RVAR-ODDS  SAGA




1. Fing og uppvxtr Odds

Grmr ht mar ok var kallar loinkinni. v var hann sv kallar, at hann var me v alinn, en at kom sv til, at au Ketill hngr, fair Grms, ok Hrafnhildr Brnadttir gengu eina sng, sem fyrr er skrifat, at Brni breiddi au h eina, er hann hafi boit til sn Finnum mrgum, ok um nttina leit Hrafnhildr t undan hinni ok s kinn einum Finninum, en s var allr loinn. Ok v hafi Grmr etta merki san, at menn tla, at hann muni eiri stundu getinn hafa verit. Grmr bj Hrafnistu. Hann var auigr at f ok mikils randi um allt Hlogaland ok var annars staar. Hann var kvngar, ok ht Lopthna kona hans. Hn var dttir Haralds hersis r Vk austan.

at var eitt sumar, at Grmr bj fr sna Vk austr eptir Harald dauan, mg sinn, fyrir v at hann tti ar miklar eignir.

Ok er Lopthna verr ess vs, beiist hn at fara me honum, en Grmr segir, at at mtti eigi vera, - "fyrir v at ert kona eigi heil."

"Ekki lt ek mr annat lka," segir hn, "en fara."

Grmr unni henni mikit, ok ltr hann at eptir henni. Hn var hverri konu vnni ok betr at sr um alla hluti, eira er Noregi vru. eira fr var bin viruliga.

Grmr sigldi tveim skipum r Hrafnistu austr Vk. En er au koma fyrir sveit , er heitir Berurjri, segir Lopthna, at hn vill lta lgja seglin, fyrir v at hn kenndi sr sttar, ok sv var gert, at skipin vru at landi ltin. ar bj s mar, er Ingjaldr ht. Hann var kvngar mar ok tti son vi konu sinni, ungan at aldri, en vnan at liti, ann er smundr ht.

En er au vru at landi komin, vru menn upp sendir til bjar at segja Ingjaldi, at Grmr var ar kominn vi land ok kona hans. lt Ingjaldr eyki beita fyrir vagnslea ok fr sjlfr mti eim ok bau eim allan ann beina, sem au urftu ok au vildu egit hafa. fru au heim til bjar Ingjalds. San var Lopthnu fylgt kvenna hs, en Grmi var fylgt skla ok skipat ndvegi, ok engan hlut ttist Ingjaldr fullvel gert geta til eira Grms. En Lopthnu elnai sttin til ess, at hn var lttari at sveinbarni, ok tku konur vi v ok ltust aldrigi st hafa jafnvnt barn.

Lopthna leit til sveinsins ok mlti: "Beri hann til fur sns. Hann skal nafn gefa barninu," ok sv var gert. Var sveinninn vatni ausinn ok nafn gefit ok kallar Oddr. ar var Grmr rjr ntr. sagi Lopthna, at hn var bin til ferar, ok sagi Grmr Ingjaldi, at hann vill bast til burtferar.

"Sv er mr gefit," sagi Ingjaldr, "at ek vilda iggja af yr nokkurn viringar hlut."

"at er makligt," sagi Grmr, "ok kjs r sjlfr laun, v at eigi skortir f fram at greia."

"rit hefi ek f," sagi Ingjaldr.

" igg annat," sagi Grmr.

"Barnfstr vil ek bja r, " sagi Ingjaldr.

"at veit ek eigi, " sagi Grmr, "hversu Lopthnu er um at gefit."

En hn svarai: "at r ek at iggja at, sem sv er vel boit."

var eim fylgt til skipa sinna, en Oddr var eptir Berurjri. au fru fera sinna, til ess at au kmu austr Vk, ok eru ar stund, sem au ykkjast urfa. San bast au burt aan, ok gaf eim vel byri, til ess at au kmu fyrir Berurjr. ba Grmr lgja seglin.

"Hv skulu vr eigi fara ferar vrrar?" sagi Lopthna.

"Ek tlaa," sagi Grmr, "at mundir vilja finna son inn."

"Leit ek hann," sagi hn, "er vit skildum, ok tti mr sem hann mundi ltt renna staraugum til vr Hrafnistumanna, ok munu vit fara fer vra," sagi hn.

N koma au Grmr heim Hrafnistu ok settust at bi snu, en Oddr vex upp at Berurjri ok smundr. Oddr nam rttir r, er mnnum var ttt at kunna. smundr jnai honum hvvetna. Hann var flestum mnnum vnni ok gervari at sr.

Fstbrralag gerist me eim Oddi ok smundi. skotbkkum vru eir hvern dag ea sundi. Engi komst til jafns vi Odd um allar rttir. Aldri var Oddr at leikum sem nnur ungmenni. Honum fylgdi smundr vallt. Framar mat Ingjaldr Odd en smund hvvetna.

Skeyti lt Oddr sr gera hvern mann, er hann fann hagan. Hann varveitti au ekki eptir, ok fru au um flet ok um bekki undir mnnum. Margir skeindust v, er menn kmu myrkri inn ea nir settust. Sj einn hlutr var sv, at Oddi aflai vinslda. Menn tluu um vi Ingjald, at hann skyldi tala vi Odd um etta.

Ingjaldr finnr Odd at mli einnhvern dag. "Hlutr er s einn," sagi Ingjaldr, "fstri minn, at r aflar vinslda."

"Hverr er s?" sagi Oddr.

" varveitir eigi skeyti n, sem rum mnnum er ttt," sagi Ingjaldr.

" tti mr mega gefa sakir v," sagi Oddr, "ef hefir mr nokkut fengit at varveita au ."

"Ek skal til f," sagi Ingjaldr, "at sem vilt."

"at hygg ek," sagi Oddr, "at munir at ekki til f."

"at mun eigi vera," sagi Ingjaldr.

"Hafr ttu rvetran, svartan at lit," sagi Oddr. "Hann vil ek drepa lta ok fl belg af bi me hornum ok klaufum."

Ok sv var gert sem Oddr mlti fyrir, ok var honum frr belgrinn, er binn var. ar bar hann ofan rvar snar, ok eigi lttir hann af, fyrr en fullr var belgrinn. at var miklu fleira ok meira en annarra manna skeyti. Boga fekk hann sr at v skapi.

Sv var Oddr binn, at hann var rauum skarlatskyrtli hvern dag ok hafi kntt gullhlai at hfi sr. rvamli sinn hafi hann, hvar sem hann fr. Ekki vandist Oddr bltum, v at hann tri mtt sinn ok megin, ok ar geri smundr eptir, en Ingjaldr var inn mesti bltmar. Opt fru eir fstbrr fyrir land fram, Oddr ok smundr.


2. Vlvan spi Oddi

Kona er nefnd Heir. Hn var vlva ok seikona ok vissi fyrir orna hluti af frleik snum. Hn fr veizlur ok sagi mnnum fyrir um vetrarfar ok forlg sn. Hn hafi me sr fimmtn sveina ok fimmtn meyjar. Hn var veizlu skammt burt fr Ingjaldi.

at var einn morgin, at Ingjaldr var snemma ftum. Hann gekk ar at, sem eir Oddr ok smundr hvldu, ok mlti: "Ek vil senda ykkr fr hsi dag," sagi hann.

"Hvert skulu vit fara?" sagi Oddr.

"it skulu bja hingat vlunni, af v at hr er n veizla stofnu," sagi Ingjaldr.

" fr fer ek eigi," sagi Oddr, "ok kann ek mikla kk, ef hn kemr hr."

" skalt fara, smundr," sagi Ingjaldr, "v at n ek r."

"Gera skal ek ann hlut nokkurn," sagi Oddr, "at r ykki eigi betr en mr ykkir n etta."

smundr ferr n ok br angat vlunni, ok hn ht ferinni ok kom me allt sitt fruneyti, en Ingjaldr gekk mt henni me llum snum mnnum ok bau henni skla. au bjuggust sv vi, at seir skyldi fram fara um nttina eptir. Ok er menn vru mettir, fru eir at sofa, en vlva fr til nttfarsseis me sitt li. En Ingjaldr kom til hennar um morguninn ok spuri, hversu at hefi borit um seiinn.

"at tla ek," sagi hn, "at ek hafa vs orit ess, sem r vili vita."

" skal skipa mnnum sti," sagi Ingjaldr, "ok hafa af r frttir." Ingjaldr gekk fyrstr manna fyrir hana.

"at er vel, Ingjaldr," sagi hn, "at ert hr kominn. at kann ek r at segja, at skalt ba hr til elli me mikilli smd ok viringu, ok m at vera mikill fagnar llum vinum num."

gekk Ingjaldr burt, en smundr angat. "Vel er at," sagi Heir, "at ert hr kominn, smundr, v at inn vegr ok viring ferr va um heiminn, en ekki muntu vi aldr togast, en ykkja ar gr drengr ok mikill kappi, sem ert."

San gekk smundr til stis sns, en ala fr til seikonunnnar, ok sagi hn hverjum at, sem fyrir var lagit, ok una eir allir vel vi sinn hlut. San sagi hn um vetrarfar ok marga ara hluti, er menn vissu eigi r. Ingjaldr akkar henni snar spsgur.

"Hvrt hafa n allir hingat farit, eir sem innan hirar eru?" sagi hn.

"Ek tla n farit hafa nr alla," sagi Ingjaldr.

"Hvat liggr ar rum bekkinum?" sagi vlvan.

"Feldr nokkurr liggr ar," sagi Ingjaldr.

"Mr ykkir sem hrfist stundum, er ek lt til," sagi hn.

settist s upp, er ar hafi legit, ok tk til ora ok mlti: "at er rtt, sem r sndist, at etta er mar ok ar s mar, at at vill, at egir sem skjtast ok fleiprir eigi um mitt r, v at ek tri eigi v, sem segir."

Oddr hafi einn binn sprota hendi ok mlti: "enna sprota mun ek fra nasir r, ef spir nokkuru um minn hag."

Hn mlti: "r mun ek segja, en munt hla," segir hn. var henni lj munni:

"gu eigi mr,
Oddr Jari,
elda skum,
tt mist geipum.
Saga mun sannast,
s er segir vlva.
ll veit hn manna
rlg fyrir.

Ferr eigi sv
fjru breia
n lr yfir
l ok vga,
tt sjr yfir ig
sgjum drfi, -
hr skaltu brenna
Berurjri.

Skal r ormr granda
eitrblandinn,
frnn r fornum
Faxa hausi.
Nar mun ik hggva
nean fti,
ertu fullgamall
fylkir orinn.

at er r at segja, Oddr," sagi hn, "sem r m gott ykkja at vita, at r er tlar aldr miklu meiri en rum mnnum. skalt lifa rj hundru vetra ok fara land af landi ok ykkja ar vallt mestr, er kemr . v at vegr inn mun fara um heim allan, en aldri ferr sv va, at hr skaltu deyja Berurjri. Hestr stendr hr vi stall, fxttr ok grr at lit. Hauss hans Faxa skal r at bana vera."

"Sp allra kerlinga rmust um mitt r," sagi Oddr.

Hann spratt upp vi, er hn mlti etta ok rekr sprotann nasir henni sv hart, at egar l bl jru.

"Taki ft mn," sagi vlvan, "ok vil ek fara burt hean, v at ess hefi ek hvergi komit fyrr, at menn hafi barit mr."

"Eigi skaltu at gera," sagi Ingjaldr, "v at btr liggja til alls, ok skaltu hr vera rjr ntr ok iggja gar gjafir."

Hn gjafirnar, en burt fr hn af veizlunni.


3. Oddr kom til Hrafnistu

Eptir etta ba Oddr smund fara me sr. eir taka Faxa ok sl vi hann beizli ok leia hann eptir sr, unz eir koma eitt dalverpi. ar gera eir grf djpa, sv at Oddr komst tregliga upp r, en san drepa eir Faxa ar ofan, ok frir Oddr ar sv stra steina ofan ok eir smundr sem eir gtu mesta ok bera sand hj hverjum steini. Haug verpa eir ar af upp, er Faxi liggr undir.

En er eir hfu lokit verki snu, mlti Oddr: "at tla ek, at at lta ek um mlt, at trll eiga hlut , ef Faxi kemst upp, ok at hygg ek, at rennt hafa ek n eim skpunum, at hann veri mr at bana."

eir fara heim eptir at ok til fundar vi Ingjald. "Skip vil ek mr lta f," sagi Oddr.

"Hvert skal fara?" sagi Ingjaldr.

"Burt tla ek hean," sagi Oddr, "af Berurjri ok koma hr aldrigi, mean ek lifi."

"at muntu eigi gera vilja," sagi Ingjaldr, "v at at gerir sv, at mr ykkir verst, ea hvat viltu hafa manna me r?"

"Vit smundr skulum fara tveir," sagi Oddr.

"Aptr, vil ek, at sendir smund skjtt," sagi Ingjaldr.

"Eigi skal hann heldr aptr koma en ek," sagi Oddr.

"at gerir illa," sagi Ingjaldr.

"at skal ek gera, er ek tla, at r muni verst lka, fyrir at, at bautt hingat vlunni, ok vissir , at mr tti at verst," sagi Oddr.

N bast eir til ferar Oddr ok smundr ok ganga fund Ingjalds ok bija hann vel lifa ok fara til skips ok draga at fram; ra san fr landi.

"Hvert skulu vit fara?" sagi smundr.

"Mun eigi at r," sagi Oddr, "at skja heim frndr sna Hrafnistu?"

En er eir vru komnir t um eyjar, tk Oddr til ora: "Erfilig er fr okkur, ef vit skulum ra alla lei norr til Hrafnistu; mun n vera at vita, hvrt ek hefi nokkut af ttargift vrri. at er mr sagt, at Ketill hngr drgi segl upp logni. N skal ek at reyna ok draga segl upp."

En egar eir hfu undit seglit, gaf eim byr, til ess at eir koma til Hrafnistu snemma dags; draga upp skip sitt ok ganga san til bjar. Oddr hafi ekki fleira vpna en mli sinn ok hafi hann baki, en boga hendi.

En er eir koma at bnum, st ar mar ti ok heilsar eim vel, er komnir eru, ok spyrr at nafni. "Engu skiptir ik at," sagi Oddr.

spuri Oddr, hvrt Grmr vri heima. S sagi, at hann var heima. " kalla hann t," sagi Oddr.

S fr inn ok sagi Grmi, at menn vru komnir ti tveir, - "ok mltu, at skyldir t ganga."

"Hv mega eir eigi inn ganga?" sagi Grmr, "ok bi, at eir gangi inn."

t fr s ok sagi eim slkt sem vi hann var mlt. " skalt fara inn ru sinni," sagi Oddr, "ok seg Grmi, at hann komi t ok finni okkr."

S fr ok sagi Grmi. "Hvern veg er essum mnnum farit?" sagi Grmr.

"eir eru vnir menn at yfirliti ok miklir vexti. Belg nokkurn mikinn hefir s annarr baki."

"Sv segir fr mnnum essum, at hr munu komnir eir fstbrr, Oddr ok smundr."

San fr Grmr t ok allir eir, sem inni vru, ok fagna vel Oddi ok smundi. Br Grmr eim inn me sr skla, ok at iggja eir.

En egar eir hfu nir setzt, spyrr Oddr at frndum snum, Gumundi ok Siguri, en ar var sv frndsemi farit, at Gumundr var brir Odds, en sonr Grms ok Lopthnu, en Sigurr var systursonr Grms. eir vru vnir menn.

"eir liggja hr noran undir eyjunni ok tla til Bjarmalands," sagi Grmr.

" vil ek finna," sagi Oddr.

"Hitt vil ek," sagi Grmr, "at srt hr vetr."

"Fara verr n fyrst," sagi Oddr, "ok hitta ."

Ok fr Grmr me honum, til ess er eir koma noranvera eyna. eir liggja ar tveim skipum. lt Oddr kalla land, frndr sna. eir fagna honum vel, ok egar sem eir hafa spurt tenda, mlti Oddr: "Hvert hafi it fr ykkar tlat?"

"Til Bjarmalands," sagi Gumundr.

"Vit smundr viljum fara me ykkr," sagi Oddr.

En Gumundr hafi or fyrir eim ok mlti: "Eigi stendr ann veg af, Oddr frndi, at farir me okkr sumarlangt. Vit hfum n r bna fer okkra, ok far me okkr at sumri, angat sem vilt."

"Vel er at mlt," sagi Oddr, "en vera ykki mr mega, at ek fi mr skip at sumri ok urfi ekki at vera ykkarr faregi."

"Eigi muntu me okkr fara at sinni," sagi Gumundr, ok skildu at v.


4. Bjarmalandsfr

N iggr Oddr heimboit at fur snum, ok skipar Grmr honum it nsta sr ndvegi, en smundi hj Oddi, ok var ar uppi ll lvr af Grms hendi. En eir Gumundr ok Sigurr lgu ar undir eyjunni hlfan mnu, sv at eim gaf aldri burt.

at var einni ntt, at Gumundr lt illa svefni, ok rddu menn um, at hann skyldi vekja. Sigurr sagi, at hann skyldi njta draums sns. vaknar Gumundr.

"Hvat hefir ik dreymt?" sagi Sigurr.

"Mik dreymdi at," sagi Gumundr, "at ek ttumst hr liggja undir eyjunni, en ek s upp eyna, at hvtabjrn l hring um hana, en hr yfir skipunum uppi mttust dfin ok hfuit drsins, en at var grimmligt, sv at ek hefi ekki vlkt st, v at fram horfu ll hrin eptir drinu, ok sv tti mr sem ok mundi at hlaupa t skipin ok skkva eim bum, ok vaknaa ek. N skaltu ra drauminn," sagi hann.

"at tla ek," sagi Sigurr, "at hann urfi litla rning, v at ar er r tti bjarndrit liggja sv grimmligt, at r tti ll hrin horfa fram v, ok hugir, at at mundi skkva skipunum, at s ek glggt, at at er fylgja Odds, frnda okkar, ok mun hann vera okkr reir. Ok mun at vera lfhugr s, sem r tti, at drit hefi okkr. Ok at kann ek r at segja, at okkr mun aldri fyrr burt gefa en hann ferr me okkr."

"Hann mun n ekki fara vilja, at vr bjum honum," sagi Gumundr.

"Hvat skal til rs taka?" sagi Sigurr.

"at r ek," sagi Gumundr, at vit gngum land upp ok bjum honum at fara me okkr."

"En hversu skal me fara, ef hann vill ekki fara?" sagi Sigurr.

" skulu vit gefa honum annat skipit en hann fari eigi," sagi Gumundr.

Ganga eir n land upp ok finna Odd ok bja honum at fara me sr. Hann kvest vst eigi fara vilja. "Vr viljum n gefa r annat skipit, ok far me oss," sagi Gumundr.

" skal ek fara," sagi Oddr, "ok em ek n albinn."

fylgir Grmr eim til skips. "Hr eru gripir eir, er ek vil gefa r, Oddr frndi," sagi Grmr. "at eru rjr rvar, en r eigu nafn ok eru kallaar Gusisnautar." Hann selr n Oddi rvarnar.

Hann ltr ok mlti: "etta eru inar mestu gersimar."

r vru gulli firaar, ok r flugu sjlfar af streng ok , ok urfti aldri at leita eira. "essar rvar tk Ketill hngr af Gusi Finna konungi. r bta allt at, eim er til vsat, v at r eru dvergasmi."

"Engar gjafir hefi ek r egit," sagi Oddr, "at mr tti jafnfrar," ok akkar hann fer snum, ok skiljast eir fegar me vinttu, ok stgr Oddr skip ok rir um, at eir muni flytjast undan eyjunni, ok taka eir til segla skipi Odds, ok sv gera eir hvrirtveggja.

N gaf eim egar byr, ok sigldu einu norr fyrir Finnmrk, ok fellr af byrrinn, ok leggja ar til hafnar ok vru ar um nttina, ok var ar fjldi gamma landi uppi. Um morguninn ganga eir land af skipi Gumundar ok renna hvern gamma ok rna Finnurnar. r ola etta illa ok pa mjk. eir ra um skipi vi Odd, at eir vili land ganga, en hann vill eigi leyfa at. eir Gumundr koma n til skips um kveldit.

Oddr mlti: "Vartu land upp?"

"at varna," sagi hann, "ok hefi ek at sv gert, at mr hefir mest gaman at tt, at grta Finnurnar, ok muntu vilja fara me mr morgun?"

"at ferr fjarri," sagi Oddr.

ar liggja eir rjr ntr, ok gefr eim byr, ok er ekki fyrr fr eim sagt en eir koma til Bjarmalands. eir heldu skipum snum upp , er Vna heitir. Eyjar liggja margar nni. eir kasta akkerum undir nesi einu. at gekk af meginlandi. at sj eir tenda land upp, at menn koma af skgi fram ok safnast allir einn sta.

mlti Oddr: "Hvar tlar , Gumundr, at li etta berist fyrir landi?"

"Eigi veit ek at," sagi hann, "ea hvat tlar , Oddr frndi?"

"at munda ek tla," sagi hann, "at hr mundi vera blt mikit ea drukkit erfi. N muntu, Gumundr, gta skipa, en smundr ok ek munum ganga land."

En er eir koma at mrkinni, su eir skla mikinn. var nsta myrkt orit. eir ganga at dyrunum ok nema ar staar ok sj mrg tendi. Mnnum var ar skipat ba bekki. at su eir, at skaptker st vi dyrr utar. Sv var ar bjart, at hvergi bar skugga nema ar, sem skaptkerit st. Glaumr var ar mikill inn at heyra.

"Skilr hr nokkut ml manna?" sagi Oddr.

"Eigi heldr en fuglakli," sagi smundr. "Ea ykkist nokkut af skilja?"

"Eigi er at sr," sagi Oddr. "at mttu sj, at einn mar skenkir hr ba bekki, en at gefr mr grun um, at hann muni kunna at tala norrna tungu. N mun ek ganga inn," sagi Oddr, "ok nema staar ar, sem mr ykkir vnligast, en b mn hr mean."

Hann gengr n inn ok nemr staar nr dyrum, til ess at gngu byrlarans berr ar at. finnr byrlarinn eigi fyrr en hann er rifinn hndum, ok bregr Oddr honum yfir hfu sr, en hann kva vi htt ok sagi Bjrmum, at trll hafi tekit sik. eir spretta n upp ok taka til hans rum megin, en Oddr berr me byrlaranum. En sv lauk me eim, at eir Oddr ok smundr hfu me sr byrlarann, en Bjarmar treystust eigi at ra t eptir eim.

eir koma n til skipa me byrlarann, ok setr Oddr hann rm hj sr ok spyrr hann tenda, en hann agi vi.

"Eigi arftu at egja," sagi Oddr, "v at ek veit, at kannt at mla norrna tungu."

mlti byrlarinn: "Hvers viltu spyrja mik?"

Oddr mlti: "Hv lengi hefir hr verit?"

"Nokkura vetr", sagi hann.

"Hvern veg hefir r tt?" sagi Oddr.

"Hr hefi ek sv verit," sagi byrlarinn, "at mr hefir verst tt."

"Hvat segir til," sagi Oddr, "hvat vr munum ess gera, at Bjrmum ykki verst?" "ess er vel spurt, " sagi hann. "Haugr stendr upp me nni Vnu. Hann er gerr af tveim hlutum, silfri ok moldu. angat skal bera gaupnir silfrs eptir hvern mann ann, sem ferr af heiminum, ok sv, er hann kemr heiminn, ok jafnmikla mold. at munu r sv gera, at Bjrmum mun verst ykkja, ef r fari til haugsins ok beri fit burt aan."

Oddr kallar n Gumund ok Sigur ok mlti: "it skulu fara ok skipverjar ykkrir til haugsins eptir tilvsan byrlarans."

eir bast n til ferar ok ganga land upp, en Oddr er eptir ok gtir skipa ok byrlarinn hj honum.


5. Vireign vi Bjarma ok Finna

eir fara n, ar til er eir koma at hauginum, ok binda sr byrar, fyrir v at ar skorti ekki f. En er eir vru bnir, fara eir til skipa. Oddr spuri, hversu farit hefi, en eir ltu vel yfir ok sgu ar eigi skorta ffng.

"N skulu it," sagi Oddr, "taka vi byrlaranum ok geyma hann trliga, fyrir v at sv standa augu hans land upp sem honum ykki eigi sv illt me eim Bjrmum sem hann ltr yfr."

Oddr fr n til haugsins, en eir varveita skipin Gumundr ok Sigurr. eir sitja vi ok slda silfrit, en byrlarinn sitr millum eira, ok eigi finna eir fyrr en hann hleypr land upp, ok hafa eir hans ekki meira.

at er at segja fr eim Oddi, at eir koma til haugsins. mlti Oddr: "N skulu vr ba oss byrar, hverr eptir snu afli, sv at vr megum fulla fer fara."

lsti, er eir fru fr hauginum. eir fara, ar til at birti. stingr Oddr vi ftum.

"Hv ferr eigi?" sagi smundr.

"Ek s mannfjlda mikinn koma fram r mrkinni," sagi Oddr.

"Hvat skal n ra taka?" sagi smundr.

eir sj n allir mannfjldann. "Eigi er etta allvel komit," sagi Oddr, "fyrir v at rvamli mitt er at skipum niri. En n mun ek sna aptr at mrkinni ok hggva mr kylfu eina me bastxi essi, er ek hefi hendi, en r skulu fara fram nes at, sem gengr fram na." Ok sv gera eir. En er hann kemr aptr, hefir hann stra kylfu hendi.

"Hvat tlar ," sagi smundr, "at gegni um fjlmenni etta?"

"Get ek," sagi Oddr, "at eim Gumundi muni lauss hafa orit byrlarinn ok hafi hann borit erendi vrt til Bjarma, fyrir v at mr tti sem honum tti hr ekki sv illt sem hann lt yfir. Skulu vr n fylkja lii vru yfir vert nesit."

Drfr n at eim liit, ok kennir Oddr ar byrlarann ferar broddi. Oddr kastar orum hann ok mlti: "Hv strir n sv hverft?"

Byrlarinn mlti: "Ek vilda at v hyggja, hvat yr lkai bezt."

"Hvert vartu n farinn?" sagi Oddr.

" land upp," sagi hann, "at segja Bjrmum tiltekjur yar."

"Hversu lkar eim n ?" sagi Oddr.

"Sv hefi ek n tlkat fyrir yr," sagi hann, "at eir vilja n eiga kaupstefnu vi yr."

"at vilju vr gjarna," sagi Oddr, " vr komum til skipa vrra."

"Eigi ykkir Bjrmum of launat, at eir ri at v, at sta s keypt."

"Hverju skulu vr kaupa?" sagi Oddr.

"eir vilja kaupa vi yr vpnum ok gefa silfrvpn mt jrnvpnum."

"Eigi viljum vr at kaup," sagi Oddr.

" munu vr eigast vi bardaga," sagi byrlarinn.

"r veri v at ra," sagi Oddr.

segir Oddr lii snu, at eir skyldi fleygja hverjum t na, sem felli af lii eira, - "v at eir munu egar gera fjlkynngi lii vru, ef eir n nokkurum eim, sem dauir eru."

San tekst me eim bardagi, ok gengr Oddr gegnum fylkingar, hvar sem hann kemr at, ok fellir li af Bjrmum sem strvii, ok var bardagi eira bi harr ok langr. En s var endir skn eira, at Bjarmar flu, en Oddr rekr flttann ok snr san aptr ok kannar li sitt, ok hafi ftt fallit, en mgi var drepinn af landsmnnum.

"N skulu vr gera fjrskipti," sagi Oddr. "Gerum oss n byrar af silfrvpnum."

Ok sv gera eir ok fara san til skipa sinna. En er eir kmu ar, vru au ll burtu. ykkist Oddr n sakna vinar sta.

"Hvat skal n til ra taka?" sagi smundr.

"Tvennu mun ar at skipta," sagi Oddr. "eir munu hafa lagit skipin leyni hr undir eyjunum, elligar hafa eir brugizt oss meir en vr tlum."

"at mun eigi vera," sagi smundr.

"Ek mun gera tilraun," sagi Oddr.

Hann gekk til skgar ok tendrar eld uppi einu stru tr. at logar snart, sv at loginn stendr lopt upp. essu nst su eir, at skipin fara at landi. Var fagnafundr me eim frndum, ok halda eir n burt aan me herfang sitt, ok er n ekki sagt af eira ferum, fyrr en eir koma vi Finnmrk ok at sama lgi, sem eir hfu fyrr verit.

En er ntta tk, vknuu eir vi at, at eir heyru brest mikinn loptit upp, sv at slkan hfu eir aldri fyrr heyran. spuri Oddr Gumund ok Sigur, ef eir hefi nokkut heyrt sagnir fr slku fyrr. Ok er eir ttu etta me sr at ra, kom brestr annarr, ok var s ekki minni. kom inn rii, ok var s mestr.

"Hvat tlar , Oddr," sagi Gumundr, "at etta sti?"

Oddr sagi: "Heyrt hefi ek sagt fr v, at ver tvau veri senn loptinu ok farist mti ok af eira samkvmu veri strir brestir. N skulu vr sv vi bast sem ver nokkut illt ok mikit muni koma."

N fru eir vergiringa skipin ok ara hluti, er eir urftu til vibnaar, eptir fyrirsgn Odds, ok var at allt jafnskjtt, at eir hfu um bizt, ok verinu laust sv illu, at rekr undan landi, ok aldri n eir vifalli ok uru einatt austri at vera. Sv er ver etta mikit, at vi v tti bit, at kefja mundi skipin undir eim.

kallar Gumundr af skipi snu Odd ok mlti: "Hvat skal n til rs taka?"

"Eitt er n til rs," sagi Oddr.

"Hvert er at?" sagi Gumundr.

"Taka allt finnskrefit ok kasta fyrir bor," sagi Oddr.

"At hverju haldi mun at koma eim?" sagi Gumundr.

"Ltum sjlfa Finna sj fyrir v," sagi Oddr.

etta var gert, at at var allt upp brotit, finnskrefit. at sj eir egar, at at rak me ru bori fram, en ru aptr, til ess at at kemr allt einn bagga, rekr at fluga gegn verinu, sv at at er senn r augsn. Brtt eptir etta sj eir land, en verit helzt, ok rekr at landinu, ok vru farnir flestir at lisemd nema eir frndr ok smundr.

Taka eir n land. Eigi er fr v sagt, hversu lengi eir hafi ti verit. Bera eir n af skipum. rir Oddr um, at eir muni upp setja skip sn ok ba um rammliga. San taka eir til ok gera sr skla. Ok er eir hfu v lokit, kanna eir landit. Sv hugist Oddi at sem at mundi eyland vera. eir su, at ar skorti eigi dr, ok au skjta eir, sem eir urftu til atvinnu sr.

at var einn dag, at Oddr var farinn skg, at hann s bjrn einn mikinn. Hann skaut at honum ok missti eigi, ok er drit var dautt, ltr hann fl af v belg. San ltr hann setja spjlkir munn v ok eptir endilngu. Hann ltr at standa mibreytis, ok horfir bersi inn meginland. Glei hafi Oddr mikla i eyjunni.

at var einn aptan, at eir vru ti staddir, at eir sj at til tenda inn meginland, at li safnast saman nes eitt. v var sv varit, at at var bi strt ok smtt.

"Hvat tlar , Oddr frndi," sagi Gumundr, "hvat li etta skuli?"

"Eigi veit ek at," sagi Oddr, "en ess mun ek freista at fara til lands ok vita, hvat ar s talat."

Oddr kvaddi smund til ferar me sr. eir ganga til sjvar ok stga bt ok ra inn undir nesit ok halda upp rum ok hla til tals manna.

N tekr s til ora, er ar var hfingi: "Sv er sem r viti, at hr eru komin brn nokkur ey , er vr eigum, ok gera oss mikinn usla, ok er ek af v hingat kominn at ra eim bana, er setzt hafa eigur vrar. Hring hefi ek hendi. Hann mun ek gefa eim, sem eim vill ra bana."

Kona nokkur gekk fram inginu ok mlti: "Vr erum glysgjarnar, konurnar, ok v fi mr hringinn."

"J," sagi jtunninn, "vel er til eirar farar fengit, er ferr."

N fara eir Oddr, til ess at eir koma heim, ok segja au tendi, sem eir hafa heyrt. En vnum brara su eir, at kona ver innan af meginlandi ok t til eyjarinnar. Hn var skinnkyrtli ok mikil vexti ok illilig, sv at eir ttust ekki kvikvendi slkt st hafa. Hn gengr at skipunum ok tekr ba stafnana ok hristir au sv, at eim tti vi v bit, at ll mundi sundr brotna. Hn gengr upp lei, en Oddr snr at baki birninum. Hann hafi r ltit leggja glr munn drinu. Hann tekr n r ok sktr fram eptir drinu. Hn sr rina, er at henni flgr, ok bregr hn vi lfanum, ok btr eigi heldr en steinn vri fyrir. tk Oddr at Gusisnautum ok sktr eiri sem inni fyrri. Hn bregr fyrir rum lfanum, ok flgr gegnum hann ok auga henni ok t um hnakkann. Hn gengr lei sna. Oddr sktr inni riju r. bregr hn vi rum lfa ok hrkti hann r, ok ferr s jafnt ok in fyrri, at augat kom ok t um hnakkann. Hn snr n leiinni ok slar aptr til meginlands ok segir snar farir eigi slttar. Sitja eir n um kyrrt eyjunni nokkura stund.


6. Vireign vi jtna

at var einn aptan, eir vru ti staddir hj skla snum, at eir sj, at li safnast saman fram nesit me inum sama htti ok fyrr. eir Oddr ok smundr ra til lands ok halda upp rum.

tk hfinginn til ora uppi nesinu: "etta eru mikil undr," sagi hann, "at vr getum ekki banat brnum essum. Ek senda angat ina gfgustu konu, en eir hafa at dr, at at bls rum ok eldar brenna r nsum ess ok munni, ok at fylgir n me, at mik syfjar sv, at ek ver heim at fara." Ok sv gera eir Oddr.

Inn rija aptan sj eir inn sama atbur inn meginlandit, ok ra eir Oddr ok smundr angat ok hlast um.

Inn sami tekr enn til ora uppi nesinu: "at er sem r viti, at vr hfum dmt um brn essi fyrr, ok hefir at til ltils komit, en n gefr mr sn."

"Hvat sr n til tenda?" segja flagar hans.

"at s ek," sagi hann, "at hr eru komin tvau brn bti ok hla til, hvat vr tlum, ok mun ek senda eim sending."

"N skulu vit brega undan sem skjtast," sagi Oddr. Ok jafnskjtt fl steinn af nesinu ok kom ar nir, sem btrinn hafi verit, ok ra eir aptr.

mlti hfinginn: "etta eru mikil endemi. Enn er heill btr eira ok sv eir sjlfir. Kasta mun ek enn rum steini ok inum rija, en ef eir brega undan hvert sinn, mun ek lta kyrra."

Sv var mikill inn rii steinninn, at eir Oddr fengu mikil fll. San ra eir undan landi, en jtunninn tk til ora: "Heilir eru eir enn ok sv btr eira, en n syfjar mik sv, at ek m eigi vaka." Ok fara jtnar n heim.

mlti Oddr: "N munu vit ganga ok draga upp bt okkarn."

"Hvat viltu n?" sagi smundr.

"N skal ek vita, hvar li etta eigi heima."

eir ganga land upp ok koma at helli einum, ok brann ar eldr. eir nema ar staar ok sj, at trllum er skipat ba bekki. ar sat dlgr hsti. S var bi mikill ok illiligr. Hann hafi hr mikit ok svart sem tlknfanir. Hann var nefljtr ok eygr illa. Kona sat it nsta honum. Fr bum er sagt um yfirlit, er fr ru er.

tekr hfinginn til ora: "N gefr mr sn, ok s ek til eyjarinnar, ok n veit ek, hverir ar eru komnir. at eru eir frndr, synir Grms loinkinna, Oddr ok Gumundr. at s ek, at Finnar hafa sent hingat, ok tla eir, at vr skyldim bana eim, en vr megum eigi lyktir v gera, v at ek s, at Oddi er tlar aldr miklu meiri en rum mnnum. N mun ek gefa eim byr burtu hean, jafnt slkan sem Finnar gfu eim hingat."

mlti Oddr fyrir munni sr: "Gef allra manna ok trlla armastr."

"at s ek ok, at Oddr hefir rvar r, er Gusisnautar eru kallaar, ok v mun ek gefa honum nafn ok kalla hann rvar-Odd."

Oddr tk eina af eim Gusisnautum ok leggr streng ok vill launa honum byrinn. En er hann heyri hvininn, at rin fr at honum, bregr hann vi ok rekr sik upp bjargit, en rin kom undir hnd konunni ok t undan annarri, en hn hleypr upp vi ok flgr jtuninn ok reytir hann. Trllin hlaupa upp ba bekki, ok veita sumir honum, en sumir henni. Oddr skaut annarri af Gusisnautum auga jtninum ok fr eptir at til skipa, ok fagna eir brr eim Oddi vel, - "ea hvert frtu it lengsta, Oddr?" sagi Gumundr.

kva Oddr vsu:

"R ek at ganga
me Gusisnauta
beggja millum
bjargs ok eisu.
Laust ek auga
einu flagi,
en brjst framan
bjarga Freyju."

"ess var vn," sagi Gumundr, "at mundir mikit afreka, er vart sv lengi burtu, ea var nokkut fleira til tenda fr inni?"

"Nafn var mr gefit," sagi Oddr ok kva vsu:

"ar fekk ek heiti,
at ek hafa vildak,
er mik r fjllum
flg klluu,
kvust rvar-
Oddi vilja
byr brliga
braut gefa.

Byr var oss heitit burt hean, ok er mr sagt, at eigi muni minni n hgri en s, er Finnar gfu oss hingat."

eir ba n fer sna hvergi vnligar en fyrr ok fara san, ok egar eir koma undan landi, rekr ver slkt sem fyrr, sv at keyrir haf, ok standa einatt austri, ok eigi lttir v veri, fyrr en eir koma smu hfn, sem fyrr rak undan landi, ok var ar eytt gmmum llum land upp, ok egar eim gaf byr, sigla eir ok koma til Hrafnistu, er mikit var af vetri. Grmr var eim feginn ok bau eim heim me llu lii snu, ok at iggja eir. Allan fjrhlut lta eir koma hendr Grmi ok sitja ar um vetrinn.


7. eir Oddr unnu Hlfdan vking

Sv var Oddr frgr af fr essi, at engi ykkir nnur slk hafa farin verit r Noregi. Glei mikil var ar um vetrinn ok drykkjur miklar. En er vra tk, spuri Oddr frndr, hvat eir vildu ra sinna.

" skalt hafa r fyrir oss," sgu eir.

" vking vil ek fara," sagi Oddr.

Hann sagi n Grmi, at hann vill skip lta ba fjgur r landi. Ok er Grmr vissi at, hefir hann ar einn starf fyrir ok sagi Oddi til, er bin vru.

"N vil ek," sagi Oddr, "at vsir oss til vkings ess nokkurs, er r ykkir vi vrt hfi."

Grmr mlti: "Hlfdan heitir vkingr. Hann liggr austr vi Elfarsker ok hefir rj tigi skipa."

Ok er eir vru bnir, halda eir sur fyrir Noreg, ok egar eir koma fyrir Elfarsker, leggja eir skip sn lgi, en Hlfdan var aan skammt burt. Ok egar er eir Oddr hfu tjaldat, ferr hann burt vi f menn ok angat til, sem vkingar lgu fyrir. Oddr sr dreka mikinn skipaliinu. kallar hann skipin t ok spyrr, hverr fyrir eim rr.

eir spretta skrum yfir sr: "Hlfdan heitir s, er fyrir skipunum rr, ea hverr spyrr at v?"

"S heitir Oddr."

"Ertu s Oddr, er fr til Bjarmalands?"

"Komit hefi ek ar," sagi Oddr.

"Hvert er erendi itt hingat?" sagi Hlfdan.

"Ek vil vita, hverr okkar meiri mar s," sagi Oddr.

"Hv mrg hefir skip?" sagi Hlfdan.

"Vr hfum rj skip," kva Oddr, "ok ll str ok hundra lis hverju, ok mun ek hr koma morgin til mts vi ik."

"Sofa munu vr fullan svefn fyrir v," sagi Hlfdan.

burtu rr Oddr ok kom aptr til sinna manna ok sagi eim til sv bins. "N skulu vr vera starfi," sagi Oddr, "ok hefi ek n tlat eitt r fyrir oss. Vr skulum bera land fjrhlut vrn, en gera skip vr sem ltthlnust, en vr skulum hggva tvau tr hvert skip, au er vr fum strst ok limamest," ok sv gera eir.

Ok er vru bnir, mlti Oddr: "Ek tla, at it, Gumundr ok Sigurr, skulu ganga annat bor drekanum."

Ok sv gera eir ok ra n at hljliga, en skipin lgu fyrir fram vginum. Oddr rr fram hj drekanum, ok er eir vru komnir bi bor, finna vkingar eigi fyrr en eir veltu vijunum drekann, ok fylgir mar upp hverjum kvisti, ok berja eim tjaldklur, ok ryjast eir Oddr ok smundr fast um, ok fyrr hfu eir ruddan drekann allt aptr at lyptingu en Hlfdan komst ftr, ok ar drpu eir hann lyptingunni, ok gerir Oddr eim tv kosti, hvrt eir vildi halda upp bardaga ea ganga hnd honum, en eir gera at skjtkrit ok ganga til handa Oddi. Hann velr af eim at, er honum tti knligast. Drekann hafi Oddr sr til eignar ok annat skip til, en ll nnur skip gaf hann vkingum. F tk hann allt til sn. Nafn gaf hann drekanum ok kallai Hlfdanarnaut.

sigla eir heim til Hrafnistu ok hafa n fengit sigr mikinn ok eru ar um vetrinn. En er vra tekr, br Oddr fr sna r landi.

En er eir vru bnir, spyrr Oddr fur sinn: "Hvar vsar oss n til ess vkings, at nokkurr vegr s ?"

Grmr mlti: "Sti heitir vkingr s, er ek mun vsa yr til. Hann liggr sur fyrir Sku. Hann hefir rj tigi skipa ok ll str."


8. Oddr vann Sta vking

eir frndr halda n fimm skipum sur fyrir Sku ok burt fr Hrafnistu. En er lei sumarit, spyrr Sti til ferar Odds ok ferr mti honum dagfari ok nttfari, til ess at hvrir finna ara.

hefir Sti andviri, ok tk hann til ora: "N munu vr leggja skip vr hvert t af ru, ok mun ek leggja mnu skipi miju, v at ek hefi spurt, at Oddr er kappsmar mikill, ok tla ek, at hann muni sigla at skipum vrum. En er eir koma ok hafa lgt segl sn, skulu vr sl hring at skipum eira ok lta aldri mannsbarn undan komast."

N er at segja fr tlun Odds. "Ek s r eira Sta," sagi hann, "hvert at er. eir tla, at vr skulum sigla at skipum eira."

"Mun eigi at heldr rligt?" sagi Gumundr.

"Eigi skal nta r Sta," sagi Oddr, "en r skal mti koma. Ek tla," sagi hann, "at sigla fyrst dreka mnum ar at, sem Sti liggr fyrir. Vr skulum bera allt aptr um siglu."

Ok sv gera eir, en drekinn Hlfdanarnautr gekk geystr. Hann var jrni varr allr framan um barit, en hann gekk kjalarhlnum.

"Sigla tla ek drekann Sta," sagi Oddr, "en r skulu sigla eptir, ok tti mr vera mega, at sundr gengi tengsl eira."

N siglir Oddr sem drekinn m mest ganga, en Sti finnr eigi fyrr en siglt er hann upp ok sundr ganga tengslin millum skipanna, en Oddr hleypr fram um siglu herklddr ok smundr. eir koma opna skjldu eim Sta ok hlaupa egar ofan drekann, ok fyrr hafa eir ruddan drekann ok drepit Sta en eir Gumundr koma at. gerir Oddr vkingum kost, hvrt eir vilja taka gri af honum ea halda upp bardaga, en eir kru fri vi Odd. Drekann tk Oddr af skipunum, en gefr eim nnur skip.

N sigla eir heim til Hrafnistu me mikinn fjrhlut, ok var Grmr eim feginn, ok ar eru eir um vetrinn mikilli viringu. En er lei misserin, ba eir Oddr skip r landi, ok vandar hann n mjk li til ferar me sr. eim Gumundi ok Siguri gaf Oddr drekann Stanaut. Allan lt hann steina drekann Hlfdanarnaut, ok gulli ltr hann ba bi drekahfuin ok vervitann.

En er bin er fer eira, gengr Oddr til fundar vi Grm, fur sinn, ok mlti: "N skaltu vsa mr til ess vkings, er veizt mestan."

"at er n bi," sagi Grmr, "at r eru miklir fyrir yr, enda ykkir yr sv, at ekki reisir rnd vi yr, en n mun ek vsa yr til eira tveggja vkinga, at ek veit mesta ok bezt at sr um alla hluti. Annarr heitir Hjlmarr inn hugumstri, en annarr rr ok kallar stafnglma."

"Hvar eru eir," sagi Oddr, "ea hversu margt hafa eir skipa?"

"eir hafa fimmtn skip," sagi Grmr, "ok hundra manna hverju."

"Hvar hafa eir friland?" sagi Oddr.

"Hlvr heitir konungr Svj. Me honum eru eir vetrum, en liggja herskipum sumrum."

Ok egar eir eru bnir, gengu eir, ok leiir Grmr til skipa, ok skiljast eir fegar me miklum krleikum.


9. Oddr ok Hjlmarr geru flag sitt

at er at segja fr eim Oddi, at eir sigla r Hrafnistu, egar eim gaf byr, ok er ekki sagt af fer eira, fyrr en eir koma vi Svj, ar sem eitt nes gekk af meginlandi til hafs. ar tjalda eir yfir skipum snum. Oddr gengr land upp at sj tendi, en ar liggja rum megin undir nesinu fimmtn skip, en herbir standa landi. Hann sr, at ar eru leikir ti hj tjldunum. ar ra eir fyrir skipum, Hjlmarr ok rr.

N gengr Oddr aptr til skipa sinna ok segir essi tendi. Gumundr spuri, hvat skal til ra taka.

"N munu vr skipta lii vru helminga," sagi Oddr. "r skulu halda skipum yrum fram fyrir nesit ok pa eim herp, sem landi eru, en ek mun ganga land me helming lis ok fram it efra eptir skginum, ok skulu vr pa eim annat herp, ok m vera," sagi hann, "at eim bregi nokkut vi. Mr kemr at hug, at eir fli burt skga ok urfi vr eigi vi meira."

En at er sagt fr tiltekju eira Hjlmars, at er eir heyru herp eira Gumundar, at eir brega sr hvergi vi, en er eir heyru annat herp land upp, nmu eir sta mean. En er at lr af, leika eir sem r.

N sna eir aptr hvrirtveggja undir nesit, ok finnast eir Oddr ok Gumundr. "Eigi veit ek vst," sagi Oddr, "hvrt essir eru sv skelfir, sem vr hfum hr fundit."

"Hvat viltu n ra taka?" sagi Gumundr.

"Skjt eru n mn r," sagi Oddr, "hr skal ekki stelast essa menn. Hr munu vr liggja ntt undir nesinu ok ba hr morguns."

ganga eir land me li sitt allt til fundar vi Hjlmar, en egar eir sj vkinga land ganga, herklast eir ok ganga mt eim Oddi. Hjlmarr spyrr, er eir finnast, hverr fyrir lii ri.

Oddr svarar: "Hr eru fleiri hfingjar en einn."

"Hvat heitir ?" sagi Hjlmarr.

"Ek heiti Oddr, sonr Grms loinkinna r Hrafnistu."

"Ertu s Oddr, at fr til Bjarmalands fyrir skmmu, ea hvert er erendi itt hingat?"

"Ek vil vita," sagi Oddr, "hvrr okkar meiri mar skal vera."

"Hv margt hefir skipa?" sagi Hjlmarr.

"Ek hefi fimm skip," sagi Oddr, "ea hversu mikit li hafi r?"

"Vr hfum fimmtn skip," sagi Hjlmarr.

" er lismunr mikill," sagi Oddr.

"Hr skulu sitja hj tu skipshafnir," sagi Hjlmarr, "ok skal mar manni mt vera."

N bast hvrirtveggja til bardaga ok fylkja lii snu ok berjast, mean dagrinn endist. er kveldar, var haldit upp friskildi, ok spyrr Hjlmarr Odd, hversu honum tti at hafa farit um daginn. En hann lt vel yfir.

"Viltu eiga leik enna optar?" sagi Hjlmarr.

"Ekki tla ek annat," sagi Oddr, "fyrir v at ek hefi eigi betri drengi hitta n harfengari menn, ok munu vr taka til bardaga at ljsum degi."

Ok var n sv gert sem Oddr mlti fyrir, ok binda menn sr sn ok fara til herba um kveldit. En um morguninn eptir fylktu hvrirtveggja snu lii til bardaga ok berjast ann dag allan. Ok er lei daginn, var brugit upp friskildi. spyrr Oddr, hversu Hjlmari tti ganga orrostan um daginn. En hann lt vel yfir.

"Hvrt viltu," sagi Hjlmarr, "at vit eigum enna leik inn rija daginn?"

" skal til stls sverfa me okkr," sagi Oddr.

tk rr til ora: "Er ar fjrvn vn ok mikit skipum yrum?"

"at ferr fjarri," sagi Oddr, "vr hfum einkis fjr aflat sumar."

"at tla ek," sagi rr, "at ek hafi hvergi ess komit, at vitrari menn hafi fundizt en hr, v at vr berjumst um ekki nema kapp ok metna."

"Hversu viltu til htta?" sagi Oddr.

"ykkir yr eigi at r," sagi rr, "at vr gerum flag vrt?"

"at lkar mr vel, sagi Oddr, "en eigi veit ek, hversu Hjlmari er um at gefit."

"Ek vil au ein vkingalg," sagi Hjlmarr, "sem ek hefi r haft."

"at veit ek," sagi Oddr, " ek heyri au, hversu skapfellt mr er um au."

mlti Hjlmarr: "at er fyrst at segja, at ek vil aldri eta hrtt n li mitt, v at at er margra manna sir at vinda vva klum ok kalla at soit, en mr ykkir at eira sir, er lkari eru vrgum en mnnum. Ek vil aldri kaupmenn rna n bkarla meir en sv sem ek arf at hafa strandhgg skipi mnu nausyn. Ek vil ok aldri konur rna, at vr finnum r landi uppi me miklum fjrhlutum, ok eigi skal konur til skips leia naugar, ok ef hn kann at at segja, at hn fari nauig, skal s engu fyrir tna nema lfi snu, hvrt sem hann er rkr ea rkr."

"G ykkja mr lg n," sagi Oddr, "ok mun at ekki meina vru flagi."

Ok n gera eir flag sitt, ok er sv sagt, at n hafa eir jafnmikit li allir sem eir Hjlmarr hfu, r eir fundust.


10. Vking ok vetrseta Svj

Eptir etta spyrr Oddr at, hvar eir vissi fengjar vn. En Hjlmarr svarar: " Slund veit ek liggja fimm berserki, sem harfengari eru en flestir menn arir, eir sem vr hfum spurn af, ok heitir einn Brandr, annarr Agnarr, rii smundr, fjri Ingjaldr, fimmti lfr. eir eru allir brr ok hafa sex skip ok ll str. Ea hversu viltu n, Oddr, htta til ferum vrum?"

"ar vil ek at halda," sagi Oddr, "sem berserkirnir eru fyrir."

eir koma n vi Slund fimmtn skipum ok spyrja au tendi, at berserkirnir eru land gengnir at hitta frillur snar. gengr Oddr land upp einn saman til fundar vi . Ok er eir finnast, lstr ar bardaga, ok lkr honum sv, at hann fellir alla, en var ekki srr.

En er Oddr var land genginn, saknar smundr hans ok sagi til Hjlmars: "J," sagi hann, "at mun eigi rjfast, at Oddr mun land genginn, ok skulu vr eigi sslulausir mean."

N heldr Hjlmarr angat sex skipum, sem vkingarnir vru, ok lstr ar bardaga, ok var at allt jafnsnemma, at Oddr kom af landi ofan ok Hjlmarr hafi unnit skipin. Ok n segja hvrir rum tendin ok hafa n bi aflat sr fjr ok metnaar.

N br Hjlmarr eim Oddi me sr til Svjar, ok at iggr Oddr. En norr fara Hleygirnir, Gumundr ok Sigurr, til Hrafnistu me lii snu, en mla mt me sr vi Elfi austr. En er eir Hjlmarr koma Svj, tekr Hlvr konungr mt eim bum hndum, ok sitja eir ar um vetrinn, ok leggst ar sv mikil viring Odd, at konungi tti enginn hans maki fyrir alls sakir. Skamma stund hafi Oddr ar verit, r konungr gaf honum fimm b.

Konungr tti dttur eina, er Ingibjrg ht. Hn var hverri konu vnni ok bezt at sr um allar rttir, r er kvenmann mtti fra.

Oddr spuri Hjlmar jafnan, hverju at stti, at hann bi ekki Ingibjargar, - "fyrir v at ek s, at hugir ykkrir falla saman."

"Ek hefi beit hennar," sagi hann, "en konungr vill eigi gifta eim manni dttur sna, er eigi berr konungs nafn."

" skulu vit draga saman her at sumri," sagi Oddr, "ok gerum konungi tv kosti, annathvrt at berjast vi okkr ea gefa r dttur sna."

"Eigi veit ek at," sagi Hjlmarr, "v ek hefi lengi haft hr friland."

Sitja eir n ar um kyrrt um vetrinn. En um vrit halda eir herna, egar eir vru bnir.


11. Fall smundar rlandi

N er ekki sagt af ferum eira, fyrr en eir finnast vi Gautelfi, ok leggja eir n umru me sr, hvert n skal halda um sumarit. En Oddr sagist fsastr at halda vestr um haf. eir hafa n tuttugu skip, ok strir Oddr drekanum Hlfdanarnaut. eir koma vi Skotland ok gera ar upprsir, herja ok brenna hvervetna, ar er eir koma, ok eigi ltta eir fyrr en eir skattgilda landit. aan fara eir til Orkneyja ok leggja r undir sik ok sitja ar um vetrinn. En um vrit fara eir til rlands ok herja ar bi me sjnum ok upp landit. ess fr Oddr hvergi, at eigi fylgdi smundr honum. En ar flu undan bi merkr ok skga brn ok konur ok karlar, en flu fjrhlut sinn ok sjlfa sik.

at var einn dag, at eir Oddr ok smundr vru tveir saman staddir landi uppi. Oddr var sv binn, at hann hafi rvamli sinn baki sr, en boga hendi, ok vildu leita manna nokkurra, ef eir fyndi. N finnr Oddr eigi fyrr en strengr gellr vi, ok flgr r af skgi ok nemr eigi fyrr staar en hn kemr at smundi, ok fell hann vi ok d skjtt. etta tti Oddi sv mikil tendi ok ill, at hann ykkist aldri slkan skaa beit hafa sinni vi.

Hann gengr n land upp, en smundr l ar eptir, ok er Oddr sv illum hug, at hann tlar sr ekki annat en gera rum allt at illt, er honum kemr hug. Hann kom n at rjri einu ok sr ar fjlda mikinn, bi konur ok karla. Hann sr mann standa upp guvefjarkyrtli, ok hafi boga hendi, en rvarnar stu vellinum hj honum. at ykkir Oddi at vsu mega ganga, at hann muni ar eptir hefndum eiga at leita, ar sem s mar er. v tekr hann r eina af Gusisnautum ok leggr streng ok sktr at essum manni. Kom s hann mijan, ok fell hann egar daur nir. N sktr hann hverri at annarri, sv at hann drap ar rj menn ara. Ok n fli liit skga. En Oddr er sv illum hug vi ra, at hann tlar at vinna eim allt at illt, er hann megi orka. Hann gengr n eptir skgarbraut einni mikilli. Hann kippir n upp hverjum runni me rtum, eim sem fyrir honum verr. Hann kippir eim runni upp einum, er lausari var fyrir en arir. ar sr hann hur undir ok kippir henni upp ok gengr ar nir jr. ar finnr hann fjrar konur jarhsinu, ok var ein miklu vnst. Hann rfr egar hnd henni ok vill kippa henni r hsinu.

Hn tk til ora: "Lttu mik lausa, Oddr," sagi hn.

"Hvat trll veiztu til ess," sagi hann, "hvrt ek heiti Oddr ea annan veg?"

"Ek vissa at," sagi hn, "egar komt hingat, hverr vart, ok sv veit ek, at Hjlmarr er me r, ok skal ek kunna at segja honum, ef ek fer nauig til skipanna."

"Eigi skaltu fara at sr," sagi Oddr.

N taka r konurnar til hennar ok vilja halda henni, en hn bir r htta. "Ek mun kaupa at r," sagi hn, "at ltir mik fara frii, v at mik skortir eigi f."

"Fjarri ferr, at ek vilja f itt," sagi Oddr, "v at mik skortir eigi gull n silfr."

" mun ek lta gera r skyrtu," sagi hn.

"at er enn sv" sagi Oddr, "at ek ngar skyrtur ea skyrtugerir."

"Kost muntu eiga," sagi hn, "ok eigi vlkrar, sem ek mun lta gera, v at hn skal saumu me gull, en ger r silki. Ek mun lta fylgja kosti skyrtunni, at munt eigi eiga vlkrar kosti r."

"Lt mik heyra ," sagi Oddr.

"ik skal aldri kala henni, hvrki sj n landi. ik skal eigi sund ma, ok eigi skal r eldr granda, ok eigi skal ik hungr skja, ok eigi skulu ik jrn bta, ok vi llum hlutum mun ek hana gera nema vi einum."

"Hverr er s inn eini?" sagi Oddr.

"ik munu jrn bta," sagi hn, "ef ert fltta, tt srt skyrtunni."

"Annat vilda ek optar vinna orrostum en flja," sagi Oddr, "ea hv nr skal hn ger?"

"At ru sumri," sagi hn, "jafnt at mund dags, sem n er, ok er n sl suri. skulu vit hr finnast essu sama rjri."

"Hvat kemr r hug," sagi Oddr, "ef efnir eigi etta, hvern kost ek mun gera yr rum , sv sem ek eim illt at launa, er eir hafa felldan smund?"

"ykkist enn eigi hafa hefnt hans," sagi hn, "ar sem hefir drepit fur minn ok brr mna rj?"

"Alls ekki ykki mr hans hefnt at heldr," sagi Oddr.

etta verr n kaup eira, sem au hfu stofnat, ok skiljast at v.

Fr Oddr n ar til, at smundr l, tekr hann n upp ok leggr bak sr ok gengr sv binn til sjvar. var Hjlmarr kominn land me lii snu llu ok tlar at leita at Oddi. eir finnast skammt fr skipum, ok spyrr Hjlmarr tenda, en Oddr sagi honum.

"Hefir nokkut hefnt hans?" sagi Hjlmarr.

var Oddi lj munni:

"Rann ek at vri
vagns slgtu,
r en strengvlum
strum mttak.
Munda ek smund
aui mnum
aptr dinn
llum kaupa."

"Hvat skal n til ra taka?" sagi Hjlmarr. "Herja muntu n vilja ok gera hr hvervetna illt."

"at ferr n fjarri," sagi Oddr, "v at ek vil n burt sem skjtast."

etta undruust vkingar mjk. En Hjlmarr kva sv vera skyldu sem Oddr vildi. eir verpa ar haug eptir smund. Sv lta vkingarnir illa yfir essu, at egar eir firrast Odd augum, leggja eir mlisor bak honum. En hann lt sem hann vissi at eigi.

eir sigla n vestan, til ess at eir koma vi Hlsey. ar liggr fyrir jarl s, sem eigi er nefndr, ok hefir rj tigi skipa. eir mla egar til bardaga, ok var ar egar hr skn. rak Oddr af sr bleyiorit, at sem vkingar lgu hnd honum rlandi. ar fengu eir Oddr ok Hjlmarr sigr essum bardaga.

aan halda eir til Danmerkr ok spyrja ar au tendi, at li vri gert fyrir at hefna eira fimm berserkja, er eir felldu, r eir fri vestr til rlands. Tveir jarlar hafa fyrir rit liinu, ok lkur sv fundi eira, at eir fella ba, en skattgilda landit.


12. Oddr skyrtuna ok fekk lvarar

N skilja eir li sitt, ok sigla eir Gumundr ok Sigurr norr til Hrafnistu, ok setjast eir ar at kyrrum ok vilja ltta hernai. En Oddr sitr eptir Danmrku um vetrinn, en Hjlmarr fr til Svjar me snu lii, ok mla mt me sr austr Skney um vrit, ok sitja n um kyrrt hvrirtveggja ann vetr. En er vr kom, halda eir Hjlmarr austan ok rr stafnglmi at mund, sem mlt var til mts vi . Er eir finnast, spyrr Hjlmarr, hvert Oddr vill halda um sumarit. En hann sagi, at hann vill til rlands.

"Eigi vildir ar herja fyrra sumar," sagi Hjlmarr.

"Hverninn sem at var," sagi hann, " skal n angat fara sumar."

Sigla eir n r landi, ok gaf eim vel byri, ar til at eir koma vi rland. mlti Oddr: "N munu vr tjalda hr, en ek mun ganga land upp einn saman."

"Ek mun fylgja r," sagi Hjlmarr.

"Einn vil ek fara," sagi Oddr, "v at ek hr mlt mt vi konur nokkurar skginum."

Oddr fr n, ar til at hann kemr at sama rjr, sem au lvr hfu sammlzt, ok var hn eigi komin. Hann fyllist n egar upp mikillar reii vi ra ok tlar egar land upp ok herja slkt allt, er hann m. En er hann hefir farit um hr, heyrir hann, at vagnar ganga mt honum.

ar finnast au lvr, ok heilsar hn honum fyrri: "N vil ek, at srt mr eigi reir, at ek hafi seinni orit en ek kva ."

"Er n bin skyrtan?" sagi Oddr.

"Eigi trauar at," sagi hn, "ok skaltu n setjast nir hj mr, ok vil ek sj, hverninn r sami skyrtan."

Ok sv gerir hann, tekr vi ok rekr sundr ok ferr san, ok var hn honum hfiliga mikil at llum hlutum.

"Hvrt fylgja n allir kostir skyrtunni," sagi Oddr, "eir sem kvenir vru?"

"Sv er at," sagi hn.

"Hverninn er," sagi Oddr, "hvrt hefir ein gert ggrip enna?"

var henni lj munni:

"Serk of frk r silki
ok sex stum gervan:
ermr ralandi,
nnur norr me Finnum,
slgu Saxa meyjar,
en sureyskar spunnu,
vfu valskar brir,
varp jans mir."

var Oddi lj munni:

"Var-at sem brynja
ea blir hringar
skld um mik
an felli,
er um sur
silkiskyrta,
gulli saumu,
gekk fast ofan."

"Hversu lkar r n skyrtan?" sagi hn. En hann lt vel yfir.

"N skaltu kjsa r laun fyrir skyrtugerina," sagi Oddr.

"Sv er hr hersktt," sagi hn, "san fair minn var felldr, at vi er bit, at landit gangi undan mr. v ks ek au launin, at r siti hr rj vetr."

" munu vit kaupa fleira," sagi Oddr, "ok skaltu at til vinna at ganga me mr ok vera mn eiginkona."

"Manngjarnliga mun r mlt ykkja," sagi hn, "ok skal etta kjsa."

litast Oddr um ok sr skammt fr sr riul manna. Hann spyrr, hvrt at li s sett til hfus honum. "Fjarri ferr v," sagi hn. "essir menn skulu fylla flokk inn til skipa, ok skaltu n fara me meira sma en it fyrra sumar."

Snr hann n til skipa ofan ok li etta me honum, ok hittast eir Hjlmarr tjldum snum.

Oddr bir n Hjlmar, at hann siti ar essa rj vetr, ok v jtar hann. Fr Oddr n lvarar. En sumrum liggja eir herskipum ok drepa vkinga , er angat herjuu. Ok er eir hfu setit ar slka stund, sem kveit var, hfu eir eytt vkingum llum, bi nrri ok fjarri rlandi; sumir vru drepnir, en sumir stukku undan. var Oddi sv leitt orit at vera ar, at ekki stoar at letja hann.

Mey hafa au lvr ok Oddr getit sn millum, ok er s Ragnhildr nefnd. au eiga um at at ra, at Oddr vill hafa hana me sr, en lvr vill eigi at. ar kemr, at Hjlmarr skal essu skipa, ok vill hann, at mrin vaxi upp me mur sinni.

En er eir vru bnir, halda eir burt ok koma vi England. eir hafa spurt, at ar liggr vkingr s, er Skolli ht, ok hafi fjra tigi skipa. Ok er eir hafa lagt lgi, stgr Oddr bt ok vill finna Skolla at mli. En er eir finnast, spyrr hann Odd, hvert erendi eira vri angat til lands.

"Ek tla at eiga bardaga vi ik," sagi Oddr.

"Hvat ttu mr illt at inna?" sagi Skolli.

"Ekki," sagi Oddr, "nema ek vil hafa f itt ok lf fyrir at, at herjar konung ann, er hr rr fyrir." En hann ht Jtmundr.

"Ertu s Oddr," sagi Skolli, "er fr til Bjarmalands fyrir lngu?"

"S er mar inn sami," sagi Oddr.

"Ekki er ek sv dulinn at mr," sagi Skolli, "at ek tla at halda til jafns vi ik. N muntu vilja vita, hv ek herja Jtmund konung."

"Vel m at," sagi Oddr.

"essi konungr drap fur minn hr fr landi ok marga frndr mna, en san settist hann rkit. En ek get n stundum unnit helming af landinu, en stundum rijung. N tti mr yr meiri frami at snast li me mr, ok drpu vr Jtmund konung, en tkim rkit undir oss, v at ek mun etta vitnum binda."

" skaltu," sagi Oddr, "f r tta bndr ofan af landi til eiafulltings."

"Sv skal vera," sagi Skolli.

N fr Oddr til skipa sinna ok finnr Hjlmar ok sagi honum, at ef sv gengr sem Skolli hafi talat, at eir mundu snast li me honum. Sofa eir n af um nttina. En um morguninn ganga eir land upp me llu lii snu. hafi Skolli at at sst um nttina, at hann var kominn af landi ofan me bndrna, ok unnu eir honum eia. Eptir at sl eir saman liinu ok ganga land upp ok fara herskildi yfir, brenna allt ok bla, ar er eir koma. En landslrinn flr undan ok til fundar vi konung. En sunnanveru landinu finnast eir, ok lstr ar egar bardaga me eim, ok brust rj daga. En sv lauk, at ar fell Jtmundr konungr. En eir Oddr leggja landit undir sik ok sitja ar um vetrinn.

En um vrit br Skolli at gefa eim landit. En Oddr vill eigi iggja, "en at r ek, at bjir Hjlmari." En Hjlmarr vill eigi.

"at r ek ," sagi Oddr, "at vit gefum Skolla landit."

Ok hann iggr ok mlti sv, at eir skyldu ar vera vallt, er eir vildu, hvrt sem vri vetr er sumar. eir ba n tuttugu skip r landi, ok er n ekki sagt af eira fer, fyrr en eir koma sur fyrir Sku.


13. Fr gmundi Eyjfsbana

Konungar tveir eru nefndir. Ht annarr Hlvr, en annarr Haki. eir liggja ar fyrir me rj tigi skipa. En er eir Oddr hfu lagit skip sn undir land, ra at eim tu skip. Ok er eir finnast, eru ar engin ora kst, v at egar lstr bardaga me eim. eir Oddr hfu tuttugu skip. ar eiga eir sv hara atlgu, at Oddr hafi ar trautt komit, at honum hafi harfengara fyrir tt. En sv lauk eiri skn, at eir unnu au tu skip.

tk Oddr til ora: Allmjk hafa essir gir verit frsgnum."

"Hyggr at?" sagi Hjlmarr. "etta vru hlaupamenn eira, er sendir vru til fundar vi oss."

En er eir hfu litla stund hvlzt, ra ar at eim tuttugu skip undan landinu, ok egar lstr ar sv haran bardaga ok kafan, at eir Oddr hfu ar hvergi komit, at eir hefi vlka menn fyrir fundit, hvrki sj n landi. En sv lkr eira bardaga, at bir konungar falla ok allt li eira. Enda er sv sagt, at eir Oddr ok Hjlmarr hefi eigi meira li en eir sigla burt einum aski, ok koma vi sker au, er Elfarsker heita. Inn au sker ganga vgar, er kallair eru Trnuvgar. eir su ar liggja tvau skip, ok var svrtu tjaldat yfir eim bum. etta var ndvert sumar.

"N vil ek," sagi Hjlmarr, "at vr gerum eigi vart vi fer vra, fyrir v at vkingar liggja kyrrir undir tjldum."

"at m ek eigi nta," sagi Oddr, "at hafa eigi or vi menn , sem ek hitti lei minni."

N kallar Oddr ok spyrr, hverr skipunum tti at ra. Mar sprettir skrum yfir sr ok svarar: "gmundr heitir s."

"Hvat gmundr ertu?" sagi Oddr.

"Hvar hefir ess verit, at hefir eigi heyrt getit gmundar Eyjfsbana?" sagi skipamarinn.

"Eigi hefik heyrt n getit," sagi Oddr, "ok aldri hefik st jafnilliligan mann sem ert."

Sv var sagt fr yfirlitum essa manns, at hann var svartr hrslit, ok hekk flki ofan fyrir andlitit, ar sem topprinn skyldi vera, en alls ekki var at sj til andlitsins nema tennr ok augu. hefir hann tta menn me sr, er annig vru yfirbragi. bitu engi jrn. eir vru lkari jtnum en mnnum fyrir vaxtar sakir ok illsku.

tk gmundr til ora: "Hverr er sj mar, at mik ltir sv?"

"S heitir Oddr," sagi hann.

"Ertu s Oddr," sagi gmundr, "at fr til Bjarmalands fyrir lngu?"

"S er marinn," sagi Oddr, "er ar hefir komit."

" er vnt um," sagi gmundr, "v at ek hefi n leitat mestan hluta vi minnar."

"Hvat hefir n mr hugat?" sagi Oddr.

"Hvrt viltu berjast sj ea landi?" sagi gmundr.

" sj vil ek berjast," sagi Oddr.

taka eir gmundr af sr tjldin. En eir Hjlmarr bast vi rum sta ok bera grjt skip sitt. Ok er eir vru bnir hvrirtveggju, tekst ar harr bardagi, ok leggja bor vi bor. eir ttu orrostu hara ok langa. En er at hafi gengit um hr, bregr gmundr upp friskildi ok spyrr Odd, hversu honum tti at fara. Hann sagi, at honum tti illa at fara.

"Hv stir at?" sagi gmundr.

"v, at ek hefi vallt r vi menn barizt, en n ykkjumst ek eiga vi fjndr," sagi Oddr. "Ek hj hls r an, sem mr var hgast, me sveri v, sem ek helt , ok tk ekki ."

gmundr svarar: "at mun mla mega hvrr okkar vi annan, at hr s eigi sr tt vi trll en menn. Ek hj hls r, sem mr var hgast, ok hafi ek at sver, sem aldri hefir hggi sta numizt fyrr, ok beit ekki, ea hvrt viltu n, at vr berjumst lengr?" sagi gmundr, "ea viltu, at vit skiljum, v at ek kann at segja r, hv fara mun bardagi vr: Hr munu falla eir fstbrr, Hjlmarr og rr, ok li itt allt. munu ok falla allir kappar mnir, ok munu vit tveir uppi standa. En ef vit berjumst til rautar, mun ek falla fyrir r," sagi gmundr.

"Eiga skal leik enna angat til," sagi Oddr, "at fellt er li vrt allt ok itt."

Leggja eir n saman randir annat sinn ok berjast, ar til at eir standa rr uppi, rr, Hjlmarr ok Oddr. eir gmundr standa ok upp nu. Hann tk til ora: "Viltu n, Oddr, at vit skiljum, v at n kalla ek jafnvegit, fyrir v at sv mun fara sem ek saga r, en r er tlar aldr miklu meiri en rum mnnum. hefir ok skyrtu , at r m ekki granda."

"v betr ykki mr," sagi Oddr, "sem vit skiljum fyrr, ef leggr eigi bleyior bak mr."

"Hv mun n eigi gott at skilja?" sagi gmundr, "v at n kalla ek jafnvegit."

Oddr sagist vilja burt r vgunum, ok sv geru eir ok lgu undir hlm nokkurn. Oddr sagi, at lgi renn verk fyrir hndum: at eitt, at fara skg ok skjta dr, annat, at gta skips.

"Ek mun eld kveykja," sagi Hjlmarr, "ok ba til barver."

Oddr ferr n skg, en rr geymdi skips. En er eir kmu aptr, var rr horfinn. eir fara n ok leita hans. eir finna btinn, ar sem hann var festr. eir leita n rar ok finna hann bjargskoru einni. Sitr hann ar ok er rendr.

"etta er sv illr atburr," sagi Oddr, "at vit hfum eigi slkan skaa beit, san smundr lzt."

eir leita n, hvat honum hefir at bana orit, ok finna, at undir annarri hendinni stendr spjt, en fjrin tk t undir annarri.

"at mun inum illa gmundi tt hafa," sagi Oddr, "at eigi hafi jafnvegit verit me oss. Skulu vit n egar leggja t vgana at leita eira."

Ok sv geru eir, ok var gmundr allr burtu. eir leituu hans viku fulla ok fasta um sker ok um skga, eyjar ok andnes ok finna hann hvergi n frtta til hans. eir halda n angat, sem rr er, ok fra hann til Svjar ok verpa ar haug eptir hann. San fara eir heim til Uppsala ok segja konungi essi tendi.

Konungr tk vi eim bum hndum, ok settust eir um kyrrt, en at sumarmagni bau konungr, at eir siti ar, - "ok mun ek f ykkr skip ok li fyrir land fram, sv at it megi skemmta ykkr."


14. Bardagi i Smsey ok fall Hjlmars

at er n af eim Oddi at segja, at eir ba tvau skip ok hafa fjra tigi manna hvru skipi. eir sigla n fyrir land fram. Sv berr til, at ver bgir eim, ok halda eir at ey einni, er heitir Smsey. ar eru vgar eir, er heita Munarvgar. eir leggja skip sn lgi ok tjalda yfir sr. En at hefir at gengit um daginn skipi Odds, at hsasnotra hefir sundr gengit. En er morgunn kemr, ganga eir land upp Oddr ok Hjlmarr at hggva sr efnitr. Hjlmarr var sv vanr at ganga, at hann hafi ll herkli sn, au sem hann hafi bardgum. Oddr hafi eptir ltit rvamli sitt at skipum niri, en bi hafi hann skyrtu sna dag ok ntt. Allt li eira var svefni.

eir finna eigi fyrr en vkingar koma at eim, ok er s Angantr nefndr, er fyrir eim var. eir vru tlf saman ok vru allir brr. eir hafa aldri fleira li ok hfu farit va um heim ok fengit hvergi vinm. N koma eir at, ar er skip eira Odds ok Hjlmars vru. eir hlaupa me bardaga, ok gengr ar skjtt saga fr, at eir drepa ar hvert mannsbarn, er skipunum var.

taka eir til ora brr ok segja sv: "at er um at ra, at eigi hefir Arngrmr, fair vrr, annat sinn logit meir at oss en hann sagi oss essa menn hara ok mikla vkinga, sv at ekki reisti rnd vi, en vr hfum hr sv komit, at allir hafa verst at borit sik ok szt dugat. Ok frum heim ok drepum sktkarlinn, fur vrn, ok hafi hann at fyrir lygi sna."

"at er annathvrt," sgu sumir, "at eir Oddr ok Hjlmarr hafa mest gir verit, ea hitt ella, at eir munu vera gengnir land upp, er ver er gott. N munu vr ganga land upp ok leita eira heldr en at fara aptr at reyndu."

eir gera n sv tlf brr, ok kemr n berserksgangr, ok fara grenjandi. kom ok berserksgangr Angant, en at hafi aldri fyrr orit. etta stenzt ok eir Oddr ganga ofan ok Hjlmarr fr mrkinni. N nemr Oddr sta ok stingr vi ftum. Hjlmarr spyrr, hvat honum s.

Oddr mlti: "Berr fyrir mik lti kynlig. Mr ykkir stundum sem griungar gelli ea hundar li, en stundum er v lkt sem grenjat s, ea veiztu nokkut menn, at ann veg s til nttru, at slk lti hafi."

"J," sagi Hjlmarr, "veit ek tlf brr."

"Kanntu nfn eira?" sagi Oddr.

var Hjlmari lj munni:

"Hervarr, Hjrvarr,
Hrani, Angantr,
Bldr ok Bi,
Barri ok Tki,
Tindr ok Tyrfingr,
tveir Haddingjar,
eir Blm austr
bornir vru,
Arngrms synir
ok Eyfuru.

fr ek manna
meingasta
ok gjarnasta
gott at vinna.
eir eru berserkir
bls of fylldir,
tvau skip hruu
tryggra manna."

sr Oddr, hvar berserkirnir fara, ok var honum lj munni:

"Menn s ek ganga
fr Munarvgum
gunnar gjarna
grm serkjum.
eir hafa reiir
rmu ha.
Eru okkur skip
au strndu."

mlti Oddr: "etta kemr eigi vel vi," sagi hann, "v at rvamli mitt ok bogi l eptir vi skip niri, en ek hefi bastxi eina hendi." Oddr kva stku eina:

" var mr tti
einu sinni,
er eir grenjandi
gengu af skum
ok emjandi
ey stigu.
fr ek fyra
flrasta
ok rvasta
illt at vinna."

Oddr gengr n aptr mrkina ok hggr sr kylfu eina, en Hjlmarr br ar eptir. Ok er hann kemr at ofan, koma eir at nean berserkirnir. kva Hjlmarr etta:

"Hliu vr
fyrir hjaldrvium,
aldri, tt okkr
atalt ykki.
Vit skulum aptan
in gista
tveir fstbrr,
en eir tlf lifa."

segir Oddr enn sv:

"En ek v einu
ori hnekkta:
eir skulu aptan
in gista
tlf berserkir,
en vit tveir lifa."

var Angant lj munni:

"It eru halir
harir komnir
seggir r hlunnvii.
Fallnir eru ykkrir
frunautar,
ok fari hll Viris."

kva Oddr:

"Hr eru rekkar
reiir komnir,
trarlausir,
eru tlf saman.
Einn skal vi einn
orrostu heyja
hvatra drengja,
nema hugr bili."

"Hverir eru essir menn," sagi Oddr, "at vr hfum hr hitta?"

"Mar heitir Angantr," sgu hinir, "s er fyrir lii rr. Vr erum tlf brr, synir Arngrms jarls ok Eyfuru austan af Flmingjalandi. En hverr spyrr at v?" sagi Angantr.

"Hr heitir annarr Oddr, sonr Grms loinkinna, en annar heitir Hjlmarr inn hugumstri. "

" er vel mti," sagi Angantr, "fyrir v at ykkar hfu vit va leitat."

"Hafi r nokkut komit til skipa vrra?" sagi Oddr.

"Kmu vr ar," sagi Angantr, "ok er ar allt unnit oss til handa."

"Hversu tli it n til," sagi Hjlmarr, "um fund vrn?"

"Ek tla," sagi Angantr, "sem it mltu til an, at hr skal einn vi einn eiga, ok tla ek mr Odd, fyrir v at hefir skyrtu , at r er v fyrir heitit, at ik skuli engi jrn bta, en ek hefi sver at, er Tyrfingr heitir ok dvergar smuu ok htu, at hvergi skyldi hggi sta nema, hvrt fyrir eru jrn ea steinar. Hr er skipt helminga lii, ok fara sjau annan sta, en ek vi fimmta mann. at er lkt ltit, ek einn ok Haddingjar tveir. kemr einn mti Tyrfingi."

tekr Hjlmarr til ora: "Ek vil berjast vi Angant, v at ek hefi brynju , er ek hefi aldri sar fengit. Hn er sett ferfldum hringum."

" gerir illa," sagi Oddr, "v at okkr mun hla, ef ek berjumst vi Angant, en vst eigi ella."

"Hvernig sem ferr," sagi Hjlmarr, " skal ek ra."

mlti Angantr: "at vil ek," sagi Angantr, "ef nokkurr vr kemst burt hean, skal enginn annan rna at vpnum. Ek vil hafa Tyrfing haug me mr, tt ek deyja. Sv skal Oddr hafa skyrtu sna ok skeyti, en Hjlmarr brynju sna."

Ok sv skilja eir, at eir skulu verpa haug eptir ara, er lifa.

N ganga eir fyrst fram Haddingjar tveir, en Oddr lstr sitt kylfuhgg hvrn eira, ok urfa eir ekki fleiri. rss upp hverr eptir annan, eir er vi Odd skyldu eiga, ok sv lkr, at hann drepr alla, er honum vru tlair. N tekr Oddr hvld. stendr Hjlmarr upp ok ar einnhverr mt. Var skammt viskipti eira, r hann fellr. rss upp annarr, inn rii ok fjri. rss upp Angantr, ok eiga eir haran ok langan atgang, en sv lkr, at Angantr fellr fyrir Hjlmari. gekk Hjlmarr at fu einni ok sezt nir ok hngr at upp. Oddr gengr at honum ok kva vsu:

"Hvat er r, Hjlmarr?
Hefir lit brugit.
ik kve ek ma
miklar undir.
Hjlmr er inn hggvinn,
en hli brynja.
N kve ek fjrvi
of farit nu.

Ok hefir n sannazt at, er ek saga r, at okkr mundi eigi hla, ef berist vi Angant."

"Eigi er undir v," sagi Hjlmarr, "deyja skal hverr um sinn," ok kva etta:

"Sr hefi ek sextn,
slitna brynju,
svart er mr fyr sjnum,
skat ek ganga.
Hneit mr vi hjarta
hjrr Angants,
hvass blrefill
herr eitri."

"N hefi ek ann skaa beit," sagi Oddr, "at ek mun aldri btr ba, mean ek lifi, ok hefir n illa gefizt r itt, ok mundu vr hr mikinn sigr fengit hafa, ef ek hefa rit."

"N skaltu setjast nir," sagi Hjlmarr, "ok vil ek kvea lj nokkur ok senda heim til Svjar."

Hann kva n etta:

"Fregna eigi at
fold konur,
at fyr hggum
hlfast ltak.
Hlr eigi at v,
at ek hlia gerak,
snt svinnhugu
Sigtnum .

Hvarf ek fr fgrum
flja sngvi,
traur gamans,
t me Sta.
Fr skundaak
ok frk li
hinzta sinni
fr hollvinum.

Leiddi mik in hvta
hilmis dttir
Agnafit
tanvera.
Saga mun sannast,
er hn sagi mr,
at ek aptr koma
eigi mundak.

Hvarf ek fr ungri
Ingibjrgu,
skjtt rum at,
skapadgri.
S mun flji
fastnmr tregi,
er vit san
sumst aldrigi.

Ber til snis,
s er minn vili,
hjlm ok brynju
hll konungs.
Hugr mun gangast
hilmis dttur,
er hn hggna sr
hlf fyr brjsti.

tta ek foldu
fimm bl saman,
en v undak
aldri ri.
N ver ek liggja
ltt megandi,
sveri undar,
Smseyju .

Drag mr af hendi
hring inn raua
ok fr inni ungu
Ingibjrgu.
S mun henni
hugfastr tregi,
er vit san
sumst aldrigi.

S ek, hvar sitja
Sigtnum
flj au, er lttu
farar mik aan.
Gler eigi Hjlmar
hll konungs
l n rekkar
of aldr san.

N vil ek ok, at berir kveju mna llum bekkjunautum okkrum, ok mun ek nefna nafn:

Drukku vr ok dmdum
dgr margt saman
lfr ok Atli,
Eyvindr, Trani,
Gizurr, Glma,
Guvarr, Starri,
Steinkell, Stikill,
Strlfr, Vfill.

Hrafn ok Helgi,
Hlvr, gull
Steinn ok Kri,
Styrr ok li,
ssurr, Agnarr,
Ormr ok Trandill,
Gylfri ok Gauti,
Gjafarr ok Raknarr.

Fjlmundr, Fjalarr,
Frosti ok Beinir,
Tindr ok Tyrfingr,
tveir Haddingjar,
Valbjrn, Vikarr,
Vmundr, Flosi,
Geirbrandr, Goti,
Guttormr, Snerill.

Styrr ok ri,
Steinn ok Kri,
Vttr, Vseti,
Vmundr, Hnefi.
Vr einn bekk
allir stum
teitir ok reifir;
v emk traur flugar.

Svarfandi, Sigvaldi,
Sbjrn ok Kolr,
rinn ok jstlfr,
rlfr ok Svalr,
Hrappi ok Haddingr,
Hnfastr, Kni,
ttarr, Egill
me Ingvari.

N vil ek ess bija ik," sagi Hjlmarr vi Odd, "at ltir mik eigi vera lagan haug hj sv illum vttum sem berserkirnir eru, fyrir v at ek ykkjumst miklu betr at mr en eir."

"etta vil ek veita r, " sagi Oddr, "sem beiir, v at n ykki mr sem fast dragi at r."

"N skaltu draga hringinn af hendi mr," sagi Hjlmarr, "ok fra Ingibjrgu, ok seg henni, at ek senda henni hann deyjanda degi." N verr Hjlmari lj munni:

"Drekkr me jfri
jarla mengi
l glaliga
at Uppslum.
Mir marga
mungt fira,
en mik eggja spor
eyju j.

Hrafn flgr sunnan
af hm meii,
ok er eptir ar
rn sinni.
eim gef ek erni
efstum brir.
S mun bli
bergja mnu."

Ok eptir at d Hjlmarr. Oddr dr saman berserkina eina ks ok sveigi ar at utan viu. at var skammt fr sj. ar leggr hann hj eim vpn eira ok kli, rnandi engum hlut. San bar hann at utan torf ok eyss eptir at sandi. San tekr hann Hjlmar ok leggr bak sr, gengr til sjvar ofan ok ltr hann nir strndinni, en hann gengr t skipin, berr land hvern mann, er fallit hafi, ok verpr ar annan haug eptir li sitt, ok er at sagt af eim monnum, er ar hafa komit, at enn sji ess merki dag, er Oddr geri .


15. Oddr heygi Hjlmar ok Ingibjrgu

Eptir etta leggr Oddr Hjlmar skip t ok flyzt undan landi. verr Oddr at taka til rttar sinnar, eirar er honum var l, dregr segl upp logni ok siglir heim til Svjar me Hjlmar dauan. Hann tk ar land, sem hann kaus . Hann dregr upp skip sitt, en leggr Hjlmar bak sr ok gengr heim til Uppsala me hann ok ltr hann nir fyrir hallardyrum. Hann gengr inn hllina ok hefir brynju Hjlmars hendi sr ok sv hjlm hans ok leggr nir hallarglfit fyrir konungi ok sagi honum tendi au, sem gerzt hfu.

San gekk hann angat, er Ingibjrg sat stli. Hn saumai Hjlmari skyrtu.

"Hr er hringr," sagi Oddr, "at Hjlmarr sendi r deyjanda degi ok kveju sna me."

Hn tekr vi hringinum ok ltr , en svarar engu. Hn hngr aptr stlsbrunum ok deyr egar.

skellir Oddr upp ok hlr ok mlti etta vi: "Eigi er at fleira um hr, at vel hefir at farit, skal v fagna. N skulu au njtast dau, er au mttu eigi lfs."

Oddr tekr hana upp ok berr hana fam sr ok leggr fam Hjlmari fyrir hallardyrum ok gerir menn inn hllina eptir konungi ok ba hann sj, hversu hann hafi um bit. Eptir etta fagnar konungr honum vel ok setr Odd hsti hj sr. En egar hann hafi hvld tekit, sagi konungr, at hann vill lta at erfi f eptir au Hjlmar ok Ingibjrgu ok verpa haug eptir au. Konungr ltr sv alla hluti gera sem Oddr sagi fyrir. er fram borinn hjlmr ok brynja, er Hjlmarr hafi tt, ok ykkir mnnum mikils vert um afrek hans ok hv mikit honum hafi til fjrs verit, ok n eru au lagin bi einn haug. Gengu allir menn at sj etta rekvirki, ok lt Oddr etta gera me mikilli viringu.

N sitr Oddr kyrrum ann vetr me Hlv konungi, en um vrit fr konungr honum li ok tu skip, ok n ferr Oddr um sumarit at leita gmundar Eyjfsbana nja leik ok fann hann hvergi.


16. Skipti Odds ok Smundar vkings

Sv bar til um haustit, at Oddr kom til Gautlands. ar spyrr hann til vkings ess, er Smundr heitir. Honum var sagt fr, at hann var torsttari en arir menn. Hann hafi hlfan stta tug skipa. ar kmu eir Oddr me tu skip, ok egar er eir finnast, lstr ar bardaga sv langan ok haran, at eigi skorti. En sv lauk um kveldit, at hroin eru ll skip fyrir Oddi ok hann st upp einn manna. stkkr Oddr fyrir bor, er nliga er myrkt orit. at sr einn mar, at hann leggst fr skipunum. Hann reif upp gaflak eitt, ok skutu eir eptir honum. at kemr klfa Odds, sv at beini st. Honum kemr hug, hvar hann var staddr, at hann mundi fltta kominn vera. Hann lagist aptr at skipunum, en vkingarnir su Odd ok kippa honum upp skipit. Smundr ba lta koma fjtr ftr honum, bogastreng hendr. Sv var gert sem hann mlti fyrir.

N sitr Oddr fjtrunum, ok eru fengnir til tlf menn at vaka yfir honum, en Smundr ltr sik flytja til lands ok ltr tjalda yfir sr.

mlti Oddr vi , er til vru fengnir at vaka yfir honum: "Hvrt vili r, at ek skemmta, ea vili r skemmta, er sv er daufligt?"

"Oss tti," sagi s, er fyrir eim er, "sem r s ltt til gamans hagat; ert fjtrum, en tlar til drps morgun."

"Ekki kvi ek v," sagi Oddr. "Deyja skal hverr um sinn."

"at kjsum vr , at skemmtir," segja eir.

Hann kver eim kvi ok lttir eigi fyrr en eir eru sofnair allir. fr Oddr angat til, er x l iljunum. Hann getr snit henni sv, at eggin horfir upp. snr hann ar vi herunum, en gnr vi hndunum, til ess er hann var lauss. hefir hann hendr at fjtrinum ok frir hann af sr. Ok sem hann er lauss, ykkir honum skr rmra. N gengr hann angat, er eir sofa, ok stingr eim xarskaptinu ok ba vakna, - "v at r sofi sem snpar, en bandinginn er lauss orinn."

San drap hann alla, tekr san rvamli sitt ok stgr bt ok flyzt til lands. San gengr hann til skgar ok dregr gaflakit r fti sr ok bindr um sr sitt.

N er at segja fr Smundi, at hann vaknar tjaldinu ok gerir menn t til skipanna, ar er varmennirnir vru, ok var Oddr burtu, en drepnir allir varmennirnir, ok ykkjast eir sakna vinar sta ok segja Smundi essi tendi, ok ferr hann n hvervetna um Gautland at leita Odds, en Oddr ferr rum sta at leita Smundar.

at verr einn morgin snemma, at Oddr kemr fram r mrkinni. Hann sr tjld Smundar landi, en skipin flutu hfninni. Hann snr aptr mrkina ok hggr sr kylfu eina, gengr san ofan at tjaldinu ok fellir at ofan Smund ok hans menn. Drepr hann ar Smund ok fimmtn saman. San gerir hann eim tv kosti, er skipunum vru, at eir skulu ganga hnd honum ok gerist hann hfingi eira, ok ann kjsa eir. Siglir Oddr n heim til Svjar ok hefir ltit li ok sitr ar ann vetr.


17. Oddr tk skrn

gerir Oddr sendimenn norr til Hrafnistu ok bir lis frndr sna, at eir kmi noran um vrit Gumundr ok Sigurr. eir vera vel vi ok fara til fundar vi Odd. Ok er eir finnast, verr ar fagnafundr.

N ba eir skip sn r landi ok halda sur lnd ok ar sem grunnsvi var mikit, fyrir v at angat hafi Oddr r szt haldit. Herja eir n sur um Valland, Frakkland ok Helsingjaland. ar reka eir mikinn herna.

Er n ekki sagt af fer eira, fyrr en eir brjta skipin vi eitthvert land. ar ganga eir land me li sitt. Sem eir kmu landit, su eir hs fyrir sr. at var nokkut me rum htti gert en au, er eir hfu r st. angat gengu eir til hssins. at var gert af steini ok opit.

Oddr mlti: "Hvat tlar , Sigurr, hvat hsi etta muni vera, er vr erum at komnir?"

"Eigi m ek at vita," sagi hann. "En hvat tlar , Oddr frndi?"

"Eigi veit ek," sagi hann "en ess get ek, at menn byggi hsit ok munu hingat vitja, ok skulu vr ekki inn ganga at sv bnu."

eir setjast nir einhverjum sta ti hj hsinu, en er stund lei, sj eir, at menn drfa til hssins ok at me, at ar fylgja lti, au er eir hafa aldri vlk heyrt.

"at tla ek," sagi Oddr, "at hr s allkynligir menn essu landi. Skal hr n ba, til ess er menn ganga fr hsinu."

at fr sv sem Oddr gat, at etta lr af, ok drfa menn fr hsinu. Einn af lii eira landsmanna gengr angat, sem eir Oddr stu, ok mlti: "Hverir eru essir?"

Oddr segir honum it sanna, - "ea hvat land er at, er vr erum komnir?" S sagi, at at heitir Aqvtana.

"En hvat tknar hs etta, er r hafi at stait um stund?"

"etta kllum vr mist musteri ea kirkju."

"En hvat ltum er at, er r hafi haft?"

"at kllum vr tager," sagi landsmar. "En hvern veg er farit um r yvart, ok hvrt eru r heinir til lykta?"

Oddr svarar: "Vr vitum alls ekki til annarrar trar en vr trum mtt vrn ok megin, en ekki trum vr in, ea hverja tr hafi r?"

Landsmar sagi: "Vr trum ann, er skapat hefir himin ok jr, sjinn, sl ok tungl."

Oddr mlti: "S mun mikill, er etta hefir allt smat, at hyggjumst ek skilja."

N var eim Oddi fylgt til herbergis. ar eru eir Oddr vikur nokkurar ok eiga mlstefnur vi landsmenn. eir leita eptir vi Odd, ef eir vildu taka vi tr, ok ar kom, at eir Gumundr ok Sigurr tku tr. Var leitat eptir vi Odd, ef hann vildi vi tr taka.

Hann kvest mundu gera eim v kost: "Ek mun taka si yvarn, en htta mr at smu sem r. Ek mun hvrki blta r n in n nnur skurgo, en ek ekki skap til at vera essu landi. v mun ek flakka land af landi ok vera stundum me heinum mnnum, en stundum me kristnum."

Er at af rit at Oddr er skrr. Eru eir ar um hr.

Eitt sinn leitar Oddr eptir vi Gumund ok Sigur, ef eir vildi fara burt. eir segja: "Hr hfu vr sv verit, at oss hefir bezt tt."

" er hr tveimr tveggja hugr," sagi Oddr, "at ek hefi hr sv verit, at mr hefir leiast orit."

Sem hann fr ekki leyfi af frndum snum, leynist hann burt einn saman, en eir eru eptir me llu liinu.

Ok sem hann kemr burt fr borginni, sr hann fara mikinn flokk manna mti sr. ar rr einn mar, en arir ganga. etta li var skrautliga bit, ok var engi mar vpnar. Oddr st hj gtunni, en liit ferr hj honum, ok mla hvrigir vi ara. sr Oddr, hvar hlaupa fjrir menn. eir hfu allir sklmir hndum. eir hlaupa at eim manni, er rei, ok hggva af honum hfuit. San hlaupa eir aptr hj Oddi ina smu lei, ok hefir einn hendi hfuit af eim manni, er drepinn var. at ykkist Oddr vita, at etta muni harla illt verk, er essir menn hafa unnit.

N hleypr Oddr eptir eim ok eltir , en eir hlaupa undan til skgar ok ar jr nir jarhs nokkut. Oddr hleypr eptir eim jarhsit. ar veita eir vinm, en Oddr skir at eim. Eigi lttir hann fyrr en hann drepr alla. San tekr hann hfu af eim ok kntir saman hrin, gengr t san ok hefir me sr hfuin ok sv at hfu, er eir hfu angat haft. Oddr ferr n aptir til borgarinnar. vru hinir komnir til kirkju me lk ess, er drepinn var.

Oddr kastar inn musterit hfunum ok mlti: "ar er n hfuit af eim, er drepinn var fyrir yr, ok hefi ek hefnt hans."

eim tti mikils um etta vert, er Oddr hafi unnit. Oddr spuri, hvat manna at hafi verit, er hann hafi hefnt. eir sgu, at essi mar var biskup eira.

Oddr mlti: " mun etta betr unnit en eigi."

Sv hafa eir n Oddi mikla vru, at eir vilja at engum kosti, at hann fari burt. En sv sem honum hafi r leitt orit at vera ar, jk n stru vi, er hann fann, at eir heldu vru honum, ok sitr n um a eitt at komast burtu.

ar kom enn, at hann leynist burtu einni ntt. Hann ferr n land af landi ok kemr um sir t til Jrdanar. ar fr hann af llum klum ok skyrtu sinni. San ferr hann na ok vr sr sem honum lkar. ferr hann af nni ok skyrtu sna, ok helt hn llum kostum snum sem r. N ferr hann aan burt ok hefir rvamli sinn baki sr. ferr hann enn land af landi. ar kemr n ri hans, at hann verr sv staddr mrkum ti, at hann hefir ekki annat til atvinnu en hann sktr dr til matar sr ea fugla, ok ferr sv fram um hr.


18. Oddr dvaldist Risalandi

Sv er sagt, at Oddr gekk einn dag fram bjrg nokkur ok gljfr str, ar sem ma mikil fell straumum me miklum hvaa. Hann hugi at, ef nokkur mtti yfir komast, ok s hann at hvergi. Hann sezt n nir, ok sem hann hafi eigi lengi ar verit, er hann gripinn upp vveifliga. Var ar kominn gammr atfljgandi ok hremmdi Odd me klm snum sv hart, at hann gat engri vrn mti komit. etta kvikvendi fl me Odd yfir mrg lnd ok hf. En um sir flgr gammrinn at flugabjrgum ok settist eina t, er var bjrgunum. Vru ar fyrir ungar essa kvikvendis. Hann lt n Odd lausan, ok var hann heill ok sakar, v at honum hlfi skyrta hans, bi vi klm essa gamms ok llu v, sem r hefir sagt verit.

N er Oddr hj ungum gammsins blinu. Var ar htt bjarg fyrir ofan, en flugsr var undir nir. Mtti Oddr me engum htti brott komast nema lta fallast ofan sjinn ok htta sv lfi snu. Landtaka var ok hvergi nr, v at hann s fyrir hvrnigan enda bjrgunum. Ungarnir vru ltt stlpair. Gammrinn var sjaldan heima blinu, ok leitai hann jafnan matfanga. Oddr mlbindr n ungana, en felr sik bjargskorunni hj blinu. Gammrinn berr at ess fleiri fiska ok fugla ok mannahold ok af alls konar drum ok fnai. ar kemr um sir, at hann berr angat soit kjt. En egar gammrinn ferr burtu, tekr Oddr til matar, en felr sik ess milli.

Einn dag sr Oddr, at jtunn mikill rr steinnkkva angat at blinu. Hann er htalar ok mlti: "Illr fugl er at, sem hr bli, v at hann venst , dag eptir dag, at stela brott kjti mnu nsonu. Skal ek n leita vi at hefna honum nokkuru. tlaa ek annat, er ek tk yxnin fr konungi, en fugl essi skyldi hafa au."

Oddr stendr upp ok drepr ungana, en kallar jtuninn: "Hr er allt at, er leitar at, ok hefi ek varveitt at."

Jtunninn gengr upp blit ok tekr kjt sitt ok berr nkkvann. Jtunninn mlti: "Hvar er kgurbarn, er ek s hr? Gangi at fram hrtt ok fari me mr."

Oddr snir sik n, ok tk jtunninn hann ok lt t nkkvann. Hann mlti : "Hversu skulu vit drepa essa meinvtti?"

Oddr svarar:"Tak eld ok legg blit, ok er gammrinn kemr aptr, tti mr vera mega, at hann flygi sv nr, at eldrinn hlypi firit, ok munu vit f sigrat hann."

etta fr eptir v, sem Oddr gat, ok unnu eir gamminn. Oddr hj af honum nef ok klr ok hafi me sr ok stgr t nkkvann, ok rr jtunninn burtu.

Oddr spyrr hann at nafni, en hann kvest Hildir heita ok vera risi einn af Risalandi ok eiga konu , er Hildirr heitir, ok me henni eina dttur, er Hildigunnr heitir. "Sv ek son, er Gomundr heitir ok var fddr gr. Vr erum rr brr. Heitir einn lfr, en annarr Ylfingr. Hfu vr sett ing at sumri, ok skal s vera konungr af oss yfir Risalandi, er mest rekvirki hefir unnit ok lmastan hund , ok skal ar etja inginu."

Oddr mlti: "Hvat hyggr , hverr yar at muni hljta at vera konungr?"

Hildir svarar: "Vst ykki mr, at eir muni at hljta, v at ek hefi alla vi sztr verit af oss, ok sv mun enn vera."

Oddr mlti: "Hvrt mundir kjsa, hvat inn hagr yri um etta ml?"

Hildir svarar: "at kra ek at vera konungr, en at er harla lkligt, v at lfr ann varg, at hvervetna er grimmari, ok enginn hundr olir vi hann at btast. lfr hefir drepit at dr, er tgris heitir, ok hefir ar til vitnisburar hfu drsins. En Ylfingr, brir minn, er torveldari, v at hann hefir ann hvtabjrn, at engu eirir. Ylfingr hefir ok drepit dr at, er nkornus heitir, en ek hefi eigi vlk verk at sna hr mt ok engan hund ann, at vi eim megi."

"Vel ykki mr segja," sagi Oddr, "en fst mundi hr mega nokkur r til, au at dygi, ef mar vri velviljar."

Hildir mlti: "Ekki barn jafnltit hefi ek fundit hortigra en ik n rugra, v at mr ykkir sv mega at kvea, at srt ekki nema vitit eitt, ok ykki mr r in mesta gersimi, hversu kofrmlugr ert, ok skal ek fra ik Hildigunni, dttur minni, ok skal hn hafa ik fyrir leiku ok fstra ik ok fa ik upp jafnfram Gomundi, syni mnum."

Eptir at settist Hildir til ra ok reri heim til Risalands, ok tti Oddi fdmi, hversu nkkvinn gekk. En er hann kom heim, sndi hann barn at, er hann hafi fundit, ok bir dttur sna gta sem sns barns ok eigi verr. En er Hildigunnr tk vi Oddi ok er hann st hj henni, tk hann henni tpt mitt lr, en hafi Hildir allan vxt yfir hana, eptir v sem karlmanni heyri. En er Hildigunnr tk Odd upp ok setti hann kn sr, sneri hn honum fyrir sr ok mlti:

"Tuttr litli
ok toppr fyr nefi,
meiri var Gomundr
gr borinn."

Hn leggr hann vggu hj risabarninu ok kva yfir eim barnglur ok geri vel vi hann. En er henni tti hann spakr vggunni, lagi hn hann sng hj sr ok vafist utan at honum, ok kom sv, at Oddr lk allt at, er lysti; gerist harla vel me eim. Sagi Oddr henni , at hann vri ekki barn, tt hann s minni en eir menn, er ar eru fddir. En v flki er sv httat, at at er miklu strra ok sterkara en nokkur kind nnur; vnni eru eir ok en flestir menn arir ok ekki vitrari.

ar er Oddr um vetrinn, en um vrit spuri hann Hildi, hversu gr hann mundi eim manni, er honum vsai til hunds ess, er af bri hundum brra hans.

Hildir svarar: "Allgr skylda ek eim, ea kanntu nokkut til ess at vsa?"

Oddr mlti: "Vsa m ek r ar til, en skalt sjlfr taka hann."

Hildir svarar: "Ek skal n honum, en kom honum augsn mr."

Oddr mlti: "at dr liggr Vargeyjum, er kallar er hbjrn. S er nttra honum, at hann liggr allan vetr di, en at sumri stendr hann upp ok er sv grugr ok grimmr, at hann eirir hvrki f n mnnum ok engu v, sem fyrir honum verr. N tti mr vn, at etta dr mundi sigra hunda brra inna."

Hildir mlti: "Fylgdu mr til hunds essa, ok ef hann reynist sv sem segir, skal r at gu launa, er ek kem rki mitt."

San bast eir til ferar. mlti Hildigunnr vi Odd: "Aptr muntu tla r fr essari."

Hann kvest at eigi vst vita.

"Um at vri mr meira," sagi hn, "v at ek ann r mikit, at srt ltill. arf ok eigi vi at at dyljast, at ek em me barni, at at mtti lkligra ykkja, at vrir til eira hluta frr, sv ltill ok auviriligr sem ert at sj. Er ar engi tigi til nema at vera fair at barni v, er ek geng me. En at ek ttumst ekki mega af r sj sakir strkis, vil ek ekki meina r at fara, hvert vilt, ar ek s, at tt ekki eli til at vera hr lengdar hj oss, en efast ekki v, at kmist hean aldri, nema ek vildi. N vil ek heldr bera harm ok hyggju ok morna hr ok orrna annig sem aunar, heldr en srt eigi eim stum, sem r ykkir gott. En hvernig viltu, at ek breyta vi barn okkart?"

" skalt," segir Oddr, "senda mr, ef at er sveinn, egar hann er tu vetra gamall, v at ek vnti, at mannskapr muni vera. En ef at er stlka, fist hn hr upp, ok sj r fyrir henni, v at ek mun ar engan gaum at gefa."

" skalt enn llu essu ra sem llu ru," sagi hn, "okkar milli, enda far n heill ok vel." Grtr hn sran, en Oddr ferr skip.

Hildir sezt til ra. Oddi ykkir at seinligt at skja me rum, v at leiin var lng. Tekr hann til rttar eirar, sem eim Hrafnistumnnum var gefin; hann dregr segl upp, ok kom egar byrr , ok sigla fram me landinu ok eigi lengi, r Hildir hleypr upp flmandi nkkvanum ok at Oddi, rfr til hans ok rekr hann undir sik ok mlti: "Drepa mun ek ik, ef ltr eigi af gerningum essum, sem hefir frammi, v at ll lnd ok fjll hlaupa sem au s r, en skipit mun skkva undir okkr."

Oddr mlti: "Eigi skaltu etta hugsa, v at ik sundlar, er ert ekki vanr at sigla; n lttu mik upp standa, ok muntu reyna , at ek segi satt."

Hann geri sem Oddr beiddi. Oddr fellir n seglit; vru egar kyrr lnd ok fjll. Oddr ba hann eigi undrast, at honum sndist sv optar, ef eir sigldi, ok kvast egar mega stva, er hann vildi. Hildir lt sr n segjast, hvat Oddr mlti, ok skildi n, at essi fer var skjtari en at ra; dregr Oddr segl upp ok siglir, ok er Hildir n kyrr.

Er n ekki af sagt eira fer, fyrr en eir koma Vargeyjar ok ganga ar land. ar var ur str. Ba Oddr Hildi seilast inn urina ok vita, ef hann fengi nokkut.

Hann geri sv, at hann seilist urina upp allt til axlar, ok mlti: " er hr nokkut afkrt inni, ok mun ek taka mik rrarhanzka minn," ok sv geri hann ok dr san t bjrninn at hlustunum.

Oddr mlti: "N skaltu fara me hund enna sv sem ek mlti; haf hann heim me r ok lt aldri lausan fyrr en inginu, er r eti hundunum. skalt ekki gefa honum fyrir sumar ok lt hann vera einn hsi ok seg engum til, at hafir fengit hann. En sumardaginn fyrsta skaltu etja honum vi hundana brra inna, en ef hann dugir ekki, kom at ru sumri enna sta; mun ek gefa til annat r, ef eigi dugir etta."

Va hafi Hildir fengit benjar hndunum. Hann mlti: "at skil ek til vi ik, Oddr, at komir enna sta annat vr etta mund." Oddr jtai v.

Hildir ferr n heim me drit ok httar sv llu sem Oddr mlti fyrir, en Oddr snr annan veg, ok er ekki sagt af hans athfnum n afreksverkum, fyrr en annat vr kemr hann ann sta, sem eir sammltust , ok kemr Oddr fyrri ok ferr skg aan skammt fr ok vill eigi lta Hildi sj sik, v at hann vill n ekki htta til fundar vi hann; ykkist vita, at hann mun hefna vilja, ef eigi hefir allt eptir v farit, sem hann hafi sagt honum.

Ok eigi miklu sar heyrir hann raglamm ok sr, at ar ferr Hildir ok gengr land upp ok hefir hendi ketil af silfri fullan, en annarri kistur tvr mjk ungar. Ok sem hann kom ann sta, sem eir hfu kveit, bei hann ar nokkura stund, ok kom Oddr eigi.

mlti risi: "Illa er n, Oddr fstri, at kemr eigi, en fyrir v at ek eigi tm til at dveljast hr lengi, fyrir v at rki mitt er geymslulaust, mean ek em fr, vil ek hr lta kistur essar, r eru fullar af gulli, ok ketil fullan af silfri; skaltu eiga etta f, at komir seinna til. Mun ek leggja yfir hellustein, at eigi feyki vindr, en ef sr eigi at, legg ek ofan essa gripi, at er sver, hjlmr ok skjldr. En ef ert nokkur nr, sv at megir heyra or mn, vil ek segja r, at ek var konungr yfir brrum mnum ok ek tta hund miklu lmastan, v at hann beit til daus hvrntveggja hund brra minna ok marga menn eira, er duga vildu hundunum. Ek bar fram nef ok klr af gamminum, ok tti at miklu meira rekvirki en at, er brr mnir hfu unnit; em ek n einn konungr yfir landi v, er vit brr ttum. N mun ek burt fara ok heim til rkis mns. Komir minn fund, skal ek ekki forverkum vi ik gera, at sem vel er. Vil ek ok at segja r, at Hildigunnr, dttir mn, hefir ftt svein ann, er Vignir heitir, er hn segir, at eigir me henni; skal ek hann upp fa me allri virkt. rttir skal ek honum kenna ok allt vi hann gera sem ek eigi sjlfr ok upp fa til ess, at hann er tu vetra, ok r senda, eptir v sem hefir vi hana sjlfa r fyrir gert."

San rr hann burt nkkva snum. Ok egar hann var burtu, stendr Oddr upp ok gengr ar til, sem fit var undir hellunni, ok var at sv mikit bjarg, at margir menn mttu hvergi hrra. Nir Oddr v einu f, sem ofan liggr hellunni; var at mikit f. At essu fengnu, sem n var fr sagt, gengr Oddr merkr ok skga.


19. Oddr geri flag vi Raugrana

at var einn dag, at Oddr gekk fram r mrkum. Hann var mr mjk ok settist nir undir eina eik. Hann s , hvar mar gekk. Hann var blflekkttri heklu, upphva sk ok reyrsprota hendi; hann hafi gullfjallaa glfa, mealmar vxt ok kurteisligr at sj; hann lt sga httinn fyrir andlitit. Hann hafi stra kampa ok stt skegg, rautt hvrttveggja. Hann snr fram at Oddi, ar er hann sitr, ok heilsar honum me nafni. Oddr tk honum vel ok spyrr, hverr hann vri.

Hann kvest Grani heita ok kallar Raugrani. "ekki ek ik gerla, rvar-Oddr," sagi hann, "ykkir mr gott til n at spyrja, ar sem ert inn mesti garpr ok afreksmar, en hefir n mannftt, ok ferr n heldr rkmannliga, ok er at illa um slkan mann, at r skal sv harka."

"Lengi hefir n sv gengit," sagi Oddr, "at ek hefi ekki tt fyrir mnnum at ra."

"Viltu n binda fstbrralag vi mik?" sagi Raugrani.

"Vant er v at neita, sem vel er boit," sagi Oddr "ok mun ek ann upp taka."

"Eigi muntu enn aunulauss til rautar," sagi Raugrani. "N vil ek segja r, at hr liggja kappar tveir vi land ok hafa tlf skip. eir eru fstbrr mnir; annarr eira er kynjar r Danmrk ok heitir Gararr, en annarr Srnir ok kynjar r Gautlandi. Enga veit ek n meiri garpa fyrir hean hafit ok betr at sr um flesta hluti, ok ar skal ek koma r fstbrralag vi , ok skaltu mestu ra af oss llum, en mn r munu oss hallkvmust vera. En hvert mundir halda vilja, ef etta gengi sv til sem ek hefi n talat?

"at er mr jafnan hug, at ek vilda finna gmund Eyjfsbana, er Flki er kallar ru nafni."

"Httu, httu," sagi Raugrani, "ok ml at eigi, v at ar er ekki vi mann um at eiga, sem gmundr er, ok ef finnr gmund annan tma, muntu f af honum miklu verra en fyrr, ok settu aldri hug inn til ess at finna hann lengr."

Oddr svarar: "Hitt vilda ek, at ek gta hefnt rar, fstbrur mns, ok aldri skal ek upp gefa, fyrr en ek get hann fundit, ef mr verr ess auit."

"Viltu, at ek segi r," kva Raugrani, "hversu gmundr er til kominn, ok get ek, at r ykki engi vn, at hann veri unninn af mennskum mnnum, ef veizt allan hans uppruna.

En at er ar fyrst af at segja, at Hrekr ht konungr, er r fyrir Bjarmalandi, er fort angat herfer, eptir v sem veizt, hvern skaa er gerir Bjrmum. En er vart burtu farinn, ttust Bjarmar hafa raunillt af fengit ok vildu gjarna hefna, ef eir gti. Var at tiltekja eira, at eir fengu eina ggi undan forsi strum, galdra fulla ok gerninga, ok lgu sng hj Hreki konungi, ok vi henni tti hann son; s var vatni ausinn ok nafn gefit ok kallar gmundr. Flestum mennskum mnnum var hann lkr egar unga aldri, sem vn var sakir mernis hans, en fair hans var inn mesti bltmar. egar er gmundr var rvetr, var hann sendr Finnmrk, ok nam hann ar alls kyns galdra ok gerninga, ok er hann var v fullnuma, fr hann heim til Bjarmalands. Hann var sjau vetra ok sv strr sem fullrosknir menn, rammr at afli ok illr viskiptis. Ekki hafi hann batnat yfirlits hj Finnunum, v at hann var bi svartr ok blr, en hrit stt ok svart, ok hekk flki ofan fyrir augun, at er topprinn skyldi heita. Var hann kallar gmundr flki. tluu Bjarmar at senda hann til mts vi ik ok at drepa ik; ttust eir vita, at mikils mundi vi urfa, r en r yri hel komit. Var at enn tiltki eira, at eir ltu seia at gmundi, sv at hann skyldi engi jrn bta atkvalaus. v nst bltuu eir hann ok trylldu hann sv, at hann var engum mennskum manni lkr.

Eyjfr ht vkingr einn. Hann var inn mesti berserkr ok hfuhetja, sv at eigi tti nokkurr garpr meiri en hann, ok hafi hann aldri fri skip hernai en tjn. Hann sat hvergi at landi ok l ti strjm vetr ok varmt sumar. Allt var vi hann hrtt, hvar sem hann fr. Hann vann Bjarmaland ok skattgildi. hafi gmundr fengit sr tta fylgdarmenn. eir vru allir flkastkkum, ok beit engan jrn. eir htu sv: Hkr ok Haki, Tindr ok Tki, Finnr ok Fjsni, Tjsni ok Torfi. San leggr gmundr flag sitt vi Eyjf, ok heldu eir bir samt herna. var gmundr tu vetra. Hann var me Eyjfi fimm vetr. Lagi Eyjfr vi hann stfstr sv mikit, at hann mtti ekki mti honum lta, ok fyrir hans skuld gaf hann upp Hreki konungi alla skatta af Bjarmalandi. Eigi launai gmundr Eyjfi betr en sv, at hann drap hann sofanda sng sinni ok myri hann san. Var honum etta v hgt at gera, at Eyjfr hafi lagt hann smu sng hj sr ok engan hlut mti honum ltit, ok tlai hann gera sr hann at skasyni. San skildi hann vi menn Eyjfs, ok fru eir angat, sem eim lkai, en gmundr hafi tvau skip alskipu. Var hann aan af kallar gmundr Eyjfsbani. Ok at sama sumar bruzt r Trnuvgum, ok var gmundr fimmtn vetra. Undi hann illa vi, at hann hafi engri hefnd fram komit vi ik, ok v myri hann r stafnglm, fstbrur inn. San fr hann at hitta ggina, mur sna, er Grmhildr var kllu, mean hn var hj mnnum. En var hn orin at finnglkni. Er hn mar at sj upp til hfusins, en dr nir ok hefir furuliga strar klr ok geysiligan hala, sv at ar me drepr hn bi menn ok fna, dr ok dreka. gmundr herti hana, at hn skyldi fyrirkoma r, ok n hefir hn lagzt skga me drum ok er komin noran England ok leitar at r. N hefi ek sagt r it ljsasta af gmundi."

mlti Oddr: "at ykki mr vn, at flestum mnnum veiti ungt vi hann, ef hann er slkr sem segir, en fsir mik at finna hann."

"Verri er hann ," sagi Raugrani, "en ek hefi sagt hann, v at hann m heldr kallast andi en mar, sv at ek hygg, at hann veri eigi af mnnum drepinn. En frum vit til skipa fyrst," - ok sv geru eir.

Ok er eir koma til sjvar, s Oddr ar mrg skip fljta. Gengu eir n t skipin. S Oddr ar tv menn, er af bru af llum. eir stu upp mti Raugrana ok heilsuu ar fstbrur snum. Hann settist nir millum eira ok ba Odd sitja.

Raugrani mlti: "Hr er kominn mar s, er it fstbrr munu hafa heyrt getit, er Oddr heitir ok er kallar rvar-Oddr, ok vil ek, at hann veri fstbrir vrr; skal hann ok einn mestu ra af oss, v at hann er vanastr hernai."

Srnir svarar: "Er etta Oddr s, sem fr til Bjarmalands?"

"Satt er at," sagi Raugrani.

"Mr ykkir ," sagi Srnir, "oss veitt, at hann s vrr fstbrir."

"Fullvel lkar mr at," sagi Gararr. Binda eir etta me fastmlum.

spyrr Raugrani, hvert Oddr tli at halda. "Frum fyrst," sagi Oddr, "vestr vi til Englands."

Sv geru eir, at eir sigla ar til, at eir koma vi land. Tjlduu eir yfir skipum snum ok lgu ar nokkura stund.


20. Oddr vann finnglknit

at var einn verdag gan, at eir Srnir ok Gararr fru land at skemmta sr ok margir menn me eim, en Oddr var vi skip niri. Raugrani sst ekki. Ver var furu heitt, ok fru eir fstbrr af klum ok sund vi vatn eitt. ar var skgr nrri. Flestir vru menn eira at nokkurri skemmtan. En er lei daginn, su eir, at dr eitt furu strt kom fram r skginum. at hafi mannshfu ok geysistrar vgtennr. Hali ess var bi langr ok digr, klrnar furuliga strar. Sitt sver hafi at hvrri kl; au vru bi bjrt ok str. egar er etta finnglkn kemr fram at mnnum, emjar at gurliga htt ok drap egar fimm menn fyrsta atvgi. hj hn me hvru sveri, en inn rija beit hn me tnnunum, tv sl hn me halanum ok alla til daus. Innan ltils tma hafi hn drepit sex tigi manna. var Gararr klddr ok snarar egar fram mti finnglkninu ok hggr egar me sveri til ess sv hart, at sverit hrtr r annarri klnni ok t vatnit, en hn hggr annarri til Garars me sverinu, sv at hann fell egar til jarar. Hljp hn ofan hann. v kom Srnir at me sver at brugit, er Sniill ht, allra bezt, sv at hvergi nam hggi sta. Hann hj til drsins ok af v annat sverit ok t vatnit. v sl finnglknit hann undir sik, sv at hann var egar viti.

Menn eir, sem undan kmust, hlupu til skipa ok segja Oddi fall eira fstbrra ok margra manna annarra, segja ok, at engi mtti vi vtti eiga, - "ok skaltu, Oddr," segja eir, "halda egar sta fr landi, ok forum oss sem skjtast."

"Skmm mikil er at," sagi Oddr, "ef vr skulum sv burt fara, at ek hefna ekki eira fstbrra, sv vaskir menn sem eir vru, ok skal at aldri."

Tekr hann rvamli sinn ok gengr land. Ok er hann var skammt kominn, heyru eir gurlig lti. Litlu sar sr Oddr, hvar finnglknit ferr. Hann leggr eina af Gusisnautum streng ok sktr augat drinu ok t um hnakkann. Finnglknit gekk sv hart at honum, at Oddr kom eigi boganum vi. Fri at bar klrnar bringu honum sv hart, at honum var bit vi at falla bak aptr, en skyrtan dugi sem optar, sv at klrnar grnduu ekki Oddi. Hann br sverinu, er hann var gyrr me, bi skjtt ok hart ok hj r drinu halann, er at tlai at sl hann me, en annarri hendi helt hann v fr sr, sv at at ni ekki at bta hann. En er at hafi misst halann, rann at til skgar grenjanda. skaut Oddr annarri Gusisnaut. Hn kom aptan bak drinu ok sm fram hjartat ok t um brjstit; fell finnglknit til jarar. Hlaupa ar menn margir at drinu ok lmdu ok hjuggu, er hvergi hfu r orat nr at koma. Var drit me llu dautt. San lt Oddr brenna drit, en fra fstbrr til skipa ok gra.

San heldu eir burt aan ok stu Danmrk um vetrinn. Lgu eir mrg sumur hernai ok herjuu um Svj, Saxland, Frakkland ok Flmingjaland, ar til at eim Srni ok Garari leiddist hernar ok settust at rkjum snum. Raugrani fylgir eim, v at hann hafi komit af landi ofan, eir vru bnir at sigla, eptir er Oddr hafi unnit finnglknit, ok sjaldan var Raugrani vi staddr, er nokkurar mannraunir vru , en inn rugasti var hann, er ess urfti vi, ok latti sjaldan strvirkja.


21. Vignir kom til Odds

N leggr Oddr herna ok hafi rj skip vel skipu. Fr hann enn af nju at leita gmundar Eyjfsbana. Vru n linir tu vetr, san at Oddr fr af Risalandi. at var eitt kveld, at Oddr l vi andnes eitt ok hafi tjald landi. Hann sr, hvar mar rr einn sktu. S stti knliga rrinn, enda var hann furu strr at sj. Hann rr sv hart at skipum Odds, at hvervetna brotnai at, er fyrir var.

San gengr hann land ok angat, sem tjldin vru, ok spyrr, hverr fyrir skipunum ri. Oddr sagi til sn, - "ea hverr ertu?"

Hann kvest Vignir heita, - "ea ertu Oddr s, er fr til Bjarmalands?"

"Satt er at," sagi Oddr.

"Hr kann ek ekki um at tala," sagi Vignir.

"Hv sv?" sagi Oddr.

"v," sagi Vignir",at ek kann varla at tla, at srt fair at mr, sv ltill ok smsktligr sem mr snist vera."

"Hver er mir at r?" sagi Oddr, "ea hversu gamall ertu?"

"Hildigunnr heitir mir mn," sagi Vignir; "var ek fddr upp Risalandi, ok ar hefi ek upp vaxit, en n em ek tu vetra gamall. Sagi hn mr, at rvar-Oddr vri fair at mr, ok huga ek, at vera mundi inn rskvasti mar, en n s ek, at ert it mesta vesalmenni at sj, ok sv muntu at reyna."

Oddr sagi: "tlar , at munir miklu fleiri ea meiri afreksverk vinna en ek hefi unnit? En vi mun ek ganga frndsemi vi ik, ok ver velkominn me mr."

"at mun ek ok iggja," sagi Vignir, "ok ykkir mr in mesta ltilmennska at vera bland vi ik ok menn na, v at mr ykkja eir nliga lkari mkum en mnnum, enda ykkir mr alllkligt, at ek muna vinna meiri rekvirki en , ef ek lifi lengi."

Oddr ba hann ekki forsm menn sna.

Um morguninn bjuggust eir til at sigla. spyrr Vignir, hvert Oddr vildi halda. Hann kvest vildu leita at gmundi Eyjfsbana.

"Af honum fr ekki gott, tt finnir hann," sagi Vignir, "v at hann er it mesta trll ok vttr, er skapazt hefir norrhlfu heimsins."

"Eigi mun at satt," sagi Oddr, "ar er frir mr um vxt ok afl ok mnnum mnum, at rist n sv, at orir eigi at sj n finna gmund flka"

"Eigi arftu," sagi Vignir, "at frja mr sv hugar, en essi or n skal ek launa r nokkurn tma, sv at ykki eigi betr en mr n. En segja mun ek r til, hvar gmundr er. Hann er kominn fjr ann, er Skuggi heitir, hann er Hellulands byggum, ok eir nu saman, hann ok flkadrengir hans. Er hann v ar kominn, at hann hirir ekki ik at finna. N mttu skja hann heim, ef vilt, ok vita, hversu er gengr."

Oddr sagi sv skyldu vera.

San sigla eir, ar til er eir kmu Grnlands haf, sna sur ok vestr fyrir landit. mlti Vignir: "N skal ek sigla fyrir skipi mnu dag, en r haldi ar eptir."

Oddr ba hann ra. Vignir var skipstjrnarmar.

eir sj um daginn, hvar klettar tveir koma upp r hafinu. Oddr undrast at mjk. ar sigldu eir millum klettanna. En er lei daginn, su eir ey mikla. Oddr ba ar at leggja. Vignir spuri, hvat v skyldi. Oddr ba fimm menn ganga land ok leita at vatni. Vignir kva ess enga rf ok sagi enga af snu skipi fara skyldu. En er menn Odds kmu eyna, hfu eir litla stund ar verit, r eyin skk, ok drukknuu eir allir. Lyngi var vaxin ey sj ofan. Ekki su eir hana san upp koma. Horfnir vru ok klettarnir, egar eir su til.

Oddr undrast etta mjk ok spuri Vigni, hverju etta stti.

Vignir sagi: "Rtt ykkir mr r fara vit eptir vexti. N mun ek segja r, at etta eru sjskrmsl tvau. Heitir annat hafgufa, en annat lyngbakr. Er hann mestr allra hvala heiminum, en hafgufa er mest skrmsl skapat sjnum. Er at hennar nttra, at hn gleypir bi menn ok skip ok hvali ok allt at hn nir. Hn er kafi, sv at dgrum skiptir, ok hn sktr upp hfi snu ok nsum, er at aldri skemmr en sjvarfall, at hn er uppi. N var at leiar sundit, er vr frum millum kjapta hennar, en nasir hennar ok inn neri kjaptrinn vru klettar eir, er yr sndist hafinu, en lyngbakr var ey sj, er nir skk. En gmundr flki hefir sent essi kvikvendi mti r me fjlkynngi sinni til ess at bana r ok llum mnnum num. Hugi hann, at sv skyldi hafa farit fleiri sem eir, at n drukknuu, en hann tlai, at hafgufan skyldi hafa gleypt oss alla. N siglda ek v gin hennar, at ek vissa, at hn var nkomin upp. N hfum vr getat st vi essum vlum gmundar, en er at mn hyggja, at af honum hljtir verst allra manna,"

" at mun n vera at htta," sagi Oddr.


22. Vireign vi gmund Eyjfsbana

Sigla eir n, ar til at eir koma til Hellulands, ok leggja inn fjrinn Skugga. En er eir eru landfastir ornir, ganga eir fegar land ok ar till, sem eir sj, hvar virki stendr, ok snist eim at harla rammgert. Flki gekk t virkisarminn ok hans flagar. gmundr heilsar Oddi blliga ok frtti at erendum.

"Eigi arftu at v at spyrja," sagi Oddr, "v at ek vil hafa lf itt."

"Hitt er r," sagi gmundr, "at vit sttumst heilum sttum."

"Nei," sagi Oddr, "at skal vera aldri, v at hitt var mr hug, er drapt ok myrir r stafnglm, fstbrur minn, ok nddist honum."

"v gera ek at," sagi gmundr, "at mr tti eigi r jafnvegit, en n tt hafir mik fundit, getr aldri mik unnit, mean ek em virkinu, en n b ek r, at it fegar berizt tveir vi oss kumpna, ella munu vr virkinu fyrir mlast"

"at skal vera," sagi Oddr, "ok skal ek berjast vi ik, gmundr, en Vignir vi kumpna na."

"at skal eigi vera," sagi Vignir, "skal ek n launa r frjuorit, at er lagir mr fyrsta tma, at vit fundumst, at ek munda eigi ora at finna gmund."

"essa skiptis munu vit irast sar," sagi Oddr, " at rir n at sinni."

Taka eir san at berjast. Var at nr sj. Var ar harr atgangr, sem eir gmundr ok Vignir gengust at, v at hvrrtveggi eira var rammr at afli ok inir vpnfimustu. En sv gekk Vignir hart at gmundi, at hann stkk norr me sjvarhmrunum, en Vignir hljp eptir, allt ar til er gmundr hljp ofan fyrir hamrana t eina, en Vignir egar eptir; var fertugt ofan. tku eir til ok glmdu me miklum atgangi ok mannligum, v at eir ruddu upp jru ok grjti sem lausri mjllu.

N er ar til at taka, sem Oddr er. Hann hafi kylfu stra hendi, v at engan Flka drengja bitu jrn. Lamdi hann hart me kylfunni, sv at ltilli stundu hafi hann drepit alla, sem hann tti vi, ok var hann ltt mr, en ekki srr; olli v skyrta hans.

fsir Odd at leita at Vigni ok vita, hvat af honum mun orit. Gengr hann fram me hmrunum, ar til at hann kemr ar at uppi yfir, sem eir Vignir ok gmundr hfu at gengizt. Ok v br gmundr Vigni, sv at hann fell, ok egar jafnskjtt greyfist hann nir at honum ok beit sundr honum barkann. Lt Vignir sv lf sitt. sn sagist Oddr sv st hafa, at honum hafi verst tt ok mest vi brugit.

gmundr mlti : "N tti mr r, Oddr, betra hafa verit, at vit hefum stzt, sem ek bau, v at n hefir fengit ann mannskaa af mr, at munt aldri btr ba, ar sem Vignir er daur, sonr inn, s mar, at ek hygg frknastan ok sterkastan orit hafa Norrlndum, v at hann var n tu vetra gamall, ok hefi hann mik yfir unnit, ef ek vri alligr mar, en n em ek eigi sr andi en mar. En sv hefir hann hart kreist bk minn, at hann hefir nliga brotit mr hvert bein, sv at au skrapa ll innan skinninu, sv at ek vra daur, ef ek hefa eli til ess. En engan mann hrumst ek verldunni nema ik, ok af r mun ek nokkut illt hljta, hvrt at verr fyrr ea sar, enda ttu n n at hefna."

Oddr var gurliga reir, ok stkk hann egar ofan fyrir hamrana ok kom standandi nir tna. gmundr br skjtt vi ok steypti sr ofan fyrir hamrana sjinn at hfinu, sv at hvtfyssti upp mti. Ekki kom gmundr upp san, sv at Oddr gti at st. San skildu eir gmundr v sinni, ok undi Oddr vi it versta, ok fr hann san til skipa sinna og sigldi burt ok helt til Danmerkr ok fann ar Garar, fstbrur sinn, ok tk hann vi honum harla vel.


23. Enn af fundum Odds ok gmundar

Oddr sat Danmrk ann vetr, en at vri lgu eir Gararr herna ok geru or Srni til Gautlands. Fr hann til mts vi , ok var Raugrani ar fer. Raugrani spuri Odd, hvert hann vildi halda. Hann kvest vilja leita gmundar Eyjfsbana ok vita, ef hann gti fundit hann.

"Rtt ykkir mr r fara sem klrnum," sagi Raugrani, "hann skir angat mest, sem hann er kvaldastr, enda skir eptir gmundi, en fr af honum hvert sinn, er it finnizt, bi skmm ok skaa, ok ekki arftu at at tla, at gmundr hafi batnat, san it skildu. En segja m ek r, hvar hann er nir kominn, ef r er forvitni v. Austr er hann kominn til Geirrar jtuns Geirrargara ok hefir fengit Geirrar, dttur hans, ok eru au bi in mestu trll, ok let ek ik at fara angat."

Oddr kvest fara skyldu eigi at sr.

San bjuggust eir allir fstbrr Austrveg, ok er eir kmu austr at Geirrargrum, su eir, hvar mar var bti ok sat til fiskjar. at var gmundr Eyjfsbani reyndar; hann hafi yfir sr lokpu. En er eir Oddr skildu, fr gmundr Austrveg ok gerist mgr Geirrar jtuns ok skattgildi alla konunga Austrvegi ann mta, at eir skyldu allir senda honum tlf mnuum hverjum kampinn efra ok nera af sjlfum sr. ar af hafi gmundr ltit gera sr smu kpu, er hafi hann. eir Oddr lgu at btinum, en gmundr hlt undan; reri hann heldr sterkliga. eir fstbrr hlupu allir eitt skip ok reru eptir honum heldr rammliga ok tku tveir hverja r, en sv reri Flki sterkliga, at hvrki dr me eim sundr n saman, ok allt ar til at eir kmu at landi. hljp gmundr land ok skildi vi bt sinn flarmli. Oddr var skjtastr land af snum mnnum ok ar nst Srnir, ok hlaupa bir eptir gmundi. En er gmundr sr, at eir muni finnast, mlti hann ok kva vsu:

"Beiik Geirr
me goa hylli,
kappa inn strsta,
koma mr at bjarga
ok beju mna
beint sem ara,
arfk n allra
eira gengis."

sannast it fornkvena, at ar var rg vttr, sem hn var nefnd. Kom Geirrr ar me allt sitt flk; vru au fimm tigir saman at tlu. kom Gararr ok menn eira Odds eptir. Slr inn harasta bardaga. Var Geirrr heldr strhggr, sv at hann hafi ltilli stundu drepit fimmtn menn fyrir Oddi. Oddr leitai at Gusisnautum. Tk hann Hremsu ok lagi hana streng ok skaut. Hn kom fyrir brjst Geirri ok t um herarnar. fram gekk Geirrr vi skotit ok var riggja manna bani, r en hann fell daur at jru. Geirrr var ok mannsk, v at hn drap ltilli stundu tjn menn. sneri Gararr mti henni ok tti vi hana hggvaviskipti, en sv lauk me eim, at Gararr hn daur at velli. En er Oddr s at, var hann reir kafliga. Lagi hann Gusisnaut streng ok skaut henni undir hndina hgri Geirri ok t um ina vinstri. Ekki su eir hana gefa sik vi at. hn fram fylkinguna ok drap fimm menn. skaut Oddr annarri Gusisnaut. Hn kom smarmana Geirri ok t um lendarnar henni; d hn litlu sar.

gmundr var ok eigi ruultill bardaganum, v at hann hafi drepit ltilli stundu rj tigi manna, r Srnir snr mti honum, ok eigast eir vi haran atgang, ok brust skjtt sr Srni. Litlu sar sr Oddr, at Srnir hrkkr fyrir gmundi. Snr hann v angat til, en er gmundr s at, snr hann fltta ok hleypr heldr rskliga, en eir Srnir ok Oddr eptir. Fara hvrir sem mest geta. gmundr var kpu sinni inni gu, en er saman dr me eim, kastar gmundr kpunni ok kva vsu:

"N munk kasta vera
kpu minni,
eiri er ger var
af grn jfra,
en hlabin
hliar bar,
munk hennar mjk mr
missa vera.

eir elta mik
allssliga
Oddr ok Srnir,
orrostu fr."

En sv sem gmundr var lttbnari, dr hann undan. Oddr herti sik , ok var hann fljtari en Srnir. Ok er gmundr s at, snr hann mti honum ok rast eir . Var eira glma ok atgangr bi harr ok langr, v at Oddr hafi ekki afl vi gmund, en eigi kom hann honum af ftunum. kom Srnir at me brugit sverit Sniil ok tlai egar at hggva til gmundar, en er hann s at, br hann Oddi fyrir hggit. heptir Srnir sik. Fr sv jafnan, at gmundr hafi Odd fyrir skjldinn, ok v var ekki af tilrum Srnis, en at Odd kmi, var hann ekki srr sakir skyrtu sinnar innar gu.

at var einn tma, at Oddr stakk bum ftum einn jarfastan stein ok gekk sv hart , at gmundi var bit at kikna vi. v hj Srnir til gmundar. var honum eigi rrm til at skjta Oddi fyrir hggit. at hgg kemr aptan jhnappana, ok tk Sniill slkt er hann nam. Hj Srnir sv mikinn hlut r krkum gmundar, at enginn hestr dregr meira. Vi at bregr gmundi sv, at hann fr ar nir, sem hann var kominn. Oddr greip bum hndum skegg honum me sv miklu afli, at hann reif at allt af honum ok skeggstainn nir at beini ok ar me alla sjnuna me bum vangafillunum, ok sv gekk upp um ennit ok aptr mijan haus, ok ar skildi me v, at svrrinn slitnai, en Oddr hafi at, er hann helt. Jrin luktist saman fyrir ofan hfuit gmundi, ok skildi sv me eim.

Fara eir Oddr ok Srnir til skipa sinna ok hfu fengit mikinn mannskaa. Var Oddi at inn mesti harmr, at hann hafi misst Garar, fstbrur sinn. Raugrani var ok horfinn, sv at eir Oddr ok Srnir vissu aldri, hvat af honum var, egar eir fundu gmund btinum. Var enn sem optar, at hann hafi sik sjaldan mannhttu, en var inn harasti llum tillgum. Ekki su eir fstbrr Raugrana san, sv at getit s. ykkir mnnum sem inn muni at verit hafa reyndar.

Heldu eir fstbrr burtu, ok ykkir mnnum Oddr enn eigi gott hafa fengit af gmundi, misst Garar, fstbrur sinn, inn rskvasta mann, er verit hefir, enda hafi Oddr ok eir miklu orkat drpi vtta eira, sem verit hfu me gmundi bi n ok fyrri. Hafi Geirrr tt son eptir vi gmundi Eyjfsbana, er Svartr ht. Hann var rvetr, er hr var komit sgunni. Hann var mikill ok lkligr til ess, at illr mar mundi af honum skapast.


24. Oddr kom til hirar Herraus konungs

En er Oddr kom heim til Gautlands me fstbrur snum, bau Srnir honum ar at sitja um vetrinn. at ekktist Oddr. Ok er lei vetrinn, gladdist hann fast. Kmu honum hug harmar snir, eir er hann hafi fengit af gmundi flka. hugsast honum sv til, at hann mun eigi htta lengr fstbrur snum til at berjast vi gmund, v at hann ttist ar stra skaa hafa af fengit. Verr at hans r at leynast burt einn nttareli. Ferr hann at flutningum, ar sem eira arf vi, en stundum ferr hann um merkr ok skga, ok ratar hann harla stra fjallvegu. Hann hefir rvamli sinn baki sr. Ferr hann n va um lnd, ok kemr sv ri hans, at hann hafi at eitt til atvinnu sr, er hann skaut fugla fyrir sik. Hann spennir at sr um bol ok ftr nfrum. San gerir hann sr nfrahtt mikinn hfu sr. Er hann ekki rum mnnum lkr, meiri miklu en allir menn arir, er hann er allr akinn nfrum.

N er ekki sagt fr honum fyrr en hann kemr r mrkum fram, ok sr hann, at heru hefjast upp fyrir honum. Hann sr, at ar stendr einn br mikill, en ar var annarr br skammt fr. at kom honum hug, at hann mundi sna inn minna binn; at hafi hann aldri fyrr freistat. Hann gengr ar at dyrum. ar var mar fyrir dyrum ok klauf sk. S var ltill vexti ok hvtr fyrir hrum.

Hann heilsar eim vel, er kominn var, ok spuri karl hann at nafni.

"Nframar heiti ek," sagi hann, "en hvat heitir ?"

En hann nefnist Jlfr. "Hr muntu vera vilja ntt," sagi karl.

"at skal iggja," sagi Nframar.

N fylgir karl honum stofu, ok sitr ar kerling ein stli. "Hr er gestr," kva karl, "at skalt vi sma, er ek margt at annast."

Kerling veinai mjk ok kva at opt, at hann byi mnnum gisting, - "en ekki er til fram at bera."

N gengr karl burt, en au kerling sitja tvau eptir. Ok um kveldit, er Jlfr kom inn, er bor sett fyrir , ok kom fram diskr, en eim megin, sem Nframar sat, leggr hann fram knf gan. Hlkar vru tveir knfinum, annarr r gulli, en annarr r silfri.

En er Jlfr sr at, seilist hann til knfsins ok ltr . " hefir gan knf, flagi," sagi karl, "ea hversu komtu at gersimi essi?"

Nframar mlti: " ek var unga aldri, brenndum vr salt eigi allfir saman, at ar rak skip at landinu, sem vr vrum. eir brutu skip sitt spn, ok rak upp mennina ok vru mttlitlir, ok geru vr skjtt um vi , ok hlaut ek knf enna mitt hlutskipti, en ef sv vel vri, at r, karl, tti nokkuru ntr, mun ek gefa r knfinn."

"Gefu allra manna heilastr," sagi karl ok snir n kerlingu sinni knfinn. "Hr er at sj," sagi hann, "ok er sj knfrinn engu verri en s, er ek tta fyrr."

Eptir at taka au til fu, ok san var Nframanni fylgt til svefns, ok svfu af ntt, ok vaknai Nframar ekki fyrr en Jlfr var burtu ok kalt var rm hans.

tk hann til ora: "Mun eigi r at standa upp ok fara burt ok leita sr dagverar annars staar?" Kerling sagi, at karl vill, at hann bi hans heima.

at var nr mijum degi, at karl kom heim, enda var Nframar ftum. vru bor fram sett. ar kom fram diskr borit, en eim megin, sem karl sat, leggr hann fram steinrvar rjr hj diskinum. at vru sv str skeyti ok fgr, at Nfrimar ttist aldri st hafa vnni ess kyns skeyti.

Hann tekr upp ok ltr . "etta skeyti er vel smat," sagi hann.

"Vri sv vel," sagi karl, "at r tti vel gert, vil ek gefa r."

Nframar brosti at ok mlti: "Eigi veit ek, at ek muna urfa at bera eptir mr steinrvar essar."

"at veiztu aldri, Oddr," sagi karl, "hv nr arft eira vi. Veit ek, at heitir rvar-Oddr ok ert sonr Grms loinkinna noran r Hrafnistu. at veit ek ok, at hefir rvar rjr, er kallaar eru Gusisnautar, en at mun r kynligt ykkja, ef kemr ar eitthvert sinn, ef r duga ekki Gusisnautar, at r dugi steinvar essar."

"ar er veizt, at ek heiti Oddr, ok segir r engi, ok sv at, at ek hefi rvar r, er Gusisnautar heita, m vera," segir Oddr, "at vitir at, sem segir fyrir. Skal ek vst iggja rvarnar," ok lt koma rvamli sinn.

"Hvat segir til ess, karl," sagi Oddr, "rr konungr fyrir landi essu?"

"J," sagi karl, "ok heitir hann Herraur."

"Hvat er gfugra manna me honum?" sagi Oddr.

"ar eru tveir menn," sagi karl, "ok heitir annarr Sigurr, en annarr Sjlfr. eir eru ndvegishldar konungs ok inir mestu bardagamenn."

"Hvat konungr barna?" sagi Oddr.

"Hann eina dttur vna, er Silkisif heitir."

"Er hn vn kona?" sagi Oddr.

"J," sagi karl, "engi er nnur jafnfr Gararki ok var annars staar."

"Hvat tlar , karl," sagi Oddr, "hversu eir taki vi mr, ef ek kem ar? Ok skaltu ekki segja, hverr ek em."

"Halda mun ek mega munni mnum," sagi karl.

eir fara n til konungs hallar. setr karl vi ftr ok vill eigi ganga lengra.

"Hv setr n ftr vi?" sagi Oddr.

"v," sagi karl, "at ek em frr fjtur, ef ek kem hr inn, ok ver ek v fegnastr, at ek komumst burt."

"J," sagi Nframar, "vit skulum ryjast at bir saman, ok m ek ekki annat en farir me," ok rfr n til hans.

San ganga eir inn hllina. Sem hirmenn konungs sj karl, yrpast eir at honum, en Nframar styr hann, sv at eir hrjta af strengjum. N hrfa eir innar eptir hllinni, til ess at eir koma fyrir konung. Karl kvaddi vel konung. Konungr tk v vel. spyrr konungr, hvern hann leiddi ar eptir sr.

"Eigi m ek at vita," sagi karl, "ok verr hann at sjlfr at segja, hverr han er."

"Ek heiti Nframar," sagi hann. "

Hverr ertu, flagi?" sagi konungr.

"at veit ek," sagi hann, "at ek em hvvetna eldri, ok er hvrki vitit n minnit heima hj mr, ok hefik lengi legit ti mrkum nr alla vi mna. En br eru brautingja erendi, konungr, ek vil bija ik vetrvistar."

Konungr svarar: "Ertu at nokkuru rttamar?"

"at ferr fjarri," sagi hann, "v at ek em liprari en arir menn."

"Nennir nokkuru?" sagi konungr.

"Ek kann ekki at vinna, enda nenni ek ekki at vinna," sagi Nframar.

" horfir allvnt" sagi konungr, "fyrir v at ek hefi ess heit strengt at taka vi eim einum mnnum, at eir s at nokkuru rttamenn."

"Aldri kann ek einn hlut at gera," sagi Nframar, "ann rum s gagn at."

"Kunna muntu at draga saman dr, ef menn skjta," sagi konungr. " m vera, at ek fara til ess eitthvert sinn."

"Hvar vsar mr til stis?" sagi Nframar.

" skalt sitja utar inum ra megin, ar sem mtast rlar ok frelsingjar."

N fylgir Nframar karli t ok snr eptir at til stis, ar sem honum var vsat. ar stu fyrir brr tveir. Ht annarr ttarr, en annarr Ingjaldr.

"Far hingat, flagi," segja eir, "ok skaltu sitja millum okkar," ok at iggr hann.

ar leggst sitt kn honum hvrr eira, ok spyrja af hverju landi, er eim kom hug, en ekki vita menn til, hvat eir tluu. Hann festi upp tjaldsnagla rvamli sinn yfir sik, en staflurk undir fti sr. Jafnan bija eir hann, at eir skyldu hira belginn, ok ykkir hann vera hrsi mikit, en hann kva eigi nr skyldu fara, at hann skyldi burt borinn fr honum, ok ess gekk hann hvergi, at hann hefi hann eigi me sr.

eir bja honum at kaupa at honum, at hann lti af hndum nfrarnar, - "ok munu vr gefa r til g kli," segja eir.

"Eigi m sv vera," sagi hann, "v at ek hefi aldri nnur borit, enda skal eigi nnur hafa, mean lfit er."


25. Oddr fr draveiar

N sitr Nframar ar ok drekkr jafnan ltit um kveldin ok leggst snemma nir. Sv ferr fram, ar til er menn skulu fara draveiarnar. at var um haustit.

N tekr Ingjaldr til ora um aptaninn, at ar vri undir, - "at vr vrum snemma ftum morgin."

"Hvat skal ?" sagi Nframar.

N segir Ingjaldr, at fara skal veiar. San leggjast eir nir um kveldit, en um morguninn standa eir upp brr ok kalla at Nframanni ok geta vst eigi vakit hann, sv sefr hann fast, ok vaknar hann ekki fyrr en hverr mar var burtu, s er veiar vildi fara.

Nframar tk til ora: "Hvat er n, hvrt eru menn bnir?"

Ingjaldr svarar: "Bnir," sagi hann, "heldr er hverr mar burtu, ok hfum vr ik vakit allan morgin, ok munu vr aldri f dr skotit dag."

mlti Nframar: "Hvrt eru eir allmiklir rttamenn, Sjlfr ok Sigurr, um alla hluti."

" si at," sagi Ingjaldr, "ef nokkurr lki mti eim."

eir koma n fjallit, ok hlaupa dr hj eim, ok draga eir upp boga sna brr, ok er eir skyldu freista at skjta drin, hfu eir aldri eitt dr.

mlti Nframar: "Aldri hefi ek st," sagi hann, "jafnliliga at farit sem it fari at, ea hv geti it sv fimliga at farit at essu?"

eir segja: "at hfum vr sagt r, at vit vrum liprari en arir menn, en orit aldri bnir morgin ok hfum at n dranna, er arir hafa r st upp ok flt."

Nframar mlti : "Eigi kann ek at at sj, at ek mega fimligar at fara, ok lti hingat bogann, ok vil ek reyna."

eir gera n sv. Hann dregr upp bogann, ok ra eir um, at hann skuli eigi brjta, en hann dr rina fyrir odd ok rykkir sundr boganum tv hluti.

"N hefir gert illa," segja eir, "ok er okkr etta mein mikit. Er n rvnt, at vr munum aldri dr f skotit degi."

"Eigi hefir n vnliga til tekizt," segir hann, "ea hversu lkligr ykkir yr stafr minn til boga, ea er ykkr nokkur forvitni at vita, hvat belg mnum er."

"J," segja eir, "ar er okkr allmikil forvitni ."

" skulu it breia nir skikkjur ykkrar, ok mun ek steypa r v, er er."

Sv gera eir, en hann steypir v nir skikkjurnar, er var. San bregr han upp boga sinn ok leggr r streng ok sktr fram yfir hfu eim mnnum llum, er veiinni vru. Sv ltr hann um daginn sem at eitt s at skjta dr au, er fara fyrir eim Siguri ok Sjlfi. Hann sktr llum skeytum snum nema sex rvum, steinrvum karls ok Gusisnautum. Missti hann aldri drs um daginn, en eir hlaupa hj honum brr, ok tti eim mikit gaman at sj at, er hann skaut.

En um kveldit, er menn kmu heim, vru hvers manns skeyti fram borin bor fyrir konung, ok hefir hverr mar markat sn skeyti, ok skal konungr sj, hversu mrgum drum hverr hefir at bana orit um daginn.

N mltu eir brr: "Far innar, Nframar, eptir skeyti nu, at mun vera lagt bor fyrir konung."

"Fari it," sagi hann, "ok eigni ykkr skeytit."

"at tjir okkr ekki," segja eir, "v at konungr veit rttir okkrar, at vr kunnum sr at skjta en arir menn."

" skulu vr fara allir saman," sagi hann. N ganga eir innar fyrir konung.

N tk Nframar til ora: "Hr eru skeyti au, er vr munum eigna oss flagar."

Konungr leit vi honum ok mlti: "Bogmar ertu mikill."

"J, herra," sagi hann, "v hefi ek helzt vanizt at skjta dr ok fugla til matar mr."

Ok eptir at ganga menn sti sn. N la stundir.


26. Oddr reytti rttir vi hirmenn

at var einnhvern aptan, er konungr er t genginn til svefns, at eir rsa upp Sigurr ok Sjlfr ok gengu me sitt horn hvrr eira ok bja eim at drekka brrum, ttari ok Ingjaldi, ok bu at taka vi ok drekka af. Ok er eir hfu af drukkit, kmu eir me nnur tvau, ok taka eir vi ok drekka.

mlti Sjlfr: "Liggr s vallt, flagi ykkarr?"

"J," segja eir, "at ykkir honum vnligra en at drekka fr sr vit allt, sem vr gerum."

mlti Sjlfr: "Hvrt er hann allvel skotfrr?"

"J," segja eir, "at er honum jafn vel gefit sem annat."

"Hvrt mun hann skjta jafnlangt sem vit bir?" sagi Sjlfr.

"at tlum vr," segja eir, "at hann muni miklu lengra skjta ok gegnara."

"Hr skulu vr veja um," sagi Sjlfr "ok skulu vit leggja vi hring ann, er vegr hlfa mrk, en it skulu leggja vi tv hringa jafnunga."

Sv er ar fyrir mlt, at konungr skal ar vera ok dttir hans ok sj skot eira, ok skulu au taka vi hringunum r ok f eim, er eigandi vera, ok veja eir san. Sofa eir af nttina. En um morgininn, er eir vakna brr, kemr eim hug, at eigi vri allsvinnlig vejan eira orin, en at verr eim fyrir, at eir segja Nframanni.

"Allvnliga ykkir mr vejat vera," sagi hann, "af v at at ek fi skotit dr, er at ltit mark hj v sem at keppa vi vlka bogmenn, en mun ek freista alls, er it hafi f ykkart vi lagt."

N taka menn til drykkju, ok eptir drykkjumlit ganga menn t, ok vill konungr n sj skotit. N gengr Sigurr fram ok sktr sem hann m lengst, ok er ar settr nir staurr, ok ar gengr Sjlfr til, er stikat er. er nir sett spjtskapt ok sett ofan gulltafla, ok sktr Sjlfr ar ofan af tfluna, ok ykkir llum n vel skotit ok segja, at Nframar muni eigi urfa vi at leita.

"Opt gefr vnum happ," sagi Nframar, "ok skal at vsu leita."

N gengr Nframar til ok sktr me einni r ok stendr ar, sem Sigurr hafi stait. Hann sktr lopt upp, sv at rina fal lengi, en kemr hn ar nir, sem taflan stendr, ok ofan mija tfluna ok sv spjtskaptit, at hn okai engan veginn vi.

"Sv vel sem skotit var it fyrra sinn," segir konungr, " er n miklu betr skotit, ok at m ek segja, at aldrigi hefi ek st jafnvel skotit."

N tekr Nframar r ara ok sktr sv langt, at engi sr fyrir enda, hvar nir kemr, ok er at n einmlt, at unninn s leikrinn. Eptir at ganga menn heim, ok taka eir brr vi hringinum. eir fra hann Nframanni. Hann kvest eigi vilja hafa f eira at sv bnu.

N la nokkurir dagar, ok var at enn eitt kveld, sem konungr er t genginn, at eir Sigurr ok Sjlfr ganga me sitt horn hvrr eira ok bja eim ttari ok Ingjaldi. eir drekka af. San fra eir eim nnur tvau.

mlti Sjlfr: "Enn liggr Nframar ok drekkr ekki."

"Hann mun betr siar en um allt," sagi Ingjaldr.

"Hitt get ek meir til," sagi Sjlfr, "at hann muni sjaldan verit hafa samsti vi dugandismenn, ok mun hann optar hafa legit ti mrkum ok skgum me ftki, ea hvrt mun hann syndr vel?"

"Vit tlum honum flesta hluti jafngefna, sem til rtta eru," segja eir, "ok tlum vit hann syndan hltar vel."

"Hvrt mun hann betr syndr einn en vr bir?"

"at tlum vr, at hann s betr syndr," sagi ttarr.

"Hr skulu vit veja um," sagi Sjlfr, "ok munu vit leggja vi ann hring, er vegr mrk, en it skulu leggja vi tv hringa, er vegi hlfa mrk hvrr."

N er sv fyrir mlt, at konungr ok dttir hans skal sj sund eira, ok er at llu sv fyrir mlt sem it fyrra sinn. eir sofa af um nttina. En um morguninn, er eir vakna, ferr um bekki vejun eira.

"Hvat er hjalat?" sagi Nframar, "hvrt hafi it enn vejat nokkut grkveldi?"

"J," segja eir ok segja n honum, hversu vejat var.

"N ykkir mr allvnt horfa," sagi Nframar, "fyrir v at ek em alls ekki syndr, ok kunna ek eigi upphald, er ek gera mr ttt um, en n kom ek aldri kalt vatn langliga, en lagt vi of fjr."

"J," segja eir, "eigi arftu at reyna, nema vilir. Varar eigi, at vr gjldum heimsku okkarrar."

"at skal aldri vera," sagi Nframar, "at ek freista eigi, ar sem it leggi mik viring mikla, ok skal konungr sj ok Silkisif, at ek mun fyrir vst til sundsins ganga vi ."

N er konungi sagt ok dttur hans, ok ganga menn n til vatnsins, ok var at mikit ok skammt burtu. En er eir koma til vatnsins, sezt konungr nir ok liit me honum, en eir fara sund klum snum, en Nframar eim bningi, sem hann var vanr. eir leggjast at honum, egar eir koma fr landi, ok fra hann kaf undir sik ok heldu honum lengi niri. ar kom, at eir ltu hann upp, ok taka eir hvld. eir leggjast mti honum annat sinn. Hann seildist til eira ok tekr sinni hendi hvrn eira ok rak kaf ok heldr eim sv lengi niri, at rvnt tti, at eir mundu upp koma. Hann tlar eim skamma hvld ok tekr annat sinn ok frir nir ok rija sinn ok heldr eim sv lengi niri, at engir tluu, at eir mundu lfs upp koma. En at var enn, at eir koma upp allir, ok stkk bl r nsum hvrratveggja eira ndvegishlda konungs, ok vru eir ekki sjlfbjarga til lands. tk Nframar ok kastar eim upp land. San gekk hann sund ok lk marga leika, sem mnnum var ttt at leika sundi. En um kveldit gekk hann land ok til fundar vi konung.

Ok n spyrr konungr: "Hvrt ertu ekki rum mnnum lkr um rttir, bi um skot ok sund?"

"Snar eru n allar mnar rttir, er essar eru," sagi Nframar; "ek heiti Oddr, ef vilt at vita, en ek kann eigi greina fyrir r um kyn mitt."

N fekk Silkisif honum hringana. San ganga menn heim. mltu eir, at Oddr skuli hafa hringana alla, en hann vill eigi at, - "ok skulu it hafa sjlfir."

N ferr sv fram nokkura hr ok eigi langa. Er konungr um etta ml mjk hugsjkr, hverr s mar muni vera, er ar var me honum.


27. Fr kappdrykkju

Mar er nefndr Hrekr, er ar var me konungi. Hann hafi mikla viring af konungi. Hann var gamall mar. Hann fstrai konungsdttur. Jafnan hjalai konungr vi hann um etta ml, en hann kvest eigi vita ok sagi sv, at honum leizt at lkligt, at mar sj mundi vera strrar ttar.

at var eitt kveld, er konungr var til svefns farinn, at eir Sjlfr ok Sigurr ganga utar fyrir brr ok fra eim horn tvau, ok drukku eir af eim.

tk Sjlfr til ora: "Liggr Oddr inn mikli?"

"J,"segja eir, "at er svinnligra en at drekka fr sr vitit allt, sem vr gerum."

"at mun valda, at hann mun vanari vera at liggja ti mrkum ea vtnum en at drekka me gum mnnum, ea hvrt mun hann mikill drykkjumar?"

"J," segja eir.

"Hvrt mun hann meiri drykkjumar einn en vit bir?" sagi Sjlfr.

"at tlum vit," sagi ttarr, "at hann drekki miklu meira."

"Hr skulu vr veja um," sagi Sjlfr, "ok munu vit leggja vi hring ann, er stendr tlf aura, en it skulu leggja vi hfu ykkur."

etta ml festa eir me sr sem in fyrri. N spyrr Oddr um morguninn, hvat talat vri. eir segja honum.

"N hafi it sv heimskliga vejat," sagi Oddr, "at miklu hafi it n vi aukit um r, er fyrri vru, en lagt hr vi hfu ykkur, en eigi er vst, at ek s v meiri lgum sem ek em meiri vexti en arir menn, en ek skal eigi at sr til ra drykkjunnar vi ."

San er sagt konungi, at hann vill til ra drykkjunnar, ok skal konungsdttir hj sitja ok Hrekr, fstri hennar. N ganga eir Sigurr ok Sjlfr utar fyrir Odd.

"ar er horn," sagi Sigurr, ok var honum lj munni:

"Oddr, klauft eigi
at orrostu,
hrkk hjlmat li,
Hami sskyrtur;
gur geisai,
gekk eldr b,
er Vindum
v sigr konungr."

Sjlfr frir honum annat horn ok bir hann af drekka ok kva vsu:

"Oddr, vart eigi
at eggroi,
s seggi allvalds
svelta ltum;
bark sr aan
sex ok tta,
en me byggum
batt r matar."

San ganga eir til stis sns, en Oddr reis upp ok gekk fyrir Sigur ok frir honum horn, en annat Sjlfi ok kva sna vsu til hvrs eira, r hann gekk burtu:

"it skulu hla
hrri mnum,
Sigurr ok Sjlfr,
sessunautar,
ykkr k gjalda
greypan verka,
hrr harsninn,
huglausum tveim.

ltt, Sjlfr,
soglfi
da vanr
ok drs hugar,
en ek t
kvtnum
fjra menn
fjrvi nmdak."

eir drukku af hornunum, en Oddr gekk at sitja. San ganga eir enn fyrir Odd, ok selr Sjlfr honum horn ok kva vsu:

" hefir, Oddr, farit
me lmusum
ok bitlinga
af bori egit,
en ek einn
af lfsfjalli
hggvinn skjld
hendi bar."

Sigurr frir honum annat horn ok kva etta:

"Oddr, vart eigi
t me Girkjum,
er Serkjum
sver vr ruum;
gerum haran
hljm sarna,
fellu firar
flkroi."

N drekkr Oddr af hornunum, en eir gengu at sitja. San rss Oddr upp ok gekk me sitt horn at hvrum eira ok kva etta:

"Sltt vi meyjar
mling, Sjlfr,
mean loga ltum
leika um kynni;
unnum haran
Hadding drepinn,
ok lvi var
aldrs of synjat.

ltt, Sigurr,
sal meyja,
mean vi Bjarma
brumst tvisvar,
hum hildi
hauksnarliga,
en , seggr, sal
svaft und blju."

N gekk Oddr at sitja, en eir drukku af hornunum, ok tti mnnum etta mikil skemmtan, ok gfu allir hlj til essa. Eptir at gengu eir fyrir Odd ok fra honum horn. kva Sjlfr:

"Oddr, vart eigi
Atalsfjalli,
er fenloga
fengit hfum;
vr berserki
binda gerum,
var af kappi
konungs li drepit."

N drekkr Oddr af hornunum, en eir setjast nir. Oddr frir eim horn ok kva etta:

"Sjlfr, vart eigi,
ar er sj mttum
brynjur manna
bli vegnar;
hrukku oddar
hringserkjum,
en hll konungs
heldr kannair.

Sigurr, vart eigi,
ar er sex hruum
hbyru skip
fyr Hauksnesi;
vart ok eigi
vestr me Skolla,
er Engla gram
aldri nmdum."

Oddr settist n nir, en eir fra honum horn ok fylgir engi kveskapr. Hann drekkr af, en eir setjast nir. Ok n frir Oddr eim horn ok kva etta:

"Sjlfr, vart eigi,
ar er sver ruum
hvss jarli
fyr Hlseyju;
en hallaist
heima milli,
kynmlasamr,
klfs ok jar.

Sigurr, vart eigi,
er Slundi felldak
brr bhara,
Brand ok Agnar,
smund, Ingjald,
lfr var inn fimmti;
en heima ltt
hll konungs,
skrkmlasamr,
skau hernumin."

N gengr hann at sitja, en eir standa upp ok fra honum horn. Oddr drakk af eim bum. San frir hann eim horn ok kva etta:

"Sjlfr, vart eigi
sur Sku,
ar er konungar
knu hjlma;
um dreyra,
svt kkla tk;
vg vakta ek,
vart eigi ar.

Sigurr, vart eigi
Svaskerjum,
er Hlfdani
heiptir guldum;
uru randir
rgmiklaar,
sverum skornar,
en hann sjlfr drepinn."

N sezt Oddr nir, en eir fra honum hornin, ok drekkr hann af, en eir fara at sitja. frir Oddr eim horn ok kva:

"Heldum aski
Elfarsund,
teitir ok reifir,
at Trnuvgum;
ar l gmundr
Eyjfsbani,
trauastr flugar,
tveim skipum.

ltu vr
lindi bara
hru grjti,
hvssum sverum;
rr lifu vr,
en eir nu.
Hrkr hernuminn,
hv egir n?"

gengr Oddr til stis, en eir fra honum horn. Hann drekkr af eim ok frir eim nnur ok kva etta:

"Sigurr, vart eigi
Smseyju ,
er vi Hjrvar
hggum skiptak;
tveir vru vit,
en eir tlf saman;
sigr hafa ek,
sazt kyrr mean.

Gekk ek um Gautland
grimmum hug
sjau dgr samt,
r Sund fyndak;
knttak eira,
r aan frak,
tjn la
aldri nma,
en gjgrair,
grungr vesall,
s um aptan
til sngr jar."

var p mikit hllinni af essu, er Oddr hafi kveit, ok drekka eir af hornum snum, en Oddr sezt nir. Konungsmenn hla skemmtan eira. Enn fra eir Oddi hornin, ok vinnr hann skjtt um au bi. Eptir at rss Oddr upp ok gengr fyrir ok ykkist vita, at n sgr at eim drykkrinn ok allt saman, at eir vru fyrir lagir skldskapnum. Hann selr eim hornin ok kva etta:

"it munu hvergi
hfir ykkja,
Sigurr ok Sjlfr,
sveit konungs;
ef Hjlmars getk
ins hugumstra,
ess er snarpligast
sveri beitti.

Gekk snarpr rr
fyr skjldu fram,
hvar er orrostu
eiga skyldum;
hann lt Hlfdan
hnga at velli,
frknan stilli,
ok hans fylgjara.

Vru vit smundr
opt bernsku
fstbrr saman
bir litnir;
bar ek stundar opt
stng darraar,
ar sem konungar
kappi deildu.

Hefk Saxa
ok Sva herjat,
ra ok Engla
ok endr Skota,
Frsa ok Frakka
ok Flmingja;
eim hefk llum
arfr verit.

N hefk dra
drengi talda,
er forum mr
fylgdu ti;
munu vst eigi
vera san
frgri firar
flkroi.

N hefk rar
nir taldar,
r er forum vr
framdar hfum;
aptr gengu vr
til ndvegis,
sigri gddir;
ltum Sjlf mla."

Eptir etta settist Oddr sti sitt, en eir brr fellu ar sofnir nir, ok var n ekki af eim meira um drykkjuna, en Oddr drekkr lengi, ok eptir at leggjast menn nir ok svfu af nttina.

En um morguninn, er konungr kom hsti, hefir Oddr ti verit staddr ok eir flagar hans. Hann gengr at vatni einu ok vr sr. eir brr sj, at rifnu var nfrastkan hendi hans annarri, ok kom ar fram ermr rau ok gullhringr armi, ekki mjsleginn. Ok san rfa eir af honum allar nfrarnar. Hann brauzt ekki vi essu, en hann er sv binn undir, at hann er skarlatskyrtli rauum, hlabnum, en hr l herum nir. Hann hafi kntt gullhlai um hfu sr ok var allra manna vnstr.

eir tku hendr honum ok leiddu hann inn hllina fyrir hsti konungs ok segja sv: "at tlum vr, at vr vitum eigi allgerla, hvern vr hfum hr fstri haft."

"Sv m vera," sagi konungr, "ea hverr er essi mar, er sv hefir dulizt fyrir oss?"

"N heiti ek Oddr, sem ek saga yr fyrir lngu, sonr Grms loinkinna noran r Noregi."

"Ertu eigi s Oddr, er fr til Bjarmalands fyrir lngu?"

"S er marinn, er ar hefir komit."

" er eigi kynligt, at ndvegishldum mnum felli ungt vi ik um rttirnar."

N stendr konungr upp mti honum ok fagnar Oddi vel ok br honum hsti hj sr. "at mun ek eigi iggja v at eins, nema vr frum allir flagar."

at er n sagt, at eir fra n sti sn ok sitr Oddr it nsta konungi, en Hrekr frir bygg sna fram stl fyrir konung. Konungr leggr sv mikla viring Odd, at engan mann mat hann meira en hann.


28. Oddr fr at heimta skatt

Jafnan berr saman tal eira Odds ok Hreks. spyrr Oddr, hvrt menn bija ekki konungs dttur.

"Eigi er at traust," sagi hann, "eir hafa beit hennar ndvegishldarnir til handa sr."

"Hversu svarar hann v mli?" sagi Oddr.

" hefir hann gert eim kostinn," sagi hann.

"Lt mik heyra ann kost," sagi Oddr.

"Konungr skatt at heimta af landi v, er Bjlka heitir. ar rr fyrir s konungr, er lfr heitir ok kallar bjlki. Hann er kvngar. Kona hans heitir Gyja. Hn er mikill bltmar ok bi au. au eiga son saman, ok heitir Vgripr. Sv eru au fjlkunnug, at au festa saman st ok stjrnur. ar konungr skatt at heimta, ok hafa lengi niri legit. Mlti konungr at til, ef hann skyldi gifta eim dttur sna, at eir skyldu heimta skatt af landinu, en at nam vi, at eir mltu til sv mikils lis r landinu, at konungr ttist berr fyrir hermnnum, er ganga rkit."

"Sv ykki mr," sagi Oddr, "at annathvrt mun vera, at skattrinn mun aldri heimtr vera, ea endast mun ella, at minna li s til haft, ea hvat tlar , hvrt konungr mun vilja gera mr vlka kosti sem rum, ef ek get heimt skattinn?" sagi Oddr.

"Vitr mar er konungr," sagi Hrekr, "ok get ek, at sj ykkist hann ann mun, er yvarr er um rakostinn."

Ok er n etta ml birt fyrir konungi, en hvrt sem rtt er um etta fleira ea fra, uru au mlalok, at Oddr skyldi fara fr essa at heimta skattinn, ok ef hann kemr fram ferinni ok fr skattinn, skal hann eignast konungsdttur, ok er honum heitit konunni vi margra manna vitni.

N bst Oddr til ferar, ok er n li saman dregit, sem hann vill hafa, ok er hann er binn, leiir konungr hann gtu. eir skyldu landveg fara.

"Hr er gripr s," sagi konungr, "at ek vil gefa r."

"Hvat er at?" sagi Oddr.

"at er skjaldmr, er lengi hefir mr fylgt," sagi konungr, "ok verit brjst fyrir mr hverjum bardaga."

Oddr brosti ok mlti: "ar hefi ek hvergi komit, at konur hafi verit brjst fyrir mr, en skal etta iggja, alls at ykkist vel bja."

eir konungr ok Oddr skilja n, ok ferr Oddr til ess, at hann kom at feni einu miklu, ok skopar at skei ok hleypr yir fenit. Skjaldmrin var it nsta honum, ok var henni bilt, er hn kom at feninu.

spyrr Oddr: "Hv hljptu eigi eptir mr?"

"v ek var eigi bin," sagi hn.

"J," sagi hann, "vertu n bin."

Hn styttir sik upp ok hleypr at feninu annat sinn, ok ferr sem fyrr ok sv it rija sinn. hleypr Oddr aptr yfir fenit ok rfr hnd henni ok fleygir henni t fenit ok mlti: "Far ar n, ok hafi ik ll trll," hleypr n fram aptr yfir fenit rija sinn ok br n lis sns. eir uru allir at ganga fyrir enda skisins, sv var at breitt ok illt yfirferar.

Ok n ferr Oddr me li sitt ok gerir njsnir fyrir sr, ok spyrr hann au tendi, at Vgripr hefir dregit saman her mikinn ok mt eim ferr hann. eir finnast vllum nokkurum, ok var kveld.

eir setja herbir snar hvrirtveggja, ok hugi Oddr at um kveldit, hvar Vgripr setr tjald sitt. En er menn hfu ltrazt ok allt var kyrrt ok hljtt, stendr Oddr upp ok gengr t. Hann var sv binn, at hann hafi sver hendi ok ekki fleira vpna. Eigi nam hann fyrr staar en hann kom at tjaldi v, er Vgripr svaf , ok st hann ar mjk lengi ok br ess, ef nokkurr mar gengr t r tjaldinu. at var, at mar gekk t, en hm var mikit.

Hann tk til ora ok mlti: "Hv hmir hr," sagi hann, "en gengr eigi annathvrt inn tjaldit ea burt?"

"J," sagi hann, "mr hefir tekizt til eigi vel. Ek hitti eigi til rms mns, ar sem ek lgumst nir grkveld."

"Vissir , hvar at var tjaldinu?"

"at vissa ek vst, at ek skyldi liggja tjaldi Vgrips ok einn mar millum mn ok hans, en sv fjarri ferr, at ek feta angat, en ek mun vera fyrir hvers manns hltri, ef ek nt eigi n vi."

"J," segir hinn, "mega mun ek at til leggja me r at koma r til sngr eirar, er Vgripr liggr ," ok sv gerir hann.

"J," sagi Oddr, "lttu n hljtt, ok mun mr n allvel hla, v at n s ek gerla rm mitt."

N gengr s burt, en Oddr stendr ar eptir ok ar til, er hann tlar, at hinn muni sofnar. stingr Oddr sptu t gegnum tjaldit, ar sem Vgripr l undir. Eptir at gengr hann t ok bak tjaldinu ok ar at, er sptan st. ar sprettr hann til ok kippir Vgrip t um skrina ok tjaldstokkinn ok hggr af honum hfuit vi stokkinum. Hann sptti aptr tjaldinu ok lt falla inn aptr bkinn, en hann gekk til tjalds sns ok leggst nir ok ltr sem ekki hafi orit.


29. Fr skattheimtu ok kvnfangi Odds

Ok um morguninn, er eir vakna vkingarnir, finna eir Vgrip veginn ok burtu hfuit hans. etta ykkir eim sv mikil bsn ok undr, at allir undruust. eir bera n r sn saman, ok verr at af rit, at eir taka annan mann til hfingja ok kalla ann nafni Vgrips ok lta bera fyrir eim merki um daginn. Ok n vakna eir Oddr ok herklast. Hann br sv um, at hann ltr ba merkisstng ok setr ar ofan hfu Vgrips stngina. N fylkja hvrirtveggja. Oddr gengr fram fyrir li sitt ok hefir miklu minna li. Oddr tk til ora ok kallar landsmenn ok spuri, ef eir kenndu hfu at, er borit var fyrir honum. ykkjast landsmenn ekkja hfu Vgrips ok undruust mjk, at sv mtti vera. N gerir Oddr eim tv kosti, hvrt eir vilja halda bardaga vi hann ea ganga hnd honum. En eim ykkir sv hafa vi borit, at eim ykkir sr ekki vnna horfa, at eir reyni, ok verr at r eira at ganga hnd Oddi. Hann tk vi eim ok llu lii essu ok fr angat til, at eir mtast Oddr ok lfr bjlki. ar hafi hvrrtveggi mikit li, ok hafi Oddr minna en lfr. ar laust egar bardaga me eim.

ar var sv hr atlaga, at ess hafi Oddr hvergi staddr verit, at vlkt mannfall hafi orit, fyrir v at ltilli stundu ttist hann sj mikinn urr lii snu. "at fylgir ok," sagi Oddr, "at ek ykkjumst allt ryja fram at merkjum lfs, en s ek hann hvergi."

tekr einn landsmar til ora, s er r hafi verit me Vgrip: "Eigi veit ek," sagi hann, "hvat r er ess, at sr hann eigi, v at hann gengr eptir merkjum snum ok skilst ar aldri vi, ok er at til marks um, at hann sktr r af hverjum fingri ok hefir mann fyrir hverri."

"Eigi s ek hann v heldr," sagi Oddr.

bregr s mar hendi sinni yfir hfu Oddi ok mlti: "Lttu hean undan hendi mr."

Ok egar sr Oddr lf ok at me, er honum var til merkja sagt.

Oddr mlti : "Haltu ar nokkura stund," sagi Oddr, ok s gerir sv.

N leitar Oddr at Gusisnautum ok tk eina af eim ok lagi streng ok skaut at lfi bjlka, en hann sktr fyrir lfanum, ok btr alls ekki .

"Fara skulu r n allar," sagi Oddr, " at engi yar dugi."

Hann sktr eim llum, ok btr engin eira, ok falla r allar Gusisnautar gras. "Eigi veit ek," sagi Oddr, "nema at s n fram komit, er Jlfr karl sagi, at r s n farnar Gusisnautar, ok mun vera freista steinrva karls," ok tk hann eina af eim ok leggr streng ok sktr at lfi bjlka. En er hann heyrir hvininn af rinni, at hn fl at honum, bregr hann enn vi lfanum, en rin fl gegnum, ok t um hnakkann. Oddr tekr ara ok leggr streng ok sktr at lfi. Hann bregr vi rum lfanum ok tlar n betr at gta ess augans, er eptir er, en s kemr at augat, er heilt er, ok t um hnakkann. Eigi fell lfr heldr en r. sktr Oddr inni riju, ok kemr s lf mijan, ok n fellr hann ar. N falla steinrvar karls, ok hefir hann sv fyrir mlt, at hann mundi eim eigi optar skjta ok r mundu eigi finnast.

N er bardagi skammr aan fr, v at liit var komit fltta ok til borgarinnar. ar stendr gyjan borgarhliinu ok sktr af llum fingrum. N linnar bardaganum, ok gengr li til handa Oddi enn hvervetna. Hj borginni stu hof ok hrgar, ok lt Oddr sl eldi ok brenna allt, er nnd er borginni, ok var gyjunni lj munni:

"Hverr veldr eldi,
hverr orrostu,
hverr jarls megin
oddum beitir?
Hof svinuu,
hrgar brunnu,
hverr rau eggjar
Yngva lii?"

N svarar Oddr ok kva etta:

"Oddr brenndi hof
ok hrga braut
ok trgoum
tndi num;
geru au ekki
gs heimi,
er au r eldi
sla n mttu."

kva hn:

"Hugr hlgir mik,
at hefir fengna
Freys reii ,
fri blandna,
hjlpi sir
og synjur,
gervll regin,
gyju sinni."

kva Oddr:

"Hirik eigi,
tt htir ,
frgjrn kona,
Freys reii mr;
veitk eldi
su brenna
trll eigi ik,
trik gui einum."

kva hn:

"Hverir lu ik
upp til heimskan,
er eigi vilt
in blta?"

tk Oddr undir ok kva:

"Fddi mik Ingjaldr
upp bernsku,
s er Eikund r
ok Jaar byggi."

kva hn.

"Au ttumst ek
eiga ngan,
ef ek inn tra
lf of fyndak;
blt gefk honum
ok b fjgur;
hann mun yr alla
eld draga."

kva Oddr etta:

"Oddr sveigi lm,
r fl af strengjum,
Jlfs smi beit
lf gegnum;
brat blt honum,
svt Bjlki iggi,
hlakka hrafnar
of hri Bjlka."

kva hn:

"Hverir efldu ik
austan hingat,
feikna fullan
ok flran?
Muntu hvervetna
herja vilja,
er lfi mttu
aldrsspell gera."

kva Oddr:

"Efldu mik rvar
ok Jlfs smi
strger skeyti
ok stinnr bogi;
en at it fimmta,
er fregna skalt,
at ek vi sa
aldri blkumst.

Lt ek Frey
fyrst ok in,
blinda ba,
bl fara,
uru sir
undan at leita,
hvar sem flokki
fundizt hfum."

Ok enn kva hann:

"Eltak si
rhjartaa tv,
sem fyr lfi geitr
argar rynni;
illt er at eiga in
at einka vin;
skalt eigi lengr
skrattann blta."

Oddr ver n at gyjunni me eikikylfu mikla. Hn stkkr undan ok borgina me lii v, er henni fylgdi. Oddr rekr flttann, ok drepa eir allt at, er eir mega hndum koma, en gyjan flr til hfuhofs, er st borginni, ok hleypr inn hofit ok mlti etta:

Hjlpi sir
ok synjur,
gervll regin,
gyju sinni."

Oddr kom at hofinu ok vill eigi inn ganga eptir henni. Hann ferr upp hofit ok sr inn um glugginn, hvar hn liggr. Verr honum fyrir, at hann tekr upp stein mikinn ok keyrir inn glugginn. Hann kemr hrygg gginni ok lemr hana ar nir vi stllunum, ok d hn ar. En Oddr rekr herna um alla borgina. Hann kemr ar at, er lfr var; hann var enn eigi daur. berr Oddr hann me kylfu, til ess er hann er daur. N dregr hann saman skatta um allt landit ok setr yfir hfingja ok stjrnarmenn. En sv segir hann ljunum, at etta hefir Antoka verit, at hann drap fega.

Ok er hann var binn, ferr hann burt aan me au mikinn ok grynni fjr, sv at engi mtti vira, ok er n ekki sagt fr ferum hans, fyrr en eir koma aptr Grikkjarki. mean hafi at til tenda orit landinu, at Herraur konungr var andar, ok er hann t borinn ok orpinn haugr eptir hann. Oddr lt egar at erfi f, er hann kom land, ok er at var bit, fastnar Hrekr Oddi fstrmey sna, Silkisif, ok er n allt senn, at menn drekka brullaupit ok erfit eptir Herrau konung. Ok essi veizlu var Oddi konungsnafn gefit, ok strir hann n rki snu.


30. Bardagi Odds ok gmundar

at hafi borit til tenda fyrir sjau vetrum, at konungr s, er var austr Hlmgrum, hafi orit brdaur, en ar brauzt til rkis kunnigr mar, s er Kvillnus heitir, ok var hann ar konungr yfir. Hann var nokkut me undarligum htti, v at hann hafi grmu fyrir andliti, sv at aldri s hans sjnu bera. etta tti mnnum kynligt. Engi mar vissi ok tt hans n aljr, eigi heldr, hvaan hann var at kominn. Lgu menn etta mjk umru. Spyrst etta va, ok etta kemr Grikkland til eyrna Oddi, ok ykkir honum undarligt mjk um enna mann, at hann skal aldri hafa heyrt hans getit, sv va sem hann hafi farit. Oddr stgr stokk ok strengir ess heit, at hann skal vss vera, hverr konungr er Grum austr, ok nokkuru sar safnar hann lii ok bst heiman. Hann sendir or Srni, fstbrur snum, ok kom hann til mts vi hann austr fyrir Vinnlandi ok hafi rj tigi skipa, en Oddr fimm tigi. eir vru allir vel bnir at vpnum ok mnnum. eir halda n austr til Hlmgars.

Gararki er sv mikit land, at at var margra konunga rki. Marr ht konungr. Hann r fyrir Mramar; at land er Gararki. Rstafr ht konungr. Rstofa heitir ar, er hann r fyrir. Eddval ht konungr. Hann r fyrir v rki, er Srsdal heitir. Hlmgeirr ht s konungr, er nst Kvillnus r fyrir Hlmgari. Paltes ht konungr. Hann r fyrir Palteskjuborg. Knmarr ht konungr. Hann r fyrir Knugrum, en ar byggi fyrst Magok, sonr Japhets Nasonar. essir konungar allir, sem n eru nefndir, vru skattgildir undir Kvillnus konung.

Ok r en Oddr kmi til Hlmgars, hafi Kvillnus li safnat um ina nstu rj vetr. ykkir mnnum sem hann hafi vitat fyrir angatkvmu Odds. ar vru allir fyrr nefndir konungar me honum. Svartr Geirrarson var ok ar. Hann var sv kallar, san gmundr Eyjfsbani hvarf. ar var ok mikill herr af Kirjlalandi ok Rafestalandi, Refalandi, Vrlandi, Eistlandi, Lflandi, Vitlandi, Krlandi, Lnlandi, Ermlandi ok Plnalandi. etta var sv mikill herr, at eigi mtti hundruum telja. Undruust menn mjk, hvat etta grynni hers, er saman var dregit, skyldi.

En er Oddr var vi land kominn, sendi hann menn fund Kvillnuss konungs ok bau honum burtrei, en Kvillnus brst skjtt vi ok fr mt honum me her sinn. Hafi hann grmu fyrir andliti snu, sem hann var vanr. En egar eir fundust, bjuggust eir at ra burt. eir hfu sterkar stengr ok langar. Fjrar brutu eir stengr, ok rj daga reyndu eir me sr, ok gerist ekki at.

mlti Kvillnus: "Reynt ykki mr n me okkr, ok kalla ek okkr jafna."

"Sv ykki mr at mega kalla," sagi Oddr.

" ykki mr r, at vit skiljum," sagi Kvillnus, "ok strum ekki lengr, ok vil ek bja r heim til veizlu."

"ar stendr fyrir einn hlutr," sagi Oddr.

"Hverr er s?" sagi Kvillnus.

"S," kva Oddr, "at ek veit eigi, hverr ert, en ek hefi ess heit strengt at vita, hverr konungr vri Hlmgari."

tk Kvillnus grmuna fr andliti sr ok mlti: "ekkir nokkut etta it nauljta hfu?"

Oddr kenndi gerla gmund bnda Eyjfsbana, v at ll merki s au honum, sem Oddr hafi af honum rifit skegg ok sjnu ok aptr mijan haus. Var etta allt beingrit ok ekki hr vaxit.

Oddr mlti . "Nei, gmundr," sagi hann, "vi ik sttumst ek aldri. Miklu hefir mr meira skaa unnit, ok b ek r til bardaga morgin."

gmundr jtar v, ok annan dag eptir tku eir til bardaga. Var hann bi fr ok strangr, ok var it mesta mannfall af hvrumtveggjum. Srnir gekk enn sem optar raunvel fram ok drap margan mann, v at Sniill beit allt, at er fyrir var. Svartr Geirrarson sneri honum mti, ok var ar hr skn, en bilai Sniill at bta, ok var Svartr hlfarlauss. Hvrki skorti Svart afl n illsku, en me v lauk eira einvgi, at Srnir fell daur fyrir Svarti me gan orstr.

hafi Oddr drepit alla skattkonunga Kvillnuss, suma skotit, en suma hggit. En er hann s fall Srnis, angrai honum mjk, ok tti mjg r einum brunni bera, hvern mannskaa hann fekk af gmundi ok hans mnnum. leggr hann r streng ok sktr at Svart, en hann br vi lfanum, ok beit ekki . Sv fr nnur ok in rija. kom Oddi hug, at hann hafi mikils misst, ar er Gusisnautar vru honum horfnir. Hann snr burt r bardaganum ok skginn ok hggr sr eina stra kylfu ok gengr san aptr bardagann. Ok er hann mtir Svart, taka eir til at berjast. Lemr Oddr me kylfunni, sv at hann linnir eigi fyrr en hann hafi brotit hvert bein Svart ok gekk sv af honum dauum.

Eigi hafi Kvillnus ekki at hafzt mean, v at sv segja menn, at r flygi af hverjum hans fingri ok di mar fyrir hverri, ok me atdugnai manna hans hafi hann drepit hvert mannsbarn, at er me Oddi var. Margt var ok fallit af Kvillnus, sv at varla kom tlu . Oddr st enn upp ok varist alldrengiliga. Hvrki var hann mr n srr; olli v skyrta hans. Ntt skildi me eim, v at eigi var vgljst. Fr Kvillnus til borgar me sna menn, er eptir lifu. Var at eigi meira en sex tigir manna, allir mir ok srir. Var hann san kallar Kvillnus blesi. Stri hann lengi san Hlmgrum.

Oddr gekk burt merkr ok skga, allt ar til at hann kom fram Galla. ar ru fyrir tveir konungar, en hafa ar verit tlf rki. Annarr eira ht Hjrlfr, en annarr Hrarr. eir vru brrasynir. Hrarr hafi drepit fur Hjrlfs til rkis ok sat einn yfir rkinu, nema Hjrlfr sat at einu fylki. ar kom Oddr til hirar hans.

Konungr var ungr ok hafi til gamans at vera skotbakka, ok gekk honum ltt. Oddr sagi, at eir skyti fimliga.

"Hyggstu munu skjta betr?" sagi konungr.

"Ekki ykkir mr fyrir v," sagi Oddr, ok n sktr hann ok hfir vallt. finnst konungi mikit til um enna mann ok mat Odd mikils.

Konungr sagi honum, hversu vanhaldinn hann var af Hrari konungi. Oddr fsti at beia jafnaarskiptis rkjunum. eir senda tlf menn me brfum til konungs, ok er hann hafi yfir lesit brfit, svarar hann ok sagi, at eir vri eigi tpidjarfir at beia slkra hluta ok at mundi til at setja sv aptr, at eigi fsti annan at beia slks. Ok san safna hvrirtveggja lii, ok hafa eir Oddr eigi inn tlfta hlut lis vi Hrar. Oddr ba vsa sr til Hrars konungs. San tk hann eina r ok skaut at honum, ok kom hann mijan, ok fell ar Hrarr konungr, ok var engi bardagi. Hjrlfr bau Oddi rkit, en hann undi ar eigi lengi ok leyndist burt einni ntt. San l hann ti mrkum, ar til at hann kom rki sitt ok sezt um kyrrt.

Nokkurum tma sar sendir Kvillnus Oddi gjafir miklar bi gulli ok silfri ok marga ga gripi ok ar me vinttuml ok sttarbo. Oddr essar gjafir, v at hann fyrirst af sinni vizku, at gmundr Eyjfsbani, sem nefndist Kvillnus, var sigranligr, v at hann mtti eigi sr kallast andi en mar. Ok er eigi getit, at eir hafi san nokkura hluti vi tzt, ok lauk sv eira skiptum.


31. Oddr stti heim tthaga sna

N sitr Oddr rkjum snum, ok hefir hann ar verit um langa vi ok tti tv sonu vi sinni konu. Ht annarr smundr eptir fstbrur hans, en annarr ht Herraur eptir murfur snum, ok vru bir efniligir.

at var eitthvert sinn um kveld, er au kmu rekkju, at Oddr tk til ora: "Fr er s r landi, er ek tla at fara."

"Er tlar, hvert?" segir Silkisif.

"Ek tla norr til Hrafnistu," sagi hann, "ek vil ok vita, hverr eyna hefir at varveita, v at ek at hafa hana ok mnir ttmenn."

"Sv ykkir mr," segir hn, "sem hafir hr ngar eignir, er hefir Gararki allt ok slkt af annarra eign ok rkjum sem vilt ok tti mr sem yrftir eigi meira at girnast ok hira ekki um eyjarskika ann, er vettugis er neytr."

"J," sagi hann, "sv er at, at eyin er ltils ver, en vil ek ra, hverir hana skulu hafa, ok mun ekki stoa at letja mik, v at ek em rinn at fara, ok mun ek skamma stund burt vera."

San br hann tvau skip r landi ok fjra tigi manna hvru, ok verr ekki til frsagnar um fer hans, fyrr en hann kemr norr Hrafnistu Noreg. En eir menn tku vel vi Oddi, er ar vru fyrir, ok gera veizlu mt honum, ok ar iggr hann hlfs mnaar veizlu. eir bja honum at taka vi eyjunni ok llum eim eignum, sem ar lgu undir. Hann gefr eim allar r eignir ok vill ar ekki dveljast. San br hann fer sna, ok er hann t leiddr me gum gjfum.

Siglir Oddr n r Hrafnistu ok ar til, at eir kmu fyrir Berurjr, en menn tla, at at liggi Jari. bir hann lgja seglin. ar gengr Oddr land ok li hans ok angat, er br Ingjalds hafi stait, ok vru ar tptir vallgrnar.

Hann ltr ar yfir ok mlti san: "Mikit er slkt at vita, at br s skal allr nir fallinn ok allt aleytt, at sem hr var fyrri."

Hann gengr n angat, er eir smundr hfu tt skotbakka, ok sagi, hverr munr hafi verit me eim fstbrrum. Hann fylgir eim ok angat, er eir hfu sund farit, ok sagi eim allt til kennimarka.

Ok er eir hfu st etta, mlti hann: "N munu vr fara ferar vrrar, ok tjir n ekki at horfa hr land upp, en mikit er at sj eptir slku."

N ganga eir Oddr ofan, ok var ar n hvervetna blsin jr, er var blmgu vel, er Oddr var ar fyrr.

Ok er eir ganga ofan, mlti Oddr: "at tla ek n, at liin vn s, at sp s komi fram, er vlvan arma spi mr fyrir lngu. En hvat er arna?" sagi Oddr, "hvat liggr ar, er at eigi hrosshauss?"

"J," segja eir, "ok kafliga skininn ok fornligr, harla mikill ok allr grr utan."

"Hvat hyggi r um, hvrt at mun haussinn Faxa?"

at var Oddi fyrir, at hann stakk til haussins spjtskapti snu. Hann hallaist vi nokkut sv, en undan honum hrkktist ein nara ok at Oddi. Ormrinn hggr ft hans fyrir ofan kkla, sv at egar lstr eitri, ok blss upp allan ftinn ok ar me lrit. Sv tekr Odd fast mein etta, at eir uru at leia hann ofan til sjvar. Ok er Oddr kom ar, sezt hann nir ok mlti: "N skal skipta lii mnu helminga, ok skulu sitja hj mr fjrir tigir manna, ok vil ek yrkja kvi um vi mna, en arir fjrir tigir skulu gera mr steinr ok draga ar at vi. ar skal leggja eld ok brenna upp allt saman, er ek em daur."


32. Oddr kva vidrpu ok andaist

N tekr hann til kvisins, en hinir til sslu sinnar at hggva steinrna ok fra at viinn. En eir nema kvit, er til ess vru tlair. N kva Oddr etta:

1.
"Hli seggir,
en ek segja mun
vgsvaldendum
fr vinum mnum;
seint er at dylja,
sk, at mttit
skgs skstafr
vi skpum gera.

2.
Var mr fstr gefit
at fur ri,
brtt vndumst v,
Berurjri;
var mr ekki
vant til slu,
ess er Ingjaldr
tti kosti.

3.
xum bir
Berurjri,
smundr ok ek,
upp bernsku;
skfum skeyti,
skip smuum,
gerum rvar
okkr at gamni.

4.
Sagi mr vlva
sannar rnir,
en ek vtki v
vildak hla;
gatk fyr ungum
Ingjalds syni,
at ek furtna
fstumst vitja.

5.
Binn lzt smundr
opt, mean lifi,
mlmings vanr,
mr at fylgja;
sagak karli,
at ek koma mundak
aptr aldrigi;
n emk orrofi.

6.
Ltum beiti
brim rauka,
st hrr dreginn
hndum fjarri;
kmum at eyju
utan brattri,
ar er Grmr fyrir
gara tti.

7.
Sk blliga,
er til bjar kom,
bekksagnir mr
bar fagna;
vst mtta ek
me vinum mnum
gulli skipta
ok gamanmlum.

8.
Var ek at vri
vss, at gerust
brynings boar
Bjarma at skja;
san kvaddak
Sigur ok Gumund,
vildak me frknum
til farar rast.

9.
Vru horskir
herskipum
frndr mnir tveir
at forri;
vildu hsetar
horskir eignast
tak at, er ttu
Tyrfi-Finnar;

10.
Vr kaupskipi
kmum heilu
at, ar er Bjarmar
byggir ttu;
eyddum eldi
ttir eira,
unnum lskvan
lamann tekinn.

11.
Hann lzt seggjum
segja kunna,
hvar til hodda var
hgt at ra;
hann ba oss ganga
gtu lengra,
ef vr vildim f
fleira eiga.

12.
Ru Bjarmar
brtt at verja
haug hermnnum
ok hamalt fylkja;
ltum egna,
r aan frim,
fa marga
ndu tna.

13.
Rum skunda
til skipa ofan,
er fltti var
fen rekinn;
misstum bi
bts ok knarrar,
aus ok ta,
er ofan kmum.

14.
Skjtt nam kynda
skg ykkum
eld brennanda
uppi landi,
sv vi lopti
ltum leika
hvan ok rauan
hrotgarm viar.

15.
Sum skjtliga,
at skyndu at landi
skeir vegligar
ok skrautmenni;
fegnir uru
eir, er fyrir vru,
frndr mnir,
finnast gerum.

16.
Ltum skeika
at skpuu
drengmenn snarir
drifaveri:
sndist seggjum
sandr iljum,
lands vn liin,
lk eigi ar.

17.
Kmum at eyju
utan brattri
sumar sla,
var segl rifat;
geru firar
flestir allir
skipum til hlunns
skjtt at ra.

18.
Slgum tjldum,
en sumir fru
bjrnu at veia,
eir er boga kunnu;
rum eyju
upp at kynda
bl brenniligt,
ok st bjrn fyrir.

19.
Kvust fjallbar
flytja mundu
oss r eyju,
nema utan frim;
tti eigi rekkum
rmr at heyra
hagligr ss var
hraunskjldunga.

20.
Uggum ekki,
sz eyjar til
vpns vgligir
viir kmu;
hlu bragnar
fyr bjarg framan,
vegg sterkligan,
var ek at v.

21.
Rk at ganga
me Gusisnauta
beggja milli
bjargs ok eisu;
laustk auga
einum ursi
ok brjst framan
bjarga Freyju.

22.
ar fekk ek heiti,
at ek hafa vilda,
er mik r fjllum
flg klluu,
kvust Oddi
rvar- vilja
byr brliga
braut gefa.

23.
Bnir ltumst
burt aan
brtt r eyju,
egar byr fengi;
heilir kmum
heim r eiri,
geru fagna
frndr hollvinum.

24.
Vrum allir
vetr ann saman,
gulli gladdir
ok gamanmlum;
drgu firar,
egar frerum ltti,
heldr skrautligar
skeir at vatni.

25.
Sigldum san
sur me landi
tllaust skipum
tveimr ok einu;
vntum fengjar,
ar er fyrir vru,
ef vr Elfarsker
ll knnuum.

26.
Fundum um sir
fyrir sundi
egna nta,
r ok Hjlmar;
frttu firar,
eir er fyrir vru,
hvrt vr vildum fri
ea fr halda.

27.
Bru rekkar
r sn saman,
tti eigi firum
fvn mikil;
kru Hleygir
kost inn vildra,
rum leggja
lag vrt saman.

28.
Heldum allir
r hafi utan,
egar fullhugar
fengjar vntum;
hrddumst ekki,
mean hfingjar
heilir ru
fyr herskipum.

29.
Vrum reiir,
s randberendr
horska hittum
fyr Hlmsnesi;
rum eignast
allar gerar
snyrtidrengja
af sex skipum.

30.
Vrum allir
vestr me Skolla,
ar at landi sat
la drottinn;
bru bragnar
blgar undir,
sverum skornir,
en vr sigr hfum.

31.
Hfu jarls liar
tnes hroit,
rgings vanir,
sem refar hundum;
unnum vit Hjlmarr,
er hinig frum,
eldi ok usla
eytt skipum.

32.
Frtti Gumundr,
ef ek fara vilda,
heim at hausti
ok honum fylgja;
sagak svinnum,
at ek sj vildi
norr aldrigi
nija mna.

33.
Mltum allir
mt at sumri
austr Elfi
til tfarar;
vildi Hjlmarr
inn hugumstri
sveit mna sur
me sr hafa.

34.
Fru teitir
tveggja vegna
bryningsboar,
egar byrir fengust;
sigldum san
Svjar til,
sttum Ingva
til Uppsala.

35.
Mr gaf Hjlmarr
inn hugumstri
fimm blstai
fold saman;
undak aui,
mean arir mik
hringum kvddu
ok heils friar.

36.
Fundust allir
fegins dgri
snskir seggir
ok Sigurr noran;
rntu tar
eyjarskeggja
aui llum,
en eir elds biu.

37.
Ltum vestr aan
vandar fka
rlands vit
ldur kenna;
hfu eira,
er angat kmum,
drengir ok drsir
drifit r hsum.

38.
Rannk at vri
vagns slgtu,
unz ek strengvlum
strum mtta;
mundak smund
aui mnum
aptr dinn
llum kaupa.

39.
Sk um sir,
hvar saman kmu
karlar rskvir
ok konur eira;
ar ltk fjra
frndr lvarar
eggleiks hvata
ndu tna.

40.
R mik r vagni
vf at kveja,
ok r hoddum mr
htu gum;
ba mik snt koma
sumar it nsta,
lzt at launum
leita mundu.

41.
Varat sem brynja
ea blir hringar
skld um mik
ofan felli;
er um sur
silkiskyrta
gulli saumu
gekk fast ofin.

42.
Frum vestan
fengjar vitja,
sv at bragnar mr
bleyi kenndu,
unz Sku
skatnar fundu
brr blhara
ok at bana uru.

43.
Sti ok Hlfdan
Svaskerjum
morgum manni
at mori var;
unnum eira,
r aan frim,
hlft hundra skipa
hroit me stfnum.

44.
Fundum egna,
er aan frum,
teita ok sleitna
Trnuvgum;
varat gmundi
andrn tegat,
komumst rr aan,
en eir nu.

45.
Mttak banori
fyr brgnum hrsa
snotra seggja,
er til sjvar kmum;
hfum vit Hjlmarr
haldit illa,
er Glmi st
gegnum spjr.

46.
Frum heim aan
horskir drengir,
en haug ri
hvan urpum;
mar engi ori
oss mti gera,
var oss einkis
vant ins ga.

47.
Vru vit Hjlmarr
hvert dgr glair,
mean herskipum
heilir rum,
unz Smseyju
seggi fundum,
er benlogum
brega kunnu.

48.
Ltum falla
und ftr ara
trarlausa
tlf berserki;
vark skiljast
skapadgri
v ann inn mesta
minn fulltra.

49.
Hafak eigi
aldri mnum
hfu hraustara
hvergi fundit;
bark mr herum
hjlmum grimman
ok til Sigtna
san hafak.

50.
Ltk eigi ess
langt at ba,
at ek Sundi
at sjnum var;
unnu skatnar
skip mn hroin,
en sjlfr aan
sunds kostaak.

51.
Gekk ek um Gautland
grimmum hug
sex dgr samt,
r Sund fyndak;
ltk hans limenn
hjrvi mta
sex ok tta
me sjlfum gram.

52.
Ltk sur haf
langt um farit,
at ek grunnsvi
gildu mttak;
vark einn saman,
en annan veg
gumna mengi
gekk helvegu.

53.
Enn komk ar,
at Akvtna
bragna kindir
borgum ru;
ar ltk fjra
fallna liggja
hrausta drengi;
n emk hr kominn.

54.
at var fyrri,
at ek fat senda
or inum nyrztum
nijum mnum;
vark sv feginn
fundi eira
sem hungrar
haukr brum.

55.
Brgnum rimr
buu skatnar
margir san
metor ara;
en ek eygi
iggja vildak;
uru mnir brr
bir eptir ar.

56.
R ek skunda
fr skatna lii,
unz hittak breia
borg Jrsala;
r ek allr
fara,
ok kunnak
Kristi at jna.

57.
Veit ek, at fossum
falla lt
Jrdn um mik
fyrir utan Grikki;
helt enn ,
sem hverr vissi,
trger skyrta
llum kostum.

58.
Mttak gammi
gljfrum nri,
flaug hann me mik
fjarri lndum,
ar til er hva
hamra fundum,
ok lt mik hvlast
hreiri snu.

59.
Unz mik Hildir
hafi brottu
risi rammligr,
rrar sktu;
lt mik veitir
Vimrar elda
tlf mnui
me sr hvlast.

60.
ddumst ek hj Hildi
horska ok stra,
raunsjliga
risa dttur,
ok vi henni
heldr sterkligan,
tran son
eiga gerak
ok lkan
rum egnum.

61.
ann drap gmundr
Eyjfsbani
Hellulands
hrauns byggum,
flaga hans nu
fjrvi nmdak;
hefkat vking
verra fundit.

62.
Fleiri hefir mna
fstbrr drepit,
Srni ok Garar,
gekk skegg af flagi;
var hann engum lkr
at yfirliti
ok kallar san
Kvillnus blesi.

63.
ttak hfr
at hjrregni,
vr brumst
Brvelli;
ba Hringr
hamalt fylkja
Odd inn vfrla
at orrostu.

64.
Hittak hugsnara
hildinga tv
litlu sar,
vr lndum rum;
veittak rum
vgs of gengi
ungum jfri
arfs at kveja.

65.
Komk um sir,
ar er snarir ttust
Sigurr ok Sjlfr
sveit konungs;
r oss skatna li
skots at beia
ok skjaldar fimi
vi skatna mengi.

66.
Skautkat skemmra
en skilfingar,
var ltt skafin
lind hendi;
rum san
sunds at kosta;
ltk ba
bli snta.

67.
Var mr skjaldmeyju
skipat it nsta,
er orrostu
eiga skyldum;
veitk, at tar
Anekju
andrn biu,
en vr au fjr.

68.
Sttum sveri
seggja kindir
ok trgoum
tndum eira;
barak Bjlka
borgarhlii
eikikylfu,
svt nd of lt.

69.
var mr Hrekr
hollr fulltri,
s mr fastnai
fstru sna;
ttak horska
hilmis dttur,
vel rum snt saman
sigri ok lndum.

70.
Satk at slu
san minni
vilgi lengi,
sem ek vita ttumst;
fjld er at segja
fr frum mnum
snotrum seggjum;
sj mun in efsta.

71.
r skulu skynda
til skipa ofan
heilir allir,
hr munum skiljast;
beri Silkisif
ok sonum okkrum
kveju mna,
kemk eigi ar."

Ok er lokit var kvinu, dregr at Oddi fast, ok leia eir hann n angat, sem steinrin var bin.

mlti Oddr: "N skal at allt sannast, er hn sagi mr vlvan. N mun ek leggjast nir steinrna ok deyja ar. San skulu r sl at utan eldi ok brenna upp allt saman."

San leggst hann nir steinrna ok mlti: "N skulu r bera kveju mna heim Silkisif ok sonum okkrum ok vinum."

Eptir etta deyr Oddr. Sl eir eldi ok brenna upp allt saman ok ganga eigi fyrri fr en at er allt brunnit. Sv segja flestir menn, at Oddr hafi verit tlf lna hr, v at sv var steinrin innan at mla.

N ba eir fer sna fylgdarmenn Odds ok ferast austr aptr. Gefr eim vel byri til ess, er eir koma heim. Sgu eir Silkisif au tendi, er gerzt hfu ferum eira, ok bera henni kveju hans. Henni ykkir essi tendi mikil ok sv landsmnnum, ok settist hn at rki eptir etta ok Hrekr, fstri hennar, me henni, ok varveita au land ok egna til ess, er synir Odds vru til frir at taka vi rkinu. N x ar upp s ttbogi, sem fr Oddi er kominn Gararki. En mr s, er Oddr tti eptir rlandi, er Ragnhildr ht, hafi farit vestan eptir lina mur sna ok norr til Hrafnistu ok hefir ar verit gift, ok hefir margt manna fr henni komit, ok s ttbogi hefir ar upp vaxit.

Ok lkr ar n sgu rvar-Odds, eptir v sem r hafi n heyrt fr sagt.


(rvar-Odds saga kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - aprl 1998