HALLFREAR  SAGA  VANDRASKLDS

(r lafs sgu Tryggvasonar hinni mestu)




1. kafli

ofanverum dgum Hkonar Aalsteinsfstra bj s maur norur Hlogalandi eyju eirri er Ylfi ht er nefndur er orvaldur og var kallaur skiljandi. Hann tti konu er orgerur ht og var Hallfreardttir. Galti ht brir hennar. Hann var rkur maur og bj Sogni. orvaldur skiljandi tti tvo sonu. Ht annar ttar. Annar ht orkell silfri og var hann eigi skilgetinn.

Ingjaldur ht maur er ar bj eyjunni Ylfi. valdi ht son hans. Ingjaldur var vin orvalds og var ttar a fstri me Ingjaldi. Voru eir ttar og valdi mjg jafn gamlir og gerust eir brtt fstbrur.

Maur er nefndur Sokki. Hann var hinn mesti vkingur og illgeramaur og fr va me rn og herna. Sokki kom einu sumri til eyjarinnar Ylfi. Hann gekk upp um ntt eyna me li sitt og kom til bjar orvalds vart svo a allir menn voru fyrir svefni.

Hann sagi til sinna manna: "Hr mun bera vel fjrfng hendur er auigur maur br fyrir en vrn mun vera engi ef vr frum rum a. N skulum vr skja binn bi me eldi og vopnum. Skulum vr taka f allt a herfangi en brenna hs og menn alla. Sumir vorir menn skulu fara til Ingjalds og gera ar slkt hi sama."

Engi hans manna latti essa. Bru eir san eld a hsum.

orvaldur gekk til dura og spuri hver fyrir eldinum ri. Sokki sagi til sn.

orvaldur mlti: "Hva er til saka, v a eg veit eigi a vr hfum r mein gert?"

Sokki svarar: "Ekki frum vr vkingarnir a skum ar sem vr viljum hafa f manna og fjr."

Sttu vkingar binn bi me vopnum og eldi. Brann orvaldur ar inni me fimmtnda mann en fir komust brott. Vkingar tku f allt a er eir mttu nytjum koma.

eir menn er Sokki hafi sent til Ingjalds lgu ar eld hs. Hann gekk til dura og beiddi mnnum tgngu. En ess var engi kostur af vkingum. hvarf Ingjaldur a sveinunum ttari og valda.

Hann mlti til eirra: "a er n vnst a linar su mnar lfstundir. En gjarna vildi eg koma ykkur r eldinum a i mttu njta lengri forlaga. N mun eg skjta ykkur t um laundyr er eru bnum. Leiti i san til skgar me reyknum og vru ykkur efni til seld a hefna essa ef ykkur verur nokkurrar framkvmdar aui."

eir svruu: "Vera mundi viljinn til en eigi er a vnlegt a svo bnu."

Ingjaldur leiddi til launduranna og komust eir ar brott svo a vkingar uru ekki varir vi fyrir gn og eldsgangi og a er eir voru eigi feigir. eir leituu annan veg eyna. Komu eir litlu sar til eins bnda og bu hann flytja sig sem skjtast inn til meginlands. Bndi kenndi sveinana og geri sem eir beiddu. En er eir komu inn land sgust eir vera ftkir sveinar. eir komu ar fram er var vi land sldarferja nokkur komin noran r Vogum og tlai a fara suur land. eir komu sr ar jnustu og fengu sr far suur me landi. En er eir komu suur Sogns sgu sveinarnir a eir vildu ar inn fjrinn og kvust ar eiga frndur.

Strimaur svarar: "a skal n sem i vilji. Munu i eigi hr verr komnir en ar sem vr tkum ykkur. Hafi i oss vel jna og segir mr svo hugur um a i muni vera af stundu meira httar menn en n m lklegt ykja."

Voru eir san fluttir til lands. S dags komu eir til Galta murbrur ttars og settust utarlega hlm. Bndi gekk til eirra og spuri hverjir eir vru. ttar sagi satt til sn.

Galti mlti: " mun ykkur koma hr eigi sannleg og gangi til stis."

eir voru ar gu yfirlti sj vetur ea tta og gerust menn roskulegir. ann tma var orusta Fitjum er Hkon Aalsteinsfstri fll. Tk rki Noregi Gunnhildur og synir hennar. Sokki vkingur var vin eirra mikill sem mrg nnur illmenni.

Eitt vor mlti Galti til eirra ttars: "Svo viri eg ttar frndi sem srt fyrir ykkur fstbrrum og vnti eg a verir framkvmdarmaur. En n er s ld Noregi a eg treysti eigi a halda ykkur hr heima me mr v a eim mnnum er strskum eru vi oss af drpi fera ykkarra mun ykja a ykkur uppreistar von ef eir vita a i eru lfi. En essum vetrum sem i hafi hr dvalist me mr hefi eg selt jarir ykkrar og teki vi lausaf. tla eg ykkur helst a sigla kaupfer til Englands og vita hversu a vilji takast."

ttar kvast hans rum vilja hlta. Fru eir til Englands um sumari og fengu ga kaupstefnu. rj r ea fjgur voru eir siglingum til Englands og ttu au fjr. fru eir til Orkneyja og hfu ar sem annars staar ar er eir komu ga smd af rkum mnnum.


2. kafli

Einn tma mlti ttar vi valda: "a leikur mr skapi a kaupa slandsfar og rast anga v a a hefi eg spurt a menn hafa ar frelsi og gar nir. a lta sr n og sma margir gir drengir a stafestast ar en vildi eg a vi frum fyrst til Noregs og vita a vi num Sokka vkingi. tti mr best a losna aan eigi fyrr fullkomlega en vi hefum nokku hefnt fera okkarra."

valdi ba hann ra. San keyptu eir sr skip gott, slandsfar, sigldu austur til Noregs og hldu inn Sogn. En er eir fundu Galta sgu eir honum alla sna tlan og rager.

Galti mlti: "a ber n vel til. Sokki vkingur og brir hans er Sti heitir liggja n einskipa han skammt brott og sofa eir landi um ntur einu lofti. En eg skal f ykkur til fylgdar mann ann er Steinn heitir. Hann er kunningi vkinganna og munu eir hann ekki varast."

Fru eir ttar til skips sns og lgu t um akkeri. var kominn vindur byrvnlegur. San fru eir til lands rr saman einum bti litlum, ttar, valdi og Steinn. eir lentu leyni skammt fr b eim er eir Sokki svfu um nttum. eir gengu upp fr strndu. En er eir komu nr bnum gekk Steinn til fundar vi vkinga og fkk sr til erindis slkt er honum sndist. Kom hann sr egar tal vi Sokka og drakk me eim um kveldi. En er eir gengu a sofa er miki var af ntt geri Steinn vsbending eim ttari. Vkingarnir voru sj saman. Komu eir lofti og tku a afklast. Brann ar ljs og var bjart inni en ti var niamyrkur sem mest. ttar og valda bar a skjtt svo a eir gengu nean rii er vkingar eir er sast gengu voru komnir ofanvert. Snruu eir inn lofti. Lagi ttar sveri til Sokka nean undir brynjuna og svo upp kviinn a a var egar hans bani. valdi hj til Sta me sveri v er hann steypti af sr brynjunni og snei af honum ba jhnappana. San hljpu eir t og ofan fyrir rii og Steinn me eim, ltu myrkri gta sn. Fru eir til btsins og svo t til kaupskipsins. Byr var blsandi. Undu eir segl upp egar er lsti og ltu ganga t haf og ttu eir hafa heldur skrulega ri til hefnda.

En er Gunnhildur konungamir spuri essi tindi mlti hn: "a er illa ori er eg leiddi ekki menn augum er vini vora hafa drepi og skamma. En eg veit eigi hverjir gert hafa og verur n svo a standa."

eim ttari byrjai vel. Komu eir skipi snu fyrir noran land Blndusi. ur voru ar numin lnd. ttar keypti land Grmstungu Vatnsdal a eim manni er Einar ht og gaf vi kaupskipi. Setti ttar ar b saman. valdi var hinn fyrsta vetur me ttari. Hann var kallaur valdi skegg. En um vori keypti hann land a Hnjki Vatnsdal og fkk eirrar konu er Hildur ht. Hn var dttir Eyvindar srkvis. eirra dttir ht Kolfinna. Hn var vn kona og oflti mikill.

lafur ht maur er bj a Haukagili. lafur var maur auigur og vinsll. Kona hans ht rhalla dttir vars hins gamla r Langadal. Dttir eirra lafs og rhllu ht sds. Hennar ba ttar Grmstungu og fkk me miklum peningum. au gtu son er ht Hallfreur. Hann var kallaur eftir murfur ttars. Annar son ttars ht Galti. Valgerur ht dttir eirra ttars og sdsar. Hn var kvenna frust snum eirra er voru Vatnsdal.

lafur a Haukagili fstrai Hallfre dtturson sinn. Var hann ar vel haldinn. Hallfreur var snemmendis mikill og styrkur a afli, karlmannlegur a allri skapan, nokku skolbrnn og nefljtur en vel fari andlitsskpunum, jarpur hr og fr vel hri. Hann tti heldur margbreytinn egar hann var nokku roskaur. Skld var hann egar unga aldri og allnskr. Ekki var hann mjg vinsll.

var Hallfreur nr tvtugur er hann lagi hug Kolfinnu dttur valda skeggs. valda var lti um a Hallfreur glepti dttur hans en hann vildi gifta honum Kolfinnu. Hallfreur vildi eigi kvongast.

bj Mrsstum Mr son Jrundar hls. Hann var vinur valda skeggs. valdi fr a finna M og sagi honum hvern jafna Hallfreur geri honum.

Mr svarar: "Hr eru skjt rri til. Eg skal f mann til a bija Kolfinnu dttur innar. Maur heitir Grs og er Smingsson. Hann br t Langadal fyrir Geitaskari. Hann er vinur minn. Grs er maur auigur og vinsll. Hann hefir fari vel, veri allt t Miklagar og fengi ar mikla smd af stlkonunginum."

Fr valdi heim en Mr sendi or Grs vin snum. Kom hann Mrsstai.

En er eir Mr tku tal saman mlti Mr: "R tla eg a gera fyrir r a skalt bija Kolfinnu dttur valda skeggs. Er s kostur bestur, kona fr en f skortir eigi."

Grs jtar essu og ra eir Mr til valda vi sjunda mann. valdi fagnai eim vel. Gengu eir allir inn me bnda en settu ti spjt sn. Grs tti gullreki spjt. eir tku tal sitt og flutti Mr bnori fyrir hnd Grss. valdi tk v vel, kvast ar vilja hlta rum Ms "og ef konunum lst svo sem mr mun honum eigi fr vsa."

Lauk svo eim mlum a Kolfinna var fstnu Grsi.

En mean eir stu inni a essum mlum kom Hallfreur binn vi annan mann. En er eir su spjtin ti mlti Hallfreur til sns frunauts: "Komnir munu hr vera menn nokkurir um langan veg. Gt hesta okkarra en eg mun ganga til dyngju Kolfinnu."

En er au fundust spuri hann hva komi vri "en eigi mun urfa a spyrja a," segir hann, "maur mun kominn a bija n. En ekki tri eg a a veri vel svo bi."

Kolfinna svarar: "Lt fyrir sj er ra eigu."

"a r skal eigi hafa," segir hann, " a r yki biill inn n egar betri en eg."

Gengu au Hallfreur t og setti hann Kolfinnu kn sr hj dyngjuvegginum. v komu menn t. Grs var augdapur.

Hann mlti: "Hverjir eru essir menn er svo talast vi bllega?"

valdi svarar: "ar er Hallfreur ttarsson og Kolfinna dttir mn."

Grs mlti: "Er essu vant?"

"Oft ber svo a," segir valdi, "en tt n af a ra essi vandri er hn er n festarkona."

Grs mlti: "Svo viri eg a etta s gert til glettni vi mig."

mlti Hallfreur: "Vita skaltu a Grs a skalt hafa minn fjandskap fullkominn ef tlar r enna rahag."

Mr svarar: "Engis viri eg or n hr um v a au munu engis metin um etta og mun valdi ra eiga dttur sinni."

kva Hallfreur vsu:

Svo nkkvi verr skkvis
sannargs troga margra
gilegs fyrir augum
allheiins mr reii
sem ltill ti
alls mest vi fr gesta,
stri eg brag, fyrir bri
brhundur gamall stri.

"Og hiri eg ekki, Blt-Mr, hva leggur til."

Mr mlti: "a skal r grimmu gjalda ef flimtir mig."

Hallfreur svarar: "Eg mun ra orum mnum."

Rei hann brott og frunautur hans. Mr sagi a eigi mtti svo bi standa og ba ra eftir Hallfrei. eir geru svo. Fkk valdi eim tvo menn og voru eir saman nu.

Hallfreur tti heima a Haukagili. laf fstra hans grunai um ferir eirra Mrs og Grss. Sendi hann egar til ttars og lt segja honum allan mlavxt a Hallfreur mundi urfa manna vi. ttar br vi egar er honum komu or. Bj hann sig og alla menn er hann fkk. En er hann kom til Haukagils var lafur vopnaur og kominn hest og allir hskarlar hans.


3. kafli

N er a segja fr Hallfrei. eir ra tveir undan en nu eftir.

En er hvorir su ara mlti Hallfreur: "Eftirfr er okkur veitt og skulum vi aldrei lengur lta eltast."

eir voru komnir hj holti nokkuru. Mlti Hallfreur a eir skyldu ar vi bast. eir Grs komu skjtt og sttu a eim en eir vrust vel og drengilega. En kom a v sem mlt er a ekki m vi margnum. Lauk svo a eir voru bir handteknir og bundnir.

Var a mjg jafnskjtt a eir Grs voru bak komnir og hann mlti: "Menn ra hr a oss og munu vera eigi frri saman en rr tigir. M vera a sigurinn veri ekki langr."

Riu eir mikinn undan og leituu sr vgis. eir nmu staar vi gtuskari er eir komu yfir Vatnsdals. ttar kom a nni me rj tigu manna. Grs heilsai ttari og spuri hva hann vildi vi mannfjlda svo mikinn.

ttar svarar: "Hvar er Hallfreur frndi minn?"

Grs mlti: "Bundinn er hann en eigi drepinn og liggur hann undir holti v er vr komum saman."

ttar mlti: "virulega hafi r vi hann bi a sakar vru nokkurar ea viltu Grs unna mr eindmis um etta ml?"

Grs svarar: "Reyndur ertu a drengskap og vil eg essu jta."

Festu eir etta sn millum og skildust sttir. Sneri ttar aftur vi sna menn. Hann fann Hallfre og leysti .

ttar mlti: "Eigi er fer essi frndi orin viruleg."

Hallfreur sannai a og spuri ef eir Grs hefu fundist. ttar kva svo vera og sagi hva a sttum var me eim.

Hallfreur mlti: "Eigi hiri eg fair hversu gerir um etta ml ef Grs fr eigi Kolfinnu."

"v skaltu eigi ra," segir ttar, "hann skal eiga konuna v a hann tri mr til gerarinnar. En skalt fara utan frndi og leita r ar meiri smdar og heilla."

Hallfreur svarar: "Vant er a vita hverjir mr eru trir ef feurnir bregast. Mun n og svo fara a hvorgi okkar mun hafa vel. Skaltu eigi einn ra hr um v a a skal fyrst a hendi bera egar eg finn Grs a eg skal bja honum hlmgngu."

San skilja eir fegar tal sitt. Rur ttar heim Grmstungu en Hallfreur til Haukagils me lafi.

Fm dgum sar sendir lafur or ttari mgi snum a hann skuli brega rahag me eim Grs og Kolfinnu, segir ellegar vera vandra vant vi skaplyndi Hallfrear. En eim lafi og Hallfrei koma au or a hann vill eim um ekki vera bgrur ef hann m um mla. Var eim a og sagt me a ttar var sjkur mjg og ba Hallfre sem skjtast koma til sn v a ttar vill skipa til um fjrfar sitt ur hann lti af berast. Hallfreur fr egar a finna fur sinn er hann spuri vanmtt hans. En er hann kom Grmstungu var ttar sttlaus og lt egar taka Hallfre hndum og setja fjtur.

mlti ttar: "N eru tveir kostir til Hallfreur, a sitja hr fjtri ea lta mig einn llu ra fyrir na hnd."

Hallfreur svarar: "Eigi hefir tveim hndum vi mig um fjandskapinn. N muntu heldur ra hljta en eg sitji hr fjtrum og pnu."

Voru ltnir fjtrar af Hallfrei.

Grs gekk a eiga Kolfinnu og fr hn til bs me honum og var hn honum ltt unnandi.

lafur a Haukagili fsti Hallfre frnda sinn og fstra a fara utan. Ht hann a f honum f svo a hann vri vel smdur a fara me rum mnnum. ttar fair hans talai og slkt hi sama. Hann lauk og upp ger um ml eirra Grss a Grs skyldi gjalda hlft hundra silfurs, Hallfreur skyldi fara utan.

Hann vildi ekki hafa f a og mlti til eirra fur sns og lafs: "S eg str ykkur vi mig. N er a lkast a i ri essu a sinni er i leggi svo miki kapp a eg fari utan. En svo segir mr hugur um a lng veri vandkvi vor Grss."

Fr Hallfreur til skips Hvt og utan um sumari.


4. kafli

ann tma bj a Hofi Vatnsdal orsteinn Ingimundarson. Hann var hfingi mikill, vitur maur, ggjarn og vinsll. Inglfur ht son hans en annar Gubrandur. Inglfur var vnstur maur eim sveitum. Um hann var etta kvei:

Allar vildu meyjar
me Inglfi ganga
r er vaxnar voru,
vesl kvast hn til ltil.
Svo vil eg og, kva kerling,
me Inglfi ganga
mean mr tvr um tolla
tenn efra gmi.

Inglfur vandi komur snar Grmstungur og tti tal vi Valgeri ttarsdttur systur Hallfrear. ttar vandai um vi Inglf og ba hann ltta af komum. Inglfur svarai glettilega, kva svo skipaan Vatnsdal a byggum a hann mundi sjlfrur fera sinna og gerist ekki a. fr ttar fund orsteins og ba hann leggja til vi son sinn a hann geri mnnum eigi skapraunir. orsteinn svarai vel og kva svo vera skyldu.

Litlu sar kom orsteinn a mli vi Inglf og ba hann ltta af tali vi Valgeri dttur ttars bnda.

Inglfur svarar: "a skal eg vst gera fyrir n or fair."

Lt hann fyrst sta af komum Grmstungur. En hann tk a yrkja mansngsdrpu um Valgeri. ttar reiddist v mjg. Fr hann enn a hitta orstein og sagi sr essu leita mikillar smdar.

"N vil eg," segir hann, "a leyfir mr a stefna Inglfi v a eg nenni eigi a kyrrt s og spurt munu r a hafa a eg hefi eigi seti mnnum skammir og skapraunir."

orsteinn svarar: "Eigi mun eg banna r a stefna Inglfi syni mnum v a talar a eigi fjarri rttu, en meallagi er r a rlegt vi skaplyndi frnda vorra."

Jkull Ingimundarson var staddur vi essa ru, brir orsteins. Hann brst vi reiur og mlti til ttars: "Heyr endemi," segir hann, "a munir fara mlum hendur oss frndum hr sveit og skal r a skjtt a illu vera."

San bau orsteinn a gera um ml eirra Hnavatnsingi og v jtai ttar vi bn og r vina sinna.

mlti orsteinn: "Skjt er ger mn hversu sem yur lkar. Eg geri til handa ttari fyrir drpumli hlft hundra silfurs. En ttar skal selja jarir snar og rast brottu han r sveit."

ttari tti sr boinn essu hinn mesti jafnaur. En orsteinn sagist hafa eigi sur s fyrir hans kosti slku vi skaplyndi hvorratveggju. ttar fr suur um heii og bj Norurrdal ar sem heitir ttarsstum.

hafi Hallfreur son hans ur um sumari fari utan Hvt. Greiddist hans fer vel og kom vi Noreg. r Noregi Hkon jarl Sigurarson. Hallfreur stti brtt fund jarls og kvaddi hann. Jarl tk v vel og spuri hver hann vri.

Hallfreur nefndi sig og sagist vera slenskur maur "en erindi mitt er a herra," segir hann, "a eg hefi ort kvi um yur og vildi eg f hlj a flytja."

Jarl svarar: "Lklegur ertu til a vera maur hfingjadjarfur og skal hla kvi nu."

Hallfreur flutti kvi skrulega og var a drpa. Jarl akkai honum og gaf honum kli g og mikla xi silfurrekna og bau honum me sr a vera um veturinn. a Hallfreur.

En um sumari eftir fr hann t til slands og kom fyrir sunnan land. hafi fair hans fari noran um vori. Var Hallfreur me honum um veturinn. Var Hallfreur siglingum nokkur sumur og kom aldrei fyrir noran land. Gerist hann auigur og tti kaupskipi.

einu sumri er Hallfreur kom af slandi l hann vi Aganes. En er hann hitti menn a mli var honum sagt a hfingjaskipti var ori Noregi. Var Hkon jarl dauur en til rkis kominn lafur konungur Tryggvason. a var og sagt me a lafur konungur bau llum mnnum kristni. etta tti Hallfrei allt saman mikil tindi. Uru skipverjar allir a sttir a eir skyldu heita guin til ess a eim gfi byr a sigla brottu af Noregi nokkur til heiinna landa. Svo var heiti stofna a eir skyldu gefa f og riggja slda l Frey ef eim gfi til Svjar en r ea ni ef bri aftur til slands. eim gaf eigi brottu, uru um sir a sigla inn fjrinn. Lgu eir til hafnar og nu eigi sjlfu lginu v a ar lgu fyrir langskip mrg. Um nttina geri storm veurs af hafi en eir lgu svinu. Hfu eir strengjaraun mikla og akkera. var enn nttin skamma stund myrk.

En egar er lsti af degi mlti einn af langskipamnnum: "essir menn kaupskipinu eru komnir hskasamlega v a eir liggja ar er mest stendur veri og dugum vel til a hjlpa eim."

Gengu rr tigir manna eitt skip og reru til eirra. Einn eirra sat og stri. S var lpu grnni og mikill vexti. eir komu a kaupskipinu.

mlti s er stri til kaupmanna: "r eru staddir ekki vel v a stormur er en hr fyrir hreint og skerjtt og skulum vr greia fer yra."

Hallfreur mlti: "Hva heitir ?"

Hann svarar: "Eg heiti n Akkerisfrakki."

En v er eir tluust etta vi brast einn akkerisstrengurinn og gekk sundur. lpumaurinn fleygi sr egar tbyris og gat gripi strenginn niurdrttinum og bar upp skip.

er strengurinn brast kva Hallfreur etta:

Frum festar vorar,
ferr sroka a knerri.
Svr tekr heldr a hera.
Hvar er Akkerisfrakki?

lpumaurinn var upp kominn skip sitt og svarai svo:

Enn lpu grnni
eg fkk dreng til strengja
ann er hnakkmium hnykkir.
Hr er Akkerisfrakki.

"Ef vilt a vita," sagi hann.

Voru dregin upp grunnfri eirra. Reru essir fyrir kaupskipinu og fluttu gott lgi. En eigi vissu kaupmenn hver essi var lpumaurinn. Var eim sagt litlu sar a ar hafi veri lafur konungur.

Var konungur kominn a noran er hann hafi tla norur Hlogaland sem ur er geti. Lagi konungur skipum snum til Niarss. Dvaldist hann ar en var stundum Hlum me hirsveitir snar. Hallfreur hlt og skipi snu til Niarss.


5. kafli

lafur konungur gekk einn dag um strti en nokkurir menn gengu mti honum. S fagnai konungi er fyrstur gekk. Konungur spuri ann mann a nafni. Hann nefndist Hallfreur.

Konungur mlti: "Ert skldi?"

Hann svarar: "Kann eg a yrkja."

Konungur mlti: " munt vilja tra sannan gu en kasta forneskju og illum trnai. ert maur skrulegur og einarlegur og er r einstt a jna eigi lengur fjanda."

Hallfreur svarar: "Vel getur um tala konungur en eigi mun eg lta kauplaust skrast."

Konungur mlti: "Hva er til mlt?"

"a," sagi Hallfreur, "a konungur sjlfur veitir mr gusifjar. Af engum manni rum vil eg a embtti iggja."

Konungur sagi a hann vill a til vinna. Var Hallfreur skrur og allir hans skipverjar. Hlt lafur konungur Hallfrei undir skrn. ess getur Hallfreur einni drpu er hann orti um laf konung:

Hlaut eg ann er str var einna,
eg sanna a, manna
undir nibyri Norra
norr gufur orinn.

San er Hallfreur var skrur fkk konungur hann hendur murbrrum snum, Karlshfi og Jsteini, a eir skyldu kenna honum credo og pater noster. Tku og tr Brandur hinn rvi og eir brur, synir Breir-Skeggja og allir arir slendingar eir sem ar voru bnum.


6. kafli

Hallfreur skld ttarsson var me lafi konungi. Hann gekk einn dag fyrir konung og ba hann hla kvi v er hann hafi ort um laf konung. Konungur kvast eigi hla vilja kvi hans.

mlti Hallfreur: " munt v ra herra. En tna mun eg eim frum er hefir lti kenna mr ef vilt eigi hla kvinu v a ekki eru au fri skldlegri en kvi."

Konungur mlti: "Vandraskld ert vi a eiga og skal hla kvi nu."

Hallfreur flutti kvi skrulega. Var a drpa.

En er loki var mlti konungur: "etta er gott kvi og vel ort. Viltu n gerast minn maur og vera me mr?"

Hallfreur svarar: "Eg var fyrr hirmaur Hkonar jarls. N mun eg ekki gerast r handgenginn og engum rum hfingja nema heitir mr v a mig hendi enga hluti er segir mig r afhendan ea rekir mig fr r."

Konungur svarar: "annig er brag r a mundir fs svfast og lta r margt sma. Ganga og r sgur heldur fr lyndi nu a mr ykir eigi rvnt a farir nokkurum eim hlutum fram er eg vil fyrir engan mun vi sma."

Hallfreur svarar: "ar f eg skjtt r til, drep mig ."

Konungur mlti: "Vst ert vandraskld en minn maur skaltu vera."

"Enn er samt um viurnefni," sagi Hallfreur, "hva gefur mr a nafnfesti ef eg skal vandraskld heita?"

Konungur svarar: "S eg a etta vilt kenningarnafn eiga og igg hr af mr sver heldur frtt. En vandi mikill mun r ykja v a engi skal umgerin fylgja og varveit svo rjr ntur og rj daga a engum manni veri mein a."

kva Hallfreur:

Veit eg a vsu skreyti
vlendr konungr sendi
nkktan brand af nkkvi.
N eg Srar mey dra.
Vera hjlt fyrir heri,
hfum gramr kera framdan,
sklkving um eg,
skrautleg, konungsnauti.

Vel gat Hallfreur varveitt sveri.

Hallfreur lastai ekki guin a arir menn hallmltu eim, kva ekki urfa a mla eim a menn vildu eigi tra au.

Hann kva etta einn tma svo a konungur heyri:

Fyrr var hitt er harra
Hliskjlfar gat eg sjlfan,
skipt er gumna giftu,
geskjtan vel blta.

Konungur mlti: "etta er allilla kvei og er yfirbta vert."

Hallfreur kva:

ll hefir tt vi hylli
ins skipa ljum,
allgilda man eg, aldar,
iju vorra nija.
En traur, v a vel Viris
vald hugnaist skaldi,
legg eg frumver Friggjar
fjn v a Kristi jnum.

Konungur mlti: "Helsti mikinn hug leggur a lofa goin og er a illa viranda fyrir r."

kva Hallfreur enn:

Hfnum, hlda reifir,
hrafnblts goa nafni,
ess er l vi lof la
lm, heinum dmi.

Enn mlti konungur: "Ekki btist um og er slkt verra en eigi gert og kve n vsu til yfirbta."

Hallfreur kva:

Mr skyli Freyr og Freyja,
fjar lt eg af dul Njarar,
lknist grm vi Grmni,
gramr og r hinn rami.
Krist vil eg allrar star,
erumk lei sonar reii,
vald frgt und foldar
fer, einn og gu kveja.

Konungur svarar: "Slkt er betra en eigi kvei og yrk enn ara vsu."

Hallfreur kva:

Ss me Sygna rsi
sir a blt eru kviju.
Verum flest a forast
fornhaldin skp norna.
Lta allir tar
ins tt fyrir ra.
Ver eg og neyddr fr Njarar
nijum Krist a bija.


7. kafli

ttar ht maur, upplenskur a tt. Klfur ht brir hans. eir voru hirmenn lafs konungs. Voru eir me konungi og mikils virir af honum en ekki vinslir vi alu. eir funduu Hallfre skld. tti eim hann hafa of mikinn gang af konungi. En Hallfreur vildi ekki vgja fyrir eim.

Var a eitt kveld vi drykk a sl mikla deilu me eim. Var konungur vi staddur og bar hann heldur hag ttari runa v a hann s a honum mundi eigi endast a rta vi Hallfre. Og er konungur var braut genginn tku eir a endurnja sna deilu. Og um sir sl kappmli me eim. Sagi Hallfreur a ttar mundi sr ltt einhltur ef eir ttust illt vi. Lauk svo v tali a Hallfreur hljp upp og hj til ttars me xinni Hkonarnaut jarls og veitti honum banasr. Klfur greip Hallfre hndum og menn me honum. Settu eir fjtur ftur honum og bundu hendur hans. Voru a lg a ann mann skyldi drepa er vgi mann konungs herbergi.

San fru eir Klfur til konungs og sgu honum vgi ttars, sgu mega sj hva manna Hallfreur var "mun hann svo tla a bleja hirina," sagi Klfur, "og er eigi vst hvort hann hlfir hfinu ef hann kemst fri um."

Rgi Klfur og eir flagar Hallfre alla vega sem mest ar til er konungur ba drepa hann um daginn eftir. Klfur var vi a glaur. Varveittu eir Hallfre jrnum um nttina en leiddu hann t um morguninn og tluu a drepa.

mlti Hallfreur: "Er s dauur er eg vann ?"

eir sgu svo vera.

Hallfreur svarar: " mun yur a maklegt ykja a eg deyi en hvar er lafur konungur?"

"Hva mun ig a vara?" sagi Klfur. "Dmt hefir hann ig n til daua."

Hallfreur mlti: "Ef nokkurir menn eru hr nr staddir, eir er eg hafi vel til gert, launi eir mr a n svo a eir lti leia mig ar nr sem konungurinn er. Vil eg akka honum hirvist."

kom a fram sem mlt er a hver sr vin me vinum. Voru eir menn ar er vi knnuust a Hallfreur hafi til gs vi gert og leiddu hann aan skammt fr v er lafur konungur var ti staddur og hirbiskup hans, Sigurur.

En er Hallfreur kom nrri eim mlti hann til konungs: "Minnist r n ess herra a r hafi mr v heiti a segja mig yur aldrei afhendan og veri eigi heitrofi vi mig, ella mun n skemmri vera vor samvist en eg vildi a vri. S er annar hlutur til a telja a ert gufair minn."

Biskup mlti: "Fyrir gus sakir herra, lti manninn njta slkra hluta svo strra og gra."

lafur konungur svarar: "Svo skal vera herra biskup sem r beii" og ba leysa hann skjtt og svo var gert. Lkai Klfi etta allungt. Hallfreur var enn me hirinni og var konungur frri til hans en ur en btti hann etta vg fyrir Hallfre.

a var einn dag er Hallfreur st fyrir konungi a hann fll til fta honum. S konungur a hann felldi tr og spuri hva honum tti svo miki.

Hallfreur mlti: "Nr fellur mr reiin yur herra og henni vildi eg gjarna af mr koma."

Konungur svarar: "Svo skal vera. skalt fara sendifr mna og skulum vi vera sttir ef kemur ferinni fram. Ea hvort tt sveri a er eg gaf r?"

" eg vst herra," segir hann, "og hefir a ekki umger komi en hefir engum manni mein a v ori."

Konungur mlti: "a samir svo vel a vandraskldi eigi vandragripinn ea muntu kunna a yrkja vsu svo a nefna sver hverju vsuori?"

Hallfreur svarar: "Vi mun eg leita ef r vilji herra og allt vil eg til ess vinna a koma af mr yvarri reii."

kva Hallfreur:

Eitt er sver a er svera
sveraugan mig geri.
Fyrir svip-Njrum svera
svertt mun n vera.
Munat vansvera vera,
verr em eg riggja svera,
jararmens ef yri
umger a v sveri.

Konungur akkai honum vsuna og sagi honum mikla rtt skldskap snum og gaf honum umger a sverinu, mjg vandaa, og mlti: "N skulum vi vera sttir og a ig hendi vti a komir eigi til bors ea kirkju sem arir menn ea anna slkt skal r upp gefa framar en flestum rum."

Hallfreur akkai konungi mjklega sinn blskap.


8. kafli

Einn dag litlu sar bar svo til a konungur spuri hvar Hallfreur skld vri.

Klfur svarar: "Hann mun n hafa vanda sinn og blta laun. Er a til marks a hann hefir pungi snum lkneski rs af tnn gert og ert konungur of mjg dulinn a honum og fr hann eigi sannreyndan."

Konungur lt Hallfre egar kalla til sn og er hann kom mlti konungur: "Ertu Hallfreur sannur a v sem r er kennt a hafir lkneski rs pungi num og bltir?"

Hallfreur svarar: "Eigi er eg essa valdur herra. Er hr skjt raun til. Skal n sta rannsaka pung minn. Hefi eg n ekki undanbrag mtt hafa a eg vildi v a mig vari eigi essa burar."

Var hann rannsakaur og fannst engi s hlutur vitum hans a til ess vri lklegur sem Klfur hafi sagt hann.

mlti Hallfreur til Klfs: "etta er sannlega dauarg. Skal r og etta a hru vera ef eg ni svo til n sem eg vildi. hefir og enn fyrr teki mig me valdi og varst binn a veita mr bana. Var nokkur sk til en n engi nema lygi n og rg."

Konungur mlti: "Eigi er ykkur saman vrt. N skal Klfur fara til ba sinna. Mun hann ekki rgja ig ea ara menn vi mig. En Hallfreur," sagi konungur, "skalt fara sendifr mna Upplnd til ess manns er heitir orleifur hinn spaki. essi orleifur er dtturson orleifs Hra-Krasonar. orleifur vill eigi vi kristni taka. N skaltu drepa hann ea blinda. Skal eg leggja til ferar essar me r mna gift og hamingju. Haf og me r svo marga menn sem r lkar. En sent hefi eg fyrrum menn til orleifs og hafa eir engu lei komi vi hann v er eg vildi."

Hallfreur svarar: "Eigi snist mr fer essi rfleg. En gjarna vil eg fara hvert er r vilji senda mig. Vil eg a Jsteinn murbrir yvar fari me mr og bekkjunautar mnir, eir sem eg ks, svo a vr sum saman fjrir menn og tuttugu."

San var bin fer eirra. Riu eir ar til er eir komu skg einn skammt fr b orleifs. ar stigu eir af hestum snum rjri nokkuru.

mlti Hallfreur: "N skal eg ganga til bjar en r bi mn hr til hins rija dags ef ess arf vi en r fari brottu lei yra ef eg kem eigi aftur um a."

Jsteinn bau a fara me honum en Hallfreur vildi a eigi. Hallfreur tk sr stafkarlsgervi og lt breyta sem mest sjnu sinni. Hann lt leggja lit augu sr en sneri um hvrmunum og lt ra leiri og kolum andlit sr. Hann geri sr miki skegg og lt a lma vi hku sr og kjlka. Var hann me llu kennilegur og gamallegur. San lagi hann bak sr ttrabagga langvaxinn og var ar sveri konungsnautur. Gekk Hallfreur svo binn heim binn snemma dags.

orleifur var v vanur, sem mjg var fornmennis httur, a sitja lngum ti haugi einum eigi langt fr bnum og svo bar n a mti er Hallfreur kom. Hallfreur gekk a hauginum. Fr hann heldur seint og stumrai mjg. Hafi karl rngd mikla og hrkti mjg skeggi, rengdi til augun a skyggn vri ef hann si nokku manna ti. En er hann kom a hauginum heilsai orleifur honum og spuri hva manna hann vri.

Hann svarar: "Eg er einn gamall maur, ftkur sem sj m, hrumur af vosi og n mest af kuldum er eg hefi rekist ti skgum allan vetur. Var eg fyrir mnnum lafs konungs snemma hausti norur rndheimi. Var eg frur konungi og vildi hann brjta mig til kristni. En eg hljpst brottu leynilega og drap eg ur einn konungsmann. N hefir mig angra san hungur og frost er eg hefi fari huldu hfi en eg mundi enn brtt hressast ef mr vri vi hjka. Hefi eg v hinga leita a mr er sagt a srt gur drengur og mrgum hjlparmaur eim er n urfa. Vil eg bija a veitir mr sj nokkura."

orleifur svarar: "Eigi veit eg hva af v verur. En muntu hafa fari va og vera maur frur ef ert gamall. Hefir og tungubrag ekki mjklegt."

Tk hann a spyrja hann margs, bi um landaskipan og rnefni. Karl leysti r v llu frlega er hann spuri.

orleifur mlti: "Var nokku s maur me lafi konungi er Hallfreur ht? Hann dreymir mig oft en er a merkilegt. En koma munu hr konungsmenn brtt."

Karl svarar: "Heyrt hefi eg geti hans Hallfrear og sjaldan a gu. Hafi eg ess og fullar raunir a hann var ar v a hann var einn af eim mnnum er mig fru konungi."

essu stumrai karl upp hauginn til hans.

orleifur mlti: "Eigi veit eg hva manna ert ea hva segir en eigi verur mr allltill fyrir augum."

tlai hann upp a standa en Hallfreur reif til hans og keyri undir sig v a hann var miklu sterkari. eir ultu ofan fyrir hauginn og var Hallfreur efri. Hann setti egar hl auga orleifs og hleypti t r hfinu.

mlti orleifur: "N kemur a fram sem mr hefir lengi tti og hyggja veri a r Hallfreur. En eigi ertu n einn a, v a konungsgfan fylgir r. Eg ykist vita a a mun konungs boskapur vera a blindir mig ea drepir. En n vil eg bija a gefir mr anna auga en eg gef r mti hnf og belti og er hvorttveggja gersemi en koma r san a lii ef svo ber til v a vera kann a einn tma urfir fulltings manna."

Hallfreur svarar: "a geri eg fyrir engan mun a iggja af r gjafar ea ggripi til ess a brjta konungs boskap hr um. Heldur mun eg a me llu mig taka a gefa r kauplaust anna auga."

orleifur akkai honum augagjfina og skildu a v. Fr Hallfreur til sinna manna skginn og var ar fagnafundur me eim. En orleifur gekk heim til bjar sns og sagi engum manni verkann fyrr en Hallfreur var allur brottu.

eir Hallfreur riu lei sna og komu ar um farinn veg sem Klfur tti b. Hann var ti akri a s korni snu.

mlti Hallfreur: "N ber vel til og skal drepa Klf illmenni."

Jsteinn svarar: "Gerum a eigi a blanda svo giftu vi aunu."

Hallfreur svarar: "Eigi skiptir a hguu til. Gur drengur er meiddur en vr ltum mannskrfu essa lifa og eigi nenni eg v a marka hann eigi a minnsta kosti."

Hljp Hallfreur af baki og greip Klf hndum og stakk r honum anna auga. Klfur oldi illa meislin og bar sig ltt.

Hallfreur mlti: "N snir enn r greyskapinn. Var og ess von a miki mundi skilja hreysti og drengskap me ykkur orleifi spaka."

Riu eir Hallfreur lei sna ar til er eir fundu konung. Konungur fagnai eim og spuri tinda. Hallfreur sagi a hann hefi blinda orleif.

Konungur mlti: " hefir vel sst og sn mr augu hans."

Hallfreur tk auga Klfs og sndi honum.

Konungur mlti: "Hvar fkkst slkt auga? Muntu n hafa fleira gert en eg bau r v a ekki hefir orleifur tt etta auga."

Hallfreur sndi honum anna auga.

Konungur mlti: "etta er auga orleifs og seg n satt hva hefir gert."

Hallfreur sagi a hann hafi blinda orleif ru auganu en stungi anna r Klfi.

Konungur svarar: " hefir enn eigi betur en hlfgert mitt erindi og muntu n vilja fara anna sinn og fra mr auga orleifs a er eftir er."

"a vil eg eigi," segir Hallfreur, "a rna orleif v auganu sem eg gaf honum ur. En fara mun eg til Klfs ef r vilji og blinda hann me llu ea drepa v a eg hefi enn eigi meir en hlflauna honum a er hann stangai mig me spjtsoddi og rak mig til bana bundinn sem jf. Er a sannast a eg geri v ekki meira a honum a mr ykir til engis vera a eiga vi mannlru ."

Konungur kva svo standa skyldu. Var Hallfreur me konungi gri smd.


9. kafli

Einn dag um vori er Hallfreur vandraskld var fyrir konungi mlti hann: "Leyfi vildi eg iggja af yur herra a sigla sumar kaupfer suur til Haleyrar."

Konungur mlti: "Eigi skal a banna r. En svo segir mr hugur um a eigi munir fsari aftur koma til mn en n fer brott og mart mun ur la yfir hagi na."

Hallfreur svarar: "Til ess verur n a htta."

Eftir a bjst Hallfreur og sigldi til Danmerkur sem hann hafi tla. Hann hafi spurn af Sigvalda jarli a hann var hfingi mikill. Hallfreur kom fund hans og sagist hafa ort um hann kvi. Jarl spuri hver hann vri. Hallfreur sagi nafn sitt.

Jarl mlti: "Ert skld lafs konungs Tryggvasonar?"

"Svo er," sagi Hallfreur, "og vildi eg n hlj f a flytja kvi."

Jarl svarar: "Hv mun oss a eigi smilegt er lafur konungur ltur sr vel lka?"

Hallfreur fri kvi. a var flokkur. Jarl akkai honum og gaf honum gullhring ann er v hlfa mrk og bau honum me sr a vera.

Hallfreur svarar: "Hafi kk fyrir boi herra. En eg erindi til Svjar og ver eg fyrst a venda aftur til Noregs er eg ver liugur."

Jarl ba hann gera sem hann vildi.

A linu sumri sigldi Hallfreur sunnan til Vkurinnar og fkk storm veurs. Brutu eir skipi austan fjarar og tndu f llu. Fr Hallfreur aan til Konungahellu og dvaldist ar um hr.

Svo bar til einn dag er Hallfreur gekk t a maur kom mt honum. Kvaddi hvor annan og spuri Hallfreur hver essi maur vri.

Hann svarar: "Eg heiti Augsl, gauskur maur. eg Gautlandi b og konu en er eg n a kominn vestan af Englandi. Skortir mig eigi au. Ea ertu Hallfreur vandraskld?"

Hann kva svo vera.

Augsl mlti: "Eg hefi spurt a hefir veri skipsbroti og ert n orinn mjg svo reigi og furfi. N mun eg sl kaupi vi ig a far me mr austur Gautland til veturvistar. En eg skal gefa r tu merkur silfurs til fylgdar v a mr er sagt a n fylgd s vel kaupandi en vegurinn er kallaur ekki hreinn og setjast af v margir aftur eir er fara vildu."

Hallfreur svarar a hann vill enna kost. Eftir a bjuggust eir og hfu klyfjaa fimm hesta og einn lausan. Fru san austur markir tveir saman.

Og einn dag su eir a maur fr mti eim. S var mikill og styrklegur. eir spuru hver hann vri.

Hann svarar: "Eg heiti nundur. Eg er snskur a tt og n austan a kominn. Ea hvert tli i a fara?"

eir sgu honum.

nundur mlti: "Vandfrt er mjg er austur skir skginn, eim er kunnigt er. Geta ess og sumir menn a ekki farist vel eim mnnum vegurinn er me f fara. En var eg vi engan hska var og er a eigi mark v a mr eru hr allar leiir kunnar og veik eg hj alls staar ar er spellvirkjablin eru vn a vera. N mun eg rast til ferar me ykkur ef i vilji gefa mr leigu nokkura."

Augsl svarar: "Lti er mr um a. Veit eg eigi hver egn ert."

Hallfreur var heldur eggjandi a eir tkju vi honum og a var. Skyldi hann hafa tlf aura silfurs leigu. Hallfreur var sem roskamestur. Hann var bi mikill maur vexti og afrendur a afli, hraustur og skjtur til ris. Augsl var vi aldur og ekki styrkur maur. eir fru n lei sna og voru rr saman. nundur fr fyrir um daginn og komu a sluhsi nokkuru um kveldi.

mlti Hallfreur: "N munum vr eiga renn verk fyrir hndum og skaltu nundur via heim til eldibranda oss, hefir xi mikla hendi, en Augsl skal gera eld en eg mun taka vatn."

nundur svarar: "a mun best a via heim tpilega til hssins v a hr kunna oft menn a koma og urfa eldivi."

Hallfreur kva a vel mlt.

Augsl mlti: "Heldur vil eg skja vatni en gerir eldinn."

"Ltum svo ," sagi Hallfreur.

eir fru n, Augsl a skja vatn en nundur eftir viinum en Hallfreur sl eld og tendraist eigi skjtt. tti honum og eir og vera heldur seinir til hssins. Hallfreur hafi leyst af sr belti og kasta hls sr. Var ar vi tygilhnfur mikill sem var mnnum ttt a hafa og l hnfurinn aftur bak Hallfrei er hann lagist niur a kveikja eldinn. kom nundur inn me viinn og kastai honum skjtt niur en hann snarai a Hallfrei sem harast me reidda xina og hj til hans tveim hndum um vert baki. Kom xin hnfinn og skeindist Hallfreur ltt tveim megin hrygglundunum er xarhyrnurnar nmu. En v er hann heyri a xin rei a honum fkk hann a fangar a hann greip hi nera til ftanna nundi.

Ht Hallfreur gu og mlti: "Dugi n Hvta-Kristur a eigi stgi sj mann fjandi yfir mig ef ert svo mttugur sem lafur konungur lnardrottinn minn segir."

Og me gus miskunn og gift lafs konungs er jafnan st yfir honum gat hann rst upp me nund og rak hann niur fall svo miki a hann l viti og hraut xin r hendi honum. Hallfreur br litlu saxi er hann var gyrur me undir klunum. Vitkaist nundur. Hallfreur spuri hvort hann hefi drepi Augsl. Hann kva svo vera. Hallfreur lagi saxinu gegnum hann, dr hann san t og byrgi hsi. tlai Hallfreur a taka sig nir en ess gerist varla kostur v a nundur braust hurina fast en Hallfreur st vi innan. Gekk v allt til dags.

Um morguninn fann Hallfreur Augsl drepinn vi brunninn. Tk hann af honum hnf og belti og hafi me sr. a voru gir gripir. San grf hann Augsl. S Hallfreur a nundur mundi veri hafa spellvirki og drepi menn til fjr sr. Var hs a mjg svo fullt af f og alls konar varningi.

kva Hallfreur vsu:

l eg, ar er aldrei vla
augildanda vildag,
hyrjar njt hvtu
hrafnvns f mnu.
Vann eg til gs fyrir grenni
gunnmrs, sem eg kunni,
en frskerir fri
fjrtl a mr hjrva.

San fr Hallfreur austur fjalli og var eigi greifrt v a hann kunni illa leiir. Og a kveldi eins dags heyri hann viarhgg fram skginn fyrir sig. Rei hann anga eftir. v nst fann hann rjur skginum og var ar maur fyrir og felldi vi. essi maur var mikill og reklegur, rauskeggjaur, skolbrnn og heldur illmannlegur. S heilsai honum og spuri hver hann vri. Hallfreur sagi til sn og spuri mti hver hann vri.

"Eg heiti Bjrn," segir hann. "B eg hr fyrir austan skginn. Far til gistingar me mr. Eg hsakynni g og m eg vel varveita a varningi num."

Hallfreur bo hans og fr me honum v a Hallfrei var ar kunnigt um byggir. En nokku tti honum bndi grunsamlegur. Sndust Hallfrei fkrkar augum hans. Bjrn var allbeinn vi hann um kveldi. Var ar margt manna. Og er til rekkna var fari l bndi og hsfreyja lokhvlu einni. ar voru tvr rekkjur. Var Hallfrei skipa ara. En er au hfu niur lagist var skoti aftur lokhvluhurinni og sett hespa fyrir framan. Hallfreur grunai Bjrn v meir. Hann hafi ekki fari af klunum. St hann upp vi ftaili og br sverinu konungsnaut. v bili lagi Bjrn rmi en Hallfreur hj hann egar banahgg. Hsfreyja hljp upp pandi. Ht hn heimamenn, ba duga til og hndla enna glpamann er drepi hafi bnda hennar saklausan. Stu menn egar upp. Var kveikt ljs og loki upp hvluglfinu. Hallfreur bjst til varnar en hsfreyja bar kli vopn hans. Var hann handtekinn og fjtraur.

San sendi hsfreyja or eim manni er ht Ubbi og var kallaur Blt-Ubbi. Vildi hn taka r af honum hva gera skyldi vi enna hinn tlenda mann er drepi hafi bnda hennar. En hann lagi a til a hann vri frur ing og ar dmt um ml hans af llum samt byggarmnnum. Brir Ubba ht rar. Hann var auigur maur og r mestu v hrai. Dttir rars ht Ingibjrg. Hn var vitur kona og hinn mesti kvenskrungur. konu hafi Augsl tta.

N var fundur stefndur. Kom rar ar og Blt-Ubbi. ar kom og Ingibjrg dttir rars. Var tala um ml essi. Kom a helst samt me eim a glpamaur essi hinn tlendi mundi hafur vera til blta.

mlti Ingibjrg: "Mun eigi r a hafa ml og tindasgn af manni essum er um langan veg er a kominn ur hann s til daua dmdur fullkomlega?"

rar svarar: "a mun enn lsast sem jafnan a ert vitrari en eir arir sem hr eru saman komnir. Gakk n til hans og vit hva manna hann er ea hva hann kann segja."

Hn gekk til ar sem Hallfreur sat bundinn harlega og spuri hver hann vri. Hallfreur nefndi sig og sagist vera slenskur maur.

"Ert Hallfreur vandraskld?" sagi hn.

Hann sagi svo vera.

Ingibjrg mlti: "Hva dr ig til, kristinn mann og hirmann lafs konungs, a rekast austur hinga heini vora einn saman?"

Hann hf upp sgu alla og sagi henni um ferir snar fr v er hann sigldi um sumari til Danmerkur og allt ar til er hann tk gisting a Bjarnar.

"N fru skipti okkur Bjarnar," segir Hallfreur, "svo sem vita m a eg drap Bjrn og eigi fyrr en hann veitti mr sviklegt tilri. En ef ert, sem eg tla, s Ingibjrg er Augsl sagi mr a vri hsfreyja hans hefi eg hr n ekki anna til mns vitnisburar, a saga mn er snn, en hnf og belti er eg tk af Augsli dauum v a alla ara peninga er eg fr me tk Bjrn sna varveislu um kveldi er eg kom til hans. Og kom Augsli fyrir lti a hafa mig drt leigt til ferar me sr ef eg skyldi eigi hefna drps hans en fjrra vi mig."

Sndi hann henni gripina.

Hallfreur kva vsu:

Svo hef eg hermila harma,
hnig-Baldr, gn skjalda,
baugs erum svipt a sveigi,
srlinns, reki minna
a lofhnugginn liggja
lt eg sunnr dyn Gunnar,
ek um hefndi svo okkar,
Augsl bana dauan.

Ingibjrg kvast gerla kenna essa gripi, a Augsl hafi tt. Spuri hn vandlega a hversu fari hafi me eim nundi.

Hallfreur kva:

Ek br elda stkkvi
lna skeis af reii,
lagi eg hendr a hundi,
hundgejuum undir.
Stendr eigi s sendir
san Hlakkar ska,
bl rau eg Yggjar la,
ls vi j vlum.

Ingibjrg mlti: "Sj mun vera snn saga v a Bjrn hefir lengi um grun bi. Skaltu n fyrst fara heim me mr en san skal eg reyna sannsgli na."

N fr Hallfreur me henni og var hann rekaur mjg af harri knskan og bndum. En Ingibjrg lt skjtt nra hann. Ingibjrg og rar fair hennar fru til bjar ess er Bjrn hafi tt. Voru ar allir peningar eir er Hallfreur hafi me fari og Augsl hafi tt. Tk Ingibjrg a f allt til sn v a au Augsl ttu ekki barn. San sendu au menn fjalli og reyndist a allt sannindi sem Hallfreur hafi sagt. Var flutt f a allt til bygga er nundur hafi saman dregi. Var a samykkt af llu byggarflki og dmt eftir lgum eirra a Hallfreur tti f a allt er hann hafi svo drengilega til unni. Var a allt mikill auur.

Hallfreur var me Ingibjrgu vel haldinn og hldu landsmenn brtt miki tal af honum. Ingibjrg var bi vitur kona og vn a sj. Var hvort eirra Hallfrear ru vel hugokka. Lei eigi langur tmi ur Hallfreur vakti bnor sitt vi hana og baust henni til bnda.

Hn svarar: "Margt er v vnlegt en eigi s fyrir allri gegningu ar um. ert maur skrur og hr tlendur en hr eru blt mikil og munu menn ekki ora a haldir ann si sem hefir ur jta en annan sta eigi vst a r dugi vel ef fellir niur ann trna, en lklegur ertu til grar forustu. N far fund fur mns og leita vi hann essa mla."

Hallfreur geri svo. Tluu eir etta ml me sr og kom allt samt me eim. Lauk v svo a Hallfreur fkk Ingibjargar og settist b me henni. Skorti ar eigi au fjr. Dvaldist hann ar um hr og undi vel ri snu.


10. kafli

N er ar til a taka er Hallfreur vandraskld var austur Gautlandi tvo vetur og hafi gengi a eiga heina konu. Hann fr fund lafs Svakonungs og flutti honum drpu er hann hafi ort um hann og af honum gar gjafar.

Og hinn sara veturinn er Hallfreur var Gautlandi var a eina ntt a honum sndist lafur konungur svefni, reiulegur, og mlti til hans: "Illa gerir er kastar mjg svo kristni inni. N er r rlegra a fara minn fund me li itt og endurbta tr na."

Hallfreur andvarpai mjg er hann vaknai. Ingibjrg spuri hva hann hefi dreymt.

Hallfreur sagi hva fyrir hann hafi bori "ea hversu mun r um a gefi, hvort muntu vilja fara me mr fund lafs konungs? eg r miki gott a launa. N mtti eg svo helst umbuna r inn ga a leia ig til sannrar trar og sluhjlpar."

Hn svarar: "Slks var eigi ltil von a ig mundi anga heimta. Og fyrir v a eg skil a s er betri en hinn er vr hfum ur haldi vil eg fyrir vst fara me r."

au ttu son vnlegan er ht Augsl. Hann var veturgamall. En hn var og me barni. Um vori bjuggust au austan og fr Augsl me eim.

au lttu sinni fer eigi fyrr en au komu norur rndheim um hausti fund lafs konungs. Konungur tk vel vi Hallfrei og sakai hann nokku um a er hann hafi svo lengi veri me heinum mnnum og fengi heiinnar konu. Fkk konungur prest a setja honum skriftir og gekk Hallfreur glalega undir allt a er honum var boi. Litlu sar fddi Ingibjrg kona hans sveinbarn. eim sveini gaf Hallfreur nafn sitt og var hann kallaur Hallfreur. Eftir a var Ingibjrg skr og synir eirra Hallfrear bir.

San mlti konungur til Hallfrear: "Enn skaltu bta framar vi gu er hefir mjg svo gengi af tr inni. Vil eg n a yrkir uppreistardrpu og btir svo sl na en hafir eigi til ills eins rtt er gu hefir gefi r."

Hallfreur sagi sig a gjarna vilja og allt anna a er hann mtti gera eftir vilja lafs konungs. Var hann me konungi um veturinn gri viring: Tk hann a yrkja Uppreistardrpu og er a hi besta kvi. ann vetur andaist Ingibjrg kona hans og tti Hallfrei a hinn mesti skai.


11. kafli

Litlu sar um vori en lafur konungur hafi sent Leif Eirksson til Grnlands gekk Hallfreur vandraskld fyrir konung einn dag og ba sr orlofs a fara t til slands um sumari.

Konungur svarar: "a skal vera sem vilt. Hefi eg ig reyndan a gum dreng. En a v skaplyndi sem hefir ykir mr eigi ltil von a enn komi r stundir a vildir heldur vera me mr en slandi ea rum stum. En v a vst er um fundi okkra han af ef vi skiljum n skaltu iggja af mr pellsskikkju, hjlm og hring er stendur sex aura. essa gripi skaltu eiga a minjum a hefir mr jna og lga eim eigi v a eir skulu fara til kirkju me lki nu en fara kistu me r ef andast hafi."

San bj Hallfreur skip sitt til slands. Hann sendi Augsl son sinn austur Svaveldi og fddist hann ar upp me rari murfur snum en Hallfrei syni snum fkk hann fstur gott ar rndheimi. En er Hallfreur var binn gekk hann fyrir konung og kvaddi hann. Var a austt Hallfrei a honum tti miki fyrir a skiljast a sinni vi laf konung.

San lt Hallfreur haf og kom skipi snu Skagafjr Kolbeinsrs eftir alingi. Bru eir ar farm af skipinu og settu upp. San fkk Hallfreur mann til a varveita varna sinn og selja um veturinn en hann rei fr skipi vi tlfta mann vestur til sveita og tlai suur um heii sem hann geri. eir riu allir litklum.

En er eir fru vestur fr Skagafiri sneru eir til selja Grss fr Skari. a var milli Skagafjarar og Langadals upp af Laxrdal. ar var Kolfinna valdadttir hsfreyja Grss fyrir selinu og nokkurar konur me henni. ar voru og nr fleiri sel Langdla og konur . Smalamaur Grss s fer eirra og sagi Kolfinnu a tlf menn riu a selinu, allir litklum.

Hn svarar: "eir munu eigi kunna veginn."

"Eigi veit eg a," segir hann, "en ekki ra eir kunnlega."

Kolfinna gekk t er eir komu. Hn heilsai Hallfrei og spuri tinda.

Hallfreur svarar: "Tindi eru f en tmi munu sg v a vr viljum hr vera ntt."

Hn kvast mundu gefa eim mat.

Stigu eir af hestum snum og hfu ar blan beina. L Hallfreur hj Kolfinnu um nttina og hver frunauta hans fkk sr konu v a selin voru saman mrg.

En er Hallfreur st upp um morguninn kva hann nokkurar vsur, r er eigi er rf a rita, bi me mansng til Kolfinnu og smdarorum vi Grs.

mlti Kolfinna: "a er undarlegt er , vaskur maur, vilt svo illa kvea. Hefir helsti mikla smd gert Grsi a smir hann ekki me fgrum verka v a hann mun ekki kvea um ig. Hann er maur ggjarn og leitinn ef honum eru eigi strar skapraunir gervar. Hefir svo a eins na sk til bi vi hann, bi n og fyrr, a r vri heldur heyrilegt a bta yfir vi hann en a flimta hann v a hann mun reynast hraustur karlmaur ef hann eftir snum hlut a sj ef honum er smd boin."

Hallfreur kva:

Ltt hiri eg, lautar
lundr hefir htt til sprunda
viggs, tt veri eg hggvinn,
varrar, hndum svarra
ef eg ni Sif slu
sofa karms meal arma.
Mttkat eg lss vi ljsa
lind ofrktar bindast.

Smalamaur hafi hleypt brottu fr selinu um nttina og sagi Grsi hva um var. Og er hann vissi etta kallai hann til sn menn og rei heiman um morguninn vi fimmtnda mann.

eir Hallfreur bjuggust fr seljunum um morguninn. Og er Hallfreur hljp bak brosti hann.

Kolfinna mlti: "Hv brosir n?"

Hallfreur kva:

Veitkat eg hitt hva vera
ver glar skal Ma,
rennumst st til Ilmar
unnar dags, munni
ef fjlgegnir fregna
fagnendr jtuns sagna,
fl eg af gyltar grsi
geitbelg, hva mig teitir.

Hallfreur vildi gefa Kolfinnu skikkjuna konungsnaut en hn vildi eigi hafa. Og ur eir riu brott kva Hallfreur:

Heim koma hiri-Naumur,
hams er gr fljum,
svar bls r seljum
slttfjallaar allar.
N sel eg af tt fist
lbekkjar Syn nokku,
hverr taki seggr vi svarra
snum, byrg mna.

N kom Grs til seljanna me sna menn og voru eir Hallfreur brottu. Kolfinnu var skapungt. a s Grs og kva:

N ykkir mr nokkur,
nmskor, vera orin,
lt eg hve sumr mun sta,
sveimr, mean eg var heiman.
Hr hafa gestir gerva,
gengr t kona rtin,
errir sjlegr svarri,
slaug fjandslega, augu.

Maur ht Einar risson rndarsonar er fr var me Grsi. Hann var systrungur Grss.

En er Grs kom til seljanna en Hallfreur var brottu sagi Grs mnnum snum a hann vildi ra eftir eim Hallfrei.

Kolfinna ba hann eigi eftir ra "v a a er snna," segir hn, "a inn kostur batni vi a i Hallfreur finnist."

Grs r og riu eir fram hj Aulfsstum. Og er eir komu a Blndu voru eir Hallfreur komnir mija na. skaut Grs spjti til Hallfrear en hann tk spjti lofti er a honum fl og sendi aftur til Grss en Einar risson br vi xi sinni og hfi hann eigi spjti. Fl a fyrir brjst Einari og hafi hann egar bana.

mlti Grs: "Rennur n Hallfreur?"

Hann svarar: "Eg skal eigi lengra undan ra en af nni ef vilt eftir skja."

Grs rei eigi na. ttust eir or vi um na vera. Lgu menn hvorratveggju til a eir mundu sttast svo a Hallfreur btti Grsi enna sma allan saman. Hallfreur spuri hvers Grs beiddist.

Grs mlti: "Mr er sagt a eigir gullhringa tvo ga er annan gaf r lafur konungur en annan Sigvaldi jarl. N mundi eg v una ef eg hefi hringana ba."

Hallfreur svarar: "Fyrr mun anna a berast."

Skildu eir vi svo bi sttir.

Hallfreur rei suur ttarsstai til Galta brur sns v a fair hans var andaur. Var Hallfreur ar um veturinn.


12. kafli

N skal ar til taka sem fyrr var fr horfi a Hallfreur vandraskld sigldi t til slands um sumari ur en bardaginn var Orminum. Kom Hallfreur t fyrir noran land og rei suur um heii sem ur er sagt. Gerist enn a nju misstti me eim Hallfrei og Grsi Smingssyni bi um ml Kolfinnu og um vg Einars rissonar.

ann tma bj orkell krafla orgrmsson a Hofi Vatnsdal. Hann tti Vigdsi dttur lafs fr Haukagili. orkell var mestur hfingi um r sveitir. bj a Mbergi Langadal Hnrur Vfrearson og var Grs hans ingmaur.

Hallfreur vandraskld var um veturinn me Galta brur snum og orti Grssvsur. a er hlfn. En er Grs spuri a fr hann til fundar vi Hnr.

Og er eir fundust mlti Grs: "ess erindis er eg hr kominn a eg vildi a legir til r me mr hverju eg skal v fram fara vi Hallfre a vel sami en eg fi eigi lengur svviring eina af honum v a hann herir a eins fjandskapinn vi mig."

Hnrur svarar: "a legg eg til rs a bir ml hendur Hallfrei til Hnavatnsings, nnur en um Kolfinnu."

Grs hafi essi r. Rei hann suur til Hreuvatns um vori og stefndi Hallfrei til Hnavatnsings um vg Einars frnda sns og um kveskap. San rei Grs norur aftur.

En um vori eftir riu eir brur sunnan me rj tigu manna og stti Hallfreur traust a orkeli krflu mgi snum. orkell kvast mundu veita honum a mlum ef nokkur smd vri Grsi boin.

Hallfreur svarar: "Svo vil eg vera lta v a eg s a eg er offari vi Grs."

En er menn voru komnir til Hnavatnsings hj Brandur valdason, brir Kolfinnu, Galta ttarsson banahgg er hann gekk t r b orkels. Hallfreur leitai eftir Brandi brurbana snum og var honum undan skoti. bau Hallfreur Grsi hlmgngu ar inginu.

En nstu ntt var a ur eir skyldu berjast um daginn eftir, er Hallfreur svaf b sinni, a hann dreymdi a hann ttist sj laf konung Tryggvason. Hallfreur ttist vera feginn og hrddur.

Honum tti konungur svo mla til sn: "Sefur Hallfreur en mun svo vera sem vakir. tlar gott r fyrir r a berjast vi Grs a svo illum mlaefnum sem hefir. En hann hefir ess gu bei a s ykkar skuli sigrast rum er rttara hefir a mla. N haf r mitt a tak me kkum a eigi veri hlmgangan og bt heldur f a er ert sakaur vi hann og hir eigi a r s hallmlt a hrist. En morgun er ert klddur gakk t holt a er hr er skammt fr ingstinni ar sem gtur mtast. Muntu sj menn ra. Haf tal vi og kann vera a yki r anna meira vert en hlmgangan vi Grs."

Hallfreur vaknar og hugsar hva fyrir hann hafi bori. Hann sagi drauminn einum barmanni snum.

S svarai: "Hrist n grsinn og vri r betra a hafa fyrr sst vi hann er hann mlti vel til en n mun virt af vinum num a orir eigi a berjast."

Hallfreur mlti: "Viri a n hver sem vill. Hafa skal eg r lafs konungs. au munu mr enn best gefast sem fyrr. Kann vera a n komi a fram er hann mlti ur vi skildum nst a mr yki brtt betra a hafa veri me honum en hr slandi."

Um morguninn gekk Hallfreur t holtsgtu nokkura og s menn ra litklum. Hann gekk til eirra manna og spuri tinda. En eir sgu fall lafs konungs Tryggvasonar. Hallfrei br mjg vi essa sgn. Gekk hann egar aftur ingi og sagi tindin, lagist san niur rm sitt me miklum harmi hugar. mltu menn Grss a Hallfreur yri ltill af essu mli.

Grs svarar: "a er ekki lei. Minna sma hafi eg af Miklagarskonungi en Hallfreur af lafi konungi og ttu mr au tindi mest er eg frtti fall stlkonungsins. Og veit s einn er missir sns lnardrottins hversu heit vera kann hfingjastin. N ykir mr gott er eg skal eigi berjast vi konungsgfuna sem Hallfrei mun jafnan fylgja. N var a tala fyrstu a orkell mundi gera um ml okkur og a vil eg enn halda."

Hallfreur jtti v.

orkell mlti: "a er ger mn a fyrir vg Galta komi vg Einars rissonar og ar me heimskn vi Kolfinnu fyrir mannamun. En fyrir okkavsur r er Hallfreur hefir kvei um Grs skal Hallfreur gefa honum einnhvern gan grip."

kva Hallfreur vsu:

Aus hef eg illrar tar
alldrengila fengi,
mig hefir gjllu gulli
gramr og jarl of framdan,
ef glapskuldir gjalda,
gjlfrteigs og hef eg eigi
mrk, fyrir minnstan verka
matvsum skal eg Grsi.

orkell ba hann htta verkanum "og legg n fram," segir hann, "grip nokkurn vi Grs a eigi s af konungsnautum."

Hallfreur lt til hringinn Sigvaldanaut og skildu eir a v.

Rei Hallfreur fyrst af inginu suur um heii og dvaldist a bi snu um hr vi litla glei. San fkk hann bi hendur Valgeri systur sinni en hann rei norur til Skagafjarar og bj skip sitt Kolbeinsrsi. Fr hann a sama sumar utan og var sbinn. Kom hann vi Orkneyjar og fr egar austur til Noregs. Hann kom um veturnttaskei utan a Sogni. spuri hann af nju au tindi er ur hfu gerst hi fyrra sumari. Orti hann egar drpu um laf konung.

Svo tti Hallfrei mikill skai a um laf konung a hann undi engu og tlai a halda skipi snu suur til Danmerkur ea austur til Svjar. eir lgu einum leynivogi og geru ltt vart vi sig en spuri Hallfreur a Eirkur jarl Hkonarson var aan eigi langt land upp. Geri hann sr a hug a hann mundi drepa jarlinn a hann vri egar drepinn.

Og nstu ntt eftir essa hugsan dreymdi Hallfre a lafur konungur kmi a honum og mlti vi hann: "etta er ntt r er tlast n fyrir Hallfreur, a drepa Eirk jarl. Yrk heldur um hann drpu."

Eftir um morguninn gekk Hallfreur einn fr skipi land upp ar til er hann kom ann b er Eirkur jarl var fyrir. Hann gekk egar a stofu eirri er jarl var inni og drakk. Hallfreur var skjtt kenndur af mnnum og egar handtekinn og frur jarli. Jarlinn sagi a hann skyldi drepa fyrir meiing orleifs hins spaka vinar sns og ba hann fjtra sem skjtast og leia t. En er fjturinn var borinn a Hallfrei greip hann til og kippti fjtrinum r hndum eim mnnum er hann vildu leggja. Hallfreur hf upp fjturinn og laust hfu einum eirra svo a s hafi egar bana. Jarlinn ba drepa hann sem skjtast svo a eigi geri hann fleira illt. st upp maur gamall er ur hafi seti bekkinn. Kenndi Hallfreur a ar var orleifur hinn spaki. Hann gekk fyrir jarl og ba hann gefa Hallfrei gri.

Jarl svarar: "a er hti maklegast a bijir honum lfs og gria ea manst a eigi er hann meiddi ig og stakk r r auga?"

orleifur mlti: "Hallfreur tti kost a gera vi mig hva er hann vildi en hann gaf mr lfi og ar me anna auga mti boskap lafs konungs og lagi sig svo httu fyrir mig. N vil eg herra a Hallfreur hafi lf fyrir mn or."

Jarl ba svo vera sem hann vildi.

orleifur tk Hallfre sitt vald og mlti: "Vilt n Hallfreur a eg dmi me ykkur Eirki jarli?"

"a vil eg gjarna," segir Hallfreur.

" skaltu yrkja kvi um jarl," sagi orleifur, "og haf bi riggja ntta fresti."

Hallfreur kva svo vera skyldu. Og er rjr ntur voru linar fri Hallfreur Eirki jarli kvi og er etta upphaf:

Br ert hrr a heyra,
hjaldrr, um ig grvan.

Jarl launai honum vel kvi "en ekki vil eg ig me mr hafa," segir jarl, "fyrir sakir lafs konungs."

orleifur bau honum til sn. a Hallfreur. Var hann ann vetur me orleifi vi lti yndi en veitti orleifur honum vel og reyndist honum hinn besti drengur.

Um sumari eftir bj Hallfreur skip sitt og fr t til slands. Var hann frum um hr og var aldrei glaur, svo tti honum miki frfall lafs konungs, og hvorki nam hann yndi slandi n Noregi. Hann fr austur til Svjar a vitja Augils sonar sns og fjr ess er hann tti ar a varveita v a var andaur rar mgur hans.

var Hallfreur fertugur a aldri er hann fr a skja f sitt til slands og tlai a stafestast Svaveldi. var fr me honum brir hans er ht orvaldur og Hallfreur son hans. eir hfu tivist hara fyrir stormum og fllum. Hallfreur js a snum hluta og var sjkur mjg. Og eitt sinn er hann gekk fr austri settist hann beitisinn og v laust fall hann niur skipi og beitisinn hann ofan.

mlti orvaldur: "Er r brir meint vi ori?"

Hallfreur kva:

Hnau vi hjarta su
hreggblsinn mr si.
Mjg hefir ur a ru
afla bru skafli.
Marr skotar mnum knerri.
Mjk er eg votr af nkkvi.
Munat rvegin eira
aldan snu skaldi.

orvaldur ttist sj stt hans og leiddi hann aftur skipi og bj um hann og spuri hversu honum segi hugur um sttarfar sitt.

Hann kva:

Rind br hvtri hendi
hrdks um br mjka,
flj gat fremdar i,
fjlerrin, sr erra
ef dauan mig meiar
morveggs skulu leggja,
r var eg ungu flji,
t um bor, a stum.

mlti Hallfreur vi Hallfre son sinn: "r vil eg gefa frndi sveri konungsnaut en ara gripi er lafur konungur gaf mr skal leggja kistu me mr ef eg andast hr skipinu."

kva hann vsu essa:

Eg mundi n andast,
ungr var eg harr tungu,
senn ef slu minni
sorglaust vissi eg borgi
Veit eg a vtki of stig,
valdi gu hvar aldri,
daur verr hver, nema hrumst
helvti, skal slta.

eim sama degi andaist Hallfreur og var lagur kistu og gripir hans me honum, konungsnautar, sem hann hafi fyrir mlt, skikkja, hringur og hjlmur. San var kistunni skoti fyrir bor.

Kistan kom land Eyjunni helgu Suureyjum og fundu jnustusveinar bta ess er ar r fyrir. eir brutu kistuna og stlu fnu en skktu lki Hallfrear fen eitt.

En btann dreymdi nstu ntt a lafur konungur Tryggvason kom a honum og var reiulegur og mlti: " tt illa jnustusveina. eir hafa broti skip sklds mns og stoli f hans en bundi stein vi hls honum og drekkt fen. N hafi sannar sgur af eim ella mun yur henda hver undur."

San hvarf konungur fr honum en bti vaknai og lt taka sveinana en eir gengu egar vi er var bori og var eim s sk upp gefin. Lk Hallfrear fannst og var grafi virulega a kirkju. Kaleikur var ger af hringinum en altarakli af guvefjarskikkjunni en kertastikur r hjlminum.

eir orvaldur tku sland um hausti og voru ttarsstum um veturinn. San fr orvaldur utan en Hallfreur setti b saman og bj ttarsstum. Var hann og kallaur vandraskld sem fair hans. Hann var gfugur maur og mikilmenni og eru menn fr honum komnir.




Nettgfan - jl 1999