TTR  AF  RAGNARS  SONUM




1. Upphaf Ragnars konungs

Eptir daua Hrings konungs tk Ragnarr, sonr hans, konungdm yfir Sva veldi ok Dana. gengu margir konungar rkin ok lgu undir. En v at hann var ungr mar ok eim sndist hann ltt fallinn til ragerar ea landstjrnar, var einn jarl Vestra-Gautlandi, er Herraur ht. Hann var jarl Ragnars konungs. Manna var hann vitrastr ok hermar mikill. Hann tti eina dttur, er ra borgarhjrtr var kllu. Hn var allra kvenna frust, eira er konungr hafi spurt til.

Jarlinn, fair hennar, hafi gefit henni einn yrmling morgingjf. Hn fddi hann fyrst eski snu. En essi ormr var sv mikill um sir, at hann l kring um skemmuna ok beit spor sr. Hann gerist sv lmr, at menn oru eigi at koma nr skemmunni nema eir, er honum gfu mat ea jnuu jarls dttur, en hann t uxa um dag. Flkit ttaist mjk, ok vissu, at hann mundi mikinn skaa gera, sv mikill ok lmr sem hann var orinn. Jarl strengdi ess heit at bragarfulli, at hann skyldi eim einum manni gifta dttur sna, ru, er drpi orminn ea yri at ganga til tals vi hana fyrir orminum.

Ok er Ragnarr konungr spyrr essi tendi, ferr hann Vestra-Gautland. Ok er hann tti skammt til bjar jarlsins, fr hann rggu kli, brkr ok kpu, ok ermar ok httr. au kli vru f me sand ok tjru ok tk hnd sr eitt mikit spjt, en var gyrr sveri, ok gekk sv einn fr snum mnnum ok til bjar jarlsins ok skemmu ru. Ok egar ormrinn s, at ar var kominn kunnr mar, reistist hann upp ok bls eitri mti honum. En hann skaut mti skildinum ok gekk at honum djarfliga ok lagi hann me spjti hjartat. Ok san br hann snu sveri ok hj af orminum hfuit, ok fr at sv sem segir sgu Ragnars konungs, at hann fekk san ru borgarhjrt.

Ok san lagist hann herna ok frelsti allt sitt rki. Hann tti me ru tv syni. Ht annarr Eirkr, en annarr Agnarr. Ok er eir vru nokkurra vetra gamlir, tekr ra stt ok andaist. San fekk Ragnarr slaugar, er sumir kalla Randaln, dttur Sigurar Ffnisbana ok Brynhildar Buladttur. au ttu fjra syni. varr beinlausi var ellstr, Bjrn jrnsa, Hvtserkr, Sigurr. at var mark auga honum, at sv var sem ormr lgi um sjldrit, ok v var hann kallar Sigurr ormr auga.


2. Fall Ragnarssona inna eldri

N er synir Ragnars vru vaxnir, herjuu eir va um lnd. eir brr Eirkr ok Agnarr fru rum sta, en rija sta fru eir varr ok eir inir yngri brr hans me honum, ok geri hann r fyrir eim, v at hann var forvitri. eir lgu undir sik Selund ok Reigotaland, Eygotaland ok Eyland ok ll smlnd hafinu. Settist varr me inum yngrum brrum snum af Hleiru Selundi, ok var at mti vilja Ragnars konungs. Fru synir hans me hernai allir, v at eir vildu eigi frgri vera en Ragnarr konungr, fair eira.

at lkai Ragnari konungi illa, er synir hans heldu mti honum ok tku skattlnd hans mti hans vilja. Hann setti ann konung yfir UppSvaveldi, er Eysteinn beli ht, ok ba hann halda v rki sr til handa, en verja fyrir sonum snum, ef eir kallai til.

at var eitt sumar, er Ragnarr konungr var farinn me her Austrveg, at Eirkr ok Agnarr, synir hans, kmu til Svjar ok heldu skipum snum upp Lginn. Geru eir bo Eysteini konungi til Uppsala, at hann kmi til eira. Ok er eir fundust, sagi Eirkr, at hann vildi, at Eysteinn konungr heldi Svarki undir brr, ok kvest f vilja Borghildar, dttur hans, ok segir, at megu eir vel halda v rki fyrir Ragnari konungi. Eysteinn kvest etta vilja tj innanlands hfingjum, ok skildust eir sv. Ok er Eysteinn konungr bar etta ml upp, uru allir landsmenn at sttir at verja landit fyrir sonum Ragnars, ok dregst n saman vgr herr, ok ferr Eysteinn konungr mti Ragnars sonum. Ok er eir finnast, verr ar mikil orrosta, ok vera n synir Lobrkar ofrlii bornir, ok fellr sv li eira brra, at ftt eitt st upp. fell ok Agnarr, en Eirkr var handtekinn.

Eysteinn konungr bau Eirki gri ok sv mikit f af Uppsala veldi fyrir Agnar, brur sinn, sem sjlfr vildi hann, ok ar me dttur sna, er r hafi hann beit. Eirkr vildi engar fbtr ok eigi konungs dttur, ok eigi kvest hann vilja lifa eptir ann sigr, er hann hafi fengit, en at kvest hann iggja vilja, at hann kjsi sr sjlfr daudaga. Ok af v at Eysteinn konungr mtti enga stt f af Eirki, jttar hann honum at.

Eirkr ba, at eir tki undir hann spjtsoddum ok hefi hann sv upp yfir allan valinn. kva Eirkr:

"Vilkat bo fyr brur n baugum mey kaupa, Eystein kvea orinn Agnars bana, heyra; grtr eigi mik mir, munk efstr of val deyja, ok geirtr ggnum gerr, lti mik standa."

Ok r hann vri hafinn upp spjtin, s hann einn mann ra mikit. kva hann:

"au beri or it efra, eru austrfarar linar, at mr hafi mna mj, slaugu, bauga; mun mest af mi, ef mik spyrja dauan, mn stjpmir mildum mgum snum til segja."

Var n sv gert, at Eirki var lypt upp spjtsoddunum, ok d hann sv uppi yfir valnum.

Ok er essi tendi spyrjast t Selund til slaugar, ferr hn egar fund sona sinna ok segir eim essi tendi. eir Bjrn ok Hvtserkr lku tafl, en Sigurr st at framan. kva slaug:

"Eigi mundi yar, ef r di fyrri, eitt misseri eptir hefnt vera, brra; ltt rumk v leyna, ef lf hafa kntti Eirkr sitt ok Agnarr bornir mr nijar."

svarai Sigurr ormr auga:

"at skal riggja vikna, ef ik tregar, mir, lei eigu vr langa, leiangr binn vera; skal Uppslum eigi tt faf bji, ef oss duga eggjar Eysteinn beli ra."

kva Bjrn jrnsa:

"Duga mun hugr ok hjarta hauksnru brjsti, tt minnr um at mli, manni innan rifja; eigi er oss augum ormr n frnir snkar, brr glddu mik mnir, mank stjpsonu na."

svarai Hvtserkr:

"Hyggjum at, r heitim, at hefnt megi vera; ltum msa illu, Agnars bana, fagna; hrindum hf hrannir, hggum s fyr bari, sjm hitt, hv snekkjur snemmst vr fim bnar."

kva varr beinlausi:

"Hafi ofrhuga rinn ok ri bi, ess mundi urfa, at r mikit fylgdi; bera mun mik fyr bragna beinlausan fram vera, gatk hnd til hefnda, at hvriga ntak."

Eptir at drgu Ragnars synir saman vgan her. Ok er eir vru bnir, fru eir me skipaher til Svjar, en slaug drottning ferr me fimmtn hundruum riddara landveg, ok var at flk allvel bit. Sjlf bar hn herkli ok var formar ess hers ok kallaist Randaln, ok mtast au Svj ok rna ok brenna, hvar sem au fara yfir.

etta spyrr Eysteinn konungr ok safnar her mti eim, hverjum eim manni, er vgr var hans rki. Ok er eir mtast, verr ar mikil orrosta, ok f Lobrkar synir sigr, en Eysteinn konungr fell, ok spyrst etta ok verr mjk frgt.

Ragnarr konungr, ar sem hann var hernai, spyrr etta ok lkar strilla vi sonu sna, at eir ltu eigi hefndina ba hans. Ok er hann kom heim rki sitt, segir hann slaugu, at hann skal gera eigi minna frgarverk en synir hans hfu gert. "Hefi ek n flest allt at rki aptr unnit undir mik, er mnir forellrismenn hafa tt, utan England eigi, ok v hefi ek n ltit gera knrru tv Lum Vestfold," v at hans rki st allt til Dofrafjalls ok Landisness.

slaug svarai: "Mrg langskip mttu r hafa gera ltit me veri essa knarra. Vitu r ok, at strskipum er ekki gott at halda at Englandi sakir straums ok tgrynnis, ok er etta ekki vitrliga rit."

En allt at einu ferr Ragnarr konungr me essum knrrum vestr til Englands me fimm hundru manna ok brtr bi skipin vi England, en sjlfr hann ok allr herr hans kom heill land. Tekr hann n at herja, hvar sem hann ferr.


3. Fall Ragnars ok hefnd sona hans

ann tma r s konungr fyrir Norhumbrulandi, er Ella ht. Ok er hann spyrr, at herr er kominn rki hans, safnar hann miklu lii ok ferr mti honum me vgan her, ok verr ar orrosta mikil ok hr. Ragnarr konungr var yst silkihjp eim, er slaug gaf honum at skilnai. En v at landherrinn var mikill, sv at ekki mtti vi haldast, fell nliga allt flk hans, en hann gekk sjlfr vel fjrum sinnum gegnum fylking Ellu konungs, en ekki jrn festi silkiskyrtu hans. Var hann um sir handtekinn ok settr einn ormgar, ok vildu ormarnir ekki koma nr honum. Ella konungr s, at hann bitu eigi jrn um daginn, er eir brust, ok n vildu eigi ormarnir granda honum. lt hann fletta af honum kli at, er hann hafi yst haft um daginn, ok egar hengu ormarnir honum alla vega, ok lt hann ar lf sitt me miklum hraustleik.

Ok er synir Ragnars konungs spyrja essi tendi, fara eir vestr til Englands ok berjast vi Ellu konung. Ok af v at varr vildi eigi berjast ok ekki hans flk, en landherrinn var drjgr, fengu eir sigr ok flu til skipa ok fru vi sv bit heim til Danmarkar.

En varr var eptir Englandi ok fr fund Ellu konungs ok beiddist af honum bta fyrir fur sinn. Ok v at Ella konungr s, at varr vildi eigi berjast me brrum snum mti honum, tti honum trligt at gera stt vi hann. varr ba konung gefa honum sv mikit af landi furgjld sem hann breiddi yfir ina mestu ldungshu, v at hann segir sr eigi vel munu fritt at fara heim fyrir brrum snum. Ellu tti etta eigi trligt, ok bundu eir me essu stt sna. Tekr varr n hina hrblauta ok ltr enja sem mest. Ok san ltr hann rista hina inn mjvasta streng ok klfr san sr hvrt, hrham ok holdrosu. San ltr hann draga um einn slttan vll ok marka ar um utan grundvll. Hann reisir ar sterka borgarveggi, ok er s borg n kllu Jrvk. Hann vingaist vi allt landsflk ok mest vi hfingja, ok sv kom, at allir hfingjar htu honum trnai ok brrum hans.

San sendir hann bo til brra sinna ok segir, at er meiri vn, at eir megi hefna fur sns, ef eir koma me her til Englands. Ok er eir spyrja at, bja eir her t ok halda til Englands. Ok er varr verr ess varr, ferr hann egar fund Ellu konungs ok segir, at hann vill eigi leyna hann slkum tendum, en segir, at hann m eigi berjast mti brrum snum, en vill hann fara fund eira ok leita um sttir. Konungr iggr etta. Kemr varr fund brra sinna ok eggjar at hefna fur sns ok ferr san aptr til Ellu konungs ok segir, at eir eru sv lmir ok ir, at eir vilja fyrir hvetvetna fram berjast. Konungi snist etta inn mesti trleiki, er varr geri. Ferr hann n mti eim brrum me sinn her.

Ok er eir koma saman, snerust margir hfingjar fr konunginum ok til vars. Var konungr borinn ofrlii, sv at mikill orri lis hans fell, en sjlfr var hann handtekinn. varr ok eir brr minntust n, hversu fair eira var pndr. Ltu eir n rista rn baki Ellu ok skera san rifin ll fr hrygginum me sveri, sv at ar vru lungun t dregin. Sv segir Sighvatr skld Kntsdrpu:

"Ok Ellu bak at lt hinns sat varr ara Jrvk skorit."

Eptir essa orrostu gerist varr konungr yfir eim hluta Englands, sem hans frndr hfu fyrri tt. Hann tti tv brr frilluborna, en annarr ht Yngvarr, en annarr Hst. eir pnuu Jtmund konung inn helga eptir boi vars, ok lagi hann san undir sik hans rki.

Lobrkar synir fru um mrg lnd me hernai: England ok Valland ok Frakkland ok t um Lmbard. En sv er sagt, at ar hafi eir framast komit, er eir unnu borg, er Lna heitir. Ok um eina stund tluu eir at fara til Rmaborgar ok vinna hana, ok hefir eira hernar frgstr verit um ll Norrlnd af danskri tungu. Ok er eir koma aptr Danmrk rki sitt, skipta eir lndum me sr. Tk Bjrn jrnsa Uppsala rki ok alla Svj ok at, er ar til heyrir, en Sigurr ormr auga hafi Selund ok Skni ok Halland ok alla Vkina ok Agir tll Landisness ok mikinn orra af Upplndum, en Hvtserkr hafi Reigotaland ok Vindland.

Sigurr ormr auga tti Blju, dttur Ellu konungs. eira sonr var Kntr, er kallar var Hra-Kntr, er rki tk eptir fur sinn Selund, Skni ok Hallandi, en Vkin hvarf undan honum. Hann tti ann son, er Gormr ht. Hann var heitinn eptir fstra hans, syni Knts fundna. Hann helt allt land af sonum Ragnars, mean eir vru hernai. Gormr Kntsson var allra manna mestr ok sterkastr ok inn mesti atgervimar um alla hluti, en ekki var hann sv vitr sem verit hfu inir fyrri frndr hans.


4. Fr Danakonungum ok Englakonungum

Gormr tk konungdm eptir fur sinn. Hann fekk yri, er kllu var Danmarkarbt, dttur KlakkHaralds, er konungr var Jtlandi. En er Haraldr var andar, tk Gormr at rki allt undir sik. Gormr konungr fr me her yfir allt Jtland ok eyddi llum neskonungum allt sur til Sls, ok sv vann hann mikit af Vindlandi, ok margar orrostur tti hann vi Saxa, ok gerist hann inn rkasti konungr. Hann tti tv syni. Ht inn ellri Kntr, en Haraldr inn yngri. Kntr var allra eira manna fegrstr, er menn hafa st. Konungr unni honum um fram hvern mann ok ar me ll ala. Hann var kallar Danast. Haraldr lktist murtt sna, ok unni mir hans honum eigi minna en Knti.

varr inn beinlausi var lengi konungr Englandi. Hann tti ekki barn, v at hann var sv skapar, at honum fylgdi engi girnd n st, en eigi skorti hann spekt ea grimmd, ok var hann ellidaur Englandi ok var ar heygr. vru allir Lobrkar synir dauir. Eptir var tk konungdm Englandi Aalmundr. Hann var brursonr Jtmundar ins helga, ok kristnai hann va England. Hann tk skatta af Norhumrulandi, v at at var heiit. Eptir hann tk konungdm sonr hans, er Aalbrigt ht. Hann var gr konungr ok var gamall.

Ofarliga hans dgum kom Danaherr til Englands, ok vru formenn hersins Kntr ok Haraldr, synir Gorms konungs. eir lgu undir sik mikit rki Norhumrulandi, at er varr hafi tt. Aalbrigt konungr fr mti eim, ok brust eir fyrir noran Kliflnd, ok fell ar margt af Dnum. Ok nokkuru sar gengu Danir upp vi Skaraborg ok brust ar ok fengu sigr. San fru eir sur til Jrvkr, ok gekk ar undir allt flk, ok uggu eir ekki at sr. Ok einn dag, er heitt ver var, fru menn sund. Ok sv sem konungssynir vru sundi millim skipanna, hlupu menn af landi ofan ok skutu . Var Kntr lostinn ru til bana, ok tku eir lkit ok fluttu t skip. Ok er landsmenn spyrja etta, safnast eir saman, sv at san f Danir engar uppgngur sakir safnaar landsmanna ok fara san heim aptr til Danmarkar.

Gormr konungr var Jtlandi. Ok er hann spuri essi tendi, hn hann aptr ok sprakk af harmi annan dag eptir at jafnlengd. tk konungdm eptir hann yfir Danaveldi Haraldr, sonr hans. Hann tk fyrstr tr ok skrn sinna ttmanna.


5. Fr Siguri hirti ok Haka konungi

Sigurr ormr auga ok Bjrn jrnsa ok Hvtserkr hfu herjat va um Frakkland. sneri Bjrn heim til rkis sns. Eptir at barist rnlfr keisari vi brr, ok fell af Dnum ok Normnnum hundra shundraa. ar fell Sigurr ormr auga, ok Gurr ht annarr konungr, er ar fell. Hann var sonr lfs Hringssonar, Ingjaldssonar, Ingasonar, Hringssonar, er Hringarki er vi kennt. Hann var sonr Dags ok ru drengjamur. au ttu nu syni, ok er af eim komin Dglinga tt.

Helgi hvassi ht brir Gurar. Hann hafi brott r orrostunni merki Sigurar orms auga ok sver hans ok skjld. Hann fr heim til Danmarkar me snu lii ok fann ar slaugu, mur Sigurar, ok sagi henni tendin. kva slaug vsu:

"Sitja veiivitjar vals borgar halsum, bl er, ats hefir of hafnat hrafn Sigurar nafni; blsa ntinjtar ns spn at hnum, ofsnemma lt inn lf valmeyjar deyja."

En af v at Hra-Kntr var ungr, var Helgi ar me slaugu lengi til landvarnar. Sigurr ok Blja ttu dttur. Hn var tvbura vi Hra-Knt. slaug gaf henni nafn sitt ok fddi hana upp san ok fstrai. Hana fekk san Helgi hvassi. eira sonr var Sigurr hjrtr. Hann var allra eira manna frastr ok mestr ok sterkastr, er menn hfu st. eir vru jafngamlir Gormr Kntsson ok Sigurr hjrtr.

En er Sigurr var tlf vetra, drap hann berserk ann einvgi, er Hildibrandr ht, ok tlf saman. Eptir at gifti KlakkHaraldr honum dttur sna, er Ingibjrg ht. au ttu tvau brn, Guorm ok Ragnhildi.

spuri Sigurr, at Fri konungr, furbrir hans, var daur. Fr hann norr til Noregs ok gerist konungr yfir Hringarki, ttleif sinni. Fr honum er lng saga, v at hann vann margs kyns rekvirki.

En at er at segja fr lflti hans, at hann rei t eyimerkr at veia dr, sem vandi hans var til, ok kom ar mti honum Haki Haaberserkr me rj tigu manna alvpnara ok barist vi hann. ar fell Sigurr ok hafi drepit r tlf menn, en Haki konungr hafi ltit hnd sna hgri ok hafi rj sr nnur. Eptir at rei Haki konungr me snum mnnum Hringarki til Steins, sem b Sigurar var, ok tk brott Ragnhildi, dttur hans, ok son hans, Guorm, ok mikit gs annat ok flutti heim me sr Haaland. Ok litlu sar lt hann efna til veislu mikillar ok tlai at gera brullaup sitt, en at dvaldist, v at sr hans hfust illa. Ragnhildr var fimmtn vetra gmul, en Guormr fjrtn vetra. Lei sv haustit ok vetrinn fram um jl, at Haki l srum.

var Hlfdan konungr svarti Heimrk at bum snum. Hann sendi Hrek gand ok me honum hundra manna, ok fru eir yfir um s Mjrs Haaland einni ntt ok kmu dagan b Haka konungs ok tku allar dyrr eim skla, er hirmenn svfu . Ok san gengu eir til svefnskemmu Haka konungs ok tku ar Ragnhildi ok Guorm, brur hennar, ok allt at f, er ar var, ok hafa brott me sr. eir brenndu sklann ok ar inni alla hirina ok fara san brott. En Haki konungr st upp ok klddi sik ok gekk eptir eim um hr. Ok er hann kom at vatnssinum, sneri hann nir hjltunum sverinu ok lagist blrefilinn ok fekk ar bana ok er ar heygr vatnsbakkanum.

Hlfdan konungr s, at eir ku yfir sinn me vagn tjaldaan, ok ttist vita, at eira erendi mundi orit hafa slkt sem hann vildi. Lt hann senda bo um alla bygg ok bau til llu strmenni Heimrk ok geri ann dag mikla veislu. Geri hann brullaup til Ragnhildar, ok vru au saman san marga daga. eira sonr var Haraldr konungr inn hrfagri, er fyrstr var einvaldskonungr yfir llum Noregi.


(ttr af Ragnars sonum kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - mars 1998