GUNNLAUGS  SAGA  ORMSTUNGU




Saga eirra Hrafns og Gunnlaugs ormstungu eftir v sem sagt hefir Ari prestur hinn fri orgilsson er mestur frimaur hefir veri slandi landnmasgur og forna fri.


1
orsteinn ht maur. Hann var Egilsson, Skalla-Grmssonar, Kveld-lfssonar hersis r Noregi en sgerur ht mir orsteins og var Bjarnardttir.

orsteinn bj a Borg Borgarfiri. Hann var auigur a f og hfingi mikill, vitur maur og hgvr og hfsmaur um alla hluti. Engi var hann afreksmaur um vxt ea afl sem Egill fair hans v a svo er sagt af frum mnnum a Egill hafi mestur kappi veri slandi og hlmgngumaur og mest tla af bndasonum, frimaur var hann og mikill og manna vitrastur. orsteinn var og hi mesta afarmenni og vinsll af allri alu. orsteinn var vnn maur, hvtur hr og eygur manna best.

Svo segja frir menn a margir tt Mramanna, eir sem fr Egli eru komnir, hafi veri menn vnstir en a s mjg sundurgreinilegt v a sumir eirri tt er kalla a ljtastir menn hafi veri. eirri tt hafa og veri margir atgervismenn um marga hluti sem var Kjartan lafsson p og Vga-Bari og Skli orsteinsson. Sumir voru og skldmenn miklir eirri tt, Bjrn Htdlakappi, Einar prestur Sklason, Snorri Sturluson og margir arir.

orsteinn tti Jfri Gunnarsdttur Hlfarsonar. Gunnar hefir best vgur veri og mestur fimleikamaur veri slandi af bandmnnum, annar Gunnar a Hlarenda, riji Steinr Eyri.

Jfrur var tjn vetra er orsteinn fkk hennar. Hn var ekkja. Hana hafi tt fyrr roddur son Tungu-Odds og var eirra dttir Hngerur er ar fddist upp a Borg me orsteini. Jfrur var skrungur mikill.

au orsteinn ttu mart barna en koma f vi essa sgu. Skli var elstur sona eirra, annar Kollsveinn, riji Egill.


2
Eitt sumar er a sagt a skip kom af hafi Gufrs. Bergfinnur er nefndur strimaur fyrir skipinu, norrnn a tt, auigur a f og heldur vi aldur. Hann var vitur maur.

orsteinn bndi rei til skips og r jafnan mestu hver kaupstefna var og svo var enn. Austmenn vistuust en orsteinn tk vi strimanninum fyrir v a hann beiddist anga. Bergfinnur var ftalaur of veturinn en orsteinn veitti honum vel. Austmaurinn henti miki gaman a draumum.

Um vori einn dag rddi orsteinn um vi Bergfinn ef hann vildi ra me honum upp undir Valfell. ar var ingst eirra Borgfiringa en orsteini var sagt a fallnir vru barveggir hans. Austmaurinn kvest a vst vilja og riu eir heiman of daginn rr saman og hskarl orsteins ar til er eir koma upp undir Valfell til bjar ess er a Grenjum heitir. ar bj einn maur fltill er Atli ht. Hann var landseti orsteins og beiddi orsteinn Atla a hann fri til starfs me eim og hefi pl og reku. Hann geri svo.

Og er eir koma til bartftanna tku eir til starfs allir og fru t veggina. Veri var heitt af slu. Og er eir hfu t frt veggina settist orsteinn niur og Austmaur bartftina og sofnai orsteinn og lt illa svefni. Austmaur sat hj honum og lt hann njta draums sns. Og er hann vaknai var honum erfitt ori.

Austmaur spuri hva hann hefi dreymt er hann lt svo illa svefni.

orsteinn svarai: "Ekki er mark a draumum."

Og er eir riu heim um kveldi spyr Austmaur hva orstein hefi dreymt.

orsteinn svarar: "Ef eg segi r drauminn skaltu ra hann sem hann er til."

Austmaur kvest a htta mundu.

orsteinn mlti : "a dreymdi mig a eg ttist heima vera a Borg og ti fyrir karldyrum og s eg upp hsin og mninum lft eina vna og fagra og ttist eg eiga og tti mr allg. s eg fljga ofan fr fjllunum rn mikinn. Hann fl hinga og settist hj lftinni og klakai vi hana bllega og hn tti mr a vel ekkjast. s eg a rninn var svarteygur og jrnklr voru honum. Vasklegur sndist mr hann. v nst s eg fljga annan fugl af suurtt. S fl hinga til Borgar og settist hsin hj lftinni og vildi ast hana. a var og rn mikill. Brtt tti mr s rninn er fyrir var fast mjg er hinn kom til og eir brust snarplega og lengi og a s eg a hvorumtveggja blddi. Og svo lauk eirra leik a sinn veg hn hvor eirra af hsmninum og voru bir dauir en lftin sat eftir hnipin mjg og dapurleg. Og s eg fljga fugl r vestri. a var valur. Hann settist hj lftinni og lt bltt vi hana og san flugu au brott bi samt smu tt og vaknai eg. Og er draumur essi merkilegur," segir hann, "og mun vera fyrir verum a au mtast lofti r eim ttum er mr ttu fuglarnir fljga."

Austmaur segir: "Ekki er a mn tlan," segir hann, "a svo s."

orsteinn mlti: "Ger af drauminum slkt er r snist lklegast og lt mig heyra."

Austmaur mlti: "Fuglar eir munu vera strra manna fylgjur en hsfreyja n er eigi heil og mun hn fa meybarn frtt og fagurt og munt unna v miki. En gfgir menn munu bija dttur innar r eim ttum sem r ttu ernirnir fljga a og leggja hana ofurst og berjast of hana og ltast bir af v efni. Og v nst mun hinn riji maur bija hennar r eirri tt er valurinn fl a og eim mun hn gift vera. N hefi eg ddan draum inn. Eg hygg eftir mun ganga."

orsteinn svarar: "Illa er draumur rinn og vingjarnlega," sagi hann, "og munt ekki drauma ra kunna."

Austmaur svarar: " munt a raun um komast hversu eftir gengur."

orsteinn lagi f Austmanninn og fr hann brott um sumari og er hann n r sgunni.


3
Um sumari bjst orsteinn til ings og mlti til Jfrar hsfreyju ur hann fr heiman: "Svo er htta," segir hann, "a ert me barni og skal a barn t bera ef fir meybarn en upp fa ef sveinn er."

Og a var sivandi nokkur er land var allt alheii a eir menn er flitlir voru en st meg mjg til handa ltu t bera brn sn og tti illa gert vallt.

Og er orsteinn hafi etta mlt svarar Jfrur: "etta er nslega mlt," segir hn, "slkur maur sem ert og mun r eigi snast etta a lta gera svo auigur maur sem ert."

orsteinn svarar: "Veist skaplyndi mitt," segir hann, "a eigi mun hlisamt vera ef af er brugi."

San rei hann til ings en Jfrur fddi mean meybarn kafa fagurt. Konur vildu a bera a henni en hn kva ess litla rf og lt anga kalla smalamann sinn er orvarur ht og mlti hn: "Hest minn skaltu taka og leggja sul og fra barn etta vestur Hjararholt orgeri Egilsdttur og bi hana upp fa me leynd svo a orsteinn veri ei var vi. Og eim staraugum renni eg til barns essa a vst eigi nenni eg a a s t bori. En hr eru rjr merkur silfurs er skalt hafa a verkkaupi. En orgerur skal f r fari vestur ar og vist um haf."

orvarur geri sem hn mlti. San rei hann vestur Hjararholt me barni og fkk orgeri hendur en hn lt upp fa landseta sna er bjuggu inn Leysingjastum Hvammsfiri. En hn tk orvari fari norur Steingrmsfiri Skeljavk og vist of haf og fr hann ar utan og er hann n r sgunni.

Og er orsteinn kom heim af ingi segir Jfrur honum a barni er t bori sem hann hafi fyrir mlt en smalamaur var brott hlaupinn og stoli brott hesti hennar.

orsteinn kva hana hafa vel gert og fkk sr smalamann annan.

N liu svo sex vetur a etta var ekki vst. Og rei orsteinn til heimbos vestur Hjararholt til lafs p mags sns Hskuldssonar er tti vera me mestri viringu allra hfingja vestur ar. orsteini var ar vel fagna sem lklegt var.

Og einnhvern dag a veislunni er a sagt a orgerur sat tali vi orstein brur sinn ndvegi en lafur tti tal vi ara menn. En yfir gegnt eim bekkinum stu meyjar rjr.

mlti orgerur: "Hversu lst r brir meyjarnar essar er hr sitja gegnt okkur?"

Hann svarar: "Allvel," segir hann, "og er ein fegurst miklu og hefir hn vnleik lafs en hvti og yfirbrag vort Mramanna."

orgerur svarar: "Vst er a satt er segir brir a hn hefir hvti og yfirbrag vort Mramanna en ei vnleik lafs p v a hn er eigi hans dttir."

"Hversu m a vera," segir orsteinn, "en s hn n dttir?"

Hn svarar: "Me sannindum a segja r frndi," kva hn, " er essi n dttir en eigi mn, hin fagra mr" og segir honum san allt sem fari hafi og biur hann fyrirgefa sr og konu sinni essi afbrigi.

orsteinn mlti: "Ekki kann eg ykkur a saka um etta og veltur anga sem vera vill um flesta hluti og hafi i vel yfir sltt vanhyggju mna. Lst mr svo mey essa a mr ykir mikil gifta a eiga jafnfagurt barn. Ea hva heitir hn?"

"Helga heitir hn," segir orgerur.

"Helga hin fagra," segir orsteinn. "N skalt ba fer hennar heim me mr."

Hn geri svo. orsteinn var aan t leiddur me gum gjfum og rei Helga heim me honum og fddist ar upp me mikilli viring og st af fur og mur og llum frndum.


4
enna tma bj uppi Hvtrsu Gilsbakka Illugi svarti Hallkelsson Hrosskelssonar. Mir Illuga var urur dylla dttir Gunnlaugs ormstungu. Illugi var annar mestur hfingi Borgarfiri en orsteinn Egilsson. Illugi svarti var streignamaur og harlyndur mjg og hlt vel vini sna. Hann tti Ingibjrgu dttur sbjarnar Hararsonar r rnlfsdal. Mir Ingibjargar var orgerur dttir Mifjarar-Skeggja.

Brn Ingibjargar og Illuga voru mrg en f koma vi essa sgu. Hermundur ht son eirra en annar Gunnlaugur. Bir voru eir efnilegir menn og frumvaxta.

Svo er sagt fr Gunnlaugi a hann var snemmendis brger, mikill og sterkur, ljsjarpur hr og fr allvel, svarteygur og nokku nefljtur og skapfelligur andliti, mimjr og herimikill, kominn sig manna best, hvaamaur mikill llu skaplyndi og framgjarn snemmendis og vi allt vginn og harur og skld miki og heldur nskr og kallaur Gunnlaugur ormstunga.

Hermundur var eirra vinslli og hafi hfingjabrag sr.

Og er Gunnlaugur var tlf vetra gamall ba hann fur sinn fararefna og kvast hann vilja fara utan og sj si annarra manna. Illugi bndi tk v seinlega, kva hann eigi mundu ykja gan rum lndum er hann ttist trautt mega semja vi hann ar heima sem hann vildi.

Og einnhvern morgun var a alllitlu sar a Illugi bndi gekk t snemma og s a tibr hans var opi og voru lagir t vrusekkar nokkurir hlai sex og ar lnur me. Hann undraist etta mjg.

ar gekk a maur og leiddi fjgur hross og var ar Gunnlaugur son hans og mlti: "Eg hefi sekkana t lagi," segir hann.

Illugi spyr hv hann geri svo. Hann segir a a skyldi vera fararefni hans.

Illugi mlti: "Engi r skalt taka af mr og fara hvergi fyrr en eg vil" og kippti inn aftur vrusekkunum.

Gunnlaugur rei brott aan og kom um kveldi ofan til Borgar og bau orsteinn bndi honum ar a vera og a iggur hann. Gunnlaugur segir orsteini hversu fari hafi me eim fegum. orsteinn ba hann ar vera eim stundum sem hann vildi og ar var hann au misseri og nam lgspeki a orsteini og virist llum mnnum ar vel til hans.

Jafnan skemmtu au Helga sr a tafli og Gunnlaugur. Lagi hvort eirra gan okka til annars brlega sem raunir bar san. au voru mjg jafnaldrar.

Helga var svo fgur a a er sgn frra manna a hn hafi fegurst kona veri slandi. Hr hennar var svo miki a a mtti hylja hana alla og svo fagurt sem gull bari og engi kostur tti vlkur sem Helga hin fagra llum Borgarfiri og vara annars staar.

Og einhvern dag er menn stu stofu a Borg mlti Gunnlaugur til orsteins: "Einn er s hlutur lgum, er hefir eigi kennt mr, a fastna mr konu."

orsteinn segir: "a er lti ml" og kenndi honum atferli.

mlti Gunnlaugur: "N skalt vita hvort mr hafi skilist og mun eg n taka hnd r og lta sem eg festi mr Helgu dttur na."

orsteinn segir: "arfleysi tla eg a vera," segir hann.

Gunnlaugur reifai egar hnd honum og mlti: "Veit mr n etta," segir hann.

"Ger sem vilt," segir orsteinn, "en a skulu eir vita er hj eru staddir a etta skal vera sem mlt og essu skulu engi undirml fylgja."

San nefndi Gunnlaugur sr votta og fastnai sr Helgu og spuri san hvort ntti svo nta. Hann kva svo vera mega og var mnnum miki gaman a essu, eim er vi voru staddir.


5
nundur ht maur er bj suur a Mosfelli. Hann var aumaur hinn mesti og hafi goor suur ar um nesin. Hann var kvongaur maur og ht Geirn kona hans, Gnpsdttir, Molda-Gnpssonar er nam suur Grindavk.

eirra synir voru eir Hrafn og rarinn og Eindrii. Allir vooru eir efnilegir menn en var Hrafn fyrir eim hvvetna. Hann var mikill maur og sterkur, manna sjlegastur og skld gott og er hann var mjg rosknaur fr hann landa milli og virist hvervetna vel ar sem hann kom.

bj suur Hjalla lfusi eir roddur hinn spaki Eyvindarson og Skafti son hans er var lgsgumaur slandi. Mir Skafta var Rannveig dttir Gnps Molda-Gnpssonar og voru eir systrasynir Skafti og nundarsynir. Var ar vintta mikil me frndsemi.

bj t a Rauamel orfinnur Sel-risson og tti sj sonu og voru allir efnilegir menn. eir htu svo: orgils, Eyjlfur og rir, og voru eir mestir menn t anga. Og essir menn er n eru nefndir voru allir uppi einn tma.

Og essu nr uru au tindi er best hafa ori hr slandi a landi var allt kristi og allt flk hafnai fornum trnai.

Gunnlaugur ormstunga, er ur var fr sagt, var n mist a Borg me orsteini ea Illuga fur snum Gilsbakka sex vetur og var hann tjn vetra og samdist miki me eim fegum.

Maur ht orkell svarti. Hann var heimamaur Illuga og nfrndi og hafi ar upp vaxi. Honum tmdist arfur norur Vatnsdal si og beiddi hann Gunnlaug fara me sr. Og hann geri svo og riu norur tveir saman s og fengu fi, og greiddu eir fi af hndum er varveitt hfu me atgngu Gunnlaugs.

Og er eir riu noran gistu eir Grmstungum a auigs bnda er ar bj. Og um morguninn tk smalamaur hest Gunnlaugs og var sveittur mjg er eir fengu. Gunnlaugur laust smalamanninn vit. Bndi vildi eigi svo bi hafa og beiddi bta fyrir. Gunnlaugur bau a gjalda bnda mrk. Bnda tti a of lti.

Gunnlaugur kva vsu:

Mrk bau eg mundangs sterkum
mannni, tyggja ranna.
Grsma skaltu gma
glsptis a nta.
Irast muntu ef yrum
allrr fla r sji
ltr eyanda la
linns samlagar kindar.

essi var stt eirra sem Gunnlaugur bau og riu eir suur heim vi svo bi.

Og litlu sar beiddi Gunnlaugur fur sinn fararefna anna sinn.

Illugi segir: "N skal vera sem vilt," segir hann. "Hefir n heldur sami ig r v sem var."

Rei Illugi heiman skjtt og keypti skip hlft til handa Gunnlaugi, er uppi st Gufursi, a Auuni festargram. essi Auun vildi eigi utan flytja sonu svfs hins spaka eftir vg Kjartans lafssonar sem segir Laxdla sgu og var a sar en etta.

Og er Illugi kom heim akkai Gunnlaugur honum vel. orkell svarti rst til ferar me Gunnlaugi og var fluttur varnaur eirra til skips en Gunnlaugur var a Borg mean eir bjuggust og tti glaara a tala vi Helgu en vera starfi me kaupmnnum.

Einnhvern dag spuri orsteinn Gunnlaug ef hann vildi ra til hrossa me honum upp Langavatnsdal. Gunnlaugur kvast a vilja.

N ra eir tveir saman ar til er eir koma til selja orsteins er heita orgilsstum og voru ar sthross er orsteinn tti fjgur saman og voru rau a lit. Hestur var allvnlegur og ltt reyndur. orsteinn bau a gefa Gunnlaugi hrossin en hann kvast eigi hrossa urfa er hann tlai af landi.

Og riu eir til annarra sthrossa. Var ar hestur grr me fjrum merum og var s bestur Borgarfiri og bau orsteinn a gefa ann Gunnlaugi.

Hann svarar: "Eigi vil eg essi heldur en hin. Ea hv bur mr eigi a er eg vil iggja?"

"Hva er a?" segir orsteinn.

Gunnlaugur mlti: "Helga hin fagra dttir n."

orsteinn svarar: "Ei mun svo skjtt rast," segir hann og tk anna ml og riu heimleiis ofan me Lang.

mlti Gunnlaugur: "Vita vil eg," segir hann, "hverju vilt svara mr um bnori."

orsteinn svarar: "Ekki sinni eg hgma num," segir hann.

Gunnlaugur mlti: "etta er alhugi minn en eigi hgmi."

orsteinn svarar: "Vita skyldir fyrst hva vildir. Ertu ei rinn til utanferar og ltur sem skulir kvongast? Er a ekki jafnri me ykkur Helgu mean ert svo rinn og mun v ekki vera liti."

Gunnlaugur mlti: "Hvar til tlar um gjafor dttur innar ef vilt eigi gifta syni Illuga svarta, ea hvar eru eir Borgarfiri er meira httar su en hann?"

orsteinn svarar: "Ekki fer eg mannjfnu," segir hann, "en vrir slkur maur sem hann mundi r ei fr vsa."

Gunnlaugur mlti: "Hverjum viltu heldur gifta dttur na en mr?"

orsteinn svarar: "Mart er hr gott mannval. orfinnur a Rauamel sj sonu og alla vel mannaa."

Gunnlaugur svarar: "Hvorgi eirra nundar n orfinns er jafnmenni fur mns v a ig skortir snt vi hann. Ea hva hefir mti v er hann deildi kappi vi orgrm goa Kallaksson rnessingi og vi sonu hans og hafi einn a er vi l?"

orsteinn svarar: "Eg stkkti brott Steinari syni nundar sjna og tti a heldur mikilri."

Gunnlaugur svarar: "Egils naustu a v, fur ns, enda mun ar fm bndum vel endast a synja mr mgar."

orsteinn svarar: "Hafu frammi kgan vi uppi vi fjllin en a kemur r fyrir ekki hr t Mrunum."

Um kveldi koma eir heim. Og um morguninn rur Gunnlaugur upp Gilsbakka og ba fur sinn ra til kvonbna me sr t til Borgar.

Illugi svarar: " ert rinn maur ar sem ert rinn til utanferar en ltur n sem skulir starfa kvonbnum og veit eg a slkt er ekki vi skaplyndi orsteins."

Gunnlaugur svarar: "Eg tla utan allt eins og lkar mr ekki utan fylgir essu."

San rei Illugi heiman me tlfta mann ofan til Borgar og tk orsteinn vel vi honum.

Um morguninn snemma rddi Illugi til orsteins: "Eg vil tala vi ig."

orsteinn svarar: "Gngum upp borgina og tlum ar."

Og svo geru eir. Gunnlaugur gekk me eim.

mlti Illugi: "Gunnlaugur frndi minn kvest hafa vaki bnor vi ig fyrir sna hnd a bija Helgu dttur innar. En n vil eg vita hvern sta eiga skal mli. Er r kunnig tt hans og fjreign vor. Skal hvorki til spara af vorri hendi stafestu n mannaforr ef er nr en ur."

orsteinn svarar: "a eitt finn eg Gunnlagi a mr ykir hann vera rinn," segir hann, "en ef hann vri r lkur skaplyndi mundi eg ltt seinka."

Illugi svarar: "etta mun okkur vera a vinslitum ef synjar okkur fegum jafnris."

orsteinn svarar: "Fyrir n or," segir hann, "og okkra vingan skal Helga vera heitkona Gunnlaugs en eigi festarkona og ba rj vetur. En Gunnlaugur skal fara utan og skapa sig eftir gra manna sium en eg skal laus allra mla ef hann kemur ei svo t ea mr virist eigi skapferi hans."

Og vi etta skilja eir. Rur Illugi heim en Gunnlaugur til skips. Og er eim gaf byr ltu eir haf og komu skipi snu norur vi Noreg og sigldu inn eftir rndheimi til Niarss og lgu ar lgi og skipuu upp.


6
enna tma r fyrir Noregi Eirkur jarl Hkonarson og Sveinn brir hans. Eirkur jarl hafi asetu inn Hlum a furleif sinni og var rkur hfingi. Skli orsteinsson var me jarli og var hirmaur hans og vel metinn.

a er fr sagt a eir Gunnlaugur og Auun festargramur gengu tlf menn saman inn Hlair. Gunnlaugur var svo binn a hann var grm kyrtli og hvtum leistbrkum. Sull hafi hann fti niri ristinni. Freyddi r upp bl og vogur er hann gekk vi. Og me eim bningi gekk hann fyrir jarlinn og eir Auun og kvddu hann vel. Jarl kenndi Auun og spyr hann tinda af slandi en Auun sagi slk sem voru.

Jarl spyr Gunnlaug hver hann vri en hann sagi honum nafn sitt og tt.

Jarl mlti: "Skli orsteinsson," segir hann, "hva manna er essi slandi?"

"Herra," segir hann, "taki honum vel. Hann er hins besta manns son slandi, Illuga svarta af Gilsbakka, og fstbrir minn."

Jarl mlti: "Hva er fti num slendingur?"

"Sullur er herra," sagi hann.

"Og gekkst ekki haltur?"

Gunnlaugur svarar: "Eigi skal haltur ganga mean bir ftur eru jafnlangir."

mlti hirmaur jarls er rir hr: "essi rembist miki, slendingurinn, og vri vel a vr freistuum hans nokku."

Gunnlaugur leit vi honum og mlti:

Hirmar er einn,
s er einkar meinn
Tri honum vart,
hann er illr og svartr.

vildi rir grpa til exar.

Jarl mlti: "Lt vera kyrrt," segir hann, "ekki skulu menn gefa a slku gaum. Ea hve gamall maur ertu slendingur?"

Gunnlaugur svarar: "Eg em n tjn vetra," segir hann.

"a lt eg um mlt," segir jarl, "a verir ei annarra tjn."

Gunnlaugur mlti og heldur lgt: "Bi mr ngra forbna," segir hann, "en bi r heldur."

Jarl mlti: "Hva sagir n slendingur?"

Gunnlaugur svarar: "Svo sem mr tti vera eiga a bir mr ngra forbna en bir sjlfum r hallkvmri bna."

"Hverra ?" segir jarl.

"A fengir ei vlkan daudaga sem Hkon jarl fair inn."

Jarl setti svo rauan sem bl og ba taka fl etta skjtt.

gekk Skli fyrir jarl og mlti: "Geri fyrir mn or herra og gefi manninum gri og fari hann brott sem skjtast."

Jarl mlti: "Veri hann brottu sem skjtast ef hann vill griin hafa og komi aldrei mitt rki san."

gekk Skli t me Gunnlaugi og ofan bryggjur. ar var Englandsfar albi til tlts. Og tk Skli Gunnlaugi far og orkatli frnda hans. En Gunnlaugur fkk Auuni skip sitt til varveislu og f sitt a er hann hafi ei me sr.

N sigla eir Gunnlaugur Englandshaf og komu um hausti suur vi Lundnabryggjur og ru ar til hlunns skipi snu.


7
r fyrir Englandi Aalrur konungur Jtgeirsson og var gur hfingi. Hann sat enna vetur Lndnaborg.

Ein var tunga Englandi sem Noregi og Danmrku. En skiptust tungur Englandi er Vilhjlmur bastarur vann England. Gekk aan af Englandi valska er hann var aan ttaur.

Gunnlaugur gekk brlega fyrir konung og kvaddi hann vel og virulega.

Konungur spyr hvaan af lndum hann vri.

Gunnlaugur segir sem var "en v hefi eg stt yvarn fund herra a eg hefi kvi ort um yur og vildi eg a r hlddu kvinu."

Konungur kva svo vera skyldu.

Her sst allr vi rva
Englands sem gus engil.
tt ltr grams og gumna
gunnbrs Aalri.

Konungur akkai honum kvi og gaf honum a bragarlaunum skarlatsskikkju skinndregna hinum bestum skinnum og hlabna skaut niur og geri hann hirmann sinn. Og var Gunnlaugur me konungi um veturinn og virist vel.

Og einn dag um morguninn snemnma mtti Gunnlaugur remur mnnum strti einu og nefndist s rormur er fyrir eim var. Hann var mikill og sterkur og furu torveldlegur.

Hann mlti: "Normaur," segir hann, "sel mr f nokku a lni."

Gunnlaugur svarar: "Ekki mun a rlegt a selja f sitt kunnum mnnum."

Hann svarar: "Eg skal gjalda r a nefndum degi."

" skal a htta," segir Gunnlaugur.

San seldi hann honum fi.

Og litlu sar fann Gunnlaugur konunginn og segir honum fjrlni.

Konungur svarar: "N hefir ltt til tekist. essi er hinn mesti rnsmaur og vkingur og eig ekki vi hann en eg skal f r jafnmiki f."

Gunnlaugur svarar: "Illa er oss fari," segir hann, "hirmnnum yrum, gngum upp saklausa menn en lta slka sitja yfir voru og skal a aldrei vera."

Og litlu sar hitti hann rorm og heimti fi a honum en hann kvast eigi gjalda mundu.

Gunnlaugur kva vsu essa:

Mealr er r Mi
mlma galdrs a halda,
att hafi r vi prettum
oddrj, fyrir mr hoddum.
Vita mttu hitt a eg heiti,
hr s eg v fri,
a fkkst nafn af nkkvi,
narstunga, mr ungum.

"N vil eg bja r lg," segir Gunnlaugur, "a gjalt mr f mitt ea gakk hlm vi mig ella riggja ntta fresti."

hl vkingurinn og mlti: "Til ess hefir engi ori fyrri en a skora mr hlm svo skaran hlut sem margur hefir fyrir mr bori og em eg essa albinn."

Og vi a skildu eir Gunnlaugur a sinni.

Gunnlaugur segir konungi svo bi.

Hann svarar: "N er komi allvnt efni. essi maur deyfir hvert vopn. N skaltu mnum rum fram fara og er hr sver er eg vil gefa r og me essu skaltu vega en sn honum anna."

Gunnlaugur akkai konungi vel.

Og er eir voru til hlms bnir spyr rormur hverninn sver a vri er hann hafi. Gunnlaugur snir honum og bregur en hafi lykkju mealkafla konungsnaut og dregur hnd sr.

Berserkurinn mlti er hann s sveri: "Ekki hrist eg a sver," segir hann og hj til Gunnlaugs me sveri og af honum mjg svo skjldinn allan. Gunnlaugur hj egar mt me konungsnaut en berserkurinn st hlfarlaus fyrir og hugi a hann hefi hi sama vopn og hann sndi en Gunnlaugur hj hann egar banahgg.

Konungur akkai honum verki og af essu fkk hann mikla frg Englandi og va annars staar.

Um vori er skip gengu milli landa ba Gunnlaugur Aalr konung orlofs a sigla nokku. Konungur spyr hva hann vildi .

Gunnlaugur svarar: "Eg vildi efna a sem eg hefi heiti" og kva vsu essa:

Koma skal eg vst a vitja
vgsdglinga riggja,
v hef eg hlutvndum heiti,
hjarls og tveggja jarla.
hverfka eg aftr r arfi,
auveitir gefr rauan
ormabe fyrir ermar,
odd-Gefnar mr stefni.

"Svo skal og vera skld," segir konungur og gaf honum gullhring er st sex aura "en v skaltu heita mr," segir konungur, "a koma aftur til mn a ru hausti fyrir v a eg vil ei lta ig fyrir sakir rttar innar."


8
San siglir Gunnlaugur af Englandi me kaupmnnum norur til Dyflinnar. r fyrir rlandi Sigtryggur konungur silkiskegg, son lafs kvarans og Kormlaar drottningar. Hann hafi skamma stund ri rkinu. Gunnlaugur gekk fyrir konung og kvaddi hann vel og virulega. Konungur tk honum smilega.

Gunnlaugur mlti: "Kvi hefi eg ort um yur og vildi eg hlj f."

Konungur svarar: "Ekki hafa menn til ess ori fyrri a fra mr kvi og skal vst hla."

Gunnlaugur kva drpuna og er etta stefi :

Elr svru sk
Sigtryggr vi hr.

Og etta er ar:

Kann eg mls of skil
hvern eg mra vil
konungmanna kon,
hann er Kvarans son.
Muna gramr vi mig,
venr hann gjfli sig,
ess mun grepp vara,
gullhring spara.

Segi siklingr mr
ef hann heyri sr
drlegra brag,
a er drpu lag.

Konungur akkai honum kvi og kallai til sn fhiri sinn og mlti svo: "Hverju skal launa kvi?"

Hann svarar: "Hverju vilji r herra?" segir hann.

"Hversu er launa," segir konungur, "ef eg gef honum knrru tvo?"

Fhirslumaur svarar: "Of miki er a herra," segir hann. "Arir konungar gefa a bragarlaunum gripi ga, sver g ea gullhringa ga."

Konungur gaf honum kli sn af nju skarlati, kyrtil hlabinn og skikkju me gtum skinnum og gullhring er st mrk. Gunnlaugur akkai honum vel og dvaldist ar skamma stund og fr aan til Orkneyja.

r fyrir Orkneyjum Sigurur jarl Hlvisson. Hann var vel til slenskra manna. Gunnlaugur kvaddi jarl vel og kvest hafa a fra honum kvi. Jarl kvast hla vilja kvi hans, svo strra manna sem hann var slandi. Gunnlaugur flutti kvi og var a flokkur og vel ortur. Jarl gaf honum breixi, sifurrekna alla ar er bta tti, a kvislaunum og bau honum me sr a vera.

Gunnlaugur akkai honum gjfina og svo bo hi sama en kvest vera a fara austur til Svjar og gekk san skip me kaupmnnum eim er sigldu til Noregs og komu um hausti austur vi Konungahellu. orkell frndi hans fylgdi honum jafnan. r Konungahellu fengu eir sr leitoga upp Gautland hi vestra og komu fram kaupsta eim er Skrum heitir.

ar r fyrir jarl s er Sigurur ht og var vi aldur. Gunnlaugur gekk fyrir hann og kvaddi hann vel og kvast kvi hafa ort um hann. Jarl gaf gott hlj til. Gunnlaugur kva kvi og var a flokkur. Jarl akkai honum og launai honum vel og bau honum me sr a vera um veturinn.

Sigurur jarl hafi jlabo miki um veturinn. Og affangadag jla koma ar sendimenn Eirks jarls noran af Noregi tlf saman. eir fru me gjfum til Sigurar jarls. Jarlinn fagnai eim vel og skipai eim um jlin hj Gunnlaugi. ar voru lti mikil.

Gautar rddu um a engi jarl vri meiri og frgri en Sigurur. Noregsmnnum tti Eirkur jarl miklu framar og um etta rttu eir og tku Gunnlaug til rskurarmanns hvorirtveggju um etta ml.

Gunnlaugur kva vsu essa:

Segi r fr jarli,
oddfeimu stafir, eima,
hann hefir litnar hvar,
hr karl er s, brur.
Sigreynir hefir snar
sjlfr miklu gjlfri
austur fyrir unnar hesti
Eirkr blar fleiri.

Hvorirtveggju undu vel vi rskurinn en betur Noregsmenn. Sendimenn fru aan eftir jlin me fgjfum er Sigurur jarl sendi Eirki jarli. Sgu eir n Eirki jarli rskurinn Gunnlaugs. Jarli tti Gunnlaugur hafa snt vi sig einur og vinttu og lt au or um fara a Gunnlaugur skyldi ar friland hafa hans rki. a frtti Gunnlaugur san hva jarl hafi um mlt.

Sigurur jarl fkk Gunnlaugi leitoga austur Tundaland Svj sem hann beiddi.


9
enna tma r fyrir Svj lafur konungur snski son Eirks konungs sigursla og Sigrar hinnar strru dttur Skglar-Tsta. Hann var rkur konungur og gtur, metnaarmaur mikill.

Gunnlaugur kom til Uppsala nr ingi eirra Sva um vori og er hann ni konungs fundi kvaddi hann konunginn. Hann tk honum vel og spyr hver hann vri. Hann kvast vera slandsmaur. ar var me lafi konungi Hrafn nundarson.

Konungur mlti: "Hrafn," segir hann, "hva manna er hann slandi?"

Maur st upp af hinum ra bekk, mikill og vasklegur, gekk fyrir konung og mlti: "Herra," segir hann, "hann er hinnar bestu ttar og sjlfur hinn vaskasti maur."

"Fari hann og sitji hj r," sagi konungur.

Gunnlaugur mlti: "Kvi hefi eg a fra yur," sagi hann, "og vildi eg a r hlddu og gfu hlj til."

"Gangi fyrst og sitji," sagi konungur. "Ekki er n tm til yfir kvum a sitja."

eir geru svo. Tku eir tal me sr Gunnlaugur og Hrafn. Sagi hvor rum fr ferum snum. Hrafn kvast fari hafa ur um sumari af slandi til Noregs og ndveran vetur austur til Svjar. ar gerist brtt vel me eim.

Og einn dag er lii var ingi voru eir bir fyrir konungi Gunnlaugur og Hrafn.

mlti Gunnlaugur: "N vildi eg herra," segir hann, "a r heyru kvi."

"a m n," segir hann.

"N vil eg flytja kvi mitt herra," segir Hrafn.

"a m vel," segir hann.

vil eg flytja fyrr kvi mitt herra," segir Gunnlaugur, "ef r vilji svo."

"Eg fyrr a flytja herra," segir Hrafn, "er eg kom fyrr til yvar."

Gunnlaugur mlti: "Hvar komu feur okkrir ess," segir hann, "a minn fair vri eftirbtur ns fur, hvar nema alls hvergi? Skal og svo me okkur vera."

Hrafn svarar: "Gerum kurteisi," segir hann, "a vr frum etta ei kappmli og ltum konung ra."

Konungur mlti: "Gunnlaugur skal fyrri flytja v a honum eirir illa ef hann hefir ei sitt ml."

kva Gunnlaugur drpuna er hann hafi orta um laf konung.

Og er loki var drpunni mlti konungur: "Hrafn," sagi hann, "hversu er kvi ort?"

"Vel herra," sagi hann. "a er strort kvi og fagurt og nakkva stirkvei sem Gunnlaugur er sjlfur skaplyndi."

"N skaltu flyta itt kvi Hrafn," segir konungur.

Hann gerir svo.

Og er loki var mlti konungur: "Gunnlaugur," segir hann, "hversu er kvi etta ort?"

Gunnlaugur svarar: "Vel herra," segir hann. "etta er fagurt kvi sem Hrafn er sjlfur a sj og yfirbragslti. Ea hv ortir flokk um konunginn," segir hann, "ea tti r hann ei drpunnar verur?"

Hrafn svarar: "Tlum etta ei lengur. Til mun vera teki tt sar s," segir hann og skildu n vi svo bi.

Litlu sar gerist Hrafn hirmaur lafs konungs og ba hann orlofs til brottferar. Konungur veitti honum a.

Og er Hrafn var til brottferar binn mlti hann til Gunnlaugs: "Loki skal n okkarri vinttu fyrir v a vildir hrpa mig hr fyrir hfingjum. N skal eg einhverju sinni eigi ig minnur vanvira en vildir mig hr."

Gunnlaugur svarar: "Ekki hryggja mig ht n," segir hann, "og hvergi munum vi ess koma a eg s minna virur en ."

lafur konungur gaf Hrafni gar gjafir a skilnai og fr hann brott san.

Hrafn fr austan um vori og kom til rndheims og bj skip sitt og sigldi til slands um sumari og kom skipi snu Leiruvog fyrir nean Heii og uru honum fegnir frndur og vinir og var hann heima ann vetur me fur snum.

Og um sumari alingi fundust eir frndur, Skafti lgmaur og Skld-Hrafn.

mlti Hrafn: "itt fullting vildi eg hafa til kvonbnar vi orstein Egilsson a bija Helgu dttur hans."

Skafti svarar: "Er hn eigi ur heitkona Gunnlaugs ormstungu?"

Hrafn svarar: "Er ei liin s stefna n," segir hann, "sem mlt var me eim? Enda er miklu meiri hans ofsi er hann muni n ess g ea geyma."

Skafti svarar: "Gerum sem r lkar."

San gengu eir fjlmennir til bar orsteins Egilssonar. Hann fagnai eim vel.

Skafti mlti: "Hrafn frndi minn vill bija Helgu dttur innar og er r kunnig tt hans og auur fjr og menning g, frnda afli mikill og vina."

orsteinn svarar: "Hn er ur heitkona Gunnlaugs og vil eg halda ll ml vi hann, au sem mlt voru."

Skafti mlti: "Eru n eigi linir rr vetur er til voru nefndir me yur?"

"J," sagi orsteinn, "en ei er sumari lii og m hann enn til koma sumar."

Skafti svarar: "En ef hann kemur eigi til sumarlangt hverja von skum vr eiga essa mls?"

orsteinn svarar: "Hr munum vr koma anna sumar og m sj hva rlegast ykir en ekki tjr n etta a tala lengur a sinni."

Og vi a skildu eir og riu menn heim af ingi.

Ekki fr etta tal leynt a Hrafn ba Helgu. Ei kom Gunnlaugur t a sumri.

Og anna sumar alingi fluttu eir Skafti bnori kaflega, kvu orstein lausan allra mla vi Gunnlaug.

orsteinn svarar: "Eg fr dtur fyrir a sj og vildi eg gjarna a ngum manni yru r a rgi. N vil eg finna fyrst Illuga svarta."

Og svo geri hann.

Og er eir fundust mlti orsteinn: "ykir r eg laus allra mla vi Gunnlaug son inn?"

Illugi mlti: "Svo er vst," segir hann, "ef vilt. Kann eg hr n ftt til a leggja er eg veit eigi gjrla efni sonar mn Gunnlaugs."

orsteinn gekk til Skafta og keyptu eir svo a brlaup skyldi vera a veturnttum a Borg ef Gunnlaugur kmi eigi t v sumri en orsteinn laus allra mla vi Hrafn ef Gunnlaugur kmi til og vitjai rsins.

Eftir a riu menn heim af inginu og frestaist tilkoma Gunnlaugs en Helga hugi illt til ra.


10
N er a segja fr Gunnlaugi a hann fr af Svju a sumar til Englands er Hrafn fr til slands og gar gjafir af lafi konungi a skilnai eirra. Aalrur konungur tk vi Gunnlaugi allvel og var hann me honum um veturinn me gri smd.

enna tma r fyrir Danmrku Kntur hinn rki Sveinsson og hafi nteki vi furleif sinni og heitaist jafnan a herja til Englands fyrir v a Sveinn konungur fair hans hafi unni miki rki Englandi ur hann andaist vestur ar. Og ann tma var mikill her danskra manna vestur ar og var s hfingi fyrir er Hemingur ht, son Strt-Haralds jarls og brir Sigvalda jarls, og hlt hann a rki undir Knt konung er Sveinn konungur hafi ur unni.

Um vori ba Gunnlaugur konunginn sr orlofs til brottferar.

Hann svarar: "Ei samir r n a fara fr mr til slks friar sem n horfir hr Englandi ar sem ert minn hirmaur."

Gunnlaugur svarar: "r skulu ra minn herra og gef mr orlof a sumri til brottferar ef Danir koma eigi."

Konungur svarar: "Sjum vi ."

N lei a sumar og veturinn eftir og komu Danir eigi. Og eftir mitt sumar fkk Gunnlaugur orlof til brottferar af konungi og fr Gunnlaugur aan austur til Noregs og fann Eirk jarl rndheimi Hlum og tk jarl honum vel og bau honum me sr a vera. Gunnlaugur akkar honum boi og kvest vilja fara fyrst t til slands vit festarmeyjar sinnar.

Jarl mlti: "N eru ll skip brottu, au er til slands bjuggust."

mlti hirmaur einn: "Hr l Hallfreur vandraskld gr t undir Aganesi."

Jarl svarar: "Svo m vera," segir hann. "Hann sigldi han fyrir fimm nttum."

Eirkur jarl lt flytja Gunnlaug t til Hallfrear. Hallfreur tk vi honum me fagnai og gaf egar byr undan landi og voru vel ktir. a var s sumars.

Hallfreur mlti til Gunnlaugs: "Hefir frtt bnori Hrafns nundarsonar vi Helgu hina fgru?"

Gunnlaugur kvest frtt hafa og gjrla. Hallfreur segir honum slkt sem hann vissi af og a me a margir menn mltu a a Hrafn vri ei rskari en Gunnlaugur.

Gunnlaugur kva vsu:

Rki eg ltt leiki,
ltt ver er n, ttan
austanvindr a ndri
andness viku essa.
Meir sjumk hitt, en hru
hoddstrandi bit,
or a eg eigi veri
jafnrskr talir Hrafni.

Hallfreur mlti : "ess yrfti flagi a r veitti betur mlin vi Hrafn en mr. Eg kom skipi mnu Leiruvog fyrir nean Heii fyrir fm vetrum og tti eg a gjalda hlfa mrk silfurs hskarli Hrafns og hlt eg v fyrir honum. En Hrafn rei til vor me sex tigu manna og hj strengina og rak skipi upp leirur og bi vi skipbroti. Var eg a selja Hrafni sjlfdmi og galt eg mrk og eru slkar mnar a segja fr honum.

Og var eim eintala um Helgu og lofai Hallfreur mjg vnleik hennar.

Gunnlaugur kva :

Munat hvrum hyrjar
hrmundaar undi
hafna hrvi drifna
hla jr a ast
v a lautskjar lkum
lyngs, er vorum yngri,
alnar gims msum
andnesjum v landi.

"etta er vel ort," segir Hallfreur.

eir tku land norur Melrakkaslttu Hraunhfn hlfum mnui fyrir vetur og skipuu ar upp.

rur ht maur. Hann var bndason ar Slttunni. Hann gekk glmur vi kaupmennina og gekk eim illa vi hann. var komi saman fangi me eim Gunnlaugi. Og um nttina ur ht rur r til sigurs sr. Og um daginn er eir fundust tku eir til glmu. laust Gunnlaugur ba fturna undan ri og felldi hann miki fall en fturinn Gunnlaugs stkk r lii, s er hann st , og fll Gunnlaugur me ri.

mlti rur: "Vera m," segir hann, "a r vegni eigi anna betur."

"Hva ?" segir Gunnlaugur.

"Mlin vi Hrafn ef hann fr Helgu hinnar vnu a veturnttum og var eg hj sumar alingi er a rst."

Gunnlaugur svarar ngu. var vafiur fturinn og liinn frur og rtnai allmjg.

eir Hallfreur riu tlf menn saman og komu suur Gilsbakka Borgarfiri a laugarkveld er eir stu a brlaupinu a Borg. Illugi var feginn Gunnlaugi syni snum og hans frunautum. Gunnlaugur kvast egar vilja ofan ra til Borgar. Illugi kva a ekki r og svo sndist llum nema Gunnlaugi en Gunnlaugur var fr fyrir ftarins sakir tt hann lti ekki sjst og var v ekki af ferinni.

Hallfreur rei heim um morguninn til Hreuvatns Norurrdal. ar r fyrir eignum eirra Galti brir hans og var vaskur maur.


11
N er a segja fr Hrafni a hann sat a brlaupi snu a Borg og er a flestra manna sgn a brurin vri heldur dpur, og er a satt sem mlt er a lengi man a er ungum getur og var henni n og svo.

a var til nlundu ar a veislunni a s maur ba Hngerar roddsdttur og Jfrar er Svertingur ht og var Hafur-Bjarnarson Molda-Gnpssonar og skyldu au r takast um veturinn eftir jl uppi a Skney. ar bj orkell frndi Hngerar, son Torfa Valbrandssonar. Mir Torfa var rodda systir Tungu-Odds.

Hrafn fr heim til Mosfells me Helgu konu sna. Og er au hfu ar skamma stund veri var a einn morgun ur au risu upp a Helga vakir en Hrafn svaf og lt hann illa svefni. Og er hann vaknai spyr Helga hva hann hefi dreymt.

Hrafn kva vsu:

Hugumst orms armi
dggvar r hggvinn,
vri, brr, bli
ber inn roinn mnu,
knttit endr um undir
lstafns Njrun Hrafni,
lka getr a lauka
lind, hggyrnis binda.

Helga mlti: "a mun eg aldrei grta," segir hn. "Hafi r illa sviki mig. Mun Gunnlaugur t kominn" og grt Helga mjg.

Og litlu sar fluttist tkoma Gunnraugs. Helga gerist svo stir vi Hrafn a hann fkk eigi haldi henni heima ar og fru au heim aftur til Borgar og ntti Hrafn lti af samvistum vi hana.

N bast menn til bos um veturinn.

orkell fr Skney bau Illuga svarta og sonum hans. Og er Illugi bndi bjst sat Gunnlaugur stofu og bjst ekki.

Illugi gekk til hans og mlti: "Hv bst ekki frndi?"

Gunnlaugur svarar: "Eg tla eigi a fara."

Illugi mlti: "Fara skaltu vst frndi," segir hann, "og sl ekki slku ig a r eftir einni konu og lt sem vitir eigi og mun ig aldrei konur skorta."

Gunnlaugur geri sem fair hans mlti og komu eir til bosins og var eim Illuga og sonum hans skipa ndvegi en eim orsteini Egilssyni og Hrafni mgi hans og sveitinni brguma anna ndvegi gegnt Illuga.

Konur stu palli og sat Helga hin fagra nst brinni og renndi oft augum til Gunnlaugs, og kemur ar a v sem mlt er a eigi leyna augu ef ann kona manni. Gunnlaugur var vel binn og hafi klin au hin gu er Sigtryggur konungur gaf honum og tti hann miki afbrag annarra manna fyrir margs sakir, bi afls og vnleiks og vaxtar.

Ltil var glei manna a boinu. Og ann dag er menn voru brottbningi brugu konur gngu sinni og bjuggust til heimferar. Gunnlaugur gekk til tals vi Helgu og tluu lengi.

Og kva Gunnlaugur vsu:

Ormstungu var engi
allr dagr und sal fjalla
hgr s er Helga hin fagra
Hrafns kvonar r nafni.
Ltt s hldr hinn hvti,
hjreys, fair meyjar,
gefin var Eir til aura
ung, vi minni tungu.

Og enn kva hann:

Vn eg verst a launa,
vn-Gefn, fur num,
fold nemr flaum af skaldi
flhyrs, og svo mur,
v a geru Bil bora
bi senn und klum,
herr hafi hlds og svarra
hagvirki, svo fagra.

Og gaf Gunnlaugur Helgu skikkjuna Aalrsnaut og var a gersemi sem mest. Hn akkai honum vel gjfina.

San gekk Gunnlaugur t og voru komin hross og hestar slair og margir allvnlegir og bundnir heima hlainu. Gunnlaugur hljp bak einhverjum hesti og rei skei eftir tninu og a anga er Hrafn st fyrir og var Hrafn a opa undan.

Gunnlaugur mlti: "Ekki er a opa undan Hrafn," segir hann, "fyrir v a nga gn b eg r a sinni en veist til hvers hefir unni."

Hrafn svarar og kva vsu:

Samira okkr um eina,
Ullr beinflugu, Fullu,
frgir flka Sgu,
fangs brig a ganga.
Mjk eru margar slkar,
morrunnr, fyrir haf sunnan,
ti eg svar Sta,
sannfrr, konur gar.

Gunnlaugur svarar: "Vera m," segir hann, "a margar su en eigi ykir mr svo."

hlupu eir Illugi a og orsteinn og vildu ekki a eir ttust vi.

kva Gunnlaugur vsu:

Gefin var Eir til aura
ormdags hin litfagra,
ann kvea menn n minna
minn jafnoka, Hrafni,
allra nstr mean austan
Aalrr farar dvaldi,
v er menrris minni
mlgrr, gn stla.

Og eftir etta riu menn heim hvorirtveggju og var allt kyrrt og tindalaust um veturinn. Ntti Hrafn ekki san af samvistum vi Helgu er au Gunnlaugur hfu fundist.

Og um sumari riu menn fjlmennir til ings, Illugi svarti og synir hans me honum Gunnlaugur og Hermundur, orsteinn Egilsson og Kollsveinn son hans, nundur fr Mosfelli og synir hans allir, Svertingur Hafur-Bjarnarson.

Skafti hafi enn lgsgn.

Og einn dag inginu er menn gengu fjlmennir til Lgbergs og er ar var lykt a mla lgskilum kvaddi Gunnlaugur sr hljs og mlti: "Er Hrafn hr nundarson?"

Hann kvest ar vera.

Gunnlaugur ormstunga mlti : "a veist a hefir fengi heitkonu minnar og dregst til fjandskapar vi mig n fyrir a. Vil eg bja r hlmgngu hr inginu rigga ntta fresti xarrhlmi."

Hrafn svarar: "etta er vel boi sem von var a r," segir hann, "og em eg essa albinn egar vilt."

etta tti illt frndum hvorstveggja eirra en voru a lg ann tma a bja hlmgngu s er vanhluta ttist vera fyrir rum.

Og er rjr ntur voru linar bjuggust eir til hlmgngu og fylgdi Illugi svarti syni snum til hlmsins me miklu fjlmenni. En Skafti lgmaur fylgdi Hrafni og fair hans og arir frndur hans.

Og ur Gunnlaugur gengi t hlminn kva hann vsu essa:

N em eg t eyri
alvangs binn ganga,
happs unni gu greppi,
gert, me tognum hjrvi.
Hnakk skal Helgu lokka,
haus vinn eg fr bol lausan
loks me ljsum mki
ljfsvelgs, tv kljfa.

Hrafn svarar og kva etta:

Veitat greppr hvor greppa
gagnslli hltr fagna.
Hr er bensigum brugi.
Bin er egg leggi.
a mun ein og ekkja
ung mr, a vi srumst,
orna spng af ingi
egns hugrekki fregna.

Hermundur hlt skildi fyrir Gunnlaug brur sinn en Svertingur Hafur-Bjarnarson fyrir Hrafn. rem mrkum silfurs skyldi s leysa sig af hlminum er sr yri.

Hrafn tti fyrr a hggva er hann var skora og hj hann skjld Gunnlaugs ofanveran og brast sveri egar sundur undir hjltunum er til var hoggi af miklu afli. Blrefillinn hraut upp af skildinum og kom kinn Gunnlaugi og skeindist hann heldur en eigi. hlupu feur eirra egar millum og margir arir menn.

mlti Gunnlaugur: "N kalla eg a Hrafn s sigraur er hann er slyppur."

"En eg kalla a srt sigraur," segir Hrafn, "er ert sr orinn."

Gunnlaugur var allfur og reiur mjg og kva ekki reynt vera. Illugi fair hans kva eigi skyldu reyna meir a sinni.

Gunnlaugur svarar: "a mundi eg vilja," segir hann, "a vi Hrafn mttumst svo ru sinni a vrir fjarri fair a skilja okkur."

Og vi etta skildu eir a sinni og gengu menn heim til ba sinna.

Og annan dag eftir lgrttu var a lg sett a af skyldi taka hlmgngur allar aan fr og var a gert a ri allra vitrustu manna er vi voru staddir en ar voru allir eir er vitrastir voru landinu. Og essi hefir hlmganga sast framin veri slandi er eir Hrafn og Gunnlaugur brust. a hefir hi rija ing veri fjlmennast, anna eftir brennu Njls, hi rija eftir Heiarvg.

Og einn morgun er eir brur Hermundur og Gunnlaugur gengu til xarr a vo sr gengu rumegin a nni konur margar og var ar Helga hin fagra v lii.

mlti Hermundur: "Sr Helgu vinkonu na hr fyrir handan na?"

Gunnlaugur svarar: "S eg hana vst."

Og kva Gunnlaugur vsu essa:

Alin var rgr a rgi,
runnr olli v Gunnar,
lg var eg aus a eiga
gjarn, fira brnum.
N eru svanmrrar san
svrt augu mr bauga
lands til lsi-Gunnar
ltilrf a lta.

San gengu eir yfir na og tluu au Helga og Gunnlaugur um stund. Og er eir gengu austur yfir na st Helga og stari Gunnlaug lengi eftir.

Gunnlaugur leit aftur yfir na og kva vsu essa:

Brmni skein brna
brims af ljsum himni
Hristar hrvi glstrar
haukfrnn mig lauka.
En s geisli sslar
san gullmens Frar
hvarma tungls og hringa
Hlnar urft mna.

Og eftir etta um lii riu menn heim af inginu og var Gunnlaugur heima Gilsbakka.

Og einn morgun er hann vaknai voru allir menn upp risnir nema hann l. Hann hvldi lokrekkju innar af seti. gengu sklann tlf menn, allir alvopnair, og var ar kominn Hrafn nundarson. Gunnlaugur spratt upp egar og gat fengi vopn sn.

mlti Hrafn: "Vi ngu skal r htt vera," segir hann, "en a er erindi mitt hinga a skalt n heyra. baust mr hmgngu sumar alingi og tti r s ekki reynd vera. N vil eg r bja a vi frum bir brott af slandi og utan sumar og gngum hlm Noregi. ar munu eigi frndur okkrir fyrir standa."

Gunnlaugur svarar: "Ml drengja heilastur og enna kost vil eg gjarna iggja. Og er hr a iggja Hrafn," segir hann, "ann greia sem vilt."

Hrafn svarar: "a er vel boi en ra munum vr fyrst a sinni."

Og vi etta skildu eir.

etta tti frndum hvorstveggja eirra strum illa en fengu ekki a gert fyrir kafa eirra sjlfra enda var a fram a koma sem til dr.


12
N er a segja fr Hrafni a hann bj skip sitt Leiruvogum. Tveir menn eru eir nefndir er fru me Hrafni, systursynir nundar fur hans. Ht annar Grmur en annar lafur og voru bir gildir menn. llum frndum Hrafns tti mikill svipur er hann fr brott en hann sagi svo, kvast v Gunnlaug hlm skora hafa a hann kvast ngvar nytjar hafa Helgu og kva annan hvorn vera a hnga fyrir rum.

San sigldi Hrafn haf er eim gaf byr og komu skipi snu rndheim og var ar of veturinn og frtti ekki til Gunnlaugs eim vetri og ar bei hann Gunnlaugs um sumari. Og enn annan vetur var hann rndheimi ar sem heitir Lifangri.

Gunnlaugur ormstunga rst til skips me Hallfrei vandraskldi norur Slttu og uru eir sbnir mjg og sigldu eir haf egar byr gaf og komu vi Orkneyjar litlu fyrir vetur.

Sigurur jarl Hlvisson r fyrir eyjunum og fr Gunnlaugur til hans og var ar um veturinn og virti jarl hann vel. Og um vori bjst jarl herna. Gunnlaugur bjst til ferar me honum og herjuu um sumari va um Suureyjar og Skotlandsfjru og ttu margar orustur og reyndist Gunnlaugur hinn hraustasti og hinn vaskasti drengur og hinn harasti karlmaur hvar sem eir komu. Sigurur jarl snerist snemmendis sumars aftur en Gunnlaugur st skip me kaupmnnum eim er sigldu til Noregs og skildu eir Sigurur jarl me mikilli vinttu.

Gunnlaugur fr norur til rndheims Hlair fund Eirks jarls og var ar ndveran vetur og tk jarl vel vi honum og bau honum me sr a vera og a ekktist hann. Frtt hafi jarl ur viskipti eirra Hrafns svo sem var og segir Gunnlaugi a hann lagi bann fyrir a eir berust ar hans rki. Gunnlaugur kva hann slku ra mundu og var Gunnlaugur ar um veturinn og jafnan fltur.

Og um vori einn dag gekk Gunnlaugur ti og orkell frndi hans me honum. eir gengu brott fr bnum og vllum fyrir eim var mannhringur. Og hringinum innan voru tveir menn me vopnum og skylmdust. Var ar annar nefndur Hrafn en annar Gunnlaugur. eir mltu er hj stu a slendingar hyggi smtt og vru seinir til a muna or sn. Gunnlaugur fann a hr fylgdi miki h og hr var miki spott a dregi og gekk Gunnlaugur brott egjandi.

Og litlu sar eftir etta segir hann jarli a hann kvest eigi lengur nenna a ola h og spott hirmanna hans um ml eirra Hrafns og beiddi jarl f sr leitoga inn Lifangur. Jarli var sagt ur a Hrafn var brottu r Lifangri og farinn austur til Svjar og v gaf hann Gunnlaugi orlof a fara og fkk honum leitoga tvo til ferarinnar.

N fer Gunnlaugur af Hlum vi sjunda mann inn Lifangur og ann mogun hafi Hrafn fari aan me fimmta mann er Gunnlaugur kom ar um kveldi. aan fr Gunnlaugur Veradal og kom ar a kveldi jafnan sem Hrafn hafi ur veri um nttina. Gunnlaugur fer til ess er hann kom efsta b dalnum er Slu ht og hafi Hrafn aan fari um moguninn. Gunnlaugur dvaldi ekki ferina og fr egar um nttina. Og um morguninn slarro su hvorir ara. Hrafn var ar kominn sem voru vtn tv og meal vatnanna voru vellir slttir. a heita Gleipnisvellir. En fram vatni anna gekk nes lti er heitir Dinganes. ar nmu eir Hrafn vi nesinu og voru fimm saman. eir voru ar me Hrafni frndur hans, Grmur og lafur.

Og er eir mttust mlti Gunnlaugur: "a er n vel er vi hfum fundist."

Hrafn kvast a ekki lasta mundu "og er n kostur hvor er vilt," segir Hrafn, "a vr berjumst allir ea vi tveir og su jafnmargir hvorir."

Gunnlaugi kvest vel lka hvort a heldur er. mltu eir frndur Hrafns, Grmur og lafur, kvust eigi vilja standa hj er eir berust. Svo mlti og orkell svarti frndi Gunnlaugs.

mlti Gunnlaugur vi leitogana jarls: "i skulu sitja hj og veita hvorigum og vera til frsagnar um fund vorn."

Og svo geru eir.

San gengust eir a, brust frknlega allir. eir Grmur og lafur gengu bir mt Gunnlaugi einum og lauk svo eirra viskipti a hann drap ba en hann var ekki sr.

etta sannar rur Kolbeinsson kvi v er hann orti um Gunnlaug ormstungu:

Hl, r Hrafni ni,
hugreifum leifi
Gndlar eys og Grmi
Gunnlaugr me hjr ungum.
Hann var hvatra manna
hugmr drifinn bli,
Ullr r ta falli
unnviggs, bani riggja.

eir Hrafn sttust mean og orkell svarti frndi Gunnlaugs og fll orkell fyrir Hrafni og lt lf sitt. Og allir fllu frunautar eirra a lyktum. Og brust eir tveir me strum hggum og ruggum atgangi er hvor veitti rum og sttust einart kafa. Gunnlaugur hafi sveri Aalrsnaut og var a hi besta vopn. Gunnlaugur hj um sir til Hrafns miki hgg me sverinu og undan Hrafni ftinn. Hrafn fll eigi a heldur og hnekkti a stofni einum og studdi ar stfinum.

mlti Gunnlaugur: "N ertu vgur," segir hann, "og vil eg eigi lengur berjast vi ig rkumlaan mann."

Hrafn svarai: "Svo er a," segir hann, "a mjg hefir leikist minn hluta en mundi mr enn vel duga ef eg fengi a drekka nokku."

Gunnlaugur svarar: "Svk mig ei," segir hann, "ef eg fri r vatn hjlmi mnum."

Hrafn svarar: "Ei mun eg svkja ig," segir hann.

San gekk Gunnlaugur til lkjar eins og stti hjlminum og fri Hrafni. En hann seildist mt hinni vinstri hendinni en hj hfu Gunnlaugi me sverinu hinni hgri hendi og var a allmiki sr.

mlti Gunnlaugur: "Illa sveikstu mig n og drengilega fr r ar sem eg tri r."

Hrafn svarar: "Satt er a," segir hann, "en a gekk mr til ess a eg ann r eigi famlagsins Helgu hinnar fgru."

Og brust eir enn kafa en svo lauk a lyktum a Gunnlaugur bar af Hrafni og lt Hrafn ar lf sitt. gengu fram leitogar jarls og bundu hfusri Gunnlaugs.

Hann sat mean og kva vsu essa:

Oss gekk mtr mti
mtrunnr dyn spjta
hrgjrvandi hjrva
Hrafn framlega jafnan.
Hr var mrg morgun
mlmflaug um Gunnlaugi,
hergerandi Hra
hringollr, nesi Dinga.

San bjuggu eir um daua menn og fru Gunnlaug hest sinn eftir a og komust me hann allt ofan Lifangur. Og ar l hann rjr ntur og fkk alla jnustu af presti og andaist san og var ar jaraur a kirkju.

llum tti mikill skai a um hvorntveggja eirra, Gunnlaug og Hrafn, me eim atburum sem var um lflt eirra.


13
Og um sumari ur essi tindi spurust t hinga til slands dreymdi Illuga svarta og var hann heima Gilsbakka. Honum tti Gunnlaugur a sr koma svefninum og var blugur mjg og kva vsu essa fyrir honum svefninum. Illugi mundi vsuna er hann vaknai og kva san fyrir rum:

Vissi eg Hrafn, en Hrafni
hvss kom egg leggi,
hjaltugguum hggva
hrynfiski mig brynju,
er hrskrri hlrra
hlaut fen ari benja.
Klauf gunnsproti Gunnar
Gunnlaugs hfu runna.

S atburur var suur a Mosfelli hina smu ntt a nund dreymdi a Hrafn kmi a honum og var allur alblugur.

Hann kva vsu essa:

Roi sver en svera
sver-Rgnir mig geri.
Voru reynd rndum
randglkn fyrir ver handan.
Blug hygg eg bli
blggl of skr stu.
Srfkinn hlaut sra
srgammr enn ramma.

Og um sumari anna eftir alingi mlti Illugi svarti til nundar a Lgbergi: "Hverju viltu bta mr son minn," sagi hann, "er Hrafn son inn sveik hann tryggum?"

nundur svarar: "Fjarkominn ykist eg til ess," sagi hann, "a bta hann svo srt sem eg hlt eirra fundi. Mun eg og ngra bta beia ig fyrir minn son."

Illugi svarar: "Kenna skal nakkvar a skauti, inn frndi ea inna ttmanna."

Og eftir ingi um sumari var Illugi jafnan dapur mjg.

a var sagt um hausti a Illugi rei heiman af Gilsbakka me rj tigu manna og kom til Mosfells snemma morguns. nundur komst kirkju og synir hans en Illugi tk frndur hans tvo. Ht annar Bjrn en annar orgrmur. Hann lt drepa Bjrn en fthggva orgrm. Rei Illugi heim eftir a og var essa engi rtting af nundi.

Hermundur Illugason undi ltt eftir Gunnlaug brur sinn og tti ekki hans hefnt a heldur tt etta vri a gert.

Maur ht Hrafn og var brurson nundar a Mosfelli. Hann var farmaur mikill og tti skip er uppi st Hrtafiri. Og um vori rei Hermundur Illugason heiman einn samt og norur Holtavruheii og svo til Hrtafjarar og t Boreyri til skips kaupmannanna. Kaupmenn voru bnir mjg. Hrafn strimaur var landi og mart manna hj honum. Hermundur rei a honum og lagi gegnum hann spjtinu og rei egar brott. En eim var llum bilt flgum Hrafns vi Hermund. ngar komu btur fyri vg etta og me essu skilur skipti eirra Illuga svarta og nundar a Mosfelli.

orsteinn Egilsson gifti Helgu dttur sna er stundir liu fram eim manni er orkell ht og var Hallkelsson. Hann bj t Hraunsdal og fr Helga til bs me honum og var honum ltt unnandi v a hn verur aldrei afhuga Gunnlaugi tt hann vri dauur. En orkell var vaskur maur a sr og auigur a f og skld gott. au ttu brn saman eigi allf. rarinn ht son eirra og orsteinn og enn fleiri brn ttu au.

a var helst gaman Helgu a hn rekti skikkjuna Gunnlaugsnaut og horfi ar lngum. Og eitt sinn kom ar stt mikil b eirra orkels og Helgu og krmdust margir lengi. Helga tk og yngd og l eigi. Og einn laugaraftan sat Helga eldaskla og hneigi hfu kn orkatli bnda snum og lt senda eftir skikkjunni Gunnlaugsnaut. Og er skikkjan kom til hennar settist hn upp og rakti skikkjuna fyrir sr og horfi um stund. Og san hn hn aftur fang bnda snum og var rend.

orkell kva vsu essa:

Lagi eg orms a armi
armga mr tru,
gubr Lofnar lfi
lns, andaa mna.
er beiendum ba
bliks ungara miklu.

Helga var til kirkju fr en orkell bj ar eftir og tti allmiki frfall Helgu sem von var a.

Og lkur ar n sgunni.




Nettgfan - febrar 1997