HALLFREAR  SAGA  VANDRASKLDS

(eftir Mruvallabk)




1. kafli

orvaldur ht maur og var kallaur skiljandi. Hann bj eynni Ylfi Hlogalandi. Hann tti konu er orgerur ht og var Hallfreardttir. Galti ht brir hennar. Hann var rkur maur og bj Sogni. Synir orvalds voru eir ttar og orkell silfri og var orkell laungetinn. Ingjaldur ht maur er ar bj enn eynni. Hans son ht valdi. ttar var me Ingjaldi.

Sokki ht vkingur einn mikill og illur viureignar. Hann fr va me hernai og var vinur Gunnhildarsona v a eir voru yfir Noregi. Hann kom um ntt b orvalds og segir mnnum snum a ar muni gott fang hendur bera er auigur maur bj fyrir "og skulum vr bera eld a bnum."

Og svo gera eir.

orvaldur gekk til dyra og spyr hver fyrir eldinum ri. Sokki sagi til sn.

"Hvers gjldum vr a?" segir orvaldur. "Eg man eigi mtgerir mnar vi ig."

Sokki segir: "Ekki frum vr vkingar a v. Viljum vr hafa lf itt og f."

" v munu r n vald eiga a sinni," segir orvaldur.

N skja vkingar a bnum me eldi og vopnum og lkur svo a orvaldur brann ar inni vi fimmtn menn en nokkurir komust brott r eldinum. Vkingar tku f a allt er eir mttu me komast.

Sumt li Sokka fr til bjar Ingjalds og lgu ar eld hs. Hann gekk til dyra og beiddi mnnum tgngu en ess var engi kostur.

gekk Ingjaldur a sveinunum ttari og valda og mlti: "a er lkast a liin su mn rlg en gjarna vildi eg koma ykkur r eldinum og mttu i njta lengri forlaga. Skal eg skjta ykkur t um laundyr og vru ykkur ng efni til seld a hefna essa ef i fengju nokkura uppreist."

eir svara a vera mundi viljinn til "en eigi sjum vi efni okkur til ess a svo bnu."

San var eim skoti t um laundyr einar og komust eir me reyk brott og hlaupa t eyna en fyrir gn og eldsgangi og a er eir voru eigi feigir komast eir undan og til eins bnda er ar bj eynni.

ttar mlti : "Viltu flytja okkur til lands?"

Bndi kenndi og flutti til lands. ar komu eir er sldferja var og menn noran r Vogum. eir sgust vera ftkir sveinar og koma sr ar jnustu. eir fara ar til er eir koma suur um Sogns. segja sveinarnir a eir vilja ar inn fjru, "eigum vi hr frndur fyrir."

Strimaur mlti: "a skal n sem i vilji ea munu i hr eigi verr komnir en ar sem vr tkum ykkur. Hafi i vel jna og munu i brtt brugnir vi meira."

San skildu eir. S dags komu eir til Galta murbrur ttars og settust utarlega. Galti gekk a eim og spuri hverjir eir vru. ttar sagi satt til eirra.

" er skapleg koma ykkur," sagi Galti, "og gangi til stis."

ar voru eir gu yfirlti sj vetur ea tta og gerust gervilegir menn. var ttar Fitjum er Hkon konungur fll en Gunnhildarsynir tku rki.

a var einn dag er Galti mlti: "Svo viri eg ttar sem srt fyrir ykkur fstbrrum og vnti eg a verir framkvmdarmaur en n er s ld Noregi a eg treystist eigi a halda ykkur hr me mr. N vil eg f ykkur kaupeyri og skulu i sigla vestur til Englands og vita hvernig a vill takast."

ttar kvast hans rum hlta vilja. Selt hafi Galti jarir eirra og teki fyrir lausaf. N fara eir r landi fstbrur, ttar og valdi, vestur til Englands og afla sr fjr. rj vetur ea fjra voru eir siglingum til Englands og ttu strf. eir fru til Orkneyja og voru ar vel metnir af gum mnnum.

ttar mlti til valda: "a leikur mr skapi a kaupa slandsfar og rast anga. En vildi eg a vi hefndum ur fera okkarra en vi losnuum brott me llu."

valdi ba hann fyrir sj. San keyptu eir sr skip gott og ru ar menn til og sigla n til Noregs og komu Sogn til Galta og sgu honum sna tlan.

Galti segir: "a ber vel til. Sokki liggur han skammt brott einu skipi og sefur landi um ntur einu lofti. Skal eg f ykkur mann ann er allt er kunnigt fyrir og Sokki mun sst varast."


2. kafli

N fru eir fr skipi snu, ttar og valdi, og s maur me eim er Steinn ht. eir komu s um kveld a b eim er Sokki svaf a um ntur og Sti brir hans. Steinn fr einn til bjar og kom sr brtt tal vi Sta og drakk me eim um kveldi. Og er eir gengu til svefns og upp lofti geri Steinn eim ttari vsbending. eir Sti voru sj saman gngu og komu lofti og tluu a afklast. koma eir ttar a og leggur hann egar me sveri til Sokka nean undir brynjuna og svo upp smarmana og fkk Sokki egar bana. valdi hj me sveri til Sta og af honum ba jhnappana. San hljpu eir t allir og ltu myrkri gta sn. eir komu til skips sns og hldu egar haf og fengu gan byr og tti eirra fer allskruleg ori hafa.

Gunnhildur spyr etta og kva a mein a hn hafi eigi menn augum leitt er vini hennar hfu drepi og skamma "en eg veit ," segir hn, "hverjir gert hafa."

eir ttar komu Blndus fyrir noran land og voru numin lnd ll. ttar keypti land Grmstungum Vatnsdal a eim manni er Einar ht og gaf honum vi kaupskipi. ttar geri b. valdi var me ttari hinn fyrsta vetur. Um vori keypti hann land a Hnjki Vatnsdal. Hann fkk eirrar konu er Hildur ht, dttir Eyvindar srkvis. Dttir eirra ht Kolfinna. Hn var vn kona og oflti mikill.

lafur ht maur er bj a Haukagili. Hann var auigur maur og tti konu er rhalla ht og var dttir vars hins gamla. Alds ht dttir eirra og var skruleg kona. Hennar ba ttar og fkk me miklu f. Son eirra ht Hallfreur en annar Galti. Dttir eirra ht Valgerur og var allra kvenna frust. lafur a Haukagili fstrai Hallfre og var hann vel haldinn ar. Hann var snemma mikill og sterkur, karlmannlegur og skolbrnn nokku og heldur nefljtur, jarpur hr og fr vel. Skld var hann gott og heldur nskr og margbreytinn. Ekki var hann vinsll.

orsteinn Ingimundarson var hfingi Vatnsdal. Hann bj a Hofi og tti mestur maur ar sveitum. Hann var vinsll og mannheillamaur mikill. Inglfur og Gubrandur voru synir hans. Inglfur var vnstur maur noranlands. Um hann var etta kvei:

Allar vildu meyjar
me Inglfi ganga
r er vaxnar voru,
vesl er eg til ltil.
Eg skal og, kva kerling,
me Inglfi ganga
mean mr tvr of tolla
tennr efra gmi.

Haustbo var efna Grmstungum og knattleikur. Inglfur kom til leiks og mart manna me honum nean r dalnum. Veur var gott og stu konur ti og horfu leikinn. Valgerur ttarsdttir sat upp brekkuna fr og konur hj henni. Inglfur var a leiknum og fl kntturinn upp anga. Valgerur tk knttinn og lt koma undir skikkju sna og ba ann skja er kasta hafi. Inglfur hafi kasta. Hann ba leika en hann settist niur hj Valgeri og talai vi hana allan ann dag.


3. kafli

N var sliti leiknum og fru menn heim, eir er eigi voru boi. San vandi Inglfur komur snar Grmstungur til tals vi Valgeri.

ttar kom a mli vi Inglf og mlti: "Eigi gest mr a komum num og spurt muntu a hafa a vr hfum eigi seti um skapraunir ea skammir. Muntu komast a rahag vi hana ef vilt."

Hann kvast mundu vera sjlfri fera sinna hva sem ttar segi, lt svo a eins skipaan dalinn a hann kvast engis manns nauarmaur vera skulu.

San hitti ttar orstein og ba hann halda svo son sinn a hann fengi enga smd af honum "v a ert vitur maur og ggjarn."

orsteinn segir: "Vst gerir hann slkt mti mnum vilja og heita vil eg r mnu umtali."

Og skilja eir vi a.

orsteinn mlti til Inglfs: "Annan htt hafi r en vr hfum unga aldri, geri yur a ginnungum er hfingjaefni eru. Lt af tali vi dttur ttars bnda."

Inglfur kva vi hans umtal batna skyldu og lt af komum fyrst sta. San orti Inglfur mansngsdrpu um Valgeri.

ttar reiddist v mjg, fer enn a hitta orstein og kva sr n leita mikillar skapraunar: "N bi eg a lofir mr a stefna syni num v a eg nenni eigi a kyrrt s."

orsteinn segir: "Meallagi er a rlegt en eigi vil eg banna r."

mlti Jkull brir orsteins v a hann var ar hj: "Heyr endemi. mundir stefna oss frndum hr sveit. Skaltu f fagna."

Jkull bj uppi Tungu Vatnsdal. orsteinn sndi enn gvild sna og setti menn til me eim Hnavatnsingi en bau handsl fyrir son sinn. orsteinn ba ess a ttar yndi v a hann dmdi um drpumli og a er milli eirra var. essa fstu menn ttar og var a a sttum a orsteinn skyldi einn gera.

San mlti orsteinn: "Skjt eru hr mn ummli. Mun eg sj fyrir hvorumtveggjum hversu sem ykkur lkar. Eg geri hlft hundra silfurs til handa ttari en hann skal selja jarir snar og rast brott r essi sveit."

ttar kvast eigi vara a honum mundi slkur jafnaur ger vera. orsteinn kvast eigi sur fyrir hans hlut s hafa vi skaplyndi hvorratveggju. Og eftir a rst ttar suur Norurrdal og bj fyrst ttarsstum.

var Hallfreur son hans nr tvtugum manni. Hann lagi hug Kolfinnu valdsdttur en valda var lti um a og vildi gifta honum dttur sna en Hallfreur vildi eigi kvnast. valdi fer a hitta M vin sinn er bj Mrsstum og sagi honum til vandra sinna.

Hann svarar: "Hr mun fst r til. Eg skal f mann til a bija hennar. Maur heitir Grs og er Smingsson. Hann er vinur minn og br a Geitaskari Langadal" - hafi hann veri t allt Miklagar og fengi ar miklar smdir - "hann er auigur maur og vinsll."


4. kafli

N sendi Mr or Grsi og kemur hann Mrsstai.

Mr mlti: "R hefi eg huga fyrir r. skalt bija Kolfinnu dttur valda. ar skortir eigi f og er hn kostur gur en mr er sagt a Hallfreur ttarsson eigi tal vi hana jafnan."

etta var ur en ttar fr noran.

N koma eir Mr og Grs til valda og voru sj saman. eir settu ti spjt sn. Grs tti gullreki spjt. N stu eir a mlunum og fylgdi Mr fyrir hnd Grss. valdi kva Mrs forsj skyldu vera "ef yur lst svo og mun yur eigi fr vsa."

Og a mund komu eir Hallfreur og frunautur hans og su spjtin.

Hallfreur mlti: "Komnir munu hr menn nokkurir um langan veg og gttu hesta okkarra en eg mun fara til dyngju Kolfinnu."

Og svo gerir hann. Hann settist hj henni og spuri hva komi vri, "en engi ekkt mun mr eim vera v a eir munu bija n og tri eg a a mun eigi vel vera."

Kolfinna segir: "Lttu fyrir v sj er ra eiga."

Hann segir: "Finn eg a r ykir n egar biill inn betri en eg."

Hallfreur setti hana kn sr ti hj dyngjuvegginum og talai svo vi hana a allir su eir er t gengu. Hann sveigir hana a sr og vera einstaka kossar.

N koma eir Grs t.

Hann mlti: "Hverjir eru essir menn er hr sitja dyngjuvegginum og ltast svo kunnlega vi?"

Grs var heldur skyggn og sreygur.

valdi svarar: "Hallfreur er ar og Kolfinna dttir mn."

Grs mlti: "Er etta vandi eirra?"

"Oft ber svo til," kva valdi, "en verur n etta vandri af a ra er hn er n festarkona."

Grs svarar: "Austt er a a vi mig vill hann n illt eiga og er slkt til hrsni gert."

N ganga eir Grs til hesta sinna.

mlti Hallfreur: "Vita skaltu a Grs a skalt fjandskap minn hafa ef tlar r enna rahag."

Mr mlti: "Engis munu n or metin Hallfreur um etta ml og mun valdi eiga r dttur sinnar."

kva Hallfreur vsu:

Svo nkkvi verr skkvis
sannargs troga margra
gileg ess augum
allheiins mr reii
sem ltill ti
ills mest vi fr gesta,
stri eg brag fyrir bri,
brhundr gamall stri.

"Og hiri eg ekki Blt-Mr," segir Hallfreur, "hva er leggur til."

Mr sagi ef hann flimtai hann a hann skyldi hart mti taka. Hallfreur kvast ra mundu orum snum.

Hann kva vsu:

Ra rkimeiar
randalis a bija,
tti, einkadttur
valds, er a skaldi.
S mun Surts um ba,
svo geta menn til hennar,
kvonar byrr af kyrri
Kolfinnu mr renna.

Hallfreur rei brott og var reiur.

Mr mlti : "Rum eftir eim."

Og svo gera eir og voru nu saman. Fkk valdi eim tvo menn.

laf fstra Hallfrear grunai um fer eirra Grss og Mrs. Hann sendir egar eftir ttari og er eir finnast segir lafur honum a Hallfreur mun manna urfa.

N er a segja fr Hallfrei a eir ra tveir undan en nu eftir.

Hallfreur sr eftirreiina og mlti: "Rennum eigi lengra undan."

eir voru komnir hj holti einu. Bjuggust eir ar vi og brutu upp grjt. N koma eir Grs a og skja a eim en eir verjast alldrengilega. En kom ar sem mlt er a ekki m vi margnum, og vera eir Hallfreur handteknir og bundnir bir.

mlti Grs: "Menn ra hr a oss og eru eigi frri en rr tigir og m vera a sigurinn veri skammr."

eir Grs sneru aftur og riu undan hart og yfir na og var ar gtuskar bakka og vgi gott. ar nema eir staar. koma eir ttar a nni. Grs kvaddi ttar og spuri hva hann vildi.

ttar mlti: "Hvar er Hallfreur frndi minn?"

Grs segir: "Hann er bundinn en eigi drepinn hj holti v er vr fundumst."

ttar segir: "virulega hafi r vi hann bi ea viltu unna mr eindmis fyrir etta?"

Grs kvast hans or mikils vira skyldu og a v sttust eir og skildu vi svo bi. ttar rur n aftur veg og finnur Hallfre og leysir flaga.

ttar mlti: "Eigi er fer essi viruleg orin frndi."

Hallfreur kva eigi lofa mega "og eigi hiri eg fair hversu gerir ger essa ef Grs eigi Kolfinnu."

ttar segir: "Grs skal konu eiga alls hann trir mr til en frndi skalt fara utan og leita r meiri smdar."

Hallfreur segir: "Hver mun mr trr ef fairinn bregst? N skal a fyrri a hendi berast a eg bji Grsi hlmgngu egar eg s hann."

N rur ttar heim en Hallfreur til Haukagils. lafi tti illa ori hafa og tti Hallfreur trlegur a halda sttir og sendi or ttari a honum leist vandra lklegt. komu or til Hallfrear a fair hans vri sjkur og kvast vilja finna hann og gera skipan sna.

Hallfreur kom og egar lt ttar taka hann og fjtra: "Eru n tveir kostir, annahvort a sitja fjtrum ea lta mig einn ra fyrir na hnd."

Hallfreur segir: "Eigi hefir tveim hndum vi mig en heldur muntu ra en eg sitji hr fjtrum."

var fjturinn af Hallfrei ltinn.

Mr hafi inni bo eirra Grss og Kolfinnu og fr hn til bs me Grsi t til Geitaskars. Ekki voru miklar stir af hennar hendi vi Grs.

lafur a Haukagili fsti mjg Hallfre frnda sinn utan a fara, "skal eg f r f svo a megir vel fara me gum mnnum."

Fair hans fsti hann mjg utan a fara. ttar lauk upp ger me eim Grs og geri hundra silfurs Hallfrei til handa.

Hallfreur vildi a eigi hafa og mlti svo: "S eg elsku na vi mig fair. Munu r essu ra en svo segir mr hugur um a vor vandri veri lng."

fr ttar einum vetri sar suur til Norurrdals.


5. kafli

etta sumar fer Hallfreur suur til Hvtr og er hann kom til skips kva hann vsu:

Fs em eg enn tt sa
fll drepi stli,
mjg sktr Mrnar vakri,
minnast vi Kolfinnu,
v a lgrundar endis
ttgrar mr tru
betr unnum n nytja
nr en heiti vri.

Hallfreur fr utan og til Noregs. Hann stti fund Hkonar jarls hins rka er r Noregi, gekk fyrir hann og kvaddi hann. Jarl spuri hver hann vri.

Hann kvest vera slenskur maur "en erindi er a herra a eg hefi kvi ort um yur og vildi eg hlj f."

Jarl segir: "Lklegur ertu til a vera hfingjadjarfur maur. ann veg ertu bragi og skaltu vst hlj f."

Hallfreur kva kvi og var a drpa og flutti vel og skrulega. Jarl akkai honum og gaf honum exi mikla silfurrekna og g kli og bau honum me sr a vera um veturinn og Hallfreur a.

Um sumari fer Hallfreur til slands og kemur fyrir sunnan land og hafi miki f. San var hann frum nokkura vetur og var aldrei fyrir noran land.

Og eitt sumar er hann kom af slandi lgu eir vi Aganes. ar hitta eir menn a mli og spuru tinda. eim var sagt a hfingjaskipti var ori Noregi. Var Hkon jarl dauur en lafur Tryggvason kominn stainn me njum si og boorum. uru skiparar a sttir a sl heit og skyldi gefa Frey f miki ef eim gfi til Svjar en r ea ni ef til slands kmi en ef eim gfi eigi brott skyldi konungur ra. eim gaf aldrei brott og uru a sigla inn til rndheims og komu vi hfn er Flaga ht. ar lgu fyrir mrg langskip. Veur geri miki um nttina af hafi svo a eigi hrifu akkerin vi.

mlti einn af langskipamnnum: "essir menn eru illa staddir kaupskipinu og mun eim eigi duga er veri stendur ar sem eir liggja og skulum vr ra til eirra."

eir gengu skip rr tigir manna og sat einn stafni. Og er eir komu til kaupskipsins mlti s er stafninum sat: "r eru illa komnir og er hr hreint fyrir og skulum vr greia fer yra."

Sj var mikill vexti.

Hallfreur mlti: "Hva heitir ?"

Hann segir: "Eg heiti Akkerisfrakki."

Og er eir tluust etta vi gekk sundur akkerisstrengurinn en s er stafninum sat kastai sr egar fyrir bor og kafai eftir strengnum storminum og ni egar. Var upp dregi akkeri.

kva Hallfreur stku essa:

Frum festar vorar,
ferr sjroka a knerri.
Svr tekr heldr a hera.
Hvar er Akkerisfrakki?

lpumaur segir:

Enn lpu grnni
eg f dreng til strengjar
ann er hnakkmia hnykkir.
Hr er Akkerisfrakki.

eir reru fyrir skipinu gott lgi. Ekki vissu kaupmenn hver essi hafi veri en sar var eim sagt a konungurinn sjlfur hafi hjlpa eim.

Eftir a lgu eir inn til Hlaa. ar var lafur konungur fyrir og var honum sagt a essir menn mundu vera heinir og nkomnir af slandi. Hann stefnir eim sinn fund og er eir komu ar taldi konungur tr fyrir eim og ba kasta forneskju og illum trnai en tra sannan gu, skapara himins og jarar.

Hallfreur svarar mli konungs: "Eigi mun a kauplaust konungur a eg taki ann si er boar."

Konungur mlti: "Hva er til mlt?"

Hann svarar: " skalt mig aldrei lta r af hndum hva illt sem mig hendir."

Konungur segir: "ann veg vrir bragi a frs mundir svfast og mart lta r sma."

gekk Hallfreur brott og vildi sar vi konung tala. Konungur spyr hvar slendingur vri og ba ganga eftir honum. N kom Hallfreur til konungs annan tma.

mlti konungur: "Tak n skrn og skal a n til vinna er beiist ea hva heitir ?"

Hann kvast Hallfreur heita.

" ert einarlegur maur og skrulegur og jna eigi lengur fjandanum."

Hallfreur segir: "S er bn mn nnur herra a haldir mr undir skrn."

Konungur segir: " beiist svo margs a eigi m vi ig fst."

mlti biskup: "Ger etta sem hann beiist. v meira gerir gu fyrir na skyld sem gerir fleira til eflingar kristni gus."

Eftir etta heldur konungur Hallfrei til skrnar og fr hann san hendur orkatli nefju brur snum og Jsteini og lt kenna honum heilug fri. etta sannar Hallfreur kvi v einu er hann orti um laf konung:

Hlaut eg ann er str var einna,
eg sanna a, manna
undir nibyri Norra
norr gufur orinn.


6. kafli

N var Hallfreur me konungi um hr og orti um hann flokk og ba sr hljs. Konungur kvast eigi hla vilja.

Hallfreur segir: " munt v ra en tna mun eg eim frum er lst mr kenna ef vilt eigi hla kvinu og eru au fri ekki skldlegri er lst mig nema en kvi er, a er eg hefi um ig ort."

lafur konungur mlti: "Sannlega mttu heita vandraskld og skal heyra kvi."

Hallfreur flutti skrulega kvi og var a drpa.

Og er loki var mlti konungur: "etta er gott kvi og igg af mr sver bi en vandgtt mun r til ess v a engi fylgir umgerin og haf svo rj daga og rjr ntur a engum veri mein a."

kva Hallfreur vsu:

Veit eg vsu skreyti
vlendr konungr sendi
nkktan hjr af nkkvi.
N flaustr burar austra.
Vera hjlt fyrir heri,
hfum gramr kera framdan,
sklkving eg, of skjalga,
skrautleg, konungsnauti.

Vel gat Hallfreur varveitt sveri.

Og allmjg lofai hann goin og kva mnnum a illa takast er menn lstuu au. Hann kva etta svo a konungur heyri einn tma:

Hitt var fyrr er harra
Hliskjlfar gat eg sjlfan,
skipt er gumna giftu,
geskjtan vel blta.

Konungur mlti: "Allill vsa og bt yfir."

Hallfreur kva enn:

ll hefir tt til hylli
ins skipa hljum,
algildar man eg, aldar,
ijur vorra nija.
En traur, v a vel Viris
vald hugnaist skaldi,
legg eg frumver Friggjar
fjn v a Kristi jnum.

mlti konungur: "Allmikinn hug leggur goin og er a illa viranda fyrir r."

kva Hallfreur vsu:

Hfnum, hlda reifar,
hrafnblts goa nafni,
ess er l vi lof la
lm, r heinum dmi.

Konungur segir: "Ekki batnar um og kve vsu til yfirbta."

Hallfreur kva vsu:

Mr skyli Freyr og Freyja,
fjar lt eg af dul Njarar,
lknist grm vi Grmni,
gramr og r hinn rami.
Krist vil eg allrar star,
erumk lei sonar reii,
vald frgt und foldar
fur, einn og gu kveja.

mlti konungur: "Slkt er vel kvei og betra en eigi og yrk enn."

Hallfreur kva vsu:

S er me Sygna rsi
sir a blt eru kviju.
Verum flest a forast
fornhaldin skp norna.
Lta allir tar
ins or fyrir ra.
N em ek neyddr fr Freyju
nijum Krist a bija.

ttar ht maur upplenskur. Klfur ht brir hans. eir voru hirmenn konungs og vasklegir menn og vel metnir af konungi. eir funduu Hallfre og tti eim hann hafa of mikinn gang af konungi. Og eitt kveld er eir drukku slgu eir deilu mikla og var konungur hj og bar konungur vital eirra hag ttari v a hann s a honum entist eigi rtan vi Hallfre og gekk brott san. Og eftir a sl kappmli me eim en svo lauk me eim a Hallfreur hljp upp og hj ttar banahgg me exinni Hkonarnaut. Klfur reif Hallfre og menn me honum og settu fjtur. En a voru lg a ann mann skyldi drepa er mann vgi konungs herbergi. San fundu eir konung og kvu snast hva manna Hallfreur var og sgu hann bleja mundu tla hirina og rgu hann n sem mest mttu eir til ess, a konungur ba lta drepa hann um morguninn eftir. Klfur var vi etta glaur. Og um daginn eftir leiddu eir hann t og til drps.

Hallfreur mlti: "Hvar er konungur?"

eir svara: "Hva mundi ig a skipta? Dmdur ertu n til daua."

mlti Hallfreur: "Er s dauur er eg vann ?"

eir kvu svo vera.

Hallfreur mlti: "Ef s er nokkur hr vi staddur er eg hefi vel til gert launi a svo a leii mig ar nnd sem konungur er og vil eg akka hrvist mna."

kom a fram sem mlt er a hver sr vin me vinum, og voru eir ar a vi a kenndust a hann hafi vel til gert og leiddu hann ar hj er konungur var og biskup.

Og er Hallfreur kom gegnt eim mlti hann: "Minnist ess herra er r htu a segja mig yur aldrei afhendan og veri eigi heitrofa vi mig. S annar hlutur a ert gufair minn."

Sigurur biskup mlti vi konung: "Lt hann njta slkra hluta."

"Svo skal vera," segir konungur og ba egar leysa hann.

N var svo gert og lkai Klfi allungt. N var Hallfreur enn me hirinni og kom sr brtt vel en var konungur frri vi hann en ur og btti vg etta fyrir hann.

a var einn dag a Hallfreur gekk fyrir konung og fll til fta honum. Konungur s a hann felldi tr og spuri hva honum tti svo miki.

Hann segir: "Nr fellur mr reii n og henni vildi eg af mr koma."

Konungur segir: "Svo skal vera. skalt fara sendifr mna eftir jl og skulum vi sttir ef kemur ferinni fram ea hvort ttu sver a er eg gaf r?"

" eg vst herra og aldrei hefir a komi umger."

Konungur mlti: "a samir vel a vandraskldi eigi vandragripinn ea muntu kunna a nefna sver hverju vsuori?"

Hallfreur segir: "Vi mun eg leita ef r vilji og allt mun eg til vinna a koma af mr yvarri reii."

Konungur mlti: "Kve n ."

Hallfreur kva vsu:

Eitt er sver a er svera
sveraugan mig geri.
Fyrir svip-Njrum svera
svertt mun n vera.
Muna vansvera vera,
verr em eg riggja svera,
jararmens a yri
umger a v sveri.

Konungur akkai honum og kva honum mikla rtt skldskap snum og gaf honum umger mjg vandaa "og a svo beri til," segir konungur, "a ig hendi a vti a komir eigi undir bor ea til kirkju skal r framar upp gefa en rum."

Hallfreur akkai konungi.

Eitt sinn var a a konungur spuri hvar Hallfreur vri.

Klfur segir: "Hann mun enn hafa vanda sinn a blta laun og hefir hann lkneski rs pungi snum af tnn gert og ertu of mjg dulinn a honum herra og fr hann eigi sannreyndan."

Konungur ba Hallfre anga kalla og svara fyrir sig. Hallfreur kemur ar.

Konungur mlti: "Ertu sannur a v er r er kennt a bltir?"

"Eigi er a satt herra," segir Hallfreur. "Skal n rannsaka pung minn. Hefi eg hr ekki undanbrag mtt hafa a eg vildi."

N fannst engi s hlutur hans valdi er til ess vri.

"etta er dauarg," segir Hallfreur, "og mun Klfi a illu vera ef eg ni svo til hans. Hann kom mr enn fyrri til daua."

Konungur mlti: "Eigi er ykkur saman vrt og skal Klfur fara til ba sinna. En Hallfreur skalt fara sendifr mna til Upplanda til orleifs hins spaka. Hann vill eigi vi kristni taka og skaltu drepa hann ea blinda ella. Hann er dtturson orleifs Hra-Krasonar. Skal eg til leggja mna giftu og haf menn svo marga sem vilt."

Hallfreur kva ferina rflega "en allt a einu skal fara sem r vilji. En Jsteinn murbrir yvar vil eg a fari me mr og bekkjunautar mnir eir sem eg ks til svo a vr sum saman fjrir og tuttugu."

"Ger sem r lkar," segir konungur, "en sent hefi eg fyrri menn til orleifs og hafa eir engu til leiar komi v er eg vildi a vri."

San riu eir Hallfreur brott fr konungi og til ess er eir komu skg ann er skammt var fr b orleifs. stigu eir af hestum snum rjri einu.

mlti Hallfreur: "Hr skulu r ba mn til hinnar riju slar en fara aftur ef eg kem eigi hr."

Jsteinn bau a fara me honum. Hann vildi a eigi. Hallfreur tk stafkarlsgervi. Hann lt leggja lit augu sr og sneri um sr hvrmunum og geri mikla breytni yfirlitum snum. Langan bagga hafi hann baki og var ar sver hans konungsnautur. Hann gekk n a b orleifs og a haugi eim er hann sat og var a snemma dags. orleifur heilsai honum og spuri hver hann vri.

"Eg er ftkur maur einn," segir hann. "Kom eg til konungs og vildi hann mig til trar brjta en eg hljp brott leynilega og drap eg ur einn konungsmann. N vildi eg bija ig nokkurrar sj."

orleifur svarar f um a en spyr hann margs um lnd ea hafnir. Hann leysti r llu frlega.

orleifur mlti: "Var nokkur s maur me konungi er Hallfreur heitir?"

Hann svarar: "Heyri eg hans geti og sjaldan a gu."

orleifur mlti: "S maur dreymir mig jafnan en er a merkilegt. En koma munu konungsmenn hinga brtt. En hann Hallfreur er svo manna a eg skil sst hva manna a er, a frsgn manna, og horfin heilla er mr hva sem eftir kemur."

grunar orleif hver maurinn var og vildi upp standa en Hallfreur reif til hans og rak hann undir sig er hann var miklu sterkari. eir ultu ofan fyrir hauginn og var Hallfreur efri. Hann setti hl auga orleifi og hleypti r honum auganu.

orleifur mlti : "Konungs gifta fylgir r en vi ig hefi eg lengi hugafullur veri en n er a fram komi. En veit eg a gerir konungs boskap a blinda mig ea drepa. En n vil eg bija ig a gefir mr anna auga en eg vil gefa r hnf og belti og er hvortveggja gur gripur og koma r a lii ef svo ber til og ertu ekki lklegur a urfa ess vi."

Hallfreur kvast eigi vilja svo brjta konungs boskap a iggja af honum ggripi til ess, kvast heldur vilja taka a sig a gefa honum anna auga. orleifur akkai honum og skildu eir a v. Fer Hallfreur til sinna manna og var ar fagnafundur. orleifur gekk heim til bjar og sagi engum manni verkann fyrr en eir voru langt brottu.

eir Hallfreur riu lei sna ar til er eir komu til Klfs um farinn veg.

mlti Hallfreur: "Drepa skal enna hinn illa mann."

Jsteinn mlti: "Ger eigi a. Blndum eigi giftu vi giftu."

Hallfreur segir: "Eigi hefir hr a hgum veri til skipt. Gur drengur er meiddur en mannflan lifir" og reif hann hndum og stakk r honum auga.

Klfur var hryggur vi.

Hallfreur mlti: "N snir enn greyskapinn."

San fru eir brott og komu til konungs og sat hann a tafli. eir kvddu hann. Konungur spuri tinda. Hallfreur segir alla sgu konungi.

Konungur mlti: "Vel hefir gert og sn mr auga."

San tk Hallfreur auga Klfs.

Konungur mlti: "Hvar fkkstu slkt auga?"

"etta er orleifs auga."

"Nei," segir konungur, "fleira muntu unni hafa en eg bau r."

San sndi hann auga orleifs.

mlti konungur: "etta er hans auga og er enn ekki betur en hlfgert."

Hallfreur mlti: "N galt eg Klfi er hann stangai mig spjtsoddinum er hann leiddi mig til bana" og segir n allt sem fari hafi.

Konungur mlti: "Viltu n fara til orleifs ru sinni?"

Hallfreur segir: "Eigi vil eg anga fara en fara vil eg til Klfs og stinga r honum anna auga."

Konungur kva ar standa skyldu. Tk Hallfreur smdir me konungi.


7. kafli

a var eitt sinni er Hallfreur var fyrir konungi a hann mlti:

"Leyfi vildi eg hafa sumar a sigla austur til Eyrar kaupfer."

Konungur segir: "Eigi skal a banna r en svo segir mr hugur um a eigi s r annara aftur til mn en r er brott og mart mun yfir ig la."

Hallfreur segir: "Til ess verur n a htta."

San fr Hallfreur brott. Hann spuri a Sigvaldi jarl var hfingi mikill. Hallfreur kemur fund hans og kvast hafa ort kvi um hann.

Jarl spyr: "Hver ertu?"

Hann segir.

"Ertu skld lafs konungs?"

"Svo er," segir Hallfreur, "og vildi eg hlj f."

Jarl mlti: "Hv mun mr a eigi vel sama er lafi konungi lkar vel?"

Hallfreur kva kvi og var a flokkur. Jarl akkai honum kvi og gaf honum gullhring ann er v hlfa mrk og bau honum ar a vera me sr.

Hallfreur akkai honum bo "en til Svjar skal n fyrst fara."

Jarl ba hann ra.

a sama haust fr hann Vk austur og brutu ar skipi austan fjarar og tndu miklu f. aan fr Hallfreur til Konungahellu og dvaldist ar um hr.

Og einn dag er Hallfreur gekk ti a kaupstefnu gekk maur mti honum. eir kvddust og spuri Hallfreur hver hann vri.

Hann kvast Augsl heita og kominn vestan af Englandi "og skortir mig eigi f ea er etta Hallfreur vandraskld?"

Hann kva svo vera.

"Eg hefi frtt," kva Augsl, "a hefir hitt fjrtjn ea viltu sl kaupi vi mig a fara austur til Gautlands me mr til veturvistar en eg skal gefa r tu merkur silfurs til fylgdar v a mr er sagt a n fylgd s f kaupandi?"

Hallfreur kvast a vilja.

Vegurinn var hreinn og hurfu margir aftur. eir Hallfreur hfu fimm klyfjahesta og einn a ra, fru n austur markirnar.

Og einn dag su eir a maur fr mti eim. eir spuru hver hann vri. Hann kvast nundur heita.

Hann var mikill vexti og kvast vildu fara me eim ef eir gfu honum leigu nokkura, "eru mr hr vegir allir kunnigir."

Augsli kvast lti um hann, lst eigi vita hver egn hann vri. Hallfreur var eggjandi a vi honum vri teki og a var og skyldi hann hafa tlf aura silfurs. Hallfreur var sem gildastur en Augsl var vi aldur. N fru eir sem lei l. nundur fr fyrir um daginn og komu a sluhsi um kveldi.

mlti Hallfreur: "N munum vr eiga renn verk og skaltu nundur via heim, hefir exi mikla. Augsl skal eld gera en eg skal vatn skja."

mlti nundur: "a er best a via tpilega til hss v a margir urfa eldiviinn eir er hr koma."

Hallfreur kva a vel sagt.

mlti Augsl: "Fsari vri eg a taka vatni en gerir eld Hallfreur."

"Ltum svo vera," segir hann.

San kveikti hann eldinn en nundur fr me byri og geri a hver er boi var. Hallfrei tti eim seint vera. Hann grfi a eldinum og hafi kasta belti snu hls sr og var ar hnfur mikill er mnnum var ttt a hafa og var hnfurinn bak honum. N kemur nundur inn me byri. Hann hleypur egar a honum Hallfrei og hj til hans tveim hndum me exinni og kom tygilhnfinn.

En Hallfreur greip til fta honum og ht gu og mlti: "Dugi mr Hvta-Kristur ef ert svo mttugur sem lafur konungur segir. Lt eigi enna mann stga yfir mig."

San rttist Hallfreur upp undir honum me fulltingi gus og giftu lafs konungs. Tk hann nund upp og rak niur svo miki fall a hann var viti og hraut exin r hendi honum. Hallfreur hafi sax eitt lti og br v og vitkaist nundur.

Hallfreur spyr: "Hefir drepi Augsl?"

Hann kva svo vera. lagi Hallfreur saxinu gegnum hann og dr hann t r sklanum en byrgi san fast. Og um nttina braust nundur hurina en Hallfreur st vi innan og gekk v til dags. Um morguninn fann Hallfreur Augsl dauan vi lkinn og tk af honum hnf og belti og hafi me sr. Hann bj um Augsl eftir sivenju. S hann n a nundur mundi veri hafa illvirkinn og drepi menn til fjr sr og a hs var auigt a f og varningi.

Hallfreur kva vsu:

l eg, ar er aldrei vla
augildanda vildag,
hyrjar njt hvtu
hrafnvns f mnu.
Vann eg til gs vi grenni
gunnmrs, sem eg kunni,
en frskerir fri
fjrtl a mr hjrva.

San rei hann austur fjalli og hitti illar leiir.


8. kafli

A kveldi eins dags heyri hann vi felldan og rei anga eftir. var rjur fyrir honum og var ar maur og hj vi. Hann var bandlegur og rauskeggjaur, skolbrnn og heldur illmannlegur. Sj maur heilsar honum. Hallfreur spyr hver hann vri.

Hann kvast Bjrn heita "og far me mr til gistingar."

Hann iggur a. Bjrn var allbeinn vi hann. Bndi l lokhvlu en Hallfreur annarri. Hann grunar Bjrn og st upp undir tjaldi me brugi konungsnaut. Og v lagi Bjrn rmi en Hallfreur hj hann banahgg. Hsfreyja ba menn upp standa og taka enna glpamann. Menn bru kli vopn Hallfrear og var hann handtekinn og bundinn.

San voru send or eim manni er Ubbi ht. Hann tti sr brur er rir ht. Hann var ar hfingi. Hann tti dttur er Ingibjrg ht. Hana hafi tt Augsl og var hinn mesti kvenskrungur. N koma menn til fundar essa a dma Hallfre. ar kom rir og Ubbi og Ingibjrg. Og kom a samt me eim a hafa Hallfre til blta. Hann gekk a Ingibjrgu og kvaddi hana og kvast hafa ar gripi er Augsl hafi sent henni.

Hn segir: "Kenni eg gripina."

Hann segir henni alla sguna og kva hann vsu:

Svo hef eg hermila harma,
hug-Baldr, gn skjalda,
baugs erum svipr a sveigi,
srlinns, reki minna
en lofhnugginn liggja
lt eg Baldr roins skjaldar,
ek hefndi svo okkar
Augsli hj dauan.

Ingibjrg spuri vandlega a um atburi.

Ek bar elda stkkvi
lna skeis af reii
lagi eg hendr a hundi,
hunds glvara mundar.
Stendr ei s sendir
san Hlakkar ska
bl rau eg Yggjar la,
ls vi j vlum.

Ingibjrg mlti: "S eg a munt me snnu fara og skaltu fara heim me mr."

Fr Hallfreur heim me henni og var stirur af bndum og lt hn nra hann. au rir og Ingibjrg sendu menn fjalli og fundu ar au merki ll er Hallfreur hafi sagt. Var a allmiki f er aan var flutt. Var a allra samykki landsmanna a Hallfreur tki f a er nundur hafi tt og hldu eir miki tal af honum.

Hallfreur lagi hug Ingibjrgu og ba hennar.

Hn segir: "Eigi mun vel fyrir llu s er ert kristinn og hr tlendur en skalt finna fur minn ef vilt."

Hann gerir svo og tjr etta fyrir ri og vera eir vel sttir. Gekk svo til a Hallfreur fkk Ingibjargar og unni miki. ar st saman auur mikill og hafi Hallfreur ar viringar miklar. a hafi hann helst til trar a hann bls kross yfir drykk snum ur hann drakk en ftt sng hann.

Eitt sinn talai hann fyrir Ingibjrgu: "Eg tla mr a fara fund lafs Svakonungs og fra honum kvi er eg hefi ort um hann."

Hn kvast tla a hann mundi heyra vilja lofi.


9. kafli

a sumar fr Hallfreur til Svjar og kom fund konungs og kvaddi hann. Konungur spyr hver hann vri. Hann segir til sn.

Konungur mlti: "Va ertu nefndur og skld gfugra manna."

"Kvi hefi eg ort um yur og vildi eg hlj f."

Konungur jtti v. San flutti hann kvi. Konungur bau honum me sr a vera og gaf honum gar gjafir.

Hallfreur kvast eiga b og konu hans skattlandi "og vil eg anga vitja."

Konungur ba hann vel fara.

Hallfreur kom aftur til konu sinnar. ar var hann tvo vetur og hinum rija vetri var a eina ntt a honum tti lafur konungur koma til sn og var reiulegur og kva hann mjg kasta kristni sinni: "Far fund minn og li itt."

Hallfreur andvarpai mjg er hann vaknai. Ingibjrg spyr hva hann hefi dreymt.

Hann segir henni "ea hversu mun r um gefi, viltu nokku fara me mr? eg r miki gott a launa og fengi eg r helst umbuna ef tkir vi tr."

Hn segir: "ess er von a ig muni anga langa og skil eg a s mun vera siur miklu betri og mun eg me r fara."

Augsl ht son eirra og var hann tvvetur. au fara fund lafs konungs og tk hann vel vi Hallfrei og vtai hann mjg og ba prest skrifta honum. Ingibjrg fddi sveinbarn og ht s sveinn Hallfreur og gaf fair hans honum nafn sitt. Var Ingibjrg skr og synir hennar bir.

lafur konungur mlti vi Hallfre: "N skaltu bta yfir vi gu er hefir lengi veri me heinum mnnum og gengi mjg af trnni."

Hann kvast a gjarna vilja og orti Uppreistardrpu, gott kvi. ann vetur andaist Ingibjrg og tti Hallfrei a allmikill skai.

Um vori sagi hann konungi a hann lysti a sj sland.

Konungur sagi a a skyldi sem hann vildi: "Hefi eg ig reynt a gum dreng en koma mun ar a mundir heldur vilja me mr vera a v skaplyndi sem hefir. En essa gripi skaltu iggja af mr, pellsskikkju, hring og hjlm, v a vst er um fundi okkra. Lga eigi gripunum," segir konungur, "v a me r skulu til kirkju fara en kistu leggja hj r ef andast hafi."

Hringurinn st rj aura.

Hallfrei tti miki fyrir skilnai vi konung. Augsl son Hallfrear fr austur til ris murfur sns. Hallfrei syni snum fkk hann fstur gott.

Hallfreur lt haf. Hann kom skipi snu Kolbeinsrs eftir ing.

Hann mlti til skipara sinna: "Fer liggur fyrir mr suur um heii a finna fur minn og skulum vr ra tlf saman."

N var skip upp sett en eir ra brott tlf saman og sneru vestur til Langadals. eir voru allir litklum og stefndu til selja Grss. Kolfinna var ar og konur nokkurar hj henni. ar voru fleiri sel og stu selin Laxrdal milli Langadals og Skagafjarar. Sauamaur Kolfinnu sagi a tlf menn riu a selinu og voru allir litklum.

Hn svarar: "eir munu eigi kunna leiina."

Hann segir: "Kunnlega ra eir ."

N koma eir til seljanna. Kolfinna fagnar vel Hallfrei og frtti tinda.

Hann svarar: "Tindi eru f en tmi munu sg vera og viljum vr hr ntt vera."

Hn svarar: "a vildi eg a riir til veturhsa og mun eg f r leisgumann."

Hann kvast ar vera vilja.

"Gefa munum vr yur mat," sagi hn, "ef r vilji etta eitt."

N stga eir af hestum snum.

Og um kveldi er eir voru mettir sagi Hallfreur: "a tla eg mr a liggja hj Kolfinnu en eg lofa flgum mnum a breyta sem eir vilja."

ar voru fleiri sel og er svo sagt a hver eirra fengi sr konu um nttina.

En er au komu sng, Hallfreur og Kolfinna, spyr hann hversu mart vri um stir eirra Grss. Hn kva vel vera.

Hallfreur segir: "Vera m a svo s en anna ykir mr finnast vsum eim er hefir kvei til Grss."

Hn kvast engar kvei hafa.

Hann segir: "Eg hefi litla stund hr veri og hefi eg heyrt vsurnar."

"Lt mig heyra," segir Kolfinna, "hverninn verki s er a mr er kenndur."

Leggr a lsibrekku
leggjar ss af Grsi,
kvl olir Hln hj honum,
heitr ofremmdar sveiti.
En dreypileg drpir
dnu Rn hj hnum,
leyfi eg ljsra vfa
lund, sem lft sundi.

"Ekki er slkt bt annars og miki undur a hraustur maur vill slkt gera."

Hallfreur segir: "Enn hefi eg heyrt ara:"

rammar svo sem svimmi
slafullr til hvlu
frskerandi fjarar
flmr tr bru
r en orfa strir
frr orir skra,
hann era hlas vi Gunni
hvlubrr, und vir.

Kolfinna segir: "Ekki mun Grs yrkja um ig og smdi r betur a vingast eigi svo vi hann v a eigi veit hvar manni mtir."

Hallfreur kva vsu:

Ltt mun halr inn hvti
hjlmgrandr fyrir br sklmast,
hann muna aura Eirar
n, og Strtr hinn grni.
tt orfgir eigi
frr stul van
hirandi ntr hjarar
hjrfangs, og kv langa.

Kolfinna styggist vi.

Hallfreur kva vsu:

Kolfinna lst kenna,
kve eg um hlut enna,
hvat kvea vitru vfi
valda, flt af skaldi.
Enn af ungum svanna
auhnykkjanda ykkir,
em eg gjarn a greia,
ganga drlegr angi.

Smalamaur rei brott um nttina og sagi Grs hva komi var en hann rei heiman vi tuttugu menn.

Snemma um morguninn bast eir Hallfreur og ur hann steig hest kva hann vsu:

Ltt hiri eg, lautar
lundr hefir htt til sprunda
viggs, tt veri hogginn
varrar, hndum svarra
ef eg ni, Sif slu,
sma, karms, meal arma.
Mttkat eg lss um ljsa
lind oftrega bindast.

San hljp hann bak og brosti.

Kolfinna mlti: "Hv brosir n?"

Hann kva vsu:

Veitkat eg hitt hva vera
ver glar skal tru,
renni st til Unnar
unnar dags, munni
ef fjlgegnir fregna
fagnendr jtuns sagna,
fl eg af galtar grsi
geitbelg, hva mig teitir.

Hallfreur vildi gefa Kolfinnu skikkjuna konungsnaut en hn vildi eigi iggja.

Og ur eir riu brott kva hann vsu:

Heim koma hiri-Naumur
hams er gr fljum,
svar bls fr seljum
slttfjallaar allar.
N sel eg af tt fist
lbekkjar Syn nakkva,
hverr taki seggr vi svarra
snum, byrg mna.

Eftir a ra eir brott.


10. kafli

N kemur Grs til seljanna. Kolfinnu var skapungt. Grs s a.

Hann kva vsu:

N ykkir mr nokkur,
nmskor, vera orinn,
lt eg sumt um sveitir,
sveimr, mean eg var heiman.
Hr hafa gestir gerva,
gengr t kona rtin,
errir sjlegr svarri,
slaug, unglega augu.

ar var me Grsi Einar son ris rndarsonar. Grs vill eftir ra en Kolfinna latti og kva eigi vst hvort hans hlutur batnai vi. Grs vill eftir ra. eir riu fram hj Aulfsstum til Blndu. voru eir Hallfreur komnir mija na. skaut Grs spjti til Hallfrear en hann tk lofti og skaut aftur til Grss en Einar br vi exi. Spjti kom fyrir brjst Einari og fkk hann bana. Grs kva Hallfre renna. Hann kvast eigi mundu fara lengra en af nni og ba a skja en Grs rei eigi a. lgu menn a til a Hallfreur skyldi bta Grsi fyrir sma ann allan er hann hafi gert honum. Hallfreur spyr hvers hann beiddist.

Grs svarar: "v mundi eg una ef eg hefi hringa ba, jarlsnaut og konungsnaut."

Hallfreur svarar: "Fyrr mun anna a berast."

Og skildu vi a.

Hallfreur rei suur til brur sns, en var fair hans andaur, og var ar um veturinn.

Og um vori er hann fr norur rak fyrir eim hr. Hallfreur kva a vera gjrningaveur. eir riu ofan eftir Vatnsdal ar til a fyrir eim var einn garur og spruttu ar upp tuttugu menn. ar var kominn Mr af Mrsstum. Hann hleypur fyrir Hallfre en Hallfreur hggur egar til hans en Mr br fyrir blttrugli og var hann ekki sr. Hallfreur rei r garshliinu.

Mr kallai: "Skjum a eim."

Hallfreur kva vsu:

Mjk tegast sveimaskkvir,
snt, ver eg egns fyrir htum,
vr munum dag hvern dra,
dulrkinn mig skja.
Heldr mun hli-Baldri
hrvinns fyrir v minna,
von erumk slks, a sleikja
sinn blttrygil innan.

Skildu eir vi svo bi.

Hnrur ht maur er bj a Mbergi. Grs var ingmaur hans. orkell krafla bj a Hofi en Inglfur var dauur.

enna vetur orti Hallfreur vsur um Grs og er Grs fr a fr hann til mts vi Hnr og ba hann ragerar "v a Hallfreur herir a eins fjandskap vi mig."

Hnrur segir: "ess fsi eg ig a bir ml til og stefnir Hallfrei til Hnavatnsings."

Grs geri svo, rei suur um vori til Hreuvatns v a eir Galti og Hallfreur bjuggu ar . Grs stefndi Hallfrei um vg Einars til Hnavatnsings.

Og er eir voru brottu mlti Galti vi Hallfre: "Hver er tiltlan n um ml etta?"

Hann svarar: "Eg tla a skja traust orkels mgs mns."

eir riu sunnan um vori og voru saman rr tigir. eir gistu a Hofi. Hallfreur spuri orkel hvert traust hann skyldi ar eiga. orkell kvast mundu veita a mlum ef boin vri nokkur smd. N koma menn til ings og inginu gengu eir Hallfreur og Galti til bar orkels og frttu hvar koma skyldi.

Hann segir: "Eg mun bjast til gerar ef r vilji a hvorirtveggju og mun eg leita um sttir."

Ganga eir n t r binni en Brandur valdsson brir Kolfinnu l barveggnum. Hann hj Galta banahgg v er hann gekk t. Hallfreur sagi orkatli vgi.

orkell gekk me honum til bar Grss og ba hann fram selja manninn "ella munum vr brjta upp bina."

hljp Hildur mir Brands dyrnar og spyr hva orkell vildi. Hann segir erindi.

Hildur mlti: "Eigi mundi r a hug a drepa son minn er eg skaut r undan skikkjuskauti mnu og firri ig bana eftir vg Glis er eir orgils og orvaldur vildu drepa ig."

orkell mlti: "Lii er n a. Gangi konur t r binni og viljum vr leita mannsins."

Brandur var faldinn og komst hann svo t og hittist hann eigi. orkell kva hann farinn mundu til bar Hnrar.

Hallfreur mlti : "Grunur er mr n um liveisluna og b eg n Grsi hlmgngu."

Grs kva hann a boi hafa fyrr.

kva Hallfreur vsu:

mun reyndr a rnu
rghnykkjndum ykkja
mans a mlma sennu
minn hugr vi Kolfinnu
ef svo a r eyri
uppstrs boi, mta
vel hyggjum a, viggjar
vsar mr a Grsi.

Grs hafi hendi sveri a er Garskonungur hafi gefi honum.

Hallfreur s einn dag hvar Kolfinna gekk. Hann kva vsu:

ykkir mr er eg ekki
unnsunga Gunni
sem fleybrautar fljti
fley meal tveggja eyja.
En er sr Sgu
saums kvenna flaumi
sem skrautbin skri
skei me gylltum reia.

a var um nttina ur eir skyldu berjast a Hallfreur svaf sng sinni. Honum tti lafur konungur koma a sr og ttist hann vera feginn og hrddur.

Konungur mlti: "Svefns er r en mun r sem vakir. tlast gott r fyrir a berjast vi Grs vi ill mlaefni. En hann hefir svo fyrir mlt og bei gu a s ykkar skyldi sigur f er betri mlaefni hefi. Haf r mitt, tak me kkum a engi hlmganga veri og bt f. En morgun er ert klddur gakk t holt a er hj ingstanum er ar sem gtur mtast. Menn muntu sj ra og haf vi tal og kann vera a r yki anna meira vert en hlmganga Grss og hir eigi tt honum yki sem hrist."

Hallfreur vaknar og hugar hva fyrir hann hefir bori og segir eim manni er hj honum var.

S svarar: "Hrist n grsinn og vri betra a hafa teki fyrr gott r er hann mlti vel til en n mun virt af vinum num sem orir eigi a berjast."

Hallfreur mlti: "Viri a hver sem vill. Hafa skal eg r lafs konungs. au munu mr best gefast."

Um morguninn gekk hann t holti og s menn ra litklum a sr. Hann spuri tinda en eir sgu fall lafs konungs. Hallfrei var svo vi sem hann vri steini lostinn og gekk egar heim til bar me miklum harmi og lagist egar niur rm sitt. mltu Grss menn a honum yri ltilmannlega.

Grs svarar: "a er ekki lei. Minna sma hafi eg af Garskonungi og ttu mr au mest tindi er eg missti hfingja mns. Er heit lnardrottins st og er gott er eg skal eigi berjast vi konungsgiftuna. Vil eg enn a orkell dmi sem tla var."

orkell mlti: "Eg mun n taka mli fyrir Hallfre og stta ykkur."

essu jtti Hallfreur.

"a er ger mn," segir orkell, "a vg Einars komi fyrir vg Galta og ar me heimskn vi Kolfinnu fyrir mannamun en fyrir Grssvsur skal Hallfreur gefa Grsi grip einn gan."

kva Hallfreur vsu:

Aus hef eg illrar tar
alldrengilega fengi,
mig hefir gddan gulli
gramr og jarl, of framdan,
ef glapskyldir gjalda,
gjlfrteigs og hef eg eigi
mrk, fyrir minnstan verka
matvsum skal eg Grsi.

orkell ba hann htta verkanum "og lt fram grip nokkurn tt eigi s af konungsnautum."

lt Hallfreur fram hringinn Sigvaldanaut og skildu a v.


11. kafli

San fr Hallfreur suur um heii og fkk bi hendur Valgeri systur sinni en hann fr utan Kolbeinsrsi og kom vi Orkneyjar. aan fr hann til Noregs og kom Sogns um veturntta skei og spuri a um fall lafs konungs. Hann orti lafsdrpu og er etta stef :

N eru ll um orin
au lnd a gram dauan.
Allr lemst frir af falli
flugstyggs sonar Tryggva.

Honum tti svo miki um fall lafs konungs a hann undi engu og tlai suur til Danmerkur ea austur til Svjar. eir lgu einn leynivog. a spuri Hallfreur a Eirkur jarl var aan eigi langt brott land upp. a geri hann sr hug a drepa jarl tt egar vri hann drepinn.

Og um nttina dreymdi hann a lafur konungur kmi a honum og mlti: "etta er ntt r er tlast fyrir. Yrk heldur drpu um jarl."

Um morguninn eftir gekk Hallfreur b ann er Eirkur jarl var og a stofu eirri er jarl drakk inni. Hallfreur var kenndur. Hann var tekinn og frur jarli. Jarl vildi lta drepa hann fyrir a er hann meiddi orleif spaka og ba fjtra hann. En er fjturinn var borinn a honum reif hann til og hnykkti af eim er hann skyldi leggja og laust hfui svo a s hafi egar bana. Jarl ba egar drepa hann a hann geri eigi fleira illt. Gamall maur reis upp utar bekkinn og gekk fyrir jarl og ba hann gefa Hallfrei lf og var a orleifur hinn spaki.

mlti jarl: "a er og maklegast a bijir honum gria ea manstu eigi a hann meiddi ig?"

orleifur svarar: "a vil eg herra a Hallfreur hafi gri."

Jarl kva svo vera skyldu sem hann vildi. orleifur tk Hallfre sveit sna.

Hann mlti vi Hallfre: "Viltu a eg dmi me jarli og r?"

Hallfreur kvast a gjarna vilja.

" skaltu yrkja kvi um jarl og haf gert innan riggja ntta."

Og er rjr ntur voru linar fri Hallfreur kvi og er etta upphaf :

Br ert hrr a heyra,
hjaldrr, um ig grvan.

Jarl launai honum vel kvi "en ekki vil eg ig me mr hafa sakir lafs Tryggvasonar."

orleifur bau Hallfrei til sn og anga fr hann. orleifur reyndist honum hinn besti drengur.

Og a sumri fr Hallfreur t til slands og kom skipi snu Leiruvog fyrir sunnan land. bj nundur a Mosfelli. Hallfreur tti a gjalda hlfa mrk silfurs hskarli nundar og svarai heldur harlega. Kom hskarlinn heim og sagi sn vandri. Hrafn kva slks von a hann mundi lgra hlut bera eirra skiptum. Og um morguninn eftir rei Hrafn til skips og tlai a hggva strengina og stva brottfer eirra Hallfrear. San ttu menn hlut a stta og var goldi hlfu meira en hskarl tti og skildu a v.

Anna sumar eftir ttu eir Hallfreur og Gunnlaugur ormstunga fer saman og komu Melrakkaslttu. hafi Hrafn fengi Helgu. Hallfreur sagi Gunnlaugi hversu honum hafi vegna vi Hrafn.

Hallfreur var lengstum ferum og undi sr engu eftir fall lafs konungs. Hann fr til Svjar a vitja Augils sonar sns og fjr sns. Hann tlai ar a festast.

var Hallfreur nr fertugum manni er hann tlai til slands a skja f sitt. Hallfreur son hans var me honum. eir hfu tivist hara. Hallfreur js a snum hlut og var sjkur mjg. Og einn dag er hann gekk fr austri settist hann niur sinn. Og v laust fall hann niur skipi og sinn ofan hann.

mlti orvaldur: "Er r brir erfitt vi ori?"

Hann kva vsu:

Hnau vi hjarta og su
hreggblsnum mr si.
Svo hefir yr a ru
fall teki varla.
Meirr hnau mnum knerri.
Mjg er eg vtr of ltinn.
Muna rgin eira
aldan snu skaldi.

eir ttust sj stt honum og leiddu hann aftur eftir skipinu og bjuggu um hann og spuru hversu honum segi hugur um sig.

Hann kva vsu:

Sprund mun hvtri hendi
hrdks um br mjka,
flj gat fremdar ori,
fjlerrin mjg erra
ef dauan mig meiar
morveggs skulu leggja,
r var eg ungu flji,
t um bor, a stum.

su eir konu ganga eftir skipinu. Hn var mikil og brynju. Hn gekk bylgjum sem landi. Hallfreur leit til og s a ar var fylgjukona hans.

Hallfreur mlti: " sundur segi eg llu vi ig."

Hn mlti: "Viltu orvaldur taka vi mr?"

Hann kvast eigi vilja.

mlti Hallfreur ungi: "Eg vil taka vi r."

San hvarf hn.

mlti Hallfreur: "r son minn vil eg gefa sveri konungsnaut en ara gripi skal leggja kistu hj mr ef eg andast."

Litlu sar andaist hann og var kistu lagur og gripir hans me honum, skikkja, hjlmur og hringur, og skoti san fyrir bor llu saman. Kistan kom Eyna helgu Suureyjum og fundu sveinar bta. eir brutu upp kistuna og stlu fnu en skktu lkinu fen miki.

bta dreymdi egar um nttina a lafur konungur kmi a honum. Hann var reiulegur og kva hann illa sveina eiga: "Hafa eir broti skip sklds mns og stoli f hans en bundi stein vi hls honum. N haf sannar sgur af eim ella munu yur vera hver undur."

N voru sveinar teknir og gengu eir vi og var eim gefi frelsi. Lk Hallfrear var frt til kirkju og var grafi virulega. Kaleikur var ger af hringinum en altariskli af skikkjunni en kertastikur r hjlminum.

eir orvaldur tku land og fru ttarsstai og voru ar um veturinn. orvaldur fr utan um sumari en Hallfreur geri b ttarsstum. Hann var kallaur vandraskld. Hann var mikilmenni og gfugur maur. Er mart manna fr honum komi.

Og lkur hr sgu Hallfrear.


(Brot r Flateyjarbk. a hefst framarlega fyrsta kafla.)


ttar mlti : "Viltu bndi lj mr skip?"

Hann spyr: "Hva sveinum eru i?"

Hann svarar: "eir einir eru a betur samir a flytja okkur en dvelja okkur."

Hann svarar: "a mun vst satt. i muni vera eyjarsveinar vorir."

voru eir fluttir til lands og klluust gngumenn og koma ar er sldaferja ein var og spuru hver fyrir ri. eir kvust vera noran r Vogum.

ttar mlti: "Vilji r nokkura jnustusveina?"

Strimaur svarar: "Vel koma oss bakstursveinar og stigi skip t."

Hldu san suur me landi og er eir koma Sogns mlti ttar: "N viljum vi hr inn fjrinn og eigum hr fyrir frndur."

Strimaur mlti: "a skal ykkur n heimilt og kann vera a i su hr eigi verr komnir en ar sem i voru upp teknir og hafi i vel jna en brugnir munu i vi fleira."

San skildu eir.


2. kafli

S um aftan komu eir Sogn til Galta murbrur sns og settust utarlega hlm. Galti gekk a eim og spuri hverjir eir vru. eir kvust vera gngusveinar.

Galti mlti: "Hitt mundi eg tla a i vru dugandi menn og frndur mnir. S eg a augnabragi ykkru og gangi til stis."

ttar svarar: "N er duli til hfs er hskinn firrist."

ar voru eir gu yfirlti sj vetur ea tta og gerust menn gervilegir. Og var orusta Fitjum og fll Hkon Aalsteinsfstri en Gunnhildarsynir tku rki.

mlti Galti: "ann veg viri eg ttar sem munir vera fyrir ykkur frndum. En n er s ld Noregi a eg s eigi a eg geti haldi ykkur fyrir vinum vorum. N skulu i fara vestur til Englands og sjum fyrst hversu vi ltur en eg vnti friar af Gunnhildarsonum ef i eru eigi vi."

ttar kvest hans r hafa vilja og fru eir r landi og vestur um haf og fluu sr fjr og gerust miklir menn. Selt hafi Galti jarir eirra og kvikf og vari silfur. rj vetur voru eir fyrir vestan haf og ttu gntt fjr.

fru eir til Orkneyja og mlti ttar vi valda: "a leikur n skapi mr a kaupa mr slandsfar. a spyr eg a ar hafa menn frelsi og a lta gir drengir sr sma."

valdi ba hann fyrir ra. San keyptu eir slandsfar.

ttar mlti : "N er svo ml me vexti a vr hfum fengi f miki og gott or en megum vr eigi heita vaskir menn ef eigi skulu furhefndir fram koma. En a a yki eigi snt er a eigi reynt fyrr en vr finnum vini vora. N skal framarla til htta heldur en eigi finnumst vr."

San fara eir til fundar vi vkinga og su einum leynivogi mrg skip.

mlti ttar: "N munum vr hafa breytni. Eg mun fr lii skiljast og valdi og htta eigi lii voru. Vnti eg a vr verum hamingjumeiri en illvirkjar essir. En eir menn er eftir eru skulu hafa hendur reipum og veri bnir a vr komum aftur."

eir komu li vkinga og var spurt hva manna eir vru. eir kvust vera matgerarmenn og ltu sld fala og spuru hvar hfinginn vri Sokki, "mun honum eigi hent a kaupa til vista yur?"

Menn svruu a hann vri eigi vanur a fara einn saman a sldakaupum "og fer hann jafnan vi fjra tigu manna."

ttar svarar: "Hv sta varleikar essir ea hvar sefur hann nttum, liggur hann skipi ea landi?"

eir kvu hann lofti einu sofa "v a hann sktt vi menn og ltur log bera fyrir sr og ganga ekki allnr og eigi mun hann ganga a sldakaupum kveldum."

eir ttar gengu brott og stu um eigi a sur. Sokki lt lsa dyr hvert sinn er hann gekk burt ea hann var ar og gtti sjlfur lukla og tri sr best en lt standa rj tigu manna fyrir skemmudyrum.

ttar hafi etta allt spurt og hafi vi bist og tti nafraskju og graftl og mlti vi valda: "N munum vi hafa gslu er menn eru brottu fr skemmunni og grafa undir skemmuna og leita a koma upp undir skemmunni."

Og svo geru eir og uru menn ekki varir vi etta starf. Og um nttina er Sokki kom herbergi spratt ttar upp og lagi spjti smarma honum nean undir brynjuna en valdi hj r Sta brur hans jhnappana og var a banasr. San hlupu eir jarhsi er eir hfu gert og komust til bts sns og san til skips sns og fengu gan byr til slands og tti eigi skrulegri hefnd ori hafa.

Gunnhildur konungamir spuri etta og kva mein a v a hn leiddi eigi augum er vini hennar hfu drepi "en veit eg hverjir gert hafa."




Nettgfan - mars 1998