SGUBROT  AF  NOKKRUM  FORNKONUNGUM    DANA  OK   SVAVELDI




1. Auur gefin Hrreki

.... neita. Konungr svarar: "S ek at etta ml arf, at ltt s lopt borit, at menn bii n, v at at var sir fyrri konunga dtra lta koma rj bila ea fleiri, en taka eigi inn fyrsta, ok eru konungar fleiri vel menntir en Helgi."

Aur svarar: "v skiptir litlu, hvrt spyrr mik at essu ea eigi, v at ek veit, at r muntu fastrit hafa, at ru vss mun fara en at mnum vilja, ok eigi lkligt, at mundir mr sv gs gjafors unna, ok annat muntu mr tla."

Konungr st upp ok svarar: "Rtt getr ar. Aldri skaltu f Helga konung ok v sr sem girnist meir," hittir n Helga konung ok segir honum, at hann hafi rtt etta ml fyrir dttur sinni, ok kvest at hugatsamliga gert hafa, lzt v merkiligar virast hennar svr sem au rddust lengr vi, kva engan konungsson ann, er henni tti sr fullkosta, miklu er ofsi hennar meiri. En lzt hann enn tala mundu mlit fyrir hans hnd, -- "en at sv bnu tjr ekki".

Helgi ferr heim, ok spyrr etta Hrrekr, brir hans. Ok me v at hann sat heima rkinu, eggja vinir Hrreks hann at kvnast. Honum fellst at vel skap, ok rddu, at hann mundi bija dttur vars konungs, er var gtastr konungr. Hann lt eigi vnt, at hann mundi ann kost f, er brir hans fekk eigi, er miklu var framar hvern sta. eir kvu hann eigi mundu f hvan kost, ef hann bi eigi, en sgu honum enga svviring, tt honum vri synjat konunnar. berr hann upp fyrir brur sinn mlit ok spyrr hann ra um, en hann kva vera mikit happar, ef hann fengi, kvest ok eigi vita, hverr fengi, en kva vnt til gfu, eim er hlyti.

N bir Hrrekr, at Helgi muni fara at bija honum konu. En hann lzt fara munu, en meiri vn, at ekki muni tja sem fyrr. Helgi ferr til Svjar fund vars konungs, ok er honum ar vel fagnat sem fyrr. Hann hafi ar skamma stund verit, r hann berr upp mlit ok bir Unnar n fyrir hnd brur sns.

Konungr svarar ungliga ok lt ess vitrliga leitat, kva ess enga vn, -- "ok at undra ek, at ferr me v mli, ef henni sndist eigi me yr at ganga, ea hv mun hn ann vilja, er miklu er framar?"

Helgi lt hann engan sta minna veran en sik, en fyrir sk eigi jafnfrgan, at hann var heima jafnan rkinu ok v fr honum minni sgur, ok bir hann etta ml bera fyrir Unni. Konungr lzt ess fss ok kvest vtta af henni illra svara sem fyrr.

Annan dag eptir kallar hann til sn dttur sna ok heimtir hana einmli ok segir ar kominn Helga konung ok bir hennar til handa brur snum -- "ok vill hann vita svr af yr essa mls."

Hn svarar, kva n eigi vera skyldu sem fyrr, at hn geri sv vegliga fr Helga, at hn tki sv vel essu mli, at hn vri Hrreki gift.

Konungr svarar: "merkilig virast mr n svr, ok eigi veit ek, hvar tlar til um gjaforit, er synjast hverjum konungi, er n bir. tla ek, at verir oss skjtt ofstri, ef vilt ekki hafa vr r."

Hn svarar: "v mun engu skipta enn sem fyrr at tala vi mik um mlit, at munt r fastrit hafa, hvert gjafor ek skal hafa, ok mun v engu mli skipta, hvrt ek em Hrreki gefin ea rum manni, at illt eitt gjafor mun ek hljta r undan hendi."

Konungrinn gengr brott, ok hittust eir Helgi. Hann spyrr, hvert erendi hans skal angat vera.

Konungr svarar, at mikit hefir honum brugizt. "Ferr at or dttir mn s kvenna vitrust, en hn vri it mesta fl, mundi hn eigi annan veg um etta kjsa, at neita r, vlkum konungi, en mr virist miklu heldr Hrreki. ykki mr at ok vnast, at hn hafi at, er hn beiist."

Ok luku eir sv essu mli, at hann heitr Hrreki dttur sinni, ok var hn n bin til ferar me Helga.

Fara au n sna lei, ok er au kmu r Svaveldi, tala au etta ml sn milli, hv farit hefi ok hvat varr konungr hefir rtt fyrir hvru eira, koma n heim rkit Selund. Verr Hrrekr varr vi, ltr senda mti eim reiskjta ok mikit li, ltr ba veizlu, ok at eiri veizlu fr hann Unnar. Helgi dvelst heima Selund ann vetr, ok at sumri fr hann herna, sem vandi hans var til.

Hrrekr tti son vi konu sinni, ok ht Haraldr. at mark var honum: at tenn ndveru hfi, ok vru miklar ok gullslitr . Hann var mikill ok frr snum. Ok er hann var rvetr, var hann sv mikill sem tu vetra gamlir sveinar.


2. Vlri vars konungs

at var eitt sumar, at varr konungr kom me her sinn austan af Svj til Reigotalands. Hann lagi llu liinu vi Selund. Hann geri or Hrreki, mgi snum, at hann komi til hans. Konungr segir Unni, konu sinni. Hn spyrr, hvrt hann tlai at fara fund mgs sns at bja honum til veizlu upp land.

Ok um kveldit, er Hrrekr konungr gekk at sofa, hafi Aur ba ltit nja rekkju ok ar me ll klin , ok var sett mitt glf, ok ba hn konung ar sofa ok hugsa, hvat hann dreymdi, -- "ok seg mr at morgni," en hn fekk sr ara sing.

Ok um morgininn kemr ar Aur ok spyrr eptir draumum hans. "Mik dreymdi," segir hann, "at ek vra staddr nr skgi nokkurum ok hj vllr slttr ok fagr, ok ar s ek einn hjrt standa vellinum. rann r skginum einn hlbarr, ok tti mr fax hans sem gull, ok hjrtrinn stakk hornunum undir bg drinu, en at fell dautt nir. ar nst s ek, hvar flaug flugdreki mikill ok kom ar, sem hjrtrinn var, ok greip egar klr sr ok sleit allan sundr. s ek bjarndr eitt, ok fylgdi hnn ungr, ok vildi drekinn taka hann, en beran vari, ok vaknaa ek ."

Hn mlti: "etta er mikill draumr, ok varast var konung, fur minn, at hann vli ik, er hittir hann, v at ar hefir st konunga fylgjur, ok munu eir eigast vi orrostur, ok vri betr, at eigi ttir ann hjrtinn, er r sndist, en til ess tti mr lkligastr."

ann sama dag fr hann me marga menn fund vars konungs ok gekk konungs skipi ok fyrir lyptingina ok heilsai vari konungi, en hann svarai engu ok lt sem hann si hann eigi. segir Hrrekr, at hann hefir ltit ba veizlu mti honum ok vildi honum til sn bja. Konungr svarai, kvast hafa illa gift dttur sna ok kva eigi vera undir fyrir sk, tt hn hefi illa vi hann bit. Hann svarar, kvest vel vi una, kvest ok tla, at hn yndi eigi illa vi sitt gjafor.

svarar konungr reiuliga, segir, at hann vissi gerla, hversu au bjuggu vi hann Helgi ok Aur, kva at hvers manns munni, at Haraldr vri sonr Helga konungs ok hans mynd vri eim sveini, ok lzt til ess kominn at lta hann vita essi svik, ok kvest honum snast, at eigi tti eir hana bir, -- "ok heldr vil ek, at gefir hana brur num en annig fari lengr fram, at orir eigi at hefna."

Hrrekr lzt at ekki heyrt hafa, en fyrir hvatvetna fram vill hann eigi lta konu sna ok ba var konung r til leggja. En hann kvest ekki kunna ru vss til leggja en hann drpi Helga, lt ok aldri fyrr mundu vera me eim vel, ea hinn ella, at hann lti konuna fyrir Helga, kva hft sv bit. Hrrekr kvast aldri mundu konuna lta ok heldr hefna, rr brott vi sna menn, en konungr fr sur til Reigotalands.

Um haustit, er Helgi kom heim, var Hrrekr sv ktr, at engi mar fekk or af honum. En Aur lt ba veizlu rkuliga mti honum, ok at eiri veizlu vru margs konar leikar, ok tti Helga mikit mein, er brir hans var sv ktr, ok ba hann fara leik me sr, en hann kvest ekki leika mundu at sv bnu. Hann ba hann vera ktan, -- "ok tkum hesta okkra ok rum turniment, sem vit erum vanir."

Hrrekr spratt upp, gekk til sinna manna egjandi, tekr vpn sn, hjlm ok brynju ok sver ok spjt, rr t. Arir menn riu me burtstengr. Helgi, brir hans, kemr mti honum me burtstng. Hrrekr leggr undir hnd honum me spjti ok gegnum hann, ok fell hann daur af hestinum. N riu til allir eir, sem hj vru, og spuru, hv hann hefir etta it illa verk gert. Hann lt rnar sakir til, kvest at snnu spurt hafa, at hann hefir glapit konu hans. Allir duldu ess ok kvu vera mikla lygi.

Ok er Aur spyrr etta, lzt hn vita, at at vru r fur hennar, -- "ok er enn eigi allt fram komit, at er hann hyggr," kva at mundu snast brtt. Hn tk son sinn, Harald, ok rei brott vi marga menn, en Hrrekr fr at veizlum, sem vandi var til.

Ok litlu sar kom sunnan varr konungr. Ok er Hrrekr spyrr at, rei hann fund hans. Ok er varr konungr spyrr, at Helgi var drepinn, segir hann etta vera ningsverk mikit ok bir vpnast li sitt skjtt ok hefna vinar sns, Helga, ok spyrr, at Hrrekr tlar fund hans, ok br li sitt til atgngu, fara land upp ok skg ann, er var lei eiri, er vn var, at Hrrekr mundi ofan ra. Ok hann kom ofan til sjvar, ok gekk varr konungr sjlfr land me v lii, er eptir var hj skipum, ok lt setja upp merki sitt ok gekk mti Hrreki. Ok er eir heyru lr vars konungs, er skginum vru, runnu eir r skginum eptir eim Hrreki ok hans lii. Ok er eir fundust, brust eir. Fell ar Hrrekr ok allt li hans. Ok beiddist varr konungr, at at rki vri honum gefit til forra, ok allir eir, sem nstir vru, gengu undir hann.

Litlu sar kom af landi ofan Aur in djpga, dttir hans, me her allan ann, sem hn fekk. Ok me v at varr konungr hafi ekki sv mikinn her, at hann mtti berjast vi landsherinn at sinni, fr hann brott ok til Svjar.

ann sama vetr safnar Aur til sn llu gulli ok drgripum, er hn mtti f v rki, er tt hafi Hrrekr konungr, ok sendi til Eygotalands. Ok egar vrar, br hn fer sna ok hefir me sr Harald, son sinn, ok margt strmenni fr me henni r landi, ok hefir me sr allt at f, sem hn mtti me komast, fr fyrst til Eygotalands ok san austr Gararki. ar r fyrir s konungr, er Rabarr ht. Hann tk vel vi henni ok lii hennar ok bau henni me sr at vera ok llu lii hennar ok hafa gott yfirlti snu landi. etta iggr hn.

varr konungr lagi undir sik rki at allt, er tt hfu eir brr.

En Rabarr konungr bir Auar, ok me v at hn var landfltta af Selundi me son sinn, ykkir henni urfa nokkurt traust, at er syni hennar vri til hjlpar, er hann yxi upp. Ok me v, at Rabarr var rkr konungr, var hn gift honum me ri Haralds, en at var ekki spurr varr konungr.


3. Daui vars. Haraldr tk rki

Ok er varr konungr spyrr essi tendi, at Aur var gift, ykkir honum Rabarr konungr firna djarfr, er hann fekk hennar n hans leyfi, safnar her miklum um ll sn rki, Svj ok Danmrk, ok safnar sv miklum her, at eigi kunni telja, hv mrg skip hann hafi. Hann stefnir her eim Austrrki hendr Rabari konungi, kvest eya skulu ok brenna allt hans rki. varr konungr var gamall mjk. Ok er hann kom liinu austr Karjlabotna, ok tla upp at ganga af skipum me herinum, ar tk til rki Rabars konungs.

at var eina ntt, er konungr svaf dreka snum lyptingu, at honum tti sem dreki mikill flygi utan af hafinu ok tti litr hans sem gull eitt ok sindra af honum upp himininn, sem sur flygi r afli, ok lsir ll lnd in nstu af honum. Ok ar eptir fljga allir fuglar eir, sem honum ttu vera Norrlndum, ok s hann annan sta, at dregr upp sk mikit af landnorri, ok sr, at ar fylgir sv mikit regn ok hvassviri, at honum tti sem allir skgar ok allt land flyti vatni v, sem ofan rigndi. ar fylgdu reiar ok eldingar. Ok er s inn mikli dreki fl af snum landit, kom mti honum regnit ok illvirit ok sv mikit myrkr, at v nst s hann eigi drekann n fuglana, en heyri gn mikinn af reiunum ok af illvirinu, ok gekk allt sv sur ok vestr um landit ok sv va sem hans rki var. Ok ttist hann sj ar til, sem skipin vru, at ll vru orin at hvlum einum ok renna t haf.

Ok san vaknar hann, ok hann lt kalla til sn Hr, fstra sinn, ok segir honum drauminn ok ba hann ra. Hrr kvest vera sv gamlar, at hann kvast ekki kunna at skynja drauma. Hann st bjargi fyrir ofan bryggjuspor, en konungr l lyptingu ok sprettir langskarir, er eir rddust vi.

Konunginum var skapltt ok mlti: "Gakk skip, Hrr, ok r draum minn."

Hrr segist eigi munu t ganga, -- "ok arf eigi at ra draum inn. Sjlfr mttu vita, hvat hann er, ok meiri vn, at skammt li hean, r skipast munu rki Svj ok Danmrk, ok er n kominn ik helgrr, er hyggst ll rki munu undir ik leggja, en veizt eigi, at hitt mun fram koma, at munt vera daur, en vinir nir munu f rkit."

Konungr mlti: "Gakk hingat ok seg illspr nar."

Hrr mlti: "Hr mun ek standa ok hean segja."

Konungr mlti: "Hverr var Hlfdan snjalli me sum?"

Hrr svarar: "Hann var Baldr me sum, er ll regin grtu, ok r lkr."

"Vel segir ," kva konungr, "gakk hingat ok seg tendi."

Hrr svarar: "Hr mun ek standa ok hean segja."

Konungr spyrr: "Hverr var Hrrekr me sum?"

Hrr svarar: "Hann var Hnir, er hrddastr var sa, ok r illr."

"Hverr var Helgi inn hvassi me sum?" segir konungr.

Hrr svarar: "Hann var Hermr, er bezt var hugar, ok r arfr."

Konungr mlti: "Hverr var Gurr me sum?"

Hrr svarar: "Heimdallr var hann, er heimskastr var allra sa, ok r illr."

Konungr mlti: "Hverr em ek me sum?"

Hrr svarar: "Muntu vera ormr s, sem verstr er til, er heitir Migarsormr."

Konungr svarar reir mjk: "Ef segir mr feig mna, segi ek r, at munt eigi lengr lifa, v at ek kenni ik, hvar stendr, rna ursinn. far n nr Migarsorminum, ok reynum me okkr."

hljp konungr r lyptingunni, ok var hann sv reir, at hann hljp t um skarirnar. En Hrr steyptist r bjarginu ok sinn t, ok eir menn, er vr heldu konungs skipinu, s at sast til konungs ok Harar, at hvrrgi kom upp san.

Ok eptir essi tendi er blsit liinu til landgngu, ok eiga ing. essi tendi spyrjast n um allan herinn, er konungr er daur, ok er rs leitat, hv me essum mikla her skal fara. at sndist eim, ar sem varr konungr var daur, en ttu engar sakir vi Rabar konung, at hverr fri heim sem skjtast at gum byr. at var rs tekit, rofinn leiangrinn, siglir hverr til sns lands.

Ok er etta spyrr Rabarr konungr, setr hann Harald, stjpson sinn, yfir suman herinn. Ferr Haraldr me liinu Selund, ok var hann ar til konungs tekinn. v nst fr hann Skni til ess rkis, er tt hfu murfrndr hans, ok var ar tekit vi honum vel, ok efldist aan mjk at lii. fr hann upp Svj ok leggr undir sik allt Svaveldi ok Jtland, er tt hafi varr, murfair hans, hf upp marga fylkiskonunga, er r vru teknir af rki fyrir vari konungi.

Haraldr konungr hefir starfsamt rki ndvera daga sna. Fyrir sk, at hann er ungr mar, tti mnnum sem dlla mundi at leita eptir furleifum snum, er r vru teknir af rki fyrir vari konungi ea Ingjaldi konungi.


4. Fr rki Haralds konungs

Haraldr var fimmtn vetra, er hann var til rkis tekinn. Ok me v at vinir hans vissu, at hann mundi eiga mjk hersktt at verja rkit, er hann var ungr at aldri, var a r gert, at aflat var at sei miklum, ok var seiat at Haraldi konungi, at hann skyldi eigi bta jrn, ok sv var san, at hann hafi aldregi hlf orrostu, ok festi ekki vpn honum. Hann gerist brtt hermar mikill ok tti sv margar orrostur, at engi mar var s tt hans, at vlkan herskap hafi haft me rki sem hann, ok var hann kallar Haraldr hilditnn. Hann eignaist me orrostum ok hernai ll au rki, er tt hafi varr konungr, ok v meira, at engi konungr var s Danmrk ea Svj, at eigi gyldi honum skatt ok allir gerust hans menn. Hann lagi undir sik ann hlut Englands, er tt hafi Hlfdan snjalli ok san varr konungr. Hann setti konunga ok jarla ok lt sr skatta gjalda. Hann setti Hjrmund konung, son Hervarar ylfings, yfir Eystra-Gautland, er tt hafi fair hans ok Granmarr konungr.


5. Hildir tk vi rki fur sns

Ok ann tma, er Haraldr konungr hilditnn settist rkin, Svj ok Danmrk, var s konungr Reigotalandi, er ht Hildibrandr ok var rkr konungr ok hermar mikill. Ok er hann tk at eldast, settist hann at lndum. Hann tti tvau brn. Sonr hans ht Hildir, en Hildr dttir. Hn var allra meyja frust ok skapstr mjk.

Ok er konungr var mjk gamall, tk hann banastt. Ok er sttin tk at honum at la, heimtir hann son sinn til sn ok r honum mrg heilri ok segir, at at var it fyrsta, at hann gifti systur sna langt brott, ok at me, at hann milai henni engan hlut af jrum landi snu, ok at it rija, at hann fengi henni enga jnunarmenn, at hn mtti me valdi halda sik ok menn sna. "Mun n skilja vrar samvistur. Halt ok smum vinum, sem ek hefi haft, er ert ungr mar ok arft forsj at skipa rkit."

Konungr andaist, en landsmenn stefna fjlmennt ing at landslgum. Ok inginu setja eir Hildi konungsson hsti ok gefa honum konungs nafn; sverja eir honum hlni, en hann eim landslg. Ok eptir at gerir hann veizlu mikla ok erfi eptir fur sinn ok fagnaarl vinum snum, gefr nafnbtr llum vinum snum ok rkismnnum, sem fyrr hfu haft me gamla konungi.

Ok er skipat var rkit me essum htti, gengr Hildr konungsdttir fyrir brur sinn, ltr honum ok kver hann blum orum ok fgrum, talar ok.... ....


6. Fr Hringi konungi

......m herna. Ok einu hausti stti hann fund Haralds konungs, furbrur sns, ok fekk ar gar vitkur ok var ar um hr gu yfirlti. Ok fyrir v at Haraldr konungr tk mjk at eldast, setti hann Hring, frnda sinn, yfir her sinn at hegna lnd sn, ok dvaldist Hringr me Haraldi langar stundir.

Ok er elli tk mjk at sga hendr konungi, setti hann Hring, frnda sinn, konung yfir Uppslum ok gaf honum til forra Svj alla ok Gautland vestra, en hann sjlfr hefir yfirskn um alla Danmrk ok Eystra-Gautland. Hringr konungr fekk lfhildar, dttur lfs konungs, er land tti milli elfa tveggja, Gautelfar ok Raumelfar. at vru ok kallair lfheimar. at vru marklnd mikil. Hringr tti einn son vi konu sinni. S ht Ragnarr.

Haraldr konungr tti tv sonu vi konu sinni. Var annarr Hrrekr slngvandbaugi, en annarr rndr gamli.


7. Hersafnar konunga

Ok er Haraldr konungr hilditnn var orinn sv gamall, at hann hafi hlft annat hundra vetra, l hann rekkju ok mtti eigi ganga, ok var at va um rki hans, er gengu vkingar me herna. Ok tti vinum hans illa fara rkin, er eyast tk landsstjrnin, tti ok mrgum hann fullgamall, ok nokkurir rkismenn geru r, er konungr tk kerlaug, at eir lgu yfir ofan viu ok bru grjt ok vildu kfa hann lauginni.

Ok er hann vissi, at eir vildu tapa honum, ba hann lta sik brott r lauginni. "Veit ek, at yr ykkir ek of gamall. at er ok satt, en vel mtta ek vera skapdaui. Eigi vil ek enna dauann, at deyja lauginni. Vil ek deyja miklu konungligar."

kmu til vinir hans ok tku hann brott.

Ok litlu sar geri hann menn upp Svj til Hrings konungs, frnda sns, me eim orsendingum, at hann skyldi safna her um allt at rki, sem hann varveitti, ok koma mti honum at landamri ok berjast vi hann, ok lt segja honum allan atbur, er til hafi komit, at Dnum tti hann til gamall.

Ok eptir etta safnar Hringr konungr lii um allt Svaveldi ok Vestra-Gautland, ok mikit li hafi hann af Noregi. Ok er sv sagt, at er Svar ok Normenn fru t me leiangrinn um Stokksund, at var hlfr rii tugr hundraa skipa. En Hringr konungr rei me hir sna ok Vestr-Gautum it efra um Eyrarsund ok stti sv vestr landveg til skgarins Kolmerkr, er skilr Svj ok Eystra-Gautland. Ok er Hringr konungr kom af skginum vestr ar, sem heitir Brvk, kom ar mt skipaherr hans, ok setti Hringr konungr ar herbir snar Brvelli undir skginum, milli ok vkrinnar.

Haraldr konungr dregr n saman her um allt Danaveldi, ok mikill herr kom r Austrrki ok allt r Knagari ok af Saxlandi. Ok er herr hans var saman kominn Selund, ar sem Kgja heitir, ok yfir til Skneyrar af Landeyri, mttu menn ganga ar yfir at skipum einum, ok allr sr tti akir af skipaher hans. sendir hann ann mann, er Herleifr ht, ok me eim Saxa her fund Hrings konungs, ok lta hasla honum vll ok taka eim orrostusta ok segja sundr grium ok frii. Haraldr konungr fr me herinn sjau dgum, r hann kom austr Brvk. Ok bjuggust hvrirtveggju til orrostu ok fylktu lii snu.


8. Fr kppum konunga

Sv er sagt, at her Haralds konungs var hfingi s er Brni ht. Hann var allra eira manna vitrastr, er me honum vru. Hann lt Brna fylkja liinu ok skipa hfingjum undir merki. St merki Haralds konungs miri fylkingu, ok var um hans merki hir hans.

essir kappar vru me Haraldi konungi: Sveinn, Smr, Gnepi inn gamli, Garr, Brandr, Blngr, Teitr, Tyrfingr, Hjalti; eir vru skld Haralds konungs ok kappar. eir vru heiman r hir Haralds konungs: Hjrtr, Borgarr, Beli, Barri, Beigar, Tki. ar var skjaldmrin Visma ok nnur Heir, ok hefir hvrtveggi komit me mikinn her til Haralds konungs. Visma bar merki hans. Me henni vru essir kappar: Kri ok Milva. Vbjrg ht enn skjaldmr, er kom til Haralds konungs me mikinn her sunnan af Gotlandi, ok fylgdu henni margir kappar. Af eim llum var mestr ok gtastr Ubbi inn frski, Bratr rski, Ormr enski, Bi Brmuson, Ari eineygi, Geirlfr. Vismu skjaldmeyju fylgdi mikill Vinda herr. Vru eir aukenndir; eir hfu lng sver ok buklara, en eir hfu ekki langa skjldu sem arir menn. Ok annan fylkingararm Haralds konungs var Heir skjaldmr me snu merki, ok hefir hn me sr hundra kappa. eir vru berserkir hennar: Grmr, Geirr, Hlmsteinn, Eysull, Heinn mjvi, Dagr lfski, Haraldr lfsson. ar vru margir hfingjar me Heii arminn. annan fylkingararm var s hfingi, er ht Haki hggvinkinni, ok vru fyrir honum merki borin. Margir vru konungar ok kappar me honum. ar vru eir Alfarr ok Alfarinn, synir Gandlfs konungs, er hfu r verit hirmenn ok heimilismenn Haralds konungs. Haraldr konungr var vagni, v at hann var eigi vpnfrr, sv at hann mtti orrostu ganga.

Konungr sendir Brna ok Heii at skynja, hversu Hringr hefi fylkt lii snu ok hvrt hann vri binn til orrostu.

Brni segir: "Sv lzt mr sem Hringr muni binn at berjast ok hans li. Hann hefir undarliga fylkt. Hann hefir svnfylkt her snum, ok mun eigi gott at berjast vi hann."

segir Haraldr konungr: "Hverr mun Hringi hafa kennt hamalt at fylkja? Ek huga engan kunna nema mik ok in, ea mun inn vilja skjplast sigrgjfinni vi mik? at hefir aldri fyrr verit, ok enn bi ek hann, at hann geri eigi at. En me v at hann vili n eigi veita mr sigr, lti hann mik falla orrostu me her minn allan, ef hann vill eigi, at Danir hafi sigr sem fyrr, ok allan ann val, sem fellr eima velli, gef ek ni."

Sv var sem Brni hafi sagt, at Hringr hafi svnfylkt llu lii snu. tti sv ykk fylkingin yfir at sj, at rani var brjsti, en hn var sv lng, at armrinn tk at eiri, er Var ht, en annarr ofan til Brvkr.

Hringr konungr hafi me sr til orrostu marga konunga ok kappa. ar var inn sti mar me honum konungr s, er ht li inn frkni, er mikinn fjlda hers hafi ok marga ara gta konunga ok kappa. Me honum var s kappi, er gtastr hefir veri fornsgum, Strkur inn gamli Strverksson, er upp hafi fzt Noregi Hralandi eyjunni Fenring ok farit hafi va um lnd ok verit me mrgum konungum. Margir kappar arir vru komnir r Noregi til essarar orrostu: rndr rnzki, rir mrski, Helgi inn hvti, Bjarni, Hafr, Fir firzki, Sigurr, Erlingr snkr af Jari, Sgu-Eirkr, Hlmsteinn hvti, Einarr egski, Hrtr vafi, Oddr vfrli, Einar rjgr, varr skagi. essir vru kappar miklir Hrings konungs: ki, Eyvindr, Egill skjlgi, Hildir, Gautr, Gui tollus, Steinn af Vni, Styrr inn sterki. essir hfu enn eina sveit: Hrani Hildarson, Sveinn uppskeri, Hlaumboi ok Sknar-Sti, Hrokkell hkja, Hrlfr kvensami. eir vru enn: Dagr inn digri, Gerarr glai, Dkr vindverski, Glmr vermski vestan af Elfinni, Saxi flettir, Sali gauzki. essir vru ofan af Svaveldi: Nori, Haki, Karl kekkja, Krkarr af Akri, Gunnfastr, Glismakr goi. essir vru ofan af Sigtnum: Sigmundr kaupangskappi, Tolufrosti, Ails oflti fr Uppslum, hann gekk fyrir framan merki ok skjldu ok var eigi fylkingu, Sigvaldi, er komit hafi til Hrings konungs ellefu skipum. Tryggvi ok Tvvfil hfu komit tlf skipum. Lsir hafi skei ok alla skipaa me kppum. Eirkr helsingr hafi dreka mikinn, vel skipaan hermnnum. Menn vru ok komnir til Hrings konungs af elamrk, er kappar vru ok hfu minnst yfirlt, v at eir ttu vera dragmlir ok tmmlir. essir vru aan: orkell ri, orleifr goti, Haddr hari, Grettir rangi, Hraldr t. S mar var enn kominn til Hrings konungs, er ht Rgnvaldr hi ea Rabarr hnefi, allra kappa mestr. Hann var fremstr rananum, ok nst honum vru eir Tryggvi ok Lsir, ok ti Alrekssynir ok Yngvi. vru ilirnir, er allir vildu szt hafa ok hugu litla lisemd mundu at vera. eir vru bogmenn miklir.


9. Brvallabardagi. Fall Haralds hilditannar

Ok er essi herr var allr binn til orrostu, ltu hvrirtveggja blsa lrum ok ptu v mst herp. gengu saman fylkingar, ok var s orrosta sv snrp ok mikil sem segir llum fornum sgum, at engi orrosta Norrlndum hafi hi verit me jafnmiklu ok jafngu mannvali til orrostu at telja.

Ok er litla hr hafi orrostan stait, stti s kappi fram her Haralds konungs, er ht Ubbi frski, ok r hann ar at, sem var raninn fylking Hrings konungs, ok tti it fyrsta vg vi Rgnvald rabar, ok var eira skipti allharligt, ok gurlig hgg mtti ar sj herinum, er essir ofrhugar gengust at. Veitti hvrr rum mrg hgg ok str, en sv var Ubbi mikill kappi, at eigi lttir hann fyrr en me v skildist eira einvgi, at Rgnvaldr fell fyrir Ubba. Ok v nst hljp hann at Tryggva ok sri hann banasri. Ok er at sj Alrekssynir, hv gurliga hann ferr herinum, rast eir mti honum ok berjast vi hann, en sv var hann hargerr ok mikill kappi, at ba drepr hann, ok eptir at drepr hann Yngva. Ok fr hann sv geystr herinum, at hvatvetna stkk fyrir, ok felldi hann alla , sem fremstir stu rananum, nema , sem viku mti rum kppum.

Ok er etta sr Hringr konungr, eggjai hann herinn, at eigi stti einn mar yfir alla, vlkir yfirgangsmenn sem me honum vru, -- "ea hvar er kappinn Strkur, er enn hr til bar vallt hrra skjld? Vinn oss sigr."

Hann svarai: "Hfum vr rit at vinna, herra," segir hann, "en vi skulum vr leita at vinna slkan sigr sem vr megum, en ar er s mar, er Ubbi er, at mar m koma fulla raun."

En vi konungs eggjan hleypr hann fram herinn mt Ubba, ok verr ar orrosta mikil millum eira sett me strum hggum ok miklu afli, er hvrrtveggi var ofrhugi, ok gekk sv um hr, ok veitti Strkur honum eitt mikit sr, ok ar mti fekk Strkur sex sr ok ll str ok ttist varla komit hafa slka raun af einum manni. Ok me v at fylkingar vru sv styrkjar, reiddi msa vega, ok sleit fyrir v etta einvgi.

San vegr Ubbi ann kappa, er Agnarr ht, ok ruddi jafnan fyrir sr stginn ok hggr tvr hendr, hefir bar hendr blgar til axlar. Ok stti hann at eim ilunum.

Ok er eir s hann, mltu eir: "N urfum vr eigi annars staar herinum at leita fram ok ltum enna mann skja rvar um stund, ok fyrr..... sigrinn, ok sv ltit sem llum ykkir til vr koma, gerum n v meira um oss ok snum oss vaska menn."

eir taka at skjta hann, er gtastir vru af eim ilunum, Haddr hari ok Hraldr t, ok vru sv gtir menn at skotum, at eir skutu at honum tvennum tylftum rva ok brjst honum, ok eigi var honum ltit til fjrs. essir menn veittu honum bana, ok r hafi hann drepit sex kappa, en um fram veitt str sr ellefu kppum, en drepit sextn menn af Svum ok Gautum, er framarla stu fylkingu.

Ok eiri stundu stti Vbjrg skjaldmr mjk hendr Svum ok Gautum. Hn stti fram at eim kappa, er ht Sknar-Sti, ok sv hefir hn vant sik me hjlmi ok brynju ok sveri, at hn var framarla riddaraskap, sem Strkur inn gamli segir. Hn fr str hgg kappanum ok skir lengi. Ok eitt hgg hggr hn kinnina ok snei sundr kjlkann ok af hkuna. Hann drap munn sr skegginu ok beit ok helt sv upp at sr hkunni. Ok hn vinnr mrg str verk herinum. Litlu sar mtir henni orkell ri, kappi Hrings konungs, ok eigast au vi hara skn, ok r en ltti, drap hann hana me mrgum srum ok mikilli hugpri.

N vera ar mrg str tendi skammri stundu, ok ganga msar fylkingar betr. Missti ar margr mar heimkvmu ea fekk rkuml af hvrutveggja lii.

N skir Strkur fram hendr Dnum. Hann rst mti eim kappa, er Hnn ht, ok eigast eir vi orrostu, ok lkr sv, at Strkur drepr hann ok litlu sar ann, er hans vill hefna, er Ella ht. Ok stti hann at eim, er Borgarr ht, ok ttu hart vg saman, ok lkr sv, at hann drap ann. Strkur hleypr n um fylkingar me brugit sver ok hggr hvern at rum. Ok v nst hj hann ann, er Hjrtr ht, ok mtti honum Visma skjaldmr, er bar merki Haralds konungs. Strkur skir at henni fast.

Hn mlti til Strkuar: "N er kominn ik helfkr, ok muntu n deyja skulu, ursinn."

Hann svarai: "Fyrr muntu halla merkinu Haralds konungs," ok hj af henni vinstri hnd.

Ok gerist s mar mti honum at hefna hennar, er ht Bri Sklfs fair, ok leggr Strkur hann gegnum me sveri, ok va herinum mtti n sj stra valkstu valfalli. Nokkuru sar kom mti Strkui Gnepja, mikill kappi, ok ttust vi hara skn, ok veitti Strkur honum banasr. Ok v nst drap hann ann kappa, er Haki ht, ok f ekk hann ar mrg str sr eiri svipan. Hann var hggvinn hlsinn vi herarnar, sv at s inn holit, ok framan brjstinu hafi hann mikit sr, sv at lungun fellu t, ok ltit hafi hann einn fingr hgri hendi.

Ok er Haraldr konungr s sv mikit mannfall af hir sinni ok kppum, reis hann upp knin ok tk tvau sx ok keyri fram fast hestinn, er fyrir vagninum var, ok lagi hvrutveggja saxinu bum hndum ok veitti mrgum manni bana me snum hndum, at hann mtti eigi ganga n hesti sitja. Gekk n orrostan sv um hr, at konungrinn vann mrg strvirki.

Ok ofarla essa bardaga var konungrinn Haraldr hilditnn sleginn kylfu hfuit, sv at haussinn rifnai sundr, ok var at hans banasr, ok drap Brni hann. Ok s Hringr konungr vagn Haralds konungs auan ok ttist vita, at konungrinn mundi vera fallinn. Lt hann blsa ok kallai, at herrinn stvaist. Ok er Danir uru essa varir, stanai orrostan, ok bau Hringr konungr gri llum her Haralds konungs, ok at gu allir.

Ok annan dag eptir at morgni ltr Hringr konungr kanna valinn ok leita at lki Haralds konungs, frnda sns, ok var mikill herr valsins fallinn yfir, ar sem lkit l. Var orinn mir dagr, er lkit fannst ok valrinn var rofinn, ok lt Hringr konungr taka lk Haralds konungs, frnda sns, ok v af bl ok ba um vegliga eptir fornri sivenju, lt leggja lkit ann vagn, er Haraldr konungr hafi til orrostu. Ok eptir at lt hann kasta mikinn haug ok lt lki hans aka eim vagni, eim hesti, er Haraldr konungr hafi til orrostu ok lt sv aka hauginn, ok san var s hestr drepinn. Ok lt Hringr konungr taka ann sul, er hann sjlfr hafi riit , ok gaf ann Haraldi konungi, frnda snum, ok ba hann gera hvrt, er hann vildi, ra til Valhallar ea aka. Ok lt hann gera ar mikla veizlu ok veita tfer Haralds konungs, frnda sns.

Ok r en haugrinn vri aptr lokinn, bir Hringr konungr til ganga allt strmenni ok alla kappa, er vi vru staddir, at kasta hauginn strum hringum ok gum vpnum til smdar Haraldi konungi hilditnn. Ok eptir at var aptr byrgr haugrinn vandliga.


10. Fr Siguri konungi hring

Sigurr hringr var konungr yfir Svj ok Danmrk eptir Harald konung hilditnn. Ok x upp sonr hans, Ragnarr, hir fur sns. Hann var allra eira manna mestr ok frastr, er menn hefi st, ok var hann lkr mur sinni sndar ok hennar tt at sj, v at at er kunnigt llum fornum frsgum um at flk, er lfar htu, at at var miklu frara en engi nnur mannkind Norrlndum, v at allt foreldri lfhildar, mur hans, ok allr ttblkr var kominn fr lfi gamla. at vru kallaar lfa ttir. Af honum tku nfn r tvr meginr, er elfr heitir hvrtveggi san. nnur skildi rki hans af Gautlandi, var s fyrir v kllu Gautelfr, en nnur fell at v landi, er n heitir Raumarki, ok heitir s Raumelfr. Ragnarr var lkr fer snum ok furfrndum vxt, sem verit hafi Haraldr konungr hilditnn ea varr vfami.

Ok er Hringr konungr tk at eldast ok ungfrast, tk at minnkast rki hans, ok tk mest af v, er first honum var. S konungr er nefndr Aalbrikt, er kominn var af tt Ellu konungs, ess er drepit hafi Hlfdan ylfingr, ok lagi undir sik ann hluta Englands, er Norimbraland heitir; ann hlut tti Hringr konungr ok r Haraldr konungr. Aalbrikt konungr r v rki langar stundir. Synir hans htu ma ok Ella, er konungar vru Norimbralandi eptir fur sinn.

er Sigurr hringr var gamall, var at einu hausti, er hann hafi riit um rki sitt, Gautland vestra, at dma mnnum landslg, ok kmu mti honum Gandlfs synir, mgar hans, ok bu, at hann mundi veita eim li at ra hendr eim konungi, er Eysteinn ht, er v rki r, er htu Vestmarar, en n heitir Vestfold. vru hf blt Skringssal, er til var stt um alla Vkina..........


(Sgubrot af fornkonungum kemur fr Zoe Borovsky     borovsky@darkwing.uoregon.edu)




Nettgfan - september 2000