HELGA  TTR  RISSONAR




1. Helgi fann Ingibjrgu

rir ht mar, er bj Noregi b eim, er Rauabergi heitir. essi br er skammt fr Vkinni. rir tti tv syni. Ht annarr Helgi, en orsteinn annarr; bir vru eir rifligir menn, ok var Helgi framar um rttir. Fair eira var hersir at nafnbt. Hann var vinttu vi lf konung.

at var einu sumri, at eir brr hfu kaupfer norr til Finnmerkr ok hfu smjr ok flesk til kaups vi Finna. Fengu eir ga kaupfer ok heldu aptr at linu sumri ok kmu um dag vi nes at, er ht Vmund. ar var allgr skgr. Gengu eir land upp ok fengu nokkurt msurtr. Verr Helga lengra gengit skginn en rum mnnum. San kastar yfir myrkri miklu, sv at hann hittir eigi til skipsins eim aptni; tekr n ok skjtt at dimma af ntt.

sr Helgi, hvar tlf konur ra r skginum. r vru allar rauum hestum ok rauum reiklum. r stigu af baki. Allr reiingr hestanna glai vi gull. Ein bar ar af llum um vnleik, ok allar arar jna henni, essi inni skruligu konu. Hestar eira gengu gras. Eptir at settu r nir eitt fagrt tjald. Var at stafat me msum litum ok va gullskotit, ok ll hfuin vru vi gull bin, er af upp gengu landtjaldinu, ok sv stngin, er upp st, ok mikill gullknappr ofan . Ok er r hfu um bizt, reistu r bor ok bru margs konar krsir. tku r handlaugar, vatnskarl ok munnlaugar, gervar af silfri, ok allt laugat gulli.

Helgi st nrri tjaldi eira ok horfi . S, er fyrir eim var, mlti: "Helgi, gakk hingat, ok igg hr mat ok drykk me oss."

Hann gerir sv. Helgi sr, at ar er frr drykkr ok nnur fsla ok vn ker. vru bor ofan tekin ok hvlur bnar, ok vru r miklu skrautligri en annarra manna sngr. S kona spyrr Helga, er fyrir eim var, hvrt hann vildi heldr liggja einn saman ea hj henni. Helgi spyrr hana at nafni.

Hn svarar: "Ek heiti Ingibjrg, dttir Gumundar af Glsisvllum."

Helgi mlti: "Hj r vil ek liggja."

Ok sv geru au rjr ntr samt. Var bjart ver; standa au upp ok klast.

Ingibjrg mlti : "N munum vit hr skilja. Eru hr kistlar tveir, annarr er fullr af silfri, en annarr af gulli, er ek vil gefa r, ok seg engum manni, hvaan at kom."

Eptir at ra r burt sama veg sem angat, en hann fr til skips sns. Fagna eir honum vel ok spyrja, hvar hann dvaldist, en hann vill ar ekki fr segja. Halda eir sur me landi ok koma heim til fur sns ok hafa aflat mikils fjr. Fair Helga ok brir spyrja, hvaan honum kom sv mikit f sem hann hafi kistlunum, en hann vill at eigi segja.


2. Fr sendimnnum Gumundar

N lr sv fram til jla. at var eina ntt, at kemr bsna ver. orsteinn mlti vi brur sinn: "Vit skulum standa upp ok vita, hvat lr um skip okkart."

eir gera sv, ok var at fast vel. Helgi hafi ltit gera drekahfu skip eira upp stafnana ok ba vel fyrir ofan sj. Fr at f ar til, er Ingibjrg gaf honum, dttir Gumundar konungs, en sumt lsti hann drekahlsinum. heyra eir brest mikinn. ar ra at eim tveir menn ok hfu Helga burt me sr. Veit orsteinn eigi, hvat af honum verr. Fellr verit skjtt. orsteinn kemr heim ok segir fur snum enna atbur, ok ykkir etta mikil tendi. Ferr hann egar fund lfs konungs ok segir honum, hvar komit var, ok bir hann n vera vissan um, hvar er sonr hans er nir kominn. Konungr segist at gera mundu, sem hann beiddi, en kvest vst hugr um segja, hver nyt frndum hans mundi at honum vera.

San fr rir heim, ok lr sv etta r ok allt fram jl annat r, ok sitr konungr Alreksstum um vetrinn. kemr tti dagr jla, ok um kveldit ganga rr menn hllina fyrir lf konung, er hann sat yfir borum. eir kveja hann vel. Konungr heilsar eim vel mti. Er ar kominn Helgi, en menn kenna eigi hina tv.

Konungr spuri at nafni, en hvrrtveggi kvest Grmr heita. "Erum vit sendir af Gumundi Glsisvllum hingat til yar. Hann sendi yr kveju sna ok ar me tvau horn."

Konungr tk vi, ok vru gullbin. etta vru allgir gripir. lfr konungr tti tvau horn, er Hyrningar vru kallair, ok at au vri harla g, vru au betri, er Gumundr sendi honum.

"ess beiddi Gumundr konungr yr, herra, at r vri vinir hans, ok tti mestu vara um yra ykkju, meir en allra annarra konunga."

Konungr svarar engu, en ltr vsa eim til stis flgum. Konungr ltr fylla hornin Grma af gum drykk ok ltr byskup blessa ok lt fra eim Grmum, at eir drykki fyrst af. kva konungr vsu essa:

"Gestir skulu hornum
gegn taka,
mean hvlast ltum enna
egn Gumundar,
ok af samnafna
snum drekki;
sv skal Grmum
gott l gefast."

taka Grmar vi hornunum ok ykkjast n vita, hvat byskup hefir yfir lesit drykkinum. eir segja : "Eigi ferr n fjarri v, sem Gumundr, konungr vrr, gat til. Er essi konungr prettttr ok kann illa gott at launa, v at konungr vrr geri til hans smiliga. Stndum n upp allir ok verum brottu hean."

Sv gera eir. Verr hark mikit stofunni. eir slgu nir drykkinum af hornunum ok slkktu login. heyru eir bresti stra. Konungr ba gu til gta ok ba menn upp standa ok stva etta hark. San vera eir Grmar ti ok Helgi me eim. Vru ljs upp tendru konungs herbergi. Sj eir drepna rj menn, en ar liggja hornin Grmar glfinu hj inum dauum.

"etta er undr mikit," sagi konungr, "ok vri betr, at slk yri sjaldan. Ok at hef ek heyrt sagt af Gumundi af Glsisvllum, at hann s mjk fjlkunnigr ok illu megi helzt vi hann skipta, ok eru eir menn illa komnir, er undir hans valdi eru, ef vr mttum nokkut at gera."

Konungr lt varveita hornin Grma ok af drekka, ok dugir at vel. ar er n kallat Grmaskar ofan at Alreksstum, er eir hafa austan farit, ok er at engra manna at fara ar san.


3. Saga Helga

N lr af vetrinn, ok kemr annarr tti dagr jla, ok er konungr kirkju ok hir hans at hla messu. koma ar rr menn til kirkjudyra, ok er einn eptir, en tveir fara brott ok mla etta r: "Hr frum vit r Gretti, konungr, ok er eigi vst, nr frir af r."

Kenna menn ar Helga. San gengr konungr til bora, ok er menn tala vi Helga, vera menn ess varir, at hann er blindr. Frtti konungr , hverju gegndi um hans hag ea hvar hann hefi verit essa stund alla. Hann segir konungi fyrst fr v, er hann fann konurnar skginum, fr v, er eir Grmar geru verit at eim brrum, er eir vildu bjarga skipinu, ok san hfu eir Grmar hann me sr til Gumundar Glsisvllum ok fru hann Ingibjrgu, dttur Gumundar.

mlti konungr: "Hversu tti r ar at vera?"

"Allgott," segir hann, "ok hvergi hefir mr betra tt."

spuri konungr at um siu Gumundar konungs ok at fjlmenni ea athfn. En hann lt yfir llu vel ok sagi, at hans var miklu fleiri en hann fengi talit. Konungr mlti: "Hv fru r sv skjtliga brott fyrra vetr?"

"Gumundr konungr sendi til at svkja yr," segir hann, "en fyrir bnir yrar lt hann mik lausan, sv at r mtti vita, hvat er af mr vri orit. En v fru vr sv skjtt brott nstunni, at eir Grmar hfu eigi nttru til at drekka ann drykk, er r ltu signa. Uru eir essu reiir, at eir s sik yfirstigna, ok v drpu eir menn yra, at sv sagi Gumundr konungr fyrir, ef eir fengi ekki mein yr gert. En hann sndi tign sna v, at hann sendi yr hornin, at r mundi sr eptir mr leita."

Konungr spuri: "Hv frtu n brott ru sinni?"

Hann svarar: "Ingibjrg olli v. Hn ttist eigi mega liggja hj mr nema me meinltum, ef hn kmi vi mik beran, ok v fr ek mest brott, enda vildi Gumundr konungr ekki reyta vi yr, egar hann vissi, at r vildu mik brott hafa. En um tign ok risnu Gumundar konungs m ek eigi fm orum segja ok um fjlmenni at, er me honum er."

Konungr spuri: "Hv ertu blindr?"

Hann svarar: "Ingibjrg Gumundardttir greip r mr bi augun, er vit skildum, ok sagi, at konur Noregi mundu mn skamma stund njta."

Konungr sagi: "Makligr vri Gumundr meingera af mr fyrir au manndrp, er hann geri, ef gu vildi at vera lta."

San var sent eptir ri, fur Helga, ok akkai hann honum vel, er sonr hans var aptr kominn r trlla hndum. Ferr hann san heim, en Helgi er eptir me konungi ok lifir til annarrar jafnlengdar.

En konungr hefir hornin Grma me sr, er hann fr sasta sinn r landi. En at segja menn, er lfr konungr hvarf af Orminum langa, at hyrfi ok hornin ok hafi engi mar au st san. Ok lkr hr fr Grmum at segja.


(Helga ttr rissonar kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - ma 2000