"

Jarl svarai: "S, er oss mundi eigi ykkja lkligr til, at at engu mundi vilja hafa mn r, at er Refr, fstri minn."

Konungr mlti: " munt enn miklu vi hann ra, ea mun eigi rligra at safna her mti?"

Jarl mlti: "Ef r komi engum sttum vi , ykki mr mikil vn, at eir geri hr mikit hervirki, r kemr lii at r, ok vil ek heldr fara me boum smiligum ok vita, ef stt tkist me yr, v at mr ykkir mitt rki fyrst a forgrum, er eir eru ar nr komnir."

Konungr svarai: "Lengi hfum vr num rum hltt."

"En at vil ek," sagi jarl, "at , konungr, heyrir upp vital vrt."

Konungr ba hann v ra. San fru eir vi nokkura menn, ar til er eir nlguust skipin. S konungr, at eir hfu fjlda hermanna, ok tti torvelt mti at standa.

Jarl mlti ok kallai af landi skipamenn: "Hvrt er fstri minn formar hers essa?"

"Sv er vst," sagi hann.

"Eigi tlaa ek at, fstri, at mundir herja rki mitt ea sv it sama rki Gautreks konungs. Skal nokkut til undanlausnar, at frir mtti vera? Vil ek at allt til vinna, at n smd vri meiri en r, ok ykkist ek vita, at konungr mun sv vilja fyrir sitt efni. Vilda ek, at gir af konungi smdir ok ltir num hans rki; en ek veit, at mikilgr muntu at vera, ok er at eigi undarligt, v at rkr jarl var murfair inn, en fair inn ruggr kappi."

Refr svarai: "iggja skal ek g bo, ef mr eru boin."

"Veit ek," segir jarl, "at eigi mun ik me litlu mega tryggja. S ek, hvar hugr inn mun horfa um etta ml. munt vilja hafa jarlsrki at, er ek hefi haldit af Gautreki konungi; ar me muntu vilja, at konungr gefi r dttur sna."

Refr svarai: "Sjndi ferr , jarl, eftir um etta, ok essu mun ek jta, ef konungr vill etta samykkja"

Jarl mlti til konungs: "Sv snist mr sem at s rligra at taka essa stt en vr httim t lfi vru undir essa heljarmenn, ok s eigi lkligt, at eir vinni fyrst rki etta, en taki dttur ina at herfangi. Er at ok it smiligasta at gifta dttur ina jarlbornum manni, en ek mun leggja til me Ref r mn, ok s hann forstjri fyrir rki nu, ok fari fram vili yvarr um etta ml."

Gautrekr konungr svarai: "Jafnan hefir oss, jarl, vel dugat n r, ok vil ek na forsj hafa. Lst mr ok ofrefli mikit at eiga vi her enna."

Jarl mlti: "ann veg mun ek n helst setja rit at lta Ref styrkja rki itt ok hefja hann til rs."

San fr etta fram me eium, ok skildi jarl fyrir allri stt eira, ok fr Gautrekr konungr heim.

Refr mlti : "N hefir , lfr konungr, veitt mr mikit li, skaltu n fara leiar innar, hvert er r lkar."

lfr konungr svarai: "Vitrir menn hafa hr hlut at tt, sem r eru. Sian sigldi lfr konungr braut.

Ok er flotinn var bruttu, mlti Gautrekr konungr: "Hr hefi ek tt vi slga menn um, en ekki mum ek n rjfa eia mna."

mlti jarl til Refs: "N eru nir menn einir eftir, ok mttu n sj, at hverju lii ek hefi r komit, ok er r etta r hentiligt. M vera, at r s lunar uxinn, ok hefi ek framar launat r, v at gaft mr alla eigu na, en ek streignir eftir."

N lt Gautrekr konungr ba til veislu, ok gekk n Refr at eiga Helgu, dttur Gautreks konungs. ar me gaf Gautrekr konungr honum jarls nafn, ok tti inn frgasti at llum vaskleik, var ok tt hans af tgnum mnnum, en fair hans inn mesti vkingr ok kappi. Refr stri essu jarls rki ok var ekki gamall. Neri jarl var brdaur, ok segir ekki essi sgu fr honum lengra. Lt Gautrekr konungr drekka erfi eftir hann. Tk konungr heldr at yngjast fyrir aldrs sakir. Var hann meir gtr at rleik snum ok framgngu, en eigi er at sagt, at hann vri djpvitr, en var hann vinsll ok strgjfull ok inn hverskligasti at sj.

Ok lkr hr Gjafa-Refs sgu.


Nettgfan - mars 1997