HARAR  SAGA  OG  HLMVERJA




1. kafli

dgum Haralds hins hrfagra byggist mest sland v a menn oldu eigi nau hans og ofrki, einkanlega eir sem voru strrar ttar og mikillar lundar en ttu ga kosti og vildu eir heldur flja eignir snar en ola gang og jafna, eigi heldur konungi en rum manni. Var einn af eim Bjrn gullberi. Hann fr r Orkadal til slands og nam Reykjadal hinn syra fr Grms til Flkadalsr og bj Gullberastum. Hans synir voru eir Svarthfi, Geirmundur, jstlfur, og koma eir ekki vi essa sgu.

Hinn elsti son Bjarnar ht Grmkell. Hann var bi mikill og sterkur. Bjrn gullberi gerist mikill maur fyrir sr og auigur a f. Grmkell Bjarnarson ba Rannveigar orbjarnardttur r Arnarholti, orbjrn var brir Ltings, fur Geitis Krossavk, og fkk hennar og voru ekki lengur samt en rj vetur og var hn sttdau. au ttu eftir dttur er urur ht. Hn fddist upp me eim manni er Sigurur mli ht. Hann bj undir Felli. Hn var vn kona og hg hendur og nokku harlynd. Var hn vinsl.


2. kafli

Grmkell bj fyrst suur a Fjllum skammt fr lfusvatni. ar er n kalla Grmkelsstum og eru n sauahs. Grmkell tti vtt goor. Hann var auigur maur og hfingi hinn mesti og kallaur ekki um allt jafnaarmaur. Hann fri b sitt eftir konu sna daua til lfusvatns v a honum ttu ar betri landakostir. Hann bj ar san alla stund mean hann lifi. Hann var kallaur Grmkell goi.

Hgni ht maur og bj Hagavk skammt fr lfusvatni. orbjrg ht kona hans. au ttu dttur er Gurur ht. Hn var vn kona og vinsl. Hgni var ttsmr og var vel a sr en orbjrg kona hans var snu ttstrri og kom vel samt me eim. Hgni var vel fjreigandi.

Valbrandur ht maur er bj Breiablsta hinum nyrra Reykjadal. Hann var sonur Valjfs hins gamla. Torfi ht son Valbrands. eir fegar hfu goor. Torfi var vitur maur og vfrgur.

ar x s maur upp me eim fegum er Sigurur ht og var Gunnhildarson. Hann var skyldur Torfa a frndsemi. Hann var kallaur Sigurur Torfafstri. Hann var hinn efnilegasti maur og ger a sr um flestar rttir.

Anna barn tti Valbrandur. a var dttir er Sign ht. Hana tti orgeir r Mifelli, son Finns hins auga Halldrssonar, Hgnasonar. Hann var andaur er sj saga gerist. Grmur ht son eirra, efnilegur maur og x upp me mur sinni. Sign bj Signjarstum skammt fr Breiablsta. Hn var skrungur mikill, skjtor og skapstr og harig llu.

ar x upp s maur me henni er Grmur ht. Hann var kallaur Grmur hinn litli. Hann var fstri Signjar og mikils httar maur, skjtltur og skynjugur um flest.

Kollur Kjallaksson bj Lundi Reykjardal hinum syra. Hann var hfingi mikill.


3. kafli

Maur ht orvaldur er bj Vatnshorni Skorradal, mikill maur og sterkur. Kona hans ht orgrma og var kllu smkona, fjlkunnig mjg. Indrii ht son eirra, mikill maur og efnilegur. orgrma lifi lengur eirra hjna. En er hn var ekkja orin bj hn Hvammi Skorradal. Hn gerist auig kona og mikil fyrir sr.

a er sagt eitt sumar sem oftar a Grmkell goi rei til ings og einnhvern dag gekk hann fr b sinni me flokk mikinn manna og til bar Valbrands og inn bina. Valbrandur fagnai honum vel v a Grmkell var honum kunnigur ur. Setjast eir niur og tku tal me sr.

Grmkell mlti: "a er mr gjrla sagt Valbrandur a eigir r dttur er Sign heitir og s skrungur mikill. Vil eg bija hennar ef vilt gifta mr hana."

Valbrandur svarar: "Kunnigt er oss a hefir tt ga og au fjr og ert sjlfur garpur hinn mesti. Vil eg essu vel svara."

Lkur eirra tali svo a Valbrandur fastnar Grmkatli goa Signju dttur sna en bo skyldi vera a tvmnui suur a lfusvatni.

Torfi Valbrandsson var eigi ingi. Og er Valbrandur kom heim af ingi sagi hann Torfa syni snum tindin.

Torfi svarar: "Allltils ykja yur verar mnar tillgur er mig skyldi ekki a spyrja slku enda ykir mr ekki r etta er hefir s fyrir dttur inni jafnvirulegt sem r ykir vera. Mun Signju etta vera ekki miki til yndis er maur er bi gamall og harrur."

Torfi kva vsu:

Gift hefir orna ftu,
egn nam slkt a fregna,
gamall benhrar beiir
brynfatla Grmkatli.
Aus nam yndi og blu
einfeldr Njrun steina.
Get eg a gera mun lti
gamalmenni a henni.

Spuri Sign n gjafor sitt og lt sr ftt um finnast. Og er au Torfi og Sign systkin finnast ltur hann sr ekki um rahag enna.

"Er st mikil," segir hann, "okkar millum. Er mr ekki um a rist r hrai burt me f itt."

Hn svarar: "Eg s hr gott r til brir. Breg ekki rahag essum en eg mun handsala r f mitt allt ann htt a skalt gjalda heimanfylgju mna, slka sem fair minn hefir kvei og mun a vslega tuttugu hundraa munur. Vil eg a gefa r til vingunar utan gripi mna tvo er eg hefi mestar mtur . Er a anna men mitt hi ga en anna hestur minn Svartfaxi."

Torfi lt sr etta vel lka og mlti vel til hennar.


4. kafli

N bast menn til brkaupsferar. Kollur fr Lundi var boinn til brkaupsins einnhver viringamestur. Hann bu eir fegar vera fyrir bosmnnum v a Valbrandur var svo gamall a hann nennti eigi a fara en Torfi vildi eigi fara. Kollur rst til ferar me brinni og voru saman rr tigir manna. au gistu a verfelli Reykjadal hinum syra.

Grmur hinn litli fstri Signjar skyldi geyma hrossa gistingunni og um morguninn er hann leitai fann hann eigi Svartfaxa, hest Signjar. Grmur fr a leita norur yfir hls til Flkadals. Gekk hann eftir dggsl. Hann fann hestinn dauan jarfalli ar dalnum. Hann tk af fjtur er hann hafi haft honum um nttina og fr san aftur og segir Signju a hestur hennar var dauur hinn gi og hversu til hafi bori.

Hn svarar: "etta er ill fura og mun eigi gott vita. Vil eg aftur hverfa og ekki fara lengra."

Kollur kva a geranda og ei duga a brega fer sinni vlkri fyrir essa sk. Og svo var a vera sem Kollur vildi og fara au ll saman og koma au til lfusvatns og hafi Grmkell ar margt fyrirbosmanna. Var ar veisla hin prilegasta. Fr hn vel fram og skrulega.

Eftir aflina veisluna fr Kollur burt og arir bosmenn en Sign var ar eftir og fstra hennar er rds ht og Grmur hinn litli. Grmkell hafi gefi Koll gar gjafir og talai vinttusamlega vi hann en tti eir fegar snt vira sitt ml er eir sttu eigi brkaupi. Spuri hann og vsuna Torfa og gat ekki a gert. Gerist ar n ftt milli. Grmkell var stirlyndur en Sign var flt og var ftt um me eim v a au mttu ekki vini saman eiga, nema Grmur hinn litli, hann gat svo gert a eim bum lkai vel. Lei svo fram hi fyrsta r.


5. kafli

Grmur hinn litli kom a mli vi Signju um vori. Segist hann vilja burt fara.

"ykir mr vant ykkar milli a ganga," segir hann, "enda er svo best a skilja a hvorumtveggjum getist vel a."

Sign mlti: "Tala etta fyrst vi Grmkel og haf hans r vi v a muntu f betri kosti en eg vildi gjarna a hefir ga kosti en mr virist hann vera vel til n."

N gerir Grmur svo a hann talar vi bnda, segist vilja burtu fara ef hann vill a samykkja.

Grmkell svarar: "a er r mitt a srt heima. Skaltu og hafa betri kosti en ur v a mjg arftu vi Signjar en vi urfum n mjg til umbta skapsmuna okkarra."

Og svo geri Grmur a hann var heima au misseri og gast eim bum vel a honum. En um vori eftir talai Grmur vi bnda a hann vildi fyrir vst burtu en Grmkell mlti heldur mti.

" bi Gurar Hgnadttur til handa mr," segir Grmur, "ef vilt a eg s hj r."

Grmkell svarar: "Dr gerist n v a hr er mannamunur mikill. ert fltill en Hgni er aumaur mikill."

Grmur mlti: "Vel mttu essu ra."

Grmkell svarar: "Prfa m eg etta."

Hann fer n Hagavk og er honum ar vel fagna. Hann biur n Gurar til handa Grmi. "Er a fr manni a segja a hann er vitur maur og vel a rttum binn. Mun hann og vera arfur bi og miklu lei koma, v er ar hentar til, en tekur fast a eldast og snist mr r slk mg hentug."

Hgni svarar: "Oft hefir leita mr meiri viringar en svo nokku en r mgur skulu hr mestu um ra."

Grmkell kva au skyldu ekki miki f urfa fram a leggja. "Skal hr og ekki rkara vi liggja en skalt sjlfur ra dttur inni fyrir mr en vel segir mr hugur um Grm a hann verur nytjamaur."

Eigi arf hr langt um a tala. a verur a lyktum mls eirra a Grmur fr Gurar. Var bo eirra a lfusvatni og fr a vel fram. Voru samfarir eirra gar. Voru au ar um veturinn og gast ar hvorum a vel vi ara.

En um vori vildu au Grmur burt fara. Sagi hann Signju en hn ba hann segja til Grmkels og kva mundu allt best fara ef hann lti Grmkel ra. N vekur hann til vi bnda a hann vill burt fara.

Grmkell svarar: "a tla eg n r a gera r etta hallkvmt og lta ig essu ra v a a er lklegt a verir rifamaur."

Grmur keypti land suur fr Kluftum er hann kallai Grmsstum og bj ar san. Grmkell fkk ll bsefni Grmi en Hgni galt fyrir landi. Grmur rakai brtt f saman. Voru tv hfu hvvetna v er hann tti. Var hann skjtt hafur hinni bestu bndatlu.


6. kafli

a er sagt a Signju Valbrandsdttur dreymdi draum einn. Hn ttist sj tr eitt miki rekkju eirra Grmkels, fagurt mjg og svo rtmiki a ll hsin heima ar bnum tku rtur trsins en ekki tti henni blmi svo miki vera sem hn vildi.

Hn sagi drauminn rdsi fstru sinni en hn r svo a au Grmkell mundu barn eiga og mundi a vera miki og virulegt. Kvest hn hyggja a svein vera "og mun mrgum ykja mikils um hann vert sakir framkvmdar sinnar en ekki kmi mr a vart a eigi sti hans hagur me hinum mesta blma ur lki, sakir ess a r tti tri a hi mikla eigi me svo miklum blma sem vildir. Og ekki er vst a hann hafi miki strki af flestum frndum snum."


7. kafli

Litlu sar fddi Sign sveinbarn. S var Hrur nefndur. Hann var snemma mikill vexti og vnn a liti en ekki dlega brger fyrst v a hann gekk eigi einn saman er hann var revetur a aldri. etta tti mnnum kynlegt og eigi brgervilegt svo sem hann var frgeramaur a llu ru.

Og ann dag er hofhelgi var haldin a lfusvatni, v a Grmkell var bltmaur mikill, sat Sign stli snum miju stofuglfi. Bjst hn um og l men hennar hi ga knjm henni. Sveinninn Hrur st vi stokk og gekk n hi fyrsta sinni fr stokkinum og til mur sinnar og rasai a knjm henni. Meni hraut glfi fram og brast sundur rj hluti.

Sign reiddist mjg og mlti: "Ill var n ganga hin fyrsta og munu hr margar illar eftir fara og mun verst hin sasta."

Hn kva vsu:

Braut sundur fyrir stu
Srnis hlja men ga.
ta tr eg a engi bti
auar hli a san.
Gangr var ei gur hins unga
gulls lystis hinn fyrsti.
Hverr mun han af verri.
Hneppstur mun hinn efsti.

Grmkell kom v stofuna og heyri hva hn kva. Hann greip upp sveininn egjandi og reiddist mjg essum orum og kva vsu:

Aus hefir tta beiir
ga sr mur.
Hann nam fyrst a finna
fljs ngenginn ja
brior au er beiir
brennusjs mun kenna.
Atkvi lifa la
lengur en nokkur drengja.

Svo var Grmkell reiur orinn a hann vildi eigi a sveinninn vri heima ar. Hann fer og hittir Grm og Guri og biur au taka vi Heri og fa hann ar upp. au kvust a gjarna vilja og tku fegin vi og tti g sending vera.

Einum vetri fyrr hfu au Grmur og Gurur son tt er au ltu Geir heita. Hann var snemma mikill og vnlegur og vel a rttum binn, ess a hann skorti um allt vi Hr. Uxu eir n upp bir samt og var skjtt stigt me eim.

Sign undi n verr eftir etta en ur og var n snu frra me eim Grmkatli en fyrr.

Enn dreymdi hana draum a hn si tr eitt miki sem fyrr, rtum mest, limamargt og geri blm miki.

ann draum r fstra hennar enn til barngetnaar eirra milli og mundi vera dttir og lifa eftir tt str er henni sndist limamargt tri "en ar er r tti a bera blma mikinn mun merkja siaskipti a er koma mun og mun hennar afkvmi hafa tr sem er boin og mun s betri."


8. kafli

Eftir ing um sumari ba Sign Grmkel a hann leyfi henni a fara norur til frnda sinna. Hann kvest a mundu leyfa henni en sagi a hn skyldi eigi vera lengur en hlfan mnu.

Tveir hskarlar fru me henni og rds fstra hennar. au riu norur Reykjadal. Torfi tk allvel vi eim og ba a hn vri ar um veturinn og tti ella stleysi finnast vi sig. Hn kva sr hlfan mnu lofa burt a vera en eigi lengur. Torfi kva ekki v liggja. Hn lt a bn hans og eggjan.

au fru heimboum um veturinn og er au voru a heimboi niri B var fstra Signjar brdau og er jru rdsarholti. a er skammt fr B. Miki tti Signju etta, fru san heim Breiablsta.

Og litlu sar fkk Sign stt er hn skyldi lttari vera og horfi ar mjg unglega um sttarfar hennar. Torfi talai vi hana, kva sr illa hug sagt hafa um hennar gjafor, lt sr og mjg hugsttt til Grmkels alla stund veri hafa. Hn kva eigi lklegt a til mikils drgi um. Hn fddi meybarn bi miki og jlegt. Torfi vildi eigi lta vatni ausa barni fyrr en reiddist um lf Signjar. Hn andaist ar egar snginni.

geri Torfi sig svo reian a hann vildi lta barni t bera. Hann ba Sigur fstra sinn taka vi barninu og fara me a til Reykjadalsr og tortma v ar. Sigurur kva etta allilla gert vera en nennti eigi a synja Torfa essa. Sigurur tk n vi barninu og fr vegar sns. Honum sndist vnlegt barni og v nennti hann eigi a kasta v t na. Hann snr n upp til Signjarstaa og leggur ar niur barni garshlii og tti lklegt a a mundi brtt finnast. Grmur bndi st ti undir hsgafli, Signjarson. Hann s etta, gengur til og tekur upp barni og hefir heim me sr og ltur Helgu konu sna bregast sjka og segja hana hafa fdda mey essa. Hann lt ausa vatni og nefndi orbjrgu.

Grmur fr heiman til Breiablstaar. Hann s margt manna fara r gari. ar var fylgt lki Signjar til graftar.

Torfi sagi Grmi andlt mur sinnar "og vil eg lka r ll en ttum vr Grmkatli a gjalda a f en vr viljum allvel til n gera."

Grmur kva hann vel segja. San jruu eir Signju og gengu fr san.

N finnast eir Sigurur og Grmur. Segist Sigurur vita a Torfi mun leggja reii hann egar hann veit a hann hefir lf gefi barninu.

"Eg kann ar r til," segir Grmur. "Eg skal koma r utan og launa r svo a happ a ig henti."

Og svo geri hann. Sendi hann Sigur suur Eyrar og fkk honum tvo hesta og voru klyfjar rum. ar fr hann utan.

Annan dag eftir kom Torfi til Signjarstaa og spuri hv Helga lgi v a hann vissi ekki von vanheilsu hennar. Hann kenndi n barni hj henni og mlti: "Allmikil dirf er slku er i ori upp a fa barn a er eg lt t bera."

Helga svarar: "Allni var barn etta Grmi og var vorkunn tt hann byrgi v."

spuri Torfi hvar Grmur vri. Hn kva hann genginn til verkmanna. anga fr Torfi og hitti Grm. Lt Torfi hi versta og kva Grm firna djarfan vera sr og spuri hva hann vissi til Sigurar, kva hann ills veran fyrir a a hann hafi rofi skipan hans, lt Grmkel maklegan vlkrar svviringar fr sr. Grmur kvest hafa sent Sigur vestur fjru til skips.

Torfi var reiur vi a. Hann tk meyna og nennti eigi a lta drepa hana v a a var mor kalla a drepa brn fr v er au voru vatni ausin. Hann hefir meyna heim og selur til fsturs ambtt nokkurri og ekki fkk hann henni til kla og ekki vildi hann taka af verkum ambttarinnar.


9. kafli

Sigmundur ht maur. Hann gekk yfir hsgang og kona hans og sonur er Helgi ht. Oftast voru au gestahsi ar sem au komu nema Sigmundur vri inni til skemmtanar.

etta hi sama haust komu au Sigmundur til Breiablstaar.

Tk Torfi vel vi eim og mlti til eirra: "Ekki skulu i gestahsi vera v a mr lst vel ig Sigmundur og heldur gfusamlega."

Hann svarar: "Ekki mundi r a missnast a a vri a r sndist svo."

Torfi kvest mundu gera smd til hans "v a eg mun iggja a r barnfstur."

Sigmundur svarar: "Er okkar s mannamunur a eg fstri r barn v a a er tala a s s minni maur er rum fstrar barn."

Torfi mlti: " skalt fra meyna til lfusvatns."

essu jtar Sigmundur. Tekur hann n vi orbjrgu og bindur hana bak sr og fer burt san. etta ttist Torfi gera allt til svviringar vi Grmkel en tti essi maur vel fallinn til a bera meyna rekning. Vildi hann og ekki htta hr betra manni til en Sigmundi v a honum tti engis rvnt fyrir Grmkatli ef s maur hefi frt honum barni a honum hefi nokkur hefnd tt.

Sigmundi var n gott til gistingarstaa v a allir ttust skyldir a gera vel vi meyna og sem me henni fru hvar sem hn kom og v vildi Sigmundur fara hinn lengsta veg. Hann fr t um Andakl og Melahverfi og allt hi ytra um Nes ll en utan um Grindavk og lfus.

A aftni eins dags komu au Sigmundur til lfusvatns. Var Sigmundur votur og frosinn mjg. Hann settist utarlega en Grmkell sat rmi snu og hafi sver um kn sr. Hann spuri hva komi vri.

Sigmundur svarar: "Hr er kominn Sigmundur barnfstri inn bndi sll og orbjrg dttir n. Er hn allra barna best."

Grmkell mlti: "Heyri hva gngumaurinn segir. mundir vera barnfstri minn allra stafkarla armastur. Og eigi er eins konar fjandskapur Torfa vi mig. Deyddi hann fyrst murina en rak n barni hsgang."

Grmkell kva vsu:

Trauur var ei Torfi a deya
tvinna skor og bora.
Hann gerir hrp a snnu
hjrlestis v flestu.
Sendi sviptir branda
silfurkers Gn essa
rekning a rngu,
raun er ml a launa.

Alla vissi Grmkell rager Torfa og v vildi hann ekki a mrin vri ar eftir. Grmkell ba Sigmund dragast burt sem skjtast nema hann vildi vera lamdur og ba svo hins verra.

au uru n egar burt a fara me meyna. au fru um Grmsnes og um Laugardal og lgu n rkt barni v a au ttust eigi vita a au mundu v nokkurn tma af hendi koma. eim var n illt til gistingarstaa. ttist Sigmundur n yfir flugu gini hafa er hann tk vi meynni af Torfa.

au komu til Grmsstaa einn dag til dgurar. Segja au Grmi a au fru me ungt barn.

Grmur kvest sj vilja barn a hi unga "er menn gera n mest or ."

Sigmundur kva miki fyrir a leysa upp barni en sagi a ekki gott mundu a hugga eftir. Grmur kva ekki skyldu a v gaum gefa. Var barni n upp leyst og snt Grmi.

Hann mlti : "etta er sannlega barn Signjar, hennar hefir augun, og mundi hn a tla mr a eg mundi eigi lta me hsum ganga barn hennar ef eg mtti a gera. En mikla skmm vill Torfi gera llum frndum barns essa og jafnvel sjlfum sr. N mun eg Sigmundur taka af r barn etta og enna maga."

Hann var v allfeginn. ar voru au ann dag en fru san ofan Botnsheii. ess gtu margir a Grmur mundi sig httu hafa vi Grmkel goa um etta ml sakir ofurkapps hans.


10. kafli

Um fardagaskei rei Grmkell goi heiman t lfus um Hjalla en utan um Arnarbli og upp eftir Fla Oddgeirshla, aan Grmsnes og gisti Laugardal og svo heim. Hann stefndi llum bndum sinn fund til Mifells, eim sem hafi hann hitt, tveggja ntta fresti v a Grmkell hafi goor yfir essum sveitum llum. Til Mifells komu sex tigir ingmanna hans. Grmkell segir eim nausynjaml sitt vi Torfa og kvest tla a fara stefnufr til Torfa. llum tti a vorkunn. eir riu um Gjbakka, svo til Klufta og um Ok, svo hina neri lei ofan hj Augastum og svo Breiablsta. Torfi var eigi heima og var farinn upp Hvtrsu. Grmkell stefndi Torfa um fjrr vi orbjrgu og um heimanfylgju Signjar. Hann stefndi mlunum til alingis og rei heim san og var n ftt fjlrara en um ml eirra Grmkels og Torfa.

En er Grmur hinn litli spyr etta, fer hann heiman t Reykjavk fund orkels mna lgsgumanns. eim var tala um ml eirra Grmkels og Torfa. Spyr Grmur hva hann tli hvern enda eiga muni me eim. Honum kvest ykja horfa vnlega ar sem kappgjarnir ttu hlut .

Grmur mlti: "Gjarna vildi eg a ttir hlut a sttum me eim v a ert bi vitur og ggjarn."

orkell svarar: "Vel fer r eftirleitin og gmannlega og v skal eg heldur hlut eiga a eir sttist."

Grmur mlti: "Eg vil gefa r f til ess a sttir ."

Hann hellti kn honum hundrai silfurs og akkai honum heit sn er hann tlai a stta .

orkell kva honum vel fara "en skil a a eg vnti r sttinni en eg heit eigi."

Grmur svarar: "a er meira vert er vntir en tt flestir menn arir heiti til fulls."

Grmur fr burt eftir etta. Lur n framan til ings. Koma hvorirtveggju mjg fjlmennir.

Grmur var ingi. Hann fr a hitta orkel mna og ba hann leita um sttir, kva hann mundu f af v mikinn sma ef hann gti stt hfingjana. orkell geri n svo. Hann fr fyrst a finna Grmkel goa og vakti til vi hann um mlin.

Grmkell svarar: "a er skjtt a segja a um ll skipti vor jafnsaman og fjandskap Torfa vi mig. Vil eg engis ger hafa nema mna sjlfs nema v aeins a a s skili undir niri a hann gjaldi eigi minna en tlf hundru riggja lna aura."

orkell bau a gera um me eim "en sj megi i hva er vi liggur en er ber friur ef i sttist eigi en vr munum eim veita er meir gerir a vorum orum og vor or vilja nokkurs vira. Og er a meira vert en a sem hr stendur milli."

Grmkell mlti : "v jta eg a orkell dmi um mli. Hann er kunnigur a allri rttvsi."

N sr Torfi a etta eitt hfir, segist n og essu jta.

orkell mlti: "a er mn ummli og ger a Torfi greii Grmkatli sex hundru riggja lna aura og leigi sex vetur og gjaldi tlf hundru." Lst hafa gert sem honum sndist rttlegast.

Grmkell svarar: "Lka mun eg lta mr essa ger me v a eg hefi sjlfur undir lagi en minnka ykir mr allmjg mlin. Skal etta f eiga Hrur son minn og hafa a murarf sinn."

Torfi kvest eigi mundu gjalda Heri etta f nema hann yri eigi verrferungur.

Grmkell kva eigi a vst vita mega hversu a vildi vera en kvest Heri engi bt v tt almli sannaist a a murbrrum yru menn lkastir "v a ert eigi einhamur og tti mr honum verra en eigi a hafa a af r."

var p miki. Illa lkai hvorumtveggja gerin og var haldin a kalla.

Liu af au misseri og nnur til. ba Grmkell sr konu, Sigrar orbjarnardttur af Sklmarnesi. Var v mli vel svara v a maur tti gfugur og ttstr a hann vri nokku hnignandi. Var hn honum gefin. Var bo eirra a lfusvatni heima a Grmkels. Fr a vel fram og skrulega. eirra samfarir voru allgar. Sat Grmkell n um kyrrt.


11. kafli

Illugi ht maur er bj a Hlmi Akranesi. Hann var son Hrlfs hins geitlenska, lfssonar, Grmssonar hins hleyska. Brir Illuga var Slvi, fair rar, fur Magnss prests Reykjaholti. Systir Illuga var Halldra er tti Gissur hvti, mir Vilborgar, mur Jrunnar, mur Gurnar, mur Einars, fur Magnss biskups. Illugi var mikill maur og sterkur og hafi au fjr. Hann fr til lfusvatns bnorsfr og ba urar dttur Grmkels er hann tti vi hinni fyrstu konu sinni. Grmkell tk essu vel v a honum var Illugi kunnigur. Fru ar festar fram. Eigi var Hrur hj essu kaupi.

A tvmnui skyldi brlaupi vera heima a lfusvatni. En er kom a eirri stefnu bjst Illugi heiman vi rj tigu manna til brlaupsins. Me honum var orsteinn xnabroddur r Saurb, mikill bndi, og ormur r Brekku af Hvalfjararstrnd. eir fru yfir fjr til Kjalarness og fyrir noran Mosfell og svo upp hj Vilborgarkeldu, aan til Jrukleifar og svo til Hagavkur og svo heim til lfusvatns og komu snemma dags.

Illugi mlti: "Hvar er Hrur er eg s hann eigi ea er honum ekki boi?"

Grmkell kva honum vera sjlfboi "en ekki hefi eg nefnt hann srlega til ess."

Illugi svarar: "a samir eigi."

Hann rur Grmsstai. ar voru aftur hurir. eir drpu dyr. Geir gekk til hurar og spuri hverjir komnir vru. Illugi segir til sn og spuri a Heri. Geir kva hann vera inni.

Illugi mlti: "Bi hann t koma v a eg vil finna hann."

Geir gekk inn og kom t, sagi Hr liggja og vera sjkan. Illugi gekk inn v a Hrur vildi eigi t ganga.

Illugi mlti: "Me hverju mti er stt n Hrur?"

Hann kva vera ekki mikla.

Illugi mlti: "Gjarna vildi eg a frir til bos mns me mr og legir vinttu til mn."

Hrur kva hann etta hafa mtt fyrr mla ef honum tti allmiki undir: "Vil eg hvergi fara v a ltt hafi r mig a essum mlum kvatt."

Illugi fr ekki af Heri utan str or. Hann rur burt vi svo bi.

Litlu sar mlti Geir til Harar: "a er meiri smi a vi frum til bosins. Mun eg skja okkur hross."

Hrur kva sr ekki um.

Geir mlti: "Ger a bn minni en a sma num."

Hrur geri n svo. Ra eir eftir eim. Og er eir fundust var Illugi allktur og lt ekki sr finna stryri Harar. eir riu n til bosins og var ar vel vi eim teki. Hrur sat ara hnd Illuga. Veislan fr vel fram og skrulega. Riu eir allir samt fr boinu allt til Vilborgarkeldu. ar skildust gtur.

mlti Illugi: "N munum vi Hrur hr skiljast og vildi eg a vingott vri me okkur og hr er skjldur er eg vil gefa r."

Hrur svarar: "rnar Grmur fstri minn flagspildur" og kva vsu:

Skjld gaf mr hinn mildi
mlmrjur og ei gan.
Hann mun urfa enna
egn Hildar regni.
Eigi hann sjlfur hinn svinni
sinn grip, er ann minni
Aui urvengs hlar,
eis og hringa meiir.

Illugi mlti : "igg hring enna a mr til vinganar tt viljir eigi skjldinn."

Hrur tk vi hringnum. Var a gur gripur.

"Eigi veit eg," segir Hrur, "v mr bur a hug a munir eigi vel halda mgsemd vi mig en mun a sar reynast."

San skildu eir og var ftt um kvejur en skildust sttir a sinni.

En er Hrur kom heim mlti hann vi orbjrgu: "r vil eg gefa hring enna er Illugi gaf mr v a eg ann r mest allra manna en mun essa gjf eftir mig dauan v a eg veit a munt lifa lengur en eg.

orbjrg svarar og kva etta:

Verir ,
svo eg viti gjrla,
vopnum veginn
ea val fallinn,
eim skulu manni
mn a snnu
biturleg r
a bana vera.

var Hrur tlf vetra er hr var komi sgunni. Hann var jafn um afl hinum sterkustum mnnum ar sveitum.

Lei n svo fram ar til er Geir var sextn vetra gamall en Hrur fimmtn. Hann var hfi llu hrri en arir menn flestir. Honum mtti ngvar sjnhverfingar gera augum v a hann s allt eftir v sem var. Hann var hrur manna best og rammur a afli, syndur manna best og um alla hluti vel a rttum binn. Hann var hvtur hrund en bleikur hr. Hann var breileitur og ykkleitur, liur nefi, bleygur og snareygur og nokku opineygur, heribreiur, mimjr, ykkur undir hndina, tlimasmr og a llu vel vaxinn.

Geir var nokkuru sterkari en voru nlega ngvir hans jafningjar. Hann var hinn mesti rttamaur tt hann kmist ei til jafns vi Hr.


12. kafli

a sama sumar kom skip af hafi Eyrar. a tti s maur er Brynjlfur ht orbjarnarson Grjtgarssonar, vkverskur maur. eir voru rr tigir manna skipi. eir komu t fyrir ing. Brynjlfur rei til ings og var b Grmkels goa.

Oft mlti hann a a honum vri forvitni a sj Hr "v a mr er miki sagt," segir hann, "fr vnleik hans og atgervi."

a bar n og svo til a Hrur kom ing og eir Geir bir v a eir skildu aldrei. Furu stigt var me eim fstbrrum v a skildi hvorki or n verk.

eir Brynjlfur hittast n. Fll vel me eim. Sagi Brynjlfur a ekki vri ofsgum sagt fr Heri um vxt hans og vnleik.

"Snist mr r Hrur," segir Brynjlfur, "muni vera vel hent a fara utan og vera hendi tignum mnnum. Vil eg vingast vi ig og gefa r hlft skipi vi mig."

Hrur mlti: "Miki tekst hendur vi kunnan mann en vil eg essum num mlum vel svara og heita eigi burt a fara fyrr en eg veit fararefni mn v a enn eru ltil a svo bnu."

Geir mlti: "Slkt er vel boi fstbrir og vnlegt r snist mr etta vera. Vil eg essa fsandi vera."

Hrur mlti: "Ekki nenni eg a bija Grmkel tillaga."

Geir ba hann eigi a gera "v a hann ann r miki. N vildi eg a vrir einfeldur essum rum og a anna a tkir a me kkum er Brynjlfur bur r."

N fara eir heim af ingi. Og er Hrur kom heim sagi hann orbjrgu systur sinni. Hn kva Brynjlf gan dreng mundu vera. Geir fsti enn utanferar.

"Vildi eg," segir hann, "a tkir Helga Sigmundarson r til jnustumanns."

orbjrg svarar: "Letjandi vil eg ess vera v a mr snist gfufullt allt li Sigmundar. Mun mr aldrei s harmur r brjsti ganga er eg hefi af v fengi er au bru mig hsgang."

Hrur svarar: "Lti er mr um Helga v a oss hefir hin mesta svviring af eim leitt" og kva vsu:

Hinn er mestr manna
minnum hafur, sem eg inni,
harmr Hlakkar stormi
hundmargur orbjargar,
er Sigmundi bau branda
brir hennar mur
Aui upp a fa
ermvangs hsgangi.

Helgi skir eftir mjg en Geir flytur mjg hans ml. a reiist af ur en ltti a Helgi skyldi fara me eim og sagi Hrur a eim mundi v ykja nokkuru snna misri.

Eftir etta beiir Hrur Grmkel fjr og mlti til sex tiga hundraa og vru tuttugu hundraa mrend.

Grmkell mlti: "Mjg kemur fram slku ofsi inn og girni."

Hann gekk fr egjandi.

Sigrur kona Grmkels kva etta fyrir lof hafa "v a essu nrri mun s vera sem hann hefir tla sr til kaupa."

eir geru n svo, fru vruna alla undir Fell til Sigurar mla, fru san utan me Brynjlfi egar um sumari og komu vi Bjrgvin heilu skipi.


13. kafli

Haraldur konungur grfeldur r fyrir Noregi. eir leituu sr skjtt skemmuvistar og fengu a me umgangi Brynjlfs v a hann geri vi allt hi besta.

a var einn dag er Brynjlfur var riinn upp land a Geir gekk einn samt heiman. Hann hafi vararfeld yfir sr. Geir sr hvar flokkur manna fr og var einn af eim blrri kpu. eir finnast skjtt. Spyrja eir hann a nafni. Geir segir til hi sanna og spyr hverjir eir eru. S kvest Arnr heita er fyrir eim var og vera fhirir Gunnhildar konungamur. eir fluu a Geir feldinn en hann vildi eigi selja. greip einn af honum feldinn. Geir st eftir og hlt sveri. eir hlgu fast og gbbuu hann og sgu a landi hefi ei fast haldi feldinum. Hann reiddist hvorutveggja gabbi eirra enda missa feldinn, rfur hann feldinn og hnykkjast eir um nokkura stund. Arnr seilist til feldarins og tlar a hnykkja af honum. v br Geir sveri og hj hnd Arnri fyrir ofan olboga svo a af tk. Ni hann feldinum og fr heim san v a eim var bilt vi hann. Eftir var honum umgerin. eir tku til Arnrs v a hann mddi blrs.

Hrur spuri er Geir kom heim v bl vri sveri hans. Geir sagi sem fari hafi.

Hrur svarar: "Slkt l til sem gerir a. Mun n eigi duga ageralaust."

N mddi Arnr blrs og fll hann niur hndum eim sem hj honum voru og d litlu sar af blrs. Sendir Hrur n eftir slendingum eim sem ar voru. ar var Tindur Hallkelsson brir Illuga hins svarta. eir brega vi skjtt og koma til mts vi Hr og vera saman fjrir og tuttugu. var blsi bnum og sent eftir konungi og sagt a drepinn vri einn konungsmaur.

Kemur konungurinn skjtlega og biur fram selja Geir "v a hann hefir drepi vin minn en fhiri mur minnar."

Hrur svarar: "a samir oss eigi a selja fram mann vorn undir vopn yur. Viljum vr bja r sjlfdmi fyrir manninn til ess a Geir hafi lfs gri og lima."

v kom Brynjlfur heim er eir tluu etta og mlti: "Herra geri svo vel, taki f fyrir manninn og viri til heiur yvarn en vinttu mna v a margur maur mun lfi tna ur en Geir s drepinn."

Konungur svarar: "a mun eg gera Brynjlfur fyrir n or a sttast vi Geir og taka fbtur fyrir mna hnd en ekki fyrir mur mna."

Brynjlfur akkai honum. Hann galt upp f allt fyrir Geir og gaf konungi gar gjafir v a hann var vellauigur a f og hinn besti drengur.

En er konungur var burt farinn mlti Brynjlfur: "Eigi treysti eg a halda yur hr fyrir Gunnhildi. Vil eg senda yur austur Vkina fund orbjarnar fur mns til trausts og halds."

Hrur svarar: "inni forsj vil eg hlta v a ert gur drengur."

Fru eir n skjtlega austur Vkina. Tk orbjrn vel vi eim sakir orsendingar sonar sns. Voru eir ar vel haldnir og ttu vera gtamenn. Ekki tti flestum mnnum Helgi bta um skapsmuni Harar. ndveran vetur kom Brynjlfur austur anga. Stu eir allir saman me vinskap.

Um vori talai orbjrn vi Hr a hann vill senda austur til Gautlands " fund Haralds jarls vinar mns me skrum jarteignum v a eg veit a Gunnhildur kemur hr skjtt og get eg ekki haldi yur fyrir henni."

Hrur kva fega ra skyldu. Ba eir n skip sitt.


14. kafli

er eir voru bnir skilja eir fstbrur og eir fegar me mikilli vinttu, halda n austur til Gautlands, koma fund Haralds jarls. Tekur hann vi eim vel egar a hann sr jarteignir orbjarnar vinar sns. Jarl tti son er Hrar ht og var hann hernai og dttur er Helga ht, kvenna vnst. Setur Haraldur jarl Hr hi nsta sr rm Hrars sonar sns. Voru eir ar um sumari.

A hausti kom Hrar heim r hernai. Var honum vel fagna. okar Hrur fyrir Hrari. Skjtt gerist vingott me eim Heri og Hrari.

Lei n framan til jla.

Og er menn voru komnir sti jlakveld hi fyrsta st Hrar upp og mlti: "Hr stg eg stokk og strengi eg ess heit a eg skal hafa broti haug Sta vkings fyrir nnur jl."

Jarlinn mlti: "Mikil heitstrenging og muntu eigi vera r einhltur a enda v a Sti var miki trll lfinu en hlfu meira san hann var dauur."

Hrur st upp og mlti: "Mun eigi sannlegt a fylgja num sium? Strengi eg ess heit a fara me r Stahaug og eigi fyrr burtu en ."

Geir strengdi ess heit a fylgja Heri hvort hann vildi anga fara ea annars staar og aldrei vi hann skilja utan Hrur vildi.

Helgi strengdi og ess heit a fylgja Heri og Geir hvert sem eir fru ef hann kmist og meta engan meira mean eir lifu bir.

Hrur svarar: "Ekki er vst a okkar veri langt milli og hugsa um a eigi standi af r til beggja okkarra lflt ea fleiri manna annarra."

"Svo vildi eg a vri," segir Helgi.

Jarl var vel til Harar og kvest helst vnta ar frama Hrari syni snum til framkvmdar sem Hrur vri.


15. kafli

En er vor kom bjst Hrar vi tlfta mann til haugs Sta. eir riu um skg ykkvan. Og einhverjum sta s Hrur hvar l af skgarbrautinni ltill leynistigur. Hann rur enna stig ar til er hann kemur eitt rjur. ar sr hann standa eitt hs bi miki og skrautlegt. Maur st ti fyrir hsinu blrendri heklu. Hann heilsar Heri me nafni.

Hann tk honum vel og spuri hva hann ht "v a eg ekki ig ekki tt ltir kunnlega vi mig."

"Bjrn heiti eg," segir sj, "og kenndi eg ig egar eg s ig og hefi eg ekki s ig fyrri. En vinur var eg frnda inna og ess skaltu njta fr mr. Veit eg a r tli a brjta haug Sta vkings og mun yur a eigi greitt veita ef r eru einir aktaumum. En ef svo fer sem eg get til a yur vinnist eigi a a brjta hauginn vitja mn."

N skilja eir. Hrur rur n til mts vi Hrar. Koma eir til haugsins snemma dags og taka til a brjta og komust um kveldi niur a vium en um morguninn eftir var haugurinn heill sem ur. Svo fr annan dag. rei Hrur til mts vi Bjrn og sagi honum hvar komi var.

"Og fr svo," kva Bjrn, "sem mig vari v a mr var eigi kunnigt hvert trll Sti var. N er hr eitt sver er eg vil f r og stikk v haugsbroti og vit hvort aftur lykst haugurinn ea eigi."

N fer Hrur aftur til haugsins.

Hrar segist vilja fr hverfa "og fst eigi vi fjanda enna lengur."

ess fstu fleiri.

Hrur svarar : "Eigi dugir a a enda eigi heitstrenging sna. Skulum vr enn til prfa."

Hinn rija dag fru eir til a brjta hauginn. Komast eir enn a vium sem fyrr. Hrur sktur n sverinu Bjarnarnaut haugsbroti. Sofa eir af um nttina en koma til um morguninn og hafi ar ekki a skipast. Hinn fjra dag brutu eir langviu alla en fimmta dag luku eir fr huru. Hrur ba menn varast gust ann og daun er t legi r haugnum en hann sjlfur st a hurarbaki mean daunninn var sem mestur. uru tveir menn brdauir af flu eirri sem t lagi en eir hfu forvitnast um og haft eigi r Harar.

Hrur mlti : "Hver vill hauginn ganga? En s ykir mr eiga sem heit strengdi ess a vinna Sta."

agi Hrar . En er Hrur s a enginn var binn til hauginn a ganga keyri hann niur tvo festarhla.

"N mun eg," segir hann, "ganga hauginn ef eg skal eiga rj gripi er eg ks r hauginum."

Hrar kvest essu jta fyrir sna hnd og a samykktu allir.

Hrur mlti : "a vil eg Geir a haldir festi v a r tri eg best til."

San fr Hrur hauginn en Geir hlt festi. Ekki fann Hrur f haugnum og segir n Geir a hann vill a hann fari hauginn me honum og hafi me sr eld og vax "v a hvorttveggja hefir mikla nttru me sr," segir hann. "Bi Hrar og Helga geyma festi."

eir geru svo en Geir fr niur hauginn. Hrur fann hur um sir og brutu eir hana upp. var landskjlfti mikill og slokknuu ljsin. ar varp t daun miklum. ar afhaugnum var skrimingur ltill s. su eir skip og f miki . Sti sat stafni og var gurlegur a sj. Geir st haugsdyrum en Hrur gekk til og vildi taka fi.

etta kva Sti:

Hv fsti ig
Hrur a brjta
hs moldba
tt Hrar bi?
Hefi eg aldrei
hristi blorma
angur gert
vi minnar.

Hrur kva:

v geri eg
egn a finna
og fornum draug
firra aui,
og af llum
alrmt ori,
a hvergi muni
heimi llum
verri maur
vopnum stra.

spratt Sti upp og rann Hr. Var ar harur atgangur ess a Hrur var mjg aflvani. Tk Sti svo fast a hold Harar hljp saman hnykla. Hrur ba Geir tendra vaxkerti og vita hve Sta brygi vi a. En er ljsi bar yfir Sta mtti hann og fll hann niur. Hrur gat n gullhring af hendi Sta. a var svo gur gripur a menn segja a enginn gullhringur hafi jafngur komi til slands.

En er Sti missti hringinn kva hann etta:

Hrur rndi mig
hringnum ga.
Hlfu sur vildag
hans um missa
en gervallrar
Grana byrar.
Hann skal vera
a hfubana
r og llum
eim er eiga.

Hrur kva:

hitt eg vissi
a haldast mundu
ll ummli
eyi gverka
skyldi eigi
skau afgmul
lengur njta
lgis brma.

"Skaltu a vst vita," segir Sti, "a sj hringur skal r a bana vera og llum eim er eiga utan kona eigi."

Hrur ba Geir bera a honum ljsi og sj hve vingjarnlegur hann vri. Og v steypist Sti jr niur og vildi eigi ba ljssins. Skildi svo me eim. eir Hrur tku kistur allar og bru til festar og f allt er eir fundu. Hrur tk sver og hjlm er Sti hafi tt og voru hinar mestu gersemar. eir kippa n festinni og uru ess varir a mennirnir voru burtu af hauginum. Hrur las sig upp eftir festinni og komst hann t r hauginum. Geir batt fi festi en Hrur dr t.

a er a segja fr eim Hrari og Helga a er landskjlftinn var ddust menn allir eir er ti voru nema eir Helgi og Hrar og uru eir a halda eim sem ti voru. En er eir fundust var ar fagnafundur. ttust eir Geir og Hr r helju heimt hafa.

Spuri Hrar Hr a tindum en hann kva vsu:

tti eg ei vi lttan
auar hlyn n blauan,
ann var vont a vinna
vm heinum dmi.
Veit eg, er ljs nam lta,
ljt var sjn Sta,
vildi geymir galdra
greypr jrina steypast.

eir fru n burt me fang sitt. Hvergi fundu eir Bjrn og hfu menn a fyrir satt a inn mundi a veri hafa. Miki gti tti mnnum Hrur gert hafa hauggngunni.

Hann talai vi Hrar: "N ykist eg eiga rj grpi sem eg ks."

Hrar kva a satt "og ertu maklegastur a hafa ."

" mun eg," segir Hrur, "kjsa sver, hring og hjlm."

San skiptu eir f llu ru og uru allir vel sttir. Ekki vildi jarl hafa af fnu er eir buu honum, kva Hr maklegan mest af a hafa. Sitja eir n sma miklum og voru ar au misseri.


16. kafli

A vori sagi Hrur a hann vildi til slands en jarl, og Hrar, kvest gjarna vilja a hann fri eigi burt og tti ar eigi slkur maur komi hafa.

Hrur mlti: "Gera skal eg ykkur kost v. Gifti i mr Helgu jarlsdttur."

Jarl kvest v mundu vel svara. au r tkust me samykki Helgu og Hrars. Hrur unni miki Helgu konu sinni. Hann hafi f miki.

eir lgu herna um sumari allir fstbrur, Hrur, Hrar, Geir og Helgi, og hfu fjgur skip. Stri snu hver eirra. Var eim bi gott til fjr og frgar og fru vel snum hernai.


17. kafli

N er ar til a taka sem fyrr var fr horfi a Sigurur Torfafstri fr utan Eyrum og kom vi Noreg og var ar um veturinn. En um sumari eftir kom hann sr skip me kaupmnnum og fr suur til Danmerkur. r ar fyrir Haraldur konungur Gormsson. Kemur Sigurur sr krleika vi konunginn v a hann reyndist hinn rskvasti maur. x honum skjtt bi f og metnaur allt ar til er hann kom sr li me vkingum og reyndist hinn mesti garpur. Og svo fr fram nokkur sumur og allt ar til a Sigurur var hfingi fyrir vkingalii. Stri hann sjlfur fimm skipum.

a var eitt sumar a hann sigldi austur fyrir Balagarssu. Og er hann kom a sundum eim er Svnasund heita var kveld komi. eir voru ar um nttina. En um morguninn vera eir eigi fyrr varir vi en ar reru a eim vkingar sj skipum. eir spuru hver fyrir skipunum tti a ra. Maur st upp lyfting einu skipi, bi mikill og svartur. S kvest heita Bjrn blsa og vera son lfhins lfhamssonar, lfssonar, lfhamssonar hins hamramma, og spuri hver fyrir vri. Sigurur sagi til sn.

"Hvort vilji r heldur ganga land lausgyrir en f oss skip og f ea vilji r berjast vi oss?"

"a munum vr heldur kjsa a verja f vort og frelsi og falla heldur me smd."

San bast vi hvorirtveggju. Slr ar hinn harasta bardaga. Gengur Sigurur vel fram og ar kemur a hroin voru ll skip Sigurar en rj af Birni. stendur Sigurur einn uppi og varist lengi og allt ar til er bornir voru a honum skildir. Var hann hndum tekinn og var hann ur sj manna bani einn saman. Var komi a kveldi dags. Hann var bundinn fast hndum en fjtraur ftum og fengnir til sex menn a geyma hans um nttina en hann skyldi hggva a morgni en vkingar lgu allir landi. Sigurur spuri hverjir skemmta skyldu.

Varmenn kvu honum vant um skemmtan "er skalt deyja morgun."

"Ekki hrist eg daua minn og mun eg kvea yur kvi ef r vilji."

eir kvust a iggja mundu. Kveur hann svo a eir sofna allir. Hann velti sr anga a sem x ein l. Getur hann skori af hndum sr strenginn og v nst gat hann spyrnt af sr fjtrinum me v mti a af honum gengu bi hlbeinin. San drepur hann alla varmennina. San kastar hann sr til sunds og leggst til lands.

Gengur hann yfir vert nesi v a hann treystist eigi a glettast vi vkingana. sr hann liggja fjgur skip en bir landi. Hann gengur djarflega a tjldunum og var morgna mjg. Hann frttir hverjir ar vru forrs. eir sgu a s hti Hrur er fyrir eim vri, Hrar og Geir og Helgi, en spuru mti hver hann vri. Hann sagi til hi sanna. Gekk hann fyrir Hr og spurust almltra tinda. Kenndist Hrur skjtt vi Sigur og bur honum til sn. Sigurur kvest a ekkjast mundu og sagi honum fr svailsferum snum og ba Hr rtta hlut sinn vi vkingana. Honum tti a ekki vnlegt en kvest gera skyldu sem hann bi. Brega eir vi skjtt og ryja skip sn farminum en bera grjt stainn, ra san fram fyrir nesi.

En er vkingar vera varir vi a bast eir vi og ykjast sakna vinar sta er Sigurur var burtu. Slr n bardaga me eim. Ganga eir fstbrur hart fram en Sigurur dugi mlislaust. En er lei daginn rur Hrur til uppgngu skip a er Bjrn blsa var og Geir egar eftir honum. Gekk me snu bori hvor og drpu gersamlega hvert mannsbarn fyrir framan siglu. Bjrn blsa hleypur mti Heri. Hrur var kominn aftur yfir siglu og hggur Bjrn til Harar me tveggjuum mki. Hrur kemur eigi fyrir skildinum. Stkk hann fugur fram yfir siglubitann en mkirinn kemur svo hart siglubitann a felur ba eggteina. En er Hrur sr a a Bjrn ltur eftir hgginu hggur hann bi hart og skjtt um verar herarnar og sundur manninn fyrir nean bringspalirnar me sverinu Stanaut og lt Bjrn blsa svo lf sitt. Og er etta var unni hafi Geir drepi hvert mannsbarn skipinu en Hrar hafi hroi eitt skip og eir Helgi bir. Sigurur hafi hroi eitt skip en vkingar flu hinu fjra. Tku eir Hrur ar herfang miki, bundu n sr manna sinna. Sigurur greri svo a honum st fyrir ngu. Fylgdi hann Heri alla vi san mean hann lifi og tti vera hinn rskvasti maur.

eir sigldu n heim til Gautlands um hausti og stu ar um veturinn gu yfirlti.


18. kafli

Geir fstist n til slands og ba Hr gefa sr fararleyfi. Hrur ba hann fara sem hann vildi en halda vinttu vi sig. Helgi var eftir me Heri og Sigurur. Geir fr burt. eim gaf seint byri og komu Vkina austur og hfu tjld landi.

a frttir Gunnhildur konungamir og sendir menn sna til a drepa Geir. eir koma um ntt og berja eim tjaldklur og fella tjldin. Geir komst einn brott me vopnum snum og var ur nu manna bani. Hann fr ar til er hann kom til Brynjlfs orbjarnarsonar en eir fegar komu honum skip og fengu honum f nokku. a ykir mnnum sem Gunnhildur hafi banna Geir me fjlkynngi sinni til Noregs. Lkai henni n hi versta er Geir komst undan. Ltu eir n haf.

Geir kom t Eyrum um sumari. var andaur Grmur fair Geirs og svo Hgni murfair hans Hagavk en r Gurur og orbjrg varveittu b Grmsstum. Geir fr anga og var ar um veturinn. En um vori keypti hann land Nera-Botni og fri anga b sitt og var allgagnsamt. anga fr Gurur og orbjrg.


19. kafli

Indrii orvaldsson og orgrma smkona geru b neanverum Skorradal ar sem n heitir Indriastum en orgrma bj Hvammi, mir hans, en orvaldur var dauur, fair hans.

a sumar er Geir bj fyrst Botni kom t s maur er Ormur ht Vikarsskeii vi jrs. eir brutu skipi en tndu llu fnu. eir voru fimmtn menn skipi og fengu engar vistir. Ormur hafi veri fyrir tveim vetrum Hvt og egi vist me Indria og n rei Indrii noran vi rija mann mti Ormi og kvest eigi vilja vita a hann vri rlaus. Hann bau honum heim me sr og llum skipverjum hans. Ormur jtai v og akkai honum boi. eir riu allir sunnan hj Bakkrholti um Grafning og Bldsfell og svo hj lfljtsvatni og aan til lfusvatns og koma ar rkkri. Grmkell heilsar eim en bau eim ekki.

Indrii biur orbjargar dttur Grmkels: "Er r bndi kunnigur uppruni minn og svo um fjrhaga mna. Vildi eg vita skjtt svr n."

Grmkell mlti: "Ekki megum vr skjta v egar fram og ekki mun a rast svo skjtt."

Ekki var af boum hans vi . Indrii rei Hagavk um kveldi.

En er eir voru rinir mlti Sigrur hsfreyja vi Grmkel: "Allkynlega leist r etta a gifta eigi dttur na Indria er oss ykir hinn merkilegasti maur vera og lt ra eftir eim og sit eigi fyrir sma num ea dttur innar."

Grmkell mlti: "Gerum sem vilt."

var sent eftir eim Hagavk. Riu eir aftur me sendimnnum. Grmkell tk n allvel vi eim. Tluu eir n um mli og var a ri a Indrii skal eiga orbjrgu og skal hann hafa me henni fjra tigu hundraa og skyldi egar vera brkaupi a lfusvatni. Indrii skyldi sjlfur byrgjast hversu eim lkai er eigi voru vi.

Indrii lt ar eftir li sitt en fr vi rija mann og stti orbjrgu heim Botn. Hann fr Jrukleif og svo til Grmsstaa og aan Botnsheii og svo Botn. Geir var eigi heima. a mltu margir menn a Geir mundi vilja hafa tt orbjrgu en ekki mlti hn mti essum mlum n a fara me Indria. au fara n ar til er au koma til lfusvatns. Er bi til brkaups.

Grmkell fr til hofs orgerar hrgabrar og vildi mla fyrir rahag eirra orbjargar. En er hann kom hofi voru goin busli miklu og burtbningi af stllunum.

Grmkell mlti: "Hv stir etta, ea hvert tli r, ea hvert vilji r n heillum sna?"

orgerur mlti: "Eigi munum vr til Harar heillum sna ar sem hann hefir rnt Sta brur minn gullhring snum hinum ga og gert honum marga skmm ara. Vil eg heldur sna heillum til orbjargar og er yfir henni ljs svo miki a mig uggir a a skilji me okkur en munt eiga skammt lifa."

Gekk hann burt og var reiur mjg gounum. Hann fr heim eftir eldi og brenndi upp hofi og ll goin og kva au eigi skyldu oftar segja sr harmsgur. Og um kveldi er menn stu undir borum var Grmkell goi brdauur og var hann jaraur suur fr gari. Alla fjrvarveislu bar undir Indria og Illuga v a Hrur var eigi hr landi. Ekki vildi Indrii skipta sr neinu af fjrvarveislu eftir Grmkel nema heimanfylgju orbjargar. Illugi tk vi fjrvarveislu egar um hausti. En um vori var skipt f vi Sigri og hafi hn land a lfusvatni og tti g hsfreyja.


20. kafli

Nokkurum vetrum sar kom t Hrur Grmkelsson Eyrum og Helga kona hans og Sigurur Torfafstri, Helgi Sigmundarson og rr tigir manna. var Hrur rjtigi vetra a aldri. Hann hafi utan veri fimmtn vetur einu og ori gott til fjr bi og viringar.

Illugi hinn raui fr Hlmi kom til skips og bau Heri til sn og llum hans mnnum og fr sjlfur mti eim og geri allt hi smilegasta til eirra. Hrur tk v vel og tti strmannlega boi. Fr Hrur til Illuga me hlfan rija tug manna og var eim veitt mungt allan veturinn me hinni mestu rausn og lkai Heri allvel. Illugi bau honum f sitt allt a sem hann hafi vi teki. Hrur kva sr tara a heimta f sitt a Torfa frnda snum og kvest mundu fara a finna hann.

San fr hann vi tlfta mann og kom Breiablsta og hitti Torfa og heimti f sitt.

Torfi kvest eigi vita glggt um fjrheimtur r "v a eg er ekki skyldur til a gjalda r fi ef ert verrferungur."

Hrur kva a enn ltt reynt en lst eftir fnu leita mundu. San rei Hrur burtu og sagi Illuga er hann kom heim.

Illugi ba Hr vgja "og vnti eg a fari betur me ykkur v a Torfi er vitur maur og grimmigur."

Hrur kva a fjarri fara skyldu: "Hefir hann vallt illa til vor gert en aldrei vel. Vil eg egar fara og lta mnnum safna."

Hrur rei og safnai mnnum um Akranes en Illugi safnai fyrir nean og vestan, um Heynes og Gara til Fellsaxlar og um Klafastai en Hrur fyrir austan Kludals. eir riu upp um Mifell og svo til Breiablstaar. Torfi var ti og fagnar eim vel. Illugi leitai um sttir og kva eim vera nausyn a sttast svo nnum mnnum.

Torfi lt meiri von a Hrur hefi rtt a tala. "Mun hann og vera mikilmenni," segir hann, "miklu hefir hann skjtara vi brugi. Vil eg unna honum stta og hr landakostar. Eg mun f honum hnd hr me jrunni rj tigu ka og rj tigu hjna. Mun eg f allt til bs essi misseri. Vil eg vita hva manni hann vill vera. Hann skal byrgjast f a allt er hann tekur vi, bi lnd og kvikf."

Illugi kva etta vel boi og etta Hrur og sttust a v. anga fr Hrur bi snu um vori og galt Illugi honum f sn ll. Gagnsamt var b Harar. l hann gest ganganda. ngvir uru til a leita Hr enda var hann leitinn vi ara. Hann bj ar tvo vetur.


21. kafli

Auur ht maur. Hann bj Ausstum gagnvert Uppslum ea heldur near, einrnn maur og auigur, kynltill og kfinn nokku. Sigurur ht son hans. Hann tti merhryssi, mskjtt a lit, tv. Honum ttu hrossin g.

Illugi hinn raui hafi gefi Heri sthross fimm saman hann fr burt fr Hlmi, svrt ll a lit. anga vndust til merar Aus hinar skjttu og hlupu burt r hgum snum. Illa kvest Heri a ykja er Aui var of lti gagn a hrossum snum.

Ftt var um frndsemi eirra Torfa. Ekki kepptu menn mjg vi Hr enda tti hann gott eina vi menn. bj Torfi Uppslum. Hann hafi goor og tti dll og illur viskiptis.

Anna sumar fr smu lei a hross Aus gengu burt fr honum og til hrossa Harar. Hrur ba hann fra hrossin sn yfir fjalli svo a eigi fyndu merar Aus au. Svo var gert og fundu merar Aus hrossin.

a bar til um engiverk a Sigurur Ausson kom heim fr stinu og hafi eigi geta n hrossum snum. sendi Hrur Helga Sigmundarson til a veita honum li. Helgi fr me Siguri og var illu skapi og kva Au einn valda slkum spennum og num. En er hann kemur til hrossanna sr hann a sveinninn hefir srt hestinn.

mlti hann: " munt vera illt mannsefni og eigi skaltu mrgum gum gripum spilla han af."

Hann v sveininn.

Litlu sar kom Hrur a og mlti: " ert illur maur er hefir drepi ungmenni eitt og saklaust. Vri a maklegt a eg drpi ig. N mun eg ekki v nenna a a vri betur a lifir eigi eftir slkt verkan. Mun etta vera upphaf gfu innar. Er n a fram komi er mr sagi hugur um og a lkast a svo nokkurneginn beri til a etta dragi okkur bum til bana og fleirum rum me v ru sem ber til og lagi vill vera."

Hrur kastai feldi lki og fr san heim fyrst. Og egar litlu sar fr Hrur til Ausstaa og er Hrur gekk vestan gar gekk Auur noran gar.

Og er eir fundust mlti Hrur: "ar hefir tekist illa og mti mnum vilja er son inn var drepinn. N vil eg selja r sjlfdmi og sna a a mr ykir etta allilla ori og lka egar upp allt fi. Og munu a flestir tala a r s varla von betri mlaloka a svo vxnu mli."

Auur svarar: "N hefi eg hitt Torfa vin minn og selt honum mli og hefir hann heiti mr a fylgja v til hinna fremstu laga enda mtti eg a allvel sj a r kmu hart niur Breiblingar."

Hrur mlti: " hefir a illa gert a rgja okkur Torfa saman og n skaltu ess gjalda."

Hann br sverinu Stanaut og hj Au sundur tvo hluti og hskarl hans. Svo var Hrur reiur orinn a hann brenndi binn og allt andvirki og tvr kvinnur er eigi vildu t ganga.

En er Torfi spuri etta kva hann engan slks fyrr fst hafa "a gera slk dmaverk vi vini mna en Hr eigi gott af eyrum a leia."

Og er hann spuri a Hrur var eigi heima fr hann heiman til Breiablstaar stefnufr og stefndi mlunum til alingis, fr heim san.

En er Hrur spuri etta sendi hann Helga suur til Indria mgs sns og ba hann ra til ings og svara mlum snum og bja sttir. Hann kvest eigi geta af sr fyrir fjandskap Torfa a bja neinar sttir sjlfur. Helgi fr og hitti Indria og segir honum or Harar.

Indrii svarar: "Eg hefi heiti Illuga raua a fara til Kjalarnessings en bja vil eg Heri hinga til mn."

Helgi svarar: "Minni nausyn mun r a fara til Kjalarnessings en a svara fyrir mg inn jafnrskvan og muntu vera skau ein."

orbjrg mlti: "etta vri rlausn nokkur ef dugandi maur fri me erindum en n kann vera a engi veri. Hefir og essi gfa af r hlotist."

Helgi fr heim og sagi ekki Heri fr heimboinu Indria en kva hann ekki li honum veita vilja.

Heri fannst ftt um og kva vsu:

Minn var mgur hranna
mr, og svo er hann fleirum,
eini illr a reyna
elds, mlaferlum.
orgrmu r heldur heima
hvarflaus vera arfi.
Oss er stla strir
strr en verri sar.

Og er menn komu til ings og dr a dmum spuri Torfi ef nokkur vildi fbtum upp halda fyrir hnd Harar.

"Mun eg," segir hann, "taka fbtur ef nokkur vill bja en eigi nenni eg a kasta mli essu niur undir ftur mr."

Engi komu svr mti og uru eir Hrur sekir og Helgi bir.

En er Hrur spuri sekt sna kva hann vsu:

Gera r geymir strra
gullhringa alingi
sa enn a vsu
elds fgi tlgan
um hyski heiar orska
og, hjrrunna, miskunnar
oss er engi essu
tti, grettis stta.

Ekki fundust eir Torfi um sinn.


22. kafli

Litlu sar fr Hrur Botn me allt sitt til Geirs fstbrur sns. Hrur brenndi ur ll hs bnum og svo hey. Hann kva Torfa lti ar skyldu fna. Segja a sumir menn a Hrur hafi bi a Uppslum enna tma en Torfi Breiablsta. hafi Hrur sextn vetur og tuttugu er hann fll tleg og hann fr Botn. ll hjn hans fru me honum og fylgdarmenn til Geirs og hfu ar setu.

a var einn dag a Torfi kva vsu essa:

Vst mun Torfi treysta
tandraura Nlsanda,
hinn hldur a ri
heim Botn a gotnum.
Hreytar get eg a viurnm veiti.
Vargi tr eg a egnar bjargi
ef jafnmargir meiar trgu
mttu finnast hr inni.

eim var kostnaarsamt au misseri v a minni uru tilfng en urfti en Geir gi n verr bsslu en ur. Hjuggust upp kvikfin svo a um sumari eftir fddi varla bfi flki. Um hausti eftir voru upp hggvin ll kvikfin gersamlega utan far einar kr.

Og einn morgun um veturinn fyrir jl tk Geir ftum Helga. Hann st upp skjtt og fru eir yfir hls til Vatnshorns Skorradal. Bndi var eigi heima. Hann var a brkaupi Lundi Reykjadal a Kolls.

Geir mlti: "N mun vera a afla til bs annig sem vera m og skaltu gera anna hvort a halda vr ea ganga fjs."

Helgi kaus a halda vr. Geir gekk inn fjsi og leysti upp nautin. Tveir menn voru heystli og tefldu og brann ar ljs.

mlti annar eirra: "Hvort eru laus nautin fjsinu?"

Annar eirra kva konur mundu valda og hafa eigi bundi nautin. Fer n annar eirra utar undir dyrnar. Og er Geir s a hljp hann a og v ann. Og er eim dvelst er fyrri fr fer annar og er hann kom hludyr hafi hann slka fr sem hinn fyrri. V Geir og enna. San leiddu eir burt yxni sj vetra gamalt.

Og er eir komu heim Botn lkai Heri allilla og kvest burt skyldu ef eir vildu stela.

"ykir mr," segir hann, "miklu rlegra a rna ef eigi m vi anna vera."

Geir ba hann eigi vi sig skilja fyrir essa sk, "skaltu einn llu ra okkar milli."

Og svo var a Hrur fr eigi burt.

En er konur komu fjs a Vatnshorni tti eim undarlegt er naut ll voru laus. tluu r nautamenn sofa mundu. Bundu r nautin. En er r komu a hludurum fundu r ar daua. Voru bnda or send. Kom hann heim. Var fjlrtt um enna hlut.

Eigi vildi Hrur lta neyta yxnisins fyrr en maur var sendur til Vatnshorns a segja hi sanna um ferir Geirs. Segja a og nokkurir menn a Hrur muni hafa btt bnda a Vatnshorni fyrir menn sna og yxni og v muni hann etta ml ekki san krt hafa.


23. kafli

Kolgrmur hinn gamli son lfs hersis r rndheimi bj Ferstiklu enna tma. Hann var landnmsmaur. Hans son var rhallur, fair Kolgrms, fur Steins, fur Kvists, fur Kala.

Kolgrmur sendi or Botnverjum a eir ttu saman knattleika og skfuleika Sandi. eir jtuu v. Tkust n upp leikar og hldust fram yfir jl. Gekk eim Botnverjum oftast verr v a Kolgrmur stillti svo til a Strendir uru sterkari leikinum. Miki lgu Botnverjar til sk sr er eir gengu. Oft var skorin yxnishin til ska. ykir mnnum sem Kolgrmur hafi vilja forvitnast um yxnishvarfi og v hafi hann leikana lagi. ttist hann kenna yxnishina ftum eim. Voru eir kallair yxnismenn. Fengu eir enn harleiki. Tluu eir um er eir komu heim a eir ttust harleiki f og kvust upp mundu gefa brtt leikana.

Hrur mlti hart vi og kva eigi mealklkismenn vera ef eir yru eigi a hefna sn "og eru r," segir hann "til illgera einna bnir."

voru eir komnir til Harar rur kttur og orgeir gyrilskeggi, sekur maur. N lt Hrur gera sr hornskfur um nttina. voru allir bnir a fara til leiks egar er Hrur fr tt ur vru nokku stirir. nundur ormsson af Brekku var mti Heri skipaur, vinsll maur og rammur a afli. Sj leikur var allharur en ur kveld kmi lgu dauir af Strandverjum sex menn en enginn af Botnverjum. Fru n heim hvorirtveggju. nundi fylgdu allir eir er utan voru af Strnd.

En er eir komu skammt inn fr Brekku ba nundur fara fyrir "en eg vil," segir hann, "binda sk minn."

eir vildu ekki fr honum ganga. Hann settist niur og heldur hart. v d hann og er ar jaraur. ar heitir n nundarhll. Ekki voru ml essi stt hnd Heri n hans mnnum.

orsteinn gullknappur bj yrli, grlyndur og undirfrull, slgvitur og vel fjreigandi. En orvaldur blskeggur bj Sandi, gildur bndi og mikill fyrir sr.


24. kafli

Refur ht maur orsteinsson, Slmundarsonar, rlfssonar smjrs. Hann bj Stykkisvelli Brynjudal. Hann var goorsmaur rkur og garpur mikill. Hann var kallaur sar meir Refur hinn gamli. orbjrg katla ht mir hans. Hn bj Hrsum. Hn var fjlkunnig mjg og hin mesta galdrakona. Kjartan ht brir Refs. Hann bj orbrandsstum, mikill maur og sterkur og illa skapi farinn, jafnaarmaur um alla hluti. v var hann furu vinsll af alu manna.

Ormur ht maur Hvamm-risson, vinsll maur og smiur mikill. essir menn allir voru mt Botnverjum.

a spyrja eir Hrur af ingi um sumari a menn tla a safnast saman og drepa og ykjast sj, a kvikf voru hggvin, a mundi vera a rna. Geir ba virki gera og kva seint mundu skjast.

Hrur kvest tla a eim mundi matur setinn "og vil eg fara lta hlm ann er hr liggur fyrir landi Hvalfiri fyrir Blskeggsrsi fyrir utan Dgurarnes. S hlmur er sbrattur og vur sem miki stulgeri."

anga fru eir um ing me allt sitt. eir tku ferju mikla r Saurb fr orsteini xnabrodd til fulltingjar sr en sexring fr ormi af Brekku en selabt ferran fr orvaldi blskegg. eir geru sr skla mikinn og horfi annar endir landnorur en annar tsuur og voru dyr mijum sklavegg til vesturs. Allt st sklinn suur hamarinn en ganga mtti fyrir noran milli klifs og dura eirra sem gafli voru. Noran aeins var gengt en vestur fr sklanum voru leynigrafir.

au voru lg eirra a hverjum manni skyldi fyrir bjarg kasta ef rem nttum lengur lgi. Allir skyldu skyldir a fara hvert sem Hrur vildi ea Geir ef eir vru sjlfir fr. Skipt var verkum me eim. ll voru hs upp tekin Botni a vium og flutt t Hlm. S hlmur er n kallaur Geirshlmur. Tk hann nafn af Geir Grmssyni.

tta tigir manna annars hundras voru Hlmi er flestir voru en aldrei frri en hinum tta tigi er fstir voru. essir voru nefndir: Hrur og Helga jarlsdttir kona hans, Grmkell son eirra og Bjrn, hann var tvvetur, Geir og Sigurur Torfafstri Gunnhildarson, Helgi Sigmundarson, rur kttur og orgeir gyrilskeggi. Hann var einn tillagaverstur af llum Hlmverjum og fsti allra illvirkja. anga drifu nr allir skilamenn og svru eia eim Heri og Geir a vera eim hollir og trir og hver eirra rum.

orgeir gyrilskeggi og Sigurur Torfafstri fluttu vatn fr Blskeggs vi tlfta mann og fylltu selabtinn af vatni og helltu ker a er var t Hlmi.

Lei n svo fram um hr.


25. kafli

orbjrg katla hldist um a a hn kva aldrei Hlmsverja sr mundu mein gera. Svo treysti hn fjlkynngi sinni. Og er eir spuru etta Hlm kvest Geir vilja reyna a og bjst heiman vi tlfta mann eftir ing. rur kttur fr me honum en er eir komu dalinn su eir a f var reki norur um fell er stendur milli Brynjudals og Botns. Geir lt tvo varveita ferjuna. rur kttur sat hlsi og hlt vr.

En er orbjrg katla kom t var hn vs af fjlkynngi sinni og framvsi a skip var komi fr Hlmi. Hn skir sveipu sna og veifi upp yfir hfu sr. geri myrkur miki a eim Geir. Hn sendi or Ref syni snum a hann safnai mnnum. eir uru saman fimmtn og komu a ri ketti vrum myrkrinu og tku hann hndum og drpu og er hann grafinn Kattarhfa neanverum. eir Geir komust til sjvar. tk af myrkri og su eir gjrla og ru eir Refur til og brust. Allir menn voru drepnir eir sem Geir fylgdu en rr af Ref. Geir komst skip og svo til Hlms og var sr mjg. Hrur hafi fer hans mjg spotti og kva Ktlu enn ekki hafa mti teki. Helga var gur lknir og grddi hn Geir a heilu. tti var mnnum Hlmi a essu.

Og egar er sr Geirs voru bundin st Hrur skip me tlfta mann og fr egar inn til Brynjudals og kvest enn vilja reyna Ktlu. Tveir gttu skips en tu fru a skja fi.

Katla skk enn sveipu sna og gerir or Ref og kva n vera slg a hitta Hlmverja "er s er n fyrir eim hinn hrfagri maur er mestur garpur ykist vera."

Refur kom vi hinn stta mann. Ekki fal sn fyrir Heri af gldrum Ktlu og fru eir lei sna sem eir hfu tla og hjuggu skip sitt til ess er eir hfu fullfermt svo a Refur horfi og hans menn, fluttu san t Hlm og skildi svo me eim.


26. kafli

En er mjg lei sumari fr Hrur vi fjra mann og tuttugasta til Saurbjar v a orsteinn xnabroddur hafi hlst um a a Skroppa fstra hans fjlkunnig mundi svo geta gert a honum yri ekki mein a Hlmverjum, me fjlkynngi sinni. Og er eir komu a landi varveittu sj skip fljti en sautjn gengu upp. eir su griung mikinn melnum upp fr naustum. eir vildu glettast vi hann en Hrur vildi eigi a. Tveir menn af lii Harar sneru mts vi griunginn og brugu sitt r. Boli br vi hornunum hvorttveggja sinn. Annar eirra stefndi suna en annar hfui. Spjti hvorstveggja fl aftur og fyrir brjst eim og hfu bir bana.

Hrur mlti: "Hafi r r mn v a eigi er hr allt sem snist."

N koma eir binn. Skroppa var heima og dtur bnda, Helga og Sigrur, en orsteinn var seli Kvallardal. a er Svnadal. Skroppa lauk upp llum hsum. Hn geri sjnhverfingar v a ar sem r stu palli sndist eim standa eski rj. Menn Harar tluu um a eir vildu brjta eskin. Hrur bannai a. eir fru norur fr gari og vildu vita ef eir fyndu f nokku. N su eir hvar gyltur ein rann me tveimur grsum norur r gari. eir komust fyrir hana. ttust eir sj mannfjlda mikinn fara mti sr me spjtum og alvpni og n skekur gylta noran hlustirnar me grsum snum.

Geir mlti: "Frum til skips. Vr munum eiga hr vi lismun."

Hrur kva hitt r a renna eigi svo skjtt a llu reyndu. v tk Hrur upp stein mikinn og laust gyltina til bana. Og er eir komu a su eir a ar l Skroppa dau en dtur bnda stu uppi yfir henni ar a grsirnir hfu snst. N su eir egar a Skroppa var dau a etta var nautaflokkur er mti eim fr en ngvir menn. etta sama f rku eir til skips og drpu og hlu ferjuna af sltri. Geir tk burt Sigri nauga og fru san t Hlm. Skroppa var jru inn fr Saurb, milli og Ferstiklu, Skroppugili.

orsteinn gullknappur sat frii fyrir Hlmverjum v a eir hfu sst laun a hann skyldi flytja alla einhleypinga Hlm og segja eim allar vlar landsmanna. Hann hafi unni eim eia a halda etta allt og svkja engu en eir hfu heiti honum a rna ar ekki.


27. kafli

Um veturinn fyrir jl fru eir tlf saman Hvamm til Orms nttareli. Ormur var eigi heima. Hann var farinn nokku a erindum snum. Bolli ht rll hans er annaist um b vallt er Ormur var eigi heima. eir brutu upp tibr og bru t vru og mat. eir tku kistu Orms er gripir hans voru og fru me etta allt burtu. Bolla tti sr illa tekist hafa er eigi var vaka yfir tibrinu. Hann kvest skyldu n kistunni af Hlmverjum ea f bana ella og ba segja bnda a hann vri vi tjnda mann a naustum hina fjru ntt aan og lti hljtt yfir sr.

Bolli bst n. Hann hafi slitna sk og vruvoarkufl. Hann var Brynjudal hina fyrstu ntt og eigi a bjum. Hann kom til orsteins gullknapps og nefndist orbjrn, sagist vera sekur maur og kvest vildu t til Harar og koma sr sveit me honum. orsteinn gullknappur flutti hann t Hlm og er eir Hrur og Geir su manninn leist eim eigi einn veg bum. Geir tti r a taka vi honum en Hrur kvest tla njsnarmann. Geir r og sr hann eim ur eia en eir tku vi honum. Margt sagi hann eim af landi og kvest vera syfjaur. Hann lagist niur og svaf um daginn. eir Geir komu eigi upp kistunni og spuru orbjrn hvert r hann legi til. orbjrn kva a ekki vant.

"Er ar ekki ," sagi hann, "utan smartl bnda" - kva Ormi a eitt mein ykja rni eirra Hlmverja er tlakista hans var burtu "en eg var ," segir hann, "a Mosfelli er rni spurist. Mun eg fra honum kistuna ef r vilji."

Ltil slgja tti Geir vera um kistuna me v a ekki vri nema smartl ein. Tvr ntur var orbjrn ar og taldi um fyrir eim a eir ltu lausa kistuna. Ekki var Heri um a eir hefu nokkur r orbjarnar, kva au mundu illa gefast. Geir vildi ra og fru eir sex saman um ntt til nausta Orms. eir bru kistuna land og upp nausti og settu undir hfinn skipi Orms. kallai orbjrn a menn skyldu upp standa og taka jfana. eir hlupu upp er fyrir voru og sttu a eim. Geir greip einn rarstubba og bari tvr hendur og varist hann allrsklega. Geir nr skipi snu. Fjrir menn ltust af Geir. Ormur tk ferju og reru eftir Geir.

Hrur tk til ora heima Hlmi: "a er lkara a Geir urfi manna vi og eigi ykist eg vita hve orbjrn sj hefir gefist honum."

Tk hann skip og rr inn fjr, kemur n a eltingum eirra Orms og Geirs. Sneri Ormur skjtt undan og a landi. Geir fr t Hlm me Heri.

Ormur gaf san Bolla frelsi og land Bollastum og ll bsefni. Bj hann ar san og var auigur maur og flinn.


28. kafli

Eftir ing um sumari fru eir Hrur og Geir vi fjra mann og tuttugasta ferju einni einn aftan og lentu Sjlfkvum fyrir dyrum a Hlmi. eir ltu sex gta skips en tjn gengu upp. eir rku f r Akrafelli. Hrur s a maur gekk t a Hlmi skyrtu og lnbrkum. a var slarupprs. Hrur kenndi ar Illuga v a hann var allra manna skyggnastur.

N var Illugi var vi fer eirra og sendi egar menn Gar og Heynes og svo til Kvallarr a safna mnnum. Hann r ei fyrri til vi en hann hafi rj tigu manna. Og er Hrur sr mannasafnainn ba hann Geir kjsa hvort hann vildi drepa fi og gera til og ferma skipi ea vill hann verja Illuga og hans mnnum svo a eir kmust ekki til. Geir kvest heldur vilja gera til fi en eiga vi Illuga.

Hrur mlti: "N kaustu a er mr tti miklu betra. Er eg og essu vanari. Mun eg verja eim vi tlfta mann og skulum vr vera vallt jafnmargir en r skulu vera v frri, sem fi gera til, sem nokkurir falla af oss."

Uru eir fjrtn er fnainn geru til. N tkst atlaga me eim Heri og Illuga. Var a a frgerum hversu rsklega a Hrur vari kvarnar v a eir Illugi sttu hart a. Einart sfnuust menn a Illuga svo a eir uru alls um sir fjrir tigir manna en eir Hrur uru tlf saman. Uru n menn hans mjg srir v a lismunur var mikill. Sigurur Torfafstri dugi allhraustlega sem hann var vallt vanur. Helgi Sigmundarson varist og karlmannlega. orgeir gyrilskeggi hl ferjuna. Geir var eigi handseinn a drepa fi og gera til eftir. Nu fllu af Heri ur en ferjan var hlain en er eir stigu skip sttu hinir hart a, landsmennirnir, og fllu sex menn af Heri ur en eir ltu skipbori gta sn. Hrur var sr af bryntrlli. Allir voru nokku srir.

Illugi ltur safna skipum en eir Hrur hfu meitt ll str skip. Landnyringur st mti eim Heri. eir bundu sr sn og reru me hinu nyrra landi um Katanes og Kalmansrvk. eir lgu farminn eitt sker v a veur bgi eim. Geir vildi ar eftir vera og einn maur me honum en Heri tti a flska a htta sr ar. Hrur hlt ferjunni inn fjrinn. hvldust eir v a eir hfu mjg hlai a sni vri eim. eir Illugi skja eftir eim Heri fast en eir halda fram fyrir nesi. gaf Hrur nafn nesinu og kallai Katanes v a honum tti ar margur kati fyrir fara. egar eir Illugi koma eftir skja eir egar a eim.

Hrur mlti : "Hart skir eftir mgur og etta bau mr fyrir lngu hugur sem n er fram komi."

Illugi mlti: "Miki hafi r og til gert."

gerist atskn hr. Hrur vari rumegin ferjuna en sex rumegin. Litlu sar komu Hlmverjar remur skipum og hlaupa egar ferjuna. ltur Illugi undan sga en eir elta hann t eftir firi.

Brandur ht maur, son orbjarnar kolls undan Mifelli. Hann kom a Geir skerinu og barist vi hann og drap ann er honum fylgdi. Geir varist vel en Brandur var vi sjunda mann. kom Hrur a v og kva Geir hafa fari eigi fjarri v sem hann gat til. fli Brandur. eir lgu eftir honum og drpu hann, ar heita n Brandsflesjar inn fr skerinu, a er fyrir austan Kalmans, og fimm menn ara en stti komst undan.

En eir Hrur og Geir fluttu allt fangi til Hlms. Hrur kva vsu:

Fls hafi fellda an
fimmtn viu mna,
tfta var Tr sttir
trauur, Illugi hinn raui.
Heldur r Geir a gjalda
grimmigur rimmu.
N fellu af veiti vella
vargfar jafnmargir.

Lei n af sumari.


29. kafli

Annan vetur eftir jl fru eir Hrur og Geir og fjrir tigir manna upp lftarskar og svo Svnadal og aan Skorradal og lgu leyni um daginn en fru ofan til sauhsa um nttina og rku aan burt um morguninn tta tigu geldinga, er Indrii tti, upp hj Vatni. geri snfall miki og gjrningaveur mti eim. mddust forustusauir er eir komu undir fjalli og vildu eir Geir lta eftir sauina en Hrur kva a ltilmannlegt a nokkur snskafa vri ea lti mugguveur mti. Hrur tk forustusauina sinni hendi hvorn og dr svo fyrir um fjalli. Var a sl mikil. eir rku ar eftir anna fi. v heitir ar Geldingadragi san. En er eir komu Svnadal var ar enginn snjr, fru san til skips sns og drpu ar fi, ar heitir san Gorvk, fara n t Hlm. Lei n af veturinn.

Um vordaga fara eir Hrur og Geir og Sigurur Torfafstri, Helgi og orgeir gyrilskeggi me sex tigu vgra karla. eir fru norur lftarskar til Indriastaa og leyndust ar skgum ar til er naut voru rekin til haga.

Svartur ht s er fnu stri og sveinn ltill me honum. eir Hrur fru til nautanna og rku fyrir vestan Vatn. Svartur fr og me. eir fru um Geldingadraga Svnadal. ar drpu eir Svart. San fru eir a sofa ar uppi dalnum. Sveinninn vsai aftur nautunum mean eir svfu. Hrur vakti og s undan skildi snum.

Hann lt sveininn fara leiar sinnar og mlti til hans: "Far n sveinn v a betur er a komi er systir mn hefir en eir Hlmverjar."

Heim kom sveinninn og sagi orbjrgu or Harar og kva skaa mikinn a slkum manni "og geri hann vel vi mig en menn hans drpu Svart."

Engu svarai hn sveininum.

v heitir ar n Khallardalur a nautin hlluust ar fr eim.

Geir vaknar og vildi fara eftir nautunum en Hrur kva a eigi skyldu. San safna eir um Svnadal svnum bnda og rku ofan sandinn og drpu ar svnin og lgu skip, ar heitir n Svnasandur, fru san t Hlm.


30. kafli

Um alingi um sumari fru eir Hlmverjar inn til Dgurarness. eir fru Sldamannagtu til Hvamms Skorradal og tku yxn orgrmu smkonu vi Skorradalsvatn fyrir sunnan og rku suur hlsinn. Einn var apalgrr uxinn. Hann virai mjg. Hann hljp aftur hendur eim og svo hver a rum og t vatni og lgust yfir ar er mjst var og gengu san heim Hvamm.

Hrur mlti : "Miki er um kynngi orgrmu a fnaur skal eigi sjlfur mega ra sr."

orgrma hafi sofi og vaknai vonu brara og s t.

Hn leit uxana vota og mlti : "Hart hefir yur n boi veri en laust hldu n garparnir n."

Hrur spuri n flaga sna hvort eir vildu ekki breyta um hagi sna og athafnir. "ykir mr," segir hann, "illt r vort a svo bnu a vr lifum vi a eitt er vr rnum til."

eir sgu a hann mundi mestu um ra.

" vildi eg," segir hann, "a vr frum til kaupmanna Hvt og gerum eim tvo etjukosti, a eir gfu upp skipi vi oss ea vr munum drepa ella."

Geir kvest essa albinn "en vil eg ur a vr brennum inni Torfa Valbrandsson og Koll a Lundi, Kolgrm hinn gamla, Indria og Illuga."

Hrur mlti: "Minna mun fram koma um strri yur og er hitt lkara a vr verum allir drepnir sakir ess a menn munu eigi ola oss svo mikinn jfnu sem vr bjum."

Fleiri voru eir er lttu a fara til skipsins en fstu illvirkja, utan Sigurur Torfafstri.

Hrur mlti: "a mun vera fram a koma sem tla er og bi a ei s hgt vi a gera. En firr er a mnu skapi a liggja essum illvirkjum lengur."

Aftur fru eir Hlm hina smu ntt og voru heima rjr vikur. San fru eir til lands tta tigir manna.

Hrur kvest vilja a eir brenndu inni Illuga ea Indria "ar sem eir hafa einart," segir hann, "mr mti veri en aldrei me svo miklum nauum sem eg hefi staddur veri."

eir fru um nttina Svnadal og lgu ar skgum um daginn en ara ntt fru eir Skorradal og leyndust ar.


31. kafli

ntt hina smu er Hrur fr r Hlmi dreymdi orbjrgu Indriastum a tta tigir varga rynnu ar a bnum og brynnu eldar r munni eim og vri einn hvtabjrn og tti hann heldur dapur og dvldust nokkura stund bnum og runnu san vestur r gari hl nokkurn og lgust ar niur. En Indrii sagi a vera hugi Hlmverja til sn. orbjrg kvest tla a eir mundu vera sjlfir og koma ar brtt. Hn ba Indria veita heim brunnlk og ekja yfir v a hn kvest vera berdreym. Svo var n gert. orbjrg lt gera reykhfa stra. Hn lt bera f upp vertr v a vatn st mijum veggjum. Hn hafi ekki og svo mannftt fyrir.

Litlu sar komu eir Hrur. Gekk hann a durunum upp og fr fyrir liinu. Hann drap dyr. orbjrg gekk til hurar og heilsai vel Heri og bau honum til sn og virktalii hans. Vildi hn a hann skildi vi harkali a og kva marga mundu vera honum a lii. Hrur bau henni t vll til sn og kva hana skyldu vel komna hj sr ef hn skildi vi Indria. Hn kva a verr sama og lst eigi mundu vi hann skilja. San drgu eir vikst a dyrum og lgu eld binn en eir vru me vatni sem fyrir voru. eim sttist illa. a undraist Geir.

Hrur mlti: "ess get eg a systir mn hafi r til gefi um vatnrs essa."

eir fru a leita og fundu lkinn og veittu af en var ng vatni bnum, svo hafi miki inn hlaupi ur. Hrur s a maur st einum reykhfnum og hlt boga. Hrur skaut ann mann me gaflaki til bana. Eftir a s Hrur fara li a bnum er orbjrg hafi eftir sent. Geir kva mundu vera undan a leita. Ekki latti Hrur ess. Hurfu eir san fr. Engin fllu ar hs ofan. Fjldi manna kom til Indriastaa. Heim fru Hlmverjar og stu n um kyrrt um stund.


32. kafli

Bndur lgu fund Leivelli vi Lax hj Grunnafiri a eigi fri svo lengur fram a eim Hlmverjum yldust ll illvirki au er eir geru llum. Hrashfingjum voru or send a eir kmu til essarar stefnu og llum bndum og grimnnum. En er Indrii bjst til fundarins spuri orbjrg hvert hann tlai a fara. Hann sagi henni.

" vil eg fara me r," segir hn, "v a mtt vita a eg er r tr."

Eigi vildi hann a hn fri til fundarins og kva henni ekki gaman mundu vera v a heyra hva ar er mlt. Hn kvest a ykjast vita. San rei Indrii til fundarins. Litlu sar lt orbjrg sla sr hest og fr me annan mann til stefnunnar. ar var fyrir mannfjldi mikill og hreysti miki en er hn kom drap klukku eirra hlj og gnuu allir.

Hn mlti : "Vita ykist eg framferi yvart og tlan en ekki skal v leyna yur sem mr br skapi a eg skal vera ess manns bani ea lta vera sem Hr brur minn vegur."

San rur hn burt.

essu ingi var Torfi Valbrandsson, Kollur fr Lundi, Indrii, Illugi, Kolgrmur, Refur og orsteinn xnabroddur og Ormur r Hvammi og margir arir hrashfingjar.

Torfi mlti : "Einstt er mnnum eim sem hr eru vi staddir og vera allir a v samra a taka essa vndismenn af lfi ea munu eir gervir fyrst alrnir sem nstir eru en san allir arir hrasmenn. Megi r a sj a eir munu eigi rum hlfa er Hrur vildi brenna inni mga sna. Snum brtt a nokkuru ri gu svo a engin njsn komi eim. Er etta llum hi mesta nausynjaverk."

Illugi lt meiri illvirki af eim standa en svo mtti vera, kva ar saman komi hi versta flk: "Mun eg ar ngvar tengdir vira. Hfum vr svo spurt til eirra a eir hafi oss slkan hlut tla sem Indria."

Kolgrmur kva mestan kulda af kenna er nstir eru en ekki langt a ba ur en arir ttu slkt fyrir hndum tt firr stu. Slkum orum mlti hver a rum. Refur kva a eitt til liggja a maur vri ger t Hlm, s er eim sveri eia, a ekki vri af svikum vi "og segi a a vri vilji allra landsmanna a eir fru burt r Hlmi hvert sem eir vildu og vru sttir hvorir vi ara."

Torfi var a essu mestur upphafsmaur um rager essa og a me a hann biur egar ra um nttina inn til fjarar svo a eigi yru Hlmverjar varir vi "v a mr snist," segir hann, "sumir grunsamlegir Strndinni."

eir riu egar um nttina. eir tu dgur um morguninn eftir nesi v innanveru er eir klluu Dgurarnes san.

ann morgun hinn sama sttu eir vatn, orgeir gyrilskeggi og Sigurur Torfafstri, tlf saman sktu einni. Hlmverjar vissu ngvar vonir til mannsafnaar ea nokkurra svika vi sig.


33. kafli

En er landsmenn uru varir vi fer eirra Sigurar sendu eir Koll Kjallaksson vi fjra mann og tuttugasta. Og er eir fundust, fli egar orgeir gyrilskeggi vi sjunda mann en Sigurur Torfafstri bjst til varnar vi fimmta mann og var ar allhr atlaga. Varist Sigurur enn allhraustlega v a hann var bi sterkur og vopnfimur. ar til brust eir a fallnir voru allir flagar Sigurar en hann var enn ekki sr. orvaldur blskeggur stti hart a og margir arir. voru fallnir fimm menn af Koll. Sigurur verst enn gta vel. Vegur hann enn marga menn enda berast sr hann. orvaldur blskeggur snarar a Siguri og leggur gegnum hann me spjti. Sigurur hafi vegi me xi. Hann kastar til orvalds xinni og kemur xin hfui og fll hvortveggi dauur niur. hafi Sigurur ori nu manna bani en fylgdarmenn hans hfu drepi rj. Alls fllu ar rkvslunum sautjn menn af hvorumtveggjum. r eru n kallaar Blskeggsr.

orgeir gyrilskeggi nam staar Arnarvatnsheii og lagist helli Fitjum og safnai sr lii og var ar ar til er Borgfiringar gerust til eirra. stkk orgeir norur Strandir og var ar drepinn sem segir lfgeirs tti.


34. kafli

N leitast eir um hfingjarnir hver til vill vera a fara t hlminn en flestir tldust undan v. Torfi talar um a eim mundi aukast mikill frami er fri og mundi ykja san meir maur en ur en sagi lklegt a eir mundu gfulausir vera sem hlminum voru sakir illgera sinna.

Kjartan Ktluson brir Refs, hinn mesti garpur og manna frlegastur, hann kvest mundu til htta a fara ef eir vildu gefa honum til hringinn Stanaut ef Hrur yri veiddur "en eg illt a launa Hlmverjum."

eir jtuu essu og tti hann vnlegastur til af eim er ar voru .

Kjartan mlti : "Mun ei a lkast a hafa btinn orsteins gullknapps? Oft hefir hann oss a lii fari."

llum tti a vnlegt og sgu a Hlmverjar mundu a sst gruna. Kjartan Ktluson reri n t bti orsteins gullknapps. Hann var brynju undir kufli. En er hann kom Hlm segir hann Heri a landsmenn vilja sttast, lt Illuga og vini hans eiga mikinn hlut a eir fru frjlsir. Geir tri essu og tti lklegt vera er hann hafi bt orsteins gullknapps v a hann hafi eim eia unni a hann skyldi aldrei eim til svika ganga. Margir voru fsir burt og leiddist ar a vera og fstu a fari vri me Kjartani burt r Hlmi.

mlti Hrur: "Mjg oft hfum vi Geir ori eigi eitt sttir v a okkur hefir jafnan eigi einn veg snst. ykir mr eir illan mann hafa til fengi ar sem Kjartan er slk hugarml a bera, jafnmikil nausyn sem vi liggur hvorumtveggjum. Hfum vr og ltt vi Kjartan vingast."

Hann mlti : "Ekki skulum vr n a minnast v a a heyrir eigi eim er sttml bera en satt eitt segi eg yur og sverja mun eg a ef yur ykir fullara."

Heri kvest svo hann ltast a hann mundi ekki eivar vera og kva vsu:

Mr lst mlma snerru
meiur, s er ferar beiir,
hryggarfullan hvergi bregast,
hann a njsnir kanni.
Brennu skyldi burtu hranna
Baldur sj komast aldrei,
ef eyir lms v ri,
meiddur, s er slks beiddi.

fstu flestir allir burtferar. Tku egar sumir sr flutning me Kjartani.

Hrur kvest hvergi fara mundu "en eg lt vel a eir reyni hversu Kjartan vri eim trr. En a tla eg," segir hann, "a r su ktari hinn sara hluta dags."

Kjartani tti v betur sem hann flytti burtu fleiri. Margir stigu ferjuna. Sagi Kjartan a eir skyldu sjlfir fara mti snum mnnum anna sinni. eir fru n fr Hlmi. Eigi mtti mannfjlda sj fyrr en skipi kom fram fyrir tangann. En er eir voru landfastir ornir geru bndur a eim kvar af mannfjlda. Og er eir komu land voru eir teknir allir og haldnir og san sninn vndur hr eim og hggnir gervallir. fgnuu landsmenn er svo lti lagist fyrir slka illvirkja og tti eim n lklega horfast a eir mundu allir unnir vera.


35. kafli

Kjartan fr anna sinn t til Hlms. Hlmverjar spuru v flagar eirra hefu ekki fari mti eim. Kjartan sagi svo fegna ori hafa friinum a eir hefu hlaupi leikandi land. Geir tri essu og st skip me Kjartani vi marga menn. Hrur latti essarar ferar og sagi til mikils draga mundu. Ekki vildi hann fara. Helgi Sigmundarson var eftir hj honum og Helga jarlsdttir og synir eirra tveir og sex menn arir.

eir Geir fru n burt fr Hlmi og tti Heri hvergi betur er Geir vildi fara me Kjartani. En er eir ra fram fyrir nesi s Geir mannfjldann landi. ttist hann vita a eir mundu sviknir vera.

Hann mlti : "Illa gefast ill r og vera oft til s um sn enda hefir Hrur mr oft nr geti og enn hygg eg a svo muni vera og er a n lkast a hr veri endir vorum illum framferum og vri vel ef Hrur kmist undan v a honum er einum meiri skai en oss llum."

eir voru mjg komnir a landi. Geir hljp fyrir bor sund og lagist fram me berginu. Ormur ht Austmaur er var me Indria, rammur maur a afli. Hann skaut manna best og vel binn a llum rttum. Hann skaut eftir Geir gaflaki og kom milli hera honum og fkk hann af v bana. Hann var lofaur mjg af essu verki. ar heitir Geirstangi er lki rak land.


36. kafli

Helga jarlsdttir st hlminum t og s essi tindi. Hn sagi Heri og ba hann sj. Ekki sndist eim etta einn veg. Hn sagi a til mikils mundi um draga.

Landsmenn lofuu mjg Kjartan og kvu hann miki mundu vaxa af essum ferum, ltu n og vera ftt eftir. Kjartan kvest n tla knapp a ra a n Heri og lokka hann a lka eftir . Hann hafi sexring og fer n t til Hlms.

Hrur spuri hvar Geir vri ea v hann kmi ekki mti honum.

Kjartan kva hann vera haldinn landi ar til er hann kmi "sttist r svo allir einu."

Hrur mlti: "Miki frist fang Kjartan er flytur oss alla Hlmverja til lands og mikil laun muntu fyrir taka af landsmnnum. Mun eg hvergi fara. Hefi eg r vallt illa tra og eigi m manni sj ef gefst vel."

Kjartan mlti: "Eigi muntu v hugminni en nir menn a orir eigi a fara land."

Hrur spratt upp og stst eigi eggjun hans og kvest tla a hann mundi eigi urfa sr hugar a frja ur en lyki eirra viskiptum. Hrur kva Helgu skyldu fara me sr. Hn kvest eigi fara mundu og eigi synir hennar heldur og lt n a v koma sem mlt er a eigi m feigum fora. Grt Helga sran. Hrur st skip reiur mjg og fara n uns eir koma ar a er Geir flaut dauur vi sker eitt.

Hrur hljp upp og mlti til Kjartans: "Allra manna armastur, og skamma stund skaltu eiga a fagna essum svikum."

Hrur hj til hans me sverinu Stanaut og klauf hann a endilngu niur beltissta, allan bkinn me tvfaldri brynjunni. v renndi skipi a landi og uru eir allir handteknir sem skipinu voru. Indrii lagi fyrstur hendur Hr og batt hendur hans heldur rammlega.

Hrur mlti : "Heldur fast bindur n mgur."

Indrii svarar: "a kenndir mr er vildir mig inni brenna."

Illugi mlti til Indria: "Eigi Hrur ga mgana enda hefir hann illa til gert."

Indrii svarar: "Lngu hefir hann v fyrirgert a nokkurar tengdir su vi hann virandi."

Hann rtti fram xina og teiknai til a nokkur skyldi vega a Heri en enginn vildi a gera. Hrur snarast vi hart og var laus. Hann reif xina r hendi Indria og stkk t yfir refaldan mannhringinn. Helgi Sigmundarson var laus og hljp egar eftir honum. Refur st hest og rei eftir eim og gat eigi n eim. kom Hr herfjtur og hj hann af sr fyrsta sinn og anna. rija sinni kom hann herfjturinn og gtu eir kva hann og slgu um hann hring og stkk hann enn t yfir hringinn og v ur rj menn. Hann hafi Helga Sigmundarson baki sr. Hljp hann til fjalls. Sttu eir hart eftir honum. Refur var fljtastur v a hann var hesti og ori hann eigi a ra Hr. kom enn herfjtur Hr. Komst eftir meginflttinn. Hann kastai Helga af baki sr.

Hann mlti : "Mikil trll eiga hr hlut . En ekki skulu r hafa yvarn vilja um a sem eg m a gera."

Hj hann Helga sundur miju og kva eigi skyldu drepa fstbrur sinn fyrir augum sr. a tti mnnum sem Helgi mundi mjg svo dauur ur. Svo var Hrur reiur og gurlegur a sj a enginn eirra ori framan a honum a ganga. Torfi sagi a s skyldi eiga hringinn Stanaut, sem Hrur hafi hendi sr, sem yri a vega a Heri. slgu eir hring um hann. kom orsteinn gullknappur a heiman fr yrli. Sttu eir hart a Heri. Var hann enn sex manna bani. gekk xin af skaftinu. v hj orsteinn gullknappur hnakkann me hskeftri xi v a enginn eirra ori framan a honum a ganga ea ra a hann vri slyppur. Af v sri fkk Hrur bana. hafi hann drepi af eim rettn menn me eim fjrum sem hann drap vi skip ur en hann var fangaur.

Allir lofuu hreysti hans, bi vinir hans og vinir, og ykir eigi honum samta alla hluti rskvari maur veri hafa og vitrari en Hrur a hann vri eigi aunumaur. Ollu v og hans fylgdarmenn a hann sti slkum illvirkjum og a anna a eigi m skpunum renna.


37. kafli

Landsmenn lofuu orstein gullknapp fyrir etta verk og fengu honum hringinn Stanaut og kvust honum hans vel njta og unna. En er orsteinn spuri umru orbjargar vildi hann gjarna etta verk aldrei gert hafa. Nr sex tigir manna voru drepnir af Hlmverjum, og a auk eir fstbrur, Dgurarnesi.

N tluu eir um hfingjarnir a r vri a fara eftir Helgu og drepa sonu eirra Harar. tti sumum of s dags. Hfu eir a v samtak a eim skyldi engi gri gefa n sj veita ella skyldu allir eim hefna. Svo var rkt vi lagi. eir tluu t um morguninn en voru ar um nttina.


38. kafli

Helga er n hlminum og ykist vita n allar vlar og svik landsmanna. Hn hugsar n sitt ml. a verur n hennar r a hn kastar sr til sunds og leggst til lands r hlminum um nttina og flutti me sr Bjrn son sinn fjgurra vetra gamlan til Blskeggsr. Og fr hn mti Grmkatli syni snum tta vetra gmlum v a honum dapraist sundi og flutti hann til lands. a heitir n Helgusund. au fru um nttina upp fjall fr yrli og hvldust skari v er n heitir Helguskar. Hn bar Bjrn baki sr en Grmkell gekk.

au fara ar til er eir og hn koma til Indriastaa. Hn settist niur utan undir tngari en sendir Grmkel til hss a bija orbjrgu eim gria.

orbjrg sat palli er sveinninn kom inn. Hann ba hana gria en hn st upp og tk til hans og leiddi hann t og spuri hver hann var. Hann sagi til hi sanna. Hn spuri a tindum ea hvar Helga vri. Grmkell sagi slkt sem hann vissi og fylgdi henni til Helgu. orbjrg mtti ekki mla, svo fkk henni mikils. Hn fylgdi henni tibr eitt og lsti au ar.

enna aftan kom Indrii og margt manna me eim. Ekki fann orbjrgu og bar hn mat fyrir gesti. En er eir sgu henni tindin og a a orsteinn gullknappur hafi vegi Hr og gengi aftan a honum en hinn stai kyrr fyrir kva orbjrg vsu:

Var hreggi hru
Hrur felldur a jru,
hann hefir tta unni,
Unns, og fimm a gunni.
Heldur nam grimmra galdra
galdur rammlega a halda.
Mundi ei bitra branda
brandr ellegar standa?

En er au komu sng um kveldi br orbjrg saxi og vildi leggja Indria bnda snum en hann tk mti og var sr mjg hendi.

Hann mlti : "Bi er n orbjrg a r hru er a ra enda viltu miki a gera. Ea hva skal n vinna til stta me okkur?"

"Ekki anna en frir mr hfu orsteins gullknapps."

v jtai Indrii.

Hann fr um morguninn einn saman og hi gegnsta rei hann til yrils. Hann steig af baki og gekk ofan Indriastg hj yrli og bei ar uns orsteinn fr til blthss sns sem hann var vanur. En er orsteinn kom, gekk hann inn blthsi og fll fram fyrir stein ann er hann bltai og ar st hsinu og mltist ar fyrir. Indrii st ti hj hsinu. Hann heyri etta kvei steininum:

hefir hinga
seinsta sinni
feigum ftum
fold spornaa.
r mun rtt
ur rull skni
harur Indrii
heiftir gjalda.

San gekk orsteinn t og heim. Indrii s fer hans gjrla. Indrii ba hann eigi hlaupa svo mikinn. Hann snr fram fyrir hann og hj egar me sverinu Stanaut undir kverkina svo af tk hfui. Hann lsti essu vgi hendur sr heima a yrli. Sagi hann orstein lengi tran veri hafa. Hann rei heim og seldi orbjrgu hfui. Hn kvest ekki hira um a egar a vri af bolnum.

"N muntu," segir Indrii, "sttast vi mig."

Hn kva a eigi skyldu fyrr en hann tki vi Helgu og sonum hennar ef au kynnu ar a koma og veitti eim allan dugna ann sem au yrftu.

" mun eg," sagi hn, "veita r alla elsku aan af."

Indrii kvest tla a au mundu hafa sj hlaupi og drekkt sr er au fundust eigi hlminum "og vil eg v heita r essu a eg veit a ekki mun urfa til a taka."

gekk orbjrg eftir eim Helgu og leiddi au fram.

Indrii mlti og var fr vi: "ri langt hefi eg n fram tala. En mun a n r a halda or sn."

Endi hann og vel ll sn or. Gaf og engi maur honum a essu sk. tti llum orbjrgu mikilmannlega vera.


39. kafli

rlfur ht maur og kallaur starri, hagur og heldur auigur, glaus og glensmikill, frkinn og framgjarn og harger hvvetna. Hann kom hi sama haust til Indriastaa og baust bnda. orbjrg ba hann taka vst vi honum. Og svo var. Dvaldist hann ar um hr til sma. Helga jarlsdttir var kt vi hann og r orbjrg bar. Hann ttist vera ingum vi jarlsdttur en hn tk v ekki allfjarri. rlfur hafi veri me Ref um sumari og hafi illa ar a getist. Hann leitar n veturvistar til orbjargar.

Hn svarar: "Eg mun f r veturvist og hringinn Stanaut, Helgu jarlsdttur og miki f anna ef drepur Ref Brynjudal."

Hann svarar: "etta er mr ekki illa hent. Tri eg mr og allvel hent til a geta etta gert ef eg hefi sveri Stanaut. Er og ekki von a eg muni lti til vinna en taka miki upp."

essu keyptu au. Ekki var hgt a n sverinu v a Indrii hafi a alla stund hvert sem hann fr.

Einn dag tk orbjrg sveri Stanaut og reist hr og hvar svo a sveri fll sjlft niur r. En er Indrii tlai a gyra sig sverinu, a fll niur r slrunum. Honum tti a kynlegt en orbjrg kva a nttru sversins ef a vissi tindi . Hann ba hana gera a umgerinni. Hn kvest a tmi mundu gera.

Indrii tti a fara vestur Mrar a stta vini sna. Hann hafi eigi sveri. En er hann var farinn seldi orbjrg rlfi sveri Stanaut og ba hann neyta drengilega ef hann vildi n rahag vi Helgu.

rlfur fr til Refs og kom ar s dags. Hann leyndist torfbingi og hl a sr elditorfi svo a ekki kom upp nema nasirnar einar. Refur var var um sig svo a hann lt lokur fyrir hurir hvert kveld og lt ljs bera tvisvar um hs ll, fyrst fyrir nttver og anna sinn ur en menn fru rekkjur. Og enn var svo gert. Eigi fannst rlfur a heldur. rlfur talai hverjum manni lkt. Hann st upp egar niur var lagist. Hann vakti grikonu Refs og sagist vera sauamaur. Hann ba hana kalla til ska vi Ref v a hann kvest skyldu fjall ganga um morgun.

Hn kva hann ekki starfsamt gera, kva hann eigi alls minna hafa en ara "og er enginn s af hskrlum a arfari s en ."

Hann kva a vera skyldu ur en lyki.

Refur hvldi lokrekkju og vildi hann ekki anga lta ganga til sn um ntur. Hn fr og sagi Ref skakalli sauamanns. Sagi hn hann maklegan a missa sk ea ara hluti sem hann yrfti a hafa "ar sem hann hugsar vallt um itt gss bi ntt og dag."

Refur lt illa a henni er hn skyldi fara me slkum erindum um ntur "en liggur lskrpur einn utar torfbsi og taki hann sr ar af ski."

En er hn gekk burt rak rlfur kefli fyrir hleann svo a ei gekk aftur. Hann hafi stai uppi yfir Ref mean a au tluust vi og var honum bilt. Refur sofnai en rlfur ori eigi hann a ra.

orbjrg katla mir Refs kallai: "Vaki son minn. Fjandinn stendur uppi yfir r og vill vega ig."

vildi Refur upp standa og v hj rlfur me sverinu Stanaut undan honum ba ftur, annan ar sem mjstur var klfi en annan ristarli. San hljp rlfur fram glfi r lokrekkjunni. kom orbjrg katla mti honum og greip til hans og rak hann undir sig og beit sundur honum barkann og gekk svo af honum dauum.

Refur tk sveri Stanaut en hringurinn hvarf af rlfi er r orbjrg og Helga hfu selt honum, s er Hrur hafi teki af Sta.

Refur var grddur og borinn stli alla stund san v a hann mtti aldrei ganga og lifi lengi upp fr essu svo a hann var kallaur Refur hinn gamli og tti hinn mesti mtamaur.


40. kafli

Litlu sar kom Indrii heim og spuri essi tindi. ttist hann vita a orbjrg mundi hafa veri essum rum. Eigi vildi hann missa sversins. Fr hann san og hitti Ref og ba hann laust lta sveri "v a eg hefi ngum essum rum veri," segir hann.

Refur selur honum sveri.

"Vil eg ekki vingast vi ig," segir Refur.

Tk Indrii vi sveri snu og rei heim san. M slku marka hver hfingi Indrii hefir veri a slkur garpur sem Refur var treysti eigi ru en lta laust sveri vi Indria egar hann beiddi, svo mikil rkymsl sem hann hafi fengi af v.

Litlu sar fundust r orgrma smkona og orbjrg katla mir Refs og fundust san dauar bar Mlafelli. r voru allar rifnar og skornar sundur stykki og reimt ykir ar san vera hj kumlum eirra.

ess geta menn til a orgrma mir Indria mundi vilja skja hringinn Stanaut til handa Indria en Katla veri og vildi eigi lausan lta og fyrir v drpust r niur. Aldrei fannst hringurinn san.


41. kafli

Fm vetrum sar kom skip Breiavk. ar var Tindur Hallkelsson og rur Kolgrmsson fr Ferstiklu. eir riu fr skipi, Tindur Hallkelsstai en rur yfir Hvt og tlai heim.

En er Helga jarlsdttir frtti etta mlti hn til Grmkels sonar sns a seint kmi honum hug furdauinn. Hn ba hann sitja fyrir ri Kolgrmssyni "v a fair hans var mestur mtgngumaur Heri fur num."

var Grmkell tlf vetra.

"Vildi eg frndi," segir hn, "a drpir r v a gild hefnd er honum."

Grmkell var vi rija mann. eir fundust vi Bakkava fyrir austan Hvt undir torfstkkum nokkurum. Litlu sar fundust eir allir dauir hvorirtveggju.

Skeifur ht maur er bj Hvtrvllum, fltill maur. ess gtu sumir a hann mundi hafa drepi sra menn og teki san ga gripi sem rur hafi haft me sr og aldrei spurist til san. Skeifur fr utan og kom aldrei t san og var vellauigur a f.

Indrii vildi eigi htta Helgu hr landi og Birni syni hennar. au fru utan Eyrum til Noregs og aan til Gautlands og lifi Hrar . Hann var feginn Helgu systur sinni en tti mikill missir a Heri. Ekki var Helga gift san svo a ess s geti.

Bjrn var mikill maur og kom aftur til slands og drap marga menn hefnd fur sns og var hinn rskvasti maur. Fjrir menn og tuttugu voru drepnir hefnd eftir Hr. Enginn eirra var f bttur. Synir Harar drpu suma og frndur og mgar en suma Hrar. Flestir allir voru drepnir me ri orbjargar Grmkelsdttur. ykir hn mikill kvenskrungur veri hafa.

au Indrii bjuggu Indriastum til elli og ttu hinir mestu menn og er margt manna fr eim komi.

hafi Hrur ntjn vetur og tuttugu er hann var veginn og hfu honum flestir tmar til heiurs og metnaar gengi utan eir rr vetur er hann var tleg. Segir og svo Styrmir prestur hinn fri a honum ykir hann hafa veri meira lagi af sekum mnnum sakir visku og vopnfimi og allrar atgjrvi, hins og annars a hann var svo mikils virur tlendis a jarlinn Gautlandi gifti honum dttur sna, ess hins rija a eftir engan einn mann slandi hafa jafnmargir menn veri hefnd drepnir og uru eir allir gildir.

N lkum vr hr Hlmverja sgu.

Gu gefi oss alla ga daga utan enda.

Amen.


(Hr fylgir upphaf styttri gerar.)


1. kafli

Grmkell goi ht maur. Hann var son Bjarnar gullbera. Hann var auigur maur. Hann bj fyrst Grmkelsstum. a er vi lfusvatn. a er n sauahs. Hann hafi tt konu og var ndu og lifi dttir hans er runn ht. Hn var upp fdd me eim manni er Sigurur ht mli. Hann bj undir Fjalli. Grmkell var rkur maur og auigur.

Hgni ht maur auigur. Hann bj Hagavk skammt fr lfusvatni. orbjrg ht kona hans en Gurur dttir. Hn var vn kona og vinnug.

Grmkell fri b sitt til lfusvatns v a honum ttu ar betri landskostir og bj ar san.

Valbrandur ht maur er bj Breiablsta Reykjadal hinum nyrra. Hann var son Valjfs hins gamla. Hans son var Torfi, rkur maur og frgur og mjg harigur.

ar x upp s maur er Sigurur ht. Gunnhildur ht mir hans. Hann var skyldur Torfa og var kallaur Torfafstri. Efnilegur maur var hann og vel ger a sr um marga hluti.

Sign ht kona. Hn var systir Torfa. Hn bj Signjarstum. a er skammt fr Breiablsta. Hn var ekkja. Hn var skrungur og skapstr. Grmur ht son hennar er ar x upp me henni. Hann var efnilegur maur.

ar x upp me henni Grmur hinn litli fstri hennar og var gildur maur fyrir sr.

Kolur Kjallaksson bj a Lundi syra Reykjadal.

orvaldur ht maur er bj a Vatnshorni Skorradal, ttstr maur og marga frndur.

orgrma ht kona. Hn var ekkja og bj Hvammi Skorradal. Hn var auig og eigi vi alu skap. Eindrii ht son hennar, mikill maur og efnilegur.


2. kafli

a var eitt sumar a Grmkell rei til ings a vanda. Og einn dag gekk hann fr b sinni me flokki snum og til mts vi Valbrand og sagi honum a hann kvest spurt hafa a hann tti dttur og vri skrungur mikill.

"Vil eg hafa tilmli vi ig um enna rahag."

Valbrandi kvest vera kunnigt og kvest ga eina frtt af honum hafa og kvest v vildu vel svara. Og hversu mart sem hr er um tala lyktaist me v a Grmkatli var heiti konunni og skyldi brlaup vera a tvmnui a lfusvatni.

Torfi var eigi inginu og er Valbrandur kom heim mlti Torfi a ltils vru vir hans tillg er hann var ekki a kvaddur um etta heitor. Og er au systkin hittust lt Torfi sr um enna rahag ekki miki.

Sign mlti : "Eg s r til essa frndi," segir hn, "breytum vi ekki ri essu en f mitt mun eg handsala r og skaltu lykja heimanfylgju mna slka sem fair minn hefir kvei en eig a sem meira er."

Torfi vill n etta v a hann var fgjarn og n bast eir til ferar. Valbrandur var gamall og v fengu eir fegar Kol Kjallaksson a vera fyrir brferinni. Voru au saman rr tigir manna. au gistu a verfelli.

Grmur hinn litli fstri Signjar skyldi gta hrossa gistingu og um morguninn er hann leitai var vant hests Signjar er ht Fjllungur. Grmur fr yfir heii norur Flkadal eftir dggsl og fann hestinn dauan jarfalli og tk af fjturinn og fr aftur og sagi Signju og kva slkt illa furu og kvest fsari a sna aftur. Kolur kva a geranda a brega slkum rum fyrir engi tilefni og fru au og komu til Grmkels og fr veislan allvel fram.

Sign var ar eftir og fstra hennar er rds ht og Grmur hinn litli. Grmkell mlti vel vi Kol a skilnai en tti eir fegar allt vira sitt ml.

Grmkell var stirlyndur en Sign flt og var ftt samfrum me eim og mttu au ekki saman eiga vini en Grmur gat svo til gtt a til hltar fll me eim. eim var barna aui. au ttu son og ht Kolur en Gurur dttir er san tti Kolur Kjallaksson.


3. kafli

Um vori rddi Grmur um vi Signju a hann vildi brott, kvest vant ykja eirra milli a ganga.

Sign ba hann tala um vi Grmkel "og mun hann heldur bta kosti na v a hann er vel til n."

Og svo gerir Grmur.

Grmkell segir: "a vil eg a srt heima. Mun eg gera svo a r hugni."

Var Grmur heima au misseri. Anna vor fr allt smu lei. Vildi Grmur enn brott fara og kvest eigi vera mundu nema Grmkell bi Gurar Hgnadttur til handa honum.

Grmkell mlti: "Dr gerist n Grmur. Mun eim ykja fltill v a Hgni er auigur maur."

Grmur kva etta vel mega takast me umsslu hans.

Grmkell fer og biur konunnar og flytur vel og me hans framkvmd takast essi r me eim Grmi og Guri. Hafi Grmkell inni bo eirra og voru eirra samfarar gar.

Og hi rija vori vill Grmur brautu. Grmkell kva hann ar hafa vel veri og sagi hann n fara skyldu ann veg sem hann vildi "og muntu vera rifamaur."

Eftir a reisti Grmur b og fr Grmkell allt til a sem arf og leysa au Sign hann vel af hendi. Er a fr Grmi a segja a hann rakar f saman bnainum svo a tv hfu voru hvvetna v er hann tti.


4. kafli

Signju dreymdi draum ann a hn ttist sj tr miki hvlu eirra Grmkels og fagurt mjg og svo miklar limar a henni tti taka yfir hsin ll en engi blminn limunum.

Hn sagi rdsi fstru sinni drauminn. Hn r svo a au Grmkell mundu barn eiga.

Og litlu sar fddi Sign barn. a var sveinn. ... Hann var mikill og frur og gekk eigi fyrr en hann var revetur og tti a seinlegt um hann, slkt frgeraefni sem hann var um anna.

ann dag er hofshelgi var haldin a lfusvatni, v a Grmkell var bltmaur mikill, sat Sign stli miju hofsglfinu og bjst um. Men hennar l knjm henni. a var henni menjagripur. gekk Hrur fyrsta fr stokki og laust hndunum bum kn henni og hraut meni r knjm henni og brast rj hluti er glfi kom.

Sign reiist mjg og kva illa hans gngu hina fyrstu, sagi og margar illar vera mundu og versta hina sustu.

Grmkell kom a v og tk upp sveininn ... og reiist og fr til mts vi au Grm og Guri og biur au taka vi sveininum og au vilja a gjarna. au ttu son rsgamlan er ht Geir.

Sign undi verr en ur san og var frra me eim.

Enn dreymdi Signju a hn si tr eitt miki og ... rtum en visnai upp aan og vri blmi mikill. rds kva hana eiga mundu meybarn og sagi mundu koma fr henni mikla tt.


5. kafli

Eftir ing um sumari ba Sign Grmkel a hann mundi lofa henni a hn fri a finna frndur sna. Grmkell kvest lofa mundu ef hn vri eigi lengur brott en hlfan mnu. Hn fr og me henni hskarlar tveir og rds fstra hennar. au komu til Torfa og tk hann vel vi eim og ba au ar vera um veturinn, kva a vera stleysi miki er Grmkell fr eigi me henni. Sign kva sr eigi lengur lofa a vera en hlfan mnu en a eggjun Torfa voru au ar um veturinn og fru a heimboum til manna. Og er au voru niri sveitum var rds brdau og var jru rdsarholti skammt fr B.

a er sagt a Signju tti miki lt rdsar og fr Breiablsta og tk stt er hn skyldi vera lttari og greiddist unglega og um sir fddi hn meybarn og andaist sjlf litlu sar.

Torfi var svo styggur vi lt Signjar a hann vill eigi lta upp fa barni og ba Sigur fstra sinn fara me til Reykjadalsr og kasta t na. Sigurur kva a illa gert en vildi eigi synja honum. Hann tk n vi barninu og leist vel og nennti eigi a kasta na og sneri n ferinni og lt barni niur garshlii Signjarstum og tti von a brtt mundi finnast. etta s Grmur bndi og fr til og tk upp barni og hefir heim og lt Helgu konu sna bregast sjka og js meyna vatni og kallai orbjrg.

Grmur fr Breiiblstai. Torfi sagi honum andlt mur sinnar og bau honum f "og munum vr vel til n gera."

Grmur kva a vel mlt "og vil eg a Sigurur fstri inn fari me mr."

Og svo var gert.

Tveim nttum sar sendi Grmur Sigur suur Eyrar. Fkk hann honum tvo hesta, annan klyfjaan, og fr hann ar utan.

Litlu sar kom Torfi Signjarstai og spuri hv Helga ...


(Hr lkur skinnbrotinu.)




Nettgfan - jl 1998