HLFS  SAGA  OG  HLFSREKKA




1. Fr Alreki konungi

Alrekr ht konungr, er bj Alreksstum. Hann r fyrir Hralandi. Hann tti Signju, dttur konungs af Vrs. Kollr ht hirmar hans, ok fylgdi hann konungi norr Sogn ok sagi konungi allmikit fr vnleik Geirhildar Drfsdttur, v at hann hafi st hana vi mungtsger, ok kvest honum unna ess rs. Til fundar vi Geirhildi kom Httr, er inn var reyndar, er hn var at lreptum. Hann keypti v vi hana, at Alrekr konungr skyldi eiga hana, en hn skyldi hann heita til alls. Konungr s hana, er hann fr heim, ok geri brlaup til hennar it sama haust.

Konungr launai Koll vel trleik sinn ok gaf honum jarlsdm ok atsetu Kollsey fyrir sunnan Hars, ok er at fjlbyggt hera.

Alrekr konungr mtti eigi eiga r bar fyrir samykki eira ok kvest eira eiga skyldu, er betra l geri mt honum, er hann kmi heim r leiangri. r kepptust um lgerina. Sign ht Freyju, en Geirhildr Htt. Hann lagi fyrir dregg hrka sinn ok kvest vilja fyrir tilkvmu sna at, er var milli kersins ok hennar. En at reyndist gott l. kva Alrekr:

"Geirhildr, getta,
gott er l etta,
ef v andmarkar
engir fylgja.
Ek s hanga
hvum glga
son inn, kona,
seldan ni."

eim misserum var fddr Vkarr, sonr Alreks ok Geirhildar.


2. Fall gvalds konungs

gvaldr Rogalands konungr bj Roga Jsurheii. Hn er milli Rogalands ok elamarkar. at kalla menn n Vii. Hann fr draveii. Honum fylgdi hir hans, ok ar fddi drottning svein ann, er Jsurr ht. ann fstrai Gunnvaldr Storarjarl. Hklingr vkingr kom me her sinn hendr gvaldi konungi. eiri orrostu fell gvaldr konungr, ok var hann heygr gvaldsnesi.

Finnr inn augi af Akranesi, landnmamar, l vi gvaldsnes ok binn til slands ok spuri, hversu fyrir lngu gvaldr konungr fell. Hann heyri vsu essa kvena hauginn:

"at var fyr lngu,
er lei heldu
heldr hundmargir
Hklings firar,
sigldu um salta
sl birtinga.
var ek essa
orps randi."


3. Fall Alreks konungs ok Kolls

Gunnvaldr jarl ok Kollr bu einnar konu bir, ok fekk Gunnvaldr. Eptir at kom Kollr me li mikit Stor laun, ok lgu eld hs Gunnvalds Roga. Gunnvaldr gekk t ok var drepinn.

hafi Jsurr verit konungr nokkura stund. Sar fr hann me li mikit at hefna fstra sns. Ok er Kollr s sigling hans, hljp hann herskip sn ok sigldi norr um Hars Grafdalsvg. kom Alrekr konungr til mts vi Koll fmennr, v at hann vissi eigi friar vn. brust eir Jsurr konungr, ok fellu eir Alrekr konungr ok mestr hlutr lis eira. Vkarr, sonr Alreks, kom eigi fyrr r lisafnai en Jsurr konungr var brott farinn. eiri fer lagi Jsurr undir sik rki at allt, er tt hafi Kollr.


4. Vkarr hefndi fur sns

Mrgum vetrum sar kom Vkarr konungr fjlmennr hendr Jsur, er hann var v rki, er Kollr hafi tt, ok ttu eir orrostu, ok fell Jsurr konungr fyrir ok allir bndr ess heras. v heitir at Kvennahera, at ar byggu ekkjur einar eptir. San eignaist Vkarr rki at allt, er tt hafi Kollr. Fyrir at fr Hjrr Jsursson mti Vkari til orrostu, ok ttu eir langa hr sn millum, ok hfu msir betr, ok sttust um sir. Sonr Vkars var Vatnarr, er heygr var Vatnarshaugi; hans synir vru eir Snjallr ok Hjallr, er liggja Brrahaugi.


5. Bjarmalandsfr Hjrleifs konungs

Hjrr konungr Jsursson var rkr konungr ok var sttdaur ok var heygr Rogalandi. Hans sonr var Hjrleifr Hralands konungr. Hann r ok fyrir Rogalandi ok var allrkr konungr. Hann var kallar Hjrleifr inn kvensami. Hann tti su ina ljsu, dttur Eysteins jarls af Valdresi.

Hjrleifi brustu lausaf fyrir rleika. Hann lt gera skip af virktum og fr til Bjarmalands. Hgni inn augi bj Njarey fyrir Naumudalsmynni. Hann tk vel vi Hjrleifi konungi, ok var hann ar rjr ntr ok gekk at eiga Hildi ina mjvu, dttur Hgna, r hann fr brott, ok fr hn me honum til Bjarmalands ok Slvi, brir hennar.

En er Hjrleifr konungr kom Vnuminni, skipti hann lii snu rj rijunga. skipi hans vru nu tigir manna. rijungr lis helt upp bardaga me honum vi landsmenn, annarr rijungr lis varveitti skip me strimanni, en rii rijungr braut haug me stafnba, ok fengu eir mikit f.

sunnanverri Finnmrk Gjareyjargeima l Hjrleifr konungr um ntt, ok hfu sveinar eld landi, ok fru tveir menn at skja vatn til lkjar, er fell af bjargi fram. ar s eir brunnmiga ok sgu Hjrleifi konungi. San heitir konungr broddspjt eldi ok skaut til hans. Konungr kva:

"Gakktu fr brunni,
gletzt ltt vi mik,
rll herfiligr,
ns innis til.
Mun ek senda r
sveianda spjt,
at er gyrja mun
granir nar."

tku eir vatn, en ursinn skauzt inn bjargit. er au stu vi eld, kva urs af bjargi annat lj:

"Veit eigi grla
vf itt, konungr,
hvat hnekkja mun
hennar slu.
Vr undum r
-- -- --
Hildr, Hjrleifi
haltu nr loga."

skaut Hjrleifr inu sama spjti auga v trlli. Hgni bau Slva ok Hildi at vera ar eptir, en konungr vildi at eigi. San fru ambttir tvr me Hildi, en tuttugu karlar me Slva. sa var fegin konungi ok hans fruneyti, en allir arir fegnir.


6. Hjrleifr mgist vi Hreiar konung

Hjrleifr konungr fr me skipi snu til Konungahellu, v sem hann helt til Bjarmalands. eir Hreiarr, Sjlands konungr, settu bir snar it nsta ar. Heri, sonr Hreiars konungs, geri sr krt vi Hjrleif konung. eim fundi eggjai hann fur sinn at bja heim Hjrleifi konungi. Hreiarr konungr sagi, at at mundi at engri gfu vera, en lagi leyfi til ok fjrmuni. eir hfu samflot til Danmerkr. At v boi s Hjrleifr konungr Hringju, dttur Hreiars konungs,ok ba hennar. Heri fsti ess rs, ok fylgdi henni skipshfn manna ok farmr allr.

Jtlandshafi l Hjrleifr konungr lognrtt. Ok er hann fr slar upprs, s hann norr koma upp r sjnum mikit fjall ok jafnt vaxit sem mann. at kva:

"Ek s Hringju
haug of orpinn,
en Hera hnga
hvtinn spjti.
Sk Hjrleifi
haptbnd snin,
en Hreiari
hggvinn glga."

gengu ekki skipin. ba konungr taka til ra. kenndi Hringja sr sttar. eir lgu upp rar. Hn andaist at jafnlengd ess, er hn hafi stt tekit, ok var skotit kistu hennar fyrir bor, en hn fr sv skjtt sur aptr sem rit vri sexru skipi. Heri fann kistuna rekna skammt fr naustum fur sns ok sagi honum til ok kva Hjrleif konung mundu hafa myrt hana.


7. Fr spm marmennils

etta haust reru fegar tveir fiski ok drgu marmennil, ok ht annarr Handir, en annarr Hrindir. eir fru hann Hjrleifi. Konungr fekk hann hendr hirkonu einni ok ba hana gera vel vi hann. Engi mar fekk or af honum. Kertisveinar glmdu ok slkktu ljsin. v bili sl Hildr horni skikkju su. Konungr sl hana me hendi sinni, en Hildr sagi hundinn valda, er l glfinu. laust konungr hundinn. hl marmennill.

Konungr spuri, hv hann hl. Hann svarar: "v, at r var heimskliga, v at au munu r lf gefa."

Konungr spuri hann fleira. Hann svarar engu. San lzt konungr mundu flytja hann til sjvar ok ba hann segja sr at, er hann yrfti at vita. Hann kva, er hann fr til sjvar:

"Ek s lsa
langt sur haf:
Vill danskr konungr
dttur hefna.
Hann hefir ti
tal skipa,
bdr han Hjrleifi
hlmstefnu til.

Varastu vti,
ef vilt ....
vil ek aptr sj."

En er eir reru angat me hann, sem eir hfu hann upp dregit, kva hann:

"Sgu kann ek segja
sonum Hleygja
vilgi ga,
ef r vili heyra:
Hr ferr sunnan
Svarar dttir,
of drifin dreyra,
fr Danmrku.

Hefir sr hfi
hjlm upp spenntan,
herkumbl harligt,
Heins af ltta.
Skammt mun sveinum,
s at sem er,
Hildar at ba
hr ferli.

Bresta mun baugrst,
br mr augum
um heru hingat
hegna til egna.
Hafa skal hverr drengr
hjr ok mrg spjt,
r komi mikil fram
mlmahr san.

munu, ef at er satt,
ferr illa,
hafa allir alkeypt
r, er kemr vr."

lt Hjrleifr konungr hann utan bors. tk einn mar hnd honum ok spuri: "Hvat er manni bezt?" Marmennill svarar:

"Kalt vatn augum,
en kvett tnnum,
lrept lki,
lt mik aptr sj!
Dregr mik engi
degi san
mar upp skip
af mararbotnum."

Konungr gaf eim Handi ok Hrindi land at ba ok ar me rl ok ambtt.


8. Fr konungum, Hjrleifi ok Hreiari

San lt Hjrleifr konungr fara rvarbo ok safnai lii at sr. Um nttina kom Hreiarr konungr me her sinn ok sl hring um b Hjrleifs konungs. ina smu ntt g hundr hans Flki, er aldri g, nema hann vissi konungi tta vnir. Hjrleifr konungr hleypti manngarinn ok skaut aptr spjti til lisins. heyri hann kallat fall Hera. Konungr s r skgi bjarbruna sinn ok brottsigling Hreiars konungs me herfangi miklu.

etta sama haust kom Hjrleifr konungr einskipa um ntt b Hreiars konungs ok gekk einn til svefnhss, en allar konur vru r rekkju brottu nema sa ein. Konungr ba hana koma sr vi Hreiar konung. Hn lsti hann vkeri snu ok sagi san Hreiari konungi ok kva Hjrleif ar vera. Hjrleifr konungr var upp festr konungs hll me skvengjum snum sjlfs millum elda tveggja at ri su, en hirin sat vi drykkju. mean vakti Hildr ok js mungti eldana. Hn leysti hann sv, at hn hj me sveri skvengina. Hreiarr konungr sat sofandi hstinu, en sa sat knjm honum. Hjrleifr konungr lagi brjst honum ok gekk san til skips eptir lii snu ok lt binda hir Hreiars konungs ok gaf gri, en Hreiar konung lt hann hengja dauan glga ann, er hann hafi honum tlat.

ann inn sama aptan, er Hjrleifr konungr kom, heyri Hreiarr konungr kveit:

"Minntist Hreiarr,
hvar Hera felldu.
V vaktist ar
fyr vestrdurum.
Enn mun hn sinna
til sala inna,
byrsl kona,
b enn, konungr!"

Hjrleifr konungr lagi undir sik rki at allt, er tt hafi Hreiarr konungr, ok setti ar Slva Hgnason ok gaf honum jarlsdm, en Hjrleifr konungr fr til Noregs ok hafi me sr Hildi ok su ok kvaddi ings. at dmdi landsflkit, at su vri drekkt mri, en Hjrleifr konungi sendi hana upp land me heimanfylgju sna.

Sonr Hjrleifs ok su var blaur, fair tryggs, fur Hgna ins hvta, fur lfs ins skjlga, er Reyknesingar eru fr komnir.


9. Fr Hjrlfi Hjrleifssyni

Hjrleifr konungr ok Hildr in mjva ttu tv sonu. Ht inn ellri Hjrlfr, en inn yngri Hlfr. Hjrleifr konungr fell vkingu. smundr ht konungr. Hann fekk Hildar innar mjvu ok fstrai sonu Hjrleifs konungs.

er Hjrlfr var rettn vetra, bjst hann at fara herna. Hann hafi hvert skip, er hann fekk, sm ok str, n ok forn, ok hvern mann, er hann fekk, frjlsan ok naugan. eir hfu margt til vpna: stengr ok stafi, klumbur ok kraka. Fyrir sk er at kallat san Hjrlfsfri, er fimligt er. En er hann kom til orrostu vi vkinga, treystist hann lisfjlda ok lagi til orrostu. Hann hafi li knt ok vpnlaust, ok fell margt li hans, en sumt fli, ok kom vi at aptr at hausti, ok var hann ltill mar fyrir sr.


10. Fr Hlfi konungi ok Hlfsrekkum

Eptir um vrit var Hlfr tlf vetra gamall, ok var engi mar jafnmikill ea jafnsterkr sem hann. bjst hann at fara herna, ok hafi hann eitt skip ntt ok vel bit.

Hralandi var jarl s, er lfr inn gamli ht. Hann tti Gunnlu, dttur Hrmundar berserks, systur Hmundar hersis ins frkna. Synir eira vru tveir, ok ht hvrrtveggi Steinn. Inn ellri var tjn vetra gamall. Hann var rgjafi Hlfs konungs. Engi skyldi fara yngri en hann ea bernskari. Steinn mikill st garinum. Engi skyldi fara, s sem eigi fengi hafit steininn af jru. Engi skyldi s fara, at eigi vri hreystimar, sv at aldri kvddi ea mlti ru ea brygi grnum fyrir sra sakir. Steinn inn yngri Gunnlaarson var eigi frr fyrir aldrs sakir, v at hann var tlf vetra gamall.

Hmundr hersir tti tv sonu, ok ht annarr Hrkr inn svarti, en annarr Hrkr inn hvti. eir vru valdir til ferar essar. slkr ht rkr bndi. Hans synir vru eir Egill ok Erlingr. eir vru gtir menn. Vmundr ht merkismar Hlfs konungs. Fjrir menn fylgdu honum r hirinni. var leitat um ellefu fylki. Fengust ar tlf menn. ar vru brr tveir Haukr ok Valr, Styrr inn sterki, Dagr inn pri, Brkr ok Brynjlfr, Blverkr ok Haki, Hringr ok Hlfdan, Stari ok Steingrmr, Stfr ok Gauti, Brr ok Bjrn. eir vru tuttugu ok rr, er eir ttu.

It fyrsta kveld, er eir lgu til hafnar, var regn mikit. ba Steinn tjalda. Konungr svarar: "Viltu enn tjalda hs sem heima?" San klluu eir hann Innsteinn.

En um daginn eptir reru eir fyrir andnes eitt hvssu veri. Mar st nesinu ok ba fars. Konungr ba hann standa stristngu til kvelds. Hann kva at vel mlt ok kva sr ykkja skipat nr konunginum. Sv var gert. essi mar var Steinn Gunnlaarson inn yngri. Hann var san kallar tsteinn.

Margt var gert til varnaar eira lgum fyrir kapps sakir. at var eitt, at engi eira skyldi hafa lengra sver en alnar, sv skyldi nr ganga. eir ltu gera sx til ess, at skyldi hggin strri. Engi eira hafi minna afl en tlf mealmenn. Aldri hertku eir konur n brn. Engi skyldi sr binda fyrr en at jafnlengd annars dags. Vi engum var eim tekit, er minni var at afli ea hreysti en n var sagt. eir herjuu va um lnd ok hfu jafnan sigr. Hlfr konungr var tjn sumr hernai. at var sir eira at liggja jafnan fyrir andnesjum. at var annarr sir eira at tjalda aldri skipi ok aldri hlsa segl fyrir ofviri. eir vru kallair Hlfsrekkar, ok hafi hann aldri fleiri skipi en sex tigi.


11. smundr bau Hlfi konungi

Hlfr konungr fr til rkis sns r hernai. eir fengu storm mikinn hafi. Skip eira var ekki ausit. var at rs tekit at hluta mann fyrir bor, en ess urfti eigi, v at hverr bau snum flaga fyrir bor at fara. En er eir stigu fyrir bor, mltu eir: "Strlaust er fyrir stokkum."

En er Hlfr konungr kom til Hralands, fr smundr konungr fund hans ok gerist hans mar ok sr honum eia ok bau honum til veizlu ok hlfu lii hans. En annan morgin, er konungr bjst ok sagi, at helmingr lis skyldi eptir vera skipum, kva Innsteinn:

"Upp mundum vr
allir ganga,
skatna beztir,
af skipum vrum,
lta brenna
bragninga sveit
ok smundar li
aldri tna."

Konungr kva:

"Vr skulum hlfir
herjar essa
sttir skja
fr sj nean.
smundr hefir
oss of bona
hringa raua,
sem hafa viljum."

Innsteinn kva:

"Sr eigi allan
smundar hug,
hefir fylkir s
flr brjsti.
Mundir , engill,
ef vr v rim,
mgi num
mjk ltt tra."

Konungr kva:

"smundr hefir
oss of unnit
margar tryggir,
sem menn vitu.
Mun eigi gr konungr
ganga sttir
n gramr annan
grium vla."

Innsteinn kva:

"r er orinn
inn til gramr,
ef smundi
allvel trir.
Hann mun alla
oss of vla,
nema veittar
visjr fir."

Konungr kva:

" lystir ik
ru at mla,
munat s konungr
sttir rjfa.
Gull eigum ar
ok gersimar,
hringa raua,
fr hans bum,"

Innsteinn kva:

"Hlfr, dreymdi mik, --
hyggu at slku, --
at logi lki
of lii vru,
illt vri ar
r at leysast.
Hvat kver , engill,
ann draum vita?"

Konungr kva:

"Gefa mun ek hverjum
hjlm gullroinn
frknra drengja,
er fylgja mr.
at mun at lta
sem logi brenni
skjldungs lii
of skarar fjllum."

Innsteinn kva:

"Enn dreymdi mik
ru sinni:
hugak xlum
elda brenna.
Gruna tek ek nokkut,
at at gott viti.
Hvat kver , engill,
ann draum vita?"

Konungr kva:

"Hrynja um herar
eim, er hamalt fylkja,
grams verungu,
gylldar brynjur.
at mun xlum
lings vinum
ljst at lta,
sem logi brenni."

Innsteinn kva:

"at dreymdi mik
rija sinni,
at vr kaf nir
komnir vrim.
Eiga mun allstrt
um at vla.
Hvat kver , engill,
ann draum vita?"

Konungr kva:

"Fulllangt er sj
fflskapr talar,
vera kve ek ekki
undir slku.
Segu enga,
sv at heyri,
drauma na
degi san."

Innsteinn kva:

"Hli Hrkar
her konungs
orum mnum,
tsteinn rii:
Gngum allir
upp fr strndu,
kunnum ekki
konungs ml of at."

tsteinn kva:

"Konung ltum vr
keppinn ra
fyrir flki
um farir vrar.
Httum, brir,
svt honum lki,
fjrvi okkru
me frmum vsi."

Innsteinn kva:

"Hltt hefir fylkir
frum ti
mnum rum
mrgu sinni.
N kve ek engu,
er ek mli,
hla vilja,
sz hingat kmum."


12. Svik smundar konungs

Hlfr konungr gekk upp til bjar smundar konungs me helming lis sns. ar var fyrir fjlmenni mikit. Veizla var kappsamlig ok drykkr sv sterkr, at Hlfsrekkar sofnuu fast. smundr konungr ok hirin lgu eld hllina.

En s, er fyrst vaknai af Hlfsrekkum, s hllina nr fulla af reyk. Hann mlti: "Rjka mun um hauka vra n," sagi hann. San lagist hann nir ok svaf.

vaknai annarr ok s, at hllin logai, ok mlti: "Drjpa mun n vax af sxum." S lagist nir.

Ok vaknai Hlfr konungr. Hann st upp ok vakti liit ok ba vpnast. eir hlupu veggina, sv at af gengu nafarnar af timbrstokkunum. kva Innsteinn:

"Rkr um hauka
hll konungs,
vn er, at drjpi
vax af sxum.
Ml er gulli
ok grsimum,
hjlmum skipta
me Hlfsrekkum.

Hins fsi ek n,
at Hlfr vaki;
er eigi af eklu
eldar kyndir.
ttu, menbrjtr,
mgi num
grimmlunduum
gjafir at launa.

Hrindum heilir
hallar bjri.
N taka slur
sundr oka.
mun uppi,
mean ld lifir,
Hlfsrekka fr
til hertoga.

Hart skulum ganga
ok hlia ekki vi,
verr vsis li
at vega me sxum.
eir skulu sjlfir
sr bera
blgar benjar,
r braki ltti.

Snizt snarliga,
snyrtidrengir,
t r eldi
me aubrota.
Engi er ta,
s er lifir.
Munat baugbroti
vi bana kva."


13. Fall Hlfs konungs ok Hlfsrekka

Sv er hr sagt, at Hlfr konungr ok Hlfsrekkar kmist t r eldinum ok Hlfr konungr felli fyrir ofrefli lis ok sveit hans. Innsteinn kva, er konungr var fallinn:

"Hr s ek alla
einum fylgja
jafnrskliga
lings syni.
Hittumst heilir,
hean lum,
er eigi lttara
lf en daui."

kmu Hlfsrekkar til orrostu, eir sem vi skip hfu verit. ar fell mikill hlutr Hlfsrekka. Orrostan helzt allt til ntr, r Innsteinn fll. Innsteinn kva:

"Hrkr er fallinn
me hertoga
frkn at ftum
flks oddvita.
Eigum ni
illt at gjalda,
er hann slkan konung
sigri rnti.

Ek hefi ti
tjn sumur
fylgt fullhuga
flein at rja.
Skal ek eigi annan
eiga drottin
gunnar gjarnan
n gamall vera.

Hr mun Innsteinn
til jarar hnga
horskr at hfi
hers oddvita.
at munu seggir
at sgum gera,
at Hlfr konungr
hljandi d."


14. Fr tsteini ok Hrki svarta

Gunnl fr til valsins um nttina at leita sona sinna. Hn fann Innstein dauan, en tstein sran til lfis ok Br ok Bjrn. Hn k eim til bjar ok grddi laun ok sendi san sur til Svjar. Fru eir Bjrn ok Brr fund Slva konungs, murbrur Hlfs konungs, en tsteinn fr til Danmerkr til Eysteins konungs, frnda sns.

Hrkr inn svarti hafi mrg sr ok str. Hann gekk um nttina fr orrostu ok kom til kotbnda eins, er Skgkarl ht. ar var hann, ok vru bundin sr hans. Karl flutti hann norr Sogn til Geirmundar hersis, furbrur sns. ar var hann grddr laun ok fr um haustit til Upplanda ok austr til Gautlands. Hann kom til Haka konungs Skney ok var me honum um vetrinn.


15. tsteinn felldi lfssonu

tsteinn var me Eysteini konungi. lfr inn raui ht rgjafi Eysteins konungs. Hann tti tta sonu, ok vru eir allir inir mestu kappar ok fundsamir. eir vru illa til tsteins, ok sl me eim kappmli vi drykkju. Hitt var fyrr, at tsteinn sagi fr falli Hlfs konungs. Hann kva :

"Hitt hlgir mik
helzt mli:
mun eigi smundi
ll v sofa.
rr eru fallnir
af v lii,
Eynefs synir,
en einn lifir."

tsteinn kva, er lfr jafnai sr vi hann ok eggjai hann:

"Upp skulum rsa,
t skulum ganga
ok rammligar
randir knja.
Hygg vi hjlmum
hingat komnar
til Danmerkr
dsir vrar."

lfr kva:

"Yr munu dauar
dsir allar,
heill kve ek horfna
fr Hlfs rekkum.
Dreymdi mik morgin,
at megir vrir
fri yri,
hvars r mttizt."

tsteinn kva:

"Sigrs vntik mr
snu betra
en lfr vili
skja Steini.
Yr mun snimma
at svertogi
hauss of hggvinn,
en hls roinn."

lfr kva

"Munu eir fri vera
lfs synir:
Oddr ok rnlfr,
ti inn svarti,
Brkr ok Brynjlfr,
Bi, Harskafi,
Raur inn rammi,
ef reynir til."

tsteinn kva:

"Mundi eigi Steini
me Stara ykkja
gn at etja
vi lfs sonu,
v at eigi var
rum brur
vi dritmenni itt
dramb at setja.

tti eigi Hrkum
n Hlfdani
raun at berjast
vi ragmenni,
er vr fjrir
falla ltum
tta jarla
fyr Annisnesi.

Fari lfs synir
t at berjast,
tta drengir,
vi eitt hfu.
Mun eigi stkkva,
tt Steinn hafi
fra nokkut
flokki li.

Hlfr, dreymdi mik,
hvatti, at ek berumst,
ok kvast mr frkn konungr
fylgja skyldu, --
hefir mr gramr verit
gr draumi, --
hvars vr orrostu
eiga skyldim."

gengu eir lfs synir ok tsteinn t ok brust. Hann drap alla lfs sonu ok gekk san inn fyrir konung ok kva:

"N emk inn kominn
lfi at segja,
at hans synir
hggnir liggja.
N fari, Eysteinn,
ef r vili,
fleiri at freista
vi fleina vi."

Eysteinn kva:

"Sjlft mun letja
slks at freista:
Hlfs eru rekkar
hverjum meiri.
ik veit ek manna
miklu fremstan,
einn snjallastan,
er tta vtt."

tsteinn kva

"Alla munda ek
Eysteins lia
sveri beita
at smu hfi,
ef ek mr arfir
ess verks sja,
ea illt me oss
r of vri.

Magni fsir engi
vi mik at deila,
v at mr var ungum
aldr skapar.
Ek hefi hjarta
hart brjsti,
sz mr sku
inn framdi."


16. Fr Hrki inum svarta

Hrkr inn svarti var me Haka konungi. Dttir Haka konungs var Brynhildr. Sveinn inn sigrsli ht s konungr, er beit hafi Brynhildar, en Haki konungr synjai. Sveinn strengdi heit at vera bani ess manns, er tti Brynhildi, ok sv fur hennar. Heinn ht jarl Haka konungs, en Vfill sonr hans. Hann ba Brynhildar, ok var honum heitit, ef hann veri land fyrir Sveini.

Hrkr inn svarti var ar ekki kenndr, ok var hann engum metnai ok sat gestasti. at var einn dag, at hirin fr draveiar, en konur hnetskg. Brynhildr konungsdttir s, hvar mar strr st vi eik eina. Hn heyri at hann kva:

"N mun segja
sonr Hmundar,
hvert li var
okkart brra:
Minn var fair
miklu fremri,
haukr grr at hug,
en Haki yvarr.

Vildi engi
vi Vfil jafnast,
at Hmundar
hjarar gtti.
S ek engan ar
svnahiri
huglausara
en Heins arfa.

Mn var vi
miklu ri,
er vr Hlfi konungi
horskum fylgdum.
Brum allir
eitt r saman
ok herjuum
hvert land yfir.

Hfu vr allir
haukmanna li,
hvar sem frhugar
frama kostai.
Gengu vr ggnum
me gr hjlma
fullstr ll
fstrlnd nu.

Hlf s ek hggva
hndum bum,
hafi eigi hilmir
hlfskjld fyr sr.
Finnr engi mar,
tt fari va,
hfra hjarta
ok hugprara.

Mla virar,
eir er vitu eigi,
at Hlfs frami
heimsku stti.
Kann eigi s
konung hleygskan,
er heimsku rtt
honum eignai.

Ba hann eigi vi daua
drengi kva
n ruor
ekki mla.
Engi skyldi
jfri fylgja,
nema forlgum
fylkis heldi.

Skyldi eigi stynja,
at str hlyti
sr sknum
siklings vinir,
n benjar sr
binda lta,
fyrr en annars dags
jafnlengd kmi.

Ba hann eigi her
hptu grta
n manns konu
mein at vinna.
Mey ba hann hverja
mundi kaupa,
fgru gulli,
at fur ri.

Vru eigi sv margir
menn skeium,
at vr fltta
fyrir heldim,
at miklu li
minna hefim,
sv at ellifu
einum gegndi.

Hfum vr allir
inn fra hlut,
hvar sem Hildar
hlfar kni;
einn vissa ek
jafnsnjallan gram:
Sigur konung
at slum Gjka.

Margir vru
menn skeium
gir ok frknir
me gram sjlfum:
Brkr ok Brynjlfr,
Blverkr ok Haki,
Egill ok Erlingr
slks synir.

Mest vru mr
manna hugir
Hrkr, brir minn,
ok Hlfr konungr,
Styrr ok Steinarr,
sterkir bir,
snarrir menn,
synir Gunnlaar.

Hringr ok Hlfdan,
haukar bir,
rttir dmendr.
Dagr inn pri,
Stari ok Steingrmr,
Styrr ok Gauti.
Finnr aldri
frari drengi.

Valr ok Haukr
vkingu
bir frknir,
bulungs vinir.
Fir mundu eim
fylkis rekkum
hfri ykkja
r Haka veldi.

Hvergi ttak
v lii
opt aukvisi
ttar minnar.
Mik kvu eir
mann snarpastan,
v at hverr rum
hrrs leitai.

V bar Vmundr,
er vega ori,
Bjrn ok Bersi,
fyr bulungi.
Fylkti snu
s framligast
lofungr lii,
mean lifa mtti.

Naut eigi sv
aldrs sem skyldi
frkn landreki
vi frama dir.
Tlf vetra nam
tiggi at herja,
en var engill
rtugr, er d.

Slkt kennir mr
at sofa ltit
marga grmu
ok mjk vaka,
er brir minn
brenna skyldi
kvikr eldi
me konungs rekkum.

S hefir dagr of mik
daprastr komit
miklu heimi,
sv at menn vitu.
Una ykkjumst vr
aldri san,
er fylgja mttum
frndum hollum.

Alls mundi mr
angrs lttara,
ef ek Hlfs konungs
hefna mttak,
sv at smundi
eggfrnum hjr,
baugbrjts bana,
brjst raufaak.

Hefnt mun vera
Hlfs ins frkna,
v at eir gfgan gram
grium vltu.
Olli mori
ok mannskaa
smundr konungr
illu heilli.

mun reyna
ok raun gefa,
ef vi Svein komum
saman rmu,
hvrir vgi
vera hfri,
Hmundar burr
ea Haka egnar.

Segi ek sv kveit
snotru vfi,
at ek Brynhildar
bija mundak,
ef vita ttumst,
at vildi hn
Hrki unna
Hmundar bur.

Vn vri mr
vitra manna,
snarpra seggja,
ef vr saman ttim,
v at ek fann eigi mey
margsvinnari
hvergi landa
en Haka dttur.

Fann ek aldri,
hefik farit va,
hugekkri mey
en Haka dttur.
Hn er at llu
sem ek skja mun.

Hr ykki ek n
Haka veldi
hornungr vera
hverrar jar.
Allir eigu
innar at sitja
hallar gumnar
en Hlfsrekkar."

Brynhildr, dttir Haka konungs, sagi fur snum at, er hn hafi heyrt, ok kva ar mundu kominn einn af Hlfsrekkum. En er konungr vissi at, leiddi hann Hrk til stis ndugi, ok var hann inum mesta krleik vi konung. Hrkr inn svarti fekk Brynhildar, dttur Haka konungs. Eptir um vrit fr Hrkr me her mti Sveini inum sigrsla, ok ttu eir orrostu. ar fell Sveinn, en Hrkr kom aptr me sigri til Haka konungs.

Eptir um sumarit hfu eir her ti Slvi konungr ok Haki konungr ok Hrkr inn svarti, Eysteinn konungr ok tsteinn me honum. eir fru til Noregs, ttu orrostu vi smund konung ok felldu hann.

Hjrr ht sonr Hlfs konungs, er var konungr yfir Hralandi. Hrkr ok tsteinn vru lengi san vkingu ok vru inir mestu gtismenn. Dttir Hrks ins svarta ok Brynhildar var Gunnl, mir Hrmundar Gripssonar.


17. Fddir Hmundr ok Geirmundr heljarskinn

Hjrr konungr Hlfsson tti Hagnju, dttur Haka konungs Hmundarsonar. Hjrr konungr fr konungastefnu, en mean fddi Hagn tv sonu, ok vru svartir ok furu ljtir, ok ht annarr Hmundr, en annarr Geirmundr. fddi ambtt ok son, ok ht Leifr Hann var inn frasti. Drottning keypti um sonu vi ambtt ok fri ann konungi. Konungr fr enn annat sinn leiangr. vru sveinarnir rvetrir. Leifr guggnai, sv sem aldr hans lei, en Hmundr ok Geirmundr vru geysimiklir ok orvsir.

Bragi skld kom ar at heimboi. at var einn dag, at karlar allir fru skg, en konur hnetskg, ok var ekki heima manna hllinni, nema Bragi sat ndugi, en drottning leyndist ar ok var hulin klum. Leifr sat hsti ok lk sr at gulli, en Hmundr ok Geirmundr vru hlminum niri glfinu. fru eir til Leifs ok skfuu honum r stinu, ok tku eir af honum gullit allt. Hann grt . st Bragi upp ok gekk ar til, er drottning l, ok drap staf ofan klin ok kva:

"Tveir eru inni,
trik vel bum,
Hmundr ok Geirmundr,
Hjrvi bornir,
en Leifr rii
Lohattarsonr.
Fddir eigi
ann mg, kona."

San skipti Hagn aptr sveinunum vi ambtt. En er Hjrr konungr kom heim, bar hn sveinana til hans ok sagi, at eir vru hans synir.

Konungr svarar: "Ber burt!" sagi hann, "eigi s ek slk heljarskinn." eir vru bir sv kallair san.

eir vru miklir afreksmenn at afli, ok mikil tt er fr eim komin slandi. rir Espihli var sonr Hmundar. aan eru komnir Esphlingar. Geirmundr heljarskinn nam Mealfellsstrnd Breiafiri. ri ht dttir hans, ok er aan mikil tt komin.


(Hlfs saga ok Hlfsrekka kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - aprl 2000