GRNLENDINGA  SAGA


1.
Herjlfur var Brarson Herjlfssonar. Hann var frndi Inglfs landnmamanns. eim Herjlfi gaf Inglfur land milli Vogs og Reykjaness. Herjlfur bj fyrst Drepstokki. orgerur ht kona hans en Bjarni son eirra og var hinn efnilegsti maur. Hann fstist utan egar unga aldri. Var honum gott bi til fjr og mannviringar og var sinn vetur hvort, utan lands ea me fur snum. Brtt tti Bjarni skip frum. Og hinn sasta vetur er hann var Noregi br Herjlfur til Grnlandsferar me Eirki og br bi snu. Me Herjlfi var skipi suureyskur maur, kristinn, s er orti Hafgeringadrpu. ar er etta stef :

Mnar bi eg a munka reyni
meinalausan farar beina,
heiis haldi hrrar foldar
hallar drottinn yfir mr stalli.

Herjlfur bj Herjlfsnesi. Hann var hinn gfgasti maur.

Eirkur raui bj Brattahl. Hann var ar me mestri viringu og lutu allir til hans. essi voru brn Eirks: Leifur, orvaldur og orsteinn en Freyds ht dttir hans. Hn var gift eim manni er er orvarur ht og bjuggu au Grum ar sem n er biskupsstll. Hn var svarri mikill en orvarur var ltilmenni. Var hn mjg gefin til fjr.

Heii var flk Grnlandi ann tma.

a sama sumar kom Bjarni skipi snu Eyrar er fair hans hafi brott siglt um vori. au tindi ttu Bjarna mikil og vildi eigi bera af skipi snu. spuru hsetar hans hva er hann brist fyrir en hann svarai a hann tlai a a halda sivenju sinni og iggja a fur snum veturvist "og vil eg halda skipinu til Grnlands ef r vilji mr fylgd veita"

Allir kvust hans rum fylgja vilja.

mlti Bjarni: "viturleg mun ykja vor fer ar sem engi vor hefir komi Grnlandshaf."

En halda eir n haf egar eir voru bnir og sigldu rj daga ar til er landi var vatna en tk af byrina og lagi norrnur og okur og vissu eir eigi hvert a eir fru og skipti a mrgum dgrum.

Eftir a su eir sl og mttu deila ttir, vinda n segl og sigla etta dgur ur eir su land og rddu um me sr hva landi etta mun vera en Bjarni kvest hyggja a a mundi eigi Grnland.

eir spyrja hvort hann vill sigla a essu landi ea eigi.

"a er mitt r a sigla nnd vi landi."

Og svo gera eir og su a brtt a landi var fjlltt og skgi vaxi og smr hir landinu og ltu landi bakbora og ltu skaut horfa land.

San sigla eir tv dgur ur eir su land anna.

eir spyrja hvort Bjarni tlai a enn Grnland.

Hann kvast eigi heldur tla etta Grnland en hi fyrra "v a jklar eru mjg miklir sagir Grnlandi"

eir nlguust brtt etta land og su a vera sltt land og vii vaxi. tk af byr fyrir eim. rddu hsetar a a eim tti a r a taka a land en Bjarni vill a eigi. eir ttust bi urfa vi og vatn.

"A ngu eru r v birgir" segir Bjarni en fkk hann af v nokku mli af hsetum snum.

Hann ba vinda segl og svo var gert og settu framstafn fr landi og sigla haf tsynningsbyr rj dgur og su landi rija. En a land var htt og fjlltt og jkull .

eir spyrja ef Bjarni vildi a landi lta ar en hann kvast eigi a vilja "v a mr lst etta land gagnvnlegt."

N lgu eir eigi segl sitt, halda me landinu fram og su a a var eyland, settu enn stafn vi v landi og hldu haf hinn sama byr. En veur x hnd og ba Bjarni svipta og eigi sigla meira en bi dygi vel skipi eirra og reia, sigldu n fjgur dgur.

su eir land hi fjra. spuru eir Bjarna hvort hann tlai etta vera Grnland ea eigi.

Bjarni svarar: "etta er lkast v er mr er sagt fr Grnlandi og hr munum vr a landi halda."

Svo gera eir og taka land undir einhverju nesi a kveldi dags og var ar btur nesinu. En ar bj Herjlfur fair Bjarna v nesi og af v hefir nesi nafn teki og er san kalla Herjlfsnes. Fr Bjarni n til fur sns og httir n siglingu og er me fur snum mean Herjlfur lifi. Og san bj hann ar eftir fur sinn.


2.
a er n essu nst a Bjarni Herjlfsson kom utan af Grnlandi fund Eirks jarls og tk jarl vi honum vel. Sagi Bjarni fr ferum snum er hann hafi lnd s og tti mnnum hann veri hafa forvitinn er hann hafi ekki a segja af eim lndum og fkk hann af v nokku mli.

Bjarni gerist hirmaur jarls og fr t til Grnlands um sumari eftir. Var n mikil umra um landaleitan.

Leifur son Eirks raua r Brattahl fr fund Bjarna Herjlfssonar og keypti skip a honum og r til hseta svo a eir voru hlfur fjri tugur manna saman. Leifur ba fur sinn Eirk a hann mundi enn fyrir vera frinni.

Eirkur taldist heldur undan, kvest vera hniginn aldur og kvest minna mega vi vosi llu en var. Leifur kveur hann enn mundu mestri heill stra af eim frndum. Og etta lt Eirkur eftir Leifi og rur heiman er eir eru a v bnir og var skammt a fara til skipsins. Drepur hesturinn fti, s er Eirkur rei, og fll hann af baki og lestist ftur hans.

mlti Eirkur "Ekki mun mr tla a finna lnd fleiri en etta er n byggjum vr. Munum vr n ekki lengur fara allir samt."

Fr Eirkur heim Brattahl en Leifur rst til skips og flagar hans me honum, hlfur fji tugur manna. ar var suurmaur einn fer er Tyrkir ht.

N bjuggu eir skip sitt og sigldu haf er eir voru bnir og fundu a land fyrst er eir Bjarni fundu sast. ar sigla eir a landi og kstuu akkerum og skutu bti og fru land og su ar eigi gras. Jklar miklir voru allt hi efra en sem ein hella vri allt til jklanna fr sjnum og sndist eim a land vera galaust.

mlti Leifur: "Eigi er oss n a ori um etta land sem Bjarna a vr hfum eigi komi landi. N mun eg gefa nafn landinu og kalla Helluland."

San fru eir til skips. Eftir etta sigla eir haf og fundu land anna, sigla enn a landi og kasta akkerum, skjta san bti og ganga landi. a land var sltt og skgi vaxi og sandar hvtir va ar sem eir fru og sbratt.

mlti Leifur: "Af kostum skal essu landi nafn gefa og kalla Markland."

Fru san ofan aftur til skips sem fljtast.

N sigla eir aan haf landnyringsveur og voru ti tv dgur ur eir su land og sigldu a landi og komu a ey einni er l norur af landinu og gengu ar upp og sust um gu veri og fundu a a dgg var grasinu og var eim a fyrir a eir tku hndum snum dggina og brugu munn sr og ttust ekki jafnstt kennt hafa sem a var.

San fru eir til skips sns og sigldu sund a er l milli eyjarinnar og ness ess er norur gekk af landinu, stefndu vesturtt fyrir nesi. ar var grunnsvi miki a fjru sjvar og st uppi skip eirra og var langt til sjvar a sj fr skipinu.

En eim var svo mikil forvitni a fara til landsins a eir nenntu eigi ess a ba a sjr flli undir skip eirra og runnu til lands ar er ein fll r vatni einu. En egar sjr fll undir skip eirra tku eir btinn og rru til skipsins og fluttu a upp na, san vatni og kstuu ar akkerum og bru af skipi hft sn og geru ar bir, tku a r san a bast ar um ann vetur og geru ar hs mikil.

Hvorki skorti ar lax nni n vatninu og strra lax en eir hefu fyrr s.

ar var svo gur landskostur, a v er eim sndist, a ar mundi engi fnaur fur urfa vetrum. ar komu engi frost vetrum og ltt rnuu ar grs. Meira var ar jafndgri en Grnlandi ea slandi. Sl hafi ar eyktarsta og dagmlasta um skammdegi.

En er eir hfu loki hsger sinni mlti Leifur vi fruneyti sitt: "N vil eg skipta lta lii voru tvo stai og vil eg kanna lta landi og skal helmingur lis vera vi skla heima en annar helmingur skal kanna landi og fara eigi lengra en eir komi heim a kveldi og skiljist eigi."

N geru eir svo um stund. Leifur geri mist, a hann fr me eim ea var heima a skla.

Leifur var mikill maur og sterkur, manna skrulegastur a sj, vitur maur og gur hfsmaur um alla hluti.


3.
einhverju kveldi bar a til tinda a manns var vant af lii eirra og var a Tyrkir suurmaur. Leifur kunni v strilla v a Tyrkir hafi lengi veri me eim fegum og elska mjg Leif barnsku. Taldi Leifur n mjg hendur frunautum snum og bjst til ferar a leita hans og tlf menn me honum.

En er eir voru skammt komnir fr skla gekk Tyrkir mt eim og var honum vel fagna.

Leifur fann a brtt a fstra hans var skapgott. Hann var brattleitur og lauseygur, smskitlegur andliti, ltill vexti og vesallegur en rttamaur alls konar hagleik.

mlti Leifur til hans: "Hv varstu svo seinn fstri minn og frskili fruneytinu?"

Hann talai fyrst lengi sku og skaut marga vega augunum og gretti sig. En eir skildu eigi hva er hann sagi.

Hann mlti norrnu er stund lei: "Eg var genginn eigi miklu lengra en i. Kann eg nokkur nnmi a a segja. Eg fann vnvi og vnber."

"Mun a satt fstri minn?" kva Leifur.

"A vsu er a satt," kva hann, "v a eg var ar fddur er hvorki skorti vnvi n vnber."

N svfu eir af ntt en um morguninn mlti Leifur vi hseta sna: "N skal hafa tvennar sslur fram og skal sinn dag hvort, lesa vnber ea hggva vnvi og fella mrkina svo a a veri farmur til skips mns."

Og etta var rs teki.

Svo er sagt a eftirbtur eirra var fylltur af vnberjum.

N var hogginn farmur skipi.

Og er vorar bjuggust eir og sigldu burt og gaf Leifur nafn landinu eftir landkostum og kallai Vnland, sigla n san haf og gaf eim vel byri ar til er eir su Grnland og fjll undir jklum.

tk einn maur til mls og mlti vi Leif: "Hv strir svo mjg undir veur skipinu?"

Leifur svarai: "Eg hygg a stjrn minni en enn a fleira. Ea hva sji r til tinda?"

eir kvust ekki sj a er tindum stti.

"Eg veit eigi, "segir Leifur, "hvort eg s skip ea sker."

N sj eir og kvu sker vera. Hann s v framar en eir a hann s menn skerinu.

"N vil eg a vr beitum undir veri, "segir Leifur, "svo a vr num til eirra ef menn eru urftugir a n vorum fundi og er nausyn a duga eim. En me v a eir su eigi frimenn eigum vr allan kost undir oss en eir ekki undir sr."

N skja eir undir skeri og lgu segl sitt, kstuu akkeri og skutu litlum bti rum er eir hfu haft me sr. spuri Leifur hver ar ri fyrir lii.

S kvest rir heita og vera nornn maur a kyni "ea hvert er itt nafn?"

Leifur segir til sn.

"Ertu son Eirks raua r Brattahl?" segir hann.

Leifur kva svo vera: "N vil eg, "segir Leifur, "bja yur llum mitt skip og fmunum eim er skipi m vi taka."

eir gu ann kost og sigldu san til Eirksfjarar me eim farmi ar til er eir komu til Brattahlar, bru farminn af skipi. San bau Leifur ri til vistar me sr og Guri konu hans og rem mnnum rum en fkk vistir rum hsetum, bi ris og snum flgum. Leifur tk fimmtn menn r skerinu. Hann var san kallaur Leifur hinn heppni. Leifi var n bi gott til fjr og mannviringar.

ann vetur kom stt mikil li ris og andaist hann rir og mikill hluti lis hans. ann vetur andaist og Eirkur raui.

N var umra mikil um Vnlandsfr Leifs og tti orvaldi brur hans of va kanna hafa veri landi.

mlti Leifur vi orvald: " skalt fara me skip mitt brir ef vilt til Vnlands og vil eg a skipi fari ur eftir vii eim er rir tti skerinu."

Og svo var gert.


4.
N bjst orvaldur til eirrar ferar me rj tigi manna me umri Leifs brur sns. San bjuggu eir skip sitt og hldu haf og er engi frsgn um fer eirra fyrr en eir koma til Vnlands til Leifsba og bjuggu ar um skip sitt og stu um kyrrt ann vetur og veiddu fiska til matar sr.

En um vori mlti orvaldur a eir skyldu ba skip sitt og skyldi eftirbtur skipsins og nokkurir menn me fara fyrir vestan landi og kanna ar um sumari. eim sndist landi fagurt og skgtt, og skammt milli skgar og sjvar, og hvtir sandar. ar var eyjtt mjg og grunnsvi miki.

eir fundu hvergi mannavistir n dra en eyju einni vestarlega fundu eir kornhjlm af tr. Eigi fundu eir fleiri mannaverk og fru aftur og komu til Leifsba a hausti.

En a sumri ru fr orvaldur fyrir austan me kaupskipi og hi nyrra fyrir landi. geri a eim veur hvasst fyrir andnesi einu og rak ar upp og brutu kjlinn undan skipinu og hfu ar langa dvl og bttu skip sitt.

mlti orvaldur vi frunauta sna: "N vil eg a vr reisum hr upp kjlinn nesinu og kllum Kjalarnes."

Og svo geru eir.

San sigla eir aan braut og austur fyrir landi og inn fjararkjafta er ar voru nstir og a hfa eim er ar gekk fram. Hann var allur skgi vaxin. leggja eir fram skip sitt lgi og skjta bryggjum land og gengur orvaldur ar land upp me alla frunauta sna.

Hann mlti : "Hr er fagurt og hr vildi eg b minn reisa."

Ganga san til skips og sj sandinum inn fr hfanum rjr hir og fru til anga og sj ar hkeipa rj og rj menn undir hverjum. skiptu eir lii snu og hfu hendur eim llum nema einn komst burt me keip sinn. eir drepa hina tta og ganga san aftur hfann og sjst ar um og sj inn fjrinn hir nokkurar og tluu eir a vera byggir.

Eftir a sl hfga svo miklum a eir mttu eigi vku halda og sofna eir allir. kom kall yfir svo a eir vknuu allir.

Svo segir kalli: "Vaki orvaldur og allt fruneyti itt ef vilt lf itt hafa og far skip itt og allir menn nir og fari fr landi sem skjtast."

fr innan eftir firinum tal hkeipa og lgu a eim.

orvaldur mlti : "Vr skulum fra t bor vgfleka og verjast sem best en vega ltt mt."

Svo gera eir en Skrlingjar skutu um stund en flja san burt sem kafast hver sem mtti.

spuri orvaldur menn sna ef eir vru nokku srir. eir kvust eigi srir vera.

"g hef fengi sr undir hendi", segir hann, "og fl r milli skipborsins og skjaldarins undir hnd mr og er hr rin, en mun mig etta til bana leia. N r g a r bi fer yra sem fljtast aftur lei en r skulu fra mig hfa ann er mr tti byggilegast vera. M a vera a mr hafi satt munn komi a eg muni ar ba um stund. ar skulu r mig grafa og setja krossa a hfi mr og a ftum og kalli a Krossanes jafnan san."

Grnland var kristna en andaist Eirkur raui fyrir kristni.

N andaist orvaldur en eir geru allt eftir v sem hann hafi mlt og fru san og hittu ar frunauta sna og sgu hvorir rum slk tindi sem vissu og bjuggu ar ann vetur og fengu sr vnber og vnvi til skips sns.

N bast eir aan um vori eftir til Grnlands og komu skipi snu Eirksfjr og kunnu Leifi a segja mikil tindi.


5.
a hafi gerst til tinda mean Grnlandi a orsteinn Eirksfiri hafi kvongast og fengi Gurar orbjarnardttur er tt hafi rir austmaur er fyrr var fr sagt.

N fstist orsteinn Eirksson a fara til Vnlands eftir lki orvalds brur sns og bj skip hi sama og valdi hann li a afli og vexti og hafi me sr hlfan rija tug manna og Guri konu sna og sigla haf egar au eru bin og r landsn. au velkti ti allt sumari og vissu eigi hvar au fru.

Og er vika var af vetri tku eir land Lsufiri Grnlandi hinni vestri bygg. orsteinn leitai eim um vistir og fkk vistir llum hsetum snum. En hann var vistlaus og kona hans. N voru au eftir a skipi tv nokkurar ntur. var enn ung kristni Grnlandi.

a var einn dag a menn komu a tjaldi eirra snemma. S spuri er fyrir eim var hva manna vri tjaldinu.

orsteinn svarar: "Tveir menn," segir hann, "ea hver spyr a?"

"orsteinn heiti eg og er eg kallaur orsteinn svartur. En a er erindi mitt hinga a eg vil bja ykkur bum hjnum til vistar til mn."

orsteinn kvest vilja hafa umri konu sinnar en hn ba hann ra og n jtar hann essu.

" mun eg koma eftir ykkur morgun me eyki v a mig skortir ekki til a veita ykkur vist en fsinni er miki me mr a vera v a tv erum vi ar hjn v a eg er einykkur mjg. Annan si hefi eg og en r hafi og tla eg ann betra er r hafi."

N kom hann eftir eim um morguninn me eyki og fru au me orsteini svarta til vistar og veitti hann eim vel.

Gurur var skruleg kona a sj og vitur kona og kunni vel a vera me kunnugum mnnum.

a var snemma vetrar a stt kom li orsteins Eirkssonar og nduust ar margir frunautar.

orsteinn ba gera kistur a lkum eirra er nduust og fra til skips og ba ar um "v a eg vil lta flytja til Eirksfjarar a sumri ll lkin."

N er ess skammt a ba a stt kemur hbli orsteins og tk kona hans stt fyrst er ht Grmhildur. Hn var kaflega mikil og sterk sem karlar en kom sttin henni undir. Og brtt eftir a tk sttina orsteinn Eirksson og lgu au bi senn og andaist Grmhildur kona orsteins svarta.

En er hn var dau gekk orsteinn fram r stofunni eftir fjl a leggja lki. Gurur mlti : "Vertu litla hr brott orsteinn minn," segir hn.

Hann kva svo vera skyldu.

mlti orsteinn Eirksson: "Me undarlegum htti er n um hsfreyju vora v a n rglast hn upp vi lnboga og okar ftum snum fr stokki og reifar til ska sinna."

Og v kom orsteinn bndi inn og lagist Grmhildur niur v og brakai hverju tr stofunni. N gerir orsteinn kistu a lki Grmhildar og fri brott og bj um. Hann var bi mikill maur og sterkur og urfti hann ess alls ur hann kom henni burt af bnum.

N elnai sttin orsteini Eirkssyni og andaist hann. Gurur kona hans kunni v ltt. voru au ll stofunni. Gurur hafi seti stli frammi fyrir bekknum er hann hafi legi orsteinn bndi hennar. tk orsteinn bndi Guri af stlinum fang sr og settist bekkinn annan me hana gegnt lki orsteins og taldi um fyrir henni marga vega og huggai hana og ht henni v a hann mundi fara me henni til Eirksfjarar me lki orsteins bnda hennar og frunauta hans.

"Og svo skal eg taka hinga hjn fleiri," segir hann, "r til huggunar og skemmtanar."

Hn akkai honum.

orsteinn Eirksson settist upp og mlti: "Hvar er Gurur?"

rj tma mlti hann etta en hn agi.

mlti hn vi orstein bnda: "Hvort skal eg svr veita hans mli ea eigi?"

Hann ba hana eigi svara. gekk orsteinn bndi yfir glfi og settist stlinn en Gurur sat knjm honum.

Og mlti orsteinn bndi: "Hva viltu nafni?" segir hann.

Hann svarar er stund lei: "Mr er annt til ess a segja Guri forlg sn til ess a hn kunni betur andlti mnu v a eg er kominn til gra hvldarstaa. En a er r a segja Gurur a munt gift vera slenskum manni og munu langar vera samfarir ykkar og mart manna mun fr ykkur koma, roskasamt, bjart og gtt, stt og ilma vel. Munu i fara af Grnlandi til Noregs og aan til slands og gera b slandi. ar munu i lengi ba og muntu honum lengur lifa. munt utan fara og ganga suur og koma t aftur til slands til bs ns og mun ar kirkja reist vera og muntu ar vera og taka nunnuvgslu og ar muntu andast."

Og hngur orsteinn aftur og var bi um lk hans og frt til skips.

orsteinn bndi efndi vel vi Guri allt a er hann hafi heiti. Hann seldi um vori jr sna og kvikf og fr til skips me Guri me allt sitt, bj skipi og fkk menn til og fr san til Eirksfjarar. Voru n lkin jru a kirkju.

Gurur fr til Leifs Brattahl en orsteinn svarti geri b Eirksfiri og bj ar mean hann lifi og tti vera hinn vaskasti maur.


6.
a sama sumar kom skip af Noregi til Grnlands. S maur ht orfinnur karlsefni er v skipi stri. Hann var son rar hesthfa Snorrasonar, rarsonar fr Hfa.

orfinnur karlsefni var strauigur a f og var um veturinn Brattahl me Leifi Eirkssyni. Brtt felldi hann hug til Gurar og ba hennar en hn veik til Leifs svrum fyrir sig. San var hn honum fstnu og gert brhlaup eirra eim vetri.

Hin sama var umra Vnlandsfr sem fyrr og fstu menn Karlsefni mjg eirrar ferar, bi Gurur og arir menn. N var rin fer hans og r hann sr skipverja, sex tigi karla og konur fimm.

ann mldaga geru eir Karlsefni og hsetar hans a jfnum hndum skyldu eir hafa allt a er eir fengju til ga. eir hfu me sr alls konar fna v a eir tluu a byggja landi ef eir mttu a. Karlsefni ba Leif hsa Vnlandi en hann kvest lj mundu hsin en gefa eigi.

San hldu eir haf skipinu og komu til Leifsba me heilu og hldnu og bru ar upp hft sn. eim bar brtt hendur mikil fng og g v a reyur var ar upp rekin, bi mikil og g, fru til san og skru hvalinn. Skorti eigi mat. Fnaur gekk ar land upp en a var brtt a graf var rigt og geri miki um sig. eir hfu haft me sr griung einn.

Karlsefni lt fella viu og telgja til skips sns og lagi viinn bjarg eitt til urrkanar. eir hfu ll gi af landkostum eim er ar voru, bi af vnberjum og alls konar veium og gum.

Eftir ann vetur hinn fyrsta kom sumar. uru eir varir vi Skrlingja og fr ar r skgi fram mikill flokkur manna. ar var nr nautf eirra en graungur tk a belja og gjalla kaflega htt. En a hrddust Skrlingjar og lgu undan me byrar snar en a var grvara og safali og alls konar skinnavara og sna til bjar Karlsefnis og vildu ar inn hsin en Karlsefni lt verja dyrnar. Hvorigir skildu annars ml.

tku Skrlingjar ofan bagga sna og leystu og buu eim og vildu vopn helst fyrir en Karlsefni bannai eim a selja vopnin.

Og n leitar hann rs me eim htti a hann ba konur bera t bnyt a eim og egar er eir su bnyt vildu eir kaupa a en ekki anna. N var s kaupfr Skrlingja a eir bru sinn varning brott mgum snum en Karlsefni og frunautar hans hfu eftir bagga eirra og skinnavru. Fru eir vi svo bi burt.

N er fr v a segja a Karlsefni ltur gera skgar rammlegan um b sinn og bjuggust ar um. ann tma fddi Gurur sveinbarn, kona Karlsefnis, og ht s sveinn Snorri.

ndverum rum vetri komu Skrlingjar til mts vi og voru miklu fleiri en fyrr og hfu slkan varna sem fyrr.

mlti Karlsefni vi konur: "N skulu r bera t slkan mat sem fyrr var rfastur en ekki anna."

Og er eir su a kstuu eir bggunum snum inn yfir skgarinn. En Gurur sat dyrum inni me vggu Snorra sonar sns. bar skugga dyrin og gekk ar inn kona svrtum nmkyrtli, heldur lg, og hafi dregil um hfu, og ljsjrp hr, flleit og mjg eyg svo a eigi hafi jafnmikil augu s einum mannshausi.

Hn gekk ar er Gurur sat og mlti: "Hva heitir ?" segir hn.

"g heiti Gurur ea hvert er itt heiti?"

"g heiti Gurur," segir hn.

rtti Gurur hsfreyja hnd sna til hennar a hn sti hj henni en a bar allt saman a heyri Gurur brest mikinn og var konan horfin og v var og veginn einn Skrlingi af einum hskarli Karlsefnis v a hann hafi vilja taka vopn eirra og fru n brott sem tast en kli eirra lgu ar eftir og varningur. Engi maur hafi konu essa s utan Gurur ein.

"N munum vr urfa til ra a taka," segir Karlsefni, "v a eg hygg a eir muni vitja vor hi rija sinni me frii og fjlmenni. N skulum vr taka a r a tu menn fari fram nes etta og sni sig ar en anna li vort skal fara skg og hggva ar rjur fyrir nautf vort er lii kemur framr skginum. Vr skulum og taka griung vorn og lta hann fara fyrir oss."

En ar var svo htta er fundur eirra var tlaur a vatn var ru megin en skgur annan veg. N voru essi r hf er Karlsefni lagi til.

N komu Skrlingjar ann sta er Karlsefni hafi tla til bardaga. N var ar bardagi og fll fjldi af lii Skrlingja. Einn maur var mikill og vnn lii Skrlingja og tti Karlsefni sem hann mundi vera hfingi eirra. N hafi einn eirra Skrlingja teki upp xi eina og leit um stund og reiddi a flaga snum og hj til hans. S fll egar dauur. tk s hinn mikli maur vi xinni og leit um stund og varp henni san sjinn sem lengst mtti hann. En san flja eir skginn svo hver sem fara mtti og lkur ar n eirra viskiptum.

Voru eir Karlsefni ar ann vetur allan. En a vori lsir Karlsefni a hann vill eigi ar vera lengur og vill fara til Grnlands. N ba eir fer sna og hfu aan mrg gi vnvii og berjum og skinnavru. N sigla eir haf og komu til Eirksfjarar skipi snu heilu og voru ar um veturinn.


7.
N tekst umra a nju um Vnlandsfer v a s fer ykir bi g til fjr og viringar.

a sama sumar kom skip af Noregi til Grnlands er Karlsefni kom af Vnlandi.

v skipi stru brur tveir, Helgi og Finnbogi, og voru ann vetur Grnlandi. eir brur voru slenskir a kyni og r Austfjrum. ar er n til a taka a Freyds Eirksdttir geri fer sna heiman r Grum og fr til fundar vi brur Helga og Finnboga og beiddi a eir fru til Vnlands me farkost sinn og hafa helming ga allra vi hana, eirra er ar fengjust. N jttu eir v.

aan fr hn fund Leifs brur sns og ba a hann gfi henni hs au er hann hafi gera lti Vnlandi. En hann svarar hinu sama, kvest lj mundu hs en gefa eigi.

S var mldagi me eim brrum og Freydsi a hvorir skyldu hafa rj tigi vgra manna skipi og konur umfram. En Freyds br af v egar og hafi fimm mnnum fleira og leyndi eim og uru eir brur eigi fyrri vi varir en eir komu til Vnlands.

N ltu au haf og hfu til ess mlt ur a au mundu samflota hafa ef svo vildi vera, og ess var ltill munur. En komu eir brur nokkuru fyrri og hfu upp bori fng sn til hsa Leifs. En er Freyds kom a landi ryja eir skip sitt og bera upp til hss fng sn.

mlti Freyds: "Hv bru r inn hr fng yur?"

"v a vr hugum," segja eir, "a haldast muni ll kvein or me oss."

"Mr li Leifur hsanna," segir hn, "en eigi yur."

mlti Helgi: "rjta mun okkur brur illsku vi ig."

Bru n t fng og geru sr skla og settu ann skla firr sjnum vatnsstrndu og bjuggu vel um. En Freyds lt fella viu til skips sns.

N tk a vetra og tluu eir brur a takast mundu upp leikar og vri hf skemmtan. Svo var gert um stund ar til er menn brust verra milli. Og gerist sundurykki me eim og tkust af leikar og ngar gerust komur milli sklanna. Og fr svo fram lengi vetrar.

a var einn morgun snemma a Freyds st upp r rmi snu og klddist og fr eigi skklin en veri var svo fari a dgg var fallin mikil. Hn tk kpu bnda sns og fr en san gekk hn til skla eirra brra og til dyra. En maur einn hafi t gengi litlu ur og loki hur aftur mijan klofa. Hn lauk upp hurinni og st gttum stund og agi. En Finnbogi l innstur sklanum og vakti.

Hann mlti: "Hva viltu hinga Freyds?"

Hn svarar: "Eg vil a standir upp og gangir t me mr og vil eg tala vi ig."

Svo gerir hann. au ganga a tr er l undir sklavegginum og settust ar niur.

"Hversu lkar r?" segir hn.

Hann svarar: "Gur ykir mr landskostur en illur ykir mr stur s er vor milli er v a eg kalla ekki hafa til ori."

" segir sem er," segir hn, "og svo ykir mr. En a er erindi mitt inn fund a eg vildi kaupa skipum vi ykkur brur v a i hafi meira skip en eg og vildi eg brott han."

"a mun eg lta gangast," segir hann, "ef r lkar vel."

N skilja au vi a. Gengur hn heim en Finnbogi til hvlu sinnar. Hn stgur upp rmi kldum ftum og vaknar hann orvarur vi og spyr hv a hn vri svo kld og vot.

Hn svarar me miklum jsti: "Eg var gengin," segir hn, "til eirra brra a fala skip a eim og vildi eg kaupa meira skip. En eir uru vi a svo illa a eir bru mig og lku srlega en , vesll maur, munt hvorki vilja reka minnar skammar n innar og mun eg a n finna a eg er brottu af Grnlandi og mun eg gera skilna vi ig utan hefnir essa."

Og n stst hann eigi tlur hennar og ba menn upp standa sem skjtast og taka vopn sn. Og svo gera eir og fara egar til skla eirra brra og gengu inn a eim sofundum og tku og fru bnd og leiddu svo t hvern sem bundinn var en Freyds lt drepa hvern sem t kom. N voru ar allir karlar drepnir en konur voru eftir og vildi engi r drepa.

mlti Freyds: "Fi mr xi hnd."

Svo var gert. San vegur hn a konum eim fimm er ar voru og gekk af eim dauum.

N fru au til skla sns eftir a hi illa verk og fannst a eitt a Freyds ttist allvel hafa um ri og mlti vi flaga sna: "Ef oss verur aui a koma til Grnlands," segir hn, " skal eg ann mann ra af lfi er segir fr essum atburum. N skulum vr a segja a au bi hr eftir er vr frum brott."

N bjuggu eir skipi snemma um vori, a er eir brur hfu tt, me eim llum gum er au mttu til f og skipi bar, sigla san haf og uru vel reifara og komu Eirksfjr skipi snu snemma sumars. N var ar Karlsefni fyrir og hafi albi skip sitt til hafs og bei byrjar og er a ml manna a eigi mundi augara skip gengi hafa af Grnlandi en a er hann stri.


8.
Freyds fr n til bs sns v a a hafi stai mean skatt. Hn fkk mikinn feng fjr llu fruneyti snu v a hn vildi leyna lta dum snum. Situr hn n bi snu.

Eigi uru allir svo haldinorir a egu yfir dum eirra ea illsku a eigi kmi upp um sir. N kom etta upp um sir fyrir Leif brur hennar og tti honum essi saga allill. tk Leifur rj menn af lii eirra Freydsar og pndi til sagna um enna atbur allan jafnsaman og var me einu mti sgn eirra.

"Eigi nenni eg," segir Leifur, "a gera a a vi Freydsi systur mna sem hn vri ver en sp mun eg eim ess a eirra afkvmi mun ltt a rifum vera."

N lei a svo fram a ngum tti um au vert aan fr nema ills.

N er a segja fr v er Karlsefni br skip sitt og sigldi haf. Honum frst vel og kom til Noregs me heilu og hldnu og sat ar um veturinn og seldi varning sinn og hafi ar gott yfirlti og au bi hjn af hinum gfgustum mnnum Noregi. En um vori eftir bj hann skip sitt til slands.

Og er hann var albinn og skip hans l til byrjar fyrir bryggjunum kom ar a honum Suurmaur einn, ttaur af Brimum r Saxlandi. Hann falar af Karlsefni hsasnotru hans.

"Eg vil eigi selja," sagi hann.

"Eg mun gefa r vi hlfa mrk gulls," segir Suurmaur.

Karlsefni tti vel vi boi og keyptu san. Fr Suurmaur burt me hsasnotruna en Karlsefni vissi eigi hva tr var. En a var msur kominn af Vnlandi.

N siglir Karlsefni haf og kom skipi snu fyrir noran land Skagafjr og var ar upp sett skip hans um veturinn. En um vori keypti hann Glaumbjarland og geri b og bj ar mean hann lifi og var hi mesta gfugmenni og er mart manna fr honum komi og Guri konu hans og gur ttbogi.

Og er Karlsefni var andaur tk Gurur vi bsvarveislu og Snorri son hennar er fddur var Vnlandi.

Og er Snorri var kvongaur fr Gurur utan og gekk suur og kom t aftur til bs Snorra sonar sns og hafi hann lti gera kirkju Glaumb.

San var Gurur nunna og einsetukona og var ar mean hn lifi.

Snorri tti son ann er orgeir ht. Hann var fair Yngveldar mur Brands biskups. Dttir Snorra Karlsefnissonar ht Hallfrur. Hn var kona Runlfs fur orlks biskups. Bjrn ht sonur Karlsefnis og Gurar. Hann var fair runnar mur Bjarnar biskups.

Fjldi manna er fr Karlsefni komi og er hann kynsll maur orinn. Og hefir Karlsefni gerst sagt allra manna atburi um farar essar allar er n er nokku ori komi.




Nettgfan - aprl 1994