GRNLENDINGA  TTUR


1.
Sokki ht maur og var risson. Hann bj Brattahl Grnlandi. Hann var mikils virur og vinsll. Einar ht son hans og var mannvnlegur maur. eir fegar ttu miki vald Grnlandi og voru eir ar mjg fyrir mnnum.

Einhverju sinni lt Sokki ings kveja og tji a fyrir mnnum a hann vildi a landi vri eigi lengur biskupslaust og vildi a allir landsmenn legu sna muni til a biskupsstll vri efldur. Bndur jttuu v allir.

Sokki ba Einar son sinn fara essa fer til Noregs, kva hann vera sendilegastan mann ess erindis a fara. Hann kvest fara mundu sem hann vildi. Einar hafi me sr tannvru mikla og svr a heimta sig fram vi hfingja.

eir komu vi Noreg.

var Sigurur Jrsalafari konungur a Noregi. Einar kom fund konungs og heimti sig fram me fgjfum og tji san ml sitt og erindi og beiddi konung ar til fulltings a hann ni slku sem hann beiddi fyrir nausyn landsins. Konungur lt eim a vst betur henta.

San kallai konungur til sn ann mann er Arnaldur ht. Hann var gur klerkur og vel til kennimanns fallinn. Konungur beiddi a hann rist til essa vanda fyrir gus sakir og bnar hans "og mun eg senda ig til Danmerkur fund ssurar erkibiskups Lund me mnum brfum og innsiglum."

Arnaldur kvast fs til a rast, fyrst fyrir sjlfs sns sakir er hann vri ltt til fallinn og san a skilja vi vini sna og frndur, rija sta a eiga vi torsttlegt flk. Konungur kva hann v meira gott mundu eftir taka sem hann hefi meiri skapraun af mnnum.

Hann kvest eigi nenna a skerast undan hans bn "en ef ess verur aui a eg taki biskupsvgslu vil eg a Einar sverji mr ess ei a halda og fulltingja rtt biskupsstlsins og eignum eim er gui eru gefnar og hegna eim er ganga og s varnarmaur fyrir llum hlutum staarins."

Konungur kva hann a gera skyldu. Einar kvast mundu undir a ganga.

San fr biskupsefni fund ssurar erkibiskups og sagi honum sitt erindi me konungsbrfum. Erkibiskup tk honum vel og reyndust hugi vi. Og er biskup s a essi maur var vel til tignar fallinn vgi hann Arnald til biskups og leysti hann vel af hendi. San kom Arnaldur biskup til konungs og tk hann vi honum vel.

Einar hafi haft me sr bjarndri af Grnlandi og gaf a Siguri konungi. Fkk hann ar mt smdir og metor af konungi.

San fru eir einu skipi, biskup og Einar. ru skipi bjst Arnbjrn austmaur og norrnir menn me honum og vildu og fara t til Grnlands.

San ltu eir haf og greiast eigi byrinn mjg hag eim og komu eir biskup og Einar Holtavatnss undir Eyjafjllum slandi. bj Smundur hinn fri Odda. Hann fr fund biskups og bau honum til sn um veturinn. Biskup akkai honum og lst a iggja mundu. Einar var undir Eyjafjllum um veturinn.

a er sagt er biskup rei fr skipi og menn hans a eir u b nokkurum Landeyjum og stu ti. gekk t kerling ein og hafi ullkamb hendi.

Hn gekk a einum manni og mlti: "Muntu festa, bokki, tindinn kambi mnum?"

Hann tk vi og kvast mundu a gera og tk hnjhamar r mal einum og geri a og lkai kerlingu allvel, en a var biskup raunar. Hann var hagur vel og er v fr essu sagt a hann sndi ltillti sitt.

Hann var Odda um veturinn og fr me eim Smundi allvel. En til eirra Arnbjarnar spurist ekki. tluu eir biskup a hann mundi kominn til Grnlands.

Um sumari eftir fru eir biskup og Einar af slandi og komu vi Grnland Eirksfjr og tku menn vi eim allvel. Spuru eir enn ekki til Arnbjarnar og tti a undarlegt og liu svo nokkur sumur. Gerist n umra mikil a eir muni tnst hafa.

Biskup setti stl sinn Grum og rst anga til. Var Einar honum mestur styrktarmaur og eir fegar. eir voru og mest metnir af llum landsmnnum af biskupi.


2.
Sigurur ht maur og var Njlsson, grnlenskur maur. Hann fr oft haustum til fangs byggir. Hann var sgarpur mikill. eir voru fimmtn saman.

eir komu um sumari a jklinum Hvtserk og hfu fundi nokkurar eldstar manna og enn nokkurn veiiskap.

mlti Sigurur: "Hvors eru r fsari, a hverfa aftur ea fara lengra? Er n eigi sumars miki eftir en fang ori lti."

Hsetar kvust fsari aftur a hverfa og sgu mannhttu mikla a fara um strfjru undir jklum.

Hann kva a satt "en svo segir mr hugur um a eftir muni hi meira fangi ef v nir."

eir bu hann ra, kvust lengi hans forsj hltt hafa og vel gefist. Honum kvest meira um a halda fram og svo var gert.

Steinr ht maur er skipi eirra var. Hann tk til ora: "Dreymdi mig ntt Sigurur," sagi hann, "og mun eg segja r drauminn n. Er vr frum fjrinn ennan hinn mikla ttist eg kominn milli bjarga nokkurra og pa til bjargar mr."

Sigurur kva draum meallagi gan "og skyldir ar eigi bjrg undir ftum troa og hitta eigi ann einangur a mttir eigi munni halda."

Steinr var heldur imaur skaplyndi og forsjll.

Og er eir skja inn fjrinn mlti Sigurur: "Hvort er sem mr snist a skip s inn fjrinn?"

eir kvu svo vera. Sigurur kva a tindum mundu gegna.

Hldu n san inn a og su a skipi var sett upp einn rs og gert fyrir ofan. a var miki hafskip. San gengu eir land og su skla og tjald skammt fr.

mlti Sigurur a eir mundu tjalda fyrst "og er n lii dag og vil eg a menn su kyrrrltir og vargir."

Og svo geru eir.

Og um morguninn ganga eir og sjst um. eir sj stokk einn hj sr og st bol x og mannshr hj. Sigurur kva ann mann viinn hoggi hafa og hafa ori vanmeginn af megri. San gengu eir a sklanum og su ar anna mannshr. Sigurur kva ann gengi hafa mean hann mtti "og munu essir veri hafa jnustumenn eirra er sklanum eru."

x l og hj essum.

mlti Sigurur: "a kalla eg r a rjfa sklann og lta leggja t daun af lkum eim er inni eru og ldu er lengi mun legi hafa. Og varist menn fyrir a vera v a ess er eigi ltil von a mnnum veri a v mein og mjg er mt eli manna tt lkindi su v a menn essir muni oss ekki illt gera."

Steinr kva slkt undarlegt a gera sr meira fyrir en yrfti og gekk hurina en eir rufu sklann.

Og er Steinr gekk t leit Sigurur til hans og mlti: "Allmjg er manninum brugi."

Hann tk egar a pa og hlaupa en eir eftir flagar hans. Hann hleypur san hamarrifu nokkura ar er engi mtti a honum komast og ar fkk hann bana. Sigurur kva hann of berdreyman.

San rufu eir sklann og geru eftir v sem Sigurur mlti og var eim ekki mein a. eir su ar sklanum menn daua og f miki.

mlti Sigurur: "a snist mr r a r hleypi holdi af beinum eirra heituktlum eirra er eir hafa tt og er svo hgra til kirkju a fra. Og er a lkast a Arnbjrn muni hr veri hafa v a skip etta anna hi fagra er hr stendur landi hefi eg heyrt a hann hafi tt."

a var hfaskip og steint og mikil gersemi.

Kaupskipi var broti mjg nean og kvast Sigurur tla a a mundi a engum nytjum vera. eir taka r sauminn en brenndu skipi og hfu hlana ferjuna r byggum, eftirbtinn og hfaskipi.

eir komu byggina og fundu biskup Grum og sagi Sigurur honum tindin og fjrfundinn.

"N kann eg eigi anna a sj," sagi hann, "en a f eirra muni best komi er beinum eirra fylgir og ef eg nokkuru r vil eg a svo s."

Biskup kva hann vel hafa me fari og viturlega og a mltu allir.

Miki f fylgdi lkum eirra. Biskup kva gersemi mikla vera hfaskipi. Sigurur kva og a sannlegast a a fri til staarins fyrir slum eirra. ru f skiptu eir me sr er fundi hfu a grnlenskum lgum.

Og er essi tindi komu til Noregs spuri a s maur er ssur ht og var systurson Arnbjarnar. ...og fleiri menn voru eir v skipi er sna frndur hfu misst og vntu til greislu um fi.

eir komu Eirksfjr og sttu menn til fundar vi og slgu kaupum. San tku menn sr vistir. ssur strimaur fr Gara til biskups og var ar um veturinn.

Vestribygg var anna kaupskip. ar var Kolbeinn orljtsson, norrnn maur. Hinu rija skipi r s maur er Hermundur ht og var Kornsson og orgils brir hans og hfu mikla sveit manna.


3.
Um veturinn kom ssur a mli vi biskup a hann tti anga fvon eftir Arnbjrn frnda sinn og beiddi biskup ar gera greia bi fyrir sna hnd og annarra manna. Biskup kvast f teki hafa eftir grnlenskum lgum eftir slka atburi, kvast etta eigi gert hafa me einri sitt, kva a maklegast a a f fri eim til sluhjpar er afla hfu og til eirrar kirkju er bein eirra voru a grafin, sagi a manndmsleysi a kalla n til fjr ess.

San vildi ssur eigi vera Grum me biskupi og fr til sveitunga sinna og hldu sig svo allir samt um veturinn.

Um vori bj ssur ml til ings eirra Grnlendinga og var a ing Grum. Kom ar biskup og Einar Sokkason og hfu eir fjlmenni miki. ssur kom ar og skipverjar hans.

Og er dmur var settur gekk Einar a dmi me fjlmenni og kvest tla a eim mundi erfitt a eiga vi tlenda menn Noregi ef svo skyldi ar. "Viljum vr au lg hafa er hr ganga," sagi Einar.

Og er dmurinn fr t nu Austmenn eigi mlum fram a koma og stukku fr. N lkar ssuri illa, ykist hafa af viring en f ekki og var a hans rri a hann fer til ar er skipi er a hi steinda og hj r tv bor, snu megin hvort upp fr kilinum. Eftir a fr hann til Vestribyggar og hitti Kolbein og Ketil Klfsson og sagi eim svo bi.

Kolbeinn kva smd til tekna enda sagi hann rri eigi gott.

Ketill mlti: "Fsa vil eg ig a rist hinga til vor v a eg hefi spurt fastmli biskups og Einars en munt vanfr a sitja fyrir tilstilli biskups en framkvmd Einars og verum heldur allir saman."

Hann kva a og lklegast a a mundi af rast.

ar var sveit me eim kaupmnnum sa-Steingrmur.

ssur fr aftur til Kijabergs. ar hafi hann ur veri.


4.
Biskup var reiur mjg er hann spuri a spillt var skipinu og kallar til sn Einar Sokkason og mlti: "N er til ess a taka er hst me svardaga er vr frum af Noregi a refsa svviring staarins og hans eigna vi er a geru. N kalla eg ssur hafa fyrirgert sr er hann hefir spillt eign vorri og snt oss llum hlutum ekktarsvip. N er ekki a dyljast vi a mr lkar eigi svo bi og eg kalla ig eirofa ef kyrrt er."

Einar svarar: "Eigi er etta vel gert herra en mla munu a sumir a nokkur vorkunn s vi ssur, svo miklu sem hann er sviptur, tt eigi s vel hndum haft er eir su ga gripi er frndur eirra hfu tt og nu eigi. Og veit eg varla hverju eg skal hr um heita."

eir skildu flega og var reiisvipur biskupi.

Og er menn sttu til kirkjumessu og til veislu Langanes var biskup ar og Einar a veislunni. Margt flk var komi til ta og sng biskup messu. ar var kominn ssur og st undir kirkju sunnan og vi kirkjuvegginn og talai s maur vi hann er Brandur ht og var rarson, heimamaur biskups.

essi maur ba ssur vgja til vi biskup "og vnti eg," sagi hann, "a muni vel duga en n agir vi svo."

ssur kvast ekki f a af sr svo illa sem vi hann var bi. Og ttu eir n um etta a tala.

gengu eir biskup fr kirkju og heim til hsa og var Einar ar gngu.

Og er eir komu fyrir skladyrnar snerist Einar fr fylgdinni og gekk einn brott til kirkjugarsins og tk xi r hendi tamanni einum og gekk suur um kirkjuna. ssur st ar og studdist xi sna. Einar hj hann egar banahgg og gekk inn eftir a og voru bor uppi. Einar steig undir bori gegnt biskupi og mlti ekki or.

San gekk hann Brandur rarson stofuna og fyrir biskup og mlti: "Er nokku tinda sagt yur herra?"

Biskup kvast eigi spurt hafa "ea hva segir ?"

Hann svarar: "Sgast lt n einn hr ti."

Biskup mlti: "Hver veldur v ea hver er fyrir orinn?"

Brandur kva ann nr er fr kunni a segja.

Biskup mlti: "Veldur Einar lftjni ssurar?"

Hann svarar: "v veld eg vst."

Biskup mlti: "Eigi eru slk verk g en er vorkunn ."

Brandur ba a vo skyldi lkinu og syngja yfir. Biskup kva mundu gefa tm til ess og stu menn undir borum og fru a llu tmlega og fkk biskup svo fremi menn til a syngja yfir lkinu en Einar ba ess og kva a sama a gera a me smd.

Bisku kvast tla a a mun rttara a grafa hann eigi a kirkju "en vi bn na skal hann hr jara a essi kirkju a eigi er heimilisprestur."

Og fkk hann eigi til fyrr kennimenn yfir a syngja en ur var um lk bi.

mlti Einar: "N hefir ori stkki brang og ekki ltt af yru tilstilli en hr eiga hlut ofsamenn miklir og get eg a strir far rsi me oss."

Biskup kvast vnta a menn munu essum ofsa af sr hrinda en unna smdar fyrir ml etta og umdmis ef eigi vri me ofsa a gengi.


5.
Tindi essi spurust og frttu a kaupmenn.

mlti Ketill Klfsson: "Ekki fr fjarri getu minni a honum mundi hfugjarnt vera."

Maur ht Smon, frndi ssurar, mikill maur og sterkur. Ketill kva vera mega ef Smon fylgdi atgervi sinni "a hann mun muna drp ssurar frnda sns."

Smon kvast ar eigi mundu ferleg or um hafa.

Ketill lt ba skip eirra og sendi menn fund Kolbeins strimanns og sagi honum tindin "og segi honum svo a eg skal fara me mli hendur Einari v mr eru kunnig grnlensk lg og er eg binn til vi . Hfum vr og mikinn liskost ef a oss kemst."

Smon kvast vilja Ketils rum fram fara. San fr hann og hitti Kolbein, sagi honum vgi og ar me orsending Ketils og eir skyldu snast til liveislu vi r Vestribygg og skja til ings eirra Grnlendinga. Kolbeinn kvast koma mundu a vissu ef hann mtti og kvast vilja a Grnlendingum yri a eigi hagkeypi a drepa menn eirra.

Ketill tk egar ml af Smoni og fr me nokkura sveit manna en sagi a eir kaupmenn skyldu halda skjtt eftir "og hafi varning me yur."

Kolbeinn fr egar er honum komu essi or, ba og flaga sna fara til ings og kvest hafa svo mikla sveit a vst vri a Grnlendingar stu yfir hlut eirra. N hittust eir Kolbeinn og Ketill og bru r sn saman. Hvortveggji eirra var gildur maur. N fru eir og bgi eim veur og komast fram og hfu mikla sveit manna en minni en eir hugu.

N komu menn til ings. Sokki var ar kominn risson. Hann var vitur maur og var gamall og mjg tekinn til a gera um ml manna. Hann gengur fund eirra Kolbeins og Ketils og kvast vilja leita um sttir.

"Vil eg bjast til," segir hann, "a gera milli yvar. Og tt mr s meiri vandi vi Einar son minn skal a um gera er mr og rum vitrum mnnum lst nr sanni."

Ketill kvast tla a eir mundu mlum fram halda til mlsfyllingar en fyrirkveast eigi a taka sttir "en er rt a gengi vi oss en hfum ekki vanist v hr til a minnka vorn hlut."

Sokki kvest tla a eir munu eigi jafnt a vgi standa og kva vst a eir fengju meiri smd hann dmdi eigi.

Kaupmenn gengu a dmi og hafi Ketill ml frammi hnd Einari.

a mlti Einar: "a mun va spyrjast ef eir bera oss hr mlum" og gekk a dminum og hleypir upp og fengu eir eigi haldi.

mlti Sokki: "Kostur skal enn ess er eg bau, a sttast og geri eg um mli."

Ketill kvast tla a a mundi n ekki vera "er leggur til yfirbta a er er hinn sami jafnaur Einars um etta ml" og skildu a v.

En v komu kaupmenn eigi r Vestribygg til ings a var andviri er eir voru bnir me tveim skipum.

En a miju sumri skyldi stt gera Eii. komu eir kaupmenn vestan og lgu a vi nes nokku og hittust eir allir saman og ttu stefnur.

mlti Kolbeinn a eigi skyldi svo nr hafa gengi um sttirnar ef eir hefu allir samt veri "en a ykir mr n r a vr frum allir til essa fundar me slkum fngum sem til eru."

Og svo var a eir fru og leyndust leynivogi einum skammt fr biskupsstlnum.

a bar saman a biskupsstlinum, a hringdi til hmessu og a a Einar Sokkason kom. Og er kaupmennirnir heyru etta sgu eir a mikla skyldi gera viring til Einars a hringja skal mt honum og kvu slk mikil endemi og uru illa vi.

Kolbeinn mlti: "Veri eigi illa vi etta v a svo mtti a berast a etta yri a lkhringingu ur kveld kmi."

N komu eir Einar og settust niur brekku einni. Sokki lt fram gripi til viringar og er til gjalds voru tlair.

Ketill mlti: "a vil eg a vi Hermundur Kornsson virum gripina."

Sokki kva svo vera skyldu.

Smon frndi ssurar sndi sr ekktarsvip og reikai hj mean gripagjaldi var sett. San var fram borin spangabrynja ein forn.

Smon mlti : "Svvirlega er slkt boi fyrir slkan mann sem ssur var" og kastai brynjunni vllinn burt og gekk upp a eim er eir stu brekkunni.

Og er a su eir Grnlendingar spretta eir upp og horfu forbrekkis og mti honum Smoni. Og v nst gekk Kolbeinn upp hj eim er eir horfu allir fr og slst bak eim og fr einn fr snum mnnum. Og var a jafnsnemma a hann komst bak Einari og hj me xi milli hera honum og Einars x kom hfu Smoni og fengu bir banasr.

Einar mlti er hann fll: "Slks var a von."

San hljp rur fstbrir Einars a Kolbeini og vildi hggva hann en Kolbeinn snaraist vi honum og stakk fram xarhyrnunni og kom barkann ri og hafi hann egar bana. San slr bardaga me eim. Biskup sat hj Einari og andaist hann knjm honum. Steingrmur ht maur er a mlti a eir skyldu gera svo vel a berjast eigi og gekk milli me nokkura menn en hvorirtveggju voru svo ir a Steingrmur var lagur sveri gegnum essi hr. Einar andaist uppi brekkunni vi b Grnlendinga.

Og n uru menn srir mjg og komust eir Kolbeinn til skips me rj sna menn vegna og fru san yfir Einarsfjr til Skjlgsba. ar voru kaupskipin og voru mjg bnai.

Kolbeinn kva hafa gerst nokkura rstu "og vil eg tla a Grnlendingar uni n eigi betur vi en ur."

Ketill mlti: "Sannyri gafst r Kolbeinn," sagi hann, "a vr mundum heyra lkhringinguna ur vr frum burt og tla eg a hann Einar s dauur borinn til kirkju."

Kolbeinn kvast heldur annig hafa a stutt.

Ketill mlti: "ess er von a Grnlendingar muni skja vorn fund og kalla eg r a menn haldi bnai snum eftir fngum og su allir skipum um ntur."

Og svo geru eir.

Sokki harmai mjg essi tindi og ba menn fulltingis a veita sr vgsgengi.


6.
Hallur ht maur. Hann bj a Slarfjllum, vitur maur og gur bndi. Hann var lii me Sokka og kom sast me snu lii.

Hann mlti til Sokka: "Ekki vnleg lst mr n tlan a leggja smskipum a strskipum vi slkan vibna sem eg hygg a eir munu hafa. En eg veit eigi hversu traust li er hefir en allir vaskir menn munu vel gefast en hinir munu hlfast meir, og vera hfusmenn fyrir a uppgefnir og horfir enn unglegar vor mlahlutur en ur. N snist mr r ef menn skulu a leggja a eiar fari fram a hver maur skuli annahvort hr falla ea hafa sigur."

En vi essu or Halls dignuu menn mjg.

Sokki mlti: "Eigi munum vr skilja vi etta, a sett s mlunum."

Hallur kvast mundu leita um sttir milli eirra og kallai kaupmenn og mlti: "Hvort skal mr fritt a ganga fund yvarn?"

eir Kolbeinn og Ketill svara a honum skyldi fritt. San hitti hann og lt nausyn a mlum vri sett eftir slk strvirki. eir kvust n bnir vi hvoru sem arir vildu, kvu af eim landsmnnum allan ennan jafna stai hafa "en n er snir svo mikla ggirnd unum vr v a gerir milli vor."

Hann kvast eftir v gera mundu og dma er honum sndist rttlegast hversu sem hvorum lkai. San var etta fyrir Sokka bori. Hann kvest og mundu una umdmi Halls. Kaupmenn skyldu um ntur a bnai snum vera og kvu Sokka ekki anna lka en eir yru burtu sem fyrst "en ef eir seinka bna sinn og gera mr skapraun v er vs von a eir skulu btalausir ef eir vera teknir."

N skildu eir a v og var sttarfund kvei.

Ketill mlti:" Ekki horfir skjtlega bnaur vor en vistfng verra heldur og er a mitt r a leita eftir vistunum og veit eg hvar s maur br er mikinn mat og kalla eg r a skja eftir."

eir kvust ess albnir.

San hlupu eir upp eina ntt fr skipum, rr tigir manna saman, allir vopnair, og komu a bnum og var ar autt allt. rarinn ht bndi s er ar bj.

Ketill mlti: "Eigi hefir mitt r vel gefist" og fara san burt fr bnum og ofan lei til skipa og var ar hrstt er eir fru.

mlti Ketill: "Syfjar mig," sagi hann, "og ver eg a sofa."

eir kvu a ekki mjg rlegt en lagist hann niur og sofnai en eir stu yfir.

Litlu sar vaknai hann og mlti: "Mart hefir fyrir mig bori. Hva mun vara tt vr kippum upp hrslu essi er hr er undir hfi mr?"

eir kipptu upp hrslunni og var ar undir jarhs miki.

Ketill mlti: "Vitum fyrst hva hr er fanga."

eir fundu ar sex tigi slturgripa og tlf vttir smjrs, skrei mikla. "Vel er a," sagi Ketill, "a eg hefi eigi villt upp bori fyrir yur."

N fara eir til skips me feng sinn.

N lur a sttarfundinum og komu hvorirtveggju til ess fundar, kaupmenn og landsmenn.

mlti Hallur: "S er sttarger mn yvar milli a eg vil a standist vg ssurar og Einars en fyrir manna minna mun koma sektir Austmanna, a eir skulu hr ekki eiga vist n vri. au vg skulu og jfn vera, Steingrms bnda og Smonar, Krks austmanns og orfinns Grnlendings, Vghvats austmanns og Bjarnar Grnlendings, ris og rar. N er einn bttur vor maur er arinn heitir, megarmaur. Hann skal f bta."

Sokki hva sr ungt gerir lka og svo rum Grnlendingum er annig fr um mannjafna. Hallur kvast tla a ar muni staar nema hans ummli og vi a skildu eir.

San rak s a og akti alla fjru og hugu Grnlendingar gott til ef eir mttu taka og eir fru eigi svo burt sem mlt var. En vi a sjlft a mnaarmti kom rak burt allan sinn og gaf kaupmnnum burt af Grnlandi og skildu vi a.

eir komu vi Noreg. Kolbeinn hafi haft einn hvtabjrn af Grnlandi og fr me dri fund Haralds konungs gilla og gaf honum og tji fyrir konungi hversu ungs hlutar Grnlendingar voru af verir og fri mjg rg. En konungur spuri anna sar og tti honum Kolbeinn hafa fals fyrir sig bori og komu engi laun fyrir dri. San hljp Kolbeinn flokk me Siguri slembidjkn og gekk inn a Haraldi konungi gilla og veitti honum verka. Og san er eir fru fyrir Danmrk og sigldu mjg en Kolbeinn var eftirbti en veur hvasst sleit fr btinn og drukknai Kolbeinn.

En eir Hermundur komu til slands til ttjara sinna.

Og lkur ar essi sgu.


Nettgfan - ma 1995