HERVARAR  SAGA  OG  HEIREKS




1. Fr Arngrmi ok sonum hans

Sigrlami ht konungr, er r fyrir Gararki. Hans dttir var Eyfura, er allra meyja var frust. essi konungr hafi eignast sver at af dvergum, er Tyrfingr ht ok allra var bitrast, ok hvert sinn, er v var brugit, lsti af sv sem af slargeisla. Aldri mtti hann sv hafa beran, at eigi yri hann manns bani, ok me vrmu bli skyldi hann jafnan slra. En ekki var at kvikt, hvrki menn n kvikvendi, er lifa mtti til annars dags, ef sr fekk af honum, hvrt sem var meira ea minna. Aldri hafi hann brugist hggi ea staar numit, fyrr en hann kom jr, ok s mar, er hann bar orrostu, mundi sigr f, ef honum var vegit. etta sver er frgt llum fornsgum.

Mar ht Arngrmr; hann var vkingr gtr. Hann stti austr Gararki ok dvaldist um hr me Sigrlama konungi ok gerist forstjri fyrir lii hans, bi lands at gta ok egna, v at konungr var n gamall.

Arngrmr gerist n sv mikill hfingi, at konungr gifti honum dttur sna ok setti hann mestan mann rki snu. Hann gaf honum sverit Tyrfing. Konungr settist um kyrrt, ok er ekki fr honum sagt fleira.

Arngrmr fr me konu sinni, Eyfuru, norr til ttleifa sinna ok nam staar ey eiri, er Blmr ht. au ttu tlf sonu. Inn ellsti ok inn gtasti ht Angantr, annarr Hjrvarr, rii Hervarr, fjri Hrani ok Haddingjar tveir; eigi eru nefndir fleiri. Allir vru eir berserkir, sv sterkir ok miklir kappar, at aldri vildu eir fleiri fara herna en tlf, ok kmu eir aldri sv til orrostu, at eigi hefi eir sigr. Af essu uru eir gtir um ll lnd, ok engi konungr var s, er eigi gfi eim at, er eir vildu hafa.


2. Heitstrenging Hjrvars

at var tenda eitthvert sinn jlaaptan, at menn skyldu heit strengja at bragarfulli, sem sir er til. strengdu heit Arngrms synir. Hjrvarr strengdi ess heit, at hann skyldi eiga dttur Ingjalds Svakonungs, mey, er frg var um ll lnd at fegr ok atgervi, ea enga konu ella.

at sama vr gera eir brr fer sna tlf ok koma til Uppsala ok ganga fyrir konungs bor, ok ar sat dttir hans hj honum. segir Hjrvarr erendi sitt konungi ok heitstrenging, en allir hlddu, eir er inni vru. Hjrvarr bir konung segja skjtt, hvert erendi hann skal angat eiga. Konungr hugsar etta ml ok veit, hversu miklir eir brr vru fyrir sr ok af gtu kyni komnir.

v bili stgr fram yfir konungs borit s mar, er ht Hjlmarr inn hugumstri, ok mlti til konungs: "Herra konungr, minnist r n, hv mikinn sma ek hefi yr veitt, san er ek kom etta land, ok hversu margar orrostur ek tta at vinna rki undir yr, ok hefi ek yr ltit heimila mna jnustu. N bi ek yr, at r veiti mr til smdar ok gefi mr dttur yra, er minn hugr hefir jafnan leikit. Ok er at makligra, at r veiti mr essa bn heldr en berserkjunum, eim er illt eitt hafa gert bi yru rkir ok margra annarra konunga."

N hugsar konungr hlfu meir ok ykkir n etta mikit vandaml, er essir tveir hfingjar keppast sv mjk um dttur hans.

Konungr segir essa lei: Hvrtveggi sj er sv mikill mar ok vel ttborinn, at hvrigum vill hann synja mga, ok bir hana kjsa, hvrn hn vill eiga. Hn segir sv, at at er jafnt, ef fair hennar vill gifta hana, vill hn ann eiga, er henni er kunnr at gu, en eigi hinn, er hn hefir sgur einar fr ok allar illar sem fr Arngrms sonum.

Hjrvarr br Hjlmari hlm sur Smsey ok bir hann vera hvers manns ning, ef hann gengr fyrr at eiga frna en etta einvgi er reynt. Hjlmarr kver sik ekki skulu dvelja. Fara n Arngrms synir heim ok segja fer snum sitt erendi, en Arngrmr kvest aldri fyrr hafa ttast um fer eira.

essu nst fara eir brr til Bjarmars jarls, ok gerir hann mti eim veislu mikla. Ok n vill Angantr f dttur jarls, er Svfa ht, ok var n drukkit brlaup eira.

Ok n segir Angantr jarli draum sinn: Honum tti eir brr staddir Smsey, ok fundu ar fugla marga ok drpu alla. sneru eir annan veg eyna, ok flugu mti eim ernir tveir, ok ttist hann ganga mti rum, ok ttu eir hart viskipti, ok settust nir bir, r ltti. En annarr rninn tti vi brr hans ellefu, ok tti honum rninn efri vera.

Jarl segir, at ann draum urfti ekki at ra ok ar vri honum snt fall rikra manna.


3. Bardagi Smsey

En er eir brr koma heim, bast eir til hlmstefnu, ok leiir fair eira til skips ok gaf sverit Tyrfing Angant. "Hygg ek," segir hann, "at n muni rf vera gra vpna." Hann bir n vel fara; eptir at skiljast eir.

Ok er eir brr koma Smsey, sj eir, hvar tvau skip liggja hfn eiri, er Munarvgr ht. au skip htu askar. eir ttust vita, at Hjlmarr mundi essi skip eiga ok Oddr inn vfrli, er kallar var rvarOddr. brugu Arngrms synir sverum ok bitu skjaldarrendr, ok kom berserksgangr. eir gengu sex t hvrn askinn. En ar vru sv gir drengir innan bors, at allir tku sn vpn, ok engi fli r snu rmi, ok engi mlti ruor. En berserkirnir gengu me ru bori fram, en ru aptr ok drpu alla. San gengu eir land upp grenjandi.

Hjlmarr ok Oddr hfu gengit upp eyna at vita, ef berserkirnir vri komnir. Ok er eir gengu r skginum til skipa sinna, gengu berserkir t af skipum eira me blgum vpnum ok brugnum sverum, ok var genginn af eim berserksgangrinn. En vera eir mttminni en ess milli sem eptir nokkurs kyns sttir. kva Oddr:

" var mr tti
einu sinni,
er eir grenjandi
gengu af skum
(ok emjandi
ey stigu)
trarlausir,
vru tlf saman."

mlti Hjlmarr til Odds: "Sr n, at fallnir eru menn okkrir allir, ok snist mr n lkast, at vr munum allir in gista kveld Valhllu."

Ok at eitt segja menn, at Hjlmarr hafi mlt ruor.

Oddr svarar: "at mundi mitt r vera, at vit flim undan skg, ok munu vit ekki mega tveir berjast vi tlf, er drepit hafa tlf ina frknustu menn, er vru Svarki."

mlti Hjlmarr: "Fljum vit aldri undan vinum okkrum ok olum heldr vpn eira; fara vil ek at berjast vi berserki."

Oddr svarai: "En ek nenni eigi at gista in kveld, ok skulu essir allir dauir berserkir, r kveld s, en vit tveir lifa."

etta virmli eira sanna essar vsur, er Hjlmarr kva:

"Fara halir hraustir
af herskipum,
tlf menn saman
trarlausir;
vit munum aptan
in gista
tveir fstbrr,
en eir tlf lifa."

Oddr segir:

"v mun ori
andsvr veita:
eir munu aptan
in gista
tlf berserkir,
en vit tveir lifa."

eir Hjlmarr s, at Angantr hafi Tyrfing hendi, v at lsti af sem slargeisla.

Hjlmarr mlti: "Hvrt viltu eiga vi Angant einn ea vi brr hans ellefu?"

Oddr segir: "Ek vil berjast vi Angant. Hann mun gefa str hgg me Tyrfingi, en ek tri betr skyrtu minni en brynju inni til hlfar."

Hjlmarr mlti: "Hvar kmu vit ess til orrostu, at gengir fram fyrir mik? v viltu berjast vi Angant, at r ykkir at meira rekvirki. N em ek hfusmar essar hlmgngu; ht ek ru konungsdttur Svju en lta ik ea annan ganga etta einvgi fyrir mik, ok skal ek berjast vi Angant," - ok br sverinu ok gekk fram mti Angant, ok vsai hvrr rum til Valhallar. Snast eir mti, Hjlmarr ok Angantr, ok lta skammt strra hggva milli.

Oddr kallar berserki ok kva:

"Einn skal vi einn
eiga, nema s deigr,
hvatra drengja,
ea hugr bili."

gekk fram Hjrvarr, ok ttust eir Oddr vi hart vpnaskipti. En silkiskyrta Odds var sv traust, at ekki vpn festi , en hann hafi sver sv gott, at sv beit brynju sem kli. Ok f hgg hafi hann veitt Hjrvari, r hann fell daur. gekk til Hervarr ok fr smu lei, Hrani, hverr at rum, en Oddr veitti eim sv hara atskn, at alla felldi hann ellefu brr. En fr leik eira Hjlmars er at at segja, at Hjlmarr fekk sextn sr, en Angantr fell daur.

Oddr gekk ar til, er Hjlmarr var, ok kva:

"Hvat er r, Hjlmarr?
Hefir lit brugit.
ik kve ek ma
margar undir;
hjlmr er inn hggvinn,
en hli brynja,
n kve ek fjrvi
of farit nu."

Hjlmar kva:

"Sr hefi ek sextn,
slitna brynju,
svart er mr fyr sjnum,
sk-a ek ganga;
hneit mr vi hjarta
hjrr Angants,
hvass blrefill,
herr eitri."

Ok enn kva hann.

"ttak at fullu
fimm tn saman,
en ek v aldri
unda ri;
n ver ek liggja
lfs andvani,
sveri undar,
Smseyju.

Drekka hllu
hskarlar mj
menjum gfgir
at mns fur;
mir marga
mungt fira,
en mik eggja spor
eyju j.

Hvarf ek fr hvtri
hlas begunni
Agnafit
utanverri;
saga mun sannast,
s er hn sagi mr,
at aptr koma
eigi mundak.

Drag mr af hendi
hring inn raua,
fru inni ungu
Ingibjrgu;
s mun henni
hugfastr tregi,
er ek eigi kem
til Uppsala

Hvarf ek fr fgrum
flja sngvi
traur gamans
austr vi Sta;
fr skundaak
ok frk li
hinsta sinni
fr hollvinum.

Hrafn flgr austan
af hm meii,
flgr honum eptir
rn sinni;
eim gef ek erni
efstum brir,
s mun bli
bergja mnu."

Eptir at deyr Hjlmarr. Oddr segir essi tendi heim Svj, en konungsdttir m eigi lifa eptir hann ok rr sr sjlf bana.

Angantr ok brr hans vru lagir haug Smsey me llum vpnum snum.


4. Hervr ni sverinu Tyrfingi

Dttir Bjarmars var me barni; at var mr einkar fgr. S var vatni ausin ok nafn gefit ok kllu Hervr. Hn fddist upp me jarli ok var sterk sem karlar, ok egar hn mtti sr nokkut, tamdist hn meir vi skot ok skjld ok sver en vi sauma ea bora. Hn geri ok optar illt en gott, ok er henni var at bannat, hljp hn skga ok drap menn til fjr sr. Ok er jarl spyrr til essa stigamanns, fr hann angat me lii snu ok tk Hervru ok hafi heim me sr, ok dvaldist hn heima um stund.

at var eitt sinn, er Hervr var ti stdd v nr, er rlar nokkurir vru, ok geri hn eim illt sem rum.

mlti rllinn: ", Hervr, vilt illt eitt gera, ok ills er at r vn, ok v bannar jarl llum mnnum at segja r itt faerni, at honum ykkir skmm, at vitir at, v at inn versti rll lagist me dttur hans, ok ertu eira barn."

Hervr var vi essi or far rei ok gengr egar fyrir jarl ok kva:

"k-a ek vrri
vegsemd hrsa,
tt hn Frmars
fengi hylli;
fur hugumst ek
frknan eiga,
n er sagr fyr mr
svna hirir."

Jarl kva:

"Logit er margt at r
ltil of efni,
frkn me firum
var fair inn talir;
stendr Angants
ausinn moldu
salr Smsey
sunnanverri."

Hn kva:

"N fsir mik,
fstri, at vitja
fram genginna
frnda minna;
au mundu eir
eiga ngan,
ann skal ek last,
nema ek r frumst.

Skal skjtliga
um skr ba
blju lni,
r braut fari;
mikit br v,
er morgin skal
skera bi mr
skyrtu ok lpu."

San mlti Hervr vi mur sna ok kva:

"B mik at llu
sem best kunnir,
sannfr kona,
sem son mundir;
satt eitt mun mr
svefn bera,
f ek ekki hr
yndi it nsta."

San bjst hn brott ein saman ok tk sr karlmanns gervi ok vpn ok stti ar til, er vkingar nokkurir vru, ok fr me eim um hr ok nefndist Hervarr.

Litlu sar tk essi Hervarr forri lisins, ok er eir kmu til Smseyjar, beiddist Hervarr at fara upp eyna ok sagi, at ar mundi vera fvn haugi. En allir lismenn mla mti ok segja, at sv miklar meinvttir gangi ar ll dgr, at ar er verra um daga en va um ntr annars staar. at fst um sir, at kastat var akkerum, en Hervarr st bt ok reri til lands ok lendi Munarvgi ann tma, er sl settist, ok hitti ar mann ann, er hjr helt.

Hann kva:

"Hverr er ta
ey kominn?
Gakk ssliga
gistingar til."

Hn kva:

"Munk-a ek ganga
gistingar til,
vt ek engi kann
eyjarskeggja;
segu elligar,
r vit skiljum:
Hvar eru Hjrvars
haugar kenndir?"

Hann kva:

"Spyrj-at-tu at v,
spakr ertu eigi,
vinr vkinga,
ertu vanfarinn;
frum frliga,
sem okkr ftr toga;
allt er ti
mtt firum."

Hn kva:

"Hirum eigi at flast
vi fnsun slka,
tt um alla ey
eldar brenni;
ltum okkr eigi
ltit hra
rekka slka,
rumst fleira vi."

Hann kva:

"Heimskr ykki mr,
s er hean ferr,
mar einn saman
myrkvar grmur;
hyrr er sveimun,
haugar opnast,
brenn fold ok fen,
frum harara."

Enda tk hann hlaup heim til bjar, ok skildi ar me eim. N sr hn v nst t eyna, hvar haugaeldrinn brenn, ok gengr hn angat til ok hrist ekki, tt allir haugar vri gtu hennar. Hn fram essa elda sem myrkva, ar til er hn kom at haugi berserkjanna.

kva hn:

"Vaki , Angantr,
vekr ik Hervr,
eingadttir
ykkr Svfu;
seldu r haugi
hvassan mki,
ann er Sigurlama
slgu dvergar.

Hervarr, Hjrvarr,
Hrani, Angantr,
vek ek yr alla
und viar rtum,
hjlmi ok me brynju,
hvssu sveri,
rnd ok me reii,
ronum geiri.

Mjk eru ornir
Arngrms synir
megir meingjarnir
at moldarauka,
er engi gerir
sona Eyfuru
vi mik mla
Munarvgi.

Hervarr, Hjrvarr,
Hrani, Angantr,
sv s yr llum
innan rifja
sem r maura
morni haugi,
nema sver seli,
at er sl Dvalinn;
samir eigi draugum
drt vpn bera."

kva Angantr:

"Hervr dttir,
hvat kallar sv,
full feiknstafa?
Ferr r at illu;
r ertu orin
ok rviti,
vill hyggjandi,
vekr upp daua menn.

Grf-at mik fair
n frndr arir;
eir hfu Tyrfing
tveir, er lifu,
var eigandi
einn um sir."

Hn kva:

"Segir eigi satt,
sv lti ss ik
heilan haugi sitja,
sem hafir eigi
Tyrfing me r;
traur ertu
arf at veita
eingabarni"

opnaist haugrinn, ok var sem eldr ok logi vri allr haugrinn. kva Angantr:

"Hngin er helgrind,
haugar opnast,
allr er eldi
eybarmr at sj;
atalt er ti
um at ltast,
skyntu, mr, ef mtt,
til skipa inna."

Hn svarar:

"Brenni eigi sv
bl nttum,
at ek vi elda
yra hrumst;
skelfr eigi meyju
muntn hugar,
tt hn draug sji
fyr durum standa."

kva Angantr:

"Segi ek r, Hervr,
hl til enn,
vsa dttir,
at er vera mun:
Sj mun Tyrfingr,
ef tra mttir,
tt inni, mr,
allri spilla.

Muntu son geta,
ann er san mun
Tyrfing hafa
ok tra magni;
ann munu Heirek
heita lar,
s mun rkstr alinn
und ruls tjaldi."

kva Hervr:

"Mar ttumst ek
mennskr til essa,
r ek sali yra
skja hafak;
seldu mr r haugi
ann, er hatar brynjur,
hlfum httan
Hjlmars bana."

kva Angantr:

"Liggr mr und herum
Hjlmars bani,
allr er hann utan
eldi sveipinn;
mey veit ek enga
fyr mold ofan,
at hjr ann ori
hnd bera. "

Hervr kva:

"Ek mun hira
ok hnd nema
hvassan mki,
ef ek hafa mttak;
uggi ek eigi
eld brennanda,
egar loga lgir,
er ek lt yfir."

kva Angantr:

"Heimsk ertu, Hervr,
hugar eigandi,
er at augum
eld hrapar;
heldr vil ek selja r
sver r haugi,
mr in unga,
mk r eigi synja."

Hervr kva:

"Vel gerir ,
vkinga nir,
er seldir mr
sver r haugi;
betr ykkjumst n,
bragningr, hafa
en ek Noregi
nak llum."

Angantr kva:

"Veist eigi ,
vesl ertu mls,
feiknfull kona,
hv fagna skalt;
Sj mun Tyrfingr,
ef tra mttir,
tt inni, mr,
allri spilla."

Hn segir:

"Ek mun ganga
til gjlfrmara,
n er hilmis mr
hugum gum;
ltt rkik at,
lofunga nir,
hv synir mnir
san deila."

Hann kva:

" skalt eiga
ok una lengi,
hafu huldu
Hjlmars bana;
tak-at-tu eggjum,
eitr er bum,
s er manns mjtur
meini verri.

Far vel, dttir,
fljtt gfak r
tlf manna fjr,
ef tra mttir,
afl ok eljun,
allt it ga,
at er synir Arngrms
at sik leifu."

Hn kva:

"Bi r allir,
brott fsir mik,
heilir haugi,
hean vil ek skjtla;
helst ttumst n
heima millim,
er mik umhverfis
eldar brunnu."

San gekk hn til skipa. Ok er lsti, s hn, at skipin vru brottu; hfu vkingar hrst dunur ok elda eynni. Fr hn sr far aan, ok ekki getit um hennar fer, fyrr en hn kemr Glasisvllu til Gumundar, ok var hn ar um vetrinn ok nefndist enn Hervarr.


5. Fr Angant ok Heireki brrum

Einn dag, er Gumundr lk skktafl ok hans tafl var mjk sv farit, spuri hann, ef nokkurr kynni honum r til at leggja. gekk til Hervarr ok lagi litla stund til, r Gumundar var vnna. tk mar upp Tyrfing ok br; at s Hervarr ok reif af honum sverit ok drap hann ok gekk t san. Menn vildu hlaupa eptir honum.

mlti Gumundr: "Veri kvirrir, ekki mun sv mikil hefnd manninum sem r tli, v at r viti ekki, hverr hann er; mun essi kvenmar yr drkeyptr, r r fi hans lf."

San var Hervr langa stund hernai ok var mjk sigrsl. Ok er henni leiddist at, fr hn heim til jarls, murfur sns; fr hn fram sem arar meyjar, at vandist vi bora ok hannyrir.

etta spyrr Hfundr, sonr Gumundar, ok ferr hann ok bir Hervarar ok fr ok flytr heim. Hfundr var manna vitrastr ok sv rttdmr, at hann hallai aldri rttum dmi, hvrt sem hlut ttu innlenskir ea tlenskir, ok af hans nafni skyldi s hfundr heita hverju rki, er ml manna dmdi.

au Hervr ttu tv syni. Ht annarr Angantr, en annarr Heirekr. Bir vru eir miklir menn ok sterkir, vitrir ok vnir. Angantr var lkr fer snum at skaplyndi ok vildi hverjum manni gott. Hfundr unni honum mikit ok ar me ll ala. Ok sv margt gott sem hann geri, geri Heirekr enn fleira illt. Hervr unni honum mikit. Fstri Heireks ht Gizurr.

Ok einn tma, er Hfundr geri veislu, var llum hfingjum til boit hans rki utan Heireki. Honum lkai at illa ok fr allt at einu ok kvest skyldu gera eim nokkut illt. Ok er hann kom hllina, st Angantr upp mti honum ok ba hann sitja hj sr. Heirekr var ekki ktr ok sat lengi vi drykkju um kveldit. En er Angantr, brir hans, gekk t, talai Heirekr vi menn, er honum vru nstir, ok kom hann sv sinni ru, at eir uru rangsttir, ok mlti hvrr illt vi annan. kom Angantr aptr ok ba egja. Ok enn annat sinn, er Angantr var t genginn, minnti Heirekr , hvat eir hfu vi mlst, ok kom sv, at annarr sl annan me hnefa. kom Angantr til ok ba stta vera til morgins. Enn rija sinn, er Angantr gekk brott, spuri Heirekr ann, er hggit hafi fengit, hvrt hann yri eigi at hefna sn. Sv kom hann sinni fortlu, at inn lostni hljp upp ok drap sessunaut sinn, ok kom Angantr at. En er Hfundr var essa varr, ba hann Heirek burt ganga ok gera eigi fleira illt at sinn.

San gekk Heirekr t ok Angantr, brir hans, ok garinn ok skildust ar. er Heirekr hafi litla hr gengit fr bnum, hugsai hann, at hann hafi ar of ltit illt gert, snr aptr til hallarinnar ok tk upp stein einn mikinn ok kastai angat, sem hann heyri menn nokkura talast vi myrkrinu. Hann fann, at steinninn mundi eigi manninn misst hafa, ok gekk til ok fann mann dauan ok kenndi Angant, brur sinn.

Heirekr gekk hllina fyrir fur sinn ok segir honum etta. Hfundr kver hann skulu vera brottu ok koma aldri honum augsn ok kva hitt makligra, at hann vri drepinn ea hengdr. mlti Hervr drottning ok segir, at Heirekr hefir illa til gert, enda er mikil hefndin, ef hann skal aldri koma rki fur sns ok fara sv eignalauss brott. En or Hfundar stust sv mikils, at at gekk fram, sem hann dmdi, ok engi var sv djarfr, at mti yri at mla ea Heireki friar at bija. Drottning ba Hfund ra honum nokkur heilri at skilnai eira.

Hfundr kvest f r mundu honum kenna ok kvest hyggja, at honum mundi illa hald koma. "En , er bir essa, drottning, at r ek honum it fyrsta r, at hann hjlpi aldri eim manni, er drepit hefir lnardrottin sinn. at r ek honum annat, at hann gefi eim manni aldri frun, er myran hefir flaga sinn; at it rija, at hann lti eigi opt konu sna vitja frnda sinna, tt hn beii ess; at it fjra, at hann s eigi s ti staddr hj frillu sinni; at it fimmta, at hann ri eigi inum besta hesti snum, ef hann arf mjk at skynda; at it stta, at hann fstri aldri gfugra manns barn en hann er sjlfr. En meiri vn ykkir mr, at munir etta eigi hafa."

Heirekr sagi, at hann hefi vi illan hug rit, ok kva sr mundu skylt at hafa.

Gengr Heirekr t r hllinni. Mir hans stendr upp ok gengr t me honum ok fylgir honum r garinum ok mlti: "N hefir sv fyrir r bit, sonr minn, at munt ekki aptr tla; hefi ek ltil fng at hjlpa r. Mrk gulls er hr ok eitt sver, er ek vil gefa r, en at heitir Tyrfingr ok hefir tt Angantr berserkr, murfair inn. Engi mar er sv frr, at eigi hafi heyrt hans getit. Ok ef kemr ar, er menn skiptast hggum, lttu r hugkvmt vera, hversu Tyrfingr hefir opt sigrsll verit."

N bir hn hann vel fara, ok skiljast san.


6. Heirekr fekk stafestu Reigotalandi

En er Heirekr hefir skamma hr farit, hittir hann menn nokkura ok einn bundinn. Spyrjast eir tenda, ok spyrr Heirekr, hvat essi mar hefi gert, er sv var vi bit. eir segja, at hann hefir svikit lnardrottin sinn. Heirekr spyrr, ef eir vili taka f fyrir hann, en eir jta v. Hann fr eim hlfa mrk gulls, en eir lta hann lausan.

S br Heireki sna jnustu, en hann segir: "Hv muntu mr heldr trr, kunnum manni, en sveikt lnardrottin inn, ok far brott fr mr."

Litlu sar hittir Heirekr enn nokkura menn ok einn bundinn. Hann spyrr, hvat s hefir rangt gert. eir segja hann hafa myran flaga sinn. Hann spyrr, ef eir vildi f fyrir hann. eir jta v. Hann gaf eim ara hlfa mrk gulls. S br Heireki sna jnustu, en hann neitar.

San ferr Heirekr langar leiar ok kemr ar, er ht Reigotaland. ar r fyrir konungr s, er Haraldr ht, gamall mjk, ok hafi tt mikit rki til forra. Hann tti engan son. En me v minnkaist hans rki, at jarlar nokkurir fru hendr honum me her, en hann hafi barist vi ok fengit jafnan sigr. En n hfu eir stst me v mti, at konungr galt eim skatt hverjum tlf mnuum. Heirekr nam ar staar ok dvaldist me konungi um vetrinn.

Sv bar at eitt sinn, at til konungs kom mikit lausaf. spyrr Heirekr, hvrt at vri skattar konungs.

Konungr segir, at at veit annan veg vi: "Skal ek etta f gjalda skatt."

Heirekr segir, at at vri smiligt, at konungr s, er sv hefi haft mikit rki, gyldi skatt vndum jrlum; vri meira snjallri at halda orrostu mt eim. Konungr segir, at hann hefi ess freistat ok farit sigr.

Heirekr mlti: "Sv munda ek yr mega helst launa gott yfirlti at vera hfusmar essar farar, ok at huga ek, ef ek hefa liskost, at mr mundi ekki mikit ykkja at berjast einn vi tignari menn en essir eru."

Konungr segir: "Ek mun f r liskost, ef vilt berjast vi jarla, ok mun at vera n gfufr, ef ferr ga fr; mest vn ok, at finnir sjlfan ik fyrir, ef mlir r dul."

Eptir at ltr konungr safna her miklum, ok var at li bit til herferar. ar var Heirekr hfingi fyrir liinu, fru san hendr jrlum essum, herja egar ok rna, er eir koma rki eira. En er jarlar spyrja etta, fru eir mt eim me mikinn her, ok er eir finnast, var orrosta mikil. Var Heirekr ndverri fylking ok hafi Tyrfing hgri hendi, en vi v sveri st ekki, hvrki hjlmr n brynja, ok drap hann alla, er honum vru nstir. Ok hljp hann fram r fylkingu ok hj til beggja handa, ok sv fr hann langt herinn, at hann drap ba jarla, ok san fli sumt li, en mestr hluti var drepinn. Heirekr fr yfir rkit ok skattai allt landit undir Harald konung, sem fyrr hafi verit, ferr heim vi sv bit me grynni fjr ok mikinn sigr. Haraldr konungr ltr ganga mt honum me mikilli smd ok br honum me sr at vera ok hafa sv mikit rki sem hann beiist sjlfr.

ba Heirekr dttur Haralds konungs, er Helga ht, ok hn var honum gift. Tk Heirekr til forra hlft rki Haralds konungs. Heirekr gat son vi konu sinni. S ht Angantr. Haraldr konungr gat son elli sinni, ok er s ekki nefndr.


7. Heirekr ni llu rkinu

ann tma kom hallri mikit Reigotaland, sv at til landaunar tti horfa. vru gervir hlutir af vsendamnnum ok felldr bltspnn til, en sv gekk frtt, at aldri mundi r koma fyrr Reigotaland en eim sveini vri bltat, er str vri landinu. Haraldr konungr segir, at sonr Heireks vri str, en Heirekr segir, at sonr Haralds konungs vri str. En r essu mtti engi leysa fyrr en angat vri farit, er allar rlausnir vru trar, til Hfundar konungs. Heirekr er inn fyrsti mar til essar ferar tekinn ok margir arir gtir menn. Sem Heirekr kom fund fur sns, var honum ar vel fagnat. Hann sagi ll erendi sn fur snum ok beiir dms af honum. En Hfundr segir sv, at Heireks sonr var gtastr v landi.

Heirekr segir: "Sv lst mr sem dmir minn son til drps, ea hvat dmir mr fyrir sonarskaa minn?"

mlti Hfundr konungr: " skalt beiast, at inn fjri hverr mar s nu valdi, s er vi bltit er staddr, ella muntu son inn eigi lta til blts. Mun eigi urfa at kenna r r san, hvat skalt at hafast."

N er Heirekr kom heim Reigotaland, var ings kvatt. Heirekr tekr sv til ors: "at var atkvi Hfundar konungs, fur mns, at minn sonr s gtastr essu landi, ok er hann til blts kosinn. En ar mt vil ek eiga forr inum fjra hverjum manni, er kominn er til ings essa ok vil ek r lofi mr etta."

N var sv gert. San heimtast eir li hans. Eptir at lt hann blsa saman liinu ok setr upp merki, veitir n atgngu Haraldi konungi, ok verr ar mikill bardagi, ok fellr ar Haraldr konungr ok margt li hans. Heirekr leggr n undir sik allt rki at, er tt hafi Haraldr konungr, ok gerist ar konungr yfir. Heirekr kvest n gjalda fyrir son sinn etta li allt, er drepit var, ok gaf hann n ennan val ni.

Kona hans var sv rei eptir fall fur sns, at hn hengdi sik sjlf dsarsal.

at var eitt sumar, at Herekr konungr fr me her sinn sur Hnaland ok barist vi konung ann, er Humli ht, ok fekk sigr ok tk ar dttur hans, er Sifka ht, ok hafi heim me sr. En at ru sumri sendi hann hana heim, ok var hn me barni, ok var s sveinn kallar Hlr ok var allra manna frastr snum, ok fstrai hann Humli, murfair hans.


8. Fr svikum drottningar

einu sumri fr Heirekr konungr me her sinn til Saxlands. En er Saxakonungr spyrr at, br hann honum til veislu ok bir hann taka af lndum snum slkt er hann vill, ok at iggr Heirekr konungr. ar s hann dttur hans, fra ok fagra at liti, ok essar meyjar bir Heirekr, ok hn var honum gift. Var aukin veislan, ok san fr hann heim me konu sna ok tk me henni grynni fjr. Heirekr konungr gerist n hermar mikill ok eykr marga vega mjk sitt rki. Kona hans beiist opt at fara til fur sns, ok at lt hann eptir henni, ok fr me henni Angantr, stjpsonr hennar.

Eitt sumar, er Heirekr konungr var hernai, kemr hann til Saxlands rki mgs sns. Hann leggr skipum snum leynivg nokkurn ok gengr land ok einn mar me honum, ok koma um ntt konungsbinn ok venda at skemmu eiri, er kona hans var vn at sofa , ok uru varhaldsmenn ekki varir vi kvmu eira. Hann gengr skemmuna ok sr, at mar hvldi hj henni ok hafi hr fagrt hfi. S mar, er me konungi var, segir, at hann var hefnisamr um minni sakar.

Hann svarar: "Eigi mun ek at gera n. "

Konungr tk sveininn Angant, er l annarri sng, ok hann skar lepp mikinn r hri ess manns, er hvldi fami konu hans, ok hafi hvrttveggja me sr, hrleppinn ok sveininn, gekk san til skipa sinna. Um morguninn leggr konungr lgit, ok gengr mti honum allt flkit, ok var ar veisla bin. Heirekr ltr ings kveja, ok vru honum sg mikil tendi, at Angantr, sonr hans, var brdaur orinn.

Heirekr konungr mlti: "Sni mr lkit."

Drottning segir at auka mundu harm hans. Honum var angat fylgt. ar var dkr, vafr saman ok hundr innan .

Heirekr konungr mlti: "Illa hefir sonr minn n skipast, ef hann er orinn at hundi."

San lt konungr leia sveininn ingit ok sagi, at hann hefi reynt mikil svik at drottningu, ok tji allan atbur, bir angat stefna llum mnnum, er skja mtti ingit.

Ok er mjk var ala komin, mlti konungr: "Eigi er enn gullkrinn kominn."

var enn leitat, ok fannst mar steikara hsi ok band um hfu. Margir undruust, hv hann skyldi til ings, rll einn vndr.

En er hann kom til ings, mlti Heirekr konungr: "Hr megu r n ann sj, er konungsdttir vill eiga heldr en mik."

Hann tk n leppinn ok bar vi hrit, ok tti at saman at fara. "En , konungr," segir Heirekr, "hefir oss gott gert jafnan, ok skal af v rki itt standa frii fyrir oss, en dttur na vil ek eigi lengr eiga."

Heirekr fr n heim rki sitt ok sonr hans.

einu sumri sendir Heirekr konungr menn Gararki ess erendis at bja syni Garakonungs heim til fstrs ok vill n reyna at brjta ll heilri fur sns. Sendimenn koma fund Garakonungs ok segja honum erendit ok vinttuml. Garakonungr kva ess enga vn, at hann fengi eim manni hendr son sinn, er kenndr er mrgum illum hlutum.

mlti drottning: "Ml eigi sv, herra; heyrt hafi r, hv mikill mar hann er ok sigrsll, ok er meiri viska at taka vel hans sma, ella stendr eigi itt rki frii."

Konungr mlti: , munt mikit essu vinna."

N er sveinninn seldr hendr sendimnnum, ok fara eir heim. Heirekr konungr tekr vel vi sveininum ok veitir honum ga uppfslu ok ann mikit.

Sifka Humladttir var annat sinn me konungi, en honum var a rit, at hann skyldi engan hlut henni segja, ann er leyna skyldi.


9. Heirekr fekk dttur Garakonungs

Eitt sumar sendir Garakonungr Heireki or, at hann kmi austr angat at iggja veislu ok vinttubo at honum. Heirekr bst n me miklu fjlmenni ok konungssonr me honum ok Sifka. Heirekr kom n austr Gararki ok tk ar gta veislu.

Einn dag essarar veislu fru konungar skg ok margt li me eim at beita hundum ok haukum. En er eir hfu lausum slegit hundunum, fara sr hverir um skginn. uru eir tveir saman fstrar.

mlti Heirekr vi konungsson: "Hl boi mnu, fstri. Hr er br skammt fr. Faru angat ok fel ik ok igg til hring enna. Vertu heim binn, er ek lt skja ik."

Sveinninn kvest fss essarar ferar, en geri sem konungr beiddi. Heirekr kom heim um kveldit ok var ktr ok sat skamma stund vi drykkju.

En er hann kom sng, mlti Sifka: "Hv eru r ktir, herra, hvat er yr, eru r sjkir, segi mr."

Konungr segir: "Vandi er mr at segja etta, v at ar liggr vi lf mitt, ef eigi er leynt."

Hn kvest leyna mundu ok gerist bl vi hann ok fr eptir stsamliga:

segir hann henni: "Vit konungssonr vrum staddir tveir hj eik einni. beiddist fstri minn eplis, er ofarliga var trnu. San br ek Tyrfingi, ok hj ek ofan eplit, ok var at fyrr gert en ek gtta til, hvat l, at manns bani skyldi vera, ef brugit vri, en vit tveir til. San drap ek sveininn."

Um daginn eptir vi drykkju spyrr drottning Garakonungs Sifku, hv Heirekr vri sv ktr.

Hn segir: "rit er til, hann hefir drepit son konungs ok inn," segir san allan atbur.

Drottning segir: "at eru mikil tendi, ok ltum eigi upp komast."

Gekk drottning burt egar r hllinni me harmi miklum.

Konungr finnr etta ok kallar Sifku til sn ok mlti: "Hvat rddust it drottning vi, er henni fekk sv mikils?"

"Herra," segir hn, "mikit er til gert, Heirekr hefir drepit son ykkarn, ok meiri vn, at eptir vilja hans fri, ok er hann daua verr."

Garakonungr bir taka Heirek ok fjtra, - "ok er n orit eptir v, er ek gat til."

En Heirekr konungr var ar orinn sv vinsll, at etta vildi engi gera. stu tveir menn hllinni ok kvu eigi skyldu ar vi nema, ok lgu eir fjtur hann. En menn hafi Heirekr leyst fr daua ba. sendi Heirekr menn leyniliga eptir konungssyni. En Garakonungr ltr blsa saman flki snu ok segir eim, at hann vill lta Heirek festa glga. Ok v kemr konungssonr hlaupandi at fur snum ok bir hann eigi at ningsverk fyrir tlast at drepa inn gtasta menn ok sinn fstrfur.

Heirekr er n leystr, ok n bst hann egar til heimferar. mlti drottning: "Herra, lt eigi Heirek sv brott fara, at it s sttir. Eigi gegnir rki nu at. Bj honum heldr gull ea silfr."

Konungr gerir sv, ltr bera f mikit til Heireks konungs ok kvest vilja gefa honum ok eiga enn vi hann vingan.

Heirekr segir: "Ekki skortir mik f."

Garakonungr segir drottningu. Hn mlti: "Bj honum rki ok eigur strar ok fjlmenni."

Konungr gerir sv. Heirekr konungr segir: "rnar ek eigur ok fjlmenni."

Garakonungr segir enn drottningu. Hn mlti: "Bj honum at , sem hann mun iggja, en at er dttir n."

Konungr segir: "at huga ek, at mik mundi eigi at henda, en skaltu ra."

fr Garakonungr fund Heireks konungs ok mlti: "Heldr en vit skiljum sttir, vil ek, at fir dttur minnar me sv miklum sma sem kss sjlfr."

Heirekr iggr n etta blliga, ok fr n dttir Garakonungs heim me honum. N er Heirekr konungr heim kominn ok vill n flytja Sifku brott ok ltr taka hest sinn inn besta, ok var at s um kveld. N koma au at einni. yngist hn fyrir honum, sv at hestrinn sprakk, en konungr gekk af fram. skyldi hann bera hana yfir na. gerast engi fng ru en hann steypir henni af xl sr ok brtr sundr hrygg hennar ok skilr sv vi hana, at hana rekr daua eptir nni.

Heirekr konungr ltr efna til veislu mikillar ok gengr at eiga dttur Garakonungs. Dttir eira ht Hervr. Hn var skjaldmr ok fddist upp Englandi me Frmari jarli.

Heirekr konungr sest n um kyrrt ok gerist hfingi mikill ok spekingr at viti. Heirekr konungr lt ala glt mikinn. Hann var sv mikill sem ldungar eir, er strstir vru, ok sv fagr, at hvert hr tti r gulli vera. Konungrinn leggr hnd sna hfu geltinum, en ara burst ok sverr ess, at aldri hefir mar sv mikit af gert vi hann, at eigi skuli hann hafa rttan dm spekinga hans, en eir tlf skulu gta galtarins, ea ella skal hann bera upp gtur r, er hann gti eigi rit. Heirekr konungr gerist ok n inn vinslasti.


10. Gtur Gestumblinda

Mar ht Gestumblindi, rkr ok mikill vinr Heireks konungs. Konungr sendi honum or, at hann kmi fund hans at sttast vi hann, ef hann vill halda lfinu. Gestumblindi var ekki spekingr mikill, ok fyrir sk, at hann veit sik vanfran til at skipta orum vi konunginn, hann veit ok, at ungt mun vera at hlta dmi spekinganna, v at sakir eru ngar, at r tekur Gestumblindi, at hann bltar in til fulltings sr ok bir hann lta sitt ml ok heitr honum miklum gum.

Eitt kveld er ar drepit dyrr sla, ok gengr Gestumblindi til hurar ok sr mann kominn. Hann spyrr ann at nafni, en hann nefndist Gestumblindi ok mlti, at eir skyldu klum skipta, ok sv gera eir. Bndi ferr n brott ok felr sik, en komandinn gengr inn, ok ykkjast allir ar kenna Gestumblinda, ok lr af nttin.

Um daginn eptir gerir sj Gestumblindi fr sna fund konungs, ok hann kvaddi vel konunginn. Konungr agi.

"Herra," segir hann, "v kom ek hingat, at ek vil vi yr sttast."

svarar konungr: "Viltu ola dm spekinga minna?"

Hann segir: "Er ekki fleiri undanlausnir?"

Konungr mlti: "Vera skulu fleiri, ef ykkist til frr at bera upp gtur."

Gestumblindi segir: "Ltt mun ek til ess frr, enda mun harr annat bor ykkja."

"Viltu," segir konungr, "heldr ola dm spekinga minna?"

"at ks ek," segir hann, "at bera fyrr upp gturnar."

"at er rtt ok vel fallit," segir konungr.

mlti Gestumblindi:

"Hafa vildak
at er ek hafa gr,
vittu, hvat at var:
La lemill,
ora tefill
ok ora upphefill.
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

Konungr segir: "G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. Fri honum mungt. at lemr margra vit, ok margir eru margmlgari, er mungt ferr , en sumum vefst tungan, sv at ekki verr at ori."R>

mlti Gestumblindi:

"Heiman ek fr,
heiman ek fr gera,
s ek veg vega;
var eim vegr undir
ok vegr yfir
ok vegr alla vega.
Heirekr konungr
hyggu at gtu."
"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. ar frtu yfir rbr, ok var rvegr undir r, en fuglar flugu yfir hfi r ok hj r tveim megin, ok var at eira vegr."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at drykki,
er ek drakk gr,
var-at at vn n vatn
n in heldr mungt
n matar ekki,
ok gekk ek orstalauss aan?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. ar lagist forslu, er dgg var fallin grasi, ok kldir sv varir nar ok stvair sv orsta inn."

mlti Gestumblindi:

"Hverr er s inn hvelli,
er gengr harar gtur
ok hefir hann r fyrr of farit,
mjk fast kyssir,
s er hefir munna tv
ok gulli einu gengr?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at er hamarr s, er hafr er at gullsm; hann kver htt vi, er hann kemr haran steja, ok at er hans gata."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at undra,
er ek ti s
fyr Dellings durum;
kvikvir tveir
andalausir
sralauk suu?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at eru smibelgir; eir hafa engan vind, nema eim s blsit, ok eru eir dauir sem annat smi, en fyrir eim m lkt sma sver sem annat."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at undra,
er ek ti s
fyr Dellings durum;
ftr hefir tta,
en fjgur augu
ok berr ofar kn en kvi?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"at er kngurvfur."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at undra,
er ek ti s
fyr Dellings durum;
hfi snu vsar
helvega,
en ftum til slar snr?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at er laukr. Hfu hans er fast jru, en hann kvslar, er hann vex upp."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at undra,
er ek ti s
fyr Dellings durum;
horni harara,
hrafni svartara,
skildi hvtara,
skapti rttara?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

Heirekr mlti: "Smkkast n gturnar, Gestumblindi, hvat arf lengr yfir essu at sitja? at er hrafntinna, ok skein hana slargeisli."

mlti Gestumblindi:

"Bru brir
bleikhaddaar
ambttir tvr
l til skemmu;
var-at at hndum horfit
n hamri at klappat,
var fyrir eyjar utan
rigr s, er geri.
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. ar fara svanbrir til hreirs sns ok verpa eggjum; skurm eggi er eigi hndum gert n hamri klappat, en svanr er fyrir eyjar utan rigr, s er r gtu eggin vi."

mlti Gestumblindi:

"Hverjar eru r rgjar
reginfjalli,
elr vi kvn kona,
ar til er mg of getr,
ok eigu-t r varir vera?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at eru hvannir tvr ok hvannarklfr milli eira."

mlti Gestumblindi:

"Fara ek s
foldar moldba,
sat nar ni;
blindr rei blindum
brimreiar til,
jr var andar vanr.
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. ar fanntu hest dauan sjaka ok orm dauan hestinum, ok rak at allt saman eptir nni."

mlti Gestumblindi:

"Hverir eru eir egnar,
er ra ingi at
sttir allir saman;
la sna
senda eir lnd yfir
at byggja blstai?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at er trekr ok Andar, er eir sitja at tafli snu."

mlti Gestumblindi:

"Hverjar eru r brir,
er sinn drottin
vpnlausan vega;
inar jarpari hlfa
um alla daga,
en inar fegri fara?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at er hnettafl; inar dekkri verja hnefann, en hvtar skja."

mlti Gestumblindi:

"Hverr er s inn eini,
er sefr sgra
ok af grjti einu gerr;
fur n mur
s inn fagrgjarni,
ar mun hann sinn aldr ala?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"at er eldr flginn arni, ok tekr r tinnu."

mlti Gestumblindi:

"Hverr er s inn mikli,
er lr mold yfir,
svelgr hann vtn ok vi;
glygg hann ast,
en gumna eigi
ok yrkir sl til saka?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at er myrkvi; hann lr yfir jrina, sv at ekki sr fyrir honum ok eigi sl, en hann er af, egar vind gerir ."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at dra,
er drepr f manna
ok er jrni kringt utan;
horn hefir tta,
en hfu ekki,
ok fylgja v margir mjk?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"at er hnn hnettafli."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at dra,
er Dnum hlfir,
berr blugt bak,
en bergr firum,
geirum mtir,
gefr lf sumum,
leggr vi lfa
lk sitt guma?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"at er skjldr; hann verr opt blugr bardgum ok hlfir vel eim mnnum, er skjaldfimir eru."

mlti Gestumblindi:

"Hverjar eru r leikur,
er la lnd yfir
at forvitni fur,
hvtan skjld
r of vetr bera,
en svartan of sumar?"

"at eru rjpur; r eru hvtar um vetr, en svartar um sumar."

mlti Gestumblindi:

"Hverjar eru r sntir,
er ganga syrgjandi
at forvitni fur;
mrgum mnnum
hafa r at meini orit,
vi at munu r aldr ala?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"at eru Hls brir, er sv heita."

mlti Gestumblindi:

"Hverjar eru r meyjar,
er ganga margar saman
at forvitni fur;
hadda bleika
hafa r, inar hvtflduu,
ok eigu-t r varir vera?"

"at eru bylgjur, er sv heita."

mlti Gestumblindi:

"Hverjar eru r ekkjur,
er ganga allar saman
at forvitni fur;
sjaldan blar
eru r vi seggja li
ok eigu r vindi vaka?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"at eru gis ekkjur, sv heita ldur."

mlti Gestumblindi:

"Mjk var forum
nsgs vaxin,
barngjrn s er bar
btimbr saman;
hlfu henni
hlms bitsklmir,
l drykkjar
drynhraun yfir."

"ar hafi nd bit hreir sitt milli nautskjlka, ok l haussinn ofan yfir."

mlti Gestumblindi:

"Hverr er s inn mikli,
er mrgu rr
ok horfir til heljar hlfr;
hldum bergr
ok vi jr sakast,
ef hann hefir sr vel traustan vin?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at er akkeri me gum streng; ef fleinn hans er grunni, bergr at."

mlti Gestumblindi:

"Hverjar eru r brir,
er ganga brimskerjum
ok eiga eptir firi fr;
haran be hafa r
inar hvtflduu konur
ok leika logni ftt."

"at eru brur, en beir eira eru sker ok urir, en r vera ltt snar logni."

mlti Gestumblindi:

"S ek sumri
slbjrgum ,
ba ek vel lifa
vilgi teiti,
drukku jarlar
l egjandi,
en panda
lker st.
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"ar drukku grsir gylti, en hn hrein vi."

mlti Gestumblindi:

"Hvat er at undra,
er ek ti s
fyrir Dellings durum;
tu hefir tungur,
tuttugu augu,
fjra tigu fta,
fram lr s vttr?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

Konungr mlti : "Ef ert s Gestumblindi, sem ek huga, ertu vitrari en ek tlaa. En fr gyltinni segir n ti garinum."

lt konungr drepa gyltina, ok hafi hn nu grsi, sem Gestumblindi sagi. N grunar konung, hverr marinn mun vera.

mlti Gestumblindi:

"Fjrir hanga,
fjrir ganga,
tveir veg vsa,
tveir hundum vara,
einn eptir drallar
ok jafnan heldr saurugr.
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"G er gta n, Gestumblindi, getit er essar. at er kr."

mlti Gestumblindi:

"Sat ek segli,
s ek daua menn
blugt hold bera
brk viar."

"ar sastu vegg ok stt val bera i hamra."

mlti Gestumblindi:

"Hverir eru eir tveir,
er tu hafa ftr,
augu rj
ok einn hala?
Heirekr konungr,
hyggu at gtu."

"at er , er inn rr Sleipni."

mlti Gestumblindi:

"Segu at hinst,
ef ert hverjum konungi vitrari:
Hvat mlti inn
eyra Baldri,
r hann vri bl hafir?"

Heirekr konungr segir: "at veistu einn, rg vttr."

Ok bregr Heirekr Tyrfingi ok hggr til hans, en inn brst valslki ok fl brott. En konungr hj eptir ok af honum vlifirit aptan, ok v er valr sv vlistuttr vallt san.

inn mlti : "Fyrir at, Heirekr konungr, er rtt til mn ok vildir drepa mik saklausan, skulu r inir verstu rlar at bana vera."

Eptir at skilr me eim.


11. Fr drpi Heireks ok arfheimtu Hls

at er sagt, at Heirekr konungr tti rla nokkura, er hann hafi tekit vestrvking. eir vru nu saman. eir vru af strum ttum ok kunnu illa frelsi snu. at var einni ntt, er Heirekr konungr l svefnstofu sinni ok ftt manna hj honum, tku rlarnir sr vpn ok gengu fyrir konungs herbergi ok drpu fyrst tvruna. v nst gengu eir at ok brutu upp konungs herbergit ok drpu ar Heirek konung ok alla , er inni vru. eir tku sverit Tyrfing ok allt f at, er inni var, ok hfu brott me sr, ok engi vissi fyrst, hverir etta hfu gert ea hvert hefnda skyldi leita.

lt Angantr, sonr Heireks konungs, kveja ings, ok v ingi var hann til konungs tekinn yfir ll au rki, er Heirekr konungr hafi tt. essu ingi strengdi hann heit, at aldri skyldi hann fyrr setjast hsti fur sns en hann hefi hefnt hans.

Litlu eptir ingit hverfr Angantr brott einn saman ok ferr va at leita essa manna. Eitt kveld gengr hann ofan til sjvar me eiri, er Graf ht. ar s hann rj menn fiskibt, ok v nst s hann, at mar dr fisk ok kallar, at annarr skyldi f honum agnsaxit at hfa fiskinn, en s kvest eigi laust mega lta.

Hinn mlti: "Taktu sverit undan hfafjlinni ok f mr," en s tk ok br ok snei hfu af fiskinum, ok kva hann vsu:

"ess galt hn gedda
fyr Grafr si,
er Heirekr var veginn
und Harvaa fjllum."

Angantr kenndi egar Tyrfing. Gekk hann brott skg ok dvaldist ar, til ess er myrkt var. En essir fiskimenn reru at landi ok fara til tjalds ess, er eir ttu, ok lgust til svefns. En nr miri ntt kom Angantr ar ok felldi tjaldit ok drap alla nu rla, en tk sverit Tyrfing, ok var at til marks, at hann hafi hefnt fur sns. Ferr Angantr n heim.

v nst ltr Angantr gera veislu mikla Danparstum eim b, er rheimar heita, at erfa fur sinn. ru essir konungar lndum, er hr segir:

r kvu Humla
Hnum ra,
Gizur Gautum,
Gotum Angant,
Valdar Dnum,
en Vlum Kjr,
Alrekr inn frkni
enskri ju.

Hlr, sonr Heireks konungs, fddist upp me Humla konungi, murfur snum, ok var allra manna frastr snum ok drengiligastr. En at var fornt ml ann tma, at mar vri borinn me vpnum ea hestum. En at var til ess haft, at at var mlt um au vpn, er vru ger ann tma, at marinn var fddr, sv ok f, kykvendi, yxn ea hestar, ef at var ftt, ok var at allt frt saman til viringar tignum mnnum, sem hr segir um Hl Heireksson:

Hlr var ar borinn
Hnalandi
saxi ok me sveri,
sri brynju,
hjlmi hringreifum,
hvssum mki,
mari vel tmum
mrk inni helgu.

N spyrr Hlr frfall fur sns ok at me, at Angantr, brir hans, var til konungs tekinn yfir allt at rki, sem fair eira hfi tt. N vilja eir Humli konungr ok Hlr, at hann fari at krefja arfs Angant, brur sinn, fyrst me gum orum, sem hr segir:

Hlr rei austan,
Heireks arfi,
kom hann at gari,
ar er Gotar byggja,
rheima
arfs at kveja,
ar drakk Angantr
erfi Heireks.

N kom Hlr rheima me miklu lii, sem hr segir:

Segg fann hann ti
fyr sal hvum
ok sfrlan
san kvaddi:
"Inn gakktu, seggr,
sal hvan,
bi mr Angant
andspjll bera."

S gekk inn fyrir konungsbor ok kvaddi Angant konung vel ok mlti san:

"Hr er Hlr kominn,
Heireks arfegi,
brir inn
inn bski;
mikill er s mar ungr
mars baki,
vill n, jann,
vi ik tala."

En er konungr heyri etta, varpai hann knfinum borit, en st undan borinu ok steypti yfir sik brynju ok hvtan skjld hnd, en sverit Tyrfing ara hnd. gerist gnr mikill hllinni, sem hr segir:

Rymr var ranni,
risu me gum,
vildi hverr heyra,
hvat Hlr mlti
ok at, er Angantr
andsvr veitti.

mlti Angantr: "Vel kominn, Hlr brir, gakk inn me oss til drykkju, ok drekkum mj eptir fur okkarn fyrst til sama ok llum oss til vegs me llum vrum sma."

Hlr segir: "Til annars fru vr hingat en at kla vmb vra." kva Hlr:

"Hafa vil ek hlft allt,
at er Heirekr tti,
al ok af oddi,
einum skatti,
k ok af klfi,
kver jtandi;
ok af rli
ok eira barni.

Hrs at it mra,
er Myrkviir heita,
grf ina helgu,
er stendr gtu jar;
stein ann inn mra,
er stendr stum Danpar,
hlfar hervir,
r er Heirekr tti,
lnd ok la
ok ljsa bauga."

segir Angantr: "Eigi ertu til lands essa kominn me lgum, ok rangt viltu bja." kva Angantr:

"Bresta mun fyrr, brir.
in blikhvta lind
ok kaldr geirr
koma vi annan
ok margr gumi
gras hnga
en ek mun Humlung
hlfan lta
ea Tyrfing
tvau deila."

Ok enn kva Angantr:

"Ek mun bja r
bjartar vigrar,
f ok fjl meima,
sem ik fremst tir;
tlf hundru gef ek r manna,
tlf hundru gef ek r mara,
tlf hundru gef ek r sklka,
eira er skjld bera.

Manni gef ek hverjum
margt at iggja,
annat ra
en hann ri;
mey gef ek hverjum
manni at iggja,
mey spenni ek hverri
meyju at hlsi.

Mun ek um ik sitjanda
silfri mla,
en ganganda ik
gulli steypa,
svt vega alla
velti baugar;
rijung Gojar,
v skaltu einn ra."


12. Lisafnar Hls ok Humla

Gizurr Grtingalii, fstri Heireks konungs, var me Angant konungi ok var ofrgamall. Ok er hann heyri bo Angants, tti honum hann of mikit bja ok kva :

"etta er iggjanda
jar barni,
barni jar,
tt s borinn konungr;
hornungr
haugi sat,
er lingr
arfi skipti."

Hlr reiddist n mjk, er hann var barn ok hornungr kallar, ef hann gi bo brur sns, ok sneri hann egar brott me alla sna menn, til ess er hann kom heim Hnaland til Humla konungs, frnda sns, ok sagi honum, at Angantr, brir hans, hefi eigi unnt honum helmingaskiptis.

Humli spyrr n allt tal eira; var hann reir mjk, ef Hlr, dttursonr hans, skyldi ambttarsonr heita, ok kva :

"Sitja skulum vetr
ok slliga lifa,
drekka ok dma
drar veigar;
kenna Hnum
hervpn ba,
au er frknliga
skulum fram bera."

Ok enn kva hann:

"Vel skulum r, Hlr,
herli ba
ok framliga
fylki tja
me tlf vetra mengi
ok tvvetrum fola,
sv skal Hna
her of samna."

enna vetr stu eir Humli ok Hlr um kyrrt. Um vrit drgu eir her saman sv mikinn, at aleya var eptir vgra manna Hnalandi. Allir menn fru tlf vetra ok ellri, eir er herfrir vru at vpnum, ok hestar eira allir fru tvvetrir ok ellri. Var sv mikill fjldi manna eira, at sundum mtti telja, en eigi fri en sundir fylkingar. En hfingi var settr yfir sund hverja, en merki yfir fylking hverja, en fimm sundir hverri fylking, eira er rettn hundru vru hverri, en hvert hundra fernir fjrir tigir, en essar fylkingar vru rjr ok rr tigir.

Sem essi herr kom saman, riu eir skg ann, er Myrkvir heitir, er skilr Hnaland ok Gotaland. En sem eir kmu af skginum, vru byggir strar ok vellir slttir, ok vllunum st borg ein fgr. En ar r fyrir Hervr, systir Angants konungs, ok Ormarr, fstri hennar; varu au sett ar til landgslu fyrir her Hna, ok hfu au ar mikit li.


13. Fall Hervarar ok lisafnar Angants

at var einn morgun slarupprs, at Hervr st upp kastala einum yfir borgarhlii. Hn s jreyki stra sur til skgarins, sv at lngum fal slina. v nst s hn gla undir jreyknum, sem gull eitt liti, fagra skjldu ok gulli laga, gyllta hjlma ok hvtar brynjur. S hn , at etta var herr Hna ok mikill fjldi.

Hervr gekk ofan skyndiliga ok kallar lrsvein ok ba blsa saman li. Ok san mlti Hervr: "Taki vpn yur ok bist til orrostu, en , Ormarr, r mt Hnum ok bj eim orrostu fyrir borgarhlii inu syra.

Ormarr kva:

"Skal ek vst ra
ok rnd bera,
Gota jum
gunni heyja."

rei Ormarr af borginni ok mt hernum. Hann kallai htt ok ba ra til borgarinnar, - "ok ti fyrir borgarhliinu sur vllunum ar b ek yr til orrostu; bi eir ar annarra, er fyrr koma."

N rei Ormarr aptr til borgarinnar, ok var Hervr albin ok allr herr. Riu au n t af borginni me hernum mti Hnum, ok hfst ar allmikil orrosta. En me v at Hnar hafa li miklu meira, sneri mannfallinu li eira Hervarar, ok um sir fell Hervr ok mikit li umhverfis hana. En er Ormarr s fall hennar, fli hann ok allir eir, er lfit gu. Ormarr rei dag ok ntt, sem mest mtti hann, fund Angants konungs rheima. Hnar taka n at herja um landit va ok brenna.

Og sem Ormarr kom fyrir Angant konung, kva hann:

"Sunnan em ek kominn
at segja spjll essi:
sviin er ll mrk
ok Myrkviar heir,
drifin ll Goj
gumna bli."

Ok enn kva hann:

"Mey veit ek Heireks,
systur na,
svigna til jarar;
hafa Hnar
hana fellda
ok marga ara
yra egna.

Lttari gerist hn at b
en vi biil ra
ea bekk at fara
at brar gangi."

Angantr konungr, er hann heyri etta, br hann grnum ok var seint til ora ok mlti etta um sir:

"brurliga vartu leikin,
in gta systir."

Ok san leit hann yfir hirina, ok var ekki margt lis me honum. Hann kva :

"Mjk vru vr margir,
er vr mj drukkum,
n eru vr fri,
er vr fleiri skyldum.

Sk eigi mann
mnu lii,
tt ek bija
ok baugum kaupa,
er muni ra
ok rnd bera
ok eira Hna
herli finna."

Gizurr gamli sagi:

"Ek mun ik einkis
eyris krefja
n skjallanda
skarfs r gulli;
mun ek ra
ok rnd bera,
Hna jum
herstaf bja."

at vru lg Heireks konungs, ef herr var landi, en landskonungr haslai vll ok lagi orrostusta, skyldu vkingar ekki herja, r orrosta vri reynd. Gizurr herklddist me gum hervpnum ok hljp hest sinn, sem ungr vri. mlti hann til konungs:

"Hvar skal ek Hnum
hervg kenna?"

Angantr kva:

"Kenndu at Dylgju
ok Dnheii,
ok eim llum
Jassarfjllum;
ar opt Gotar
gunni hu
ok fagran sigr
frgir vgu."

N rei Gizurr brott ok ar til, er hann kom her Hna. Hann rei eigi nr en sv, at hann mtti tala vi . kallar hann hri rddu ok kva:

"Felmtr er yru fylki,
feigr er yarr vsir,
gnfar yr gunnfni,
gramr er yr inn."

Ok enn:

"B ek yr at Dylgju
ok Dnheii
orrostu undir
Jassarfjllum;
hr s yr
at hi hverjum,
ok lti sv inn flein fljga,
sem ek fyrir mli."

er Hlr hafi heyrt or Gizurar, kva hann:

"Taki r Gizur
Grtingalia,
mann Angants,
kominn af rheimum."

Humli konungr sagi:

"Eigi skulum
rum spilla,
eim er of fara
einir saman."

Gizurr mlti: "Eigi gera Hnar oss felmtraa n hornbogar yrir."

Gizurr drap hest sinn me sporum ok rei fund Angants konungs ok gekk fyrir hann ok kvaddi hann vel. Konungr spyrr, hvrt hann hefi fundit konunga.

Gizurr mlti: "Talaa ek vi , ok stefnda ek eim vgvll Dnheii Dylgjudlum."

Angantr spyrr, hvat mikit li Hnar hafa.

Gizurr mlti: "Mikit er eira mengi:

Sex ein eru
seggja fylki,
fylki hverju
fimm sundir,
sund hverri
rettn hundru,
hundrai hverju
halir fjrtaldir."

Angantr spyrr n til Hna hers. sendi hann alla vegu menn fr sr ok stefndi hverjum manni til sn, er honum vildi li veita ok vpnum mtti valda. Fr hann Dnheii me li sitt, ok var at allmikill herr. Kom mti honum herr Hna, ok hfu eir li hlfu meira.


14. Orrosta Dnheii

At rum degi hfu eir sna orrostu ok brust allan ann dag ok fru at kveldi herbir snar. eir brust sv tta daga, at hfingjar vru enn heilir, en engi vissi manntal, hvat margt fell. En bi dag ok ntt dreif li til Angants af llum vegum, ok kom sv, at hann hafi eigi fra flk en fyrstu. Var n orrostan enn kafari. Vru Hnar allkafir ok s sinn kost, at s ein var lfs vn, ef eir sigruust, ok illt mundi Gota gria at bija. Gotar vru frelsi sitt ok fstrjr fyrir Hnum, stu v fast, ok eggjai hverr annan. er lei daginn, geru Gotar atgngu sv hara, at fylkingar Hna svignuu fyrir. Ok er Angantr s at, gekk hann fram r skjaldborginni ok ndvera fylking ok hafi hendi Tyrfing ok hj bi menn ok hesta. Raufst skjaldborg fyrir Hna konungum, ok skiptust eir brr hggum vi. fell Hlr ok Humli konungr, ok brast fltti Hnum, en Gotar drpu ok felldu sv mikinn val, at r stemmdust ok fellu r vegum, en dalir vru fullir af hestum ok dauum mnnum ok bli.

Angantr konungr gekk at kanna valinn ok fann Hl, brur sinn. kva hann:

"Bau ek r, brir,
basmir skerar,
f ok fjl meima,
sem ik fremst tddi;
n hefir hvrki
hildar at gjldum
ljsa bauga
n land ekki."

Ok enn:

"Blvat er okkr, brir,
bani em ek inn orinn,
at mun uppi,
illr er dmr norna."


15. Fr Konungattum Dana ok Sva

Angantr var lengi konungr Reigotalandi. Hann var rkr ok hermar mikill, ok eru fr honum komnar konunga ttir. Sonr hans var Heirekr lfhamr, er san var lengi konungr Reigotalandi. Hann tti dttur, er Hildr ht. Hn var mir Hlfdanar snjalla, fur vars ins vfama.

varr inn vfami kom me her sinn Svaveldi, sem segir konunga sgum, en Ingjaldr konungr inn illri hrddist her hans ok brenndi sik sjlfr inni me allri hir sinni eim b, er Rningi heitir. varr inn vfami lagi undir sik allt Svaveldi. Hann vann ok Danaveldi ok Krland, Saxland ok Eistland ok ll austrrki allt til Gararkis. Hann r ok vestra Saxlandi ok vann hlut Englands; at er kallat Norumbraland. varr lagi undir sik allt Danaveldi, ok san setti hann ar yfir Valdar konung ok gifti honum lfhildi, dttur sna. eira sonr var Haraldr hilditnn ok Randvr, er fell Englandi. En Valdarr andaist Danmrk; tk Randvr Danarki ok gerist konungr yfir. En Haraldr hilditnn lt gefa sr konungsnafn Gautlandi, ok san lagi hann undir sik ll framar nefnd rki, er varr konungr inn vfami hafi tt. Randvr konungr fekk su, dttur Haralds konungs ins granraua noran r Noregi. Sonr eira var Sigurr hringr. Randvr konungr var brdaur, en Sigurr hringr tk konungdm Danmrk. Hann barist vi Harald konung hilditnn Brvelli eystra Gautlandi, ok ar fell Haraldr konungr ok mikill fjldi lis me honum. essar orrostur hafa fornum sgum frgastar verit ok mest mannfall orit ok s, er Angantr ok hans brir brust Dnheii. Sigurr konungr hringr r Danarki til dauadags, en eptir hann Ragnarr konungr lobrk, sonr hans.

Sonr Haralds hilditannar ht Eysteinn inn illri. Hann tk Svarki eptir fur sinn ok r v, ar til er synir Ragnars konungs felldu hann, sv sem segir hans sgu. eir synir Ragnars konungs lgu undir sik Svaveldi, en eptir daua Ragnars konungs tk Bjrn, sonr hans, jrnsa Svaveldi, en Sigurr Danaveldi, Hvtserkr Austrrki, varr inn beinlausi England. Synir Bjarnar jrnsu vru eir Eirkr ok Refill. Hann var herkonungr ok skonungr, en Eirkr konungr r Svarki eptir fur sinn ok lifi litla hr. tk rkit Eirkr, sonr Refils; hann var mikill hermar ok allrkr konungr. Eirks synir, Bjarnar sonar, vru eir nundr uppsali ok Bjrn konungr. kom Svarki enn brra skipti; eir tku rki eptir Eirk Refilsson. Bjrn konungr efldi ann b, er at Haugi heitir; hann var kallar Bjrn at Haugi. Me honum var Bragi skld. Eirkr ht sonr nundar konungs, er rki tk eptir fur sinn at Uppslum; hann var rkr konungr. hans dgum hfst til rkis Noregi Haraldr hrfagri, er fyrstr kom einvaldi Noreg sinna ttmanna. Bjrn ht sonr Eirks konungs at Uppslum; hann tk rki eptir fur sinn ok r lengi. Synir Bjarnar vru eir Eirkr inn sigrsli ok lfr; eir tku rki eptir fur sinn ok konungdm. lfr var fair Styrbjarnar ins sterka. eira dgum andaist Haraldr konungr inn hrfagri. Styrbjrn barist vi Eirk konung, furbrur sinn, Frisvllum, ok ar fell Styrbjrn. San r Eirkr Svarki til dauadags. Hann tti Sigri ina strru. lfr ht sonr eira, er til konungs var tekinn Svj eptir Eirk konung. Hann var barn, ok bru Svar hann eptir sr; v klluu eir hann skautkonung, en san lf snska. Hann var lengi konungr ok rkr. Hann tk fyrst kristni Svakonunga, ok um hans daga var Svj kllu kristin. nundr ht sonr lfs konungs snska, er konungdm tk eptir hann ok var sttdaur. hans dgum fell lfr konungr inn helgi Stiklastum. Eymundr ht annarr sonr lfs snska, er konungdm tk eptir brur sinn. Um hans daga heldu Svar illa kristnina. Eymundr var litla hr konungr.


16. Fr Inga konungi Steinkelssyni

Steinkell ht rkr mar Svarki ok kynstrr; mir hans ht strr, dttir Njls Finnssonar ins skjlga af Hlogalandi, en fair hans var Rgnvaldr inn gamli. Steinkell var fyrst jarl Svj, en eptir daua Eymundar konungs tku Svar hann til konungs. gekk konungdmr r langfegatt Svj inna fornu konunga. Steinkell var mikill hfingi. Hann tti dttur Eymundar konungs. Hann var sttdaur Svj nr v, er Haraldr konungr fell Englandi.

Ingi ht sonr Steinkels, er Svar tku til konungs nst eptir Hkon. Ingi var ar lengi konungr ok vinsll ok vel kristinn. Hann eyddi bltum Svj ok ba flk allt ar kristnast, en Svar hfu of mikinn trna heinum goum ok heldu fornum sium. Ingi konungr gekk at eiga konu , er Mr ht. Brir hennar ht Sveinn. Inga konungi okknaist enginn mar sv vel, ok var hann Svj inn rkasti mar. Svum tti Ingi konungr brjta forn landslg sr, er hann vandai um hluti, er Steinkell hafi standa ltit. ingi nokkuru, er Svar ttu vi Inga konung, geru eir honum tv kosti, hvrt hann vildi heldr halda vi forn lg ea lta af konungdmi. mlti Ingi konungr ok kvest eigi mundu kasta eiri tr, sem rtt vri. ptu Svar ok rngdu honum me grjti ok rku hann af lginginu.

Sveinn, mgr konungs, var eptir inginu. Hann bau Svum at efla blt fyrir eim, ef eir gfi honum konungdm. v jta eir allir; var Sveinn til konungs tekinn yfir alla Svj. var fram leitt hross eitt ingit ok hggvit sundr ok skipt til ts, en roit blinu blttr. Kstuu allir Svar kristni, ok hfust blt, en eir rku Inga konung brott, ok fr hann vestra Gautland. Blt-Sveinn var rj vetr konungr yfir Svum.

Ingi konungr fr me hir sna ok sveit nokkura ok hafi ltinn her. Hann rei austr um Smland ok eystra Gautland ok sv Svj. Hann rei bi dag ok ntt ok kom vart Sveini snemma morguns. eir tku hs eim ok slgu eldi ok brenndu li at, er inni var. jfr ht mar lendr, er ar brann inni; hann hafi r fylgt Sveini. Blt-Sveinn gekk t ok var egar drepinn. Ingi tk sv konungdm yfir Svum ok rttleiddi enn kristnina ok r rkinu til dauadags ok var sttdaur.

Hallsteinn ht sonr Steinkels konungs, brir Inga konungs, er konungr var me Inga konungi, brur snum. Synir Hallsteins vru eir Philippus ok Ingi, er konungdm tku Svj eptir Inga konung gamla. Philippus tti Ingigeri, dttur Haralds konungs Sigurarsonar; hann var skamma stund konungr.


(Ragnars saga lobrkar kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - ma 1998