GRETTIS  SAGA




1. kafli

nundur ht maur. Hann var feigsson burlufts varssonar beytils. nundur var brir Gubjargar, mur Gubrands klu, fur stu, mur lafs konungs hins helga. nundur var upplenskur a murtt en furkyn hans var mest um Rogaland og Hraland.

nundur var vkingur mikill og herjai vestur um haf. Me honum var hernai Blki Blngsson af Stanesi og Ormur hinn augi. Hallvarur ht hinn riji flagi eirra. eir hfu fimm skip og ll vel skipu. eir herjuu um Suureyjar og er eir komu Barreyjar var ar fyrir konungur s er Kjarvalur ht. Hann hafi og fimm skip. eir lgu til bardaga vi hann og var ar hr hr. Voru nundar menn hinir kfustu. Fll margt af hvorumtveggjum en svo lauk a konungur fli einskipa. Tku menn nundar ar bi skip og f miki og stu ar veturinn. rj sumur herjuu eir um rland og Skotland. San fru eir til Noregs.


2. kafli

enna tma var friur mikill Noregi. Braust ar til rkis Haraldur lfa son Hlfdanar svarta. Hann var ur konungur Upplndum. San fr hann norur land og tti hann margar orustur. Herjai hann svo suur eftir landinu og lagi undir sig hvar sem hann fr. En er hann kom upp Hraland kom mti honum mgur og margmenni. Voru ar formenn Kjtvi hinn augi og rir haklangur og eir Suur-Rygirnir og Slki konungur.

Geirmundur heljarskinn var fyrir vestan haf og var hann ekki vi enna bardaga og tti hann rki Hralandi.

etta haust komu eir vestan um haf, nundur og hans flagar. En er eir frttu a, rir haklangur og Kjtvi konungur, sendu eir menn til mts vi og bu lis og htu eim smdum. Rust eir li me ri v a eim var mikil forvitni a reyna sig og sgust eir vildu ar vera sem strngust vri orustan.

Fundur eirra Haralds konungs var Rogalandi, firi eim er heitir Hafursfiri. Hfu eir hvorirtveggju miki li. essi orusta hefir einhver veri mest Noregi. Koma hr og flestar sgur vi, v a fr eim er flest sagt er segir helst fr. Kom ar og li um allt landi og margt r rum lndum og fjldi vkinga.

nundur lagi skip sitt anna bor skipi ris haklangs. Var a mjg mijum hernum. Haraldur konungur lagi a skipi ris haklangs v a rir var hinn mesti berserkur og fullhugi. Var ar hin harasta orusta af hvorumtveggjum. ht konungur berserki sna til framgngu. eir voru kallair lfhnar en bitu engi jrn. En er eir geystust fram hlst ekki vi. rir barist alldjarflega og fll skipi snu me mikilli hreysti. Var hroi me stfnum skipi og hggvi r tengslum skipi. Seig a aftur milli skipanna. Lgu konungsmenn a skipi nundar. Hann var fram skipi og barist djarflega.

mltu konungsmenn: "essi gengur fast fram sxin. Ltum hann hafa nokkurar vorar minjar a hann hafi komi nokkurn hska."

nundur st t bori rum fti og hj til manns og v var lagi til hans. Og er hann bar af sr lagi kiknai hann vi. hj einn af stafnbum konungs ft nundar fyrir nean kn og tk af ftinn. nundur var egar vgur. Fll mestur hluti lis hans.

nundi var komi skip til ess manns er rndur ht. Hann var Bjarnarson, brir Eyvindar austmanns. Hann var mti Haraldi konungi og l anna bor skipi nundar.

essu nst brast sjlfur meginflttinn. eir rndur og arir vkingar hfu sig burt hver sem mtti, sigldu san vestur um haf. nundur fr me honum og Blki og Hallvarur sgandi.

nundur var grddur og gekk vi trft san alla vi. Var hann af v kallaur nundur trftur mean hann lifi.


3. kafli

voru fyrir vestan haf margir gtir menn eir sem fli hfu ul sn r Noregi fyrir Haraldi konungi v a hann geri alla tlga, sem mti honum hfu barist, og tk undir sig eignir eirra.

er nundur var grinn sra sinna fru eir frndur tu mts vi Geirmund heljarskinn, v a hann var frgastur af vkingum fyrir vestan haf, og spuru hvort hann vildi ekki leita aftur til rkis ess er hann tti Hralandi og buu honum fylgd sna. ttust eir eiga eftir eignum snum a sj v a nundur var strttaur og rkur. Geirmundur kva orinn svo mikinn styrk Haralds konungs a honum tti a ltil von a eir fengju ar smdir me hernai a menn fengu sigur er a var dreginn allur landslur, og kvest eigi nenna a gerast konungsrll og bija ess er hann tti ur sjlfur, kvest heldur mundu leita sr annarra forra. Var hann og af skuskeii. Fru eir nundur aftur til Suureyja og hittu ar marga vini sna.

feigur ht maur og var kallaur grettir. Hann var son Einars lvissonar barnakarls. Hann var brir leifs breis, fur ormar skafta. Steinlfur var og sonur lvis barnakarls, fair Unu er tti orbjrn laxakarl. Steinmur var enn son lvis barnakarls, fair Konals, fur lfdsar hinnar barreysku. Son Konals var Steinmur, fair Halldru er tti Eilfur son Ketils hins einhenda. feigur grettir tti snju Vestarsdttur Hngssonar. smundur skegglaus og sbjrn voru synir feigs grettis en dtur hans voru r Alds, sa og svr.

feigur hafi stokki um haf vestur fyrir frii Haralds konungs svo og ormur skafti frndi hans og hfu me sr skuldali sitt. eir herjuu va fyrir vestan haf.

rndur og nundur trftur tluu til rlands vestur fund Eyvindar austmanns, brur rndar. Hann hafi landvrn fyrir rlandi. Mir Eyvindar var Hlf, dttir Hrlfs Ingjaldssonar Frasonar konungs, en mir rndar var Helga dttir ndtts krku.

Bjrn var fair rndar og Eyvindar, son Hrlfs fr m. Hann stkk r Gautlandi fyrir a a hann brenndi inni Sigfast, mg Slva konungs. San hafi hann fari til Noregs um sumari og var me Grmi hersi um veturinn, syni Kolbjarnar sneypis. Hann vildi myra Bjrn til fjr. aan fr Bjrn til ndtts krku er bj Hvinisfiri gum. Hann tk vel vi Birni og var hann me honum vetrum en herjai sumrum ar til er Hlf kona hans lst. Eftir a gifti ndttur Helgu dttur sna Birni og lt Bjrn enn af herfrum.

Eyvindur hafi teki vi herskipum fur sns og var n orinn hfingi mikill fyrir vestan haf. Hann tti Rafrtu dttur Kjarvals rakonungs.

En er eir rndur og nundur komu Suureyjar fundu eir feig gretti og orm skafta og gerist me eim vintta mikil v a hver ttist annan r helju heimtan hafa, ann er eftir hafi veri Noregi mean friur var sem mestur.

nundur var hljur mjg. Og er rndur fann a spuri hann eftir hva honum bj skapi.

nundur svarai og kva vsu:

Glatt erat mr s mttum,
mart hremmir til snemma,
oss st geigr af ggi
galdrs, lrumu, skjaldar.
Hykk a egnum ykki,
a er mest, koma flestum,
oss til yndis missu
einhltt, til mn lti.

rndur kva hann ar mundu ykja rskvan mann sem hann vri "er r s til a stafesta r itt og kvnast. Skal eg og leggja or mn til og lisinni ef eg veit hvar hefir hug ."

nundur kva honum drengilega fara en kva kvonfngin horft hafa vnna au er slgur s til.

rndur svarar: "feigur dttur er sa heitir. Megum vi ar til leita ef vilt."

nundur lst a og vilja.

San tluu eir etta vi feig. Hann svarar vel og kvest vita a maur var strttaur og rkur a lausaf "en jarir hans legg eg drt. ykir mr hann og eigi heill til ganga en dttir mn er barn a aldri."

rndur kva nund rskvara en marga er heilfttir vru. Og me liveislu rndar var essu keypt og skyldi feigur gefa dttur sinni heiman lausaf v a jarir r sem Noregi voru vildu hvorigir f kaupa.

Litlu sar fkk rndur dttur ormar skafta. Skyldu r sitja festum rj vetur. San fru eir herna sumrum en voru Barreyjum vetrum.


4. kafli

Vgbjur og Vestmar htu vkingar. eir voru suureyskir og lgu ti bi vetur og sumar. eir hfu tta skip og herjuu um rland og geru mrg illvirki ar til a Eyvindur austmaur tk landvrn ar. San stukku eir Suureyjar og herjuu ar og allt inn Skotlandsfjru.

eir rndur og nundur fru mts vi og spuru a eir hfu siglt inn til eyjar eirrar er Bt ht.

N koma eir nundur ar me sj skipum. Og er vkingar sj skip eirra og vita hversu mrg eru ykjast eir hafa ngan lisafla og taka til vopna sinna og leggja skipunum mti. nundur ba leggja skip sn milli hamra tveggja. ar var mjtt sund og djpt. ar mtti einum megin a leggja og eigi fleirum en fimm senn. nundur var maur vitur og lt leggja fimm skip fram sundi svo a eir mttu egar lta sga hmlu er eir vildu v a rmsvi var miki a baki eim. Var og hlmur nokkur anna bor. Lt hann ar liggja undir eitt skipi og fru eir grjt miki fram hamarinn ar er eigi mtti sj af skipunum.

Vkingar lgu a alldjarflega og ttu hinir komnir stilli. Vgbjur spuri hverjir essir vru er ar voru svo kvair.

rndur segir a hann var brir Eyvindar austmanns "og san er hr flagi minn nundur trftur."

hlgu vkingar og mltu etta:

Trll hafi Trft allan,
trllin steypi eim llum.

"Og er oss a fs a eir menn fari til orustu er ekki mega sr."

nundur kva a eigi vita mega fyrr en reynt vri.

Eftir a lgu eir saman skipin. Tkst ar mikill bardagi og gengu hvorirtveggju vel fram. Og er festist bardaginn lt nundur sgast a hamrinum. Og er vkingar su a hugu eir a hann mundi flja vilja og lgu a skipi hans og undir hamarinn sem eir mttu vi komast. v bili komu eir bjargi er til ess voru settir. Fru eir vkingana svo strt grjt a ekki hlst vi. Fll fjldi lis af vkingum en sumir meiddust svo a ekki voru vopnfrir. vildu vkingar fr leggja og mttu eigi v a skip eirra voru komin ar mjst var sundi. rngdi eim bi skipin og straumur en eir nundur sttu a me kappi ar er Vgbjur var fyrir en rndur lagi a Vestmari og vannst ar lti a.

er fkkaist flki skipi Vgbjs ru menn nundar til uppgngu og hann sjlfur. a s Vgbjur og eggjai me kafa li sitt. Sneri hann mti nundi og stukku flestir fr. nundur ba sna menn sj hversu fri me eim v a nundur var rammur a afli. eir skutu stubb nokkurum undir kn nundi og st hann heldur fast. Vkingurinn stti aftan eftir skipinu allt ar til er hann kom a nundi og hj a nundi me sveri og kom skjldinn og tk af a er nam. San hljp sveri stubbann ann er nundur hafi undir knnu og var fast sveri. Vgbjur laut er hann kippti a sr sverinu. v hj nundur xlina svo a af tk hndina. var vkingurinn vgur. er Vestmar vissi a flagi hans var fallinn hljp hann a skip er yst l og fli og allir eir er v nu. Eftir a rannskuu eir valinn.

Vgbjur var kominn a bana.

nundur gekk a honum og kva:

Sju hvort sr n bla,
sstu nkku mig hrkkva?
Auslngvir fkk ngva
einfttr af r skeinu.
Meir er mrgum, snerru,
mlskalp lagi, Gjalpar
brjtr erat egn rautir
rekvandr, en hyggjandi.

eir tku ar herfang miki og fru aftur Barreyjar um hausti.


5. kafli

Anna sumar bjuggust eir a fara vestur til rlands. rust eir Blki og Hallvarur vestan um haf og fru t til slands v a aan voru sagir landskostir gir. Blki nam land Hrtafiri. Hann bj Blkastum hvorumtveggjum. Hallvarur nam Sgandafjr og Sklavk til Stiga og bj ar.

eir rndur og nundur komu fund Eyvindar austmanns og tk hann vel vi brur snum. En er hann vissi a nundur var ar kominn var hann reiur og vildi veita honum atgngu. rndur ba hann eigi a gera, kva a eigi standa a gera fri norrnum mnnum, allra sst eim er me ngri spekt fara. Eyvindur kva hann fari hafa fyrr og gert fri Kjarval konungi, sagi hann n ess skyldu gjalda. ttu eir brur lengi um etta a tala allt ar til er rndur kva eitt skyldu ganga yfir nund ba. Lt Eyvindur sefast. Dvldust eir ar lengi um sumari og fru eir me Eyvindi herfarir. tti honum nundur hinn mesti hreystimaur. Fru eir til Suureyja um hausti. Gaf Eyvindur rndi arf allan eftir fur eirra ef Bjrn andaist fyrr en rndur. Voru eir n Suureyjum ar til er eir kvntust og nokkura vetur san.


6. kafli

a bar nst til tinda a Bjrn andaist, fair rndar. Og er a frtti Grmur hersir fr hann til mts vi ndtt krku og kallai til fjrins eftir Bjrn en ndttur kva rnd eiga arf eftir fur sinn. Grmur kva rnd fyrir vestan haf en Bjrn gauskan a tt og kva konung eiga a erfa alla tlenda menn. ndttur kvast halda mundu fnu til handa rndi dttursyni snum. Fr Grmur vi a brott og fkk ekki af fjrheimtum.

rndur spuri n lt fur sns og bjst egar af Suureyjum og nundur trftur me honum en eir feigur grettir og ormur skafti fru t til slands me skuldali sitt og komu t Eyrum fyrir sunnan landi og voru hinn fyrsta vetur me orbirni laxakarli. San nmu eir Gnpverjahrepp. feigur nam hinn ytra hlut, milli verr og Klfr. Hann bj feigsstum hj Steinsholti. En ormur nam hinn eystra hlut og bj hann Skaftaholti. Dtur ormar voru r rvr, mir rodds goa Hjalla, og rv, mir orsteins goa, fur Bjarna hins spaka.

N er a segja fr eim rndi og nundi a eir sigldu vestan um haf til Noregs og fengu svo miki hrabyri a engi njsn fr um fer eirra fyrr en eir komu til ndtts krku.

Hann tk vel vi rndi og sagi honum fr tilkalli v er Grmur hersir hafi haft um arf Bjarnar "lst mr betur komi frndi a erfir fur inn en konungsrlar. Hefir r og gfusamlega til tekist er engi maur veit um ferir nar. En grunar mig a Grmur stefni a rum hvorum okkrum ef hann m. Vil eg a takir arfinn undir ig og hafir ig til annarra landa."

rndur kvest svo gera mundu. Tk hann vi fnu og bjst sem skyndilegast brott r Noregi.

ur rndur sigldi haf spuri hann nund trft hvort hann vildi ekki leita til slands. nundur kvest ur vilja finna frndur sna og vini suur landi.

rndur mlti: " munum vi n skilja. Vildi eg a sinnair frndum mnum v a anga mun hefndum sni ef eg kemst undan. Mun eg fara t til slands og svo vildi eg a frir."

nundur ht v. Skildu eir me krleikum. Fr rndur t til slands. Tku eir feigur og ormur skafti vel vi honum. rndur bj rndarholti. a er fyrir vestan jrs.


7. kafli

nundur fr suur Rogaland og hitti ar marga frndur sna og vini. Dvaldist hann ar laun me eim manni er Kolbeinn ht. Hann spuri a Haraldur konungur hafi teki undir sig eignir hans og skipa eim manni er Hrekur ht. Hann var rmaur konungs. nundur fr til hans um ntt og tk hs honum. Var Hrekur til hggs leiddur. nundur tk ar allt lausaf a er eir nu en brenndu binn. Hafist hann vi msum stum um veturinn.

etta haust drap Grmur hersir ndtt krku fyrir a er hann ni eigi fnu til handa konungi en Sign kona ndtts bar skip allt lausaf eirra egar hina smu ntt og fr me sonu sna, smund og sgrm, til Sighvats fur sns. Litlu sar sendi hn sonu sna Sknadal til Hins fstra sns og undu eir ar litla hr og vildu fara aftur til mur sinnar. Fru eir san og komu til Ingjalds tryggja Hvini a jlum. Hann tk vi eim fyrir eggjan Gyu konu sinnar. Voru eir ar um veturinn.

Um vori kom nundur Agir norur v a hann hafi spurt frfall ndtts og a hann var drepinn. En er hann fann Signju spuri hann hana hverja liveislu au vildu af honum iggja. Hn sagi a au vildu gjarna hefna Grmi hersi fyrir vg ndtts. Var sent eftir ndttssonum og er eir fundu nund trft lgu eir saman lag sitt og hldu frttum um athafnir Grms.

Um sumari var lhita mikil a Grms v a hann hafi boi heim Auuni jarli. Og er a frttu eir nundur og ndttssynir fru eir til bjar Grms og bru ar eld a hsum, v a eir komu vart, og brenndu Grm hersi inni og nr rj tigu manna. eir tku ar marga ga gripi. nundur fr til skgar en eir brur tku bt Ingjalds fstra sns og reru brott og lgu leyni skammt fr bnum.

Auunn jarl kom til veislu sem tla var og saknai ar vinar sta. Safnai hann a sr mnnum og dvaldist ar nokkurar ntur og frttist ekki til nundar og eirra flaga. Jarl svaf lofti einu vi rj menn.

nundur vissi ll tindi af bnum og sendi eftir eim brrum. Og er eir fundust spuri nundur hvort eir vildu heldur geyma binn ea ganga a jarli. eir kjru a ganga a jarli. eir skutu stokki loftsdyrnar svo a hurin brotnai. San greip smundur tvo er voru me jarli og rak niur svo hart a eim hlt vi bana. sgrmur hljp a jarli og ba hann greia sr furgjld v a hann hafi veri atfr og rum me Grmi hersi er ndttur var drepinn. Jarl kvest ekki f hafa hj sr og ba fresta um gjaldi. sgrmur setti spjtsoddinn fyrir brjst jarli og ba hann greia sta. Jarl tk men af hlsi sr og rj gullhringa og guvefjarskikkju. sgrmur tk vi fnu og gaf jarli nafn og kallai hann Auun geit.

er bndur og hrasmenn uru varir vi a friur mundi a kominn gengu eir t og vildu veita li jarli. Var ar hr hr v a nundur hafi margt manna. ar fllu margir gir bndur og hirir menn jarls. N komu eir brur og sgu hversu fari hafi me eim jarli.

nundur kva a illa er jarl var eigi drepinn "vri a Haraldi konungi hefnd nokkur fyrir a er vr hfum misst fyrir honum."

eir kvu jarli etta meiri smn og fru san brott og inn Srnadal til Eirks lfss, lends manns. Hann tk vi eim llum um veturinn.

hfu eir samdrykkju um jlin vi ann mann er Hallsteinn ht og kallaur hestur og veitti Eirkur fyrr vel og trlega. San veitti Hallsteinn og var eim a skilnai. Hann laust Eirk me drshorni. Eirkur gat eigi hefnt sn og fr heim vi a.

etta lkai strilla ndttssonum og nokkuru sar fr sgrmur til bjar Hallsteins og gekk inn einn og veitti Hallsteini mikinn verka. eir hlupu upp sem inni voru og sttu a sgrmi. sgrmur varist vel og komst r hndum eim myrkrinu en eir ttust drepa hann.

a frttu eir nundur og smundur og hugu a sgrmur vri dauur og ttust ekki mega a gera. R Eirkur eim a eir leituu til slands, kva eim ekki mundu duga a vera ar landi egar konungur mtti sr svo vi koma. eir geru svo, bjuggust n til slands og hafi sitt skip hvor eirra. Hallsteinn l srum og lst ur eir nundur sigldu. Kolbeinn rst skip me nundi, s er fyrr er geti.


8. kafli

eir nundur og smundur ltu haf er eir voru bnir og hfu samflota.

kva nundur etta:

tti eg hfr a Hrotta
hreggvindi fyrr seggjum,
er geirhrar gni
grand hvasst, Og Sgandi.
N verr sk skoru,
skldi sgr, a stga
t me einum fti
slands vit, vsa.

eir hfu tivist hara og veur ver mjg af suri. Bar norur haf. eir fundu sland og voru komnir fyrir noran Langanes er eir kenndust vi. var svo skammt milli eirra a eir tluust vi. Sagi smundur a eir mundu sigla til Eyjafjarar og v jtuu hvorirtveggju. Beittu eir undir landi. tk veri a styrma af landsuri. En er eir nundur lgu naubeitu lestist rin. Felldu eir segli og v rak til hafs undan. smundur komst undir Hrsey og bei til ess er honum byrjai inn Eyjafjr. Honum gaf Helgi hinn magri Krklingahl alla. Hann bj a Gler hinni syri.

sgrmur brir hans kom t nokkurum vetrum sar. Hann bj a Gler hinni nyrri. Hann var fair Ellia-Grms, fur sgrms.


9. kafli

N er a segja fr nundi trft a rak nokkur dgur. San gekk veri haf. Sigldu eir a landinu. Kenndust vi eir er ur hfu fari a eir voru komnir vestur um Skaga. Sigldu eir inn Strandafla og nr Suur-Strndunum. reru a eim sex menn teinringi og klluu t hafskipi hver fyrir ri. nundur nefndi sig og spuri hvaan eir vru. eir kvust vera hskarlar orvalds fr Drngum.

nundur spuri hvort numin vru ll lnd um Strandirnar. eir kvu lti numi Inn-Strndum en ekki norur anga. nundur spuri skipverja sna hvort eir vildu leita fyrir vestan landi ea hafa slkt er eim var til vsa. eir kjru a hafa landi fyrst, sigldu inn eftir flanum og lgu fyrst vkina fyrir rnesi, skutu ar bti og reru til lands.

bj ar rkur maur, Eirkur snara, er land hafi numi milli Inglfsfjarar og fru Veiileysu. En er Eirkur vissi a nundur var ar kominn bau hann honum af sr a iggja slka hluti sem hann vildi en kva lti a er eigi vri numi ur. nundur kvest sj vilja hva a vri fyrst.

Fru eir inn yfir fjru og er eir komu inn til fru mlti Eirkur: "Hr er a lta. Han fr er numi og inn til landnms Bjarnar."

gekk fjall miki fram eim megin fjaranna og var fallinn snjr.

nundur leit fjalli og kva vsu essa:

Rttum gengr, en ranga
rennr sfarinn, vi,
fkr, um fold og rki
fleinhvessanda essum.
Hefi eg lnd og fjld frnda
fli en hitt er njast.
Krpp eru kaup ef hreppig
Kaldbak en lt akra.

Eirkur svarar: "Margur hefir svo mikils misst Noregi a menn f ess ekki btur. Hygg eg og a numin su flest ll lnd meginhruum. Kann eg v eigi a fsa ig han brott. Mun eg a halda a hafir af mnum jrum a er r hentar."

nundur kvest a iggja mundu og nam san land fr fru og r rjr vkur, Byrgisvk og Kolbeinsvk og Kaldbaksvk til Kaldbakskleifar. San gaf Eirkur honum Veiilausu alla og Reykjarfjr og Reykjanes allt t eim megin. En um rekann var ekki skili v a eir voru svo ngir a hver hafi a er vildi.

nundur geri b Kaldbak og hafi mannmart. En er f hans tk a vaxa tti hann anna b Reykjarfiri.

Kolbeinn bj Kolbeinsvk og sat nundur um kyrrt nokkura vetur.


10. kafli

nundur var svo frkinn maur a fir stust honum tt heilir vru. Hann var og nafnkunnigur um allt land af foreldrum snum.

essu nst hfust deilur eirra feigs grettis og orbjarnar laxakappa og lauk svo a feigur fll fyrir orbirni Grettisgeil hj Hli. ar var mikill lidrttur a eftirmli me sonum feigs. Var sent eftir nundi trft og rei hann suur um vori og gisti Hvammi a Auar hinnar djpaugu. Hn tk allvel vi honum v a hann hafi veri me henni fyrir vestan haf.

var lafur feilan sonarson hennar fullroskinn. Mjg var Auur elligmul. Hn veik vi nund a hn vildi kvna laf frnda sinn og vildi a hann bi lfdsar hinnar barreysku. Hn var brrunga su er nundur tti. nundi tti a vnlegt og rei lafur suur me honum.

Og er nundur hitti vini sna og mga buu eir honum til sn. Var tala um mlin og voru lg til Kjalarnessings v a var enn eigi sett alingi. San voru mlin lagin ger og komu miklar btur fyrir vgin en orbjrn jarlakappi var sekur ger. Hans son var Slmundur, fair Sviu-Kra. Voru eir frndur lengi utanlands san.

rndur bau heim nundi og eim lafi og svo ormur skafti. Fluttu eir bnori lafs. Var a austt v a menn vissu hver rausnarkona Auur var. Var essu keypt. Riu eir nundur heim vi svo bi. Auur akkai nundi liveislu vi laf.

etta haust fkk lafur feilan lfdsar hinnar barreysku. andaist Auur hin djpauga sem segir sgu Laxdla.


11. kafli

au nundur og sa ttu tvo syni. Ht hinn eldri orgeir en hinn yngri feigur grettir. Litlu sar andaist sa. Eftir a fkk nundur eirrar konu er rds ht. Hn var dttir orgrms fr Gnpi Mifiri, skyld Mifjarar-Skeggja. Vi henni tti nundur ann son er orgrmur ht. Hann var snemma mikill maur og sterkur, bsslumaur mikill og vitur maur.

nundur bj Kaldbak til elli. Hann var sttdauur og liggur Trftshaugi. Hann hefir frknastur veri og fimastur einfttur maur slandi.

orgrmur var fyrir sonum nundar tt arir vru eldri. En er hann var hlfrtugur a aldri hafi hann hrur hfi. v var hann kallaur hrukollur. rds mir hans giftist san norur Vidal Auuni skkli. eirra son var sgeir a sgeirs. eir orgrmur hrukollur og brur hans ttu eignir miklar allir saman og skiptu engu me sr.

Eirkur bj rnesi sem fyrri var geti. Hann tti lfu, dttur Inglfs r Inglfsfiri. Flosi ht sonur eirra. Hann var efnilegur maur og tti marga frndur. eir komu t hinga rr brur, Inglfur og feigur og Eyvindur, og nmu eir rj fjru er vi eru kenndir og byggu ar san. lafur ht son Eyvindar. Hann bj fyrst Eyvindarfiri en san a Drngum og var mikill maur fyrir sr.

Engi var skilnaur me mnnum ar mean hinir eldri menn lifu. En er Eirkur var ltinn tti Flosa Kaldbeklingar eigi hafa lglegar heimildar jrum eim er Eirkur hafi gefi nundi. Af v gerist sundurykki miki meal eirra en hldu eir orgrmur sem ur. Ekki mttu eir leika saman eiga.

orgeir var fyrir bi eirra brra Reykjarfiri og reri jafnan til fiska v a voru firirnir fullir af fiskum.

N gera eir r sitt Vkinni. Maur ht orfinnur. Hann var hskarl Flosa rnesi.

enna mann sendi Flosi til hfus orgeiri. Hann leyndist naustinu. enna morgun bjst orgeir sj a ra og tveir menn me honum og ht annar Brandur. orgeir gekk fyrst. Hann hafi baki sr leurflsku og drykk. Myrkt var mjg. Og er hann gekk ofan fr naustinu hljp orfinnur a honum og hj me xi milli hera honum og skk xin og skvakkai vi. Hann lt lausa xina v a hann tlai a eigi mundi urfa um a binda og vildi fora sr sem skjtast.

Er a af orfinni a segja a hann hljp norur rnes og kom ar ur en alljst var og sagi vg orgeirs og kvest mundu urfa sj Flosa, kva a og eitt til a bja sttir "og btir a helst vort ml svo miki sem a er ori."

Flosi kvest fyrst mundu hafa frttir "og tla eg a srt allhrddur eftir strvirkin."

N er a segja fr orgeiri a hann snaraist vi hggi og kom xin flskuna en hann var ekki sr. eir leituu ekki mannsins v a myrkt var a. Reru eir t eftir fjrum og komu Kaldbak og sgu atbur enna.

eir geru a essu kalls miki og klluu hann orgeir flskubak og svo ht hann san. var etta kvei:

Fyrr lauguu frgir
frnhvtinga rtar
rausnarmenn ranni
rfrhvssu bensvar.
N rau, s er var va,
vmr, fr tekinn sma,
benja sks af bleyi
bi hlr sru.


12. kafli

ann tma kom hallri svo miki sland a ekki hefir jafnmiki komi. tk af nlega allan sjvarafla og reka. a st yfir mrg r.

einu hausti uru anga shafa kaupmenn hafskipi og brutu ar Vkinni. Flosi tk vi eim fjrum ea fimm. Steinn ht s er fyrir eim var. Va vistuust eir ar um Vkina og tluu a gera sr skip r skipbrotunum og var eim a hgt. Skipi var lti til skutanna en breitt um mibyri.

Um vori kom veur miki af norri. a hlst nr viku. Eftir veri knnuu menn reka sna.

orsteinn ht maur er bj Reykjanesi. Hann fann hval rekinn innan fram nesinu ar sem ht a Rifskerjum. a var reyur mikil. Hann sendi egar mann til Flosa Vk og svo til nstu bja.

Einar ht s maur er bj a Gjgri. Hann var landseti Kaldbeklinga og skyldi geyma reka eirra eim megin fjara. Hann var var vi a hvalurinn var rekinn. Hann tk egar skip sitt og reri yfir um fjruna til Byrgisvkur. aan sendi hann mann Kaldbak. Og er etta spuri orgrmur og eir brur bjuggust eir sem hvatast og voru tlf teinringi. eir Kolbeinssynir fru og me eim, var og Leifur, og voru sex saman. Allir bndur eir er vi komust fru til hvalsins.

N er a segja fr Flosa a hann sendi eftir frndum snum norur Inglfsfjr og feigsfjr og eftir lafi Eyvindarsyni er bj a Drngum. Flosi kom fyrst og eir Vkurmenn. eir tku egar til skurar og var dreginn land s er skorinn var. eir voru nr tuttugu menn fyrstu en skjtt fjlgaist flki.

v komu Kaldbeklingar me fjgur skip. orgrmur veitti tilkall til hvalsins og fyrirbau Vkurmnnum skur og skipti og brautflutning hvalnum. Flosi ba hann sna ef Eirkur hefi gefi nundi trft me kvenum orum rekann ella kvest hann mundu vgi verja. orgrmur ttist lifr og r v eigi til atgngu.

reri skip innan yfir fjru og sttu knlega. eir komu a brtt. ar var Svanur af Hli r Bjarnarfiri og hskarlar hans. Og egar hann kom ba hann orgrm eigi lta rna sig. En eir voru ur vinir miklir og bau Svanur honum li sitt. eir brur kvust a iggja mundu. Lgu eir a rsklega. orgeir flskubakur r fyrst upp hvalinn a hskrlum Flosa. orfinnur, er fyrr var geti, skar hvalinn. Hann var fram vi hfui og st spori er hann hafi gert sr.

orgeir mlti: "ar fri eg r xi na."

San hj hann hlsinn svo a af tk hfui.

Flosi var uppi mlinni er hann s etta. Hann eggjai sna menn til mttku. N berjast eir lengi og veitti Kaldbeklingum betur. Fir menn hfu ar vopn nema xar r er eir skru me hvalinn og sklmir. Hrukku Vkurmenn af hvalnum fjruna. Austmenn hfu vopn og uru skeinuhttir. Steinn strimaur hj ft undan vari Kolbeinssyni en Leifur brir vars laust flaga Steins hel me hvalrifi. var me llu bari v er til fkkst og fllu ar menn af hvorumtveggjum.

essu nst komu eir lafur fr Drngum me mrgum skipum. eir veittu Flosa. Uru Kaldbeklingar bornir ofurlii. eir hfu ur hlai skip sn. Svanur ba ganga skip sn. Ltu eir berast fram a skipunum. Vkurmenn sttu eftir. Og er Svanur var kominn a sjnum hj hann til Steins strimanns og veitti honum mikinn verka. San hljp hann skip sitt. orgrmur sri Flosa miklu sri og komst vi a undan. lafur hj til feigs grettis og sri hann til lfis. orgeir reif feig fang sr og hljp me hann skip. Reru eir Kaldbeklingar inn yfir fjru. Skildi me eim.

etta var kvei um fundinn:

Hr fr eg heldr a yru
hervopn a Rifskerjum
mest v a marglr lustu
menn slyppir hvalklyppum.
En mlm-Gautar mti
mjg fast hafa kasta,
oss lst mun essi
knyttin, vestslyttum.

San var komi me eim grium og lgu eir mlin til alingis. Veittu eir Kaldbeklingum roddur goi og Mifjarar-Skeggi og margir Sunnlendingar. Var Flosi sekur og margir eir er a hfu veri me honum. Var honum fskylft mjg v a hann vildi einn halda upp fbtum. eir orgrmur gtu eigi snt a eir hefu f lagi fyrir jarirnar og rekann er Flosi kri eftir.

orkell mni hafi lgsgu. Var hann beiddur rskurar. Honum kvest a lg snast a nokku hefi fyrir komi tt eigi vri fullt ver "v a svo geri Steinunn hin gamla vi Inglf afa minn a hn af honum Rosmhvalanes allt og gaf fyrir heklu flekktta og hefir a ekki rift ori. Munu ar strri ri vera. En hr legg eg til r," segir hann, "a skipa s brotgeiranum og hafi hvorirtveggju a jafnai. San s a lgteki a hver eigi reka fyrir sinni jru."

etta var gert. Var svo skipt til a eir orgrmur ltu Reykjarfjr og allt t eim megin en eir skyldu eiga Kamb. feigur var bttur miklu f. orfinnur var gildur. orgeiri var btt fyrir fjrr. San sttust eir.

Flosi rst til Noregsferar me Steini strimanni en seldi jarir snar Vkinni Geirmundi hvikatimbur. Bj hann ar san. Skip a er kaupmenn hfu gert var mjg breivaxi. a klluu menn Trkylli og ar er vkin vi kennd. v fr Flosi utan og var afturreka xarfjr. aan af gerist saga Bms og Grmlfs og Gerpis.


13. kafli

Eftir etta skiptu eir orgrmur brur f me sr. Tk orgrmur lausaf en orgeir lndin. Rst orgrmur inn til Mifjarar og keypti land a Bjargi me ri Skeggja. orgrmur tti rdsi dttur smundar undan smundargnpi er numi hafi ingeyrasveit.

au orgrmur og rds ttu son er smundur ht. Hann var mikill maur og sterkur og vitur og hrur manna best. Hann hafi snemma hrur hfi. v var hann kallaur hrulangur ea hrulagur.

orgrmur gerist bsslumaur mikill og hafi alla menn mjg starfa er me honum voru. smundur vildi ltt vinna og var ftt um me eim fegum. Fr svo ar til smundur var roskinn a aldri. beiddi smundur fararefna af fur snum. orgrmur kva au ltil vera mundu og fkk honum nokku af flytjanda eyri. Fr smundur utan og grddist honum brtt f. Hann sigldi til missa landa og gerist hinn mesti kaupmaur og vellauigur. Hann var vinsll maur og skilrkur og tti marga frndur Noregi er gfgir voru.

einu hausti vistaist smundur austur Vk me gfgum manni eim er orsteinn ht. Hann var upplenskur maur a tt og tti systur er Rannveig ht. Hn var hinn besti kvenkostur. eirrar konu ba smundur og fkk me ri orsteins frnda hennar. Stafestist smundur ar um hr og var vel virur.

au Rannveig ttu ann son er orsteinn ht, manna frastur og sterkur maur, raddmaur mikill og hr maur vxt og nokku seinlegur vibragi. v var hann drmundur kallaur.

En er orsteinn var ltt legg kominn tk mir hans stt og andaist. Eftir a festi smundur ekki yndi Noregi. Tku murfrndur orsteins vi honum og f hans en smundur rur enn sigling og var nafnfrgur maur.

smundur kom skipi snu Hnavatni. var orkell krafla hfingi yfir Vatnsdlum. Hann frtti tkomu smundar. Rei orkell til skips og bau smundi til sn. orkell bj Mrsstum Vatnsdal. Fr smundur anga til vistar. orkell var son orgrms Kornsrgoa. Hann var strvitur maur.

etta var eftir tkomu Frireks biskups og eirra orvalds Kornssonar. eir bjuggu a Lkjamti er etta var. eir bouu kristni fyrst fyrir noran land. Lt orkell prmsignast og margir menn me honum. Mart bar til tinda um sameign eirra biskups og Norlendinga, a er ekki kemur vi essa sgu.

Me orkeli fddist upp kona s er sds ht. Hn var dttir Brar Jkulssonar, Ingimundarsonar hins gamla, orsteinssonar, Ketilssonar raums. Mir sdsar var Alds, dttir feigs grettis sem fyrr er sagt. sds var gefin og tti vera hinn besti kvenkostur bi sakir ttar og fjr.

smundi leiddist n siglingum. Vildi hann n stafestast slandi. Hefir hann uppi or sn og biur essar konu. orkell vissi gjrla skil honum a hann var rkur maur og rinn til fjrhalds og fr a fram a smundur fkk sdsar. Gerist hann aldavinur orkels og bsslumaur mikill, lgvitur og framgjarn.

Litlu sar andaist orgrmur hrukollur a Bjargi. Tk smundur arf eftir hann og bj ar san.


14. kafli

smundur hrulangur setti b a Bjargi, miki og reisulegt, og hafi mannmargt me sr. Hann var vinsll maur.

essi voru brn eirra sdsar. Atli var elstur. Hann var gegn maur og gfur, hgur og hgvr. Vi hann lkai hverjum manni vel. Annan son ttu au er Grettir var kallaur. Hann var mjg dll uppvexti snum, ftalaur og ur, bellinn bi orum og tiltektum. Ekki hafi hann strki miki af smundi fur snum en mir hans unni honum miki. Grettir smundarson var frur maur snum, breileitur og skammleitur, rauhrur og nsta freknttur, ekki brger mean hann var barnsaldri. rds ht dttir smundar er san tti Glmur son spaks Kjallakssonar af Skriinsenni. Rannveig ht nnur dttir smundar. Hana tti Gamli rhallsson Vnlendings. au bjuggu Melum Hrtafiri. eirra son var Grmur. Sonur Glms og rdsar smundardttur var spakur, er deildi vi Odd feigsson sem segir Bandamanna sgu.

Grettir x upp a Bjargi ar til er hann var tu vetra gamall. Hann tk heldur vi a gangast. smundur ba hann starfa nokku. Grettir sagi sr a eigi mundu vera vel hent og spuri a hva hann skyldi gera.

smundur svarar: " skalt gta heimgsa minna."

Grettir svarar og mlti: "Lti verk og lurmannlegt."

smundur svarar: "Leys etta vel af hendi og mun batna me okkur."

San tk Grettir vi heimgsunum. r voru fimm tigir og me kjklingar margir. Eigi lei langt ur honum ttu r heldur bgrkar en kjklingar seinfrir. Honum geri mjg hermt vi essu v a hann var ltill skapdeildarmaur. Nokkuru sar fundu frumenn kjklinga daua ti og heimgs vngbrotnar. etta var um hausti. smundi lkai strilla og spuri hvort Grettir hefi drepi fuglana.

Hann glotti a og svarar:

a geri eg vst, er vetrar,
vind eg hls kjklingum.
Enn tt eldri finnist
einn ber eg af srhverri.

"Og skaltu eigi lengur af eim bera," sagi smundur.

"Vinur er s annars er ills varnar, sagi Grettir.

"Fst mun r verk anna," sagi smundur.

"Fleira veit s er fleira reynir," sagi Grettir, "en hva skal eg n gera?"

smundur svarar: " skalt strjka bak mitt vi elda sem eg lt jafnan gera."

"Heitt mun a um hnd," sagi Grettir, "en er verki lurmannlegt."

Fr n svo fram um hr a Grettir heldur essum starfa. Tekur n a hausta. Gerist smundur heitfengur mjg og eggjar Gretti a strjka fast bak sitt.

a var httur ann tma a eldasklar voru strir bjum. Stu menn ar vi langelda ftnum. ar voru bor sett fyrir menn og san svfu menn upp fr eldunum. Konur unnu ar t daginn.

a var eitt kveld a Grettir skyldi hrfa bak smundar a karl mlti: "N muntu vera af r a draga sleni, mannskrfan," segir hann.

Grettir segir: "Illt er a eggja bilgjarnan."

smundur mlti: "Aldrei er dugur r."

Grettir sr n hvar stu ullkambar setinu, tekur upp kambinn og ltur ganga ofan eftir baki smundar. Hann hljp upp og var ur vi og vildi ljsta Gretti me staf snum en hann skaust undan. kom hsfreyja a og spuri hva eir ttust vi.

Grettir kva vsu essa:

Mik vill menja stkkvir,
mjg kenni eg ess, brenna,
hodda grund, hndum,
hfugt r er a bum.
Lt eg hringa hreyti,
hr-Gerr, teki vera
grr, s eg gildra sra
ggl, skornum nglum.

Illa tti hsfreyju er Grettir hafi etta til teki og kva hann ekki fyrirleitinn vera mundu. Ekki batnai frndsemi eirra smundar vi etta.

Nokkuru stundu sar talai smundur til a Grettir skyldi geyma hrossa hans. Grettir kva sr a betra ykja en bakeldagerin.

" skaltu svo a fara," sagi smundur, "sem eg b r. Hryssu eg bleikltta er eg kalla Kenglu. Hn er svo vs a um verttu og vatnagang a a mun aldrei bresta a mun hr eftir koma ef hn vill eigi jr ganga. skaltu byrgja hsi hrossin en halda eim norur hlsinn egar er vetur leggur . tti mr urfa a leystir etta verk betur af hendi en au tv sem ur hefi eg skipa r."

Grettir svarar: "etta er kalt verk og karlmannlegt. En illt ykir mr a treysta merinni v a a veit eg ngvan fyrr gert hafa."

N tekur Grettir vi hrossageymslunni og lei svo fram yfir jl. geri kulda mikla me snjvum og illt til jara. Grettir var ltt settur a klum en maur ltt harnaur. Tk hann n a kala en Kengla st ar sem mest var svi hverju illviri. Aldrei kom hn svo snemma haga a hn mundi heim ganga fyrir dagsetur. Grettir hugsar a hann skal gera eitthvert a bellibrag a Kenglu yri goldi fyrir tiganginn.

a var einn morgun snemma a Grettir kom til hrossahss, lkur upp og st Kengla fyrir stalli v a tt hrossum vri fur gefi, eim er me henni voru, hafi hn a ein. N fr Grettir upp bak henni. Hann hafi hvassan hnf hendi og rekur um verar herar Kenglu og ltur svo ganga aftur tveim megin hryggjar. Hrossi bregur n hart vi v a a var feitt og fli, eys svo a hfarnir brustu veggjunum. Grettir fll af baki og er hann komst ftur leitar hann til bakferar. Er eirra viureign hin snarpasta og svo lkur a hann flr af henni alla baklengjuna aftur lend, rekur san t hrossin og til haga. Ekki vildi Kengla bta nema til baksins. En er skammt var af hdegi bregur hn vi og hleypur heim til hss.

Grettir byrgir n hsi og gengur heim. smundur spyr hvar hrossin vru. Grettir kvest geymt hafa hsi eftir vanda. smundur segir a mundi skammt til hrar er hrossin vildu eigi standa vlku veri.

Grettir segir: "Skst eim mrgum vsdmurinn er betri von er a."

Lur n af nttin og kom eigi hrin. Rekur Grettir hrossin og olir Kengla ekki haga. Undarlegt tti smundi a en verttu br eigi r v sem ur hafi veri.

Hinn rija morgun fr smundur til hrossanna og a Kenglu og mlti: "Illa ykir mr hrossin vi hafa ori a jafngum vetri en munt sst bregast a bakinu Bleikla."

"Verur a er varir," sagi Grettir, "og svo hitt er eigi varir."

smundur strauk baki hrossinu og fylgdi ar hin. Honum tti undarlegt v svo var ori og kva Grettir essu valda mundu. Grettir glotti a og svarai ngu.

Bndi fr heim og var mli mjg. Hann gekk til eldaskla og heyri a hsfreyja mlti: "Vel skyldi n reynst hafa hrossageymslan frnda mns."

smundur kva vsu:

Fyrst hefir flegna trausta,
fr pretta mig, Grettir,
flj eru flest hin pru
fullmlug, Kenglu.
Vst mun venja flestar
vitr drengr af sr lengi,
hrr nemi hrings hin fra
Hln, kvaningar mnar.

Hsfreyja svarar: "Eigi veit eg hvort mr ykir meir fr mti a skipar honum jafnan starfa ea hitt a hann leysir alla einn veg af hendi."

"N skal og um enda gert fyrir a," sagi smundur, "en hafa skal hann viurgerning v verra."

"Telji hvorigir ara," sagi Grettir og svo fr fram um stund. smundur lt drepa Kenglu.

Mrg bernskubrg geri Grettir, au sem eigi eru sgu sett. Hann gerist n mikill vexti. Ekki vissu menn gjrla afl Grettis v a hann var glminn. Orti hann jafnan vsur og kvilinga og tti heldur nskr. Ekki lagist hann eldaskla og var ftalaur lengstum.


15. kafli

voru margir uppvaxandi menn Mifiri. Skld-Torfa bj Torfustum. Bersi ht son hennar. Hann var manna gervilegastur og skld gott. eir bjuggu Mel brur, Kormkur og orgils. Me eim x upp s maur er Oddur ht. Hann var framfrslumaur eirra og var kallaur Oddur magaskld. Auunn ht maur. Hann x upp Auunarstum Vidal. Hann var gegn maur og gfengur og sterkastur norur ar sinna jafnaldra. Klfur sgeirsson bj sgeirs og orvaldur brir hans. Atli brir Grettis gerist og roskamaur og allra manna gfastur. Vi hann lkai hverjum manni vel.

essir lgu knattleika saman Mifjararvatni. Komu ar til Mifiringar og Vdlar. ar komu og margir inn r Vesturhpi og Vatnsnesi svo og r Hrtafiri. Stu eir ar vi er lengra fru til. Var ar skipa saman eim sem jafnsterkastir voru og var a v hin mesta glei lengstum haustum.

Grettir fr til leika fyrir bn Atla brur sns er hann var fjrtn vetra gamall. San var skipa mnnum til leiks. Var Gretti tla a leika vi Auun er fyrr var nefndur. Hann var eirra nokkurum vetrum eldri. Auunn sl knttinn yfir hfu Gretti og gat hann eigi n. Stkk hann langt eftir sinum. Grettir var reiur vi etta og tti Auunn vilja leika sig, skir knttinn, kemur aftur og egar hann ni til Auunar setur hann knttinn rtt framan enni honum svo a sprakk fyrir. Auunn sl Gretti me knattgildrunni er hann hlt og kom ltt v a Grettir hljp undir hggi. Tkust eir fangbrgum og glmdu. ttust menn sj a Grettir var sterkari en menn tluu v a Auunn var rammur a afli. ttust eir lengi vi en svo lauk a Grettir fll. Lt Auunn fylgja kn kvii og fr illa me hann. Hlupu eir til Atli og Bersi og margir arir og skildu .

Grettir kva ekki urfa a halda sr sem lmum hundi og mlti etta: "rll einn egar hefnist en argur aldrei."

Eigi ltu menn etta sr a sundurykki vera v a eir Klfur og orvaldur brur vildu a eir vru sttir. Voru eir og skyldir nokku, Auun og Grettir. Hlst leikurinn sem ur og var ekki til sundurykki fleira.


16. kafli

orkell krafla gerist n gamall mjg. Hann hafi Vatnsdlagoor og var hfingi mikill. Hann var aldavin smundar hrulangs sem tengdum eirra hfi. Hann var v vanur a ra til Bjargs hvert vor a skja anga til kynnis. Og enn geri hann svo nsta vor eftir a er ur var sagt a hann fr til Bjargs.

Tku eir smundur og sds vi honum tveim hndum. Var hann ar rjr ntur og tluu eir mgar marga hluti milli sn. orkell spuri hversu smundi segi hugur um sonu sna, hverjir inarmenn eir mundu vera. smundur kvest tla a Atli yri bmaur mikill, forsjll og fmaur.

orkell segir: "arfur maur og r lkur. En hva segir af Gretti?"

smundur mlti: "Af honum er a a segja a hann mun vera sterkur maur og striltur, ykkjumikill og ungur hefir hann mr ori."

orkell svarar: "Eigi er a heillavnlegt mgur," sagi hann, "en hversu skulum vi skipa ingfer okkra sumar?"

smundur svarar: "Eg gerist ungfr og vildi eg sitja heima."

"Viltu a Atli fari fyrir ig?" sagi orkell.

"Hann ykist eg eigi missa mega," sagi smundur, "fyrir sakir starfa og adrttar en Grettir vill ekki starfa. Er hann svo viti borinn a eg get a hann kunni halda upp lgskilum fyrir mig me inni umsj."

" skalt ra mgur," segir orkell.

Rei hann n heim er hann var binn og leysti smundur hann burt me gum gjfum.

Nokkru sar bjst orkell heiman til ings. Hann rei me sex tigu manna. Fru eir allir me honum er hans goori voru. Kemur hann til Bjargs og rei Grettir aan me honum. eir riu suur heii er Tvdgra heitir. ifangar voru litlir fjallinu og riu eir mikinn ofan byggina. Og er eir komu ofan Fljtstungu tti eim ml a sofa og hleyptu beislum af hestum snum og ltu ganga me slum. Lgu eir fram langt og svfu. En er eir vknuu svipuust menn a hestum snum. Hfu hestarnir sinn veg fari hver eirra en sumir hfu velst. Grettir fann seinast sinn hest.

a var httur a menn vistuu sig sjlfir til ings og reiddu flestir mali um sla sna. Sull var undir kvii niri hesti Grettis en burt malurinn. Fer hann n til leitar og fann eigi. Sr hann n hvar maur gengur. S fr hart. Grettir spyr hver ar fri. Hann svarar og kvast Skeggi heita og vera hskarl noran r si r Vatnsdal.

"Er eg fer me orkatli," sagi hann, "en mr hefir tekist til glauslega. Eg hefi tnt vistamal mnum."

Grettir svarar: "Eindmin eru verst. Eg hefi og tnt mal eim er eg tti og leitum n bir samt."

a lkai Skeggja vel. Ganga eir n um hr. En er minnst vari tekur Skeggi rs upp eftir munum, grpur ar upp malinn. Grettir s er hann laut og spyr hva hann tk upp.

"Mal minn," segir Skeggi.

"Hverjir bera a fleiri en ?" sagi Grettir, "og lt mig sj v a mart er ru lkt."

Skeggi kva ngvan mann taka af sr a er hann tti. Grettir reif til malsins og toguust eir um hann og vildi sitt ml hvortveggi hafa.

"Undarlega tli r," segir hskarlinn, " a menn su eigi jafnstraugir allir sem r Vatnsdlar a menn muni eigi ora a halda snu fyrir yur."

Grettir kva etta ekki eftir mannviringu ganga tt hver hefi a er tti.

Skeggi mlti: "Of fjarri er n Auunn a kyrkja ig sem vi knattleikinn."

"Vel er a," sagi Grettir, "en eigi muntu mig kyrkja hvern veg sem hitt hefir veri."

Skeggi greip xi og hj til Grettis. En er Grettir s etta reif hann vinstri hendi xarskafti fyrir framan hendur Skeggja svo a egar var laus. Grettir setti smu xi hfu honum svo a egar st heila. Fll hskarl dauur til jarar.

Grettir tk malinn og kastar um sul sinn. Hann rei san eftir frunautum snum. orkell rei undan v a hann vissi eigi a etta mundi til hafa bori. Menn sknuu n Skeggja r flokkinum. En er Grettir fann spyrja eir hann hva hann vissi til Skeggja.

Grettir kva vsu:

Hygg eg at hljp til Skeggja
hamartrll me fr rammri.
Bl var gunnar Gri
grr, fyr stundu an.
S gein of haus honum
harmynnt og ltt spari,
var eg hj vireign eira,
vgtenn og klauf enni.

hlupu fylgdarmenn orkels upp og sgu ekki mundu trll hafa teki manninn um ljsan dag.

orkell agnai og mlti san: "nnur efni munu vera og mun Grettir hafa drepi hann ea hva bar til?"

Grettir segir allan skilna eirra.

orkell mlti: "Allilla hefir etta til tekist. Skeggi var fenginn til fylgdar vi mig en maur gttaur og mun eg taka mli ann htt a eg mun bta slku sem dmt verur en sektum m eg eigi ra. Eru tveir kostir fyrir hendi fyrir ig Grettir, hvort vilt heldur fara til ings og htta hvern veg til tekst ea hverfa hr aftur."

Grettir kjri a fara til ings og svo var a hann fr. Var etta ml krt af erfingjum hins vegna. Gekk orkell til handsala og hlt upp fbtum en Grettir skyldi vera sekur og vera utan rj vetur.

En er eir riu af ingi hfingjarnir u eir uppi undir Sleasi ur en eir skildu. hf Grettir stein ann er ar liggur grasinu og n heitir Grettishaf. gengu til margir menn a sj steininn og tti eim mikil fura a svo ungur maur skyldi hefja svo miki bjarg.

Rei Grettir heim til Bjargs og sagi fr fur snum. smundur tk ltt og kva hann eirarmann vera mundu.


17. kafli

Haflii ht maur er bj Reyarfelli Hvtrsu. Hann var siglingamaur og tti skip frum. a st uppi Hvt. S maur var skipi me honum er Brur ht. Hann tti konu unga og fra.

smundur sendi mann til Haflia a hann skyldi taka vi Gretti og sj um me honum. Haflii kva sr sagt a maurinn vri vanstilltur en fyrir sakir vinttu eirra smundar tk hann vi Gretti. Bjst hann til utanferar. Engin vildi smundur fararefni f honum utan hafnest og lti af vamlum. Grettir ba hann f sr vopn nokku.

smundur segir: "Ekki hefir mr hlinn veri. Veit eg og eigi hva munir a me vopnum vinna er arft er. Mun eg og au ekki til lta."

Grettir mlti: " er eigi a a launa sem eigi er gert."

San skildu eir fegar me litlum krleikum. Margir bu hann vel fara en fir aftur koma.

Mir hans fylgdi honum lei. Og ur au skildu mlti hn svo: "Eigi ertu svo af gari ger frndi sem eg vildi svo vel borinn maur sem ert. ykir mr a mest skorta a hefir ekki vopn a er neytt s en mr segir svo hugur um a munir eirra vi urfa."

Hn tk undan skikkju sinni sver bi. a var allgur gripur.

Hn mlti : "Sver etta tti Jkull furfair minn og hinir fyrri Vatnsdlir og var eim sigurslt. Vil eg n gefa r sveri og njt vel."

Grettir akkai henni vel gjfina og kva sr etta betra ykja en arir fmunir tt meiri vru. San fr hann veg sinn en sds ba honum margra hluta.

Grettir rei suur um heii og ltti eigi fyrr en hann kom suur yfir heii. Haflii tk vel vi honum. Fann hann Gretti og spuri a fararefnum hans.

Grettir kva vsu:

Hygg eg a heiman byggi
heldr auigir snauan,
blakkollr byrjar skikkju,
beiendr mins leiar.
Enn r orskvi sanna
aunorn vi mig fornan
ern, a best er barni,
bensks fyr gjf, mir.
Haflii kva a snt a henni var mest um hann huga.

Ltu eir haf egar eir voru bnir og byr gaf. Og er eir komu t yfir grunn ll undu eir segl. Grettir geri sr grf undir btinum og vildi aan hvergi hrra sig, hvorki til austra n a segli a vinna, og ekki starfa a sem hann tti a skipi a gera til jafnaar vi ara menn. Eigi vildi hann og kaupa af sr.

eir sigldu suur um Reykjarnes og svo suur fyrir land. Og er landi var horfi fengu eir rtt mikinn. Skipi var heldur lekt og oldi illa rttinn. Fengu eir vos miki. Grettir lt fjka kvilinga. a lkai mnnum strilla.

Einn dag var a a veur var bi hvasst og kalt. klluu sveinar, bu Gretti n duga "v a oss klnar klnum."

Grettir leit upp og mlti:

Happ er a ef hr skal kroppna
hver fingr kyrpingum.

Ekki fengu eir af honum starfann en lkai n verr en ur og kvu hann skyldu taka gjld sjlfum sr fyrir n sitt og lgleysu er hann geri.

"ykir r betra," sgu eir, "a klappa um kviinn konu Brar strimanns en a gera skyldu na skipi og slkt er olanda."

Veri gekk upp a eins. Stu eir austri svo a dgrum skipti. eir heituust vi Gretti.

Og er Haflii heyri etta gekk hann ar a er Grettir l og mlti: "Eigi ykir mr samkeypi yvart kaupmanna gott. gerir eim lg en nir svo gert ofan en eir heitast a steypa r fyrir bor. N er slkt tiltkilegt."

"v munu eir eigi ra tiltektum snum?" kva Grettir, "en a vildi eg a eftir dveldist einn ea tveir hj mr ur en eg gangi fyrir bor."

"Slkt er geranda," sagi Haflii. "Mun oss aldrei vel gefa ef r berist etta fyrir. Mun eg leggja r til me r."

"Hvert er a?" sagi Grettir.

"eir finna a vi ig a nir . N vil eg," sagi Haflii, "a kveir til mn nokkra nvsu og m vera a eir umberi betur vi ig."

"Aldrei kve eg til n," sagi Grettir, "utan gott. Geri eg ig ekki lkan kyrpingum."

Haflii mlti: "Kvea m svo a fegri s vsan ef grafin er tt fyrst s eigi allfgur."

"etta hefi eg og ngst til," sagi Grettir.

Haflii fr til eirra skipverja og mlti: "Miki er erfii yvart og von a yur lki illa vi Gretti."

"Verri ykja oss kvilingar hans en hvetvetna anna," segja eir.

Haflii mlti htt: "Hann mun og illa af v fara um sir."

En er Grettir heyrir Haflia mla sr kva Grettir vsu:

Anna var er inni
t Haflii drafla,
hann ttist heima,
hvellr a Reyarfelli.
N dagverar darra
dms skreytandi neytir
tvisvar Tveggja nesja
takhreins degi einum.

Kaupmnnum tti allilla og sgu a hann skyldi eigi til einskis gera a na Haflia bnda.

Haflii mlti : "Nga hefir Grettir verleika til ess tt r geru honum nokkra smn en eigi vil eg hafa smd mna vei til mts vi illgirni hans og forsjleysi. N munum vr essa ekki a sinni hefna mean vr erum svo miklum hska staddir en minnist essa er r komi land ef yur lkar."

eir segja: "Mun oss eigi mega sem r? Hva mun oss heldur bta n en ig?"

Haflii ba svo gera. aan fr vnduu skipmenn miklu miur um kvilinga en ur. eir hfu hara tivist og langa. Komu lekar a skipinu. Tku menn a ljast mjg erfii.

Strimannskona s hin unga var v jafnan vn a sauma a hndum Gretti og hfu skipverjar a mjg fleymingi vi hann.

Haflii gekk ar til er Grettir l og kva vsu:

Stattu upp r grf, Grettir,
grefr knrr hola vrru.
Minnstu ml vi svanna
meginktr hinn glalta.
Fast hefir hrund a hndum,
hr-Nauma, r sauma.
Skor vill a vel verir
vir mean land er niri.

Grettir st skjtt upp og kva:

Stndum upp a undir
alltum skip ri.
Veit eg a vf mun lta
verr ef eg ligg knerri.
v mun llungis illa
aldygg kona hyggja
hvt ef hr skal lta
hvert sinn fyr mig vinna.

San hljp hann aftur til ar er eir voru a austrinum og spuri hva eir vildu a hann geri. eir sgu hann lti gott gera mundu.

Hann segir: "Munur er a mannslii."

Haflii ba eigi neita lii hans "m vera a hann ykist leysa snar hendur ef hann bur li sitt."

var ekki dluaustur hafskipum. Klluu menn a byttuaustur ea stampaustur. Hann var bi vossamur og erfiur. Skyldi ar hafa byttur tvr. Fr nnur niur er nnur fr upp. Sveinar bu a Grettir skyldi skkva byttunum, kvu n reyna skyldu hva hann mtti. Hann segir a ltil raun mundi best um a. Fer hann niur og skkti byttunum og voru fengnir til tveir a ausa mts vi hann. Hldust eir eigi lengi vi ur eir voru yfirkomnir af mi. gengu til fjrir og allt smu lei. Svo segja sumir menn a tta jusu eir vi hann ur en lauk. Var og upp ausi skipi. aan af skiptist mjg um oralag kaupmanna vi Gretti v a eir su hva hann tti undir sr fyrir afls sakir. Var hann og aan fr hinn frknasti til lis, hvers sem vi urfti.

Ber n austur haf. Lgu myrkur mikil. Fundu eir eigi fyrr eina ntt en eir sigldu upp sker skipinu svo a undan gekk undirhluturinn. Var hrundi btnum og fluttar af konur og allt a er laust var. ar var hlmur ltil skammt fr eim og fru anga fng sn sem eir komust vi um nttina.

En er lsa tk ttu eir um a tala hvar eir voru komnir. Kenndust eir vi sem ur hfu fari milli landa a eir voru komnir a Sunnmri Noregi. ar var ein ey skammt fr eim til meginlands er heitir Hramarsey. ar var bygg mikil eyjunni. ar var og lends manns bl.


18. kafli

orfinnur ht lendur maur s er ar tti b eyjunni. Hann var son Krs hins gamla er ar hafi lengi bi. orfinnur var hfingi mikill.

Og er alljst var ori su menn til r eyjunni a kaupmenn voru nauuglega staddir. Var sagt til orfinni. Hann br vi skjtt og lt setja fram karfa stran er hann tti. Reru sextn menn bor. eir voru karfanum nrri rr tigir manna, fru til sem hvatast og burgu f kaupmanna en hafskipi skk niur. Tndist ar miki gss. orfinnur flutti alla menn heim af skipinu til sn. Voru eir ar viku og urrkuu varning sinn. San fru kaupmenn suur land og fru eir r sgunni.

Grettir var eftir hj orfinni og lt lti um sig. Hann var ftalaur lengstum. orfinnur lt gefa honum mat og gaf sr ekki miki a honum. Grettir var honum fylgjusamur og vildi eigi ganga me honum ti daginn. a lkai illa orfinni en nennti eigi a kvija honum mat. orfinnur var hblaprur og gleimaur mikill. Vildi hann og a arir menn vru glair.

Grettir var hsgngull og fr ara bi ar eynni. Auunn ht maur er bj ar sem heitir Vindheimi. anga fr Grettir daglega og geri sr krt vi hann. Sat Grettir ar jafnan dag fram.

a var eitt kveld harla s er Grettir bjst heim a ganga a hann s eld mikinn gjsa upp nesi v er niur var fr b Auunar. Grettir spuri eftir hva njungu a vri. Auunn kva honum ekki liggja a a vita.

"a mundi mlt, sagi Grettir, "ef slkt sist voru landi a ar brynni af f."

Bndi svarar: "S einn mun fyrir eim eldi ra a eigi mun gagn um a forvitnast."

" vil eg vita," segir Grettir.

"ar nesinu stendur haugur," segir Auunn, "en ar var lagur Kr hinn gamli, fair orfinns. ttu eir fegar fyrst eitt bndabl eynni en san Kr d hefir hann svo aftur gengi a hann hefir eytt burt llum bndum eim er hr ttu jarir svo a n orfinnur einn alla eyna og ngum verur eim mein a essu er orfinnur heldur hendi yfir."

Grettir kva hann vel hafa sagt "mun eg hr koma morgun og lt til reiu graftl."

"Let eg ig," segir Auunn, "a fst ar vi v a eg veit a orfinnur mun fjandskap ig leggja."

Grettir kvast mundu htta a.

N lei af nttin. Kemur Grettir ar snemma. Voru til reiu graftlin. Fer bndi me honum til haugsins.

Grettir braut n hauginn og var a mikilvirkur, lttir eigi fyrr en hann kemur a vium. Var mjg liinn dagurinn. San reif hann upp viuna. Auunn latti hann mjg a ganga hauginn.

Grettir ba hann geyma festar "en eg mun forvitnast hva hr br fyrir."

Gekk Grettir hauginn. Var ar myrkt og eygi efgott. Leitast hann n fyrir hversu htta var. Hann fann hestbein og san drap hann sr vi stlbrar og fann a ar sat maur stli. ar var f miki gulli og silfri bori saman og einn kistill settur undir ftur honum, fullur af silfri. Grettir tk etta f allt og bar til festar. Og er hann gekk utar eftir haugnum var gripi til hans fast. Lt hann laust f en rst mt eim og tkust eir til heldur yrmilega. Gekk n upp allt a er fyrir var. Stti haugbinn me kappi. Grettir fr undan lengi og ar kemur a hann sr a eigi mun duga a hlfast vi. Sparir n hvorgi annan. Frast eir anga er hestbeinin voru. Kipptust eir ar um lengi og fru msir kn en svo lauk a haugbinn fll bak aftur og var af v dykur mikill. hljp Auunn fr festarhaldinu og tlai a Grettir mundi dauur. Grettir br n sverinu Jkulsnaut og hj hlsinn haugbanum svo a af tk hfui. Setti hann a vi j honum. Grettir gekk san til festar me fi og var Auunn allur brottu. Var hann a handstyrkja upp festina. Hann hafi hntt fnu snri og dr a upp sar.

Grettir var orinn stirur mjg af sameign eirra Krs, snr n heim til bjar orfinns me f. var flk allt undir bor komi. orfinnur hvessti Gretti augun er hann kom drykkjustofuna og spuri hva hann tti svo nausynlegt a starfa a hann geymdi eigi htta me rum mnnum.

Grettir mlti: "Mart er smtt a er til ber skveldum."

Lagi hann fram bori f a allt er hann hafi teki r hauginum. Einn gripur var s er Gretti stu mest augu til. a var eitt sax, svo gott vopn a aldrei kvest hann s hafa betra. a lt hann sast fram. orfinnur var lttbrnn vi er hann s fi og saxi v a a var menjagripur eirra og hafi aldrei r tt gengi.

"Hvaan kom r f etta?" sagi orfinnur.

Grettir kva vsu:

Mr hefir brugist, bru
blikrrandi, a skru,
brtt spyrji bragnar etta,
bauga von haugi.
s eg hitt a Hrotta
hr-Ullr muni san
fr a Ffnis mri
fullteitr annig leita.

orfinnur svarar: "Ekki mun r allt augu bla og ngvan hefir essa fst fyrr a brjta hauginn. En fyrir v a eg veit a a f er illa komi er flgi er jru ea hauga bori mun eg ekki gefa r hr skuld fyrir me v a frir mr. Ea hvar nir saxinu ga?"

Grettir segir og kva:

Fkk firna dkkum,
fll draugr, teki haugi
sax a er seggja vexir
sr, hyrlestir bru.
Og skyldi mr aldrei
jlms drlogi hjlma
tum httr, ef ttag,
angrs hendi firr ganga.

orfinnur svarar: "Vel er til mlt en sna skaltu nokku ur a er frg yki vera en eg gefi r saxi v a a fkk eg aldrei af fur mnum mean hann lifi."

Grettir svarar: "Eigi m vita hverjum a mestu gagni kemur um a er lkur."

orfinnur tk vi fnu og geymdi saxi hj sng sinni. Lei svo veturinn framan til jla a ekki bar fleira til frsagna.


19. kafli

etta sumar hi nsta bjst Eirkur jarl Hkonarson r landi vestur til Englands fund Knts konungs hins rka mgs sns en hann setti eftir til rkis Noregi Hkon jarl son sinn og fkk hann hendur Sveini jarli brur snum til forsj og rkisstjrnar v a Hkon var barn a aldri.

En ur Eirkur jarl fr r landi stefndi hann til sn lendum mnnum og rkum bndum. Tluu eir mart um lg og landsskipun v a Eirkur jarl var stjrnsamur. tti mnnum a mikill siur landinu a thlaupsmenn ea berserkir skoruu hlm gfgum mnnum til fjr ea kvenna. Skyldu hvorir gildir falla sem fllu fyrir rum. Fengu margir af essu smn og fjrmissu en sumir lftjn me llu og v tk Eirkur jarl af allar hlmgngur Noregi. Hann geri og tlaga alla rnsmenn og berserki sem me spektir fru. Var essari skipan og rager me jarli orfinnur Krsson r Hramarsey v a hann var vitur maur og kr vinur jarla.

Tveir brur eru nefndir til a verstir voru. Ht annar rir mb en annar gmundur illi. eir voru hleyskir a tt, meiri og sterkari en arir menn. eir gengu berserksgang og eiru ngu egar eir reiddust. eir tku burt konur manna og hfu vi hnd sr viku ea hlfan mnu og fru san aftur eim sem ttu. eir rndu hvar sem eir koma ea geru arar spektir. Eirkur jarl geri tlga fyrir endilangan Noreg. Gekk orfinnur mest manna fyrir sekt eirra. ttust eir honum eiga fullan fjandskap a gjalda. San fr jarl r landi sem segir sgu hans en Sveinn jarl hafi yfirvald Noregi og rki.

orfinnur fr heim til bs sns og sat heima mjg til jla sem fyrr er sagt. mti jlum bst orfinnur a fara til bs sns anga sem ht Slysfiri. a er meginlandi. Hafi hann boa anga mrgum vinum snum. Hsfreyja orfinns mtti eigi fara me bnda v a dttir eirra frumvaxta l sjk og voru r bar heima. Grettir var heima og hskarlar tta. orfinnur fr n vi rj tigu frelsingja til jlaveislunnar. Var ar hinn mesti mannfagnaur og glei.

N kemur afangadagur jla. var veur bjart og kyrrt. Grettir var lengstum ti um daginn og s a skip fr suur og norur me landi v a hver stti til annars anga sem samdrykkjan var sett. Bndadttur var batna svo a hn gekk me mur sinni. Lei n daginn.

s Grettir a skip reri a eynni. a var ekki miki og skara skjldum milli stafna. Skipi var steint fyrir ofan sj. eir reru knlega og stefndu a naustum orfinns. Og er skipi kenndi niur hljpu eir fyrir bor sem voru. Grettir hafi tlu mnnum essum a eir voru tlf saman. Ekki tti honum eir frilega lta. eir tku upp skip sitt og bru af sj. Eftir a hlupu eir a naustinu. ar st inni karfinn orfinns s hinn stri. Hann settu aldrei frri menn sj en rr tigir en eir tlf rykktu honum egar fram fjrugrjti. San tku eir upp sitt skip og bru inn nausti.

ttist Grettir sj a eir mundu tla a bja sr sjlfir beina. Hann gekk til mts vi og fagnai eim vel og spyr hverjir eir vru ea hversu formaur eirra ht.

S svarar skjtt er til var mlt og kvast heita rir og kallaur mb, og brir hans gmundur og arir kompnar eirra.

"Vnti eg," segir rir, "a orfinnur hsbndi yvar hafi heyrt vor geti ea hvort er hann heima?"

Grettir svarar: "Gfumenn miklir munu r vera v a r hafi hr ga akomu ef eir eru mennirnir sem eg tla. Bndi er heiman farinn me alla heimamenn sem frjlsir eru og tlar eigi heim fyrr en a bak jlunum. Hsfreyja er heima og bndadttir. Og ef eg ttist nokkurn mtgang eiga a gjalda vildi eg ann veg a koma v a hr er hvetvetna a er hafa arf, bi l og annar fagnaur."

rir agi mean Grettir lt ganga tluna. San mlti hann til gmundar: "Fr nokku fjarri v sem eg gat til?" sagi hann, "og vri mr a hug a hefna orfinni er hann hefir gert oss tlaga. Er essi maur og gur af tindum. urfum vr eigi a togast eftir orum vi hann."

"Ora sinna hver r," sagi Grettir, "og gera skal eg yur slkan forbeina sem eg m og gangi heim me mr."

eir bu hann hafa kk fyrir, kvust hans boi hlta mundu. En er eir komu heim a bnum tk Grettir hnd ri og leidd hann til stofu. Grettir var mlreifur mjg. Hsfreyja var stofunni og lt tjalda hana og bast um vel. En er hn heyri til Grettis nam hn staar glfinu og spuri hverjum Grettir fagnai svo alvarlega.

Grettir svarar: "a er r hsfreyja a taka vel vi gestum. Hr er kominn rir bndi mb og eir tlf saman og tla hr a sitja um jlin. Er a allgott v a vr ttum heldur fmennt ur."

Hn svarar: "Eigi tel eg me bndum ea gum mnnum v a eir eru hinir verstu rnsmenn og illvirkjar. Vildi eg gjarna hafa gefi til mikinn hlut eigu minnar a eir hefu hr eigi komi etta sinn. Launar og illa orfinni fyrir a er hann tk ig af skipbroti flausan og hefir haldi ig vetur sem frjlsan mann."

Grettir svarar: "Rttar er n fyrst a taka voskli af gestunum en a mla mr. ess mun lengi kostur."

rir mlti : "Ver eigi stygg hsfreyja. Enginn missir skal r vera a bndi s eigi heima v a f skal mann sta hans og svo dttur inni og llum heimakonum."

"Slkt er karlmannlega tala," segir Grettir, "mega r eigi yfir sinn hlut sj."

N stukku fram konur allar og sl r hug miklum og grti.

Grettir mlti til berserkja: "Selji mr a hendur sem r vilji af leggja, vopn og voskli, v a eigi mun oss flki striltt mean a er hrtt."

rir kvast eigi hira hva konur ngguu "en mikinn mun eigum vr a gera n ea annarra heimamanna. Lst mr sem vr munum ig hafa a trnaarmanni."

"Sji r fyrir v," sagi Grettir, "en eigi geri eg mr alla menn jafna."

San lgu eir af flest ll vopn.

Eftir a mlti Grettir: "Rlegt ykir mr a r fari til bors og drekki nokku v a yur mun yrsta af rri."

eir kvust ess albnir en sgu sr kunnigt til kjallara. Grettir spuri hvort eir vildu hlta hans forsj og umgangi. Berserkir ltust a gjarna vilja. Grettir fer til og skir l og gefur eim a drekka. eir voru mjg mir og sulgu strum. Ltur hann spart li, a er fengast var til, og gekk v lengi. Hann segir eim og margar ktlegar sgur. Var af essu llu saman hreysti til eirra a heyra. Eigi fsti heimamenn til eirra a koma.

mlti rir: "Eigi hefi eg ann mann fundi kunnan er svo vel vildi vi oss gera sem essi maur ea hver laun viltu af oss flgum iggja fyrir na jnustu?"

Grettir svarar: "Eigi tla eg hr til launa fyrir a svo gervu en ef vr erum vlkir vinir er r fari burt sem n horfist mun eg rast til lags me yur. En a eg megi minna en einnhver yvar mun eg eigi letja strranna."

eir uru mjg glair vi og vildu egar binda flag sitt me fastmlum.

Grettir kva a eigi skyldu "v a a er satt sem mlt er a l er annar maur og skal eigi brabug a essu gera framar en ur hef eg sagt. Erum vr litlir skapdeildarmenn hvorirtveggju."

eir sgust eigi tla essu a brega. Lei n kveldi svo a mjg tk a myrkva. sr Grettir a eir gerast mddir nokku af drykknum.

Hann mlti : "ykir yur eigi ml a fara til svefns?"

rir kva svo vera skyldu "og skal efna a er eg ht hsfreyju."

Grettir gekk fram og mlti htt: "Gangi til sngur, konur," segir hann, "svo vill rir bndi skipa."

r bu honum ills mti. Var hinn mesti lfaytur til eirra a heyra. Berserkir komu fram essu.

Grettir mlti: "Gngum vr t og mun eg sna yur fatabr orfinns."

eir ltu a leiast. Komu eir a tibri kaflega stru. ar voru tidyr og sterkur ls fyrir. a var allsterkt hs. ar var hj salerni miki og sterkt og eitt skjaldili milli hsanna. Hsin stu htt og var nokkurt ri upp a ganga. Berserkir gerust n umfangsmiklir og stokuu Gretti. Hann fr undan flmingi og er eim var minnst von hljp hann t r hsinu og greip hespuna og rekur aftur hsi og setur ls fyrir. rir og hans flagar tluu fyrst a svarfast mundi aftur hafa hurin og gfu sr ekki a. eir hfu ljs hj sr v a Grettir hafi snt eim marga gripi er orfinnur tti. Litu eir ar um stund. Grettir fltir ferinni heim a bnum og egar hann kemur dyrnar kallar hann htt og spyr hvar hsfreyja vri. Hn agi v a hn ori eigi a svara.

Hann mlti: "Hr er nsta veiarefni ea eru nokkur vopn au sem neyt eru?"

Hn svarar: "Eru vopnin en eigi veit eg til hvers r koma."

"Tlum sar um a," segir hann. "Dugi n hver sem m. Eigi mun sar vnna."

Hsfreyja mlti: "N vri gu gari ef nokku mtti um btast vorn hag. Yfir sng orfinns hangir krkaspjti stra er tt hefir Kr hinn gamli. ar er og hjlmur og brynja og saxi ga og munu eigi bila vopnin ef r dugir hugurinn."

Grettir rfur hjlminn og spjti en gyrir sig me saxinu og gengur t skjtt. Hsfreyja kallar hskarla og ba fylgja svo gum dreng. eir hlupu til vopna fjrir en arir fjrir oru hvergi nr a koma.

N er a segja fr berserkjunum a eim tti Gretti dveljast afturkoman. Grunar n hvort eigi munu vera svik . Hlaupa eir hurina og finna a hn var lst, treysta n timburveggina svo brakar hverju tr. Hr kemur um sir a eir f broti skjaldili og komust svo fram gangrmi og ar t rii. Kemur berserksgangur og grenja sem hundar.

v bili kom Grettir a. Hann tvhenti spjti ri mijum er hann tlai ofan fyrir rii svo egar gekk gegnum hann. Fjurin var bi lng og brei spjtinu. gmundur illi gekk nst ri og hratt honum lagi svo allt gekk upp a krkunum. St spjti t um herarnar ri og svo framan brjsti a gmundi. Steyptust eir bir dauir af spjtinu.

hljp ar hver t af riinu sem komi var. Grettir stti a srhverjum, geri mist a hann hj me saxinu ea lagi me spjtinu en eir vrust me trjm er lgu vellinum og llu v er eir fengu til. Var a hin mesta mannhtta a fst vi fyrir afls sakir a eir hefu eigi vopn. Grettir drap tvo af Hleygjum ar tninu. Hskarlar fjrir komu t. Hfu eir ekki sttir ori hver vopn a hvergi skyldi hafa, sttu a egar berserkirnir hrfuu undan en er eir snerust mt hrukku hskarlar upp undir hsin.

Sex fllu ar vkingar og var Grettir banamaur allra. San leituu arir sex undan. Brust eir ofan a naustinu og inn nausti. Vrust eir me rum. Fkk Grettir str hgg af eim svo a vi meiingum var bi.

Hskarlar fru heim og sgu miki af framgngu sinni. Hsfreyja ba vita hva af Gretti yri en a fkkst ekki af eim.

Tvo drap Grettir naustinu en fjrir komust t hj honum. Fru sinn veg hvorir tveir. Hann eltir sem nr honum voru. Geri n myrkt af ntt. eir hlupu kornhlu nokkura eim b sem fyrr var nefndur er Vindheimi ht. ar ttust eir lengi vi en um sir drap Grettir ba. Var kaflega mur og stirur en miki var af ntt. Veur geri kalt mjg me fjki. Nennti hann ekki a leita vkinganna, eirra tveggja er voru eftir. Gekk hann n heim til bjar.

Hsfreyja lt kveikja ljs hinum efstum loftum vi gluggana a hann hefi a til leiarvsis. Var og svo a hann fat af v heim er hann s ljsi.

En er hann kom dyrnar gekk hsfreyja a honum og ba hann vera velkominn "og hefir ," segir hn, "mikla frg unni og leyst mig og hj mn fr eirri skemmd er vr hefum aldrei bt fengi nema hefir borgi oss."

Grettir segir: "Eg ykist n mjg hinn sami og kveld er r tluu hraklegar vi mig."

Hsfreyja mlti svo: "Vr vissum eigi a vrir slkur afreksmaur sem n hfum vr reynt. Skal r allt sjlfboi innan bjar a sem hfir a veita en r smd a iggja. En mig varir a orfinnur launi r betur er hann kemur heim."

Grettir svarar: "Ltils mun n vi urfa fyrst um launin en iggja mun eg bo itt ar til er bndi kemur heim. En ess vntir mig a r megi sofa num fyrir berserkjunum."

Grettir drakk lti um kveldi og l me vopnum snum um nttina. Um morguninn egar lsa tk var mnnum saman stefnt um eyna. Var fari a leita berserkjanna, eirra sem undan hfu komist um kveldi. eir fundust a linum degi undir einum steini og voru dauir af kulda og srum. San voru eir frir flarur eina og dysjair ar. Eftir a fru eir heim og ttust eyjarskeggjar fri egnir.

Grettir kva vsu essa er hann kom heim til hsfreyju:

Tlf hfum grf hj gjlfri
gunnelds bi runnum.
Einn nam eg llum vinna
traur beran daua.
Hver munu gild um gjrvast,
gulls vel borin selja,
verk, au er einn fr orka,
tr, ef slk eru ltil.

Hsfreyja mlti: "Vst ertu frra manna lki, eirra sem n eru til."

Setur hn hann ndugi og geri til hans alla hluti vel. Lei n svo fram uns orfinns var heim von.


20. kafli

Eftir jlin bst orfinnur til heimferar og leysti marga me gum gjfum burt er hann hafi til sn boi. San fr hann me snu fruneyti ar til er hann kemur mjg a naustum snum. eir sj a skip l sandinum og bera brtt kennsli a a var karfi hans hinn stri. Ekki hafi orfinnur spurt til vkinganna.

Hann ba flta sr a landi "v a mig grunar," segir hann, "a hr hafi eigi vinir um vlt."

orfinnur gekk fyrst land sinna manna og egar a naustinu. Hann s ar skip standa og kenndi a a var skip berserkja.

Hann mlti til sinna manna: "a grunar mig," segir hann, "a eir atburir munu hr ori hafa a eg vildi gefa til eyna og allt a sem hr stendur saman a eigi hefi ori."

eir spuru hv svo vri.

Hann mlti : "Hr hafa komi eir vkingar er eg veit versta llum Noregi sem eru rir mb og gmundur illi. Munu eir hafa ekki bi heppilega fyrir oss en eg treysti ekki vel slendingi."

Talai hann hr til mart vi flaga sna.

Grettir var heima og olli hann v er seint var til strandar gengi. Kvast hann eigi hira tt bnda blikrai nokku til hva fyrir vri. En hsfreyja ba hann leyfis. Sagi hann a hn skyldi ra ferum snum en hvergi lst hann fara mundu.

Hn gekk skjtt til fundar vi orfinn og fagnai honum vel.

Hann var glaur vi a og mlti: "Gu hafi lof fyrir er eg s ig heila og svo dttur mna. Ea hversu hefir ykkur til gengi san er eg fr heiman?"

Hn segir: "Vel hefir r rist en l oss vi svo mikilli svviringu a vr hefum aldrei bt fengi ef eigi hefi veturtaksmaur inn hjlpa oss."

orfinnur mlti : "N skal setjast niur en seg fr tindum."

Hn segir greinilega alla atburi sem ar hfu gerst og lofai mjg hreysti Grettis og framgngu.

orfinnur agi mean og er hn hafi ti sguna svarar hann svo: "Satt er a mlt er, lengi skal manninn reyna. Ea hvar er Grettir n?"

Hsfreyja segir: "Hann er heima stofu."

San gengu eir heim binn. orfinnur gekk til Grettis og hvarf til hans og akkar honum me fgrum orum ann drengskap er hann hafi honum snt "og a mun eg til n mla," segir orfinnur, "sem fir menn mla til vinar sns a eg vildi a yrftir manna vi og vissir hvort eg gengi r fyrir nokkurn mann ea eigi. En aldrei f eg launa r inn velgerning ef ig stendur engi nauur. En vist n skal standa hr hj mr nr sem arft a iggja og skalt fremst haldinn af mnum sveinum."

Grettir ba hann hafa mikla kk fyrir "og mundi eg egi hafa a hefir fyrr boi."

N sat Grettir ar um veturinn og var hinum mestum krleikum vi orfinn. Var hann n og frgur af verki essu um allan Noreg og ar mest sem eir hfu mestar spektar gert, berserkirnir.

Um vori spuri orfinnur Gretti hva hann vildi a hafast. Hann kvast tla a fara norur Voga mean ar var stefnutmi. orfinnur kva honum til reiu skyldu peninga sem hann vildi. Grettir kvast eigi urfa a sinni peninga meir en til skotsilfurs. orfinnur kva a skylt og fylgdi honum til skips. gaf hann Gretti saxi ga. a bar Grettir mean hann lifi og var hin mesta gersemi. Ba orfinnur hann til sn fara egar hann yrfti lis vi.

Grettir fr n norur Voga og var ar allmiki fjlmenni. Fgnuu eir margir honum ar vel sem hann hfu eigi s fyrr fyrir sakir ess frgarverks sem hann hafi unni er hann drap vkingana. Buu honum margir gfgir menn til sn en hann vildi fara aftur til orfinns vinar sns. Rst hann byring er tti s maur er orkell ht. Hann bj Slfti Hlogalandi og var gfugur maur. En er Grettir kom heim til orkels tk hann vi honum harla vel og ba Gretti me sr vera um veturinn og lagi til ess mrg or. a ekktist Grettir og var me orkeli enna vetur gu yfirlti.


21. kafli

Bjrn ht maur er ar var vist me orkeli. Hann var kafamaur lyndi og grar ttar, skyldur nokku orkeli. Ekki var hann vinsll maur af alu v a hann afflutti mjg fyrir eim mnnum er voru me orkatli. Kom hann svo mrgum burt. Ftt kom me eim Gretti. tti Birni hann ltils verur hj sr en Grettir var tilltssamur og kom til ver me eim. Bjrn var hvaamaur mikill og geri um sig miki. Fylgdu honum a v margir ungir menn og hfu eir oft kveldum slentur miki ti.

a bar til ndverum vetri a hbjrn einn grimmur hljp r hi snu og var svo grimmur a hann eiri hvorki mnnum n f. tluu menn a hann mundi vakna hafa af hreysti v er Bjrn hafi gert me kumpnum snum. Gerist dri svo illt vifangs a a reif niur hjr fyrir mnnum. Hafi orkell af essu mestan skaa v hann var manna rkastur essu byggarlagi.

nokkurn dag kvaddi orkell til fylgdar menn sna a leita hvar h bjarnarins vri. eir fundu a sjvarhmrum. Var ar hamarklettur einn og hellisskti framan hamrinum einum en einn stgur til a ganga. Bjarg var undir hellinum og ur vi sjinn. Var ar vs bani v er ofan hrapai. L bjrninn hinu daginn en leitai burt jafnan er nttai. Hldu ngvar grindur fnu fyrir honum. Komu eir eigi hundum vi. tti mnnum etta hi mesta vandri.

Bjrn frndi orkels kva vera a gert hi mesta er hi var fundi "skal eg n prfa," sagi hann, "hversu leikur fer me okkur nfnum."

Eigi lt Grettir sem hann vissi hva Bjrn talai um etta.

Jafnan bar svo til kveldum er menn fru a sofa, hvarf Bjrn t. a var eina ntt a Bjrn fr til hsins. Hann var var vi a dri var ar fyrir og grenjai illilega. Bjrn lagist niur vi einstigi og hafi me sr skjldinn og tlai a ba ar til er dri leitai burt eftir vanda. Bessi hafi veur af manninum og seinkai heldur ferinni. Bjrn syfjai heldur mjg ar sem hann l og getur eigi vaka. Og essu rur dri r hinu, getur n s hvar maurinn liggur, krkir til hramminum og hnykkir af honum skildinum og kastar ofan fyrir bjargi. Bjrn bregur vi hart. En er hann vaknar, tekur til fta og hleypur heim, var bi vi a dri mundi grpa hann. Vissu etta flagar hans v a eir hfu njsn um ferir Bjarnar. Fundu eir skjldinn um morguninn og geru af essu hi mesta gabb.

Fr orkell sjlfur til hsins og eir tta saman. ar var Bjrn og Grettir og arir fylgdarmenn orkels. Grettir hafi yfir sr lokpu og lagi hana af sr mean eir sttu a drinu. ar var hgt a skja v a ekki mtti vi koma nema spjtalgum og beit hann au af sr. Bjrn eggjai mjg til atsknar en gekk hann eigi svo nr a honum vri vi nokkuru htt. Og er minnst vari rfur Bjrn kpu Grettis og kastai hi til bjarnarins. Ekki gtu eir a gert og hurfu aftur er lei daginn. En er Grettir bjst heim a ganga saknar Grettir feldar sns. Hann gat s a bjrn hafi drepi undir sig kpuna.

Hann mlti : "Hver hefir glest vi mig og kasta feld mnum hi?"

Bjrn svarar: "S einn mun a gert hafa er ora mun vi a ganga."

Grettir svarar: "Eigi legg eg slkt langt upp."

sneru eir heim lei. Og er eir gengi hfu um hr slitnai hosnasterta Grettis. orkell ba ba hans. Grettir kva ess eigi urfa.

mlti Bjrn: "Eigi urfi r a a tla a Grettir renni fr kpu sinni. Mun hann vilja hafa frg af og drepa einn dri a er vr hfum fr gengi tta. vri hann slkur sem hann er sagur en allsllega hefir hann fram gengi dag."

"Eigi veit eg," sagi orkell, "hversu r fer af en eigi munu i jafnir hreystimenn vera og legg ftt til hans."

Bjrn kva hvorugan eirra kjsa or r munni sr.

N ber leiti milli eirra. Grettir sneri aftur a einstiginu. Var ekki a metast vi ara um atgnguna. Hann br sverinu Jkulsnaut en hann hafi hnk mealkaflanum saxinu og smeygi hnd sr. v geri hann svo a hann ttist heldur mega taka til ess er hann vildi ef laus vri hndin.

Hann gekk egar einstigi. Og er dri s manninn hljp a me grimmd mikilli og mti Gretti og laust til hans me hramminum eim er firr var berginu. Grettir hj mti me sverinu og kom hramminn fyrir ofan klrnar og tk ar af. vildi dri ljsta me eim ftinum sem heill var, skaust stfinn og var hann lgri en hann tlai og fll dri fang Gretti. Hann rfur meal hlusta drinu og hlt fr sr svo a ni eigi a bta hann. Svo hefir Grettir sagt a hann ttist aflraun mesta gert hafa a halda drinu. En me v a dri braust um fast en rmi lti viku eir bir ofan fyrir bjargi. N var dri yngra og kom a fyrri niur urina. Var Grettir efri en dri lamdist mjg eim megin sem niur vissi. Grettir rfur til saxins og lagi bjrninn til hjartans og var a hans bani. Eftir a fr hann heim og tk feld sinn og var hann allur rifinn sundur. Hann hafi me sr a er hann hafi hggvi af hramminum.

orkell sat a drykkju er Grettir kom stofuna. Hlgu eir a feldarslitrinu er Grettir hafi yfir sr. Hann setur n upp bori a er hafi hann hggvi af hramminum.

orkell mlti: "Hvar er n Bjrn frndi minn? Aldrei s eg r svo bta jrnin og vil eg a btir Gretti smd fyrir essa svviring sem hefir til hans gert."

Bjrn kva a frestast mundu "og hiri eg aldrei hvort honum lkar vel ea illa."

Grettir kva vsu essa:

Oft kom heim hmi
hrddr, er ngum blddi,
s er vetrlia vitja
vg-Njrr haust gjri.
S engi mig sitja
s fyr bjarnar hi.
kom eg ullar otra
t r hellis skta.

"Bi er," sagi Bjrn, "a hefir vel fram gengi enda ber okkur lkt sguna. Skil eg a munt ykjast mr essa snei stinga."

orkell mlti: "a vildi eg Grettir," sagi hann, "a hefnir n eigi Birni en eg mun bta fyrir hann fullum manngjldum og su i sttir."

Bjrn kva hann verja mega betur f snu en bta fyrir etta "ykir mr a r a hr hafi eik a er af annarri skefur er vi Grettir eigumst vi."

Grettir kva sr a allvel lka.

" muntu Grettir," sagi orkell, "gera a fyrir mna skuld a gera ekki hluta Bjarnar mean i eru hj mr."

"a skal vera," segir Grettir.

Bjrn kvast hrddur ganga skyldu fyrir Gretti hvar sem eir fyndust. Grettir glotti a en vildi ekki iggja f fyrir Bjrn og voru eir ar um veturinn.


22. kafli

Um vori fr Grettir norur Voga me byringsmnnum. Skildu eir orkell me vinttu en Bjrn fr vestur til Englands og var fyrir skipi orkels v er anga fr. Hafist Bjrn ar vi um sumari og keypti til handa orkeli hluti sem hann hafi honum um boi. Sigldi hann vestan er lei hausti.

Grettir var Vogum til ess er flotinn leysti. San sigldi hann noran me byringsmnnum nokkurum ar til er eir komu hfn er Grtum heitir, a er fyrir rndheimsmynni, og tjlduu ar yfir sig. Og er eir hfu um bist sigldi skip sunnan fyrir land. eir kenndu brtt a a var Englandsfar. essir lgu a utar vi strndina, gengu land.

Grettir og hans flagar viku til mts vi . En er eir fundust sr Grettir a Bjrn er ar lii og mlti: "a er vel a vi hfum hr fundist. Munum vi n taka til hinna fornu greina okkarra. Vil eg n reyna hvor okkar meira m."

Bjrn kva sr a fornt vera "en ef a hefir nokku veri vil eg bta svo a ykist vel haldinn af."

Grettir kva vsu:

ugtanna gat eg unni,
or lk v forum.
Feld reif hart af hldi
hugstrr meginsan.
Baugs olli v bellinn
Baldr en n skal gjalda.
Oft ykjumst eg ekki
allhlinn kappmlum.

Bjrn sagi btt hafa veri strri sakir f en essar.

Grettir kva f til hafa ori a gera sr fundarbrg enda lst hann aldrei f hafa teki og sagi a enn mundi svo fara "skulum vi bir eigi han heilir ganga ef eg m ra. Legg eg n bleyior bak r ef orir eigi a berjast."

Bjrn s n a honum tji ekki undan a mlast, tk n vopn sn og gekk land. San hlupust eir a og brust og ekki lengi ur en Bjrn var sr og v nst fll hann dauur niur jr en a su fylgdarmenn Bjarnar. Gengu eir skip sitt, sneru norur me landi til mts vi orkel og sgu honum ennan atbur. Hann kva a eigi fyrr hafa fram komi en von var a.

Brtt eftir etta fr orkell suur til rndheims, fann ar Svein jarl.

Grettir fr Mri eftir vg Bjarnar og hitti orfinn vin sinn og sagi honum etta sem til hafi bori.

orfinnur tk vel vi honum "og er a gott," sagi hann, "a ert vinurfi. Skaltu me mr vera ar til er lkur essum mlum."

Grettir akkai honum fyrir bo sitt og kvast a n iggja mundu.

Sveinn jarl sat inn rndheimi a Steinkerum er hann spuri vg Bjarnar. var ar me honum Hjarrandi, Bjarnar brir. Hann var hirmaur jarls. Hann var vi reiur mjg er hann spuri vg Bjarnar og beiddi jarl liveislu til mlsins. Jarl ht honum v. Sendi hann mann til orfinns og stefndi eim Gretti bum sinn fund. Bjst hann egar og eir Grettir bir eftir boi jarls og fru inn rndheim hans fund. tti jarl stefnu a mlinu og ba Hjarranda hj vera.

Hjarrandi kvast eigi mundu bera brur sinn sji. "Skal eg annahvort fara slka fr sem hann ella hefna hans," segir hann.

N er mli var skoa fannst jarli sem margar sakir hefi Bjrn gert vi Gretti en orfinnur bau fbtur eftir v sem jarli tti erfingjar smdir af og talai um a langt erindi hvert frelsi a Grettir hefi unni mnnum norur landi er hann drap berserkina sem ur var sagt.

Jarl svarai: "Satt segir a orfinnur. a var hin mesta landhreinsun og vel samir oss a taka fbtur fyrir n or. Er og Grettir frgur maur fyrir sakir afls og hreysti."

Hjarrandi vildi eigi sttum taka og skildu eir mlstefnuna. orfinnur fkk til Arnbjrn, frnda sinn, a ganga me Gretti hvern dag v a hann vissi a Hjarrandi sat um lf hans.


23. kafli

a var einn dag er Grettir og Arnbjrn gengu ti um strti a skemmta sr, og er eir komu fram fyrir garshli nokku hljp maur fram r garshliinu me reidda xi og hj til Grettis tveim hndum. Hann vari einskis um etta og gekk undan seint. Arnbjrn gat s manninn, reif til Grettis og hratt honum fram svo hart a hann fll kn. xin kom herarblai og renndi undir hndina. Var a miki sr. Grettir snaraist vi fast, br saxinu. Hann kenndi a ar var kominn Hjarrandi. xin st fst strtinu og var honum seint a sr a kippa. Og v hj Grettir til Hjarranda og kom hndina uppi vi xl svo af tk. hlupu a fylgdarmenn Hjarranda fimm saman. Sl bardaga me eim. Uru skjtt umskipti. Drpu eir Grettir og Arnbjrn fimm er me Hjarranda voru en einn komst undan og s fr egar fund jarls og sagi honum essi tindi.

Jarl var afar reiur er hann frtti etta og stefndi ing annan dag eftir. Kom orfinnur ingi.

Bar jarl sakir hendur Gretti um vgin en hann gekk vi og sagist hann hafa tt hendur snar a verja.

"Mun eg og hafa merki mr," sagi Grettir. "Hefi eg bana af fengi ef Arnbjrn hefi eigi borgi mr."

Jarl segir a a var illa er hann var eigi drepinn "mun a vera margs manns bani ef lifir."

var til jarls kominn Bersi Skld-Torfuson, flagi Grettis og vin. Gengu eir orfinnur fyrir jarl og bu gria til handa Gretti og buu a jarl skyldi einn dma um etta ml egar Grettir hefir gri og landsvist. Jarl var tregur llu sttmli en lt leiast eftir bnasta eirra. Var komi grium til vors fyrir hnd Grettis en vildi jarl eigi sttast fyrr en vi vri Gunnar, brir eirra Bjarnar og Hjarranda. Gunnar var garsbndi Tnsbergi.

Um vori stefndi jarl eim Gretti og orfinni austur til Tnsbergs v a hann tlai ar a vera mean mest asigling var austur ar. Fru eir austur anga. Var jarl ar fyrir bnum er eir komu austur.

Grettir fann ar orstein drmund brur sinn. Tk hann vi honum allvel og bau honum til sn. orsteinn var ar garsbndi bnum. Sagi Grettir honum af mlum snum og tk orsteinn vel undir en ba hann vera varan um sig fyrir Gunnari. Lei n svo fram vori.


24. kafli

Gunnar var bnum og sat um Gretti nr sem fri gfi honum.

a bar til einhverjum degi a Grettir sat b nokkurri og drakk v a hann vildi eigi vera fyrir Gunnari. Og er hann vari minnst var hlaupi hurina svo hart a hn brotnai sundur. ar hlupu inn fjrir menn alvopnair. Var ar kominn Gunnar og fylgdarmenn hans. eir sttu a Gretti. Hann reif vopn sn er hngu uppi yfir honum, opai hann upp hyrninguna og varist aan. Hann hafi fyrir sr skjldinn en hj me saxinu. Sttist eim eigi fljtt. Kom hann hggi einn fylgdarmann Gunnars. urfti s eigi fleiri. Rmdi Grettir fram glfi. Hrukku eir utar eftir binni. Fll annar maur af Gunnari. vildi Gunnar undan leita og hans frunautar. Komst s til dyranna og drap ftunum rskuldinn og l fallinn og komst seint upp. Gunnar hafi fyrir sr skjldinn og opai Gretti undan en hann stti a me kappi og hljp upp verpallinn vi dyrnar. Bar hendur Gunnars r dyrunum inn og svo skjldinn. Grettir hj niur milli Gunnars og skjaldarins og af honum bar hendurnar lflinum. Fll hann bak aftur t r dyrunum. Grettir hj hann banahgg og v komst s ftur er honum hafi fylgt og fr egar fund jarls og sagi honum essi tindi.

Sveinn jarl var kaflega reiur vi essa sgu og stefndi egar ing bnum. En er eir orfinnur og orsteinn drmundur vissu etta heimtu eir a sr tengdamenn sna og vini og fjlmenntu mjg til ingsins. Jarl var allstyggur og mtti ltt orum vi hann koma.

orfinnur gekk fyrst fyrir jarl og mlti: "v er eg hr kominn a eg vil bja yur stt og smdir fyrir vg essi er Grettir hefir vegi. Skulu r einir skera og skapa ef maurinn hefir gri."

Jarl svarar reiur mjg: "Seint leiist r a bija gria til handa Gretti en grunar mig a hafir ar eigi gott a sk. Hefir hann n drepi rj brur hvern ftur rum. Voru eir svo hraustir menn sr a enginn eirra vildi sj bera annan. N tjir r orfinnur eigi a bija fyrir Gretti v a eg vil eigi leia svo inn rangindi landi a taka btur fyrir slk hfuverk."

gekk fram Bersi Skld-Torfuson, ba jarl taka sttum "vil eg," sagi hann, "ar til bija og bja mitt gss v Grettir er maur strttaur og gur vin minn. Megi r sj herra a betra er a gefa einum manni gri og hafa mti margra manna kk en ra einn fsektum, heldur en brjtast mti smd sinni og htta hvort r ni manninum ea eigi."

Jarl svarar: "Vel fer r Bersi etta og snir a jafnan a ert gur drengur en nenni eg eigi a brjta svo landslgin a gefa eim gri sem lfismenn eru."

gekk fram orsteinn drmundur og kvaddi jarl og bau bo fyrir Gretti og fr ar um mrgum fgrum orum. Jarlinn spuri hva honum gengi til a bja bo fyrir enna mann. orsteinn sagi a eir voru brur.

Jarl kvast a eigi vita hafa "en drengskapur er r a vildir hjlpa honum. En fyrir v a vr hfum tla eigi hr fbtur fyrir essi ml munum vr hr alla jafndra um gera. Skulum vr hafa lf Grettis, hva er kostar, egar vr komumst vi."

Hljp jarl upp og vildi ekki lta um sttirnar eirra orfinns og gengu heim gar orsteins og bjuggust ar um. En er jarl s etta lt hann vopnast alla hir sna, gengu san me fylktu lii anga. Og ur lii kom a skipuust eir til varnar fyrir garshliinu. Stu eir fremstir orfinnur og orsteinn og Grettir og Bersi. Hafi hver eirra mikla sveit manna.

Jarl ba selja fram Gretti og halda sig eigi fru. eir buu ll hin smu bo sem fyrr. Jarl vildi a ekki heyra.

eir orfinnur og orsteinn kvu jarl skyldu meira fyrir vera a n lfi Grettis "v eitt skal yfir oss og mun a mlt a r vinni miki til eins manns lfs ef vr erum allir vi velli lagir."

Jarl kva ngan eirra spara skyldu. Var vi sjlfu bi a eir mundu berjast. gengu a jarli margir ggjarnir menn og bu a hann hldi eigi til svo mikils vandris, sgu a eir mundu miki afr gjalda ur eir vru drepnir. Jarl fann a etta var heilri. Lt hann heldur sefast. San var dregin saman sttin. Voru eir orfinnur og orsteinn ess fsir egar Grettir ni grium.

Jarl mlti: "a skulu r vita," sagi hann, " a eg geri hr miki milunarml um vg essi a eg kalla etta ngva stt en eigi nenni eg a berjast vi menn mna a eg sji a r meti mig ltils essu mli."

mlti orfinnur: "etta er yur meiri smd herra v a r skulu einir ra fgjldum."

Jarl sagi a Grettir skyldi fara frii fyrir honum t til slands egar skip ganga ef eim lkai vel. eir kvust a iggja mundu. Luku eir jarli f svo honum gast a og skildu me ngum krleikum. Fr Grettir me orfinni. Skildust eir orsteinn brir hans me vinttu. Var orfinnur frgur af fylgd eirri er hafi veitt Gretti, vi slkt ofurefli sem hann tti a eiga. Engi af eim mnnum komst krleika vi jarl aan fr, eirra er Gretti hafi li veitt, nema Bersi einn.

Svo kva Grettir:

Var orfinnr
undar sessi
aldar alinn
oss til hjlpar
er mig vf
valskorum
lukt og lst
lfs um kvaddi.

Var strskip
stallgos bana
Rauahafs
og Regins skli
er Bleists
brurdttur
manna mest
mr varnai.

Og enn essa:

tti
engils mnnum
ekki dlt
oss a stra
er hlbarr
hlfar eldi
braga borg
brenna vildi.

Grettir fr me orfinni norur aftur og er me honum ar er hann kom honum skip me kaupmnnum eim a tluu til slands og gaf honum mrg g ing klum og sul steindan og bitul me. Skildu eir me vinttu. Ba orfinnur hann sn vitja ef hann kmi aftur til Noregs.


25. kafli

smundur hrulangur bj Bjargi mean Grettir var utan og tti hann gildur bndi Mifiri. orkell krafla andaist eim tmum er Grettir var eigi slandi. orvaldur sgeirsson bj si Vatnsdal og gerist hfingi mikill. Hann var fair Dllu er tti sleifur er san var biskup Sklholti. Var smundi a orvaldi hinn mesti styrkur til mlafulltings og margra hluta annarra.

Me smundi x upp s maur er orgils ht. Hann var kallaur orgils Mksson. Hann var nskyldur frndi smundar. orgils var sterkur a afli og grddi miki f me umsj smundar. Keypti hann til handa orgilsi landi a Lkjamti og bj ar. orgils var adrttarmaur mikill og fr Strandir hvert r. Aflai hann ar hvala og annarra fanga. orgils var fullhugi mikill. Hann fr allt Almenninga hina eystri.

enna tma var uppgangur eirra fstbrra sem mestur, orgeirs Hvarssonar og ormar Kolbrnarsklds. eir ttu ferju og ltu va vera til drepi og ttu ekki miklir jafnaarmenn.

a bar til einu sumri a orgils Mksson fann hval Almenningum. Gekk hann egar skur og hans flagar. En er eir fstbrur frttu a fru eir anga til og horfist fyrst lklega um umtal eirra. Bau orgils a eir skyldu hafa a helmingi hvalinn ann er skorinn var en eir vildu hafa einir ann er skorinn var ella skipta helminga bi skorinn og skorinn. orgils verneitti v a leggja ann af er skorinn var. Sl heitan me eim og v nst vopnuust hvorirtveggju og brust eftir a. orgeir og orgils sttust lengi svo a engi skakkai me eim og var hvortveggi hinn kafasti. Var eirra viskipti bi hart og langt en s var endir a orgils fll dauur fyrir orgeiri til jarar. En ormur og arir fylgdarmenn orgils brust vi rum sta. Sigrai ormur eirra viskiptum. Fllu rr flagar orgils fyrir honum.

Eftir vg orgils sneru fylgdarmenn hans aftur inn til Mifjarar og fluttu lk orgils me sr. tti mnnum a honum hinn mesti skai. eir fstbrur tku ar allan hvalinn til sn. eirra fundar getur ormur erfidrpu eirri er hann orti um orgeir.

smundur hrulangur frtti vg orgils frnda sns. Hann var aili a eftirmlinu um vg orgils. Fr hann til og nefndi votta a benjum og stefndi mlinu til alingis v a eim sndist lg er mli hafi til bori rum fjrungi. Og liu svo stundir fram.


26. kafli

Maur er nefndur orsteinn. Hann var sonur orkels kugga, rarsonar gellis, lafssonar feilans, orsteinssonar raus, Auarsonar djpaugu. Mir orsteins Kuggasonar var urur dttir sgeirs ikolls. sgeir var furbrir smundar hrulangs.

orsteinn Kuggason tti eftirml um vgi orgils Mkssonar jafnfram smundi hrulangi. Geri hann n orsending til orsteins a hann kmi til mts vi hann. orsteinn var kappi mikill og ofstopamaur hinn mesti. Fr hann egar til mts vi smund frnda sinn og tluu eir um vgsmli. Var orsteinn hinn kafasti, kva hr eigi skyldu fbtur fyrir koma, sagi a eir hefu ngan frnda afla til ess a annahvort kmi fyrir vgi sekt ea mannhefndir. smundur kvast honum mundu a fund fylgja hverju sem hann vildi fram fara. Riu eir norur til orvalds frnda sns, og beiddi hann liveislu en hann jtai honum v skjtt. Bjuggu eir mli til hendur orgeiri og ormi. orsteinn rei heim til bs sns. Hann bj Ljrskgum Hvammssveit.

Skeggi bj Hvammi. Hann rst mli me orsteini. Skeggi var sonur rarins fylsennis, rarsonar gellis. Mir Skeggja var Frigerur dttir rar fr Hfa.

eir fjlmenntu mjg til alingis og hldu mlum fram me miklu kappi. Riu eir smundur og orvaldur noran til me sex tigu manna og stu Ljrskgum margar ntur.


27. kafli

orgils bj Reykjahlum. Hann var son Ara Mssonar, Atlasonar hins raua, lfssonar hins skjlga er nam Reykjanes. Mir orgils Arasonar var orgerur dttir lfs r Dlum. nnur dttir lfs var relfur, mir orgeirs Hvarssonar. tti orgeir ar traust miki fyrir frndsemis sakir v a orgils var mestur hfingi Vestfiringafjrungi. Hann var svo mikill egnskaparmaur a hann gaf hverjum frjlsum manni mat svo lengi sem iggja vildi. Var af essu jafnan fjlmennt Reykjahlum. Hafi orgils rausn mikla af bnai snum. Hann var ggjarn maur og forvitri. orgeir var me orgilsi vetrum en fr Strandir sumrum.

Eftir vg orgils Mkssonar fr orgeir Reykjahla og sagi orgils essi tindi.

orgils sagi honum ar vist til reiu hj sr "en a hygg eg," sagi hann, "a eir veri ungir eftirmlinu en eg er fs a auka vandrum. N mun eg senda mann til orsteins og bja fbtur fyrir vg orgils en ef hann vill eigi sttum taka mun eg etta ml ekki me kappi verja."

orgeir kvast hans forsj hlta mundu.

Um hausti sendi orgils mann til orsteins Kuggasonar a leita um sttir en hann var ver v a taka f fyrir vgsmli vi orgils en um nnur vg kvast hann gera mundu eftir skynsamra manna tillgum. Og er orgils frtti etta kallar hann orgeir tal vi sig og spyr hver liveisla honum tti sr hallkvmust. orgeir kvast helst utan fara ef hann yri sekur. orgils sagi a essa mundi freista vera.

Skip st uppi Norur Borgarfiri. v skipi keypti orgils laun far til handa eim fstbrrum. Lei svo af veturinn.

orgils frtti a eir orsteinn fjlmenntu mjg til alingis og stu Ljrskgum. v frestai hann heiman a ra a hann vildi a eir orsteinn vru undan suur rinir er hann kmi vestan og svo var. Rei orgils suur og eir fstbrur me honum. essi fer drap orgeir Bggul-Torfa a Mrskeldu. drap hann Skf og Bjarna Hundadal.

Svo segir ormur orgeirsdrpu:

Kapp lt hldr me heppni,
hr gerist svera,
hrtt gat hrafn a slta
hold, Mks syni goldi.
Enn var vogs a vgi
viggrandi san,
knn bar greipr a gunni
gjarna, Skfs og Bjarna.

orgils sttist ar egar vgin Skfs og Bjarna ar dalinum og dvaldist honum lengur en hann hafi ur tla. Fr orgeir til skips en orgils til ings og kom eigi fyrr en gengi var til dma.

bau smundur hrulangur til varna um vgsmli orgils Mkssonar. orgils gekk a dminum og bau fbtur fyrir vgi ef orgeir yri skn. Hann leitai til varna mlinu hvort eir ttu eigi allan veiiskap frjlsan almenningum. Var lgmaur a spurur hvort etta vri lgvrn. Skafti var lgmaur og fylgdi hann smundi fyrir frndsemis sakir. Sagi hann a a vru lg ef eir vru jafnir menn en sagi a fyrr ttu a taka bndur en einhleypingar. smundur sagi a orgils hefi boi eim fstbrrum jafnaarskipti eim hvalnum hinum skorna er eir komu til, og var loki eirri vrn. Gengu eir orsteinn og frndur hans a me kappi og ltu sr ekki anna lka en orgeir vri sekur ger. S orgils a var annahvort a gera a ganga a me fjlmenni, en vst hva aflaist, ea lta fara fram sem eim lkai. Og vi a a orgeiri var skip komi leiddi orgils hj sr mli. Var orgeir sekur ger en fyrir orm voru teknar fbtur og skyldi hann skn vera.

eir smundur og orsteinn ttu miki vaxa af essu eftirmli. Riu menn heim af inginu. Tluu sumir menn a orgils hefi ltt fylgt mlinu en hann gaf sr ftt a v og lt hvern tala hr um slkt er vildi.

En er orgeir frtti sekt sna sagi hann svo: "a mundi eg vilja a eir er mig hafa sekan gert hefu essa full gjld ur lkur ef eg mtti ra."

Gautur ht maur og var kallaur Sleituson. Hann var frndi orgils Mkssonar. Gautur var rinn skip etta er orgeir skyldi sigla . Hann fist vi orgeir og lt frnlega. En er kaupmenn fundu a tti eim ekki einstt a eir fru einu skipi. orgeir sagist eigi hira hversu Gautur lti sga brnnar en var a til rs teki a Gautur rst r skipinu og fr norur til sveita. Var eigi a me eim orgeiri a v sinni en reis af essu sundurykki me eim sem sar bar raun .


28. kafli

Grettir smundarson kom etta sumar t Skagafiri. Hann var svo frgur maur fyrir sakir afls og hreysti a engi tti slkur af ungum mnnum. Hann rei brtt heim til Bjargs og tk smundur vi honum smilega. Atli hafi bsforr. Fll vel me eim brrum. gerist ofsi Grettis svo mikill a honum tti sr ekki frt.

gerust eir margir fullhraustir menn er voru ungir er Grettir var a leikum Mifjararvatni me eim ur en hann fr utan. Einn af eim var Auunn er bj Auunarstum Vidal. Hann var sgeirsson, Auunarsonar, sgeirssonar ikolls. Auunn var gur bndi og gegn maur. Allra manna var hann sterkastur norur ar. Hann tti hinn gfasti byggarlagi.

Grettir kom n a hug a hann ttist hafa ori varhluta fyrir Auuni a knattleiknum sem ur er sagt og vildi hann prfa hvor eirra meira hefi vi gengist san. Af v gerir Grettir heiman fer sna Auunarstai. a var um ndveran slttutma. Grettir barst miki og rei steindum sli mjg vnduum er orfinnur gaf honum. Hann hafi gan hest og vopn ll hin bestu.

Grettir kom snemma dags Auunarstai og drap dyr. Ftt var manna heima. Grettir spuri hvort Auunn vri heima. Menn sgu a hann vri farinn til sels eftir mat. Grettir hleypti beisli af hesti snum. Tni var slegi og gekk hesturinn anga sem lonast var. Grettir gekk til skla og settist niur setstokkinn og san sofnai hann.

Litlu sar kom Auunn heim. Hann s a hestur var tninu me steindum sli. Auunn bar mat tveimur hestum og bar skyr hesti og var a hum og var bundi um fyrir ofan. a klluu menn skyrkylla. Auunn tk af hestum og ber inn skyr fangi sr. Honum var myrkt fyrir augum. Grettir rtti ftinn fram af stokkinum og fll Auunn fram og var undir honum skyrkyllirinn og gekk af yfirbandi. Auunn spratt upp og spuri hva skelmi ar vri. Grettir nefndi sig.

Auunn mlti: "anninn var spaklega fari ea hvert er erindi itt?"

"Eg vil berjast vi ig," segir Grettir.

"Sj mun eg fyrst r fyrir mat mnum," sagi Auunn.

"Vel m a," segir Grettir, "ef mtt eigi rum mnnum a v hlta."

Auunn laut niur og reif upp skyrkyllinn og sletti framan fang Gretti og ba hann fyrst taka vi v er honum var sent. Grettir var allur skyrugur. tti honum a meiri smn en Auunn hefi veitt honum mikinn verka. San rust eir og glmdu heldur sterklega. Skir Grettir me kef en Auunn fer undan. Finnur hann a Grettir hefir dregi undan honum. Gengur upp allt a er fyrir eim verur og rekast eir va um sklann. Spari hvorgi af en verur Grettir drjgari og fellur Auunn a lyktum. Hann hafi sliti ll vopnin af Gretti. Knjast eir fast og verur brak miki um og kemur dynur mikill undir binn og heyrir Grettir a rii var a hsunum og af baki stigi og inn gengi snigt. Sr hann a maur gengur inn riflegur rauum kyrtli og hafi hjlm hfi. Sj sneri til sklans v a hann heyri umfang miki er eir ttust vi. Hann spuri hva sklanum vri.

Grettir nefndi sig "ea hver spyr a?"

"Bari heiti eg," segir s er kominn var.

"Ertu Bari Gumundarson r sbjarnarnesi?"

"S er maur hinn sami," segir Bari. "Ea hva hefstu a?" sagi hann.

Grettir svarar: "Vi Auunn eigum hr gamanleika."

"Ekki veit eg um gaman a," segir Bari. "Er og ekki jafnkomi me ykkur. ert jafnaarmaur og ofurkappsfullur en hann er gfur og gfengur og lttu hann upp standa skjtt."

Grettir svarar: "Margur seilist um hur til lokunnar. tti mr r nr a hefna Halls brur ns en a hlutast til me okkur Auuni hva vi eigumst vi."

"Jafnan heyri eg a," segir Bari, "en eigi veit eg hvort ess verur nokku hefnt. En vil eg a ltir Auun vera num v hann er spakur maur."

Grettir geri svo fyrir tillgur Bara og lkai illa. Bari spuri hva til saka vri me eim.

Grettir kva vsu:

Eigi veit eg nema utan
Jalfar a r sjalfum
kverkr fyr kapp og orku,
kvelling er a, svelli.
Svo bannai sinnir
seim-Gauts, eg var heima,
ungum endr fyr lngu
kall inul fjalla.

Bari kva a vst vorkunn ef hann tti sn vst a hefna.

"Mun eg n gera me ykkur," sagi Bari. "Vil eg a i skilji a svo gervu og s n sliti me ykkur."

Og a ltu eir haldast v eir voru skyldir og lkai Gretti heldur illa vi Bara og brur hans, riu burt allir saman.

Og er eir voru veg komnir mlti Grettir: "a hefi eg spurt a tlar suur til Borgarfjarar sumar. N vil eg bja r Bari a fara suur me r og ykist eg gera vi ig verleikum betur."

Bari var glaur vi etta og jtai skjtt essu og ba hann hafa kk fyrir. San skildu eir.

veik Bari aftur og mlti: "a vil eg til skilja," segir hann, "a farir ei nema rarinn leyfi v hann skal ra ferinni."

"Vel tti mr mega einhltur vera a rum num. eg ekki," sagi Grettir, "ferir mnar undir rum mnnum en illa mun mr ykja ef gerir mig lirkan."

N fara sna lei hvorir og kvast Bari skyldu gera Gretti vissu "ef rarinn vill a farir" en ella skyldi hann sitja um kyrrt.

Grettir rei heim til Bjargs en Bari til bs sns.


29. kafli

Um sumari var lagi hestaing fjlmennt Langafit ofan fr Reykjum. Kom ar margt manna. Atli a Bjargi tti hest gan, mlttan, af Kenglu kyni. Hfu eir fegar mtur miklar hestinum. eir brur Kormkur og orgils Mel ttu brnan ruggan hest til vgs. eir skyldu etja saman og Atli fr Bjargi. Margir voru ar arir gir hestar.

Oddur magaskld frndi Kormks skyldi fylgja hesti eirra frnda sinna um daginn. Oddur gerist sterkur maur og lt um sig miki, dll og fyrirleitinn. Grettir spuri Atla brur sinn hver fylgja skyldi hans hesti.

"Eigi er mr a svo glggt," sagi hann.

"Viltu a eg standi hj?" sagi Grettir.

"Vertu vel stilltur frndi," sagi Atli, "v a hr er vi metnaarmenn um a eiga."

"Gjaldi eir sjlfir ofstopa sns," sagi Grettir, "ef eir hafa hann eigi hfi."

N eru hestarnir fram leiddir en hrossin stu framarlega rbakkanum og voru bundin saman. Hylur mikill var fyrir framan bakkann. Hestarnir bitust allvel og var a hin mesta skemmtan. Oddur fylgdi me kappi en Grettir lt hefjast vi og tk tagli annarri hendi en hlt me annarri stafnum er hann keyri me hestinn. Oddur st framarlega hj snum hesti og eigi traust a hann styngi eigi hest Atla af takinu. Eigi lt Grettir sem hann si a. Brust hestarnir fram a nni. stingur Oddur stafinum til Grettis og kom herarblai v a Grettir horfi xlinni a honum. a var miki tilri svo a undan hljp holdi en ltt skeindist Grettir. v bili risu hestarnir htt upp. Grettir hljp undir hmina hesti snum en rak stafinn su Oddi svo hart a rj rifin brotnuu honum en Oddur hraut t hylinn og svo hestur hans og hrossin ll au er bundin voru. Var lagist til hans og dreginn af nni.

var p miki gert a essu. eir Kormkur hlupu til vopna en Bjargsmenn rum sta. En er a su Hrtfiringar og Vatnsnesmenn gengu eir milli og uru eir skildir og fru heim og hfu hvorir ill heit vi ara og stu um kyrrt um hr. Atli var ftalaur um etta en Grettir var heldur svfur og kva finnast skyldu annan tma ef hann mtti ra.


30. kafli

orbjrn ht maur er bj roddsstum Hrtafiri. Hann var son Arnrs heynefs roddssonar er numi hafi Hrtafjr eim megin til mts vi Bakka. orbjrn var allra manna sterkastur. Hann var kallaur xnamegin. roddur ht brir hans. Hann var kallaur drpustfur. Mir eirra var Gerur dttir Bvars r Bvarshlum.

orbjrn var garpur mikill og hafi mannmargt me sr. Hann var til ess tekinn a honum var verra til hjna en rum mnnum og galt nr ngum manni kaup. Ekki tti hann dll maur.

orbjrn ht frndi hans og var kallaur feralangur. Hann var siglingamaur og ttu eir nafnar flag saman. Var hann roddsstum jafnan og tti hann lti bta um fyrir orbirni. Hann var tilfyndinn og fr me druskap til msra manna.

rir ht maur, son orkels Boreyri. rir bj fyrst Melum Hrtafiri. Hans dttir var Helga er Sleitu-Helgi fkk. En eftir vgi Fagrabrekku rst rir suur Haukadal og bj Skari en seldi landi Melum rhalli Gamlasyni Vnlendingi. Hans son var Gamli er tti Rannveigu dttur smundar hrulangs, systur Grettis. au bjuggu enna tma Melum og ttu gott r.

rir Skari tti tvo sonu. Ht annar Gunnar en annar orgeir. eir voru efnilegir menn og hfu eir teki vi bi eftir fur sinn en voru eir jafnan me orbirni xnamegin. eir gerust offorsfullir.

etta sumar sem n var fr sagt riu eir Kormkur og orgils og Narfi frndi eirra suur til Norurrdals a erindum snum. Oddur magaskld var og fer me eim. Var batna stirleikans er hann hafi fengi hestainginu. Og mean eir voru fyrir sunnan heiina fr Grettir heiman fr Bjargi og me honum tveir hskarlar Atla. eir riu yfir til Brfells og aan yfir hlsinn til Hrtafjarar og komu til Mela um kveldi. rjr ntur voru eir ar. au Rannveig og Gamli tku allvel vi Gretti og buu honum me sr a vera en hann vildi heim ra. frtti Grettir a eir Kormkur voru sunnan komnir og hfu gist Tungu um nttina.

Grettir bjst snemma fr Melum. Gamli bau honum menn til fylgdar. Grmur ht brir Gamla. Hann var allra manna hvatastur. Hann rei me Gretti vi annan mann. eir voru fimm saman, riu uns ar til er eir komu Hrtafjararhls vestur fr Brfelli. ar stendur steinn mikill er kallaur er Grettishaf. Hann fkkst vi lengi um daginn a hefja steininn og dvaldi svo ar til er eir Kormkur komu. Grettir sneri til mts vi og hlupu af baki hvorirtveggju. Grettir sagi a frjlsmannlegra vri n a hggva sem strst heldur en berjast me stfum sem frumenn. Kormkur ba vera vi mannlega og duga sem best.

Eftir a hlupust eir a og brust. Grettir var fremstur af snum mnnum og ba geyma a eigi vri gengi a baki honum. Sttust eir um hr og uru hvorirtveggja srir.

orbjrn xnamegin hafi rii enna dag yfir hls til Brfells og er eir riu aftur sr hann fundinn. ar var me honum orbjrn feralangur og Gunnar og orgeir rissynir og roddur drpustfur. Og er eir komu a heitir orbjrn sna menn til mealgngu. Hinir voru svo kafir a eir gtu ekki a gert. Grettir ruddist um fast. eir voru fyrir honum rissynir og fllu bir senn er hann hratt eim fr sr. eir uru ir mjg vi a svo a Gunnar hj hskarl Atla banahgg. Og er orbjrn s a biur hann skilja. Kvast hann skyldu eim li veita er hans or vildu rkja. voru farnir tveir hskarlar Kormks. s Grettir a varla mundi duga ef orbjrn rist li me eim og v ltur hann vera upp gefinn bardagann. Allir voru eir srir sem fundinum hfu veri. Illa tti Gretti er eir voru skildir. Eftir a riu eir heim hvorirtveggju. Ekki sttust eir ml essi.

orbjrn feralangur geri a essu miki kalls. tk a versna me eim Bjargsmnnum og orbirni xnamegin svo af v gerist fullur fjandskapur sem sar kom fram. ngvar btur voru Atla bonar fyrir hskarl sinn. Eigi lt hann sem hann vissi a. Grettir sat Bjargi fram til tvmnaar. Ekki er sagt a eir fyndust Kormkur san svo ess s geti.


31. kafli

Bari Gumundarson og brur hans riu heim sbjarnarnes er eir skildust Grettir. eir voru synir Gumundar Slmundarsonar. Mir Slmundar var orlaug dttir Smundar hins suureyska, fstbrur Ingimundar hins gamla. Bari var gfugmenni miki. Hann rei n brtt a finna rarin hinn spaka fstra sinn. Hann fagnai Bara vel og spuri hva hann hefi um rna liveisluna v a eir hfu ur gert r um fer Bara. Bari svarar a hann hefi fengi ann mann til fylgdar vi sig er honum tti betra hans li en tveggja annarra.

rarinn agnai vi og mlti: "a mun vera Grettir smundarson."

"Sp er spaks geta," sagi Bari, "s er maur hinn sami fstri minn."

rarinn svarar: "Satt er a a miki afbrag er Grettir annarra manna, eirra er n er kostur voru landi, og seint mun hann sttur vopnum vera ef hann er heill. En grunar mig um hversu heilladrjgur hann verur og muntu ess urfa a eigi su allir gfumenn inni fer og ng mun a gert eigi fari hann me. Skal hann hvergi fara ef eg r."

"Eigi vari mig ess fstri minn," segir hann, "a mundir fyrirmuna mr hins vaskasta manns hva sem gerist. M ekki fyrir llu sj er menn vera svo neyddir til sem eg ykist vera."

"Duga mun r," segir rarinn, " a eg sji fyrir."

Var n svo a vera sem rarinn vildi a Gretti voru engi or send en Bari fr suur til Borgarfjarar og uru Heiarvgin.

Grettir var a Bjargi er hann frtti a Bari var suur riinn. Hann brst vi reiur er honum voru engin or ger og kva eigi svo bi skilja skyldu. Hafi hann spurn af nr eirra vri sunnan von og rei hann ofan til reyjargnps og tlai a sitja ar fyrir eim Bara eir riu sunnan. Hann fr fr bnum hlina og bei ar.

enna sama dag riu eir Bari sunnan af Tvdgru fr Heiarvgum. eir voru sex saman og allir srir mjg.

Og er eir komu fram fyrir binn mlti Bari: "Maur er ar uppi hlinni, mikill, me vopnum ea hvern kenni r ar?"

eir sgust eigi vita hver var.

Bari mlti: "a hygg eg," sagi hann, "a ar s Grettir smundarson og ef svo er mun hann vilja oss finna. Get eg honum hafa mislka er hann hefir ekki fari me oss en mr ykir vr n ekki vel vi ltnir ef hann gerir nokkura vissu af sr. Mun eg n senda eftir mnnum heim til reyjargnps og eiga ekki undir jafnai hans."

eir segja a allrlegt og svo geru eir. San riu eir Bari veg sinn. Grettir s fer eirra og sneri egar fyrir og er eir fundust heilsa hvorir rum. Grettir spuri a tindum en Bari segir felmtlega slk sem voru. Grettir spuri hva manna vri fer me honum. Bari kva ar vera brur sna og Eyjlf mg sinn.

"Af r hefir reki mli n," sagi Grettir, "enda er n og nst a vi reynum me okkur hvor hr m meira."

Bari mlti: "Legi hafa mr andvirki nr gari en a berjast vi ig fyrir sakleysi og ykist eg n hafa reki a af mr."

Grettir svarar: "Bleyast ykir mr Bari," sagi Grettir, "ef orir eigi a berjast vi mig."

"Kalla a sem vilt," segir Bari, "en rum sta vildi eg a kmir fram jafnai num en vi mig. Er a eigi lklegt v a n gengur r hfi offors itt."

Gretti ttu illar spr hans og efar n fyrir sr hvort hann skyldi ra til einhvers eirra og snist honum a forsjlegt er eir voru sex en hann einn. Og v bili komu menn heiman fr reyjargnpi til lis vi Bara. Ltur Grettir dragast sundur me eim og snr til hests sns en Bari og hans flagar fru leiar sinnar og var ekki af kvejum me eim a skilnai. Ekki ttust eir Bari og Grettir fleira vi svo ess s geti.

Svo hefir Grettir sagt a hann ttist ruggur til vgs vi flesta menn a rr vru saman en hann mundi eigi flja fyrir fjrum a reyndu en v a eins berjast vi fleiri nema tti hann hendur snar a verja sem segir essari vsu:

Treysti eg mr vi, Mistar
mtkennandi, renna,
hva er Hildar veri
heiftminnigt skal vinna.
Vil eg eigi fleiri en fjrum
frstndum mta
a gnfengnum Gungnis
gr ef eg skal ra.

Eftir skilna eirra Bara fr Grettir aftur til Bjargs. tti Gretti miki mein er hann mtti hvergi prfa afl sitt og frttist fyrir ef nokku vri a er hann mtti vi fst.


32. kafli

rhallur ht maur er bj rhallsstum Forsludal. Forsludalur er upp af Vatnsdal. rhallur var Grmsson, rhallarsonar, Frimundarsonar er nam Forsludal. rhallur tti konu er Gurn ht. Grmur ht son eirra en urur dttir er var vel legg komin. rhallur var vel auigur maur og mest a kvikf svo a engi maur tti jafnmargt ganganda f sem hann. Ekki var hann hfingi en skilrkur bndi.

ar var reimt mjg og fkk hann varla sauamenn svo a honum tti duga. Hann leitai rs vi marga vitra menn hva hann skyldi til brags taka en engi gat a r til gefi er dygi.

rhallur rei til ings hvert sumar. Hann tti hesta ga. a var eitt sumar alingi a rhallur gekk til bar Skafta lgmanns roddssonar. Skafti var manna vitrastur og heilrur ef hann var beiddur. a skildi me eim fegum. roddur var forspr og kallaur undirhyggjumaur af sumum mnnum en Skafti lagi a til me hverjum manni sem hann tlai a duga skyldi ef eigi vri af v brugi. v var hann kallaur beturferungur.

rhallur gekk b Skafta. Hann fagnai vel rhalli v a hann vissi a hann var rkur maur a f og spuri hva a tindum vri.

rhallur mlti: "Heilri vildi eg af yur iggja."

" litlum frum er eg til ess," sagi Skafti, "ea hva stendur ig?"

rhallur mlti: "a er svo htta a mr helst ltt sauamnnum. Verur eim heldur klaksrt en sumir gera ngvar lyktir . Vill n engi til taka s er kunnigt er til hva fyrir br."

Skafti svarar: "ar mun liggja meinvttur nokkur er menn eru tregari til a geyma sur ns fjr en annarra manna. N fyrir v a hefir a mr r stt skal eg f r sauamann ann er Glmur heitir, ttaur r Svj r Sylgsdlum, er t kom fyrra sumar, mikill er og sterkur og ekki mjg vi aluskap."

rhallur kvast ekki um a gefa ef hann geymdi vel fjrins.

Skafti sagi rum eigi vnt horfa ef hann geymdi eigi fyrir afls sakir og ris. rhalli gekk t. etta var a inglausnum.

rhalli var vant hesta tveggja ljsbleikra og fr sjlfur a leita. Af v ykjast menn vita a hann var ekki mikilmenni. Hann gekk upp undir Sles og suur me fjalli v er rmannsfell heitir.

s hann hvar maur fr ofan r Goaskgi og bar hrs hesti. Brtt bar saman fund eirra. rhallur spuri hann a nafni en hann kvest Glmur heita. essi maur var mikill vexti og undarlegur yfirbragi, bleygur og opineygur, lfgrr hrslit. rhalli br nokku brn er hann s enna mann en spuri hann og skildi hann a honum mundi til essa vsa.

"Hva er r best hent a vinna?" segir rhallur.

Glmur kva sr vel hent a geyma saufjr vetrum.

"Viltu geyma saufjr mns?" segir rhallur. "Gaf Skafti ig mitt vald."

"Svo mun r hentust mn vist a eg fari sjlfrur v eg er skapstyggur ef mr lkar eigi vel," segir Glmur.

"Ekki mun mr mein a v," segir rhallur, "og vil eg a farir til mn."

"Gera m eg a," segir Glmur, "ea eru ar nokkur vandhfi ?"

"Reimt ykir ar vera," segir rhallur.

"Ekki hrist eg flykur r," sagi Glmur, "og ykir mr a dauflega."

"ess muntu vi urfa," segir rhallur, "og hentar ar betur a vera eigi allltill fyrir sr."

Eftir a kaupa eir saman og skal Glmur koma a veturnttum. San skildu eir og fann rhallur hesta sna. ar hafi hann nleita. Rei rhallur heim og akkai Skafta velgerning.

Sumar lei af og frtti rhallur ekki til sauamanns og engi kunni skyn honum en a nefndum tma kom hann rhallsstai. Tekur bndi vi honum vel en llum rum gast ekki a honum en hsfreyju minnst. Hann tk vi fjrvarveislu og var honum lti fyrir v. Hann var hljmikill og dimmraddaur og f stkk allt saman egar hann hai. Kirkja var rhallsstum. Ekki vildi Glmur til hennar koma. Hann var sngvinn og trlaus, stirfinn og viskotaillur. llum var hann hvimleiur.

N lei svo ar til er kemur afangadagur jla. st Glmur snemma upp og kallai til matar sns.

Hsfreyja svarai: "Ekki er a httur kristinna manna a matast enna dag v a morgun er jladagur hinn fyrsti," segir hn, "og er v fyrst skylt a fasta dag."

Hann svarar: "Marga hindurvitni hafi r er eg s til einskis koma. Veit eg eigi a mnnum fari n betur a heldur en er menn fru ekki me slkt. tti mr betri siur er menn voru heinir kallair og vil eg mat minn en ngvar refjar."

Hsfreyja mlti: "Vst veit eg a r mun illa farast dag ef tekur etta illbrigi til."

Glmur ba hana taka mat sta, kva henni anna skyldu vera verra. Hn ori eigi anna en a gera sem hann vildi. Og er hann var mettur gekk hann t og var heldur gustillur. Veri var svo fari a myrkt var um a litast og flgrai r drfa og gnmiki og versnai miki sem lei daginn. Heyru menn til sauamanns ndveran daginn en miur er lei daginn. Tk a fjka og geri hr um kveldi. Komu menn til ta og lei svo fram a dagsetri. Ei kom Glmur heim. Var um tala hvort hans skyldi eigi leita en fyrir v a hr var og niamyrkur var ekki af leitinni. Kom hann ekki heim jlanttina. Biu menn svo fram um tir.

A rnum degi fru menn leitina og fundu fi va fnnum, lami af ofviri ea hlaupi fjll upp. v nst komu eir trak mikinn ofarlega dalnum. tti eim v lkt sem ar hefi glmt veri heldur sterklega v a grjti var va upp leyst og svo jrin. eir hugu a vandlega og su hvar Glmur l skammt burt fr eim. Hann var dauur og blr sem hel en digur sem naut. eim bau af honum ekkt mikla og hraus eim mjg hugur vi honum. En leituu eir vi a fra hann til kirkju og gtu ekki komi honum nema einn gilsrm ar skammt ofan fr sr og fru heim vi svo bi og sgu bnda enna atbur.

Hann spuri hva Glmi mundi hafa a bana ori. eir kvust raki hafa spor svo str sem keraldsbotni vri niur skellt aan fr sem trakurinn var og upp undir bjrg au er ar voru ofarlega dalnum og fylgdu ar me bldrefjar miklar. a drgu menn saman a s meinvttur er ur hafi ar veri mundi hafa deytt Glm en hann mundi fengi hafa henni mikinn verka ann er teki hafi til fulls v a vi meinvtti hefir aldrei vart ori san.

Annan dag jla var fari a leita vi enn a fra Glm til kirkju. Voru eykir fyrir beittir og gtu eir hvergi frt hann egar slttlendi var og eigi var forbrekkis a fara. Gengu n fr vi svo bi. Hinn rija dag fr prestur me eim og leituu allan daginn og Glmur fannst ekki. Ekki vildi prestur oftar til fara en sauamaur fannst egar prestur var eigi fer. Ltu eir fyrir vinnast a fra hann til kirkju og dysjuu hann ar sem var hann kominn.

Litlu sar uru menn varir vi a a Glmur l eigi kyrr. Var mnnum a v miki mein svo a margir fllu vit ef su hann en sumir hldu eigi vitinu. egar eftir jlin ttust menn sj hann heima ar bnum. Uru menn kaflega hrddir. Stukku margir menn burt. v nst tk Glmur a ra hsum ntur svo a l vi brotum. Gekk hann nlega ntur og daga. Varla oru menn a fara upp dalinn a ttu ng erindi. tti mnnum ar hrainu miki mein a essu.


33. kafli

Um vori fkk rhalli sr hjn og geri b jru sinni. Tk a minnka afturgangur mean slargangur var mestur. Lei svo fram misumar.

etta sumar kom t skip Hnavatni. ar var s maur er orgautur ht. Hann var tlendur a kyni, mikill og sterkur. Hann hafi tveggja manna afl. Hann var laus og einn fyrir sr. Hann vildi f starfa nokkurn v hann var flaus.

rhallur rei til skips og fann orgaut, spuri ef hann vildi vinna fyrir honum. orgautur kva a vel mega vera og kvest eigi vanda a.

"Svo skaltu vi bast," segir rhallur, "sem ar s ekki veslingsmnnum hent a vera fyrir afturgngum eim er ar hafa veri um hr en eg vil ekki ig tlar draga."

orgautur svarar: "Eigi ykist eg upp gefinn a eg sji smvofur. Mun eigi rum dlt ef eg hrist og ekki breg eg vist minni fyrir a."

N semur eim vel kaupstefnan og skal orgautur gta saufjr a vetri. Lei n af sumari. Tk orgautur vi fnu a veturnttum. Vel lkai llum vi hann. Jafnan kom Glmur heim og rei hsum.

a tti orgauti allktlegt og kva rlinn urfa mundu nr a ganga "ef eg hrist."

rhallur ba hann hafa ftt um "er best a i reyni ekki me ykkur."

orgautur mlti: "Sannlega er skekinn rttur r yur og dett eg ekki niur milli dgra vi skraf etta."

N fr svo fram um veturinn allt til jla. Afangakveld jla fr sauamaur til fjr.

mlti hsfreyja: "urfa tti mr a n fri eigi a fornum brgum."

Hann svarar: "Ver ekki hrdd um a hsfreyja," sagi hann. "Vera mun eitthvert sgulegt ef eg kem ekki aftur."

San gekk hann aftur til fjr sns. Veur var heldur kalt og fjk miki. v var orgautur vanur a koma heim er hlfrkkva var en n kom hann ekki heim a mund. Komu tamenn sem vant var. egar tti mnnum eigi lkt horfast sem fyrr. Bndi vildi leita lta eftir sauamanni en tamenn tldust undan og sgust eigi mundu htta sr t trllahendur um ntur og treystist bndi eigi a fara og var ekki af leitinni.

Jladag er menn voru mettir fru menn til og leituu sauamanns. Gengu eir fyrst til dysjar Glms v a menn tluu af hans vldum mundi ori um hvarf sauamanns. En er eir komu nr dysinni su eir ar mikil tindi og ar fundu eir sauamann og var hann brotinn hls og lami sundur hvert bein honum. San fru eir hann til kirkju og var ngum manni mein a orgauti san. En Glmur tk a magnast af nju. Geri hann n svo miki af sr a menn allir stukku burt af rhallsstum utan bndi einn og hsfreyja.

Nautamaur hafi ar veri lengi hinn sami. Vildi rhallur hann ekki lausan lta fyrir gvilja sakir og geymslu. Hann var miki vi aldur og tti honum miki a fara burt. S hann og a allt fr a nytju a er bndi tti ef engi geymdi.

Og einn tma eftir mijan vetur var a einn morgun a hsfreyja fr til fjss a mjlka kr eftir tma. var alljst v a engi treystist fyrr ti a vera annar en nautamaur. Hann fr t egar lsti. Hn heyri brak miki fjsi og beljan skurlega. Hn hljp inn pandi og kvast eigi vita hver dmi um vru fjsinu. Bndi gekk t og kom til nautanna og stangai hvert anna. tti honum ar eigi gott og gekk inn a hlunni. Hann s hvar l nautamaur og hafi hfui rum bsi en ftur rum. Hann l bak aftur. Bndi gekk a honum og reifai um hann, finnur brtt a hann er dauur og sundur hryggurinn honum. Var hann brotinn um bshelluna.

N tti bnda eigi vrt og fr burt af bnum me allt a sem hann mtti burt flytja. En allt kvikf a sem eftir var deyddi Glmur og ar nst fr hann um allan dalinn og eyddi alla bi upp fr Tungu.

Var rhalli me vinum snum a eftir var vetrarins. Engi maur mtti fara upp dalinn me hest ea hund v a a var egar drepi.

En er vorai og slargangur var sem mestur ltti heldur afturgngunum. Vildi rhallur n fara aftur til lands sns. Uru honum ekki aufengin hjn en geri hann b rhallsstum. Fr allt sama veg sem fyrr. egar a haustai tk a vaxa reimleikar. Var mest stt a bndadttur og svo fr a hn lst af v. Margra ra var leita og var ekki a gert. tti mnnum til ess horfast a eyast mundi allur Vatnsdalur ef eigi yru btur rnar.


34. kafli

N er ar til a taka a Grettir smundarson sat heima a Bjargi um hausti san eir Vga-Bari skildu reyjargnpi. Og er mjg var komi a veturnttum rei Grettir heiman norur yfir hlsa til Vidals og gisti Auunarstum. Sttust eir Auunn til fulls og gaf Grettir honum xi ga og mltu til vinttu me sr. Auunn bj lengi Auunarstum og var kynsll maur. Hans son var Egill er tti lfheii dttur Eyjlfs Gumundarsonar og var eirra son Eyjlfur er veginn var alingi. Hann var fair Orms kapilns orlks biskups.

Grettir rei norur til Vatnsdals og kom kynnisleit Tungu. ar bj Jkull Brarson murbrir Grettis. Jkull var mikill maur og sterkur og hinn mesti ofsamaur. Hann var siglingamaur og mjg dll en mikilhfur maur. Hann tk vel vi Gretti og var hann ar rjr ntur.

var svo miki or afturgngum Glms a mnnum var ekki jafntrtt sem a. Grettir spuri innilega a eim atburum er hfu ori.

Jkull kva ar ekki meira af sagt en til vri haft "ea er r forvitni frndi a koma ar?"

Grettir sagi a a var satt.

Jkull ba hann eigi gera "v a er gfuraun mikil en frndur nir eiga miki httu ar sem ert," sagi hann. "ykir oss n engi slkur af ungum mnnum sem en illt mun af illum hljta ar Glmur er. Er og miklu betur a fst vi mennska menn en vi vttir slkar."

Grettir kva sr hug a koma rhallsstai og sj hversu ar vri um gengi.

Jkull mlti: "S eg n, ekki tjir a letja ig en satt er a sem mlt er a sitt er hva, gfa ea gjrvugleikur."

" er rum vo fyrir dyrum, er rum er ur inn um komi, og hygg a hversu r mun fara sjlfum ur lkur," kva Grettir.

Jkull svarar: "Vera kann a vi sjum bir nokku fram en hvorgi fi vi gert."

Eftir a skildu eir og lkai hvorigum annars spr.


35. kafli

Grettir rei rhallsstai og fagnai bndi honum vel. Hann spuri hvert Grettir tlai a fara en hann sagist ar vilja vera um nttina en bnda lkai a svo vri.

rhallur kvast kk fyrir kunna a hann vri "en fm ykir slgur til a gista hr um tma. Muntu hafa heyrt geti um hva hr er a vla en eg vildi gjarna a komist heill brott. veit eg fyrir vst a missir hests ns v engi heldur hr heilum snum fararskjt s er kemur."

Grettir kva gott til hesta hva sem af essum yri.

rhallur var glaur vi er Grettir vildi ar vera og tk vi honum bum hndum. Var hestur Grettis lstur hsi sterklega. eir fru til svefns og lei svo af nttin a ekki kom Glmur heim.

mlti rhallur: "Vel hefir brugi vi na komu v a hverja ntt er Glmur vanur a rsa, ra hsum ea brjta upp hurir sem mtt merki sj."

Grettir mlti: " mun vera annahvort a hann mun ekki lengi sr sitja ea mun af venjast meir en eina ntt. Skal eg vera ntt ara og sj hversu fer."

San gengu eir til hests Grettis og var ekki vi hann glest. Allt tti bnda a einu fara.

N er Grettir ar ara ntt og kom ekki rllinn heim. tti bnda mjg vnkast. Fr hann a sj hest Grettis. var upp broti hsi er bndi kom til en hesturinn dreginn til dyra utar og lami sundur honum hvert bein.

rhallur sagi Gretti hvar var komi og ba hann fora sr "v a vs er dauinn ef bur Glms."

Grettir svarar: "Eigi m eg minna hafa fyrir hest minn en a sj rlinn."

Bndi sagi a a var ekki bati a sj hann "v a hann er lkur nokkurri mannlegri mynd. En g ykir mr hver s stund er vilt vera."

N lur dagurinn og er menn skyldu fara til svefns vildi Grettir eigi fara af klum og lagist niur sti gegnt lokrekkju bnda. Hann hafi rggvarfeld yfir sr og hneppti anna skauti niur undir ftur sr en anna snarai hann undir hfu sr og s t um hfusmttina. Setstokkur var fyrir framan sti mjg sterkur og spyrnti hann ar . Dyraumbningurinn allur var fr brotinn tidyrunum en n var ar fyrir bundinn hurarflaki og vendilega um bi. verili var allt broti fr sklanum, ar fyrir framan hafi veri, bi fyrir ofan vertri og nean. Sngur allar voru r sta frar. Heldur var ar vistulegt. Ljs brann sklanum um nttina.

Og er af mundi rijungur af ntt heyri Grettir t dynur miklar. Var fari upp hsin og rii sklanum og bari hlunum svo a brakai hverju tr. a gekk lengi. var fari ofan af hsunum og til dyra gengi. Og er upp var loki hurunni s Grettir a rllinn rtti inn hfui og sndist honum afskrmilega miki og undarlega strskori. Glmur fr seint og rttist upp er hann kom inn dyrnar. Hann gnfai ofarlega vi rjfrinu, snr a sklanum og lagi handlegginn upp vertri og ggist innar yfir sklann. Ekki lt bndi heyra til sn v a honum tti ri um er hann heyri hva um var ti. Grettir l kyrr og hrri sig hvergi. Glmur s a hrga nokkur l stinu og rur n innar eftir sklanum og reif feldinn stundar fast. Grettir spyrnti stokkinn og gekk v hvergi. Glmur hnykkti anna sinn miklu fastara og bifaist hvergi feldurinn. rija sinn reif hann me bum hndum svo fast a hann rtti Gretti upp r stinu, kipptu n sundur feldinum millum sn. Glmur leit slitri er hann hlt og undraist mjg hver svo fast mundi togast vi hann. Og v hljp Grettir undir hendur honum og reif um hann mijan og spennti honum hrygginn sem fastast gat hann og tlai hann a Glmur skyldi kikna vi. En rllinn lagi a handleggjum Grettis svo fast a hann hrfai allur fyrir orku sakir. Fr Grettir undan mis stin. Gengu fr stokkarnir og allt brotnai a sem fyrir var. Vildi Glmur leita t en Grettir fri vi ftur hvar sem hann mtti en gat Glmur dregi hann fram r sklanum. ttu eir allhara skn v a rllinn tlai a koma honum t r bnum. En svo illt sem a eiga var vi Glm inni s Grettir a var verra a fst vi hann ti og v braust hann mti af llu afli a fara t. Glmur frist aukana og hneppti hann a sr er eir komu anddyri. Og er Grettir sr a hann fkk eigi vi sporna hefir hann allt eitt atrii a hann hleypur sem harast fang rlnum og spyrnir bum ftum jarfastan stein er st dyrunum. Vi essu bjst rllinn eigi. Hann hafi togast vi a draga Gretti a sr og v kiknai Glmur bak aftur og rauk fugur t dyrnar svo a herarnar nmu af dyri og rjfri gekk sundur, bi viirnir og ekjan frerin, fll svo opinn og fugur t r hsunum en Grettir hann ofan. Tunglskin var miki ti og gluggaykkn. Hratt stundum fyrir en stundum dr fr.

N v er Glmur fll rak ski fr tunglinu en Glmur hvessti augun upp mti. Og svo hefir Grettir sagt sjlfur a eina sn hafi hann s svo a honum brygi vi. sigai svo a honum af llu saman, mi og v er hann s a Glmur gaut snum sjnum harlega, a hann gat eigi brugi saxinu og l nlega milli heims og heljar.

En v var meiri fagnaarkraftur me Glmi en flestum rum afturgngumnnum a hann mlti essa lei: "Miki kapp hefir lagi Grettir," sagi hann, "a finna mig en a mun eigi undarlegt ykja a hljtir ekki miki happ af mr. En a m eg segja r a hefir n fengi helming afls ess og roska er r var tlaur ef hefir mig ekki fundi. N f eg a afl eigi af r teki er hefir ur hreppt en v m eg ra a verur aldrei sterkari en n ertu og ertu ngu sterkur og a v mun mrgum vera. hefir frgur ori hr til af verkum num en han af mun falla til n sektir og vgaferli en flest ll verk n snist r til gfu og hamingjuleysis. munt vera tlgur ger og hljta jafnan ti a ba einn samt. legg eg a vi ig a essi augu su r jafnan fyrir sjnum sem eg ber eftir og mun r erfitt ykja einum a vera. Og a mun r til daua draga."

Og sem rllinn hafi etta mlt rann af Gretti megin a sem honum hafi veri. Br hann saxinu og hj hfu af Glmi og setti vi j honum. Bndi kom t og hafi klst mean Glmur lt ganga tluna en hvergi ori hann nr a koma fyrr en Glmur var fallinn. rhallur lofai gu fyrir og akkai vel Gretti er hann hafi unni enna hreina anda. Fru eir til og brenndu Glm a kldum kolum. Eftir a grfu eir ar niur sem sst voru fjrhagar ea mannavegir. Gengu heim eftir a og var mjg komi a degi. Lagist Grettir niur v a hann var stirur mjg.

rhallur sendi menn nstu bi eftir mnnum, sndi og sagi hversu fari hafi. llum tti mikils um vert um etta verk eir er heyru. Var a almlt a engi vri vlkur maur llu landinu fyrir afls sakir og hreysti og allrar atgervi sem Grettir smundarson.

rhallur leysti Gretti vel af hendi og gaf honum gan hest og kli smileg v au voru ll sundur leyst er hann hafi ur bori. Skildu eir me vinttu. Rei Grettir aan s Vatnsdal og tk orvaldur vi honum vel og spuri innilega a sameign eirra Glms en Grettir segir honum viskipti eirra og kvast aldrei vlka aflraun komi hafa, svo langa viureign sem eir hfu saman tt.

orvaldur ba hann hafa sig spakan "og mun vel duga en ella mun r slysgjarnt vera."

Grettir kva ekki batna hafa um lyndisbragi og sagist n miklu verr stilltur en ur og allar mtgerir verri ykja. v fann hann mikla muni a hann var orinn maur svo myrkflinn a hann ori hvergi a fara einn saman egar myrkva tk. Sndist honum hvers kyns skrpi. Og a er haft san fyrir ortki a eim lji Glmur augna ea gefi glmsni er mjg snist annan veg en er.

Grettir rei heim til Bjargs er hann hafi gert erindi sn og sat heima um veturinn.


36. kafli

orbjrn xnamegin hafi haustbo miki og kom ar margt manna. etta var mean a Grettir fr norur til Vatnsdals um hausti.

orbjrn feralangur var ar a boinu. ar var margt tala. Spuru eir Hrtfiringar a sameign eirra Grettis hlsinum um sumari. orbjrn xnamegin bar Gretti allvel sguna, kva Kormk verra mundu af hafa fengi ef ngvir hefu til komi a skilja .

mlti orbjrn feralangur: "a var bi," sagi hann, "a eg s hann Gretti ekki til frgar vinna enda hygg eg a honum skyti skelk bringu er vr komum a og allfs var hann a skilja. Og ekki s eg hann til hefnda leita er hskarl Atla var drepinn og v tla eg aldrei hug honum ef hann hefir eigi ngan lisafla."

Geri orbjrn a essu hi mesta gabb.

Margir tku undir a etta vri arfleysuglens og Grettir mundi eigi svo bi hafa vilja ef hann frtti essi or. Ekki bar ar til tinda fleira a boinu. Fru menn heim. Voru dylgjur miklar me eim um veturinn en hvorigir ru ara. Bar ekki til tinda um veturinn.


37. kafli

Snemma um vori eftir kom skip t af Noregi. a var fyrir ing. eir kunnu a segja mrg tindi. a fyrst a hfingjaskipti var ori Noregi. Var kominn til rkis lafur konungur Haraldsson en Sveinn jarl r landi stokkinn um vori eftir Nesjaorustu. Voru margir merkilegir hlutir sagir fr lafi konungi og a me a hann tk menn alla best sem voru atgervismenn um nokkura hluti og geri sr handgengna. Vi etta uru glair margir ungir menn og fstust til utanferar.

Og svo sem Grettir spuri essi tindi gerist honum hugur a sigla. Vnti hann sr smdar sem arir af konunginum. Skip st uppi a Gsum Eyjafiri. ar tk Grettir sr far og bjst til utanferar. Ekki hafi hann enn mikil fararefni.

smundur gerist n mjg hrumur af elli og reis n ltt r rekkju. au sds ttu ungan son er Illugi ht, manna efnilegastur. Atli tk n vi allri bsslu og fjrvarveislu. tti a miki batna v a hann var gfur og forsjll.

Grettir fr til skips. etta sama skip hafi rist orbjrn feralangur ur en eir vissu a Grettir mundi ar sigla. Lttu margir orbjrn a sigla samskipa vi Gretti en orbjrn kvest fara mundu fyrir allt a. Bjst hann til utanferar og var heldur sbinn. Kom hann eigi fyrr norur Gseyri en skipi var albi.

ur orbjrn fri vestan hafi smundur hrulangur teki krankleika nokkurn og reis ekki r rekkju.

orbjrn feralangur kom s dags sandinn. Voru menn bnir til bora og tku handlaugar ti hj binni. En er orbjrn rei fram barsundin var honum heilsa og spurur tinda.

Hann lst engin segja kunna "utan ess get eg a kappinn smundur a Bjargi s n dauur."

Margir tku undir a ar fri gildur af heiminum sem hann var "ea hversu bar a til?" sgu eir.

Hann svarar: "Lti lagist n fyrir kappann v a hann kafnai stofureyk sem hundur en eigi var skai a honum v a hann gerist n gamalr."

eir svara: " talar undarlega vi vlkan mann og eigi mundi Gretti vel lka ef hann heyri."

"ola m eg a," sagi orbjrn, "og hrra mun Grettir bera vera saxi en fyrra sumar Hrtafjararhlsi ef eg hrist hann."

Grettir heyri fullgerla hva orbjrn sagi og gaf sr ekki a mean orbjrn lt ganga sguna.

En er hann htti mlti Grettir: "a spi eg r Feralangur," sagi hann, "a deyir ekki stofureyknum og m vera a verir ei ellidauur. En a er undarlega gert a tala sneyilega til saklausra manna."

orbjrn mlti: "Ekki mun eg aftra mr a essu og eigi tti mr svo snfurlega lta er vr tkum ig undan er eir Melamenn bru ig sem nautshfu."

Grettir kva vsu:

Jafnan verr til ora
of lng boga slngvi,
v kemr ar tll sumra
ung hefnd fyrir, tunga.
Margr hefir beiir borgar
benlinns sakir minni,
Feralangr, tt fengir
fjrtjn, en gjrvar.

orbjrn mlti: "Jafnfeigur ykist eg sem ur tt skjalir slkt."

Grettir svarar: "Ekki hafa spr mnar tt langan aldur hr til og enn mun svo fara. Vara ig ef vilt. Eigi mun sar snna."

San hj Grettir til orbjrns en hann bar vi hendinni og tlai svo a bera af sr hggi. En hggi kom hndina fyrir ofan lfliinn og san hljp saxi hlsinn svo a af fauk hfui. Kaupmenn sgu hann strhggvan og slkt vru konungsmenn og ekki tti eim skai a tt orbjrn vri drepinn v a hann hafi bi veri kfinn og kllsugur.

Litlu sar ltu eir haf og komu a linu sumri til Noregs suur vi Hraland. Frtta eir a lafur konungur sat norur rndheimi. Fkk Grettir sr far me byringsmnnum norur anga v a hann vildi fara konungs fund.


38. kafli

rir ht maur er bj Gari Aaldal. Hann var Skeggjason Blfssonar. Skeggi hafi numi Kelduhverfi upp til Kelduness. Hann tti Helgu dttur orgeirs Fiskilk. rir son hans var hfingi mikill og siglingamaur. Hann tti tvo sonu. Ht orgeir annar en annar Skeggi. eir voru bir efnilegir menn og mjg fullta er etta var.

rir hafi veri Noregi um sumari er lafur konungur kom vestan af Englandi og kom sr krleika mikla vi konung og svo vi Sigur biskup og a til marks um a rir hafi lti gera knrr mikinn skgi og ba Sigur biskup vgja og svo geri hann. Eftir a fr rir t til slands og lt hggva upp knrrinn er honum leiddist siglingar en brandana af knerrinum lt hann setja yfir tidyr snar og voru eir ar lengi san og svo veurspir a rum aut fyrir sunnanveri en rum fyrir noranveri.

En er rir spuri a lafur konungur hafi fengi einn vald yfir llum Noregi ttist hann n ar eiga a vitja vinttumla. sendi rir syni sna til Noregs konungs fund og tlai a eir skyldu vera honum handgengnir. Komu eir a sunnarlega s um hausti og fengu sr eina rrasktu og fru norur me landi og tluu a fara konungs fund. eir komu hfn eina fyrir sunnan Sta og lgu ar nokkrar ntur. eir hldu sig vel a vist og drykk og hfu sig ekki ti er eigi voru g veur.

N er a segja fr er eir Grettir fru norur me landi og fengu oft hr veur v a etta var ndveran vetur. Og er eir sttu norur a Stai fengu eir illviri miki me fjki og frosti og tku nauulega land eitt kveld, allir mjg vstir, og lgu ar vi bala nokkurn og gtu borgi f snu og fngum. eir brust illa af, kaupmennirnir, v a eir gtu eigi teki eldinn. eim tti ar nlega vi liggja heilsa sn og lf. Lgu eir ar um kveldi allilla staddir.

er lei kveldi su eir a eldur kom upp mikill rumegin ess sunds er eir voru vi komnir. En er skipverjar Grettis su eldinn tluu eir til a s vri heppinn er honum gti n og efuust hvort eir leysa skyldu skipi en a sndist llum ei httulaust. hfu eir um tal miki hvort nokkur maur mundi svo vel fr a ni eldinum. Grettir gaf sr ftt a og segir a veri mundu hafa eir menn er a mundu ekki traua hafa.

Kaupmenn sgu a sr vri ekki a borgnara hva er veri hafi ef vri til einskis a taka "ea treystir r Grettir?" sgu eir, "v a ert n mestur atgervismaur af slenskum mnnum kallaur en veist n gjrla hva oss liggur ."

Grettir svarar: "Eigi lst mr miki rekvirki a n eldinum en eigi veit eg hvort r launi betur en s fer leit er a gerir."

eir mltu: "v tlar oss svviringarmenn a vr mundum a eigi gu launa?"

"Reyna m eg etta ef a er a yur ykir hr allmiki liggja en eigi segir mr vnt hugur um a eg hafi gott a sk hr fyrir."

eir kvu a eigi skyldu vera og kvu hann mla drengja heilastan.

Eftir a bjst Grettir til sunds og kastai af sr klunum. Hann fr kufl einn kla og sluvoarbrkur. Hann stytti upp um sig kuflinn og rak a sr utan basttaug a sr mijum og hafi me sr kerald. San hljp hann fyrir bor. Hann lagist n yfir vert sundi og gekk ar land. Hann sr ar standa eitt hs og heyri anga mannaml og glaum mikinn. Grettir sneri a hsinu.

N er a segja fr eim sem fyrir voru a hr voru komnir eir rissynir sem fyrr var geti. eir hfu legi ar margar ntur og bei ar veurfalls a eim gfi norur fyrir Stai. eir hfu sest til drykkju og voru tlf saman. eir lgu meginhfninni og var ar gert sluhs mnnum eim til vistar er fara me landi fram og var borinn hsi hlmur mikill. Eldur var og mikill glfinu.

Grettir rur n inn hsi og vissi ekki hverjir fyrir voru. Kuflinn var sldur allur egar hann kom land og var hann furu mikill tilsndar sem trll vri. eim sem fyrir voru br mjg vi etta og hugu a vttur mundi vera. Bru eir hann me llu v er eir fengu til og var n brak miki um en Grettir hratt fast af handleggjum. Sumir bru hann me eldibrndum. Hraut eldurinn um allt hsi. Komst hann vi a t me eldinn og fr svo aftur til flaga sinna. Lofuu eir mjg hans fer og frkleik og kvu engvan hans jafningja mundu vera.

Lei n af nttin og ttust eir egar hlpnir er eir fengu eldinn. Um morguninn eftir var gott veur. Vktu eir vi snemma kaupmennirnir og bjuggust til ferar, tluu um a eir skyldu finna er fyrir eldinum hfu ri og vita hverjir eir vru. Leystu eir n skipi og fru yfir sundi. Fundu eir ekki sklann en su sku ar, hrgu mikla, og ar fundu eir mannabein mrg, ttust n vita a sluhsi mundi hafa brunni allt upp og eir menn sem ar hfu veri. eir spuru hvort Grettir hefi olla essu happi og sgu etta hi mesta illvirki. Grettir kva n a fram komi er hann grunai a eir mundu honum illa eldsknina launa og segir illt drengjum li a veita. Af essu fkk Grettir svo miki li a kaupmenn sgu hvar sem eir komu a Grettir hefi essa menn inni brennt.

a frttist n brtt a essu hsi hfu eir ltist rissynir r Gari sem fyrr voru nefndir og fylgdarmenn eirra. N rku eir Gretti burt r skipinu og vildu ekki hafa hann me sr. Var hann n svo fyrirlitinn a nr ngvir vildu honum gott gera. tti honum n allvnt horfa og vildi n fyrir hvern mun fara konungs fund og leitai n norur til rndheims. ar var konungur fyrir og hafi spurt allt etta ur Grettir kom. Var hann allmjg affluttur fyrir konunginum. Var Grettir nokkura daga bnum ur hann ni a ganga konungs fund.


39. kafli

a var einn dag er konungur sat a mlstefnu a Grettir gekk fyrir konunginn og kvaddi hann vel.

Konungur leit vi honum og mlti: "Ertu Grettir hinn sterki?"

Hann svarar: "Kallaur hefi eg svo veri og er eg af v hr kominn a eg vnti af yur nokkurrar linunar um a illmli er mr hefir kennt veri en eg ykist essa eigi valdur."

lafur konungur mlti: "ri ertu gildur en eigi veit eg hverja gfu ber til a hrinda essu mli af r. En lkara vri a hefir eigi viljandi mennina inni brennt."

Grettir kvast gjarna vilja af sr koma essu mli ef konungi tti a vera mega. Konungur ba hann satt fr segja hversu fari hefi me eim.

Grettir sagi allt sem ur var greint og a me a eir lifu allir er hann komst t me eldinn "vil eg n bja mig til slkrar undanfrslu sem yur ykja lg til standa."

lafur konungur mlti : "Unna viljum vr r a bera jrn fyrir etta ml ef r verur ess aui."

Gretti lkai a allvel. Tk hann n a fasta til jrnsins og lei til ess er s dagur kom er skrslan skyldi fram fara. gekk konungur til kirkju og biskup og fjldi flks v a mrgum var forvitni a sj Gretti, svo miki sem af honum var sagt. San var Grettir til kirkju leiddur. Og er hann kom til kirkjunnar litu eir margir til hans er fyrir voru og tluu eir a hann vri lkur flestum mnnum fyrir sakir afls og vaxtar. Gekk Grettir n innar eftir glfinu.

hljp fram piltur einn frumvaxta, heldur sviplegur, og mlti til Grettis: "Undarlegur httur er n hr landi essu ar sem menn skulu kristnir heita a illvirkjar og rnsmenn og jfar skulu fara frii og gera eim skrslur. En hva mundi illmenninu fyrir vera nema fora lfinu mean hann mtti? Hr er n einn damaurinn er sannreyndur er a illvirkjum og hefir brennt inni saklausa menn og skal hann enn n undanfrslu og er etta allmikill siur."

Hann fr a Gretti og rtti honum fingur og skar honum hfu og kallai hann marggjuson og mrgum rum illum nfnum. Gretti var skapftt mjg vi etta og gat eigi stva sig. Grettir reiddi upp hnefann og sl piltinn undir eyra svo a hann l egar viti en sumir segja a hann vri dauur egar. En engi ttist vita hvaan sj piltur kom ea hva af honum var en a tla menn helst a a hafi veri hreinn andi sendur til heilla Gretti.

N var hark miki kirkjunni og var n sagt til konunginum a s barist um sem jrni skyldi bera.

lafur konungur gekk n fram kirkjuna og s hva um var og mlti: "Mikill gfumaur ertu Grettir," segir konungur, "er n skyldi eigi skrslan fram fara svo sem n var allt til bi og mun eigi hgt a gera vi gfu inni."

Grettir svarar: "a hafi eg tla a eg mundi meiri smd til yvar skja herra en n horfist fyrir sakir ttar minnar" og sagi hversu mnnum var fari me eim lafi konungi sem fyrr var tala.

"Vildi eg n gjarna," sagi Grettir, "a r taki vi mr. Hafi r marga me yur a ekki mun vglegri ykja en eg."

"S eg a," sagi konungur, "a fir menn eru n slkir fyrir afls sakir og hreysti sem ert en miklu ertu meiri gfumaur en megir fyrir a me oss vera. N skaltu fara frii fyrir mr hvert er vilt vetrarlangt en a sumri far t til slands v a ar mun r aui vera n bein a bera."

Grettir svarar: "Eg vildi fyrst frast undan brennumlinu ef eg mtti v a a hefi eg eigi viljandi gert."

"a er alllklegt," segir konungur, "en fyrir sakir ess a n nttist skrslan fyrir sakir olleysis ns muntu essu mli ekki framar f af r hrundi en svo sem n er ori og hltur jafnan illt af athugaleysinu. Og ef nokkrum manni hefir veri fyrirmlt mun r hti helst."

Eftir a dvaldist Grettir bnum nokkra stund og fkk ekki meira af lafi konungi en n var sagt. San fr hann suur land og tlai austur til Tnbergs a finna orstein drmund brur sinn. Og er ekki sagt af hans ferum fyrr en hann kom austur Jaar.


40. kafli

A jlum kom Grettir til ess bnda er Einar ht. Hann var rkur maur og kvntur og tti dttur gjafvaxta er Grur er nefnd. Hn var fr kona og tti harla gur kostur. Einar bau Gretti me sr a vera um jlin og a hann.

a var va Noregi a markarmenn og illvirkjar hlupu ofan af mrkum og skoruu menn til kvenna en tku burt f manna me ofrki ef eigi var lisfjldi fyrir.

Svo bar hr til a a var einn dag jlunum a komu til Einars bnda illvirkjar margir saman. Ht s Snkollur sem fyrir eim var. Hann var berserkur mikill. Hann skorai Einar bnda a hann skyldi leggja upp vi hann dttur sna ea verja hana ef hann ttist maur til. En bndi var af skuskeii og engi styrjaldarmaur.

tti honum n mikill vandi a hndum kominn og spuri Gretti hlji hva hann vildi til leggja "v a ert kallaur frgur maur."

Grettir ba hann v einu jta er honum tti sr smnarlaust. Berserkurinn sat hesti og hafi hjlm hfi og ekki spennt kinnbjrgunum. Hann hafi skjld jrni rendan fyrir sr og lt hann hi gurlegasta.

Hann mlti vi bnda: "Kjs skjtt annan hvorn kostinn. Ea hva rur s r hinn mikli hrottinn er ar stendur hj r ea er ekki a a hann vilji eiga leik vi mig?"

Grettir segir: "Jafnkomi er me okkur bnda v a hr er hvorgi skefjumaur."

Snkollur mlti: "Heldur mun ykkur gja vi mig a fst ef eg reiist."

" veit a er reynt er," segir Grettir.

Berserkurinn fann n undandrtt mlinu. Tk hann a grenja htt og beit skjaldarrndina og setti skjldinn upp munn sr og gein yfir horni skjaldarins og lt alllmlega. Grettir varpai sr um vllinn. Og er hann kemur jafnfram hesti berserksins slr hann fti snum nean undir skjaldarsporinn svo hart a skjldurinn gekk upp munninn svo a rifnai kjafturinn en kjlkarnir hlupu ofan bringuna. Hann hafi allt eitt atrii a hann reif hjlminn vinstri hendi og svipti vkinginum af baki en hgri hendi br hann saxinu er hann var gyrur me og setti hlsinn svo af tk hfui. En er etta su fylgdarmenn Snkolls fli sinn veg hver eirra. Ekki nennti Grettir a elta v hann s a engi var hugur eim. akkai bndi honum vel fyrir etta verk og margir menn arir. tti essi atburur bi vera af hvatleik og harfengi unninn.

Var Grettir ar um jlin vel haldinn. Leysti bndi hann vel af gari. Fr Grettir san austur til Tnbergs og hitti orstein brur sinn. Tk hann vi Gretti me blu og spuri a ferum hans og a hann vann berserkinn.

Grettir kva vsu:

Snart snings porti
Snkolls rimu rkis
munbukl, a er kla
spyrnu fkk yrnis.
Svo tvskipti tptum
tanngars hinn jrnvari
brodda gangs, a bringu,
blkr, rifnuu kjlkar.

orsteinn mlti: "Slyngt yri r um margt frndi ef eigi fylgdu slysin me."

Grettir svarar: "ess verur geti er gert er."


41. kafli

N var Grettir me orsteini a sem eftir var vetrarins og fram vori.

a var einn morgun er eir brur orsteinn og Grettir lgu svefnlofti snu a Grettir hafi lagi hendur snar undan klunum. orsteinn vakti og s a. Grettir vaknai litlu sar.

mlti orsteinn: "S hefi eg handleggi na frndi," segir hann, "og ykir mr eigi undarlegt a mrgum veri ung hgg n v a einskis manns handleggi hefi eg slka s."

"Vita mttir a," sagi Grettir, "a eg mundi ekki slku til leiar koma sem eg hefi unni ef eg vri eigi allknr."

"Betur tti mr," segir orsteinn, " a vru mjrri og nokkuru gfusamlegri."

Grettir segir: "Satt er a sem mlt er a engi maur skapar sig sjlfur. Lttu mig n sj na handleggi," segir hann.

orsteinn geri svo. Hann var manna lengstur og grannvaxinn.

Grettir brosti a og mlti: "Eigi arf a horfa etta lengur. Krkt er saman rifjum r og eigi ykist eg slkar tengur s hafa sem ber eftir og varla tla eg ig kvenstyrkan."

"Vera m a," sagi orsteinn, "en skaltu a vita a essir hinir mjvu handleggir munu n hefna, ella mun n aldrei hefnt vera."

"Hva m vita hversu verur um a er lkur?" sagi Grettir, "en alllklegt ykir mr a vera."

Eigi er geti fleira um viurtal eirra. Lei n vori. Kom Grettir sr skip og fr t til slands um sumari. Skildu eir brur me vinttu og sust aldrei san.


42. kafli

ar er n til a taka er ur er fr horfi a orbjrn xnamegin spuri vg orbjarnar feralangs sem fyrr var sagt. Brst hann reiur mjg og kvest vilja a msir ttu hgg annars gari.

smundur hrulangur l lengi sjkur um sumari og er honum tti a sr draga heimti hann til sn frndur sna og sagi a hann vildi a Atli tki vi allri fjrvarveislu eftir hans dag "en uggir mig," sagi smundur, "a megir varla kyrrum sitja fyrir jafnai. En a vildi eg a allir mnir tengdamenn sinnuu honum sem best. En til Grettis kann eg ekki a leggja v a mr ykir hverfanda hjli mjg um hans hagi. Og hann s sterkur maur uggir mig a hann eigi meir um vandri a vla en fulltingja frndum snum. En tt Illugi s ungur mun hann vera roskamaur ef hann heldur sr heilum."

Og er smundur hafi skipa me sonum snum sem hann vildi dr a honum sttin. Andaist hann litlu sar og var jaraur a Bjargi, v a smundur hafi lti gera ar kirkju, og tti hrasmnnum a mikill mannskai.

Atli gerist n gildur bndi og hafi mannmargt me sr. Hann var afangamaur mikill. A linu sumri fr hann t Snjfellsnes a f sr skrei. Hann rak marga hesta og rei heiman til Mela Hrtafjr til Gamla mgs sns. Rst til ferar me Atla Grmur rhallsson, brir Gamla, vi annan mann. Riu eir Haukadalsskar vestur og svo sem liggur t Nes, keyptu ar skrei mikla og bru sj hestum, sneru heimleiis er eir voru albnir.


43. kafli

orbjrn xnamegin spuri a Atli og Grmur voru heiman farnir. Voru hj honum rissynir fr Skari, Gunnar og orgeir. orbirni lk fund vinsldum Atla og v eggjai hann brur rissonu a eir skyldu sitja fyrir Atla er eir fru utan af Nesinu. Riu eir heim til Skars og biu ar til ess er eir Atli fru upp um me lestina. En er eir komu fram um binn Skari var sn fr eirra. Brugu eir brur skjtt vi me hskarla sna og riu eftir eim.

En er eir Atli su fer eirra ba hann taka ofan klyfjarnar af hestunum "og munu eir vilja bja mr btur fyrir hskarl minn er Gunnar drap fyrra sumar. Orkum ekki fyrri en verjum hendur vorar ef eir vekja fyrri vi oss."

N koma hinir a og hlaupa egar af baki. Atli fagnar eim og spuri a tindum "ea viltu bta mr nokkuru Gunnar fyrir hskarl minn?"

Gunnar svarar: "Annars vru r verir Bjargsmenn en eg bti a gu. Vri og meiri bta vert fyrir vg orbjarnar er Grettir v."

"Ekki eg v a svara," sagi Atli, "enda ertu ekki aili ess mls."

Gunnar kva n fyrir a ganga mundu "og gngum a eim og neytum ess n a Grettir er n eigi nrri."

eir hlupu a Atla og voru tta saman en eir Atli sex saman. Atli gekk fram fyrir sna menn og br sverinu Jkulsnaut er Grettir hafi gefi honum.

mlti orgeir: "Margt er lkt me eim er gir ykjast. Ofarlega bar Grettir saxi fyrra sumar Hrtafjararhlsi."

Atli svarar: "Hann mun og vanari vi strvirkin en eg."

San brust eir. Gunnar stti a Atla me kef og var hinn asti.

Og er eir hfu barist um stund mlti Atli: "Engi frami er v a vi drepum verkmenn hvor fyrir rum og er a nst a vi sjlfir leikumst vi v a eg hefi aldrei me vopnum vegi fyrr en n."

Gunnar vildi a eigi.

Atli ba hskarla sna a geyma a lestinni "en eg mun sj hva eir gera a" gekk svo hart fram a eir Gunnar hrukku fyrir. Drap Atli ar tvo fylgdarmenn eirra brra. Eftir a sneri hann mti Gunnari og hj til hans svo a sundur tk skjldinn fyrir nean mundria um vert og kom ftinn fyrir nean kn. Og egar hj hann anna hgg svo a a var a banasri.

N er a segja fr Grmi rhallssyni a hann rst mti orgeiri og ttust eir lengi vi v a hvortveggi eirra var hraustur maur. orgeir s fall Gunnars brur sns. Vildi hann undan leita. Grmur hljp eftir honum og elti hann ar til a orgeir drap fti og fll fram. hj Grmur me xi milli hera honum svo st kafi. gfu eir gri fylgdarmnnum eirra remur sem eftir voru. Eftir a bundu eir sr sn og hfu upp klyfjar hestana og fru san heim og lstu vgum essum.

Sat Atli heima me fjlmenni um hausti. orbirni xnamegin lkai strilla og gat ekki a gert v a Atli var mjg vinsll. Grmur var me honum veturinn og svo Gamli mgur hans. ar var og Glmur spaksson, annar mgur hans. Hann bj Eyri Bitru. Hfu eir setu fjlmenna Bjargi og var ar glaumur mikill um veturinn.


44. kafli

orbjrn xnamegin tk vi eftirmli um vg rissona. Bj hann mli til hendur eim Grmi og Atla en eir bjuggu til varna um afarir og frumhlaup til helgi eim brrum. Voru mlin lg til Hnavatnsings og fjlmenntu mjg hvorirtveggju. Var Atla gott til lis v a hann tti frndafla mikinn. Gengu a beggja vinir, tluu um sttir og sgu allir a Atla vri vel um fari, tilleitinn en ruggur einangri. ttist orbjrn sj a eigi mundi anna viringarvnna en taka sttinni. Skildi Atli a til a hann vildi hafa hvorki hrassektir n utanferir.

Voru teknir menn til gerar, orvaldur sgeirsson fyrir hnd Atla, en af orbjarnar hendi var Slvi hinn pri. Hann var son sbrands orbrandssonar, Haraldssonar hrings er numi hafi Vatnsnes allt utan til Ambttarr fyrir vestan en fyrir austan allt inn til verr og ar yfir um vert til Bjargass og allt eim megin Bjarga t til sjvar. Slvi var oflti mikill og vitur maur og v kjri orbjrn hann fyrir til gerar fyrir sna hnd.

Og eftir a sgu eir upp gerina, a rissonu skyldi bta hlfum btum en hlfar fllu niur fyrir afr og frumhlaup og fjrr vi Atla. Vg hskarls Atla ess er var drepinn Hrtafjararhlsi, stst a endum og eirra tveggja er fllu me rissonum. Grmur rhallsson skyldi lta hrasvist sna en Atli vildi einn halda upp fbtum.

essi ger lkai Atla vel en orbirni heldur illa og skildu sttir a kalla en hraut a upp fyrir honum orbirni a eigi mundi fyrir enda um gert me eim ef svo fri sem hann vildi. Atli rei heim af inginu og akkai orvaldi vel fyrir liveislu sna. Grmur rhallsson rst suur Borgarfjr og bj a Gilsbakka og var gildur bndi.


45. kafli

S maur var me orbirni xnamegin er li ht. Hann var hskarl og heldur gfur og vinnultill. orbjrn ba hann starfa betur ella kvest hann mundu lemja hann. li kva ess ngan fst hafa og var hinn kfnasti mti. orbjrn oldi honum eigi og rak hann niur undir sig og fr me hann illa.

Eftir a fr li brott r vistinni og fr norur yfir hls til Mifjarar. Ltti eigi fyrr en hann kom til Bjargs. Atli var heima og spuri hvert hann skyldi fara. Hann kvast leita sr vistar.

"Ertu eigi vinnumaur orbjarnar?" kva Atli.

"Ei fr a svo keypilega me okkur," segir li. "Eg var ar ekki lengi en mr tti illt mean eg var. Skildum vi svo a mr tti hann ekki vel syngja a kverkum mr og mun eg anga aldrei fara til vistar hva sem anna verur af mr. Er a og satt a mikill munur er hvorum ykkar verur betur til hjna sinna. Vildi eg gjarna n vinna hj r ef ess vri kostur."

Atli svarar: "Nga hefi eg vinnumenn a ekki seilist eg hendur orbirni til eirra manna er hann hefir ri en mr ykir ollaus og far aftur til hans."

li mlti: "ar kem eg eigi nauigur."

N dvaldist li ar um stund. Einn morgun fr hann til verks me eim hskrlum Atla og vann svo a hvaanva voru honum hendurnar. Lt li svo ganga fram sumari. Atli lagi ekki til hans en lt gefa honum mat v a honum lkai starfinn vel.

orbjrn frttir n a li er Bjargi. Hann rei til Bjargs vi rija mann og kallai Atla til tals vi sig. Atli gekk t og heilsai eim.

orbjrn mlti: "Enn viltu endurnja vi mig Atli um mtgang og leitni. Ea v hefir teki vinnumann minn og er slkt skilrkilega gert?"

Atli svarar: "Ekki er mr a snt a hann s inn vinnumaur. En ekki vil eg honum halda ef snir skilrki til a hann s itt hjn. En ekki nenni eg draga hann r hsum t."

" munt ra a sinni," sagi orbjrn, "en kref eg mannsins og fyrirb eg vinnu hans. En koma mun eg anna sinn og er eigi vst a vi skiljumst betri vinir en n."

Atli svarar: "Heima mun eg ba og taka vi v sem a hndum kemur."

San rei orbjrn heim. En er verkmenn komu heim um kveldi segir Atli viurtal eirra orbjarnar og ba la fara lei sna og sagist ekki vildu dvelja vist hans.

li svarar: "Satt er hi fornkvena, ofleyfingarnir bregast mr mest. Og tlai eg a eigi a mundir n reka mig brottu ar sem eg hefi unni hr til sprengs sumar og vona til ess a mundir mr nokkura forstu veita en ann veg fari r a r lti allgvttlega. N skal mig hr lemja fyrir augum r ef vilt mr ngva forstu veita ea hjlp."

Atla gekkst hugur vi um tal hans og nennti n eigi a reka hann brottu fr sr. Lei n ar til er menn tku til slttar.

a var einn dag nokkuru fyrir misumar a orbjrn xnamegin rei til Bjargs. Hann var svo binn a hann hafi hjlm hfi og gyrur vi sver og spjt hendi. a var fjaraspjt og brei mjg fjurin. Vta var ti um daginn. Atli hafi sent hskarla sna til slttar en menn hans sumir voru norur vi Horn til afla. Atli var heima og fir menn arir.

orbjrn kom ar nr hdegi um daginn. Hann var einn fer og rei a tidyrum. Aftur var hur en ngvir menn ti. orbjrn drap dyr og fr san bak hsum svo a mtti ekki sj hann fr dyrunum heiman. Menn heyru a bari var og gekk t kona ein. orbjrn hafi svip af konunni og lt ekki sj sig v a hann tlai anna a vinna. Hn kom stofu. Atli spuri hva komi var. Hn kvast ekki hafa s komi ti. Og er au tluu etta laust orbjrn miki hgg dyrnar.

mlti Atli: "Mig vill sj finna og mun hann eiga erindi vi mig hversu arft sem er."

Gekk hann fram og t dyrnar. Hann s ngvan ti. Vta var ti mikil og v gekk hann eigi t og hlt sinni hendi hvorn dyrastafinn og litast svo um.

v bili snarai orbjrn fram fyrir dyrnar og lagi tveim hndum til Atla me spjtinu honum mijum svo st gegnum hann.

Atli mlti vi er hann fkk lagi: "au tkast hin breiu spjtin," segir hann.

San fll hann fram rskuldinn. komu fram konur er stofunni hfu veri. r su a Atli var dauur. var orbjrn bak kominn og lsti vginu hendur sr og rei heim eftir a.

sds hsfreyja sendir eftir mnnum og var bi um lk Atla og var hann jaraur hj fur snum.

Hann var mjg harmdauur v hann hafi veri bi vitur og vinsll. Engi komu fram fgjld fyrir vg Atla enda beiddist engi bta v a Grettir tti eftirmli ef hann kmi t. Stu essi ml kyrr um sumari. Var orbjrn ltt okkaur af essu verki og sat um kyrrt bi snu.


46. kafli

etta sumar er n var fr sagt kom skip t fyrir ing Gsum. Var sagt fr ferum Grettis. ar me sgu eir um hsbrennuna. Vi essa sgu var rir Gari afar reiur og ttist hann ar a sonarhefndum sj eiga sem Grettir var. Rei rir me fjlmenni miki og reifi ingi brennumli en menn ttust ekki kunna til a leggja mean enginn var til svara. rir kvest ekki anna vilja en Grettir vri sekur ger um allt landi fyrir slk verkan.

svarar Skafti lgsgumaur: "Vst er etta illt verk ef svo er sem etta er sagt. Jafnan er hlfsg saga ef einn segir v a fleiri eru ess fsari a fra anga sem eigi ber betur ef tvennt er til. N mun eg eigi leggja rskur a Grettir s sekur ger um etta a svo gervu."

rir var maur hrasrkur og hfingi mikill en vinsll af mrgu strmenni. Gekk hann a svo fast a ngu kom vi um skn Grettis. Geri rir Gretti sekan um allt landi og var honum san yngstur allra sinna mtstumanna sem oft bar raun . Hann lagi oftlega f til hfus honum sem rum skgarmnnum, og rei vi a heim. Margir mltu a etta vri meir gert af kappi en eftir lgum en st svo bi. Var n tindalaust fram yfir misumar.


47. kafli

A linu sumri kom Grettir smundarson t Hvt Borgarfiri. Fru menn til skips um hrai. essi tindi komu ll senn til Grettis, a fyrst a fair hans var andaur, anna a a brir hans var veginn, a rija a hann var sekur ger um allt landi.

kva Grettir vsu essa:

Allt kom senn a svinnum,
sekt mn, bragar tni.
Fur skal drengr af daua
drjghljr og svo brur.
skal margr morgun
mtrunnr Hins sntar,
brjtr, um slkar stir,
svers, daprari vera.

Svo segja menn a Grettir brygi ngvan veg skapi vi essar frttir og var jafnglaur sem ur. N sat Grettir vi skip um hr v a hann fkk ngvan fararskjt sem honum gast a.

Sveinn ht maur er bj a Bakka upp fr ingnesi. Hann var gur bndi og ktur maur og kva oft svo a gaman var a. Hann tti merhryssi eitt, brnt a lit, allra hrossa skjtast. a kallai Sveinn Sulkollu.

Grettir fr eina ntt burt af Vllum v a hann vildi ekki a kaupmenn yru varir vi. Hann fkk sr svartan kufl og steypti utan yfir kli og duldist svo. Hann gekk upp hj ingnesi og svo upp til Bakka. Var ljst ori. Hann s brnt hross vi tni og fr til og lagi vi beisl, steig bak og rei upp me Hvt og fyrir nean B og svo til Flkadalsr og svo upp gtur fyrir ofan Klfanes. Vinnumenn Bakka stu upp ann tma og sgu til bnda a maurinn var bak kominn.

Hann st upp og brosti a og kva etta:

Han rei burt beiir
barls, nrri gari
jfr lt hnd um hrfa,
hjlmollr, Sulkollu.
Sj mun Freyr a fleirum
fullsterkr svailverkum
undar sks en essu,
a er heldr a mr belldi.

San tk hann hest sinn og rei eftir. Grettir rei ar til er hann kom upp fyrir binn Kroppi. ar fann hann mann er nefndist Halli og kvast fara skyldu ofan til skips Vllu.

Grettir kva vsu:

Segu breiar byggir,
brlyndr, a fyndir
uppi allt hj Kroppi,
lmollr, Sulkollu.
ar var staddr steddu,
strjk allmikinn, Halli,
drengr, s er drgir lngum
dufl, svrtum kufli.

Og n skilja eir og fr Halli ofan eftir gtum og allt ofan a Klfanesi ur Sveinn kom mti honum. eir kvddust skjtt.

kva Sveinn:

Sttu, hvar rei hinn reitni,
raun er oss mikil, hrossi
slyttimkr, a slku,
slgr fr nstum bjum.
Hrasmenn skulu hvinni
hefning fyrir a nefna.
Bera skal bk a hvoru
bln ef eg ni hnum.

"Mttu a af v," kva Halli, "eg fann ann mann er ra kvast Sulkollu og ba mig a a segja ofan byggina og hrai. Var s mikill vexti og var sortum kufli."

"Eiga ykist hann miki undir sr," kva bndi, "og skal eg vita hver hann er" og rei san eftir honum.

Grettir kom Deildartungu. Var ar ti kona.

Grettir fann hana a mli og kva vsu:

Fru hafloga hiri,
hefir braut gripi lautar
ll, vel borin vella,
vigg, ds, gamanvsu.
Og vildi svo jldu
Yggs lgjafi ra
st a eg mun gista,
orrakkr, a Gilsbakka.

Konan nam vsuna. Hann rei eftir a lei sna.

Sveinn kom ar litlu sar, og var hn eigi inn gengin, og egar hann kom kva hann etta:

Hverr rei hti fyrri
han rstuveri
hart hrossi svrtu
hjrgrs boi an.
Hann mun heldr a snnu
hundeygr dag undan,
djarfr er dum horfinn
drengr sj, rekast lengi.

Hn sagi slkt sem henni var kennt.

Hann hugsai vsuna og mlti: "Ei er lklegt a essi maur s eigi mn leika en skal eg finna hann."

Rei hann n eftir bygginni. S jafnan hvor annars fer. Veur var bi hvasst og vott. Grettir kom Gilsbakka um daginn og er Grmur rhallsson vissi a fagnai hann honum harla vel og bau honum me sr a vera. Hann ekkist a. Hann lt lausa Sulkollu og sagi Grmi hversu hn var til komin.

kom Sveinn og steig af baki og s ar hross sitt. Hann kva etta:

Hverr rei hryssu vorri?
Hver verr raun launum?
Hverr s hvinn hi strra?
Hva mun kuflbinn dufla?

Grettir var farinn af vosklum snum og heyri stkuna:

Heim rei eg hryssu a Grmi.
Hann er gildr hj kotmanni.
at mun eg launa litlu.
Lttu okkr vera stta.

"Satt skal jafnt vera," sagi bndi, "og er fulllaunu hrossreiin."

Eftir a kva hvor snar vsur og kvast Grettir eigi mundu a finna vi a er hann tti eftir snu a sj. Var bndi ar um nttina og eir bir og geru a essu gaman miki. etta klluu eir Sulkolluvsur. Um morguninn rei bndi heim og skildust eir Grettir vel.

Grmur sagi Gretti marga hluti noran r Mifiri sem gerst hfu mean hann var utan og a a Atli var ngu bttur en uppgangur orbjarnar xnamegins var svo mikill a vri vst a sds hsfreyja gti seti Bjargi ef svo sti.

N dvaldist Grettir fr ntur me Grmi v a hann vildi a engin frtt fri fyrir honum norur um heiar.

Grmur ba hann vitja sn ef hann yrfti sjr vi "en forast mun eg lg, a vera sekur um bjargir vi ig."

Grettir kva honum vel fara "en a er lkara a sar muni meir vi urfa."

Rei Grettir n norur Tvdgru og svo til Bjargs og kom ar nttareli. Var flk allt svefni utan mir hans. Hann gekk bak hsum og r dyr er ar voru v a honum voru ar kunnig gng og svo til skla og a rekkju mur sinnar og reifaist fyrst fyrir. Hn spuri hver ar vri. Grettir sagi til sn.

Hn settist upp og hvarf til hans og bls vi milega og mlti:

"Ver velkominn frndi," sagi hn, "en svipul verur mr sonaeignin. Er s n drepinn er mr var arfastur en tlgur ger og btamaur en hinn riji er svo ungur a ekki m a hafast."

"a er fornt ml", segir Grettir, "a svo skal bl bta a ba anna meira. En fleira er mnnum til hugganar en fbtur einar og er a lkast a hefnt veri Atla. En a er til mn kemur munu ar msir snum hlut fegnir er vr eigumst vi."

Hn kva a eigi lklegt. Var Grettir ar n um hr frra manna vitori og frttist fyrir um atferli hrasmanna. Hfu menn ekki spurt til ess a Grettir vri kominn til Mifjarar. Hann spuri a orbjrn xnamegin var heima og var fmennt hj honum. etta var eftir tnannir.


48. kafli

Einn veurdag gan rei Grettir vestur yfir hlsa til roddsstaa. Hann kom ar nrri hdegi og drap dyr. Konur gengu t og heilsuu honum. r kenndu hann ekki. Hann spuri a orbirni. r sgu hann farinn engjar a binda hey og me honum son hans sextn vetra gamlan er Arnr ht. orbjrn var starfsmaur mikill og var nr aldrei ijulaus. Og er Grettir hafi etta spurt ba hann r vel lifa og rei burt og fram veginn til Reykja.

ar gengur ein mri ofan r hlsinum og var ar sltta mikil og hafi orbjrn lti sl ar miki hey og var fullurrt. tlai hann a heim a binda og sveinninn me honum en kona tk rkin. Grettir rei n nean teiginn en eir fegarnir voru ofar og hfu bundi eina klyf en voru a annarri. orbjrn hafi sett skjld sinn og sver vi klyfina en sveinninn hafi handxi hj sr.

orbjrn s manninn og mlti vi sveininn: "Maur rur ar a okkur og skulum vi htta a binda heyi og vita hva hann vill" og svo geru eir.

Grettir steig af baki. Hann hafi hjlm hfi og gyrur saxinu og spjt miki hendi og ngvir krkarnir og var silfurrekinn falurinn . Hann settist niur og drap r geirnaglann v a hann vildi eigi a orbjrn mtti aftur senda.

mlti orbjrn: "etta er mikill maur og eigi kann eg mann velli a sj ef a er eigi Grettir smundarson og mun hann eiga rnar sakir vi oss. Og verum vi rsklega og ltum ngvan bilbug okkur sj. Skulum vi fara a me rum og mun eg ganga a honum framan og sj hversu til tekst me okkur v a eg treysti mr vi hvern mann ef eg einum a mta. En gakk bak honum og hgg tveim hndum milli hera honum me xinni. arftu eigi a varast a hann geri r mein san er hann snr baki a r."

ngvan hafi orbjrn hjlm og hvorgi eirra. Grettir gekk mrina og egar hann kemur skotml vi skaut hann spjti a orbirni. En a var lausara skaftinu en hann tlai og geigai flauginni og hljp af skaftinu og niur jrina. orbjrn tk skjldinn og setti fyrir sig en br sverinu og sneri mti Gretti er hann kenndi hann. Grettir br saxinu og sveipai v til nokku svo a hann s hvar pilturinn st baki honum og v hafi hann sig lausan vi. Er hann s a pilturinn var kominn hggfri vi sig reiddi hann htt saxi. Laust hann bakkanum saxins hfu Arnri svo hart a hausinn brotnai og var a hans bani. hljp orbjrn mt Gretti og hj til hans en hann br vi buklara hinni vinstri hendi og bar af sr en hann hj fram saxinu og klauf skjldinn af orbirni og kom saxi hfui honum svo hart a heilanum st og fll hann af essu dauur niur. Ekki veitti Grettir eim fleiri verka. Leitai hann a spjti snu og fann eigi. Gekk hann til hests sns og rei t til Reykja og lsti ar vgunum.

Kona s er var engiteignum s vgin. Hljp hn heim felmsfull og sagi a orbjrn var veginn og eir bir fegar. etta kom mjg vara er heima voru v a engi vissi um ferir Grettis. Var sent eftir mnnum nstu bi. Kom ar brtt margt manna, fru lkin til kirkju. roddur drpustfur tk vi eftirmli um vgin og hafi hann egar flokk uppi.

Grettir rei heim til Bjargs og fann mur sna og sagi enna atbur.

Hn var gl vi etta og kva hann n hafa lkst tt Vatnsdla "en mun etta upphaf og undirrt sekta inna. Veit eg a vst a mtt ekki hr langvistum vera sakir frnda orbjarnar en mega eir n vita a r kann miki a ykja."

Grettir kva vsu:

Var Verafiri
vopnsttr byr rttar,
st fr arfs og gneista
afl, fangvinr Hafla.
N er sjtla Atla
andrn egar hnum,
daur hn hann fyrr a frri
fold, maklega goldi.

sds hsfreyja kva satt vera "en eigi veit eg hva er tlar n til ra a taka."

Grettir kvast n mundu leita til vina sinna og frnda vestur til sveita "en engi vandri skal r af mr leia," segir hann.

Bjst hann til ferar og skildu au mgin me krleikum. Fr hann fyrst til Mela Hrtafjr og sagi Gamla mgi snum allt a sem til hafi bori um vgi orbjrns.

Gamli ba a hann skyldi flta sr r Hrtafiri "mean eir halda flokkinum, frndur orbjarnar. En veita skulum vr r a eftirmli um vg Atla slkt er vr megum."

Eftir a rei Grettir vestur yfir Laxrdalsheii og ltti eigi fyrri en hann kom Ljrskga til orsteins Kuggasonar og dvaldist ar lengi um hausti.


49. kafli

roddur drpustfur frttist fyrir hver a vegi mundi hafa orbjrn og fega. Og er eir komu til Reykja var eim sagt a Grettir hefi ar komi og lst vgunum hendur sr. roddur ttist n sj hversu fari hafi. Fr hann til Bjargs og var ar mart manna fyrir og spuri hvort Grettir vri ar.

Hsfreyja sagi a hann hafi burt rii og hn fri hann ekki fylgsni "ef hann vri hr. Munu r n vel vi una a svo bi standi. Var ekki ofhefnt fyrir vg Atla a etta kmi fyrir. Spuru r ekki a tt eg hefi skapraun af v. Er n og vel svo standi."

Riu eir heim og tti ekki hgt til agera.

Spjti a sem Grettir hafi tnt fannst ekki fyrr en eirra manna minnum er n lifa. a spjt fannst ofanverum dgum Sturlu lgmanns rarsonar og eirri mri er orbjrn fll og heitir ar n Spjtsmri. Og hafa menn a til merkja a orbjrn hefi ar drepinn veri tt sumum stum segi a hann hafi Mifitjum drepinn veri.

eir frndur spyrja a Grettir var Ljrskgum. Sfnuu eir mnnum saman og tluu til Ljrskga. En er Gamli var ess var fr Melum geri hann eim orsteini og Gretti vissu um ferir Hrtfiringa.

Og er orsteinn var ess var sendi hann Gretti inn Tungu til Snorra goa v a var mlfriur me eim og lagi hann a til rs me Gretti a hann beiddi Snorra sj. En ef hann yri eigi vi ba hann Gretti fara vestur Reykjahla til orgils Arasonar "og mun hann vi r taka vetur. Hafst vi Vestfjrum ar til sem sjtlast essi mlaferli."

Grettir kvast hans rum hlta mundu. Rei hann inn Tungu og fann Snorra goa a mli og beiddi hann vitku.

Snorri svarar: "Eg gerist n gamall maur og nenni eg n ekki a halda seka menn ef mig rekur ngva nausyn til. Ea hva bar n til er ldungurinn vsai r n fr sr?"

Grettir kva orstein oft hafa vel til sn gert "en fleira mun n vi urfa en hans eins ef duga skal."

Snorri mlti: "Til mun eg leggja or mn ef r mtti li a vera en annars staar skaltu til leita um vistaferli n en hj mr."

Skildu eir a svo mltu. Sneri Grettir vestur til Reykjaness. Hrtfiringar komust me flokk sinn Smsstai. frttu eir a Grettir var burt r Ljrskgum og hurfu ar aftur.


50. kafli

Grettir kom Reykjahla nr veturnttum og beiddi orgils veturvistar.

orgils sagi a honum vri til reiu matur sem rum frjlsum mnnum "en ekki er hr vnd vistarger."

Grettir kvast ekki um a vanda.

"Er hr enn annar hlutur til vandhfa," segir orgils. "eir menn tla hr til vistar er miki ykja vanstilltir, sem eru eir fstbrur orgeir og ormur. Veit eg eigi hversu yur hentar saman a vera en eirra vist skal hr jafnan vera er eir vilja. N mttu vera hr ef vilt en ngum yur skal duga a eiga illt vi annan."

Grettir sagi a hann mundi ngvan mann leita fyrri og einkanlega ef bndi vildi svo.

Litlu sar komu eir fstbrur heim. Ekki fll bltt me eim orgeiri og Gretti en ormur lt sr vel fara. orgils bndi sagi eim fstbrrum allt slkt sem hann sagi Gretti en eir geru svo mikil metor hans a hvorigir lgu rum fugt or en fru ekki ykkjur eirra saman. Lei n svo ndverur veturinn af.

a segja menn a orgils bndi tti eyjar r sem lafseyjar heita. r liggja t firinum, hlfa ara viku undan Reykjanesi. ar tti orgils bndi uxa gan og hafi eigi sttur ori um hausti. Talai orgils um jafnan a hann vildi n honum fyrir jlin.

a var einn dag er eir fstbrur bjuggust til a skja uxann ef eim fengist hinn riji maurinn til lis. Grettir bau a fara me eim en eir ltu vel yfir v, fara san rr teinringi. Veur var kalt og lk noran. Skipi st Hvalshaushlmi. Sigldu eir t og grddist heldur vindurinn, komu vi eyjarnar og tku uxann.

spuri Grettir hvort eir vildu heldur leggja t uxann ea halda skipinu v a brim nokku var vi eyna. eir bu hann halda skipinu. Hann st vi mitt skipi a bor er fr landi horfi, tk honum sjrinn undir herablin, og hlt svo a hvergi sveif. orgeir tk upp uxann aftan en ormur framan og hfu svo t skipi, settust san til rrar. Reri ormur hlsi en orgeir fyrirrmi en Grettir skut og hldu inn flann. Og er eir komu inn fyrir Hafraklett styrmdi a eim.

mlti orgeir: "Frr n skuturinn skriar."

Grettir mlti: "Eigi skal skuturinn eftir liggja ef allvel er ri fram."

orgeir fll svo fast rar a af gengu bir hirnir.

mlti hann: "Legg til Grettir mean a eg bti a hunum."

Grettir dr fast rarnar mean orgeir btti a hunum. En er orgeir tk a ra hfu svo list rarnar a Grettir hristi r sundur borinu. ormur kva betra a ra minna og brjta ekki. Grettir reif eri tv er lgu skipinu og rak borur strar borstokkunum og reri svo sterklega a brakai hverju tr. En me v a skip var gott en heldur menn rskvara lagi nu eir Hvalshaushlm.

Grettir spyr hvort eir vildu heldur fara heim me uxann ea setja upp skipi. eir kjru heldur a setja upp skipi og settu eir upp me llum sjnum eim sem var og jklinum en a var mjg slt. En Grettir leiddi uxann og var hann mjg stirur bndunum en allfeitur. Var honum mjg mtt. En er hann kom nean hj Tittlingsstum raut uxann gnguna.

eir fstbrur gengu til hss v a hvorigir vildu veita rum a snu hlutverki. orgils spyr a Gretti en eir sgu hvar eir hfu skili. Hann sendi menn mti honum og er eir komu ofan undir Hellishla su eir hvar maur fr mti eim og hafi naut baki og var ar kominn Grettir og bar uxann. Undruust allir hversu miki hann gat orka. Lk orgeiri nsta fund um afl Grettis.

a var einn dag nokku eftir jl a Grettir fr laug einn saman.

orgeir vissi a og mlti vi orm: "Frum vi til og vitum hversu Gretti bregur vi ef eg r hann, er hann fer fr lauginni."

"Ekki er mr um a," sagi ormur, "og muntu ekki gott f af honum."

"Fara vil eg ," sagi orgeir.

Snr hann n ofan brekkuna og bar htt xina.

Grettir gekk nean fr lauginni og er eir fundust mlti orgeir: "Er a satt Grettir," sagi hann, "a hefir a mlt a skyldir aldrei renna fyrir einum?"

"Eigi veit eg a svo vst," sagi Grettir, "en skammt hefi eg fyrir r runni," kva Grettir.

orgeir reiddi upp xina. v hljp Grettir undir orgeir og fri hann niur allmiki fall.

orgeir mlti til ormar: "Skaltu standa hj er fjandi sj drepur mig undir sr?"

ormur reif ftur Gretti og tlai a draga hann ofan af orgeiri og fkk ekki a gert. Hann var gyrur saxi og tlai a brega. kom orgils bndi a og ba vera spaka og fst ekki vi Gretti. eir geru svo og sneru essu gaman. Ekki ttust eir fleira vi svo a geti s. tti mnnum orgils mikla gfu til hafa bori a stilla slka ofstopamenn. En er vora tk fru eir burt allir.

Grettir fr inn til orskafjarar. Var hann spurur a hversu honum hefi lka vistargerin ea veturvistin Reykjahlum.

Hann svarar: "ar hefi eg svo veri a eg hefi jafnan mnum mat ori fegnastur er eg ni honum."

Fr hann san vestur yfir heiar.


51. kafli

orgils Arason rei til ings me fjlmenni. Kom ar allt strmenni um landi. Brtt fundust eir Skafti lgmaur og tku tal me sr.

mlti Skafti: "Er a satt orgils a hefir haldi rj menn vetur er mestir jafnaarmenn ykja vera og allir sekir og stillt svo a enginn hefir rum mein gert?"

orgils segir a a var satt.

Skafti mlti: "Mikill hfingsskapur er slkt. Ea hversu ykir hver eirra skapi farinn ea hver hreystimaur hver eirra mun vera?"

orgils segir: "Alla tla eg fullrskva til hugar en eir eru tveir a eg tla hrast kunna. Er a lkt v a ormur er maur guhrddur og trmaur mikill en Grettir er svo myrkflinn a hann orir hvergi a fara egar a myrkva tekur ef hann geri eftir skapi snu. En orgeir frnda minn hygg eg ekki hrast kunna."

"Svo mun hver skapi farinn sem segir," segir Skafti.

Skildu eir svo tali.

essu alingi kri roddur drpustfur um vg orbjarnar xnamegins v a hann hafi eigi fram komi Hnavatnsingi fyrir frndum Atla. Hugi hann a hr mundi hans ml sur fyrir bor bori. eir frndur Atla sttu Skafta a mlinu en hann kvast sj lgvrn v svo a ar mundu fullar fbtur fyrir koma.

San voru mlin ger lagin og var a flestra tlan a vgin mundu standast, Atla og orbjarnar. En er Skafti vissi a gekk hann til gerarmanna og spuri hvaan eir tku a. eir klluu jafna bndur er vegnir voru.

Skafti spyr: "Hvort var fyrr, Grettir sekur ger ea Atli var veginn?"

En er a var reikna var a viku munur er Grettir var sekur ger alingi en hitt var egar eftir ingi.

Skafti mlti: "a grunai mig a yur mundi yfir sjst um mlatilbnainn a r hldu ann aila er sekur var ur og hvorki mtti sn ml verja n skja. N segi eg Gretti ekki eiga a gera me vgsmlinu og taki eftirml s sem nstur er a lgum."

mlti roddur drpustfur: "Hver skal svara vginu orbjrns brur mns?"

"Sji r sjlfir fyrir v," segir Skafti, "en ekki munu frndur Grettis ausa f fyrir hann ea verk hans ef honum kaupist enginn friur."

Og er ess var var orvaldur sgeirsson a Grettir var af sagur eftirmlinu leituu eir eftir hverjir nstir voru. Uru skyldastir eir Skeggi son Gamla a Melum og spakur son Glms af Eyri r Bitru. eir voru bir kappsmenn miklir og framgjarnir. Var roddur n a lka btur fyrir vg Atla. Var a tv hundru silfurs.

lagi til Snorri goi: "Vilji r n Hrtfiringar," sagi hann, "a niur falli fgjald etta og veri Grettir skn v a eg tla a hann veri srbeittur sektinni?"

eir frndur Grettis tku vel undir a og sgust aldrei hira um f ef hann fengi fri og frelsi. roddur kvast sj a hans hlutur var erfiur og lst enna mundu upp taka fyrir sna hnd.

Snorri ba vita ur hvort rir r Gari vildi leyfi til leggja a Grettir yri skn. En er hann var ess vs brst hann reiur vi og kva Gretti aldrei skyldu r sektum ganga ea komast "og a firr a hann veri skn," sagi hann, "a meira f skyldi leggja til hfus honum en nokkurum rum skgarmnnum."

En er hann tk etta svo vert var ekki af sknuninni. Tku eir Gamli fi til sn og varveittu en roddur drpustfur fkk ngvar btur eftir orbjrn brur sinn. Lgu eir rir bir f til hfus Gretti, rjr merkur silfurs hvor eirra. a tti mnnum nlunda v a aldrei hafi veri meira lagt en rjr merkur. Snorri kva etta viturlegt a bekkjast til a hafa ann mann sektum er svo miklu illu mtti orka og kva ess margan gjalda mundu. Skildu menn vi a og riu heim af inginu.


52. kafli

er Grettir kom yfir orskafjararheii Langadal lt hann spa greipur um eignir smbnda og hafi af hverjum a er kallai. Tk hann af hverjum vopn en sumum kli. Gengu eir mjg misjafnt af en allir sgust naugir lta egar hann var brottu.

bj Vatnsfiri Vermundur hinn mjvi brir Vga-Styrs. Hann tti orbjrgu dttur lafs p Hskuldssonar. Hn var kllu orbjrg hin digra.

Vermundur var enna tma til ings riinn er Grettir var Langadal. Hann fr ofan yfir hls til Laugabls. ar bj s maur er Helgi ht. Hann var ar helst fyrir bndum. aan hafi Grettir gan hest er bndi tti. aan fr hann inn til Gervidals. ar bj s maur er orkell ht. Hann var vel birgur a kosti og ltilmenni. Hafi Grettir aan slkt er hann vildi og ori orkell ekki a a finna ea a halda. aan fr Grettir til Eyrar og svo t eim megin fjarar og hafi af hverjum bi vistir og kli og geri mrgum harleiki og tti flestum ungt undir a ba.

Grettir fr n djarflega og hafi enginn varhld sr. Hann fr n uns er hann kom Vatnsfjarardal og fr ar til sels. Dvaldist hann ar margar ntur og l ar skgum og svaf og hugi ekki a sr.

En er smalamenn vissu a fru eir til bjar og sgu a s dlgur vri kominn byggina a eim tti ekki dll vifangs. Sfnuust bndur saman og hfu rj tigu manna. Leyndust eir skginum svo a Grettir vissi ekki til og ltu smalamenn halda njsnum nr fri gfi Gretti en vissu eir gjrla hver maurinn var.

N bar svo til einn dag er Grettir l og svaf a bndur komu a honum. Og er eir su hann ttu eir rager um hversu eir skyldu taka hann svo a minnst yri manntjn og skipuu til a tu skyldu hann hlaupa en sumir skyldu bera bnd a ftunum. eir geru n svo og fleygu sr ofan hann en Grettir br vi svo hart a eir hrutu af honum en hann komst kn og v gtu eir kasta bndum hann og ftur honum. spyrnti Grettir svo fast vi eyrun tveimur a eir lgu roti. N hljp hann hver a rum en hann ruddist um fast og lengi en gtu eir hlai honum um sir og bundu hann.

Eftir a ttu eir um a tala hversu vi hann skyldi gera. Bu eir Helga af Laugabli taka vi honum og annast hann ar til a Vermundur kmi heim af ingi.

Hann svarar a "anna tla eg mr arfara en lta hskarla mna sitja yfir honum v a eg lnd erfi og kemur hann aldrei mna fer."

bu eir orkel Gervidal vi honum a taka, kvu hann vera ngtarmann.

orkell mlti mti og kva ngvan kost v "ar sem eg ligg einn hsi og kerling mn en hvar fjarri rum mnnum og komi r ekki eim kassa mig," segir hann.

", rlfur Eyri," sgu eir, "tak vi Gretti og ger til hans vel um ingi ella fr hann af r til nsta bjar og byrgst a hann veri ekki laus. Set hann svo bundinn niur sem n tekur vi honum."

Hann svarar: "Ekki vil eg vi Gretti taka v a eg hefi hvorki til fng n f a halda hann. Hefir hann og ekki minni jru tekinn veri. Lst mr heldur vandri en viring vi honum a taka ea gera miki me honum og hann kemur aldrei mn hs inn."

Eftir a leituu eir vi hvern bnda og mltu allir mti. Og eftir essu vitali eirra hafa ktir menn sett fri a er Grettisfrsla ht og auki ar ktlegum orum til gamans mnnum.

En er eir hfu etta tala lengi kom a samt me eim a eir mundu eigi gera happ sitt a happi og fru til og reistu glga ar egar skginum og tluu hengja Gretti og hlmmuu n mjg yfir essu.

su eir ra rj menn nean eftir dalnum. Var einn litklum. eir gtu a mundi orbjrg hsfreyja r Vatnsfiri og svo var. tlai hn til sels. Hn var skrungur mikill og forvitur. Hn hafi hrasstjrn og skipai llum mlum egar Vermundur var eigi heima.

Hn veik anga a sem mannfundurinn var og var hn af baki tekin. Bndur fgnuu henni vel.

Hn mlti : "Hva ingi hafi r ea hver er essi hinn hlsdigri er hr situr bndum?"

Grettir nefndi sig og heilsai henni.

Hn svarar: "Hva rak ig til ess Grettir," sagi hn, "a vildir gera hr spektir ingmnnum mnum?"

"Eigi m n vi llu sj. Vera var eg nokkur."

"Slkt er miki gfuleysi," segir hn, "a vesalmenni essi skyldu taka ig svo a ekki lagist fyrir ig. Ea hva tli r n af honum a gera?"

Bndur sgu henni a eir tluu a festa hann glga fyrir spektir snar.

Hn svarar: "Vera m a Grettir hafi sakir til ess en ofr mun a vera yur sfiringum a taka Grettir af lfi v a hann er maur frgur og strttaur a hann s eigi gfumaur. Ea hva viltu n vinna til lfs r Grettir ef eg gef r lf?"

Hann svarar: "Hva mlir til?"

" skalt vinna ei," sagi hn, "a gera ngvar spektir hr um safjr. ngum skaltu hefna eim sem afr hafa veri a taka ig."

Grettir kva hana ra. San var hann leystur. Og kvast hann mest bundist hafa a snu skaplyndi a hann sl eigi er eir hldust vi hann. orbjrg ba hann fara heim me sr og fkk honum hest til reiar. Fr hann heim Vatnsfjr og bei ar til ess er Vermundur kom heim og geri hsfreyja vel vi hann. Var hn af essu mjg frg va um sveitir.

Vermundur var frnn er hann kom heim og spuri v Grettir vri ar. orbjrg sagi allt sem fari hafi me eim sfiringum.

"Hvers naut hann a v," sagi Vermundur, "er gafst honum lf?"

"Margar greinir voru til ess," sagi orbjrg. "a fyrst," segir hn, "a munt ykja meiri hfingi en ur er ttir konu er slkt ori a gera. mundi a og tla Hrefna frndkona hans a eg mundi eigi lta drepa hann. a hi rija a hann er hinn mesti afreksmaur mrgum greinum."

"Vitur kona ertu," sagi Vermundur, " flestu og haf kk fyrir."

mlti hann til Grettis: "Lti lagist n fyrir ig, vlkur garpur sem ert, er vesalmenni skyldu taka ig og fer svo jafnan eirarmnnum."

Grettir kva vsu essa:

Mitt var gilt
gfuleysi
maraks
mijum firi
er gamlir
grsir skyldu
halda mr
a hfubeinum.

"Hva vildu eir af r gera," kva Vermundur, " er eir hfu teki ig?"

Grettir kva:

Sgu mr,
au er Sigar veitti,
mga laun
margir hfa
uns lofgrinn
laufi smdar
reynirunn
rekkar fundu.

Vermundur mlti: "Hvort mundu eir hafa hengt ig ef eir einir hefu um vlt?"

Myndi eg sjlfr
snru egnda
helsti brtt
hfi stinga
ef orbjrg
essu skldi,
hn er allsnotr,
eigi byrgi.

Vermundur mlti: "Hvort bau hn r til sn?"

Grettir svarai:

Mig ba hjlp
handa tveggja
Sifjar vers
me sr fara.
S, gaf veng
undar beju
gan hest,
er mig gddi frii.

"Mikil mun vera vi n og erfi," segir Vermundur, "og er r kennt a varast vini na. En ekki nenni eg a halda ig og hafa ar fyrir ykkju margra rkra manna. Er r enn best a leita til frnda inna en fir munu vera til a taka ig ef ru mega vi koma. Ertu og ekki aukvur til fylgdar vi flesta menn."

Grettir var Vatnsfiri nokkura hr og fr aan til Vestfjara og leitai til margra gfugra manna og bar jafnan eitthvert vi a er engi tk vi honum.


53. kafli

Um hausti er lei sneri Grettir aftur hi syra og lttir eigi fyrr en hann kom Ljrskga til orsteins Kuggasonar frnda sns og ar var vel vi honum teki. Bau orsteinn honum me sr a vera um veturinn og a ekktist hann.

orsteinn var ijumaur mikill og smiur og hlt mnnum mjg til starfa. Grettir var ltill verklundarmaur og v fr ltt skap eirra saman. orsteinn hafi lti gera kirkju b snum. Hann lt br gera heiman fr bnum. Hn var ger me hagleik miklum. En utan brnni, undir sunum eim er upp hldu brnni, var gert me hringum, og dynbjllur, svo a heyri yfir til Skarfsstaa, hlfa viku sjvar, ef gengi var um brna, svo hristust hringarnir. Hafi orsteinn mikinn starfa fyrir essari sm v a hann var jrngerarmaur mikill. Grettir var atgangsmikill a drepa jrni en nennti misjafnt en var hann spakur um veturinn svo a ekki bar til frsagnar. En er Hrtfiringar frtta a Grettir var me orsteini hfu eir flokk uppi er vora tk.

En orsteinn frtti a. Sagi hann Gretti a hann leitai sr annars hlis en vera ar "v a eg s a vilt ekki starfa en mr henta ekki eir menn sem eigi vinna."

"Hvert vsar mr ?" segir Grettir.

orsteinn ba hann fara suur um land og finna frndur sna "en vitja mn ef eir duga eigi r."

Grettir geri n svo a hann fr suur til Borgarfjarar fund Grms rhallssonar og dvaldist ar fram yfir ing. Grmur vsai honum til Skafta lgmanns Hjalla. Grettir fr suur hinar neri heiar og ltti eigi fyrr en hann kom Tungu til rhalls sgrmssonar Ellia-Grmssonar og fr ltt me byggum. rhallur kenndist vi Gretti sakir foreldra sinna og var Grettir nafnkunnigur mjg um allt land af atgervi sinni. rhallur var vitur maur og geri vel til Grettis en ekki vildi hann vist hans ar lengdar.


54. kafli

Grettir fr r Tungu upp til Haukadals og aan norur Kjl og hafist ar vi um sumari lengi og var n eigi traust a hann tki eigi af mnnum plgg sn, eim sem fru norur ea noran um Kjlinn, v a honum var illt til ffanga.

a var einn dag a Grettir var jafnan norur Dfunefsskeii a hann s a maur rei noran eftir Kilinum. S var mikill baki og hafi gan hest og beisl hseymt, vel turna. Annan hest hafi hann taumi og tskur. essi maur hafi san hatt hfi og s glggt andlit honum.

Grettir leist vel hestinn og ing hans og fr til mts vi hann og heilsai honum og spuri hann a nafni en hann kvast Loftur heita "veit eg hva heitir," segir hann, " munt vera Grettir hinn sterki smundarson ea hvert viltu fara?"

"Ekki hefi eg stanefnt um a," segir Grettir, "en a er erindi mitt a vita ef vilt af leggja nokkurt plagg af v sem fer me."

Loftur svarar: "v mun eg f r a sem eg ea hva viltu vi gefa?"

Grettir svarar: "Hefir eigi spurt a a eg legg ekki f mti og snist a flestum a eg fi a sem eg vil?"

Loftur mlti: "Bj eim essa kosti er r ykja gir. En ekki vil eg svo lta a er eg og fari hvorir sinn veg" og rei fram hj Gretti og keyri hestinn.

Grettir mlti: "Ekki munum vi svo skjtt skilja" og reif taumana hesti Lofts fyrir framan hendur honum og hlt bum hndum.

Loftur mlti: "Far veg inn. Ekki fr af mr ef eg get haldi."

"a mun n reynt vera," segir Grettir.

Loftur seildist niur me kinnlerunum og tk taumana milli hringanna og handa Grettis, heimtandi svo fast a hendur Grettis hrukku niur eftir taumunum ar til sem hann dr af honum allt beisli.

Grettir leit eftir lfana og s a essi maur mundi hafa afl krummum heldur en eigi og leit eftir honum og mlti: "Hvert tlar n a fara?"

Loftur svarar og kva:

tla eg hreggs
hrunketil
steypi nir
fr strfrerum.
ar m hngr
hitta grundar
ltinn stein
og land hnefa.

Grettir mlti: "Eigi er vst a leita eftir byggum num ef segir eigi ljsara."

Hann mlti og kva:

Erat mr dlt
a dylja ig
ef vilt
vitja anga.
a er r bygg
Borgfiringa
ar er Balljkul
bragnar kalla.

San skildu eir. Sr Grettir a hann hefir ekki afl vi essum manni. kva Grettir vsu:

Mr st mlma skrar
mundangs hvatr og Atli,
staddr vildi eg svo sjaldan,
snarr Illugi fjarri
er flinn lar
endr dr mr r hendi,
brr strkr horsk, ef hrumk,
hvarma, Loftr hinn armi.

Eftir etta fr Grettir suur af Kilinum og rei til Hjalla og fann Skafta og beiddi hann sjr.

Skafti svarar: "a er mr sagt a farir heldur spaklega og grpir fyrir mnnum gss sitt og samir r a illa, svo strttuum manni. N vri allt betur um a tala ef rndir eigi. En me v a eg skal heita lgmaur landinu stendur mr eigi a taka vi tlegarmnnum og brjta svo lgin. Eg vil a leitir anga nokkur a yrftir eigi a leggjast f manna."

Grettir kvast a gjarna vildu en sagi a hann ttist varla einn saman vera mega fyrir myrkflni.

Skafti kva hann ekki v einu mundu mega vi hlta er honum tti best "og tr ngum svo vel a r veri svo sem Vestfjrum. Hefir a mrgum a bana ori a hann hefir oftryggur veri."

Grettir akkai honum fyrir heilri sn og sneri aftur til Borgarfjarar um hausti og fann Grm rhallsson vin sinn og sagi tillgur Skafta. Grmur ba hann fara norur til Fiskivatna Arnarvatnsheii og svo geri hann.


55. kafli

Grettir fr upp Arnarvatnsheii og geri sr ar skla sem enn sr merki og bjst ar um v a hann vildi n hvervetna anna en rna, fkk sr net og bt og veiddi fiska til matar sr. Honum tti dauflegt mjg fjallinu v a hann var mjg myrkflinn. En er a frtta arir skgarmenn a Grettir var ar niur kominn var mrgum hugur a finna hann v a eim tti miki traust a honum.

Grmur ht maur norlenskur. Hann var sekur. A eim manni keyptu Norlendingar a hann skyldi drepa Gretti og htu honum frelsi og fgjfum ef hann kmi v fram. Hann fr til mts vi Gretti og beiddi hann vitku.

Grettir svarar: "Eigi ykir mr sem r s a hlpnara a vrir hj mr. Eru r og vansnir, skgarmennirnir, en illt tti mr einum saman a vera ef annars vri kostur. Vil eg og a s einn s hj mr a hann verur a starfa slkt er til fellst."

Grmur kvast ekki til annars tla og skorai hann fast um vistina. Lt Grettir teljast og tk vi honum. Hann var ar n fram veturinn og sat um Gretti og tti eigi dlt a honum a ra. Grettir grunai hann og hafi vopn sn hj sr ntt og dag og ori hann aldrei a honum a ganga er hann vakti.

a var einn morgun er Grmur kom heim af veii a hann gekk inn sklann og stappai ftum og vildi vita hvort Grettir svfi en hann br sr hvergi vi og l kyrr. Saxi hkk uppi yfir Gretti. Hugsar Grmur n a eigi mundi gefast betra fri. Gerir hann n hark miki svo a Gretti skyldi or um finnast en a var ekki. ttist hann n vita a Grettir mundi sofnaur og stillti a rekkjunni hljlega og seildist til saxins og tk ofan og br. v hljp Grettir fram glfi og greip saxi v er hinn reiddi en annarri hendi herar Grmi og rak hann niur svo miki fall a hann l nr viti.

"Gafstu svo a ltir gvttlega."

Hafi hann af honum sannar sgur og drap hann san. En n ttist Grettir sj hva a var a taka vi skgarmnnum. Og lei svo veturinn. A ngu tti Gretti meira mein en myrkflni.


56. kafli

rir Gari spyr n hvar Grettir er niur kominn og vildi setja til eitthvert r a hann yri drepinn.

Maur ht rir rauskeggur. Hann var manna gildastur og vgamaur mikill og fyrir a var hann sekur ger um allt landi. rir Gari sendi honum or og er eir fundust beiddi hann Rauskegg fara sendifer sna og drepa Gretti hinn sterka. Rauskeggur kva a eigi auveldaverk, sagi a Grettir var vitur maur og var um sig.

rir ba hann til ra "og er slkt drengilegt svo rskum manni sem ert en eg skal koma r r sekt og ar me gefa r ngt f."

Vi essu ri tk Rauskeggur. Sagi rir honum hversu hann skyldi a fara a vinna Gretti. Eftir a fr Rauskeggur fyrir austan land v a honum tti gruna mega sur um ferir snar. Hann kom a Arnarvatnsheii er Grettir hafi veri ar einn vetur. En er Grettir og Rauskeggur fundust beiddi hann Gretti viurtku.

Hann svarar: "Eigi kann eg a lta fleiri svo oft leika a mr sem s er hr kom fyrra haust og lt allskjallknlega. En egar hann hafi hr veri litla hr sat hann um lf mitt. N mun eg eigi a htta oftar a taka vi skgarmnnum."

rir svarar: "Full vorkunn ykir mr r vera a trir illa skgarmnnum en heyrt muntu mn hafa geti um vgaferli og jafna en aldrei um slkt dleysi a svkja lnardrottin minn. N er v illt illum a vera a margur tlar ar annan eftir vera. Mundi eg og eigi hafa hinga fari ef eg tti betra kosti en eigi ykir mr vi upp gefnir ef vi veitumst a. N mttu htta vi mig fyrst hversu r gest a mr. Lt mig fara burt ef finnur dygg me mr."

Grettir svarar: "Htta m eg enn vi ig en vit a fyrir vst ef eg gruna um svik vi ig verur a inn bani."

rir kva hann svo gera. Eftir a tk Grettir vi honum og fann hann a a hann mundi hafa tveggja manna megin til hvers sem hann gekk. Var hann binn til hvers sem Grettir vildi senda hann. Til einkis urfti Grettir a vkjast og aldrei hafi honum tt vi sn jafng san hann kom tleg en var hann svo var um sig a aldrei s rir fri honum.

rir rauskeggur var tvo vetur hj Gretti heiinni. Tk honum n a leiast heiinni a vera, hugsar n um hvert r hann skal gera a sem Grettir si eigi vi.

Eina ntt um vori kom stormviri miki er eir voru svefni. Grettir vaknai og spuri hvar btur eirra vri. rir spratt upp og hljp til btsins og braut hann allan sundur og kastai msa vega brotunum og var v lkt sem veri hefi fleygt.

Eftir a gekk hann inn sklann og mlti htt: "Eigi hefir n vel til tekist, vinur minn", sagi hann, "a btur okkar er allur brotinn sundur en netin liggja langt t vatni."

"Sk au ," segir Grettir, "v a mr ykir r sjlfrtt veri hafa er bturinn er brotinn."

rir svarar: "a er svo atgervi a mr er minnst hent er sund er. En flest anna ykist eg reyna mega vi hvern annan breyttan mann. Mttu a vita a eg hefi eigi r starf tla san eg kom til n. Mundi eg eigi bija essa ef eg vri til fr a gera."

Grettir st upp og tk vopn sn og gekk til vatnsins. ar var svo vi vaxi a nes gekk fram vatni en vkurhvarf miki var rumegin nessins. Vatni var djpt a landinu.

Grettir mlti: "Leggst t eftir netjunum og lt mig sj hversu fr maur ert."

"Sagi eg r an," segir rir, "a eg er ekki syndur og eigi veit eg hvar n er garpskapur inn og ri."

"N mun eg netunum," sagi Grettir, "en svk mig ekki er eg tri r."

rir svarar: "tla mr eigi slka svviring og dleysi."

Grettir mlti: " munt sjlfur gefa r raun hver ert."

San kastai hann klunum og vopnunum og lagist eftir netunum. Sveipar hann eim saman og fer a landi og kastar eim upp bakkann. Og er hann tlai land a ganga greip rir saxi og br skjtt. Hann hljp skjtt mti Gretti er hann st upp bakkann og hj til hans. Grettir kastai sr bak aftur ofan vatni og skk sem steinn. rir horfi t vatni og tlai a verja landi ef hann kmi upp. Kafai Grettir n sem nst bakkanum svo a rir mtti ekki sj hann ar til sem hann kom vkina a baki honum og gekk ar land. Vi essu gat rir eigi s. Fann hann eigi fyrr en Grettir tk hann upp yfir hfu sr og fri niur svo hart a saxi hraut r hendi honum og fkk Grettir teki a og hafi ekki ora vi hann og hj egar hfu af honum og lauk svo hans vi.

Eftir a vildi Grettir aldrei vi skgarmnnum taka en mtti hann varla einn saman vera.


57. kafli

alingi frtti rir r Gari drp ris rauskeggs. ttist hann n sj a eigi var auvelt vi a eiga. Tk hann a til rs a hann rei vestur yfir heiar hinar neri af inginu og hafi nr tta tigu manna og tlai a fara a taka Gretti af lfi. En er Grmur rhallsson vissi a geri hann Gretti or og ba hann vera varan um sig. Grettir hugi jafnan a mannaferum.

a var einn dag a hann s margra manna rei og stefndi til bygga hans. Hljp hann hamraskar eitt og vildi eigi renna v a hann s eigi lii allt. v kom rir a me allt lii og ba n ganga milli bols og hfus Gretti og kva lti mundu fyrir illmenni leggjast.

Grettir svarar: "Eigi er sopi a ausuna s komi. Hafi r og langt til stt og munu nokkurir f leiksmark ur en vr skiljum."

rir eggjai mjg menn til atsknar. Hamraskari var mjtt svo a hann gat vel vari rumegin en a undraist hann a aldrei var a baki honum gengi svo a honum yri mein a v. Fllu menn af ri en sumir uru srir en eir gtu ekki a gert.

mlti rir: "a hefi eg spurt," sagi hann, "a Grettir vri afbragsmaur fyrir hreysti sakir og hugar en a vissi eg aldrei a hann vri svo fjlkunnigur sem n s eg v a ar falla hlfu fleiri sem hann horfir bakinu vi. N s eg a hr er vi trll a eiga en ekki vi menn."

Biur hann fr hverfa og svo var gert. Grettir undraist v svo mtti vera en var hann kaflega mur. rir sneri burt og hans menn og riu norur sveitir. tti mnnum eirra fer hin sneypilegasta. Hafi rir lti tjn menn en margir srir. Grettir veik n upp skari og fann ar mann mikinn vexti. Hann sat upp vi hamarinn og var sr mjg.

Grettir spuri hann a nafni en hann sagist Hallmundur heita "en a m eg segja r til kenningar a r tti eg fast taka taumana Kili um sumari er vi fundumst. ykist eg n a hafa launa r."

"a er vst," sagi Grettir, "a mr ykir hafa snt mr mikinn drengskap hvenr sem eg get a launa r."

Hallmundur segir: "a vil eg n a komir til heimkynna minna v a r mun langt ykja hr heiinni."

Grettir kvest a gjarnan vildu. N fara eir bir samt suur undir Balljkul. ar tti Hallmundur helli stran og dttur gilda vexti og skrulega. au geru vel vi Gretti og grddi hn ba. ar dvaldist Grettir lengi um sumari.

Hann kva flokk um Hallmund og er etta ar :

Htt stgr hllum fti
Hallmundr sal fjalla.

essi vsa er ar :

Var Verafiri
vgfs benstga
nar Virfils veri
vopnhrar fram skra.
Kostr mun kppum traustum
Keldhverfinga a erfa.
Olli hvatr r helli
Hallmundr er eg komst undan.

Svo hafa eir fr sagt a Grettir drpi sex menn fundinum en Hallmundur tlf. er lei sumari fsti Gretti aftur til bygga a finna vini sna og frndur. Hallmundur ba hann sn vitja er hann fri suur um land og ht Grettir v.

Fr hann vestur til Borgarfjarar og aan til Breiafjarardala og leitai ra vi orstein Kuggason hvert hann skyldi leita.

En orsteini tti n fjlgast mtstumenn hans og kva f mundu vi honum taka "en fara mttu suur Mrar og vita hvar ar br fyrir."

Grettir fr n suur Mrar um hausti.


58. kafli

bj Hlmi Bjrn Htdlakappi. Hann var Arngeirsson, Bersasonar golauss, Blkasonar er nam Hrtafjr sem fyrr segir. Bjrn var hfingi mikill og harfengur og hlt jafnan seka menn. Grettir kom Hlm og tk Bjrn vel vi honum v a vintta hafi veri me hinum fyrrum frndum eirra. Grettir spuri ef hann vildi honum nokkra sj veita.

Bjrn sagi a hann tti svo sktt um allt land a menn mundu forast bjargir vi hann um a er sekt nemur "en heldur skal eg r gagn gera ef ltur menn vera frii sem minni vernd eru hvers sem gerir vi ara menn hr bygg."

Grettir jtai v.

Bjrn mlti: "A v hefi eg huga a v fjalli sem fram gengur fyrir utan Htar mun vera vgi gott og fylgsni ef klklega er um bi. Er ar bora gegnum fjalli og sr a nean af veginum v a jgatan liggur niri undan en sandbrekka svo brtt fyrir ofan a fir menn munu upp komast ef einn maur rskur er til varnar uppi blinu. N lst mr a helst r og umtalsml a vera ar v a aan er hgt a leita til fanga ofan Mrar og t til sjvar."

Grettir kvast hans forsj hlta mundu ef hann vildi nokku til leggja. Fr Grettir Fagraskgafjall og bjst ar um. Hann tjaldai me gr vamli fyrir boruna fjallinu og tti sem ar si gegnum nean af gtunum. R hann til fanga ofan byggina. tti Mramnnum mikill vgestur kominn er Grettir var.

rur Kolbeinsson bj Htarnesi. Hann var skld gott. enna tma var fjandskapur mikill me eim Birni og ri og tti Birni eigi verr en hlfneytt a Grettir geri spekt mnnum rar ea f.

Grettir var jafnan me Birni og reyndu eir margan frkleik, og vsar svo til sgu Bjarnar a eir klluust jafnir a rttum. En a er flestra manna tlan a Grettir hafi sterkastur veri landinu san eir Ormur Strlfsson og rlfur Sklmsson lgu af aflraunir. eir Grettir og Bjrn lgust einu eftir allri Htar ofan fr vatni og t til sjvar. eir fru stttir r na er aldrei san hefir r reki hvorki me vatnavxtum n salgum ea jklagangi. Sat Grettir Fagraskgafjalli svo einn vetur a honum voru ngvar afarir gervar en misstu margir sns fyrir honum og fengu ekki a gert v a hann hafi gott vgi en tti jafnan vingott vi sem nstir honum voru.


59. kafli

Maur ht Gsli. Hann var sonur orsteins sem Snorri goi lt drepa. Gsli var mikill maur og sterkur og afburarmaur vopnum og klum og geri um sig miki og nokku sjlfhlinn. Hann var siglingamaur og kom a sumar t Hvt er Grettir hafi einn vetur veri fjallinu. rur Kolbeinsson rei til skips. Gsli fagnai honum vel og bau honum varning sinn sem hann vildi. rur a og tku eir tal me sr.

Gsli mlti: "Er a satt sem mr er sagt a r verur rftt a koma burt skgarmanni eim er yur gerir margt mein?"

rur sagi: "Ekki hfum vr til reynt en mrgum lst hann torsttlegur vera og hefir a v mrgum ori."

"Von ykir mr a yur veiti ungt vi Bjrn er r reki eigi enna af yur. Er v verr a eg mun of fjarri vetur a eg mtti bta a essu ri."

"Spyrja mun r best ykja vi hann a eiga."

"Eigi arftu a segja mr fr Gretti," sagi Gsli. "Reynt hefi eg brattara er eg var herfrum me Knti konungi hinum rka og fyrir vestan haf og tti eg verja mitt rm. Og kmi eg fri vi hann treysti eg mr og vopnum mnum."

rur svarar, kva hann eigi til einskis vinna skyldu ef hann ri Gretti af "er og meira f lagt til hfus honum en nokkrum rum skgarmanni og voru ur sex merkur silfurs en sumar lagi til rir r Gari rjr merkur og tla menn a s muni ng til vinna er hltur."

"Allt verur til fjrins unni," sagi Gsli, "og er oss eigi sst kaupmnnum. En n skulum vi hljtt fara me essu tali. Kann vera a hann s varari um sig," sagi hann, "egar hann veit a eg er rum me r og yur. Eg tla a vera vetur t lduhrygg ea er nokku bli hans veginum? Mun hann eigi vi essu sj. Skal eg ekki fjlmenni draga a honum."

ri lkai vel essi rager. Rei hann heim san og lt kyrrt um etta.

Hr fr sem mlt er a oft er holti heyrandi nr. eir menn hfu veri hj viurtali eirra Gsla sem voru vinir Bjarnar Htardal og sgu honum innilega fr. En er eir Grettir fundust gat Bjrn um fyrir honum, sagi n reyna mundu hversu hann sti mti.

"Vri eigi gaman," segir Bjrn, " a hrektir fyrir honum en drepir hann eigi ef mtt anna."

Grettir glotti vi og gaf sr ftt um.

Nr rttum um hausti fr Grettir ofan Flysjuhverfi og stti sr saui. Hann gat n fjrum geldingum. Bndur uru varir vi fer hans og fru eftir honum. a var mjg jafnsnemma a hann komst undir hlina og hinir komust a og vildu elta fr honum en ekki bru eir vopn hann. eir voru sex saman og flktust veginn fyrir hann. Honum geri hermt vi sauina og reif tvo og kastai forbrekkis svo eir lgu viti. Og er hinir su a gengu eir a djarflega. Grettir tk sauina og krkti saman hornunum og kastai um sna xl snum tveimur, gekk san upp bli sitt. Bndur hurfu aftur og ttust illt hafa af fengi og undu eir n verr en ur snum hlut.

Gsli sat vi skip um hausti ar til er v var til hlunns ri. Bar honum margt til dvala og var af v sbinn og rei litlu fyrir veturntur. Fr hann sunnan og gisti undir Hrauni fyrir sunnan Htar.

Um morguninn ur Gsli rei aan talai hann til fylgdarmanna sinna: "N skulum vr ra litklum dag og ltum skgarmanninn a sj a vr erum eigi sem arir frumenn er hr rekast daglega."

eir voru rr saman og geru svo. Og er eir komu t yfir na talai hann enn til: "Hr er mr sagt til skgarmannsins upp tindunum essum og ekki er hr greigengt. Ea mun honum eigi vel lka a finna oss og sj ing vor?"

eir kvea hann jafnan vanan ess.

enna morgun hafi Grettir snemma upp stai bli snu. Veur var kalt og frjsanda og fallinn a snjr og ltill. Hann s a rr menn riu sunnan yfir Htar og skein skrklin og smelta skjlduna. Gretti kom n hug hverjir vera mundu og ykist munu urfa a f sr eitthvert plagg af essum. Var honum forvitni a finna er svo miki gmbruu, tekur n vopn sn og hleypur n ofan skriuna.

Og er Gsli heyri til a grjti sarglai mlti hann svo: "Maur fer ar ofan r hlinni og heldur mikill og s vill oss finna. Verum n vi rsklega v a hr ber veii hendur."

Fylgdarmenn hans sgu enna eigi mundu hlaupa hendur eim ef hann treysti sr eigi "og er vel a s hafi brek er beiist."

Eftir a hlaupa eir af baki.

Grettir kom a v og tk til klsekks er Gsli hafi fyrir aftan sig vi sul sinn og mlti: "etta mun eg hafa. Eg lt oft a litlu."

Gsli svarar: "Eigi skal a vera ea veist eigi vi hvern er tt um."

Grettir svarar: "Eigi er mr a svo glggt um. Mun eg og ekki a essu mannamun gera san eg mli til svo ltils."

"Vera m a r yki lti," segir hann, "en heldur vil eg lta rj tigu hundraa. En ofarlega mun liggja jafnaur r og skjum a honum piltar og sjum hva hann m."

eir geru svo. Grettir lt hefjast fyrir og veik a steini eim er ar stendur vi gtuna og Grettishaf er kalla og varist aan. Gsli eggjai fast fylgdarmenn sna. Grettir s n a hann var ekki slkur fullhugi sem hann lst v a hann st jafnan baki mnnum snum. Gretti leiddist n fi og sveipai til saxinu og hj annan fylgdarmann Gsla banahgg og hljp n fr steininum og stti svo fast a Gsli hrkk fyrir allt t me fjallinu. fll annar frunautur Gsla.

Grettir mlti : "a sr ltt a hefir va vel fram gengi og illa skilst vi na flaga."

Gsli svarar: "S er eldurinn heitastur er sjlfum liggur og er illt a fst vi heljarmanninn."

Skiptust eir fm hggum vi ur en Gsli kastai vopnunum og hefir rs undan t me fjallinu. Grettir gefur honum tm til a kasta v sem honum lkar og hvert sinn er Gsli sr rrm til kastai hann einhverju kli. Fr Grettir aldrei harara eftir en sund var milli eirra. Allt hljp Gsli t yfir fjalli og svo um veran Kaldrdal og svo um slaugarhl og fyrir ofan Kolbeinsstai og svo t Borgarhraun. var Gsli lnklum einum og gerist n kaflega mur. Grettir fr eftir og var jafnan hendingu me eim. Hann reif upp hrslu mikla. En Gsli ltti eigi fyrr en hann kom t a Haffjarar. Hn var gengin upp og ill yfirferar. Gsli tlai egar t na. Grettir snarai eftir honum og greip hann og kenndi aflsmunar.

Rak Grettir hann niur undir sig og mlti: "Ertu Gsli s er finna vildir Gretti smundarson?"

Gsli svarar: "Eg hefi n fundi hann en eigi veit eg hversu vi skiljumst og haf n a sem hefir fengi en lt mig fara lausan."

Grettir mlti: "Ekki mun r skiljast a sem eg segi r og ver eg n a gera r minning" rekur san skyrtuna fram yfir hfu honum og ltur ganga lmann um bak honum og bar surnar. En Gsla fsti jafnan a sna sr undir. Afhir Grettir hann me llu og lt hann san lausan. Hugsai Gsli a a fyrr vildi hann ekki lra af Gretti en hafa slka flenging ara. Vann hann og aldrei oftar til slkrar hstroku.

En egar Gsli kom ftum undir sig hljp hann t hyl einn mikinn og svimai ar yfir na og kom um nttina ann b er Hrossholti heitir og var mjg rekaur. ar l hann viku og hljp blstur bkinn. Eftir a fr hann til vistar sinnar.

Grettir sneri aftur og tk upp ing hans sem Gsli hafi niur kasta og fri heim til sn og fkk Gsli ekki af eim san.

Mrgum tti etta maklega gert vi Gsla fyrir umfang sitt og raup er hann hafi af sr gert.

Grettir kva etta um sameign eirra:

Rennr, s er rispar tnnum
raunltt er skal btast,
marr, n mist fyrri,
mest fyr rum hesti.
En fyr mr um Mrar
margnenninn dag enna,
fremd er hann firrr og smdum,
fsandi rann Gsli.

Eftir um vori bjst Gsli til skips og bau v mestan varna a nokkur hlutur fri suur me fjalli, a sem hann tti, kva ar sjlfan fjandann fyrir vera. Gsli rei suur me sj alla lei til skips og fundust eir Grettir aldrei san og tti ngvum til hans koma upp fr v og er hann r sgunni.

Enn versnai me eim ri Kolbeinssyni og Gretti. Setti rur n mrg r til a Grettir yri burt komi ea drepinn ella.


60. kafli

N er Grettir hafi veri tvo vetur Fagraskgafjalli og er hinn riji var kominn fr Grettir suur Mrar ann b er Lkjarbug heitir og hafi aan sex geldinga a vilja ess er tti. aan fr hann ofan til Akra og rak burtu tv naut til slturs og marga saui og fr upp fyrir sunnan Htar.

En er bndur uru varir vi fer hans geru eir or ri Htarnesi og bu hann fyrir bindast a ra Gretti af en hann fr undan. En vi bn manna fkk hann til Arnr son sinn, er san var kallaur jarlaskld, a fara me eim og ba eigi lta Gretti undan reka. Voru menn sendir um alla byggina.

Bjarni ht maur er bj Jrva Flysjuhverfi. Hann safnai mnnum fyrir utan Htar. tluu eir svo til a snum megin skyldu koma hvorir flokkarnir.

Grettir var vi rija mann. Ht s Eyjlfur er fr me honum, son bnda r Fagraskgum, og var rskur maur og hinn riji maur me eim.

eir komu fyrst, rarinn fr krum og orfinnur r Lkjarbug og voru nr tuttugu menn saman. Grettir vildi leita t yfir na. komu eir orgeir og Arnr og Bjarni utan a nni. Nes mjtt gekk fram na eim megin sem Grettir var. Hann rak fi framanvert nesi er hann s mannafrina v a hann vildi aldrei laust lta a sem hann fkk hndum komi.

Mramenn ru egar til atgngu og ltu gildlega. Grettir ba fylgdarmenn sna a geyma a eir gengju eigi a baki honum. Ei mttu senn allmargir a honum ganga. Var ar hr viureign me eim. Grettir hj tvr hendur me saxinu og var eim eigi auvelt a skja a honum. Fllu sumir Mramenn en sumir uru srir. eir uru seinir utan yfir na v a vai var ei allnr. Ei hfu eir lengi barist ur en eir hurfu fr. rarinn fr krum var gamall maur mjg, svo a hann var ekki atskninni.

En er ti var bardaginn kom a rndur son rarins og orgils Ingjaldsson brurson rar og Finnbogi son orgeirs rhaddssonar r Htardal og Steinlfur orleifsson r Hraundal. eir eggjuu menn mjg til atsknar. Geru eir enn hara hr.

Grettir s n a annahvort var a gera, flja ea hlfast ekki vi. Gengur hann n svo hart fram a ngvir hldust vi v svo var mannmargt a honum tti snt til undankomunnar utan sem vinna sem mest ur en hann flli, vildi og hafa ann einnhvern fyrir sig er honum tti manntak vera. Hljp hann a Steinlfi r Hraundal og hj til hans hfui og klauf hann herar niur og egar anna hgg hj hann til orgils Ingjaldssonar og kom hann mijan og tk nlega sundur. vildi rndur fram hlaupa og hefna frnda sns. Grettir hj til hans lri hgra svo a r tk allan vvann og var hann egar vgur. Eftir a veitti hann Finnboga mikinn verka.

kallai rarinn og ba fr hverfa "v a v verra munu r af honum f sem r berjist lengur en hann ks menn r lii yru."

eir geru svo og sneru fr. ar voru fallnir fimm menn en fimm srir til lfis og rkumla. En flestir hfu nokkurar skeinur eir sem fundinum hfu veri. Grettir var kaflega mur en ltt sr. Leituu Mramenn vi etta undan og hfu fengi mikinn mannskaa v a ar fllu margir rskvir menn.

En eim utan yfir na frst seint og komu eigi fyrr en sliti var fundinum. Og er eir su farir sinna manna vildi Arnr ekki hafa sig httu og fkk hann miki mli af fur snum og mrgum rum. tla menn a hann hafi engi garpur veri. a heitir n Grettisoddi er eir brust.

En eir Grettir tku sr hross og riu upp undir fjall v a eir voru allir srir. Og er eir komu Fagraskga var Eyjlfur ar eftir. ar var bndadttir ti og spuri a tindum.

Grettir sagi af hi ljsasta og kva vsu:

Hg munat, hiri-Sga
hornflar, n gra
str, tt steyptust fleiri,
Steinlfs hfuskeina.
v er um orgils vi
ung von a bein sprungu.
Lr segir tta ara
aubrjta ar daua.

Eftir a fr Grettir bli sitt og sat ar um veturinn.


61. kafli

En er eir Bjrn fundust sagi hann Gretti a honum tti n miki a ori "og mun r ekki hr frt vera lengdar. Hefir n drepi bi frndur mna og vini en ekki mun eg kasta niur v sem eg hefi jta r mean ert hr."

Grettir kvast hendur snar og lf eiga a verja "en illa er a er r mislkar."

Bjrn kva n svo bi vera vera. Litlu sar komu eir menn til Bjarnar sem misst hfu frndur sna fyrir Gretti og bu a hann lti eigi eirarmann enna vera ar lengur til skapraunar vi . Bjrn sagi a svo skyldi vera egar a vetur ltti af.

rndur var grddur, sonur rarins krum. Hann var gildur maur fyrir sr. Hann tti Steinunni dttur Hrts Kambsnesi. orleifur Hraundal fair Steinlfs var mikill maur fyrir sr. Fr honum eru komnir Hraundlir.

Ekki er n geti um sameign Grettis og eirra Mramanna fleira mean er hann var ar fjallinu. Hlt Bjrn og vinttu vi hann en fkkuust heldur vinir Bjarnar fyrir etta er hann lt Gretti ar vera v a menn undu illa vi a hafa frndur sna btalausa.

Um ing leitai Grettir burt af Mrum. Fr hann enn til Borgarfjarar og fann Grm rhallsson og leitai hann rs hversu hann skyldi breyta. Grmur kvest eigi hafa efni til ess a halda hann og v fr Grettir til fundar vi Hallmund vin sin og dvaldist ar um sumari ar til er lei.

Um hausti fr Grettir Geitland og bei ar til ess er bjart veur kom. gekk hann upp Geitlandsjkul og stefndi landsuur eftir jklinum og hafi me sr ketil og eldsvirki. a tla menn a hann hafi fari a tilvsan Hallmundar v a honum hefir veri va kunnigt.

Grettir fr ar til er hann fann dal jklinum, langan og heldur mjvan, og lukt a jklum llum megin svo a eir skttu fram yfir dalinn. Hann komst ofan einhverjum sta. Hann s fagrar hlir grasi vaxnar og smkjrr. ar voru hverar og tti honum sem jarhitar mundu valda er eigi luktust saman jklarnir yfir dalnum. ltil fll eftir dalnum og slttar eyrar bum megin. Ltill var ar slargangur en a tti honum tal hve margur sauur ar var dalnum. a f var miklu betra og feitara en hann hefi vlkt s.

Grettir bjst n ar um og geri sr skla af eim vii sem hann fkk ar til. Tk hann sr n saui til matar. Var ar betri einn sauur til niurlags en tveir annars staar.

En r mkolltt var ar me dilki s er honum tti mest afbrag vera fyrir vaxtar sakir. Var honum forvitni a taka dilkinn og svo geri hann og skar san dilkinn. Hlf vtt mrs var dilkinum en hann var llu betri. En er Mkolla missti dilks sns fr hn upp skla Grettis hverja ntt og jarmai svo a hann mtti ngva ntt sofa. ess iraist hann mest er hann hafi dilkinn skori fyrir num hennar.

Hvert kveld er hlfrkkva var heyri hann ha upp dalnum og hljp f allt til hins sama bls hvert kveld.

Svo hefir Grettir sagt a fyrir dalnum hafi ri blendingur, urs einn s er rir ht, og hans trausti hafi Grettir ar veri. Vi hann kenndi Grettir dalinn og kallai risdal. Dtur kva hann ri eiga og henti Grettir gaman a eim enda tku r v vel v a ar var ekki margkvmt. En er fasta var geri Grettir minning a skyldi eta mr og lifrar um langafstu.

Ekki bar ar til tinda um veturinn. tti Gretti ar svo dauflegt a hann mtti ar eigi lengur vera. Fr hann burt r dalnum og gekk suur vers af jklinum og kom a noran a mijum Skjaldbrei. Reisti hann upp hellu og klappai rauf og sagi svo ef maur legi auga sitt vi raufina hellunni a mtti sj gil a sem fellur r risdal.

San fr hann suur um land og svo til Austfjara. Var hann essari fer um sumari og veturinn og fann alla hina meiri menn og bgi honum svo vi a hvergi fkk hann vist n veru. Svo fr hann aftur hi nyrra og dvaldist msum stum.


62. kafli

Litlu sar en Grettir fr af Arnarvatnsheii kom s maur heiina er Grmur ht. Hann var son ekkjunnar Kroppi. Hann hafi drepi son Eis Skeggjasonar r si og var fyrir a sekur ger. Hann settist n ar sem Grettir hafi ur veri og veiddi vel r vatninu. Hallmundi lk fund er Grmur var kominn sta Grettis og hugsai a honum skyldi engi rfer vera tt hann veiddi mart.

Svo bar til einn dag a Grmur veiddi hundra fiska og bar heim til skla og bj um ti. En um morguninn eftir er hann kom til var burtu hver fiskur.

etta tti honum undarlegt og fr til vatnsins og veiddi n tv hundru fiska, fri heim og bj um og fr allt smu lei a allir voru burt a morgni. N tti honum eigi a einum brunni bera.

Hinn rija dag veiddi hann rj hundru fiska, bar heim og vakti yfir skla snum. Grmur s t hurarboruna ef nokkur kmi til sklans. Lei n svo nokku fram nttina. Og er eigi var rijungur af ntt heyrir hann gengi ti hj og stigi heldur hart. Og er Grmur var essa var tk hann xi er hann tti. a var allhvasst vopn. Hann vildi vita hva essi hafist a. Komumaurinn hafi mikinn meis a baki og setti niur og litaist um og s ngvan mann ti. Hann baukar til fiskanna og ykir n gott hnd a hafa, rtar ofan meisinn llum fiskunum. er fullur meisinn. Fiskurinn var svo str a Grmur tlai a hestur mundi eigi bera meira. Hinn tekur n og rst undir byrina. Og v er hann vildi upp standa hljp Grmur t og hj tveim hndum hlsinn svo a xin skk a hamri. Hinn br vi hart og hefir rs me meisinn suur fjall. Grmur sneri eftir honum og vildi vita hvort honum hefi teki. eir fru allt suur undir Balljkul. ar gekk essi maur inn helli. Eldur var bjartur hellinum. ar sat kona vi, str vexti og skrugleg. a heyrir Grmur a hn heilsai fur snum og nefndi Hallmund. Hann kastai niur hart byrinni og andvarpai htt. Hn spuri v hann vri blugur.

Hann svarar og kva etta:

a er mr snt
a snu m
engi mar
afli treysta
v a svo bregst
banadgri
hlda hugr
sem heill bilar.

Hn spuri innilega a atburum eirra en hann sagi allt sem fari hafi.

"Skaltu n heyra til," segir hann, "en eg mun segja fr athfnum mnum og mun eg kvea ar um kvi en skalt rsta eftir kefli."

Hn geri svo.

kva hann Hallmundarkviu og er etta ar :

tti eg gildr
er eg Gretti strauk
ngu fast
nir af taumum.
S eg hitt
a horfa geri
sna stund
sr gaupnir.

a var nst
er rir kom
Arnarvatns
upp heii
og vi tveir
vi tigu tta
odda leik
eiga knttum.

Sndust gild
Grettis handa
sklihgg
skjldum eirra.
fr eg mn
miklu strri
eggja spor
tum snast.

Eg lt hendr
og hfu fjka
brgnum af
er a baki gengu
svo a kappar
Kelduhverfis
tjn ar
eftir lgu.

Hefi eg ursa
og eirra kyn
hart leiki
og hamarsba
en meinvtti
marga bari
og blendingum
a bana ori.

Svo lfa kind
og vttum
nr hefi eg llum
arfr veri.

Margra athafna sinna gat Hallmundur kviunni v a hann hafi fari um allt landi.

mlti dttir hans: "Ekki hefir sj maur sleppifengur veri og var a eigi lklegt v a settir illa stofn vi hann. Ea hver mun n hefna n?"

Hallmundur svarar: "Eigi er vst a ess veri aui. Vita ykist eg a Grettir mundi hefna ef hann mtti sr vi koma en ekki mun hgt a ganga mti gfu essa manns v a honum mun miki lagi vera."

Eftir a dr svo miki mtti Hallmundar sem fram lei kvinu. Var a n og jafnskjtt a kviunni var loki og Hallmundur d. Hn bar sig ltt og grt allsrt.

gekk Grmur fram og ba hana hreysta sig "og verur hver a fara er hann er feigur. Var etta mjg af tilstofningu hans. Mtti eg varla sj a hann rndi mig."

Hn kva hann miki hafa a mla um a "og gefst illa jafnaur."

Gladdist hn heldur virunni. ar dvaldist Grmur margar ntur hellinum og nam kviuna og fr laglega me eim.

Grmur var Arnarvatnsheii um veturinn eftir daua Hallmundar. Eftir a kom orkell Eyjlfsson til mts vi hann heiina og brust eir. Lauk svo eirra viskipti a Grmur tti vald lfi orkels og vildi eigi drepa hann en orkell tk hann til sn og kom honum utan og gaf honum miki gss og tti ar hvortveggi vel gera vi annan. Grmur var san farmaur og er mikil saga fr honum sg.


63. kafli

N er ar til a taka a Grettir er kominn austan r fjrum og fr n huldu hfi og duldist v a hann vildi ekki finna ri og l ti um sumari Mrudalsheii og msum stum. Hann var og stundum Reykjaheii.

a frtti rir a Grettir var Reykjaheii og safnai mnnum og rei heiina og tlai n a hann skyldi eigi undan reka. Grettir var eigi nlega var vi er eir komu a honum. Hann var vi sel er ar st skammt fr veginum. var hann vi annan mann. Og er eir su flokkana, og var skjtt til ra a taka, ba Grettir a eir skyldu fella hestana og draga inn seli og svo geru eir. rir rei um fram norur eftir heiinni og misstu vinar sta og fundu ekki og hurfu n aftur.

Og er flokkurinn var vestur um riinn mlti Grettir: "Eigi mun eim ferin ykja g ef vr finnumst eigi. N skaltu geyma hesta okkar en eg skal fara mts vi . Vri eim a hjleikur ef eir kenndu mig eigi."

Frunautur hans latti essa en fr hann og tk sr annan bning og hafi san htt niur fyrir andliti og hafi staf hendi, gekk san veginn fyrir . eir heilsuu honum og spuru hvort hann hefi nokkra menn s ra um heiina.

"S mun eg hafa sem r leiti a. Skorti yur n alllti a finna v a eir voru hr fyrir sunnan mrarnar r sem eru til vinstri handar."

En er eir heyru etta eystu eir t mrarnar. ar voru svo mikil fen a eir komust hvergi fram og uru a draga r hestana og hrktust ar lengi dags. Bu eir illa fyrir honum, essum frumanni er hafi svo dra.

Grettir sneri skjtt aftur til mts vi flaga sinn og er eir fundust kva Grettir vsu:

Rkat rkimeium
randar hts mti.
Skpu er essum egni
raut, fer eg einn brautu.
Vilkat Viris blkar
vinnendr snara finna.
Hnekki eg fr ar er flokkar
fara ris mjg strir.

eir riu n sem hvatast vestur af og fram um binn Gari ur en rir kom af fjallinu me flokk sinn. Og er eir komu nrri bnum kom maur fr eirra. S kenndi ekki. eir sj a kona st ti, ung og skrautbin. Grettir spuri hver kona s mundi vera. S hinn nkomni maur sagi a a vri dttir ris.

kva Grettir vsu:

Svinn mun segja kunna
Sl gullinna stla,
opt tt eigi skipti
or mn, fur num
hvar eg r um b breian,
barjs, og nr gari,
lskreytis er lti
li, me dreng hinn rija.

Af essu ttist sj vita hinn nkomni maur hverjir vera mundu og rei til byggar og sagi a Grettir vri um riinn.

En er rir kom heim tti mrgum Grettir hafa vafi hin a hfi eim. Setti rir gslingar fyrir Gretti hvar sem hann kmi. Tk Grettir a til rs a hann sendi fylgdarmann sinn vestur sveitir me hestana en hann fr upp til fjalla og var dularkufli og fr svo norur ar ndveran vetur svo a hann kenndist ekki.

llum tti rir n hafa fengi af slkt ea verra en fyrr eirra viskiptum.


64. kafli

Steinn ht prestur er bj a Eyjardals Brardal. Hann var begn gur og rkur a f. Kjartan ht son hans, rskur maur og vel legg kominn.

orsteinn hvti ht maur er bj a Sandhaugum, suur fr Eyjardals. Steinvr ht kona hans, ung og glalt. au ttu brn og voru au ung enna tma. ar tti mnnum reimt mjg sakir trllagangs.

a bar til tveim vetrum fyrr en Grettir kom norur sveitir a Steinvr hsfreyja a Sandhaugum fr til jlata til Eyjardalsr eftir vana en bndi var heima. Lgust menn niur til svefns um kveldi. Og um nttina heyru menn brak miki sklann og til sngur bnda. Engi ori upp a standa a forvitnast um v a ar var fmennt mjg. Hsfreyja kom heim um morguninn og var bndi horfinn og vissi enginn hva af honum var ori. Liu svo hin nstu misseri.

En annan vetur eftir vildi hsfreyja fara til ta. Ba hn hskarl sinn heima vera. Hann var tregur til en ba hana ra. Fr ar allt smu lei sem fyrr a hskarl var horfinn. etta tti mnnum undarlegt. Su menn bldrefjar nokkurar tidyrum. ttust menn a vita a vttir mundu hafa teki ba. etta frttist va um sveitir.

Grettir hafi spurn af essu og me v a honum var mjg lagi a koma af reimleikum ea afturgngum geri hann fer sna til Brardals og kom afangadag jla til Sandhauga. Hann duldist og nefndist Gestur. Hsfreyja s a hann var furu mikill vexti en heimaflk var furu hrtt vi hann. Hann beiddist ar gistingar.

Hsfreyja kva honum mat til reiu "en byrgst ig sjlfur."

Hann kva svo vera skyldu "mun eg vera heima," segir hann, "en far til ta ef vilt."

Hn svarar: "Mr ykir hraustur ef orir heima a vera."

"Ei lt eg mr a einu geti," sagi hann.

"Illt ykir mr heima a vera," segir hn, "en ekki kemst eg yfir na."

"Eg skal fylgja r yfir," segir Gestur.

San bjst hn til ta og dttir hennar me henni, ltil vexti. Hlka mikil var ti og in leysingum. Voru henni jakafr.

mlti hsfreyja: "frt er yfir na bi mnnum og hestum."

"V munu vera," kva Gestur, "og veri ekki hrddar."

"Ber fyrst meyna," kva hsfreyja, "hn er lttari."

"Ekki nenni eg a gera tvr ferir a essu," segir Gestur, "og mun eg bera ykkur handlegg mr."

Hn signdi sig og mlti: "etta er fra ea hva gerir af meynni?"

"Sj mun eg r til ess," segir hann og greip r upp bar og setti hina yngri kn mur sinnar og bar r svo vinstra armlegg sr en hafi lausa hina hgri hnd og svo t vai. Eigi oru r a pa, svo voru r hrddar. En in skall egar upp brjsti honum. rak a honum jaka mikinn en hann skaut vi hendi eirri er laus var og hratt fr sr. Geri svo djpt a strauminn braut xlinni. hann sterklega ar til er hann kom a bakkanum rumegin og fleygir eim land.

San sneri hann aftur og var hlfrkkva er hann kom heim til Sandhauga og kallai til matar. Og er hann var mettur ba hann heimaflk fara innar stofu. Hann tk bor og lausa viu og rak um vera stofuna og geri blk mikinn svo a engi heimamaur komst fram yfir. Enginn ori mti honum a mla og ngum skyldi kretta. Gengi var hlivegginn stofunnar inn vi gaflhlai og ar verpallur hj. ar lagist Gestur niur og fr ekki af klunum. Ljs brann stofunni gegnt dyrum. Liggur Gestur svo fram nttina.

Hsfreyja kom til Eyjardalsr til ta og undruu menn um ferir hennar yfir na. Hn sagist eigi vita hvort hana hefi yfir flutt maur ea trll.

Prestur kva mann vst vera mundu " a frra maki s og ltum hljtt yfir," sagi hann. "M vera a hann s tlaur til a vinna bt vandrum num."

Var hsfreyja ar um nttina.


65. kafli

N er fr Gretti a a segja a er dr a miri ntt heyri hann t dynur miklar. v nst kom inn stofuna trllkona mikil. Hn hafi hendi trog en annarri sklm heldur mikla. Hn litast um er hn kom inn og s hvar Gestur l og hljp a honum en hann upp mti og rust grimmlega og sttust lengi stofunni. Hn var sterkari en hann fr undan knlega en allt a sem fyrir eim var brutu au, jafnvel verili undan stofunni. Hn dr hann fram yfir dyrnar og svo anddyri. ar tk hann fast mti. Hn vildi draga hann t r bnum en a var eigi fyrr en au leystu fr allan tidyraumbninginn og bru hann t herum sr. fi hn ofan til rinnar og allt fram a gljfrum. var Gestur kaflega mur en var annahvort a gera a hera sig ella mundi hn steypa honum gljfrin. Alla nttina sttust au. Eigi ttist hann hafa fengist vi vlkan fagna fyrir afls sakir. Hn hafi haldi honum svo fast a sr a hann mtti hvorigri hendi taka til nokkurs utan hann hlt um hana mija, kvinnuna. Og er au komu rgljfri bregur hann flagkonunni til sveiflu. v var honum laus hin hgri hendi. Hann reif skjtt til saxins er hann var gyrur me og bregur v, hggur xl trllinu svo a af tk hndina hgri og svo var hann laus en hn steyptist gljfrin og svo fossinn.

Gesturinn var bi stirur og mur og l ar lengi hamrinum. Gekk hann heim er lsa tk og lagist rekkju. Hann var allur rtinn og blr.

Og er hsfreyja kom fr tum tti henni heldur raska um hbli sn. Gekk hn til Gests og spuri hva til hefi bori er allt var broti og blt. Hann sagi allt sem fari hafi. Henni tti mikils um vert og spuri hver hann var. Hann sagi til hi sanna og ba skja prest og kvast vildu finna hann. Var og svo gert.

En er Steinn prestur kom til Sandhauga var hann brtt ess vs a ar var kominn Grettir smundarson er Gestur nefndist. Prestur spuri hva hann tlai af eim mnnum mundi vera ori er ar hfu horfi. Grettir kvast tla a gljfrin mundu eir hafa horfi. Prestur kvast ei kunna a leggja trna sagnir hans ef engi merki mtti til sj. Grettir segir a sar vissu eir a gerr. Fr prestur heim. Grettir l rekkju margar ntur. Hsfreyja geri vi hann harla vel. Og lei svo af jlin.

etta er sgn Grettis a trllkonan steyptist gljfrin niur er hn fkk sri, en Brardalsmenn segja a hana dagai uppi er au glmdu, sprungi a hann hj af henni hndina og standi ar enn konulking bjarginu. eir dalbarnir leyndu ar Gretti um veturinn.

Eftir jl var a einn dag a Grettir fr til Eyjardalsr og er eir Grettir fundust og prestur mlti Grettir: "S eg a prestur," segir hann, "a leggur ltinn trna sagnir mnar. N vil eg a farir me mr til rinnar og sjir hver lkindi r ykir vera."

Prestur geri svo. En er eir komu til fossins su eir skta upp undir bergi. a var meitilberg svo miki a hvergi mtti upp komast og nr tu fama ofan a vatninu. eir hfu festi me sr.

mlti prestur: "Langt um frt snist mr r niur a fara."

Grettir svarar: "Frt er vst en eim mun best, eir sem gtismenn eru. Mun eg forvitnast hva fossinum er en skalt geyma festar."

Prestur ba hann ra og keyri niur hl berginu og bar a grjt.


66. kafli

N er fr Gretti a segja a hann ltur stein festarauga og lt svo sga ofan a vatninu.

"Hvern veg tlar n," segir prestur, "a fara?"

"Ekki vil eg vera bundinn," segir Grettir, " er eg kem fossinn. Svo boar mr hugur um."

Eftir a bj hann sig til ferar og var fklddur og gyrti sig me saxinu en hafi ekki fleiri vopn. San hljp hann af bjarginu og niur fossinn. S prestur iljar honum og vissi san aldrei hva af honum var. Grettir kafai undir fossinn og var a torvelt v a ia var mikil og var hann allt til grunns a kafa ur en hann kmist upp undir fossinn. ar var forberg miki og komst hann inn ar upp . ar var hellir mikill undir fossinum og fll in fram af berginu.

Hann gekk inn hellinn og var ar eldur mikill brndum. Grettir s a ar l jtunn gurlega mikill. Hann var hrilegur a sj. En er Grettir kom a honum hljp jtunninn upp og greip flein einn og hj til ess er kominn var v a bi mtti hggva og leggja me v. Trskaft var . a klluu menn heftisax er ann veg var gert. Grettir hj mti me saxinu og kom skafti svo a sundur tk. Jtunninn vildi seilast bak sr aftur til svers er ar hkk hellinum. v hj Grettir framan brjsti svo a nlega tk af alla bringspalina og kviinn svo a irin steyptust r honum ofan na og keyri au ofan eftir nni.

Og er prestur sat vi festina s hann a slyrur nokkurar rak ofan eftir strengnum, blugar allar. Hann var laus velli og ttist n vita a Grettir mundi dauur vera. Hljp hann fr festarhaldinu og fr heim. Var komi a kveldi og sagi vslega a Grettir vri dauur og sagi a mikill skai vri eftir vlkan mann.

N er fr Gretti a segja. Hann lt skammt hggva milli ar til er jtunninn d. Gekk Grettir innar eftir hellinum. Hann kveikti ljs og kannai hellinn. Ekki er fr v sagt hversu miki f hann fkk hellinum en a tla menn a veri hafi miki. Dvaldist honum ar fram nttina. Hann fann ar tveggja manna bein og bar au belg einn. Leitai hann r hellinum og lagist til festarinnar og hristi hana og tlai a prestur mundi ar vera. En er hann vissi a prestur var heim farinn var hann a handstyrkja sig upp festina og komst hann svo upp bjargi.

Fr hann heim til Eyjardalsr og kom forkirkju belgnum eim sem beinin voru og me rnakefli v er vsur essar voru forkunnlega vel ristnar:

Gekk eg gljfr hi dkkva,
gein veltiflug steina
vi hjrgi hrar
hlunns rsvlum munni.
Fast l framan a brjsti
flugstraumr sal Naumu.
Heldr kom herar skldi
hr fjn Braga kvonar.

Og enn essi:

Ljtr kom mr mti
mellu vinr r helli.
Hann fkkst heldr a snnu
harfengr vi mig lengi.
Hareggja lt eg hggvi
heptisax af skepti.
Gangs klauf brjst og bringu
bjartr gunnlogi svarta.

ar sagi svo a Grettir hafi bein essi r hellinum haft. En er prestur kom til kirkju um morguninn fann hann kefli og a sem fylgdi og las rnirnar. En Grettir hafi fari heim til Sandhauga.


67. kafli

En er prestur fann Gretti spuri hann innilega eftir atburum en hann sagi alla sgu um fer sna og kva prest trlega hafa haldi festinni. Prestur lt a sannast. ttust menn a vita a essar vttir mundu valdi hafa mannahvrfum ar dalnum. Var og aldrei mein af afturgngum ea reimleikum ar dalnum san. tti Grettir ar gert hafa mikla landhreinsan. Prestur jarai bein essi kirkjugari.

Grettir var san Sandhaugum um veturinn. og duldist fyrir alu manna. En er rir Gari hafi af pata nokkurn a Grettir vri Brardal, setti hann menn til hfus honum. Ru menn honum a hann skyldi burt leita og fr hann vestur.

En er hann kom Mruvllu til Gumundar hins rka, beiddi hann Gumund sj en hann kva sr ekki hent vi honum a taka "en s einn er r," sagi Gumundur, "a koma r ar nokkur sem mttir vera hrddur um lf itt."

Grettir kvast eigi vita hvar a vri.

Gumundur mlti: "Ey s liggur Skagafiri er heitir Drangey. Hn er svo gott vgi a hvergi m komast upp hana nema stigar su vi ltnir. Gtir anga komist veit eg eigi ess manns von er ig ski anga me vopnum ea vlum ef gtir vel stigans."

"Reynt skal etta vera," segir Grettir, "en svo gerist eg myrkflinn a a m eg ekki til lfs vinna mr a vera einn saman."

Gumundur mlti: "Vera m a svo s en tr ngum svo vel a trir eigi best sjlfum r. En vandsnir eru margir."

Grettir akkai honum heilri. Fr hann burt af Mruvllum.

Hann ltti ei fyrr en hann kom til Bjargs. Mir hans fagnai honum vel og au Illugi bi. Dvaldist hann ar nokkurar ntur. ar frtti hann vg orsteins Kuggasonar. Hafi a ori um hausti ur en Grettir fr til Brardals. tti honum n taka mjg um a hggast.

Rei Grettir suur Holtavruheii og tlai a hefna Hallmundar ef hann hitti Grm. En er hann kom Norurrdal frtti hann a Grmur var fyrir tveimur vetrum ea remur burt aan sem fyrr var sagt. En v hafi Grettir svo seint spurt essi tindi a hann fr huldu hfi tvo vetur og ann hinn rija sem hann var risdal og hafi ngva menn fundi er honum vildu nokkurar frttir segja.

Sneri hann til Breiafjarardala og stti eim mnnum er fru yfir Brattabrekku. Lt hann enn spa greipur um eignir smbnda. a var um hsumarsskei.

etta sumar er lei fddi Steinvr a Sandhaugum sveinbarn og ht Skeggi. Hann var fyrst kenndur Kjartani syni Steins prests a Eyjardals. Skeggi var lkur rum systkinum snum fyrir sakir afls og vaxtar. En er hann var fimmtn vetra var hann sterkastur norur ar og var eignaur Gretti. Hugu menn a hann mundi afbragsmaur vera en hann andaist sextn vetra og er engi saga af honum.


68. kafli

Eftir vg orsteins Kuggasonar lagi Snorri goi f mikla rodd son sinn og Sm son Barkar hins digra, en a er ei greint hva eir hfu helst til saka utan a a eir hafi eigi vilja gera eitthvert strvirki a er Snorri lagi fyrir . Og v rak Snorri goi rodd burt fr sr og ba hann eigi fyrr aftur koma en hann hefi drepi einnhvern skgarmann og svo var a vera. Fr roddur yfir til Dala.

bj Breiablsta Skklfsdal ekkja s er Geirlaug ht. Hn hlt smalamann ann sem sekur var orinn um verkaml. Hann var frumvaxta piltungur. a frtti roddur Snorrason og rei Breiablsta. Hann spuri hvar smalamaur vri.

Hsfreyja kva hann vera hj f "ea hva viltu honum?"

"Eg skal hafa lf hans," segir roddur, "v a hann er sekur skgarmaur."

Hn svarar: "a er r engi frami a drepa hann, veslinginn, slkur ofurgarpur sem ykist vera. Mun eg vsa r til meira rekvirkis ef r er mikill hugur a reyna ig."

"Hvert er a?" segir hann.

Hn svarar: "Hr upp fjallinu liggur Grettir smundarson. Fst vi hann. a er meir vi itt hfi."

roddur tk vel mli essu "og skal svo vera."

Keyri hann hestinn sporum og rei upp eftir dalnum. Og er hann kom hirnar fyrir nean Austur s hann hvar var ljsbleikur hestur me sli. Hann s ar og mikinn mann me vopnum og sneri egar til mts vi hann. Grettir heilsai honum og spuri hver hann vri.

roddur nefndi sig og mlti: "Hv spyr mig eigi heldur a erindum mnum en nafni?"

"v," sagi Grettir, "a au ein munu vera a lti mun til koma ea ertu son Snorra goa?"

"Svo er og vst," segir roddur, "en skal n reyna hvor okkar meira m."

"Auvita er a," sagi Grettir. "Ea hefir eigi frtt a a eg hefi ori ltil heillafa um a reifa flestum mnnum?"

"Veit eg a," segir roddur, "en skal n nokku til voga" og br sveri og stti a Gretti me kef en hann hlfi sr me skildi en ekki bar hann vopn rodd og fr svo um stund. Ekki var hann sr.

Grettir mlti : "Ltum vi af essum leik v a ngan sigur muntu f okkrum viskiptum."

roddur hj sem tast.

Grettir leiddist vi hann a fst. reif hann til rodds og setti hann niur hj sr og mlti: "Alls eg kosti vi ig gera a sem eg vil og ekki hrist eg a verir mr a bana en hrist eg hrukollinn Snorra goa fur inn og r hans. au hafa flestum kn komi. Og skyldir tla r a er gtir orka. En ekki er a barnafri a berjast vi mig."

En er roddur s a hann kom ngu fram sefaist hann heldur og skildu eir vi a. Rei roddur heim Tungu og sagi fur snum sameign eirra Grettis.

Snorri goi brosti a og mlti: "Margur er dulinn a sr og var ykkar mikill mannamunur. hjst upp hann en hann mtti gera vi ig hva er hann vildi. En geri Grettir viturlega er hann drap ig eigi v a eg mundi eigi nennt hafa a n vri hefnt. Skal eg heldur leggja honum til lis ef eg ver vi staddur hans ml."

Fannst a mjg a Snorra a honum tti Grettir vel hafa gert vi rodd og var jafnan vin hans san tillgum snum.


69. kafli

Grettir rei norur til Bjargs litlu sar en eir roddur skildu og duldist ar enn um stundar sakir. gerist svo miki brag a myrkflni hans a hann ori hvergi a fara egar er rkkva tk. Mir hans bau honum ar a vera en kvast sj a a mundi honum eigi duga fyrir ann skuld a hann tti sktt um allt landi.

Grettir kva hana ngvar nir af sr skyldu hafa "en eigi mun eg a lengur til lfs mr vinna," segir hann, "a vera einn saman."

Illugi brir hans var fimmtn vetra gamall og allra manna gervilegastur. Hann var hj vitali eirra. Grettir sagi mur sinni hva Gumundur hinn rki hafi ri honum og lst mundu leita ef kostur vri a komast Drangey en kvast hann eigi ar vera mega nema hann fengi einnhvern dygarmann a vera hj sr.

mlti Illugi: "Eg mun fara me r brir en eigi veit eg a r s fylgd mr utan a a trr mun eg r vera og eigi renna fr r mean stendur uppi og gerr veit eg hva um ig lur ef eg fylgi r."

Grettir svarar: " ert svo manna a mr er mest glei a og ef mur minni vri ei mti skapi vildi eg gjarna a frir me mr."

sds mlti : "Er svo n komi a eg s a tvennum vandrum gegnir. Eg ykist ekki Illuga missa mega en eg veit a svo mikil atkvi eru a um hagi Grettis a hann verur eitthvert r a ra. En a mr yki miki fyrir a sj bak ykkur bum sonum mnum vil eg a til vinna ef Grettir vri nr en ur."

Illugi var glaur vi etta v a hann hugi gott til a fara me Gretti. Hn fkk eim lausaf miki. Bjuggust eir til ferar.

Leiddi sds fr gari og ur en au skildu mlti hn svo: "N fari i ar synir mnir tveir og mun ykkur samdaui vera tregast og m enginn renna undan v sem honum er skapa. Mun eg hvorigan ykkarn sj sinni san. Lti n eitt yfir ykkur ganga. En eigi veit eg hverja heill i ski anga Drangey en ar munu i beinin bera og margir munu ar fyrirmuna ykkur arvistar. Sji i vel fyrir svikum. En vopnbitnir munu i vera. En undarlega hafa mr draumar gengi. Gt ykkar vel vi gerningum. Ftt er rammara en forneskjan."

En er hn hafi etta mlt grt hn mjg.

mlti Grettir: "Grt eigi mir. a skal sagt a hafir sonu tt en eigi dtur ef vi erum me vopnum sttir. Og lif vel og heil."

Eftir a skildu au.

eir fru n norur um sveitir og hittu frndur sna. Dvldust svo haust fram til vetrar. sneru eir til Skagafjarar og fru norur Vatnsskar og svo til Reykjaskars og svo ofan Smundarhl og svo Langholt. eir komu til Glaumbjar a linum degi. Grettir hafi kasta hetti snum xl sr. Svo gekk hann jafnan ti hvort sem var betra ea verra.

aan fru eir og er eir komu skammt veg kom maur til mts vi , hfumikill, hr og mjr og illa klddur. Hann heilsai eim og spuru hvorir ara a nafni. eir sgu til sn en hann nefndist orbjrn. Hann var einhleypur maur og nennti ekki a vinna og skrumai miki og var hent a honum gaman miki ea druskapur af sumum mnnum. Hann geri sr vi dlt og sagi mart ofan r hrai fr byggarlagsmnnum. Gretti tti gaman miki a honum.

Hann spuri hvort eir ttust ekki urfa ess manns er starfai fyrir eim "vildi eg gjarna fara me ykkur," segir hann.

Svo fkk hann um tala a eir ltu hann fylgja sr. Var fjkanda mjg og kalt. En me v a essi maur var umfangsmikill og hinn mesti grungur tti hann kenningarnafn og var kallaur glaumur.

"Miki fannst eim Glaumb er gekkst ar heim hettulaus v illviri," sagi Glaumur, "hvort mundir v hraustari sem varst kulvsari. En hr voru bndasynir tveir, afburarmenn allmiklir, og kvaddi sauamaur til fjr me sr og ttust varla geta kltt sig fyrir kulda."

Grettir s einn ungan mann inn dyrum og dr ar sig vttur sna en annar gekk milli fjss og haugs "og mun eg hvorigan eirra hrast."

Eftir a fru eir ofan til Reyniness og voru ar um nttina. aan fru eir t strndina til ess bjar er a Reykjum ht. ar bj s maur er orvaldur ht og var gur bndi. Ba Grettir hann sj og sagi honum fyrirtlan sna a hann vildi komast t Drangey. Bndi sagi a Skagfiringum mundi a ykja engi vinsending og taldist undan. Grettir tk fsj er mir hans hafi gefi honum og fkk bnda. Hann var lttbrnn vi fi og fkk til hskarla sna a flytja um nttina tunglsljsi. Fr Reykjum er skemmst til eyjarinnar og er a vika sjs.

En er eir komu eyna tti Gretti ar gott um a litast v a hn var grasi vaxin en sjbrtt svo a hvergi mtti upp komast nema ar sem stigarnir voru vi ltnir og ef upp var dreginn hinn efri stiginn var a einskis manns frleikur a komast eyna. ar var og fuglberg miki sumrum. ar var tta tigir saua eynni er bndur ttu. a voru mest hrtar og r er eir tluu til skurar. Settist Grettir ar n kyrrt. hafi hann fimmtn vetur ea sextn sekt veri a v sem Sturla rarson hefir sagt.


70. kafli

er Grettir kom Drangey voru essir hrashfingjar Skagafiri.

Hjalti bj a Hofi Hjaltadal, son rar Hjaltasonar, rarsonar sklps. Hjalti var hfingi og gfugmenni miki og vinsll. orbjrn ngull ht brir hans. Hann var mikill maur og sterkur og harfengur og dll. rur fair eirra hafi kvongast elli sinni og var s kona ekki mir eirra brra. Hn var illa til stjpbarna sinna og verst til orbjarnar v a hann var illfengur og fyrirleitinn.

a var eitt sinn a orbjrn ngull sat a tafli. gekk stjpmir hans hj og s a hann tefldi hnettafl. a var strt halatafl. Henni tti hann rifinn og kastai a honum nokkurum orum en hann svarar illa. Hn greip upp tflina og setti halann kinnbein orbirni og hljp af auga svo a ti l kinninni. Hann hljp upp og reif til hennar yrmilega svo a hn lagist rekkju af og af v d hn san og sgu menn a hn hefi veri ltt. San var hann mesti eirarmaur. Tk hann vi f snu og bj fyrst Vivk.

Halldr orgeirsson, rarsonar fr Hfa, bj a Hofi Hfastrnd. Hann tti rdsi rardttur systur eirra brra Hjalta og orbjarnar nguls. Halldr var gildur bndi og rkur a f.

Bjrn ht maur er bj Haganesi Fljtum. Hann var vinur Halldrs a Hofi. essir veittust a hverju mli.

Tungu-Steinn ht maur er bj Steinsstum. Hann var Bjarnarson, feigssonar unnskeggs, Krku-Hreiarssonar, sonar ess er Eirkur Godlum gaf tunguna niur fr Sklamri. Steinn var frgur maur.

Eirkur ht maur son Hlmgngu-Starra Eirkssonar r Godlum, Hraldssonar, Geirmundarsonar rigskeggja. Hann bj a Hofi Godlum. essir voru allir viringamenn miklir.

Brur tveir bjuggu ar sem heitir a Brei Slttahl og ht rur hvortveggi. eir voru rammir a afli og gfir menn. eir ttu allir part Drangey. Svo segja menn a eigi ttu frri menn eynni en tuttugu og vildi engi sinn part rum selja. rarsynir ttu mest , v a eir voru rkastir.


71. kafli

N lur fram a slhvrfum. bjuggust bndur a skja slturf sitt eyna.

eir skipuu sktu og fkk hver mann fyrir sig en sumir tvo. En er eir komu nrri eyjunni su eir ar menn ferli. a tti eim undarlegt og gtu a til a nokkurir menn mundu hafa broti ar skip sitt og komist ar land. Reru n ar a sem stigarnir voru en hinir sem fyrir voru drgu upp stigana. tti bndum undarlega vi brega og klluu og spuru hverjir ar vru fyrir. Grettir nefndi sig og svo sna flaga. Bndur spuru hver hann flutti t eyna.

Grettir svarar: "S flutti mig sem fari tti og hendurnar hafi og meiri var minn vinur en yvar."

Bndur svruu: "Lt oss n f voru og far til lands me oss og haf frjlst a sem hefir niur lagt af f voru."

Grettir svarar: "Vel er a boi en munu n hvorir hafa a sem fengi hafa. Og er a skjtt a segja yur a han fer eg eigi nema eg s dauur um dreginn. Ekki lt eg laust a sem eg hefi hndum komi."

N gnuu bndur og tti mikill vogestur kominn Drangey. Buu eir honum n marga kosti, bi me fgjfum og fgrum heitum, en Grettir neitti llu og fru bndur burt vi svo bi og undu illa vi sinn hlut. Sgu eir hrasmnnum hver vargur kominn var eyna. etta kom miki vara og tti eigi hgt til agera. ttu eir um etta a tala um veturinn og gtu eigi r til s a koma Gretti r eyjunni.


72. kafli

Lur n ar til er menn fara til Hegranessings um vori. Kom fjlmenni miki r llum hruum eim sem menn ttu anga a skja. Stu menn ar lengi vori bi yfir mlum og glei v a var mart gleimanna hrum.

En er Grettir spuri a ala manna var farin til ingsins hafi hann gert r vi vini sna v a hann tti vallt gott vi sem nstir honum voru og spari ekki vi a sem hann fkk til. Hann sagi a hann vildi fara til lands til adrtta en eir Illugi og Glaumur skyldu eftir vera. rlegt tti Illuga etta vera en lt svo vera sem Grettir vildi. Hann ba geyma stigans og sagi eim ar liggja. Eftir a fr hann land og aflai a sem hann ttist urfa. Hann duldist n hvar sem hann kom og vari ngvan a hann mundi land kominn. N spuri hann af inginu a ar var glei mikil. Var Gretti forvitni a koma til ingsins og tekur fornan bning, heldur vondan, og kemur svo ingi a menn gengu fr lgrttu heim til ba.

tluu til sumir menn ungir a veur vri gott og fagurt og s gott ungum mnnum a hafa glmur og skemmtan. eir kvu a allrlegt. Fru menn og settust niur fram fr bunum. Gengu eir rarsynir mest fyrir skemmtan.

orbjrn ngull var uppvslumikill og ruddi fast til glei. Var hver til a fara sem hann vildi. Tk hann herar hverjum manni og hnykkti fram vllinn. N glmdu fyrst eir sem sterkastir voru og hver a rum og gerist af essu glei mikil.

En er flestir hfu glmt nema eir sem sterkastir voru ttu bndur um a tala hver til mundi vera a taka rum hvorum eirra ranna er fyrr voru nefndir en ar var enginn til. eir gengu fyrir msa menn og buu sig fram en v firr fr sem nr kallai.

orbjrn ngull litast um og s hvar maur sat, mikill vexti, og s glggt andlit honum. orbjrn reif til hans og kippti honum fast. Hann sat kyrr og bifist hvergi.

mlti orbjrn: "Enginn hefir seti jafnfast fyrir mr dag sem ea hver er essi maur?"

Hann svarar: "Gestur heiti eg."

orbjrn mlti: " munt vilja skemmta nokkuru og ertu aufsugestur."

Hann svarar: "Skjtt ykir mr mart skipast kunna og mun eg ekki hlaupa leik me yur en mr er allt kunnigt fyrir."

Tluu margir a hann vri gs fyrir verur ef hann vildi skemmta mnnum nokkuru, kunnur maur. Hann spuri hvers eir beiddu hann. eir bu hann glma vi einnhvern.

Hann kvast niur hafa lagt a rj "en gaman tti mr a v um skei."

En er hann afneitti eigi me llu bu eir hann v meir.

Hann mlti: "Ef yur ykir undir um a eg s dreginn munu r a til vinna a handsala mr gri hr inginu og ar til sem eg kem til heimilis mns."

utu upp allir og kvust a gjarna vilja. Hafur ht s maur er mest fsti a essum manni vru gri gefin. Hann var rarinsson, Hafurssonar, rarsonar hnapps er land hafi numi upp fr Stflu Fljtum til Tungur. Hann bj Hnappsstum og var oramaur mikill. Hann sagi fyrir grium me mikilli rksemd og er etta upphaf :

"Hr set eg gri," segir hann, "allra manna millum, einkanlega eim sama Gest til nefndum er hr situr, og a undir skildum llum goorsmnnum og gildum bndum og allrar alu vgra manna og vopnfrra og allir arir hrasmenn Hegranessingi ea hvaan sem hvorir eru a komnir, nefndra manna ea nefndra, handslum gri og fullan fri komumanni hinum kunna er Gestur nefnist, til gamans, glmu og glei allrar, til hrvistar og heimferar hvort er hann arf a fara legi ea landi ea flutningi. Skal hann hafa gri llum stum, nefndum og nefndum, svo lengi sem hann arf til heillar heimkomu a hldnum tryggum. Set eg essi gri fyrir oss og vora frndur, vini og venslamenn, svo konur sem karla, jar og rla, sveina og sjlfra menn. S s griningur er griin rfur ea tryggum spillir, rkur og rekinn fr gui og gum mnnum, r himinrki og fr llum helgum mnnum og hvergi hfur manna milli, og svo fr llum t flmdur sem vast varga reka ea kristnir menn kirkjur skja, heinir menn hof blta, eldur brennur, jr grr, mlt barn mur kallar og mir mg fir, aldir elda kynda, skip skrur, skildir blika, sl skn, sn leggur, Finnur skrur, fura vex, valur flgur vorlangan dag og standi honum beinn byr undir ba vngi, himinn hverfur, heimur er byggur og vindur veitir vtn til sjvar, rlar korni s. Hann skal firrast kirkjur og kristna menn, heina hlda, hs og hella, heim hvern nema helvti. N skulum vr vera sttir og sammla hver vi annan huga gum hvort sem vr finnumst fjalli ea fjru, skipi ea ski, jru ea jkli, hafi ea hests baki, svo sem vin sinn vatni finni ea brur sinn braut finni, jafnsttir hver vi annan sem sonur vi fur ea fair vi son samfrum llum. N leggjum vr hendur saman og allir vr og hldum vel griin og ll or tlu tryggum essum a vitni gus og gra manna og allra eirra er or mn heyra ea nokkurir eru nr staddir."

Tku margir til ora a miki var um mlt.

Gestur mlti : "Vel hefir um mlt og sagt ef r spilli eigi um sar. Skal eg n ekki dvelja a sem eg hefi til fram a lta."

Eftir a kastai hann kuflinum og v nst llum bolklum. leit hver til annars og br mjg vo fyrir grn. ttust eir kenna a etta var Grettir smundarson v a hann var lkur rum mnnum fyrir vaxtar sakir og rekleika og gnuu n allir en Hafur ttist svinnur orinn. Gengu tveir og tveir saman af hrasmnnum og mlti hver rum en eim mest er fyrir griunum hafi sagt.

mlti Grettir: "Geri greilegt fyrir mr hva yur br skapi v a ekki sit eg lengi kllaus. Eigi r miklu meira httu en eg hvort r haldi gri yur ea eigi."

eir svruu f og settust niur. rarsynir og Halldr mgur eirra tku n tal me sr. Vildu sumir halda griin en sumir eigi. Hnippai hver kolli a rum.

Grettir kva vsu:

Dulist hefir margr morgun
menja runnr vi kunnan.
Renna vst runna
ranns mu tvr grmur.
Skoti mun heldr fyr hlda
hvassora leikbori.
ld bilar or a halda.
Allt dr slafr af Hafri.

mlti Tungu-Steinn: "ykir r svo vera Grettir ea hva munu eir af ra, hfingjarnir? En satt er a a ert afbragsmaur fyrir hreysti sakir. Ea sr eigi a hver eirra kjir nefinu a rum?"

Grettir kva vsu:

Hldu Hlakkar tjalda
hefjendr saman nefjum
Hildar veggs og hjuggust
hregg-Nirir til skeggjum
og gestrangir gengu,
gria tku a irast,
Svfnis ltrs sveitir
sviptendr er mig kenndu.

mlti Hjalti rarson: "Ekki skal svo vera, segir hann. "Halda skulum vr gri vor a vor hafi ori hyggindismunur. Vil eg eigi a menn hafi a til eftirdma a vr sjlfir hfum gengi gri au sem vr hfum sett og seld. Skal Grettir fara liugur anga sem hann vill og hafa gri til ess er hann kemur aftur r essari fer. Eru ti essi tryggaml hva sem gerist me oss."

Allir kkuu honum fyrir og tti hann hfinglega gera, slkar sakir sem til voru. orbjrn ngull var hljur vi.

Var tala til a annar hvor eir ranna mundi taka Gretti en hann ba ra. N gekk annar fram eirra brra. Grettir st fyrir rttur en hinn hljp a honum sem snarast og gekk Grettir hvergi r sporum. Grettir seildist aftur yfir bak ri og tk svo brkurnar og kippti upp ftunum og kastai honum aftur yfir hfu sr svo a hann kom a herum niur og var a allmiki fall. mltu menn a eir skyldu fara til bir brurnir senn og svo var gert. uru allmiklar sviptingar og mttu msir betur en hafi Grettir vallt annan hvorn undir en msir fru kn ea fengu slyrur fyrir rum. Svo tkust eir fast a hvervetna var bltt og blrisa. llum tti a essu hin mesta skemmtun.

Og er eir httu kkuu allir fyrir glmuna eim og var a dmur eirra er hj stu a eir vru eigi sterkari tveir en Grettir einn en hvor eirra hafi tveggja manna megin eirra sem gildir voru. eir voru svo jafnsterkir a hvorgi bar af rum ef eir reyndu me sr.

Grettir var ekki lengi inginu. Bndur bu hann gefa upp eyna en hann neitti v og gtu bndur ekki a gert.

Grettir fr aftur til Drangeyjar og tk Illugi feginsamlega vi honum. Settust eir um kyrrt. Sagi Grettir eim n fr ferum snum. Lei n fram sumari.

llum tti Skagfiringar mikinn drengskap snt hafa og hversu vel eir hldu gri sn og m af slku marka hverjir dygarmenn voru, slkar sakir sem Grettir hafi gert vi .

Bndur eir sem rkari voru tluu me sr a eim vri lti gagn a eiga ltinn part Drangey og buu n a selja rarsonum en Hjalti kvast eigi kaupa vilja. En bndur skildu a til a s er kaupa vildi skyldi annahvort drepa Gretti ea koma honum burt. orbjrn ngull kvast eigi spara a bindast fyrir um atfr vi Gretti ef eir vildu gefa honum f til. Hjalti brir hans lagi af vi hann sinn part eyjunni v a orbjrn var eirra harfengari og vinsll. Svo geru fleiri bndur. Fkk orbjrn ngull mikinn hlut eyjarinnar me litlu veri en hann bast undir a koma Gretti burtu.


73. kafli

A linu sumri fr orbjrn ngull me alskipaa sktu til Drangeyjar en eir gengu fram bjargi. Tluust eir vi. Ba orbjrn Gretti gera fyrir or sn a fara r eyjunni. Grettir kva ess ngva von.

orbjrn mlti: "Vera m a eg megi gera r vlkt lisinni tt gerir etta en n hafa bndur margir lagt upp vi mig a er eir hafa tt eynni."

Grettir svarar: "N kvastu a upp a eg er rinn enn til a ganga han aldrei er sagist eiga mestan hlut eyjarinnar. Er a vel a vi deilum kli. En a var satt a mr tti erfitt a hafa alla Skagfiringa mti mr en hr er hvorgi til sparandi v a vi munum ekki kafna vinsldum manna. Mttu vel af leggja ferir nar hinga v allt er um gert fyrir mr."

"Sinnar stundar bur hva," sagi orbjrn, "og muntu ills ba."

"Htt mun a vera," sagi Grettir og skildu vi svo bi.

Fr orbjrn heim aftur.


74. kafli

Svo er sagt a er Grettir hafi tvo vetur veri Drangey hfu eir skori flest allt sauf a sem ar hafi veri. En einn hrt ltu eir lifa svo a geti s. Hann var hsmgttur a lit og hyrndur mjg. A honum hentu eir miki gaman v a hann var svo spakur a hann st fyrir ti og rann eftir eim ar sem eir gengu. Hann gekk heim til skla kveldin og gneri hornum snum vi hurina.

Gott tti eim eyjunni v a ar var gott til matar fyrir fugls sakir og eggja. En til eldiviar var ar hneppst a afla og lt Grettir jafnan rlinn kanna reka og rak ar oft kefli og bar au heim til elda. Ekki urftu eir brur a starfa utan a fara bjarg er eim lkai.

rllinn tk a letjast mjg starfanum. Gerist hann n mglunarsamur og geymnari en veri hafi. Hann skyldi geyma um eld hverja ntt og bau Grettir mikinn varna v v a skip var ekki hj eim.

N bar svo til a eldur slokknai fyrir eim einni ntt. var Grettir styggur vi og kva a maklegt a Glaumur vri hddur. En hann, rllinn, sagi illa vi sna a liggja hr tleg en vera hraktur og barur ef nokku mistkist. Grettir spuri Illuga hva vri til ra. En hann kvast eigi anna sj en eir mundu ar vera a ba til ess er skip bri a.

Grettir sagi a eim var blint til ess a tla "mun eg heldur htta til hvort eg kemst til lands."

"Miki ykir mr a," segir Illugi, "v a vi erum upp gefnir ef r verur nokku."

"Ekki mun eg sundi drukkna," sagi Grettir. "En mun eg verr tra rlnum han fr svo miki sem oss l hr vi."

a var vika sjvar sem skemmst var til lands r eyjunni.


75. kafli

Bst Grettir n til sunds og hafi sluvoarkufl og gyrur brkur. Hann lt fitja saman fingurna. Veur var gott. Hann fr a linum degi r eyjunni. Allvnlegt tti Illuga um hans fer.

Grettir lagist n inn fjrinn og var straumur me honum en kyrrt me llu. Hann stti fast sundi og kom inn til Reykjaness er sett var slu. Hann gekk til bjar a Reykjum og fr laug v honum var ori nokku kalt. Bakaist hann lengi lauginni um nttina og fr san stofu. ar var mjg heitt v a eldur hafi veri um kveldi og var ltt rokin stofan. Hann var mur mjg og sofnai fast. L hann ar allt dag fram.

En er lei morguninn stu heimamenn upp og komu konur tvr stofu fyrst. a var grikona og dttir bnda. Grettir var vi svefn og hfu ftin svarfast af honum ofan glfi. r su hvar maur l og kenndu hann.

mlti grikona: "Svo vil eg heil, systir, hr er kominn Grettir smundarson og ykir mr raunar skammrifjamikill vera og liggur ber. En a ykir mr fdmi hversu ltt hann er vaxinn niur og fer etta eigi eftir gildleika hans rum."

Bndadttir svarar: "v ber r svo mart gma? Og ertu eigi mealffla og vertu hlj."

"Eigi m eg hlj vera um etta, sl systirin," segir grikona, "v a essu hefi eg eigi tra a nokkur hefi sagt mr."

Fr hn n yfir a honum og ggist en stundum hljp hn til bndadttur og skellti upp og hl.

Grettir heyri hva hn sagi. Og er hn hljp enn yfir glfi greip hann til hennar og kva vsu:

Vskeytt er far flsu.
Fr kann sver hri
skirur fyr rum
rvers sa grva.
Veja eg hins a hrejar
hafit eir en vr meiri
tt ldraugar eigi
atgeira sin meiri.

San svipti hann henni upp pallinn en bndadttir hljp fram. kva Grettir vsu:

Sverltinn kva sta,
saumskora, mig orinn.
Hrist hefir hreja kvista
hlin satt a mla.
Alllengi m ungum,
eyleggjar b Freyja,
lgr lra skgi,
lotu, faxi mr vaxa.

Grika pti hstfum en svo skildu au a hn fri eigi Gretti um a er lauk.

Litlu sar st hann upp og gekk til orvalds bnda og sagi honum til vandkva sinna og ba hann flytja sig t og geri hann svo og li skip og flutti hann t og akkai Grettir honum fyrir enna drengskap.

En er a frttist a Grettir hafi lagst viku sjvar tti llum frbrt, frkleikur hans bi sj og landi.

Skagfiringar mltu mjg orbirni ngli fyrir a er hann kom eigi Gretti burt r Drangey og kvust mundu aftur taka hver sinn part. Honum tti sr hgt um og ba vera ga .


76. kafli

etta sumar kom skip t Gnguskarssi. ar var s maur skipi er Hringur ht. Hann var ungur maur og fr svo vel a hann kleif hvert bjarg. Hann fr til vistar me orbirni ngli og var ar fram haust. Hann fsti orbjrn mjg til a fara til Drangeyjar og kvast vildu sj hvort hn vri svo miki bjarg a hvergi mtti upp komast. orbjrn kva hann eigi til einskis vinna skyldu ef hann kmist upp eyna og fengi veitt Gretti verka ea drepi hann. Geri hann etta gengilegt fyrir Hringi.

Og eftir etta fru eir til Drangeyjar og skutu honum, Austmanninum, upp einhverjum sta og skyldi hann leynast a ef hann kmist upp eyna en eir lgu a stiganum og tku tal vi Gretti. Spuri orbjrn Gretti hvort hann tlai ekki r eyjunni. Hann kvest ngu jafnrinn.

"Mjg hefir oss leiki," segir orbjrn, "nr sem vr fum ess hefnt en eigi uggir mart a r."

Lengi ttust eir etta vi og kom ekki samt me eim.

En fr Hringi er a a segja a hann kleif aftur og fram um bjargi og fkk upp komist einhverjum sta ar sem hvorki hefir maur fari ur n san. En er hann kom upp bjargi sr hann hvar eir brur voru og horfu baki vi honum. Hugist hann n skammri stundu a vinna bi til fjr og frgar. vari einskis um hans ferir v a eir hugu a hvergi mtti upp komast nema ar sem stigarnir voru. Grettir fkkst vi orbjrn og skorti ar eigi tygileg or af hvorumtveggja. var Illuga liti hj sr og s mann kominn mjg a eim.

Hann mlti : "Maur er hr kominn a okkur me reidda xi og snist mr heldur frilega lta."

"Sn mti honum ," segir Grettir, "en eg mun geyma stigans."

Illugi rst mti Hringi og er Austmaurinn s a sneri hann undan einhvers staar eftir eyjunni. Illugi elti hann mean eyin vannst og egar hann kom fram bjargi hljp Hringur ofan fyrir og brotnai honum hvert bein. Lauk hans vi svo. ar heitir Hringshlaup san sem hann tndist.

Illugi kom aftur og spuri Grettir hversu hann hefi vi enna skili er honum var tlaur.

"Ekki vildi hann mr a hlta," segir Illugi, "a sj r fyrir sr og braut hann bekrann ofan fyrir bjargi og biji bndur fyrir honum sem hann s dauur."

Og er ngull heyri a ba hann burt leggja "hefi eg n fari tvr ferir til mts vi Gretti en eg mun eigi fara rija sinn ef eg ver einskis vsari. En n ykir mr meiri von a eir megi sitja Drangey fyrir mnum skum. En a tla eg a Grettir muni skemur sitja han af en hinga til."

N fru eir heim. tti essi fer verri en hin fyrri og sat Grettir enna vetur Drangey og hittust eir orbjrn ekki ann vetur.

essum misserum andast Skafti lgmaur roddsson. Var Gretti a skai mikill v a hann hafi heiti a ganga fyrir um sknu hans egar Grettir hefi tuttugu vetur sekt, en sj var hinn ntjndi sektar hans er n var fr sagt um hr.

Um vori andaist Snorri goi og mart bar til tinda essum misserum a sem ekki kemur vi essa sgu.


77. kafli

etta sumar alingi tluu frndur Grettis mart um sekt hans og tti sumum sem hann hefi ti sekt sna ef hann hefi miki af hinu tuttugasta ri. En eir sem sakir ttu vi hann vildu a eigi og klluu hann margt tlegarverk gert hafa san og tti sekt hans eiga a vera v lengur. var nr lgmaur tekinn, Steinn orgestsson, Steinssonar mjgsiglanda, rissonar haustmyrkurs. Mir Steins lgmanns var Arnra dttir rar gellis. Steinn var vitur maur. Hann var beiddur rskurar en hann ba rannsaka hvort a vri hi tuttugasta sumar san hann var sekur ger. En a var svo.

gekk a rir r Gari og leitai a fra alla trega er mtti og gat hann fundi a Grettir hafi veri einn vetur t hr svo a hann var sekur og uru ntjn vetur eir sem hann hafi sekt veri.

sagi lgsgumaur a engi skyldi lengur sekt vera en tuttugu vetur alls a hann geri tlegarverk eim tmum "en fyrr mun eg ngvan r sekt segja."

Og af essu eyddist skn a sinni en tti n a vsu ganga a hann mundi skn vera ru sumri.

etta lkai illa Skagfiringum ef Grettir kmist r sektinni, bu n orbjrn ngul gera annahvort, leggja aftur eyjuna ea drepa Gretti. En honum tti vandi hndum v a hann kunni eigi r til a vinna Gretti en vildi halda eyjunni. Leitai hann allra braga n a stga yfir Gretti, annahvort me harfengi ea brgum ea hvern htt er hann gti a gert.


78. kafli

Fstru tti orbjrn ngull er urur ht. Hn var mjg gmul og til ltils fr a v er mnnum tti. Hn hafi veri fjlkunnig mjg og margkunnig mjg er hn var ung og menn voru heinir. N tti sem hn mundi llu tnt hafa. En a kristni vri landinu voru margir gneistar heinar eftir. a hafi veri lg hr landi a eigi var banna a blta laun ea fremja ara forneskju en varai fjrbaugssk ef opinbert yri. N fr svo mrgum a gjrn var hnd venju og a var tamast sem skunni hafi numi. Og svo sem orbjrn ngull var rotinn a ragerum leitar hann anga til trausts sem flestum tti lklegast en a var til fstru sinnar og spuri hva ar vri til ra a taka hj henni.

Hn svarar: "N ykir mr koma a v sem mlt er a margur fer geitarhs ullar a bija. En hva mundi eg sur en ykjast fyrir hrasmnnum rum en vera til einskis maur egar a miki reyndi til? N s eg eigi a mr mtti firr um fara en r tt eg rsi varla r rekkju. Ef vilt mn r hafa vil eg ra hversu me er fari."

Hann jtai v og kva hana sr lengi heilra veri hafa. Lei n fram a tvmnui sumars.

a var einn veurdag gan a kerling mlti vi ngul: "N er kyrrt veur og bjart. Vil eg n a farir til Drangeyjar og troir illsakir vi Gretti. Mun eg fara me yur og vita hversu geymilega honum fara or. Mun eg hafa eitthva fyrir satt ef eg s hversu heilladrjgir eir munu vera og mun eg mla yfir eim slkum orum sem mr lkar."

ngull svarar: "Lest eg ferir til Drangeyjar v a jafnan er mr verra hug eg fer burt aan en eg kem."

mlti kerling: "Ekki skal eg til leggja me r ef ltur mig ngu ra."

"Eigi skal svo vera fstra mn," segir hann, "en a hefi eg mlt a eg vildi svo koma ar rija sinni a eitthvert skapaist a me oss."

"Htta verur a," segir kerling, "og muntu margt erfii vera fyrir a hafa ur Grettir er vi jru lagur og oft mun r snt um ykja hver inn hluti verur og ungt muntu af f um a er lkur. En ertu svo undir bundinn a eitthvert verur r a ra."

Eftir a ltur orbjrn ngull setja fram teinring og st ar vi tlfta mann. Kerling var fer me eim. Tku eir rrarleii t til Drangeyjar. Og er eir brur su a gengu eir fram a stiganum og tku eir enn a tala um ml sn og sagi orbjrn a hann var enn kominn a vitja eirra mla ef Grettir vildi burt fara og kvast enn leggja lttan sta um fmissu og arvist ef eir skildu slysalaust.

Grettir kvast engi milunarml v hafa ea gera a fara aan "hefi eg etta oft sagt og arf etta eigi vi mig a tala," segir hann. "Munu r a a gera sem r vilji en hr mun eg ba ess sem a hndum kemur."

N ttist orbjrn sj a hans erindi var ekki a sinni og mlti: "Vita ttist eg vi hverja heljarmenn a hr er um a eiga og a er lkast a li nokkur dagur ur eg kem hr aftur."

"Eigi tel eg a me skaa mnum tt komir hr aldrei," segir Grettir.

Kerling l aftur skut og voru borin a henni kli.

Hn hrrist og mlti: "essir menn munu vera hraustir og hamingjulausir. Verur yvar mikill mannamunur. bur eim marga kosti ga en eir neita llum og ftt vsara til ills en kunna eiga gott a iggja. N mli eg a um vi ig Grettir a srt heillum horfin, allri gift og gfu, og allri vrn og visku, v meir sem lifir lengur. Vnti eg a eigir hr f gleidaga han fr en hinga til."

Og er Grettir heyri etta br honum mjg vi og mlti hann: "Hva fjanda er skipi me eim?"

Illugi svarar: "a hygg eg a a s kerlingin, fstra orbjarnar."

"Fussum eirri gerningavtti," sagi Grettir, "og var ar eigi hins verra eftir von og vi engin or hefir mr meir brugi en essi er hn mlti. Og a veit eg a af henni og hennar fjlkynngi leiir mr nokku illt. Skal hn og eitthvert til mn hafa er hn hefir okkur heim stt" og reif upp stein stundar mikinn og kastai ofan skipi og kom fatahrguna.

a var lengra steinkast en orbjrn tlai a nokkur maur mundi kasta. Vi a kom upp skrkur mikill. Hafi steinninn komi jlegg kerlingar svo a sundur gekk.

mlti Illugi: "Ekki vildi eg a hefir etta gert."

"Lasta eigi etta," segir Grettir, "en a uggir mig a of ltt hafi komi v a eigi vri of goldi fyrir okkur ba a ein kerling komi fyrir okkur."

"Hva mun hn koma fyrir okkur?" sagi Illugi, "og lti leggst fyrir okkur."

orbjrn fr n heim og var ekki af kvejum er eir skildu.

Hann mlti vi kerlingu: "N fr sem mig vari a mundir litla smdarfr fara til eyjarinnar. Hefir fengi rkuml en vr erum ngri smd a nr en ur og verum a hafa btalausa hverja svviring ofan ara."

Hn svarar: "etta mun upphaf heilla eirra og get eg a han af fari eim heldur signanda. Kvi eg eigi v ef eg lifi a eg geti eigi hefnt essa atviks sem mr hefir gert veri."

"Hugstigin ykir mr vera fstra," sagi orbjrn.

N komu au heim og lagist kerling rekkju og l nr mnu. var saman runninn leggurinn er verr var. Tk hn ftur a frast.

Mikinn hltur geru menn a ferum eirra orbjarnar og kerlingar og tti n oft leikur viskiptum eirra Grettis, a fyrst voringi um griasluna en anna sinn Hringur tndist og n hi rija sinni er jleggur kerlingar brotnai og var hr ekki mti leiki. Hafi orbjrn ngull mikla skapraun af essum orum.


79. kafli

N lur fram hausti ar til a voru rjr vikur til vetrar. beiddi kerling a henni skyldi aka til sjvar. orbjrn spuri hva hn vildi.

"Lti er erindi en m vera," segir hn, "a a vri fyrirboan strri tinda."

N var svo gert sem hn beiddi og er hn kom til strandar haltrai hn fram me sjnum svo sem henni vri vsa til. ar l fyrir henni rtartr svo miki sem axlbyrur. Hn leit tri og ba sna fyrir sr. a var sem svii og gnia rumegin. Hn lt telgja ltinn flatveg ar gni var. San tk hn hnf sinn og reist rnir rtinni og rau bli snu og kva yfir galdra. Hn gekk fug andslis um tri og hafi ar yfir mrg rmm ummli. Eftir a ltur hn hrinda trnu sj og mlti svo fyrir a a skyldi reka t til Drangeyjar "og veri Gretti allt mein a."

aan fr hn heim Vivk. Eigi kvast orbjrn vita til hvers etta kmi. Kerling kva hann vita sar gerr. Vindur var utan eftir firi og hf rt kerlingar mti veri og tti fara eigi vonum seinna.

N sat Grettir Drangey sem fyrr segir og eir allir flagar og ltu vel yfir sr. Annan dag eftir en kerling hafi tri magna gengu eir Grettir ofan fyrir bjargi og leituu a eldivii. En er eir komu vestur um eyna fundu eir rtartr reki upp.

mlti Illugi: "etta er mikill eldiviur frndi og berum heim."

Grettir spyrnti vi fti snum "illt tr og af illum sent og skulum vi annan eldivi hafa" og kastai t sj og ba hann Illuga varast a bera a heim "v a a er sent okkur til heilla."

Eftir a fru eir til skla og gtu ekki um etta fyrir rlnum. Annan dag fundu eir tri og var nr stigunum en hinn fyrra dag. Rak Grettir a sj t og kva a aldregi skyldu heim bera. Lei n af s ntt. kom hvasst veur me vtu og nenntu eir ekki a hafa sig ti og bu Glaum leita eldiviar. Hann var illa vi og kvast kvaldur er hann skyldi kveljast ti hverju illviri. Hann fr ofan fyrir stigana og fann ar rt kerlingar og ttist vel hafa gengi, reif upp og stritai heim til skla og kastai niur og var af dykur mikill. a heyri Grettir.

"Afla hefir Glaumur nokkurs og skal eg fara t og sj hva a er" og tekur upp bolxi og gengur t.

Glaumur mlti : "Fr eigi verr sundur en eg hefi heim frt."

Grettir var skapftt vi rlinn og tvhenti xina til rtarinnar og eigi geymdi hann hva tr a var. Og jafnskjtt sem xin kom vi tri snerist hn flt og stkk af trnu og ft Grettis hinn hgra fyrir ofan kn og svo a st beini og var a sr miki.

leit hann tri og mlti: "S var n drjgari er verr vildi og mun etta eigi eitt saman fara. Er hr n komi a sama tr sem eg hefi t kasta tvo daga. Hefir ig n Glaumur hent tv slys, a anna a slkktir eld vorn og a a barst heim etta heillatr, en ef ig hendir hi rija slys verur a inn bani og vor allra."

tk Illugi og batt um skeinu Grettis og blddi ltt og svaf Grettir vel um nttina og svo liu rjr ntur a engi kom verkur sri. En er eir leystu til var skeinan saman hlaupin svo a nlega var grin.

Illugi mlti : "a vil eg tla a r veri eigi langt mein a essu sri."

"Vel vri ," segir Grettir, "en undarlega hefir etta til bori a hverju sem verur en hinn veg segir mr hugur um."


80. kafli

N leggjast eir niur um kveldi. Og er kom a miri ntt braust Grettir um fast. Illugi spuri hv hann vri svo kyrr.

Grettir sagi a honum gerist illt ftinum "og tti mr lkara a nokku litbrigi vri ."

Kveiktu eir ljs. Og er til var leyst sndist fturinn blsinn og kolblr en sri var hlaupi sundur og miklu illilegra en fyrstu. ar fylgdi mikill verkur svo a hann mtti hvergi kyrr ola og eigi kom honum svefn augu.

mlti Grettir: "Svo skulum vr vi bast sem krankleiki essi sem eg hefi fengi mun eigi til einskis gera v a etta eru gerningar og mun kerling tla a hefna steinshggsins."

Illugi mlti : "Sagi eg r a eigi mundi gott f af kerlingu eirri."

"Allt mun fyrir eitt koma," segir Grettir og kva vsur fimm:

Oft nam skpum a skipta
skjma egg rmu
er berserkja birkis
b hara sjt varag.
Gildvi Hjarrandi handa,
Hristar vrr, enn missti.
Bjrn lt brtt og Gunnar
bir lf og nir.

Enn kom eg einu sinni
t breiri Sktu
Dyrhlmum, darra
drengir elskuu lengi.
Bau Torfi um
egn me stru megni
eyti ungra spjta,
arfr Vbrands arfi.

Svo var skildr fr skldi
skeleggr Mmis veggja
meir, tt margir stu
menn a vopna sennu,
svo a fr var ra
endr af Grettis hendi
hlynr hrum benja.
Hest gaf hann mr a lesti.

Vtt fr eg orfinnr tti
egn sterkr svailsverka.
Aldrs kvast odd-br skyldu,
Arnrs sonr, mr varna.
ri brast eyi
einlyndum, tt mig fyndi
ti, orma setra,
einn, var eg eigi a beinni.

Gat eg fyr geira njtum
gtt v treysti eg mtti
vir umstum ta,
aldrs, en a vara sjaldan.
N hefir gild me gldrum
gunnelda br unni,
rmm eru r hin grimmu,
rein afgmul steina.

"N skulum vr vera varir um oss," segir Grettir, "v a svo munu au orbjrn ngull til tla a eigi skuli etta eitt saman fara. Vil eg Glaumur a gtir stiga hvern dag han fr en dragir upp kveldi og gerir etta trlega sem miki liggi vi. En ef svkur okkur mun r skammt til ills."

Glaumur ht gu um etta. N tk a harna vertta og geri landnyring mikinn me kulda. Grettir spuri hvert kveld hvort upp vri dreginn stiginn.

Glaumur mlti: "N vri helst manna von mest. Ea mun nokkurum svo mikill hugur a n lfi nu a a vilji til vinna a drepa sjlf an sig? v a essi veur eru langt um fr. Og loki tla eg n garpskapnum hinum mesta er r ykir sem allt muni ykkur a bana."

" munt ig enn verr bera en hvor okkar," sagi Grettir, "til hvers sem taka arf. En skaltu n geyma stigans a srt nauigur."

Rku eir hann t hvern morgun. oldi hann a illa.

Verkurinn tk a vaxa skeinunni svo a bls upp allan ftinn og lri tk a grafa bi uppi og niri og snerist um allt sri svo a Grettir gerist banvnn. Sat Illugi yfir honum ntt og dag svo a hann gaf a engu ru gaum. Var lii af annarri viku san Grettir skeindi sig.


81. kafli

orbjrn ngull sat n heima Vivk og undi illa vi er hann gat eigi unni Gretti. Og er liin var vel vika san er kerling hafi magna rtina kemur hn a mli vi orbjrn og spuri hvort hann tlai ekki a vitja Grettis.

Hann sagist ngu jafnrinn sem v "ea viltu finna hann fstra?" segir orbjrn.

"Eigi mun eg finna hann," segir kerling, "en sent hefi eg honum kveju mna og vnti eg ess a komi hafi til hans. Og a ykir mr r a bregir vi skjtt og farir fljtt mts vi hann ellegar mun r eigi aui vera a sigra hann."

orbjrn svarar: "Svo marga hrakfr hefi eg anga fari a anga kem eg eigi. Er a ri eitt a au strviri ganga a hvergi er frt hver nausyn sem er."

Hn svarar: "Allrlaus ertu er sr eigi brag til essa. N mun eg enn r ar til leggja. Far fyrst og afla r til manna og r t til Hofs til Halldrs mgs ns og tak r af honum. En ef eg r nokkuru um heilsufar Grettis, hva m kalla rvnt a eg ri vindblku eirri er leikur um stundir?"

orbirni tti vera mega a kerling si lengra en hann tlai og sendi egar eftir mnnum upp hra. Voru ar skjt svr a ngvir eir sem upp hfu gefi sinn part vildu nokkurn ltta undir leggja, kvu a orbjrn skyldu hafa bi eyjarhlut og atfr vi Gretti. Tungu- Steinn fkk honum fylgdarmenn sna tvo, Hjalti brir hans sendi honum rj menn, Eirkur Godlum sendi honum einn mann. hafi hann heiman sex menn. Riu eir tlf r Vivk t til Hofs. Halldr bau eim ar a vera og spuri a erindum. orbjrn sagi af hi ljsasta. Halldr spuri hver etta hefi ri. Hann sagi a fstra hans fsti hann mjg.

"a mun eigi gu reifa," sagi Halldr, "v a hn er fjlkunnig en a er n fyrirboi."

"Ekki m fyrir llu sj um a," segir orbjrn, "en um skal n lka einnhvern htt ef eg m ra. Ea hversu skal eg fara ess a eg komist eyna?"

"Sj ykist eg a," segir Halldr, "a treystir einhverju en ei veit eg hversu gott a er. N ef vilt fram halda far t Haganes Fljt til Bjarnar vinar mns. Hann sktu ga. Seg honum or mn a hann lji r skipi. aan mun sigla mega inn til Drangeyjar, en sn lst mr fer yur ef Grettir er sjkur og heill. Viti r a og vst, vinni r hann eigi me drengskap, a nga hann eftirmlsmenn. Drepi eigi Illuga ef r megi anna. En sj ykist eg a eigi mun allt kristilegt essum rum."

N fkk Halldr eim sex menn til ferar. Ht einn Kr en annar orleifur, riji Brandur. Eigi voru nefndir fleiri. En aan fru eir tjn t Fljt og komu Haganes og sgu Birni orsending Halldrs. Hann kva a skylt hans vegna en sagist ekki eiga orbirni vanlauna en honum sndist etta rafer og latti mjg. Ekki ltust eir aftur mundu hverfa, fru til sjvar og settu fram skipi og var ar reiinn hj naustinu. Bjuggust eir n til siglingar. llum sndist eim frt sem landi stu.

N vinda eir . Tk skipi skjtan skri og mikinn fram fjrinn. En svo sem eir komu aallega fram fjrinn og djpi hgist veri svo a tti aldrei of hvasst. Komu eir um kveldi er rkkva var inn til Drangeyjar.


82. kafli

N er fr v a segja a Grettir var svo sjkur a hann mtti eigi ftur standa. Sat Illugi yfir honum en Glaumur skyldi halda vr. Hann hafi enn mrg or mti og kva eim svo ykja sem falla mundi fjr r eim a ekki bri til. N fr hann t r sklanum og allnauigur.

Og er hann kom til stiganna mltist hann vi einn saman og sagi n a hann skyldi eigi upp draga stigann. Tk hann n a syfja mjg og lagist niur og svaf allan daginn og allt ar til er orbjrn kom til eyjarinnar. eir su n a stiginn var ekki upp dreginn.

mlti orbjrn: "Brugi er n lagi," segir hann, "r v sem vant er a ngvir eru menn gangi enda stendur stiginn eirra. M vera a fleira beri til tinda fer vorri en vr hugum fyrir ndveru. N skulum vr flta oss til sklans og ltum n eigi risskort vera. Vitum a fyrir vst ef eir eru heilir a vr munum urfa a hver dugi sem best."

San gengu eir upp eyna og lituust um og su hvar maur l skammt fr uppgngunni og hraut fast.

orbjrn kenndi Glaum og gekk a honum og rak svershjltin vi eyra honum og ba mannfluna vaka "og sannlega er s eigi vel staddur er lf sitt undir num trnai."

Glaumur sest upp og mlti: "N tla eir a lta sem vant er. Ea ykir ykkur of miki frelsi mitt a eg liggi hr kuldanum?"

ngull mlti: "Ertu vitlaus er skynjar ekki a vinir yrir eru komnir og munu drepa yur alla."

mlti Glaumur ekki en pti upp sem hann mtti er hann kenndi mennina.

"Geru annahvort," segir hann ngull, "a egir sta og seg oss fr hblum yrum ella drep eg ig."

agi Glaumur sem honum vri vatn drepi.

orbjrn mlti: "Eru eir a skla brur ea v eru eir ekki ferli?"

"Eigi er a hi hgra," segir Glaumur, "v a Grettir er sjkur og kominn a bana en Illugi situr yfir honum."

ngull spuri a heilsufari hans og hva til hefi bori. En san sagi Glaumur hversu til hafi bori um skeinu Grettis.

hl ngull og mlti: "Satt er hi fornkvena, a langvinirnir rjfast sst, og hitt anna, illt er a eiga rl a einkavin, ar sem ert Glaumur og hefir skemmilega sviki inn lnardrottin a hann vri eigi gur."

Margir lgu illt til hans fyrir sna dygg og lmdu hann nlega til btleysis og ltu hann ar liggja. En eir gengu heim til sklans og komu vi hurina stundar fast.

mlti Illugi: "Knr Hsmagi hur brir," segir hann.

"Og knr heldur fast," sagi Grettir, "og yrmilega" og v brast sundur hurin.

hljp Illugi til vopna og vari dyrnar svo a eir nu eigi inngngu. Sttust eir lengi og komu eir engu vi nema spjtalgum og hj Illugi ll au af skafti. Og er eir su a eir gtu ekki a gert hlaupa eir upp sklann og rufu. frist Grettir ftur og reif spjt og lagi t milli via. ar var fyrir Kr heimamaur Halldrs fr Hofi og st egar gegnum hann.

ngull mlti og ba fara varlega og geyma sn vel "v a vr megum sigra ef vr geymum rs a."

Rufu eir n um sendana og treystu san sinn ar til er hann brast sundur. Grettir mtti eigi af knjnum rsa. Greip hann saxi Krsnaut. v hlupu eir ofan tftina og var n hr svipan me eim. Grettir hj me saxinu til Vkars fylgdarmanns Hjalta rarsonar og kom xlina vinstri v er hann hljp tftina og snei um verar herarnar og niur hina hgri suna og tk ar sundur vert manninn og steyptist bkurinn ofan Gretti tvo hluti. Gat hann ei upp rtt saxi svo skjtt sem hann vildi. Og v lagi orbjrn ngull milli hera Gretti og var a miki sr.

mlti Grettir: "Ber er hver bakinu nema sr brur eigi."

Illugi kastai skildi yfir hann og vari hann svo Gretti rsklega a allir menn gttu vrn hans.

Grettir mlti til nguls: "Hver vsai yur lei eyna?"

ngull mlti: "Kristur vsai oss lei."

"En eg get," sagi Grettir, "a hin arma kerlingin fstra n hafi vsa r v a hennar rum muntu treyst hafa."

"Fyrir eitt skal n yur koma," sagi ngull, "hverjum sem vr hfum treyst."

eir sttu a fast en Illugi vari ba alldrenglega. En Grettir var me llu vgur bi af srum og sjkleika. ba ngull a eir skyldu bera skjldu a Illuga "v a eg hefi ngvan fundi hans lka, eigi eldra mann."

eir geru n svo og rngdu a honum me vium og vopnum svo a hann kom ngri vrn vi. Gtu eir handteki hann og hldu honum. Hann hafi flestum veitt nokkura verka eim sem atskninni voru en drepi rj fylgdarmenn nguls.

Eftir a gengu eir a Gretti. Var hann fallinn fram. Var engi vrn af honum v a hann var ur kominn a bana af ftarsrinu. Var lri allt grafi upp a smrmum. Veittu eir honum mrg sr svo a ltt ea ekki blddi. En er eir hugu a hann mundi dauur reif ngull til saxins og kva hann ngu lengi hafa bori a. En Grettir hafi fast hneppt fingur a mealkaflanum og var ekki laust. Fru eir til margir og gtu ekki a gert. tta tku eir til ur en lauk og fengu eigi a gert a heldur.

mlti ngull: "v skulum vr reka sparmli vi skgarmanninn? Og leggi niur hndina vi stokkinum."

Og er a var gert hjuggu eir af honum hndina lflinum. rttust fingurnir og losnuu af mealkaflanum. tk ngull saxi tveim hndum og hj hfu Gretti. Var a allmiki hgg svo a saxi stst ei og brotnai skar miri egginni. Og er eir su a spuru eir v a hann spillti svo gum grip.

ngull svarar: " er aukenndara ef a verur spurt."

eir sgu essa eigi urfa ar sem maurinn var dauur ur.

"A skal meira gera," segir ngull.

Hj hann hls Gretti tv hgg ea rj ur af tki hfui.

"N veit eg vst a Grettir er dauur," sagi ngull.

Lt Grettir ann veg lf sitt, hinn vaskasti maur er veri hefir slandi, vetri ftt hlffimmtugum er hann var veginn. En var hann fjrtn vetra er hann v Skeggja, hi fyrsta vg, og gekk honum allt til vegs og frama til ess er hann tti vi Glm rl og var hann tuttugu vetra. En er hann fll tleg var hann hlfrtugur. En sekt var hann vel ntjn vetur og kom oft strar mannraunir og hlt vallt vel tr sna r v sem ra var. S hann flest fyrir a hann gti eigi a gert.

"Hr hfum vr mikinn garp a velli lagt," sagi orbjrn. "Skulum vr n hafa hfui me oss til lands v a eg vil eigi missa ess fjr sem lagt hefir veri til hfus honum. Mega eir ekki dyljast vi a eg hefi drepi Gretti."

eir bu hann ra og ltu sr ftt um finnast v a llum tti prlega a unni.

mlti ngull vi Illuga: "Mikill skai er a um svo rskvan mann sem ert er ig hefir hent s viska a rast til illvirkja me tlegarmanni essum og vera fyrir a drpur og gildur."

Illugi svarar: "Svo fremi veistu a sem ti er alingi sumar hverjir tlgir vera. En ei muntu n kerling fstra n dma essi ml v a galdrar ykkrir og forneskja hafa drepi Gretti a r bru jrn hann dauvona og geru svo miki ningsverk ofan forduskap."

sagi ngull: "Rsklega segir en eigi mun svo vera. Vil eg sna a a mr snist mannskai r og mun eg gefa r lf ef vilt vinna oss trnaarei a hefna ngum eim er essari fer hafa veri."

Illugi mlti: "a tti mr umtalsml ef Grettir hefi mtt verja sig og hefu r unni hann me drengskap og harfengi. En n er ess engi von a eg muni a til lfs mr vinna a vera slkur drengur sem . Er a skjtt af a segja a enginn skal yur arfari en eg ef eg lifi v a seint mun fyrnast mr hversu r hafi unni Gretti. Ks eg miklu heldur a deyja."

tti orbjrn tal vi frunauta sna hvort eir skyldu lta Illuga lifa ea eigi. eir kvu hann ra skyldu agerum v a hann hafi ri ferinni. ngull kvast eigi kunna a eiga enna mann yfir hfi sr er ngu vildi heita eim.

Og er Illugi vissi a eir tluu a hggva hann hl hann og mlti svo: "N ru r a af er mr var nr skapi."

Leiddu eir hann er lsti austur eyna og hjuggu hann og lofuu allir hans hreysti og tti hann llum lkur snum jafnldrum. eir dysjuu brur ba ar eyjunni en tku san hfu Grettis og bru me sr og allt a sem ar var fmtt vopnum og klum. Saxi ga lt ngull ekki skipti koma og bar a lengi san.

eir hfu Glaum me sr og bar hann sig allilla. Veur fll egar um nttina. Reru eir til lands um morguninn. Fr ngull ar land sem honum tt gegnast en sendi t skipi til Bjarnar.

Og er eir komu mjg inn til slands tk Glaumur svo illa a bera sig a eir nenntu eigi a fara me hann lengra og drpu hann ar og grt hann hstfum ur en hann var hggvinn.

ngull fr heim Vivk og ttist vel hafa fram gengi essari fer. Hfu Grettis lgu eir salt tihsi v er Grettisbr var kalla ar Vivk. L a ar um veturinn. ngull var okkaur mjg af essum verkum egar a menn vissu a Grettir hafi me gerningum unninn veri.

Sat ngull kyrrt fram yfir jl. rei hann mts vi ri Gari og sagi honum af vgum essum og a me a hann ttist eiga f a er lagt var til hfus Gretti.

rir sagi a hann mundi eigi dylja ess a hann hefi olla sektum Grettis "hefi eg og oft fengi hart af honum en ekki vildi eg a til lfs hans vinna a gera mig a damanni ea fordu sem hefir gert. Mun eg sur leggja r f a mr snist lfismaur vera fyrir galdur og fjlkynngi."

ngull svarar: "Meir tla eg a r komi til ffesti og vesalmennska en a hirir me hverju a Grettir vri unninn."

rir sagi a skjtur vri vegur me eim a eir skyldu ba alingis og hafa a er lgmanni sndist rttast. Skildu eir me v a ar st illu einu me ri og orbirni ngli.


83. kafli

Frndum eirra Grettis og Illuga lkai strilla er eir frttu vgin og tku svo a ngull hefi gert ningsverk a drepa dauvona mann, og annarri grein um fjlkynngi. Sttu eir a hinum vitrustu mnnum og mltist illa fyrir ml nguls.

Hann rei n vestur til Mifjarar fjrar vikur voru af sumri. Og er a frttist til fera hans stefndi sds a sr mnnum og voru ar margir hennar vinir, Gamli og Glmur mgar hennar og synir eirra, Skeggi er skammhndungur var kallaur og spakur, er fyrr var geti. sds var svo vinsl a allir Mifiringar snerust til lis me henni og jafnvel eir sem ur voru vinir Grettis. Var ar hinn fyrsti maur roddur drpustfur og flestir Hrtfiringar.

ngull kemur n til Bjargs me tuttugu menn. eir hfu hfu Grettis me sr. voru enn eigi komnir allir eir sem henni hfu lii heiti. eir gengu inn stofu me hfui og settu niur glf. Hsfreyja var stofu og margir menn arir. Ekki var a kvejum vi .

ngull kva vsu:

Flutti eg upp r eyju
mett hfu Grettis.
ann grtr nla Nauma
nauig hra rauan.
Hr mtt gjlfrs glfi
gribts hfu lta,
a mun, fagrlogs Frar,
fna allt nema salti.

Hsfreyja sat kyrr mean hann kva vsuna. Eftir a kva hn vsu:

Mundut sr en sauir,
Srar grps, fyr dri,
komi er norr a Njrum
ntt skaup, sj hlaupa,
ef styrviir stu,
stla Freyr, eyju,
veri hef eg lofs um li
ltt, sjkan Gretti.

mltu margir a eigi vri undarlegt a hn tti hrausta sonu svo hraust sem hn var, vlk skapraun sem henni var ger.

spakur var ti og tti tal vi fylgdarmenn nguls sem eigi hfu inn gengi og spuri a vgunum en allir lofuu vrn Illuga. sgu eir fr hversu Grettir hafi haldi fast saxinu er hann var dauur. a tti mnnum undarlegt.

var sn margra manna rei vestan a. Voru ar komnir margir vinir hsfreyju og eir Gamli og Skeggi vestan fr Melum. ngull hafi ar tla a hefja frnsdm eftir Illuga v a eir klluu sr allt f hans. En er fjlmenni kom s ngull a hann gat ekki a gert. Voru eir hinir kfustu, spakur og Gamli, og vildu veita ngli atgngu en eir sem vitrari voru bu hafa vi r orvalds frnda sns og annarra hfingja og sgu a v verr mundi ml nguls fyrir mlast sem fleiri vitrir menn stu yfir.

Var svo meal gengi a ngull rei burt og hafi me sr hfu Grettis v a hann tlai a hafa a til alingis. Rei hann n heim og tti unglega horfast v a flestir allir hfingjar landinu voru annahvort skyldir ea mgir vi Gretti og Illuga.

etta sumar fkk Skeggi skammhndungur dttur rodds drpustfs. Gekk roddur a mlum me frndum Grettis.


84. kafli

N riu menn til alingis og uru frri liveislumenn nguls en hann tlai v a mli mltist illa fyrir. spuri Halldr hvort eir skyldu hafa hfu Grettis me sr til alingis. ngull lst a tla a hafa.

"a er rlegt," segir Halldr, "v a ngu margir munu vera mtstumenn nir a gerir eigi slkar minningar til ess a vekja upp harma manna."

voru eir komnir veg og tluu a ra Sand suur. ngull lt taka hfui og grafa niur sandfu eina. Er a kllu Grettisfa.

alingi var fjlmennt og bar ngull fram ml sn og hrsai mjg verkum snum a hann hafi drepi ann skgarmann er gildastur hefi veri landinu og ttist eiga f a sem lagi var til hfus honum. En rir hafi hin smu svr sem fyrr voru sg. var lgmaur beiddur rskurar. Hann kvast heyra vilja ef nokkurar gagnsakir kmu ar mti er ar fyrir mtti ngull missa sektarfjrins, ellegar mundi hann hafa slkt sem til hfus honum var lagi.

kvaddi orvaldur sgeirsson til Skammhndung a bera fram skina og stefndi orbirni ngli annarri stefnu um galdur og fjlkynngi er Grettir mundi og bana af fengi en annarri um a er eir vgu a honum hlfdauum manni og lt vara skggang.

N var mikill sveitardrttur og uru eir fir er sinnuu orbirni. Var n ruvs en hann hugi v a orvaldi og sleifi mgi hans tti a lfsverk a gera manni gerningar til bana. En me tillgum skynsamra manna var s lykt mlum essum a orbjrn skyldi sigla samsumars og koma aldrei til slands mean eir lifu eftir er ml ttu eftir Illuga og Gretti. Var lg teki a alla forneskjumenn geru eir tlga.

Og er hann s hver hans kostur mundi vera hafi hann sig af inginu v a var bi a frndur Grettis mundu a honum ganga. Fkk hann og ekki af v f er til hfus Gretti var lagi v a Steinn lgsgumaur vildi ei a a gyldist fyrir ningsverk. ngu voru eir menn bttir er falli hfu me orbirni Drangey. Skyldi a vera jafnt og vg Illuga. Lkai a frndum hans allilla.

Riu menn n heim af inginu og fllu niur allar r sakir er menn hfu hndum Gretti.

Skeggi, son Gamla en mgur rodds drpustfs en systurson Grettis, fr norur til Skagafjarar me atgangi orvalds sgeirssonar og sleifs mgs hans, er san var biskup Sklholti, og samykki alls almga og fkk sr skip og fr til Drangeyjar a skja lk eirra brra, Grettis og Illuga, og fru t til Reykja Reykjastrnd og grfu ar a kirkju. Og er a til marks a Grettir liggur ar a um daga Sturlunga er kirkja var fr a Reykjum voru grafin upp bein Grettis og tti eim geysistr og mikil. Bein Illuga voru grafin san fyrir noran kirkju en hfu Grettis var grafi heima a Bjargi a kirkju.

Sat sds hsfreyja a Bjargi og var svo vinsl a aldrei voru henni nir gervar og eigi heldur mean Grettir var sekt.

Skeggi skammhndungur tk vi bi a Bjargi eftir sdsi og var mikill maur fyrir sr. Hans son var Gamli fair Skeggja Skarfsstum og sdsar mir Odds munks. Margir menn eru fr honum komnir.


85. kafli

orbjrn ngull rst skip a Gsum me allt a sem hann mtti me komast af f snu en Hjalti brir hans tk vi jrum. ngull fkk honum og Drangey. Var Hjalti san hfingi mikill og er hans ekki geti lengur vi essa sgu.

ngull fr til Noregs og lt enn miki um sig. ttist hann miki rekvirki unni hafa drpi Grettis. Virtu og margir svo eir sem kunnigt var hversu a hafi til bori en margir vissu hversu frgur maur Grettir hafi veri. Sagi hann a eitt af viskiptum eirra sem honum var til frama en lt hitt liggja niri sgunni sem minnur var til frgar.

essi saga kom um hausti austur til Tnbergs. Er orsteinn drmundur frtti vgin var hann mjg hljur vi, v a honum var sagt a ngull vri mjg gildur og harfengur. Minntist orsteinn ummla eirra sem hann hafi er eir Grettir tluust vi endur fyrir lngu um handleggina.

orsteinn hlt n frttum til um ferir nguls. Voru eir bir Noregi um veturinn og var orbjrn norur landi en orsteinn Tnbergi og hafi hvorgi s annan. En var orbjrn vs a Grettir tti brur Noregi og tti vans vi kunnu landi og v leitai hann sr rs hvert hann skyldi leita.

enna tma fr margt Normanna t Miklagar og gengu ar mla. Af v tti orbirni fsilegt a fara anga, afla sr svo fjr og frgar en hafa sig eigi Norurlndum fyrir frndum Grettis. Bj hann n fer sna r Noregi og fr t lnd og ltti eigi fyrr en hann kom t Miklagar og gekk ar mla.


86. kafli

Hr hefur upp tt Spesu og orsteins.

orsteinn drmundur var rkur maur og hafi hina mestu viring. Hann spuri n a orbjrn ngull var farinn r landi og t Miklagar. Br hann skjtt vi og seldi frndum snum eignir snar hendur en hann rst til ferar og leitai eftir ngli og fr jafnan ar eftir sem hinn fr undan. Vissi ngull ekki til hans fera.

orsteinn drmundur kom t Miklagar litlu sar en ngull og vildi fyrir hvern mun drepa hann en hvorgi kenndi annan. N vildu eir koma sr sveit me Vringjum og var v vel teki egar eir vissu a eir voru Normenn. var Mikael katalak konungur yfir Miklagari.

orsteinn drmundur sat n um ngul ef hann mtti a nokkuru kenna hann og gat a ekki leiki fyrir fjlmenni. L hann ar jafnan vakandi og undi ltt vi sinn hag. ttist hann mikils hafa misst.

N var a essu nst a Vringjar ttu a fara herfr nokkura a fria landi af hernai. Og ur en eir fru heiman var a siur eirra og lg a eiga vopnaing og enn geru eir svo. Og er vopnaingi var sett skyldu allir Vringjar ar koma og svo eir sem tluu a rast til ferar me eim og sna vopn sn. Hr komu eir bir, orsteinn og ngull. Bar orbjrn fyrr fram sn vopn. Hann hafi saxi Grettisnaut. En er hann sndi a dust margir a og sgu a a vri allgott vopn og kvu a miki lti a skari var miri egginni og spuru hann hva til hefi bori.

ngull sagi a frsagnarvert "v a a er essu nst segjanda a t slandi," segir hann, "a eg drap kappa ann er Grettir ht hinn sterki er ar hefur mestur garpur veri og fullhugi v a hann gat engi unni fyrr en eg kom til. Og me v a mr var aui a vinna hann bar eg af honum en hafi hann mrg mn fl. Hj eg hfu honum me saxinu og brotnai skar egginni."

eir sgu er nstir stu a s hefi veri harur haus og sndi hver rum. Af essu ttist orsteinn vita hver ngull var og beiddist a sj saxi sem arir. Lt ngull a til reiu v a flestir lofuu hreysti hans og framgngu. Hann hugi a essi mundi svo gera en hann vissi ngva von a orsteinn vri ar ea frndur Grettis.

Tk Drmundur n vi saxinu og jafnskjtt reiddi hann a upp og hj til nguls. Kom a hgg hfui og var svo miki a jxlum nam staar. Fll orbjrn ngull rulaus dauur til jarar.

Vi etta uru menn mjg kva. Greip gjaldkerinn staarins egar orstein og spuri fyrir hverja sk hann geri slkt hfuverk ar heilgu ingi.

orsteinn sagist vera brir Grettis hins sterka og a me a hann hefi aldrei hefndinni fram komi fyrr en ar. Og tku margir undir a sj hinn sterki maur mundi mikill fyrir sr hafa veri ar sem orsteinn hefi rekist svo langt t heim a hefna hans. Rsmnnum staarins tti etta lklegt. En fyrir v a engi var s ar er kynni nokku um a bera me orsteini voru a lg eirra a hver s er mann drpi skyldi ngu fyrir tna nema lfinu. Fkk orsteinn skjtan dm og heldur haran. Hann skyldi setja myrkvastofu dyflissu eina og ba ar bana ef engi leysti hann t me f.

En er orsteinn kom dyflissuna var ar maur fyrir. S hafi ar lengi veri og kominn a bana af vesld. ar var bi flt og kalt.

orsteinn mlti vi enna mann: "Hversu ykir r vi n?"

Hinn svarar: "Harla ill v a mr vill engi vi hjlpa en eg ngva frndur til a leysa mig."

orsteinn mlti: "Mart er fyrir rinu um slkt og verum ktir og gerum okkur nokku a glei."

Hinn kva sr a ngu gaman vera.

" skulum vi prfa," segir orsteinn. Tk og kva kvi. Hann var raddmaur mikill svo a varla fannst hans lki. Spari hann n ekki af. Almenningsstrti var skammt fram fr dyflissunni. Kva orsteinn svo htt a gall mrnum og hinum er ur var hlfdauur tti miki gaman a vera. Lt hann svo ganga fram kveldi.


87. kafli

Spes ht gfug garshsfreyja ar stanum, harla rk og strttu. Sigurur ht bndi hennar. Hann var auigur og ttsmrri en hn. Hafi hn veri gefin honum til fjr. Ekki var strki miki me eim hjnum og ttist hn nsta vargefin. Hn var strlynd og svarkur mikill.

Svo bar til a er orsteinn skemmti um kveldi a Spes gekk um strti nr dyflissunni a hn heyri anga rdd svo fagra a hn kallaist ngva slka heyrt hafa. Hn gekk me marga sveina og ba vkja anga og vita hver essa gtu rdd hefi. eir klluu n og spuru hver ar vri svo harlega spenntur. orsteinn nefndi sig.

mlti Spes: "Ertu vlkur atgervimaur um anna sem kveandi?"

Hann sagi lti brag a v.

"Hva hefir til saka," segir hn, "er ig skal kvelja hr til bana?"

Hann sagi a hann hefi drepi mann og hefnt brur sns "en eg gat a eigi me vottum snt," sagi orsteinn, "og v var eg hr settur," segir hann, "nema nokkur vildi mig t leysa. En mr ykir ess engi von v a eg hr ngvan skyldan mann."

"Mikill mannskai mun a ef ert drepinn. Ea var brir inn slkur frgarmaur s er hefndir?"

Hann sagi a s var meir en hlfu gildari maur. Hn spuri hva til merkja vri um a.

kva orsteinn vsu essa:

Eigi mttu tta
eggings boar, hringa
Grund, r Grettis hendi
gerakks koma saxi
r hvardyggir hjuggu
herendr fetils gerar
axlarft af ti
unnblakks hugar rkkum.

"Mikil gti eru slkt," sgu eir er skildu vsuna.

Og sem hn vissi etta mlti hn svo: "Viltu iggja lf a mr ef kostur er?"

"Eg vil gjarna," sagi orsteinn, "ef essi flagi minn er og t leystur me mr sem hr situr. Ella munum vi sitja hr bir."

Hn svarar: "Meira mannkaup tla eg r s en honum."

"Svo sem a er," sagi orsteinn, " munum vi fylgjast burt han annahvort bir ea hvorgi okkar."

Hn gekk anga sem Vringjar voru og beiddi tlausnar fyrir orstein og bau f til. eir voru ess fsir. Fkk hn svo um gengi me vinsldum snum og rkdmi a eir voru bir t leystir. En egar orsteinn komst r dyflissunni fr hann til mts vi Spes. Hsfreyja tk hann til sn og hlt hann laun en stundum var hann me Vringjum herferum og reyndist hinn mesti fullhugi llum framgngum.


88. kafli

enna tma var Haraldur Sigurarson Miklagari og kom orsteinn sr vinttu vi hann. tti orsteinn n mikilhfur v a Spes lt hann ekki f skorta. Lgust au n hugi, orsteinn og Spes. Fannst henni miki um atgervi hans. Var henni fskylft mjg v a hn hlt sr mjg til vinslda. Bndi hennar ttist og finna a hn tk sr httaskipti, bi skaplyndi og margri breytni og einkanlega fjraun. Saknai hann bi gulls og gripa er hurfu r hennar geymslu.

Og eitthvert sinn talai Sigurur bndi hennar vi hana og segir a hn tki undarlega breytni upp " gefur eigi gaum a gssi okkru og sukkar v msa vega. En svo er sem eg sji ig svefni og viltu aldrei vera ar stdd sem eg er. N veit eg fyrir vst a eitthvert ber til."

Hn svarar: "Eg sagi r og svo frndur mnir er vi komum saman a eg vildi vera sjlfr og frjls allra eirra hluta sem mr sti vel a veita og af v spara eg ekki f itt. Ea viltu nokku ara hluti vi mig tala sem mr megi blyg vera?"

Hann svarar: "Eigi er mr a grunlaust a haldir einnhvern ann mann er r ykir betri en eg."

"Eigi veit eg," segir hn, "a miki s fyrir v en vil eg a tla a megir a me ngum sannindum segja. En ekki munum vi tv ein vi talast ef ber essa vissu a mr."

Hann lt n falla niur etta tal a sinni.

au orsteinn hldu fram hinu sama og voru ekki visjl vi ori vondra manna v a hn treysti visku og vinsldum. Oft stu au tali og skemmtu sr.

a var eitt kveld er au stu einu lofti ar sem voru gripir hennar. Hn ba orstein kvea nokku v a hn hugi bnda sitja vi drykk sem hann tti vanda til. Hn strengdi aftur dyrnar. Og er hann hafi kvei um stund var brotist hurina og kalla a upp skyldi lta. Var ar kominn bndinn me marga sveina. Hsfreyja hafi loki upp einni strri kistu og sndi orsteini gripi sna. En er hn kenndi hver var vildi hn ekki lka upp dyrnar.

Hn talar vi orstein: "Skjt er rager mn. Hlaup hr niur kistuna og lt hljtt um ig."

Hann geri svo. Hn rak ls fyrir kistuna og settist ar upp . v kom bndi inn lofti og hfu eir broti upp lofti.

Hsfreyja mlti: "v fari r me svo miklu harki ea fara friarmenn eftir yur?"

Bndi svarar: "N er vel a gefur sjlf raun hver ert. Ea hvar er s maur er mest renndi raustum an? Get eg a r yki hann fagurhljari en eg."

Hn mlti: "Enginn er allheimskur ef egja m. Fer r og svo. ykist vera slgur og tlar a munir festa mr lygi na en hr mun raun n. Ef hefir satt a mla tak hann v a eigi mun hann hlaupa t um veggina ea rfri."

Hann leitai um hsi og fann ekki.

Hn mlti: "Hv tekur hann ekki n ef ykist eftir vsu ganga?"

Hann agnai og ttist ekki vita vi hver brg hann var kominn og frtti fylgdarmenn sna hvort eim heyrist eigi sem honum. En er eir su a hsfreyju mislkai var ekki af vitnisburi eirra og sgu a jafnan heyri eigi eftir v sem var. Gekk bndi t og ttist vita me sannindum a hann fyndi eigi manninn. Lt hann af a forvitnast um hsfreyju og hagi hennar langa stund.

Annan tma var a enn miklu sar a au orsteinn og Spes stu fatabri einu. ar voru inni kli bi skorin og skorin er au bndinn ttu. Sndi hn orsteini marga dka og rktu sundur. Og er au uggi minnst kom ar a eim bndinn me marga menn og brutu upp lofti. En mean eir geru a rak hn klin ofan orsteinn og studdist vi klahlaann er eir komu inn hsi.

"Hvort muntu enn rta," segir bndi, "a hr vri maur hj r? Munu eir menn vera hr n er su ykkur bi."

Hn ba vera eigi svo a "mun yur n eigi bresta en lti mig vera kyrra og skfi mr hvergi."

eir leituu n um hsi og fundu ekki, gefa upp um sir.

mlti hsfreyja: "Gott er a jafnan a gefa betri raun en margir tla og var a von a eigi mundu r a finna sem ekki var til. Ea viltu n bndi ganga vi heimsku inni og bera mig undan essu illmli?"

Hann mlti: "Sur ber eg ig undan a eg ykist vst vita a ert snn a essu sem eg hefi ig bori. Skaltu og vera ig vi a hafa um a ml ef getur a af r frt."

Hn kva sr a ekki mti skapi. Skildu au a v tal sitt.

Eftir etta var orstein me Vringjum jafnan. Og a segja menn a hann hafi leita ra undir Harald Sigurarson og tla menn a au hefu eigi svo r ri ef au hefu eigi hans vi noti og hans visku.

Og er fram liu stundir geri Sigurur bndi or v a hann mundi fara heiman a einhverjum erindum snum. Ekki latti hsfreyja hann ess. Og er bndi var burtu kom orsteinn til Spes og voru au jafnan bi saman. Svo var htta gari hennar a hann var hsaur fram yfir sjinn og voru a nokkur hs er sjrinn gekk upp undir. ar stu au Spes og orsteinn jafnan. ar var ltil hlemmur glfinu svo a enginn vissi nema au tv. Skyldi hann opinn standa ef skjtt yrfti til a taka.

N er fr bnda a segja a hann fr hvergi burt nema hann leyndist og vildi speja um hsfreyju. Bar a og svo til a er au vari sst einu kveldi og au stu sjvarloftinu og skemmtu sr a ar kom bndinn a eim vrum me fjlda flks og leiddi n nokkura menn til gluggs er var hsinu og ba sj hvort eftir v vri sem hann sagi. Allir sgu a hann hefi rtt tala og svo mundi fyrr hafa veri, hlupu n lofti.

Og er au heyru braki mlti hn til orsteins: "Hr verur niur a fara hva sem kostar. Ger mr vsbending ef kemst fram undan hsunum."

Hann kva j vi og steypti sr niur glfi en hsfreyja spyrnti fti snum hlemminn, fll san aftur lag og s hvergi nvirki glfinu.

Kom bndi lofti og hans menn. eir fru n leitandi og fundu ekki sem von var. Lofti var autt svo a ar var engi hlutur inni nema sltt glfi og pallar. Sat hsfreyja ar og lk a fingurgullum snum. Hn gaf sr ftt a eim og lt sem hn tti ekki um a vera. N tti bnda allkynlegt og spuri fylgdarmenn sna hvort eir hefu eigi s manninn. eir kvust fyrir vst hafa s hann.

mlti hsfreyja: "Hr mun koma a v sem mlt er a risvar hefir allt ori forum. Hefir r og svo fari Sigurur," sagi hn. " hefir gert mr risvar nir a v sem mr ykir. Ea eru r n nokkuru hyggnari en fyrir ndveru?"

"Eg var n ekki einn til frsagnar," segir bndi. "Skaltu fyrir allt a eiga undanfrslu v a eg vil me engu mti essa svviring hafa btta."

"Eg tla," sagi hsfreyja, "a beiir ess er eg vil bja v a mr ykir allgott a frast undan essum bur. Er hann svo loft kominn a mr verur mikill vanmetnaur ef eg hrind honum eigi af mr."

"Einn veg skaltu ess synja," segir bndi, "a hafir eigi gefi gss vort n gripi."

Hn svarar: "ann tma sem eg frist undan skal eg einn veg hrinda af mr llum eim greinum sem hefir til mn a tala. En hygg a hvar niur skal koma. Vil eg egar n morgun fara fram fyrir biskup og nefni hann mr fulla undanfrslu fyrir svo fallin or fyrir enna bur."

Bndi lt sr etta vel ngja og gekk burt me sna menn.

N er fr orsteini a segja a hann lagist fram undan hsunum og gekk upp ar sem honum lkai og tk sr eina sku me logandi eldi og hlt upp svo a sj mtti r gari hsfreyju. Hn var lngum ti um kveldi og um nttina v a hn vildi vita ef orsteinn kmi land. Og er hn s eldinn ttist hn vita a hann var land kominn v a au hfu etta r gert me sr.

Eftir um morguninn bau Spes bnda snum a au skyldu vi talast fyrir biskupi um sn ml og hann var ess albinn. Koma au n fram fyrir biskup og hefir bndi hinar smu sakir vi hana sem fyrr var geti. Biskup spuri hvort hn hefi vi etta kennd veri fyrri en enginn sagist a heyrt hafa. spuri hann me hverjum lkindum hann bri etta a henni. Hann leiddi fram menn er s hfu a hn sat lstu hsi og ar einn maur hj henni. Og v sagi bndinn sr grun a s maur mundi glepja hana. Biskup sagi a hn mtti vel frast undan essum bur ef hn vildi.

Hn kva sr n allvel lka "tri eg," sagi Spes, "a mr veri gott til eiakvenna um etta ml."

Var henni n nefndur eiur og kveinn dagur til a fram skyldi koma. Fr hn eftir a heim og lt vel yfir sr. Fundust au orsteinn og Spes og geru r sn.


89. kafli

N lei s dagur og ar til s dagur kom sem Spes skyldi vinna eiinn. bur hn til llum snum vinum og frndum og setti sig til me hinum bestum klum er hn tti. Margar drar konur gengu me henni. voru votviri mikil. Vegurinn var votur og ein veisa mikil yfir a fara ur en til kirkju kmi. Og svo sem Spes og skari hennar kemur fram a veisunni var ar fyrir fjlmenni miki og fjldi ftkra manna er sr bu lmusu v a etta var almenningsstrti. Allir ttust eir skyldir vera a fagna henni sem kunnu og bu henni gs fyrir a er hn hafi eim oft vel vi hjlpa. ar var einn stafkarl milli annarra ftkra manna, mikill vexti og hafi stt skegg.

Kvendi nam staar vi feni v a hofflkinu tti feni hreint yfirferar.

Og svo sem essi hinn mikli stafkarl s hsfrna, a hn var betur bin en arar konur, mlti hann svo til hennar: "Ga hsfreyja," sagi hann, "haf til ltillti a eg beri ig yfir fen etta v a vr erum skyldir til, stafkarlar, a jna r a sem vr kunnum."

"Hva muntu vel bera mig," sagi hn, "er getur eigi bori sjlfan ig?"

" vri r ltilltisraun," segir hann, "og m eg eigi bja betur en eg hefi til og mun r til alls betur takast a hafir eigi metna vi ftkan mann."

"Vit a fyrir vst," segir hn, "berir mig eigi vel verur a itt hlt ea annarrar svviringar meiri."

"Feginn vil eg htta a," sagi hann og frist ftur t dki.

Hn lt sem hn hugi allillt til a hann bri hana en fr hn bak honum. Stumrai hann allseint og gekk vi tvr hkjur.

Og er hann kemur mitt feni reiir hann msar hliar. Hn ba hann hera sig "og skaltu aldrei verri fr fari hafa en ef fellir mig hr niur."

Leitar n veslugur fram og frist n aukana, kostar n alls kapps vi og kemst allnr landinu. Og drepur hann fti og rkur fram svo a hann kastar henni upp bakkann en fll sjlfur dki upp undir hendur. Og v er hann liggur anninn grpur hann til hennar, hsfrinnar, og festi hvergi klunum. Tekur hann saurugri hendi upp kn henni og allt lri bert.

Hn spratt upp og bannai, sagi a jafnan hlyti illt af vondum frumnnum "og vri a maklegt a lgir dauur ef mr tti eigi skmm v sakir vesaldar innar."

Hann mlti : "Missl er jin. Eg ttist gera vel vi ig og hugi eg til lmusu af r en eg hefi af r heitingar og hrakning en ekki til gagns" og lt sem honum kmi allt skap.

tti mrgum hann aumlegur en hn kva hann vera hinn mesta bragakarl. En er margir bu fyrir hann tekur hn til pungs sns og voru ar margir gullpeningar.

Hn hristir niur peningana og mlti: "Haf a n karl. Aldrei mun a gott a hafir eigi fullt fyrir a er eg hefi hraki ig enda er n vi skilist eftir v sem vannst til."

Hann tndi upp gulli og akkai henni fyrir vel gert. Gekk Spes til kirkju og var ar fjlmenni miki fyrir. Gekk Sigurur a me kappi og ba hana fra sig undan buri eim sem hann hefi hana bori.

Hn svarar: "Ekki sinni eg num buri. Ea hvern mann kallast hafa s hsi hj mr? v a jafnan verur til einnhver dugandi maur a vera hj mr og kalla eg a blygarlaust. En fyrir a vil eg sverja a ngum manni hefi eg gull gefi og af ngum manni hefi eg saurgast lkamlega utan af bnda mnum og eim vondum stafkarli er tk sinni saurugri hendi lr mr er eg var borin yfir dki dag."

N tku margir undir a etta vri fullur eiur og henni vri a ekki mannlti a karl hefi ffla henni voveiflega. Hn sagi a a mtti telja sem vri.

Eftir etta sr hn svo fallinn ei sem n var greint. Mltu a margir a hn mundi a sanna sem mlt er a lti skyldi eii srt. Hn kvest a tla a vitrum mnnum skyldi svo ltast sem etta vri eigi um grun gert.

tluu til frndur hennar a slkt vri mikil skapraun burugum konum a hafa btalausa vlka lygi v a a var ar dauask ef kona var opinber a v a hn hraist undir bnda sinn. Spes beiddi biskup a hann geri skilna eirra Sigurar v a hn sagist eigi vilja ola lygi hans. Fluttu etta frndur hennar. Var svo me atgangi eirra og btingum a au voru skilin og Sigurur fkk lti af gssinu. Var hann ger r landi burt. Fr ar sem va eru dmi til a hinir lgri vera a lta. Gat hann og ngu fram komi a hann hefi rtt a mla.

Spes tk n vi llum peningum eirra og tti hinn mesti kvenskrungur.

er menn hugu a eistaf hennar tti mnnum sem grunur hefi veri og tluu a vitrir menn mundu hafa dikta fyrir henni essi atkvi. Gtu menn upp grafi a s stafkarl sem hana hafi bori var orsteinn drmundur en fkk Sigurur ngva rtting essa mls.


90. kafli

orsteinn drmundur var me Vringjum mean mestur orrmur lk mlum essum. Verur hann svo frgur a ar tti varla vlkur atgervismaur komi hafa sem hann. Fkk hann af Haraldi Sigurarsyni hinn mesta heiur v a hann virti frndsemi vi hann og hans rum hefir orstein fram fari a v er menn tla.

Brlega eftir a er Sigurur var r landi rekinn hf orsteinn bnor vi Spes. Tk hn v smilega en veik til frnda sinna. Voru stefnur a ttar. Kom a samt me eim a hn mundi mestu fyrir ra. Var keypt me eim me samykki frnda hennar og uru eirra samfarir gar og hfu au fjr. tti orsteinn mikill gfumaur hversu hann hafi r ri snum vandrum. Voru au samt tvo vetur ar Miklagari.

Eftir a sagi orsteinn hsfreyju sinni a hann vildi vitja eigna sinna aftur til Noregs. Hn sagi hann skyldi ra. Seldi hann eignir r er hann tti og hfu au af f lausafjr. Rust au utan r lndum me gu fruneyti og fru alla lei uns au komu Noreg. Tku frndur orsteins harla vel vi eim bum og s a brtt a hn var r og strlynd. Gerist hn brtt harla vinsl. ttu au brn saman og stu n a eignum snum og undu vel snu ri.

var Magns konungur hinn gi yfir Noregi. Fr orsteinn skjtt fund hans og var ar vel tekinn v a hann var mjg frgur orinn af v er hann hafi hefnt Grettis hins sterka. Vita menn varla dmi til a nokkurs manns af slandi hafi hefnt veri Miklagari annars en Grettis smundarsonar.

Svo er sagt a orsteinn yri hirmaur Magnss konungs. Sat orsteinn um kyrrt nu vetur san hann kom Noreg og ttu au hin mestu smdarmenn bi. kom utan r Miklagari Haraldur konungur Sigurarson og gaf Magns konungur honum hlfan Noreg vi sig. Voru bir konungar Noregi um hr.

Eftir andlt Magnss konungs undu margir ltt eir sem hfu veri vinir hans v a allir unnu honum. En mnnum var vangtt til lyndis Haralds konungs v a hann var harur og refsingasamur.

orsteinn drmundur gerist hnignandi og var hinn hraustasti maur. var lii fr drpi Grettis smundarsonar sextn vetur.


91. kafli

Margir eggjuu orstein a fara fund Haralds konungs og gerast honum handgenginn en hann tk ekki undir a.

mlti Spes: "a vil eg orsteinn," sagi hn, "a farir ekki fund Haralds konungs v a vi eigum rum konungi meira vangoldi og arf fyrir v a hugsa. En vi gerumst n gmul bi og af skuskeii en okkur hefir meir gengi eftir stundan en kristilegum kenningum ea rksemdum rttinda. N veit eg a essa okkar skuld mega hvorki leysa okkrir frndur n fmunir utan vi sjlf gjldum skyn fyrir. N vil eg breyta rhag okkrum og fara r landi og pfagar v a eg tri a ar m mitt ml leysast."

orsteinn svarar: "Mr eru essir hlutir jafn kunnigir sem r er n talar . Er a skylt a rir essu er svo gegnir vel er lst mig ra er miklu var vnlegar stefnt og svo breyta llu sem segir fyrir."

etta kom mjg menn vara. N var orsteinn tveimur vetrum miur en hlfsjtugur og hraustur til allra athafna sinna. Bau hann n til sn llum frndum snum og tengdamnnum og geri bera fyrir eim rastofnan sna. Tku vitrir menn vel undir a og tti hinn mesti skai a burtfr eirra.

orsteinn sagi ekki vst um afturkomu sna "vil eg n akka yur llum," segir orsteinn, "hversu r gengu um mitt gss mean eg var r landi nst. N vil eg bja yur og bija a r taki vi f barna minna og eim sjlfum og fi au upp eftir v sem yar er manndmur v a eg er svo til aldurs kominn a jfn von er hvort eg kem aftur a eg lifi. Skulu r svo fyrir llu sj v sem eg hr allt eftir sem eg mun ekki aftur vitja til Noregs."

svruu menn a margt vri gott til ra "ef hsfreyja er eftir til umsjr."

mlti hn: "v fr eg utan r lndum og r Miklagari me orsteini, og fyrirlt eg bi frndur og f, a eg vildi a eitt gengi yfir okkur bi. N hefir mr hr gott tt. En ekki slgir mig hr til langvista Noregi ea hr Norurlndum ef hann fer burt. Hefir og jafnan okki me okkur veri og ekki a skilnai ori. N munum vi bi samt fara v a okkur er kunnigast um hluti marga er ori hafa san vi fundumst."

Og er au hfu enna veg gert um hagi sna ba orsteinn valinkunna menn skipta sundur fnu helminga. Tku frndur orsteins ann helming er brnin skyldu eiga og fddust au upp me furfrndum snum og uru san hinir mestu roskamenn og er mikil tt fr eim komin ar Vkinni. En orsteinn og au Spes skiptu sundur snum hlut fjrins og gfu sumt til kirkna fyrir sl sinni en sumt hfu au me sr. Rust au n til Rmferar og bu margir vel fyrir eim.


92. kafli

Fru au n allan veg ar til er au komu til Rmaborgar. Svo sem au komu fram fyrir ann er til ess var skipaur a heyra skriftaml manna sgu au sannlega allt hversu fari hafi og me hverjum klkskap au hfu sinn hjskap bundi. au gfu sig aumjklega undir vlkar skriftir sr til yfirbta sem hann vildi au leggja. En fyrir ann skuld a au hfu sjlf orkast hugar a bta sna meinbugi n allri rngvan og hatri af kirkjunnar formnnum var eim ltt um allar lgur svo sem fremst mtti vera en bein me blu a au skipuu n sem skynsamlegast fyrir sinni sl og lifu hreinlega aan fr a fenginni lausn allra sinna mla. ttu au vel og viturlega fari hafa.

mlti Spes: "N ykir mr vel fari hafa og lyktast okkart ml. Hfum vi n eigi gfu saman tt eina. Kann vera a heimskir menn dragi sr til eftirdma okkra hina fyrri vi. Skulum vi n gera endalykt okkars lfs a gum mnnum s ar eftir lkjanda. N skulum vi kaupa a eim mnnum sem hagir eru steinsmi a eir geri sinn stein hvoru okkru og mttum vi svo bta a sem vi hfum broti vi gu."

N lt orsteinn laga vera peninga til steinsmar bum eim og vlks annars sem au urftu og au mttu eigi missa til viurlfis. Og a lyktari essari sm og viurkvmilegum tma og llum hlutum tilbnum skildu au sna stundlega samvist a sjlfri snu a au mttu v heldur njtandi vera heilagrar samvistu annars heims. Settist sinn stein hvort eirra og lifu svo langan tma sem gu vildi skipa og entu svo sna vi.

Hafa a flestir menn sagt a orsteinn drmundur og hans kona Spes ykja veri hafa hinir mestu gfumenn r v sem ra var. En ekki hafa brn hans n afkvmi til slands komi svo a saga s fr ger.


93. kafli

Hefir Sturla lgmaur svo sagt a enginn sekur maur ykir honum jafnmikill fyrir sr hafa veri sem Grettir hinn sterki. Finnur hann til ess rjr greinir. fyrst a honum ykir hann vitrastur veri hafa v a hann hefir veri lengst sekt einnhver manna og var aldrei unninn mean hann var heill. ara a hann var sterkastur landinu sinna jafnaldra og meir laginn til a koma af afturgngum og reimleikum en arir menn. S hin rija a hans var hefnt t Miklagari sem einskis annars slensks manns og a me hver giftumaur orsteinn drmundur var snum efstum dgum, s hinn sami er hans hefndi.

Lkur hr sgu Grettis smundarsonar, vors samlanda. Hafi eir kk er hlddu en s litla sem krabba hefir sguna.

Er hr verksins endir
en vr sum allir gui sendir.

Amen.




Nettgfan - desember 1997