HRMUNDAR  SAGA  GRIPSSONAR




1. Fr tt Hrmundar

S konungr r fyrir Grum Danmrk, er lfr ht. Hann var sonr Gnar-smundar. Hann var mar frgr. Bri tveir, Kri ok rnlfr, vru landvarnarmenn konungs, hermenn miklir.

ar bj einn rkr bandi. S ht Gripr. Hann tti konu er Gunnl ht, dttir Hrks ins svarta. au ttu nu sonu, er sv htu: Hrlfr, Haki, Gautr, rstr, Angantr, Logi, Hrmundr, Helgi, Hrkr. eir vru allir efniligir menn. var Hrmundr fyrir eim llum. Hann kunni eigi at hrast. Hann var augnafagr, hrbjartr ok heramikill, mikill ok sterkr, lktist mjk Hrki, murfur snum.

Me konungi vru tveir menn. Ht einn Bldr, annarr Vli. eir vru illir ok undirfrulir. Konungr matti mikils.

Eitt sinn helt lfr konungr austr fyrir Noreg me her sinn, ok heldu at lfaskerjum, herjuu ok lgu vi eitt eyland. Konungr br Kra ok rnlfi at ganga upp eyjuna ok vita, hvrt eir si engi herskip. eir gengu upp landit ok litu sex herskip undir hmrum nokkurum. ar var einn dreki allskrautligr. Kri kallar til eira ok spyrr, hverr fyrir skipunum ri.

Einn dlgr st upp drekanum ok kvast Hrngvir heita, -- "ea hvert er nafn itt?"

Kri sagi til sn ok sns brur ok mlti: "Ek veit engan verri en ik, ok ar fyrir skal ek hggva ik sm stykki."

Hrngvir mlti: "Ek hefi herjat sumar ok vetr rj ok rj tigi r ok h sex tigi orrostur ok fengit jafnan sigr. Mitt sver heitir Brynvari, er aldri hefir sljvgazt. Kom hr morgun, Kri, ek skal slra hann nu brjsti."

Kri kvest eigi bila mundu. Hrngvir mtti kjsa hvern dag mann fyrir sversins oddi.


2. Hrmundr drap Hrngvi vking

eir brr kmu aptr til konungs ok sgu honum tendin. Konungr bau at halda til orrostu, ok sv var gert. Hittust eir, ok tkst ar harr bardagi. eir brr gengu vel fram. Kri hafi jafnan tta ea tlf hverju hggi. Hrngvir s etta. Hljp hann upp konungs skip til Kra ok lagi sverinu gegnum hann.

egar Kri hafi fengit srit, segir hann til konungs: "Lifi heilir, herra, ek mun hj ni gista."

Hrngvir v rnlf upp spjti snu. Eptir fall eira brra kallar Hrngvir, at eir skuli upp gefast. Er illr kurr lii konungs. Engi jrn bitu Hrngvi.

N er ess getit, at Hrmundr Gripsson var fylgd me konungi. Hann tekr sr kylfu hnd, bindr sr grtt ok stt geitarskegg ok setr san hatt hfu sr, ver sv fram ok finnr brr ba daua, tekr upp merki konungs ok lemr me kylfunni blmenn til daua. Hrngvir spyrr, hverr s vri, -- "ea er etta nokkut fair hans illa Kra?"

Hrmundr segir nafn sitt ok kvest hefna vilja eira brra, -- "en eigi var Kri mr skyldr. Samt skal ek drepa ik."

Ok v gaf hann Hrngvii kylfuhgg sv mikit, at hann bar hallt hfu eptir ok mlti: "Ek hefi verit va bardgum ok aldri fengit vlkt hgg."

Annat hgg sl Hrmundr til Hrngviar, sv at haussinn brotnai. rija hggi missti hann lfit. Eptir at gengu eir, sem eptir lifu, allir hendr konungi, ok lyktaist sv bardaginn.


3. Hrmundi vsat til fjr

N kannar Hrmundr skipin ok finnr einn mann hallast upp vi stafni. Hann spyrr ann mann at nafni. S kvest Helgi heita inn frkni, brir Hrngviar, -- "ok nenni ek eigi friar at bija."

Hrmundr lt gra Helga inn frkna. Hann sigldi ar eptir Svj ok gerist landvarnarmar.

ar eptir helt lfr konungr lii snu vestr til Sureyja, gengu ar land ok tku strandhgg. Karl einn bj ar nrri. Konungmenn hfu tekit kr hans ok rku undan sr. Lt hann mjk aumliga um ann missi.

Hrmundr kemr at ok spyrr, hverr s vri. Karlinn segir, at bygg sn vri allskammt aan, ok kva meiri fremd at brjta hauga ok rna drauga f. essi kvast Mni at nafni. Hrmundr ba hann segja sr, ef hann vissi nokkut um soddan.

Mni sagist vst vita ok mlti: "rinn, sem vann Valland ok var ar konungr, berserkr mikill ok sterkr, fullr galdra, hann var settr haug me sveri, herklum ok f miklu, en fir fsast angat."

Hrmundr spyrr, hverja lei sigla skal angat. Hann segir, at hann m sigla rtt sur sex daga. Hrmundr akkar karli fregn essa, gaf honum f ok lt hann taka kr snar. Sigldu eir sv aan eptir v, sem karl vsai eim til, ok at sex daga fresti su eir hauginn rtt fyrir framstafni.


4. Hrmundr vann haugba

eir kmu vestan at Vallandi ok fundu hauginn ok rufu egar. Ok at linum sex dgum kmu eir glugga hauginn. Su eir, at ar sat stli dlgr mikill, blr ok digr, allr gulli klddr, sv at leiptrai af. Rumdi hann mjk ok bls at eldi. Hrmundr spyrr, hverr n vill ganga hauginn, ok s skuli kjsa sr rj gripi.

Vli kva: "Engi mundi vilja gefa lf sitt vi v. Eru hr n sex tigir manna, ok mun trll etta llum daua veita."

Hrmundr mlti: "Vogat mundi Kri hafa etta, ef lfs vri," -- ok kva makligt, tt sr vri nir sleppt festi, tt betra s at fst vi tta ara. Fr sv Hrmundr nir festinni. Var at nttu. Ok er hann kom nir, bar hann saman f mikit ok batt festarenda.

rinn hafi verit fyrri dgum konungr yfir Vallandi ok vann allt me gldrum, geri margt illt af sr, ok hann var sv gamall, at hann kunni eigi at stra lengr, lt hann setja sik lifanda hauginn ok mikit f me sr.

N sr Hrmundr, hvar sverit hangir uppi einni slu. Hann kippir v ofan, gyrist me ok gengr fram at stlnum ok mlti: "Mr mun vera ml r hauginum, fyrst engi hamlar, ea hverninn vegnar r, hrna, inn gamli? Sstu eigi, at ek bar saman f itt, en hktir kyrr, hundr leir, ea hvat var r augum, er horfir , at ek tk sverit ok menit ok fjlda inna annarra gripa?"

rinn kva sr einskis um vert ykkja, ef hann lti sik kyrran sitja stli sinum, -- "ek kunna r fyrr at berjast. Er ek orinn ngu ragr, ef einn skalt rna mik aui, ok vil ek synja r gripanna. Mttu sj vi mr dauum."

mlti Hrmundr: "Rigau r ftr, ragr ok blaur, ok tak sverit aptr af mr, ef orir."

Draugr mlti: "at er engi fremd at bera sver mik vpnlausan. Heldr vil ek reyna afl vi ik ok glmu."

Hrmundr kastar sverinu ok treysti afli snu. rinn s etta ok leysti ofan ketil sinn, er hafi uppi. Hann var eigi frnligr, bls at eldi, er hann var binn at eta r katlinum. Funi mikill var milli fta honum, en ketillinn fullr bki. Hann var stakki gullfguum. Bar hendr hans vru brenglaar, ok beygust neglr fyrir gma.

Hrmundr mlti: "Skrddu af stli, sklkr argr, sviptr llu f."

sagi draugr: "N mun ml vera at fara ftr, fyrst frjar mr hugar."

Dagr lr, en kveldar, ok gerist myrkt hauginum. Hann gekk til glmu vi Hrmund, en kastai nir katli snum. Neytti Hrmundr afls, ok sv gengust eir hart at, at grjt ok steinar gengu upp.

datt draugrinn annat kn ok mlti: " stjakar mr, ok vst ertu hraustr mar."

Hrmundr sagi: "Stattu stuningslaust ftr aptr. Miklu ertu linari en Mni karl sagi."

tk rinn at tryllast, ok fylltist upp haugrinn me illan daun. Setti hann klr snar hnakka Hrmundi ok sleit hold af beinum lendar ofan ok mlti: "Kvarta eigi um, tt grni leikrinn ok srni kroppr inn, v at n skal ek rfa ik kvikan sundr."

"Eigi veit ek," sagi Hrmundr, "hvaan soddan kattakyn er komit haug enna."

Draugrinn mlti: " munt fddr vera af Gunnlu. Eru fir nir lkar."

"Illt mun vera," sagi Hrmundr, "at klrir mik lengi."

Glmdu eir hart ok lengi, sv at allt skalf, at nrri var, ar til um sir, at Hrmundr felldi hann ftarbragi. var orit mjk dimmt.

mlti draugr: "N vannstu mik me rum ok tkst sver mitt. at skipti me okkr leikum. Lengi hefi ek lifat haugi mnum ok lafat f, en eigi er gott at tra gripum snum, tt gir ykki, of mjk, ok aldri hefi ek tlat, at , Mistilteinn, mitt ga sver, mundir vera mr til meins."

Var Hrmundr lauss ok ni sverinu ok mlti: "Herm mr n, hvat marga menn hlmgngu vannst me Mistilteini."

"Hundra fjra ok tuttugu," kva draugrinn, "ok fekk ek aldri skeinu. Semingr konungr, er var Svj, ok ek reyndum okkrar rttir, ok hugi hann ek mundi seint unninn vera."

"Lengi hefir ," sagi Hrmundr, "verit mnnum til meins, ok mun at happaverk at lta ik sem fyrst deyja."

Hj hann sv hfuit af draugnum ok brenndi hann upp allan bli, fr sv r hauginum. Spuru menn , hverninn rinn ok hann hefu skilit. Hann kva at hafa gengit kjr, -- "v at ek hj af honum hfuit."

Eignaist Hrmundr rj gripi, er hann stti hauginn, hring, men ok Mistiltein. Allir fengu eir of fjr. Sigldi lfr konungr sv aan ok norr til sns rkis, settist san at landi snu um kyrrt.


5. Hrmundr rgr vi konung

Eptir etta var Hrmundr mjk frgr, vinsll ok strgjfull. Hann gaf einum manni, eim er Hrkr ht, eitt sinn gullhring gan, er v eyri. at fekk Vli at vita ok drap Hrk nttartma, en tk hringinn. En sem konungr vissi etta, kvast hann skyldu launa Vla einhvern tma hans hrekki.

Konungr tti tvr systr. nnur eira ht Dagn, en hin Svanhvt. S var framar at llu, ok var engi hennar lki millum Svjar ok Hlogalands. Hrmundr Gripsson var n heima ok geri sr ktt vi Svanhvt ok forast hvrki Vla n Bld. Hn mlti eitt sinn vi Hrmund ok segir Vli og Bldr muni rgja hann vi konung.

Hann mlti: "Ek hrumst engar argar flur, ok sv lengi vil unna mr vitals, mun ek tala vi ik."

Sv var megn essi rgburr, at Hrmundr ok hans brir uru at rma fr konungs hir ok fru heim til fur sns.

Ltit hr eptir talar Svanhvt vi lf konung ok sagi: "N er Hrmundr dmdr brott fr konungs hir, hverr vra smd jk mest, en aptr stainn hafi r me yr tv, er hvrki rkja frg n d."

Konungr svarar: "Heyrt hefi ek getit hann mundi ffla ik, ok skal sverit skilja ykkar st."

"Ltt manstu n," sagi hn, "egar hann einn gekk hauginn, en engi annarr ori, ok fyrr mun Vli ok Bldr hengdr vera," sagi hn, gekk san snugt brott.


6. lfr konungr tti orrostu

Nokkuru sar kmu tveir konungar af Svj. Htu bir Haldingjar. Helgi Hrngvisbrir var me eim. eir buu lfi konungi til orrostu vestr Vniss. Hann vill n heldr mta eim en flja al sitt, gerir n or Hrmundi ok brrum hans at fylgja sr. vildi Hrmundr hvergi fara, kva Bld ok Vla vel duga ok vinna allt me konungi. Konungr fr af sta me li sitt.

Svanhvt klkknai vi ok fr heim til Hrmundar. Hann tk henni vel. "Vir n til bn mna," sagi hn, "meir en beini brur mns ok veit n li konungi. Ek vil gefa r einn skjld me v bandi, er honum fylgir. Mun ik eigi saka, mean hefir at."

Hrmundr akkar henni gjf essa. Gladdist hn . Hann bjst til ferar ok brr hans tta.

N kemr konungr me li sitt til Vnisss. Var ar fyrir Sva li. En at morgni, egar vgljst var, vpnast eir snum, ok sttu Svar hart fram. Strax sem bardaginn hfst, var Bldr veginn, en Vli kom ar eigi. lfr konungr ok konungr Haldingr var srr. Hrmundr hafi sett hrauktjald hinum megin vatnsins. Brr hans herklast snemma um morguninn.

Hrmundr mlti: "Illa hefir mik dreymt ntt, ok mun eigi ganga allt at skum, ok mun ek ekki fara dag til orrostu."

Brr hans sgu at vri str skmm at ora eigi at veita konungi li, en vera kominn ess erendis. eir kmu til orrostu ok gengu hart fram, ok fell hverr um veran annan, er eim mtti af lii Haldingja. Ein fjlkynngiskona var ar komin lptar ham. Hn glai me sv miklum galdraltum, at engi gi at verja sik lfs manna. Flaug hn yfir Gripssyni ok sng htt. Hn ht Lra. Helgi inn frkni mtti eim brrum at sama sinn ok drap alla tta saman.


7. Fr framgngu Hrmundar

v bili kom Hrmundr bardagann. Helgi inn frkni ekkti hann ok mlti: "N er s kominn hr, sem v Hrngvi, brur minn. Megi r n sj vi hans sveri, sem hann stti hauginn. Varstu n fjarri, er ek drap brr na."

Hrmundr mlti: "Eigi arftu, Helgi, at frja mr hugar, v at annathvrt ek ea skulum n falla."

Helgi sagi: "Mistilteinn er sv ungt vpn, at fr eigi valdit. Vil ek lj r at annat sver, er getr valdit."

Hrmundr mlti: "Eigi arftu at brega mr um hugleysi. Muna muntu at hgg, er ek gaf Hrngvii, hauss hans molaist."

Helgi sagi: ", Hrmundr, hefir bundit um na hnd sokkaband meyjar einnar. Skil ik vi skjld ann, er berr. fr engi sr, mean berr etta, ok held ek fyrir satt trir meyju."

Hrmundr oldi eigi essi skapraunaror ok kastai nir skildinum. Helgi frkni hafi jafnan sigr haft ok vann me fjlkynngi. Frilla hans ht Lra, s sem ar var lptarlki.

Helgi reiddi sv htt sver sitt upp yfir sik, at at tk sundr ftlegg lptarinnar, ok renndi sverit ofan vllinn upp at hjltum, ok mlti: "N er mn heill farin, ok illa tkst til, er ek missta n."

Hrmundr mlti: " vannst, Helgi, it mesta slys, er drapst sjlfr frillu na, ok farin mun n heill."

Datt Lra dau nir. En af v hggi, er Helgi hj til Hrmundar, sv at sverit hljp at hjltum ofan, snart oddr sversins kvi Hrmundar ok risti nir, en Helgi laut eptir hgginu. Var Hrmundr eigi seinn ok hggr Mistilteini hfu Helga, klauf hjlminn ok hausinn, sv at staar nam herum. Brotnai skar sverit. Eptir at tk Hrmundr tygilknf sinn ok stakk kviinn sr srsbrnirnar raufir, hratt sv inn strunni, er t hangdi, rifjar ar me saman kviinn me bandi ok batt klin hart at, barist sv kafa ok felldi hvern um annan veran ok barist fram til mirar ntr. Fli at li, sem eptir var af Haldingjum. Lkr ar me orrostu.

Hrmundr sr , at einn mar stendr ar snum. Veit hann s sami muni hafa me gldrum gert sinn vatnit. ekkti hann, at etta var Vli. Hann kva eigi skylt at launa honum, hljp til hans, reiddi Mistiltein ok vildi hggva hann. Vli bls sverit r hendi honum, ok hitti at fyrir vk eina ok skk nir til grunns.

hl Vli ok mlti: "N ertu feigr, er misstir Mistiltein r hendi inni."

Hrmundr sagi: "Fyrr muntu deyja en ek."

Hljp hann at Vla ok greip hann upp, fri nir vi sinn, sv at hlsbeinit brotnai. L essi galdrarumr ar daur. En Hrmundr settist nir sinn.

Hann mlti: "Ek hafi eigi r meyjarinnar. v hefi ek n fengit fjrtn undir, ok ar til fellu brr mnir tta, ok mitt ga sver, Mistilteinn, fell vatnit, ok ess f ek aldri btr, at ek missti sverit."

Gekk hann san aan ok heim at tjaldi snu ok tk nokkura hvld.


8. Hrmundr grddr laun

N eru konungs systr sttar. Kannar Svanhvt sr Hrmundar ok saumar kviinn saman ok leitar honum hgenda. Hn lt fra hann karli eim til grslu, er Hagall ht. Kerling hans var klk. au tku vel vi honum ok grddu hann at heilu. at fann Hrmundr, at essi hjn vru margkunnug. Karl var vanr at veia fiska, ok eitt sinn, er hann var at veiiskap snum, dr hann eina geddu, ok er hann kom heim ok krufi hana, fann hann hennar maga Mistiltein, sver Hrmundar, ok fekk honum at. Hrmundr var glar vi ok kyssti hjlt sversins ok umbunai vel karli.

Einn mar var s me Haldings konungs her, sem ht Blindr inn illi. Hann sagi konungi, at Hrmundr vri lfs ok grddr laun hj Hagali karli ok konu hans. Konungr kva trligt, at au mundu ora at leyna honum. Konungr bau at leita hans. Blindr fr me nokkura menn til hsa eira Hagals ok spuri, ef Hrmundr vri ar geymdr. Kerling sagi hann mundi eigi ar finnast. Blindr leitai vandliga ok fann eigi, v at kerling hafi falit Hrmund undir hitunarkatli snum.

Blindr ok hans flagar gengu aan, ok er eir vru lei komnir, sagi Blindr: "Eigi er fer vr frg orin, ok skulum vr aptr sna."

eir geru sv, kmu heim ok fundu kerlingu. Sagi Blindr hn vri brgtt, ok hefi hn geymt Hrmund undir katli snum.

"Leiti ok taki hann ar ," kva hn.

En v sagi hn etta, at egar hn s eir sneru aptr, fri hn Hrmund kvenskra ok lt hann mala ok sna kvrn. eir leita n hsunum. Ok egar eir koma ar mrin sneri kvrninni, snuruu eir allt um kring, en s sama leit hrt til konungsmanna, sneru sv brott, at eir fundu eigi.

Ok er eir vru lei komnir, sagi Blindr, at kerling mun hafa villt sjnir fyrir eim ok sr ykki grunsamt, at Hrmundr muni hafa verit at, sem sneri kvrninni kvenklum, -- "ok s ek oss hefir yfir szt. Dugir oss eigi at reyta vi kerlingu, v at hn er oss klkari."

Bu eir henni ills ok fru heim aptr til konungs vi sv bit.


9. Fr draumum Blinds

Um vetrinn eptir bar margt fyrir Blind svefni, ok segir konungi eitt sinn draum sinn ok mlti sv: "Mr tti vargr einn renna austan. Hann beit yr, konungr, ok veitti yr verka."

Konungr kvast ra enna draum sv: "Hr mun koma konungr af nokkurum sta, ok mun fundrinn vera skr fyrst, en falla nir til stta."

Enn kva Blindr sik dreymt hafa, at honum tti margir haukar sitja einu hsi, -- "ok ekkti ek ar flka inn, herra. Hann var allr fjaralauss ok flettr hamnum."

Konungr mlti: "Vindr mun koma af skjum ok skelfa vra borg."

rija draum sagi Blindr svleiis: "Mrg svn s ek renna sunnan at konungs hllu, rtuu jrinni upp me rananum."

Konungr mlti: "at er fyrir sjvar lgu, vtvirum ok grasvexti eim, er grr at vatnsins vkva, er slin sknn heii."

Fjra draum sagi Blindr: "Mr tti einn gurligr hriki koma austan at. Hann beit yr stra und."

Konungr mlti: "Sendimenn fr nokkurum konungi munu koma mna hll. eir munu bta upp llum snum vpnum, ok ar af mun ek reiast."

"Fimmti draumr er s," sagi Blindr, "at mr tti liggja um Svaveldi grimmligr ormr."

"Hr mun koma at landi," sagi konungr, "dreki vnn, hlainn gersemum."

"Stta sinn dreymdi mik," sagi Blindr, "at mr tti koma af landi svrt sk me klm ok vngjum, ok flugu brott me ik, konungr. dreymdi mik enn, at ormr einn vri hj Hagali karli. S beit menn grimmliga. t hann bi mik ok yr upp ok alla konungs menn, ea hvat mun etta a?"

Konungr mlti: "Heyrt hefi ek skammt fr hblum Hagals liggi hbjrn nokkurr. Ek mun fara at vinna bjrninn, ok mun hann byrstast mjk."

"Hr nst dreymdi mik, at dreka hamr vri dreginn um konungs hll, ok hekk ar vi lindi Hrmunds."

Konungr mlti: "at veiztu, at Hrmundr missti sverit ok linda vatninu, ea ertu n hrddr vi Hrmund?"

Fleiri drauma dreymdi Blind, hverja hann sagi konungi, en konungr r alla sr vil, en engan sv sem merking til hfu. N segir Blindr enn einn draum sinn, ann er hann sjlfan snerti, ok mlti: "Mr tti jrnhringr settr minn hls."

Konungr sagi: "at er ing ess draums, at munt hengdr vera, ok ar me munu vit bir feigir."


10. Hrmundr fekk Svanhvtar

Eptir etta safnar lfr konungr lii, helt san til Svjar. Hrmundr fylgdi honum. Kmu eir vart at hllu Haldings konungs. Hann l tiskemmu einni. Hann var eigi fyrr varr vi en upp var brotin skemmuhurin. Haldingr hrpar menn sna ok spyrr, hverir um ntr stra. Hrmundr sagi til sn.

Konungr sagi: " munt vilja hefna inna brra."

Hrmundr kva hann skyldi ftt tala um fall brra sinna, -- "skaltu n ess gjalda ok hr lfit missa."

hljp upp einn kappi Haldings konungs sv storr sem risi. Hrmundr drap ann. Haldingr konungr verst hvlunni, en fekk ekkert sr, v at hvert sinn Hrmundr hj til hans, kom sverit flatt konung. tk Hrmundr kylfu ok lamdi Halding konung hel.

mlti Hrmundr: "Hr hefi ek felldan Halding konung, ok hefi ek eigi st frgra mann."

Karlinn Blindr, er ht Bavis, var bundinn ok hengdr, ok rttist sv draumr hans. Tku eir ar mikit gull ok annat f, heldu san heim.

lfr konungr gifti Hrmundi Svanhvt. au unntust vel, ttu sonu ok dtr til samans ok vru afbrag annarra. Eru af eim komnar konunga ttir ok kappar miklir, ok lkr hr sgu Hrmundar Gripssonar.


(Hrmundar saga Gripssonar kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - aprl 2000