LAXDLA  SAGA

samt  Bolla  tti  Bollasonar




1. Kafli

Ketill flatnefur ht maur son Bjarnar bunu. Hann var hersir rkur Noregi og kynstr. Hann bj Raumsdal Raumsdlafylki. a er milli Sunnmrar og Normrar. Ketill flatnefur tti Yngvildi dttur Ketils veurs, gts manns. eirra brn voru fimm. Ht einn Bjrn hinn austrni, annar Helgi bjlan. runn hyrna ht dttir Ketils er tti Helgi hinn magri son Eyvindar austmanns og Rafrtu dttur Kjarvals rakonungs. Unnur hin djpga var enn dttir Ketils er tti lafur hvti Ingjaldsson Frasonar hins frkna er Svertlingar drpu. Jrunn manvitsbrekka ht enn dttir Ketils. Hn var mir Ketils hins fiskna er nam land Kirkjub. Hans son var sbjrn fair orsteins, fur Surts, fur Sighvats lgsgumanns.


2. Kafli

ofanverum dgum Ketils hfst rki Haralds konungs hins hrfagra svo a engi fylkiskonungur reifst landinu n anna strmenni nema hann ri einn nafnbtum eirra. En er Ketill frttir etta, a Haraldur konungur hafi honum slkan kost tla sem rum rkismnnum, a hafa frndur sna btta en ger a leigumanni sjlfur, san stefnir hann ing vi frndur sna og hf svo ml sitt: "Kunnig hafa yur veri skipti vor Haralds konungs og arf eigi au a inna v a oss ber meiri nausyn til a ra um vandkvi au er vr eigum fyrir hndum. Sannspuran hefi eg fjandskap Haralds konungs til vor. Snist mr svo a vr munum eigi aan trausts ba. Lst mr svo sem oss su tveir kostir gervir, a flja land ea vera drepnir hver snu rmi. Er eg og ess fsari a hafa slkan daudaga sem frndur mnir en eigi vil eg yur leia svo miki vandkvi me einri mnu v a mr er kunnigt skaplyndi frnda minna og vina, a r vilji eigi vi oss skiljast tt mannraun s nokkur a fylgja mr."

Bjrn son Ketils svarar: "Skjtt mun eg birta minn vilja. Eg vil gera a dmum gfugra manna og flja land etta. ykist eg ekki af v vaxa tt eg bi heiman rla Haralds konungs og elti eir oss af eignum vorum ea iggja af eim daua me llu."

A essu var ger gur rmur og tti etta drengilega tala. etta r var bundi, a eir mundu af landi fara v a synir Ketils fstu essa mjg en engi mlti mti. Bjrn og Helgi vildu til slands fara v a eir ttust aan margt fsilegt fregnt hafa, sgu ar landskosti ga og urfti ekki f a kaupa. Klluu vera hvalrtt mikinn og laxveiar en fiskast llum misserum.

Ketill svarar: " veiist kem eg aldregi gamals aldri."

Sagi Ketill sna tlan, a hann var fsari vestur um haf, kvast ar virast gott. Voru honum ar va lnd kunnig v a hann hafi ar va herja.


3. kafli - Af Katli flatnef

Eftir etta hafi Ketill bo gtt. gifti hann runni hyrnu dttur sna Helga hinum magra, sem fyrr var rita. Eftir a br Ketill fer sna r landi vestur um haf. Unnur dttir hans fr me honum og margir arir frndur hans.

Synir Ketils hldu a sama sumar til slands og Helgi magri mgur eirra. Bjrn Ketilsson kom skipi snu vestur Breiafjr og sigldi inn eftir firinum og nr hinu syra landinu ar til er fjrur skarst inn landi en fjall htt st nesinu fyrir innan fjrinn en ey l skammt fr landinu. Bjrn segir a eir mundu eiga ar dvl nokkura. Bjrn gekk land upp me nokkura menn og reikai fram me sjnum. Var ar skammt milli fjalls og fjru. Honum tti ar byggilegt. ar fann Bjrn reknar ndvegisslur snar einni vk. tti eim vsa um bstainn.

San tk Bjrn sr ar land allt millum Stafr og Hraunfjarar og bj ar er san heitir Bjarnarhfn. Hann var kallaur Bjrn hinn austrni. Hans kona var Gjaflaug dttir Kjallaks hins gamla. eirra synir voru eir ttar og Kjallakur. Hans son var orgrmur, fair Vga-Styrs og Vermundar, en dttir Kjallaks ht Helga. Hana tti Vestar Eyri son rlfs blruskalla er nam Eyri. eirra son var orlkur fair Steinrs Eyri.

Helgi bjlan kom skipi snu fyrir sunnan land og nam Kjalarnes allt milli Kollafjarar og Hvalfjarar og bj a Esjubergi til elli. Helgi hinn magri kom skipi snu fyrir noran land og nam Eyjafjr allan milli Sigluness og Reynisness og bj Kristnesi. Fr eim Helga og runni er komi Eyfiringakyn.


4. kafli - Enn af Katli flatnef

Ketill flatnefur kom skipi snu vi Skotland og fkk gar vitkur af tignum mnnum, v a hann var frgur maur og strttaur, og buu honum ann rakost ar sem hann vildi hafa. Ketill stafestist ar og anna frndli hans nema orsteinn dtturson hans. Hann lagist egar herna og herjai va um Skotland og fkk jafnan sigur. San geri hann stt vi Skota og eignaist hlft Skotland og var konungur yfir. Hann tti uri Eyvindardttur systur Helga hins magra. Skotar hldu eigi lengi sttina v a eir sviku hann trygg. Svo segir Ari orgilsson hinn fri um lflt orsteins a hann flli Katanesi.

Unnur djpga var Katanesi er orsteinn fll, son hennar. Og er hn fr a a orsteinn var ltinn en fair hennar andaur ttist hn ar enga uppreist f mundu. Eftir a ltur hn gera knrr skgi laun. Og er skipi var algert bj hn skipi og hafi au fjr. Hn hafi brott me sr allt frndli sitt a er lfi var og ykjast menn varla dmi til vita a einn kvenmaur hafi komist brott r vlkum frii me jafnmiklu f og fruneyti. M af v marka a hn var miki afbrag annarra kvenna.

Unnur hafi og me sr marga menn er mikils voru verir og strttair. Maur er nefndur Kollur er einna var mest verur af fruneyti Unnar. Kom mest til ess tt hans. Hann var hersir a nafni. S maur var og fer me Unni er Hrur ht. Hann var enn strttaur maur og mikils verur.

Unnur heldur skipinu Orkneyjar egar er hn var bin. ar dvaldist hn litla hr. ar gifti hn Gr dttur orsteins raus. Hn var mir Grlaar er orfinnur jarl tti, son Torf-Einars jarls, sonar Rgnvalds Mrajarls. eirra son var Hlvir fair Sigurar jarls, fur orfinns jarls, og er aan komi kyn allra Orkneyingajarla.

Eftir a hlt Unnur skipi snu til Freyja og tti ar enn nokkura dvl. ar gifti hn ara dttur orsteins. S ht lf. aan er komin s tt er gst er v landi er eir kalla Gtuskeggja.


5. kafli - Af Unni

N bst Unnur brott r Freyjum og lsir v fyrir skipverjum snum a hn tlar til slands. Hn hefir me sr laf feilan son orsteins raus og systur hans r er giftar voru. Eftir a ltur hn haf og verur vel reifara og kemur skipi snu fyrir sunnan land Vikrarskei. ar brjta au skipi spn. Menn allir hldust og svo f.

San fr hn fund Helga brur sns me tuttugu menn. Og er hn kom ar gekk hann mt henni og bau henni til sn vi tunda mann. Hn svarar reiulega og kvast eigi vita hafa a hann vri slkt ltilmenni og fer brott.

tlar hn n a skja heim Bjrn brur sinn Breiafjr. Og er hann spyr til fera hennar fer hann mt henni me fjlmenni og fagnar henni vel og bau henni til sn me llu lii snu v a hann kunni veglyndi systur sinnar. a lkai henni allvel og akkai honum strmennsku sna. Hn var ar um veturinn og var veitt hi strmannlegasta v a efni voru ng en f eigi spara.

Og um vori fr hn yfir Breiafjr og kom a nesi nokkuru og tu ar dagver. ar er san kalla Dgurarnes og gengur ar af Mealfellsstrnd. San hlt hn skipi snu inn eftir Hvammsfiri og kom ar a nesi einu og tti ar dvl nokkura. ar tapai Unnur kambi snum. ar heitir san Kambsnes. Eftir a fr hn um alla Breiafjarardali og nam sr lnd svo va sem hn vildi. San hlt Unnur skipi snu fjararbotninn. Voru ar reknar land ndvegisslur hennar. tti henni auvita hvar hn skyldi bsta taka. Hn ltur b reisa ar er san heitir Hvammi og bj ar.

a sama vor er Unnur setti b saman Hvammi fkk Kollur orgerar dttur orsteins raus. a bo kostai Unnur. Ltur hn orgeri heiman fylgja Laxrdal allan og setti hann ar b saman fyrir sunnan Lax. Var Kollur hinn mesti tilkvmdarmaur. eirra son var Hskuldur.


6. kafli - Enn af Unni

Eftir a gefur Unnur fleirum mnnum af landnmi snu. Heri gaf hn Hradal allan t til Skrmuhlaupsr. Hann bj Hrablsta og var mikill merkismaur og kynsll. Hans son var sbjrn augi er bj rnlfsdal sbjarnarstum. Hann tti orbjrgu dttur Mifjarar-Skeggja. eirra dttir var Ingibjrg er tti Illugi hinn svarti. eirra synir voru eir Hermundur og Gunnlaugur ormstunga. a er kalla Gilsbekkingakyn.

Unnur mlti vi sna menn: "N skulu r taka mbun verka yvarra. Skortir oss n og eigi fng til a gjalda yur starf yvart og gvilja. En yur er a kunnigt a eg hefi frelsi gefi eim manni er Erpur heitir, syni Melduns jarls. Fr a fjarri um svo strttaan mann a eg vildi a hann bri rls nafn."

San gaf Unnur honum Sauafellslnd millum Tungur og Mir. Hans brn voru au Ormur og sgeir, Gunnbjrn og Hallds er tti Dala-lfur. Skklfi gaf hn Skklfsdal og bj hann ar til elli. Hundi ht lausingi hennar. Hann var skoskur a tt. Honum gaf hn Hundadal. Vfill ht rll Unnar hinn fjri. Hn gaf honum Vfilsdal.

sk ht hin fjra dttir orsteins raus. Hn var mir orsteins surts hins spaka er fann sumarauka. rhildur ht hin fimmta dttir orsteins. Hn var mir lfs Dlum. Telur margt manna kyn sitt til hans. Hans dttir var orgerur, kona Ara Mssonar Reykjanesi, Atlasonar, lfssonar hins skjlga, og Bjargar Eyvindardttur, systur Helga hins magra. aan eru komnir Reyknesingar. Vigds ht hin stta dttir orsteins raus. aan eru komnir Hfamenn Eyjafiri.


7. kafli - Andlt Unnar

lafur feilan var yngstur barna orsteins. Hann var mikill maur og sterkur, frur snum og atgervimaur hinn mesti. Hann mat Unnur umfram alla menn og lsti v fyrir mnnum a hn tlai lafi allar eignir eftir sinn dag Hvammi. Unnur gerist mjg ellim.

Hn kallar til sn laf feilan og mlti: "a hefir mr komi hug frndi a munir stafesta r itt og kvnast."

lafur tk v vel og kvest hennar forsj hlta mundu um a ml.

Unnur mlti: "Svo hefi eg helst tla a bo itt muni vera a linu sumri essu v a er auveldast a afla allra tilfanga v a a er nr minni tlan a vinir vorir muni mjg fjlmenna hinga v a eg tla essa veislu sast a ba."

lafur svarar: "etta er vel mlt. En eirrar einnar konu tla eg a f a s rni ig hvorki f n rum."

a sama haust fkk lafur feilan lfdsar. eirra bo var Hvammi. Unnur hafi mikinn fkostna fyrir veislunni v a hn lt va bja tignum mnnum r rum sveitum. Hn bau Birni brur snum og Helga brur snum bjlan. Komu eir fjlmennir. ar kom Dala-Kollur mgur hennar og Hrur r Hradal og margt anna strmenni. Boi var allfjlmennt og kom hvergi nr svo margt manna sem Unnur hafi boi fyrir v a Eyfiringar ttu farveg langan.

Elli stti fast a Unni svo a hn reis ekki upp fyrir mijan dag en hn lagist snemma niur. Engum manni leyfi hn a skja r a sr ess milli er hn fr a sofa kveldi og hins er hn var kldd. Reiulega svarar hn ef nokkur spuri a mtti hennar.

ann dag svaf Unnur lengra lagi en var hn ftum er bosmenn komu og gekk mt eim og fagnai frndum snum og vinum me smd, kva stsamlega gert hafa er eir hfu stt anga langan veg, "nefni eg til ess Bjrn og Helga og llum vil eg yur akka er hr eru komnir."

San gekk Unnur inn skla og sveit mikil me henni. Og er sklinn var alskipaur fannst mnnum miki um hversu veisla s var skruleg.

mlti Unnur: "Bjrn kve eg a essu brur minn og Helga og ara frndur vora og vini: Blsta enna me slkum bnai sem n megi r sj sel eg hendur lafi frnda mnum til eignar og forra."

Eftir a st Unnur upp og kvast ganga mundu til eirrar skemmu sem hn var vn a sofa , ba a a skyldi hver hafa a skemmtan sem vri nst skapi en mungt skyldi skemmta alunni. Svo segja menn a Unnur hafi bi veri h og rekleg. Hn gekk hart utar eftir sklanum. Fundust mnnum or um a konan var enn viruleg. Drukku menn um kveldi anga til a mnnum tti ml a sofa.

En um daginn eftir gekk lafur feilan til svefnstofu Unnar frndkonu sinnar. Og er hann kom stofuna sat Unnur upp vi hgindin. Hn var ndu. Gekk lafur eftir a sklann og sagi tindi essi. tti mnnum mikils um vert hversu Unnur hafi haldi viringu sinni til dauadags. Var n drukki allt saman, brullaup lafs og erfi Unnar. Og hinn sasta dag bosins var Unnur flutt til haugs ess er henni var binn. Hn var lg skip hauginum og miki f var haug lagt me henni. Var eftir a aftur kastaur haugurinn.

lafur feilan tk vi bi Hvammi og allri fjrvarveislu a ri eirra frnda sinna er hann hfu heim stt. En er veisluna rtur gefur lafur strmannlegar gjafir eim mnnum er ar voru mest verir ur brott fru.

lafur gerist rkur maur og hfingi mikill. Hann bj Hvammi til elli. Brn eirra lafs og lfdsar voru rur gellir er tti Hrnju dttur Mifjarar-Skeggja. eirra synir voru Eyjlfur gri, rarinn fylsenni, orkell kuggi. Dttir lafs feilans var ra er tti orsteinn orskabtur son rlfs Mostrarskeggs. eirra synir voru Brkur hinn digri og orgrmur fair Snorra goa. Helga ht nnur dttir lafs. Hana tti Gunnar Hlfarson. eirra dttir var Jfrur er tti roddur son Tungu-Odds en san orsteinn Egilsson. runn ht enn dttir hans. Hana tti Hersteinn son orkels Blund-Ketilssonar. rds ht hin rija dttir lafs. Hana tti rarinn Ragabrir lgsgumaur.

enna tma er lafur bj Hvammi tekur Dala-Kollur mgur hans stt og andaist.

Hskuldur son Kolls var ungum aldri er fair hans andaist. Hann var fyrr fullkominn a hyggju en vetratlu. Hskuldur var vnn maur og gervilegur. Hann tk vi furleif sinni og bi. Er s br vi hann kenndur er Kollur hafi bi . Hann var kallaur san Hskuldsstum. Brtt var Hskuldur vinsll bi snu v a margar stoar runnu undir, bi frndur og vinir er Kollur fair hans hafi sr afla.

En orgerur orsteinsdttir mir Hskulds var enn ung kona og hin vnsta. Hn nam eigi yndi slandi eftir daua Kolls. Lsir hn v fyrir Hskuldi syni snum a hn vill fara utan me fjrhlut ann sem hn hlaut. Hskuldur kvast a miki ykja ef au skulu skilja en kvast eigi mundu etta gera a mti henni heldur en anna.

San kaupir Hskuldur skip hlft til handa mur sinni er uppi st Dgurarnesi. Rst orgerur ar til skips me miklum fjrhlutum. En eftir a siglir orgerur haf og verur skip a vel reifara og kemur vi Noreg.

orgerur tti Noregi miki tterni og marga gfga frndur. eir fgnuu henni vel og buu henni alla kosti sem hn vildi me eim iggja. Hn orgerur tk v vel, segir a a er hennar tlan a stafestast ar landi.

orgerur var eigi lengi ekkja ur maur var til a bija hennar. S er nefndur Herjlfur. Hann var lendur maur a viringu, auigur og mikils virur. Herjlfur var mikill maur og sterkur. Ekki var hann frur maur snum og hinn skrulegsti yfirbragi. Allra manna var hann best vgur.

Og er a essum mlum var seti tti orgerur svr a veita er hn var ekkja. Og me frnda sinna ri veikst hn eigi undan essum rahag og giftist orgerur Herjlfi og fer heim til bs me honum. Takast me eim gar stir. Snir orgerur a brtt af sr a hn er hinn mesti skrungur. ykir rahagur hans n miklu betri en ur og virulegri er hann hefir fengi slkrar konu sem orgerur var.


8. kafli - Upphaf Hrts Herjlfssonar

au Herjlfur og orgerur hfu eigi lengi samt veri ur eim var sonar aui. S sveinn var vatni ausinn og nafn gefi og var kallaur Hrtur. Hann var snemmendis mikill og sterkur er hann x upp. Var hann og hverjum manni betur vexti, hr og heribreiur, mimjr og limaur vel me hndum og ftum. Hrtur var allra manna frastur snum eftir v sem veri hfu eir orsteinn murfair hans ea Ketill flatnefur. Hinn mesti var hann atgervimaur fyrir allra hluta sakir.

Herjlfur tk stt og andaist. a tti mnnum mikill skai. Eftir a fstist orgerur til slands og vildi vitja Hskulds sonar sns v a hn unni honum um alla menn fram en Hrtur var eftir me frndum snum vel settur.

orgerur bj fer sna til slands og skir heim Hskuld son sinn Laxrdal. Hann tk sem hann kunni best vi mur sinni. tti hn au fjr og var me Hskuldi til dauadags. Nokkurum vetrum sar tk orgerur banastt og andaist og var hn haug sett en Hskuldur tk f allt en Hrtur brir hans tti hlft.


9. kafli - Kvonfang Hskulds

enna tma r Noregi Hkon Aalsteinsfstri. Hskuldur var hirmaur hans. Hann var jafnan sinn vetur hvort me Hkoni konungi ea a bi snu. Var hann nafnfrgur maur bi Noregi og slandi.

Bjrn ht maur. Hann bj Bjarnarfiri og nam ar land. Vi hann er kenndur fjrurinn. S fjrur skerst land norur fr Steingrmsfiri og gengur ar fram hls milli. Bjrn var strttaur maur og auigur a f. Ljfa ht kona hans. eirra dttir var Jrunn. Hn var vn kona og oflti mikill. Hn var og skrungur mikill vitsmunum. S tti kostur bestur llum Vestfjrum.

Af essi konu hefir Hskuldur frttir og a me a Bjrn var bestur bndi llum Strndum. Hskuldur rei heiman me tunda mann og skir heim Bjrn bnda Bjarnarfjr. Hskuldur fkk ar gar vitkur v a Bjrn kunni g skil honum. San vekur Hskuldur bnor en Bjrn svarar v vel og kvast a hyggja a dttir hans mundi eigi vera betur gift en veik til hennar ra.

En er etta ml var vi Jrunni rtt svarar hn lei: "ann einn spurdaga hfum vr til n Hskuldur a vr viljum essu vel svara v a vr hyggjum a fyrir eirri konu s vel s er r er gift en mun fair minn mestu af ra v a eg mun v samykkjast hr um sem hann vill."

En hvort sem a essum mlum var seti lengur ea skemur var a af ri a Jrunn var fstnu Hskuldi me miklu f. Skyldi brullaup a vera Hskuldsstum.

Rur Hskuldur n brott vi svo bi og heim til bs sns og er n heima til ess er bo etta skyldi vera. Skir Bjrn noran til bosins me fru fruneyti. Hskuldur hefir og marga fyrirbosmenn, bi vini sna og frndur, og er veisla essi hin skrulegasta. En er veisluna raut fer hver heim til sinna heimkynna me gri vinttu og smilegum gjfum.

Jrunn Bjarnardttir situr eftir Hskuldsstum og tekur vi bsumsslu me Hskuldi. Var a brtt austt hennar hgum a hn mundi vera vitur og vel a sr og margt vel kunnandi og heldur skapstr jafnan. Vel var um samfarar eirra Hskulds og ekki margt hversdaglega.

Hskuldur gerist n hfingi mikill. Hann var rkur og kappsamur og skortir eigi f. tti hann engan sta minni fyrir sr en Kollur fair hans. Hskuldur og Jrunn hfu eigi lengi samt veri ur eim var barna aui. Son eirra var nefndur orleikur. Hann var elstur barna eirra. Annar ht Brur. Dttir eirra ht Hallgerur er san var kllu langbrk. nnur dttir eirra ht urur. ll voru brn eirra efnileg. orleikur var mikill maur og sterkur og hinn snilegsti, fltur og ur. tti mnnum s svipur um hans skaplyndi sem hann mundi vera engi jafnaarmaur. Hskuldur sagi a jafnan a hann mundi mjg lkjast tt eirra Strandamanna. Brur var skrulegur maur snum og vel sterkur. a brag hafi hann sr sem hann mundi lkari vera furfrndum snum. Brur var hgur maur uppvexti snum og vinsll maur. Hskuldur unni honum mest allra barna sinna.

St n rahagur Hskulds me miklum blma og viringu.

enna tma gifti Hskuldur Gr systur sna Vleifi gamla. eirra son var Hlmgngu-Bersi.


10. kafli - Af Hrappi okka

Hrappur ht maur er bj Laxrdal fyrir noran na, gegnt Hskuldsstum. S br ht san Hrappsstum. ar er n aun. Hrappur var Sumarliason og kallaur Vga-Hrappur. Hann var skoskur a furtt en murkyn hans var allt Suureyjum og ar var hann fingi. Mikill maur var hann og sterkur. Ekki vildi hann lta sinn hlut a manna munur vri nokkur. Og fyrir a er hann var dll sem rita var en vildi ekki bta a er hann misgeri fli hann vestan um haf og keypti sr jr er hann bj . Kona hans ht Vigds og var Hallsteinsdttir. Son eirra ht Sumarlii. Brir hennar ht orsteinn surtur er bj rsnesi, sem fyrr var rita. Var ar Sumarlii a fstri og var hinn efnilegsti maur.

orsteinn hafi veri kvongaur. Kona hans var ndu. Dtur tti hann tvr. Ht nnur Gurur en nnur sk. orkell trefill tti Guri er bj Svignaskari. Hann var hfingi mikill og vitringur. Hann var Raua-Bjarnarson. En sk dttir orsteins var gefin breifirskum manni. S ht rarinn. Hann var hraustur og vinsll og var me orsteini mgi snum v a orsteinn var hniginn og urfti umsslu eirra mjg.

Hrappur var flestum mnnum ekki skapfelldur. Var hann gangssamur vi nba sna. Veik hann a stundum fyrir eim a eim mundi ungblt vera nnd honum ef eir hldu nokkurn annan fyrir betra mann en hann. En bndur allir tku eitt r, a eir fru til Hskulds og sgu honum sn vandri. Hskuldur ba sr segja ef Hrappur gerir eim nokku mein "v a hvorki skal hann rna mig mnnum n f."


11. kafli - Af ri godda

rur goddi ht maur er bj Laxrdal fyrir noran . S br heitir san Goddastum. Hann var aumaur mikill. Engi tti hann brn. Keypt hafi hann jr er hann bj . Hann var nbi Hrapps og fkk oft ungt af honum. Hskuldur s um me honum svo a hann hlt bsta snum.

Vigds ht kona hans og var Ingjaldsdttir, lafssonar feilans. Brurdttir var hn rar gellis en systurdttir rlfs raunefs fr Sauafelli. rlfur var hetja mikil og tti ga kosti. frndur hans gengu anga jafnan til trausts. Vigds var meir gefin til fjr en brautargengis.

rur tti rl ann er t kom me honum. S ht sgautur. Hann var mikill maur og gervilegur en tt hann vri rll kallaur mttu fir taka hann til jafnaar vi sig tt frjlsir htu og vel kunni hann a jna snum meistara. Fleiri tti rur rla a essi s einn nefndur.

orbjrn ht maur. Hann bj Laxrdal hi nsta ri, upp fr b hans, og var kallaur skrjpur. Auigur var hann a f. Mest var a gulli og silfri. Mikill maur var hann vexti og rammur a afli. Engi var hann veifiskati vi alu manns.

Hskuldi Dala-Kollssyni tti a vant um rausn sna a honum tti br sinn hsaur verr en hann vildi. San kaupir hann skip a hjaltneskum manni. a skip st uppi Blndusi. a skip br hann og lsir v a hann tlar utan en Jrunn varveitir b og brn eirra.

N lta eir haf og gefur eim vel og tku Noreg heldur sunnarlega, komu vi Hraland ar sem kaupstaurinn Bjrgvin er san. Hann setur upp skip sitt og tti ar mikinn frnda afla tt eigi su hr nefndir. sat Hkon konungur Vkinni. Hskuldur fr ekki fund Hkonar konungs v a frndur hans tku ar vi honum bum hndum. Var kyrrt allan ann vetur.


12. kafli - Leiangur

a var til tinda um sumari ndvert a konungur fr stefnuleiangur austur Brenneyjar og geri fri fyrir land sitt eftir v sem lg stu til hi rija hvert sumar. S fundur skyldi vera lagur hfingja milli a setja eim mlum er konungar ttu um a dma. a tti skemmtileg fr a skja ann fund v a anga komu menn nr af llum lndum eim er vr hfum tindi af. Hskuldur setti fram skip sitt. Vildi hann og skja fund enna v a hann hafi eigi fundi konung eim vetri. anga var og kaupstefnu a skja. Fundur essi var allfjlmennur. ar var skemmtan mikil, drykkjur og leikar og alls kyns glei. Ekki var ar til strtinda. Marga hitti Hskuldur ar frndur sna sem Danmrku voru.

Og einn dag er Hskuldur gekk a skemmta sr me nokkura menn s hann tjald eitt skrautlegt fjarri rum bunum. Hskuldur gekk anga og tjaldi og sat ar maur fyrir guvefjarklum og hafi gerskan hatt hfi. Hskuldur spuri ann mann a nafni.

Hann nefndist Gilli "en kannast margir vi ef heyra kenningarnafn mitt. Eg er kallaur Gilli hinn gerski."

Hskuldur kvast oft hafa heyrt hans geti, kallai hann eirra manna augastan sem veri hfu kaupmannalgum.

mlti Hskuldur: " munt hafa hluti a selja oss er vr viljum kaupa."

Gilli spyr hva eir vilja kaupa frunautar.

Hskuldur segir a hann vill kaupa ambtt nokkura "ef hefir a selja."

Gilli svarar: "ar ykist r leita mr meinfanga um etta er r fali hluti er r tli mig eigi til hafa. En a er eigi ri hvort svo ber til."

Hskuldur s a um vera bina var fortjald. lyfti Gilli tjaldinu og s Hskuldur a tlf konur stu fyrir innan tjaldi. mlti Gilli a Hskuldur skyldi anga ganga og lta ef hann vildi nokkura kaupa af essum konum. Hskuldur gerir svo.

r stu allar saman um vera bina. Hskuldur hyggur a vandlega a konum essum. Hann s a kona sat t vi tjaldskrina. S var illa kldd. Hskuldi leist konan fr snum ef nokku mtti sj.

mlti Hskuldur: "Hversu dr skal sj kona ef eg vil kaupa?"

Gilli svarar: " skalt reia fyrir hana rjr merkur silfurs."

"Svo viri eg," segir Hskuldur, "sem munir essa ambtt gera heldur drlaga v a etta er riggja ver."

svarar Gilli: "Rtt segir a a eg met hana drra en arar. Kjs n einhverja af essum ellefu og gjalt ar fyrir mrk silfurs en essi s eftir minni eign."

Hskuldur segir: "Vita mun eg fyrst hversu miki silfur er sj eim er eg hefi belti mr," biur Gilla taka vogina en hann leitar a sjnum.

mlti Gilli: "etta ml skal fara vlt af minni hendi v a er ljur mikill um r konunnar. Vil eg a vitir a Hskuldur ur vi slum kaupi essu."

Hskuldur spyr hva a vri.

Gilli svarar: "Kona essi er mla. Hefi eg marga vega leita mla vi hana og hefi eg aldrei fengi or af henni. Er a a vsu mn tlan a essi kona kunni eigi a mla."

segir Hskuldur: "Lt fram reisluna og sjum hva vegi sjur s er eg hefi hr."

Gilli gerir svo. Reia n silfri og voru a rjr merkur vegnar.

mlti Hskuldur: "Svo hefir n til tekist a etta mun vera kaup okkar. Tak f etta til n en eg mun taka vi konu essi. Kalla eg a hafir drengilega af essu mli haft v a vsu vildir mig eigi falsa essu."

San gekk Hskuldur heim til bar sinnar. a sama kveld rekkti Hskuldur hj henni.

En um morguninn eftir er menn fru kli sn mlti Hskuldur: "Ltt sr strlti klabnai eim er Gilli hinn augi hefir r fengi. Er a og satt a honum var meiri raun a kla tlf en mr eina."

San lauk Hskuldur upp kistu eina og tk upp g kvenmannskli og seldi henni. Var a og allra manna ml a henni semdi g kli.

En er hfingjar hfu ar mlt eim mlum sem stu lg til var sliti fundi essum. San gekk Hskuldur fund Hkonar konungs og kvaddi hann virulega sem skaplegt var.

Konungur s vi honum og mlti: "Teki mundum vr hafa kveju inni Hskuldur tt hefir nokkuru fyrr oss fagna og svo skal enn vera."


13. kafli - tkoma Hskuldar

Eftir etta tk konungur me allri blu Hskuldi og ba hann ganga sitt skip "og ver me oss mean vilt Noregi vera."

Hskuldur svarar: "Hafi kk fyrir bo yvart en n eg etta sumar margt a starfa. Hefir a mjg til haldi er eg hefi svo lengi dvali a skja yvarn fund a eg tlai a afla mr hsaviar."

Konungur ba hann halda skipinu til Vkurinnar. Hskuldur dvaldist me konungi um hr. Konungur fkk honum hsavi og lt ferma skipi.

mlti konungur til Hskulds: "Eigi skal dvelja ig hr me oss lengur en r lkar en ykir oss vandfengi manns sta inn."

San leiddi konungur Hskuld til skips og mlti: "A smamanni hefi eg ig reyndan og nr er a minni tlan a siglir n hi sasta sinn af Noregi svo a eg s hr yfirmaur."

Konungur dr gullhring af hendi sr, ann er v mrk, og gaf Hskuldi og sver gaf hann honum annan grip, a er til kom hlf mrk gulls. Hskuldur akkai konungi gjafirnar og ann allan sma er hann hafi fram lagi.

San stgur Hskuldur skip sitt og siglir til hafs. eim byrjai vel og komu a fyrir sunnan land, sigldu san vestur fyrir Reykjanes og svo fyrir Snfellsnes og inn Breiafjr. Hskuldur lenti Laxrsi, ltur ar bera farm af skipi snu en setja upp skipi fyrir innan Lax og gerir ar hrf a og sr ar tftina sem hann lt gera hrfi. ar tjaldai hann bir og er a kallaur Bardalur.

San lt Hskuldur flytja heim viinn og var a hgt v a eigi var lng lei. Rur Hskuldur eftir a heim vi nokkura menn og fr vitkur gar sem von er. ar hafi og f vel haldist san. Jrunn spyr hver kona s vri er fr var me honum.

Hskuldur svarar: "Svo mun r ykja sem eg svari r sktingu. Eg veit eigi nafn hennar."

Jrunn mlti: "a mun tveimur skipta a s kvittur mun loginn er fyrir mig er kominn ea munt hafa tala vi hana jafnmargt sem spurt hafa hana a nafni."

Hskuldur kvast ess eigi rta mundu og segir henni hi sanna og ba essi konu virkta og kva a nr snu skapi a hn vri heima ar a vistafari.

Jrunn mlti: "Eigi mun eg deila vi frillu na er hefir flutt af Noregi tt hn kynni gra nvist en n ykir mr a allra snst ef hn er bi dauf og mllaus."

Hskuldur svaf hj hsfreyju sinni hverja ntt san hann kom heim en hann var fr vi frilluna. llum mnnum var austt strmennskumt henni og svo a a hn var engi afglapi.

Og ofanverum vetri eim fddi frilla Hskulds sveinbarn. San var Hskuldur anga kallaur og var honum snt barni. Sndist honum sem rum a hann ttist eigi s hafa vnna barn n strmannlegra. Hskuldur var a spurur hva sveinninn skyldi heita. Hann ba sveininn kalla laf v a hafi lafur feilan andast litlu ur, murbrir hans. lafur var afbrag flestra barna. Hskuldur lagi st mikla vi sveininn.

Um sumari eftir mlti Jrunn a frillan mundi upp taka verkna nokkurn ea fara brott ella. Hskuldur ba hana vinna eim hjnum og gta ar vi sveins sns. En er sveinninn var tvvetur var hann almltur og rann einn saman sem fjgurra vetra gmul brn.

a var til tinda einn morgun er Hskuldur var genginn t a sj um b sinn. Veur var gott. Skein sl og var ltt loft komin. Hann heyri mannaml. Hann gekk anga til sem lkur fll fyrir tnbrekkunni. S hann ar tvo menn og kenndi. Var ar lafur son hans og mir hans. Fr hann skili a hn var eigi mllaus v a hn talai margt vi sveininn. San gekk Hskuldur a eim og spyr hana a nafni og kva henni ekki mundu stoa a dyljast lengur. Hn kva svo vera skyldu. Setjast au niur tnbrekkuna.

San mlti hn: "Ef vilt nafn mitt vita heiti eg Melkorka."

Hskuldur ba hana segja lengra tt sna.

Hn svarar: "Mrkjartan heitir fair minn. Hann er konungur rlandi. Eg var aan hertekin fimmtn vetra gmul."

Hskuldur kva hana helsti lengi hafa aga yfir svo gri tt.

San gekk Hskuldur inn og sagi Jrunni hva til nlundu hafi gerst fer hans. Jrunn kvast eigi vita hva hn segi satt, kva sr ekki um kynjamenn alla og skilja au essa ru. Var Jrunn hvergi betur vi hana en ur en Hskuldur nokkuru fleiri.

Og litlu sar er Jrunn gekk a sofa togai Melkorka af henni og lagi skklin glfi. Jrunn tk sokkana og keyri um hfu henni. Melkorka reiddist og setti hnefann nasar henni svo a bl var laust. Hskuldur kom a og skildi r.

Eftir a lt hann Melkorku brott fara og fkk henni ar bsta uppi Laxrdal. ar heitir san Melkorkustum. ar er n aun. a er fyrir sunnan Lax. Setur Melkorka ar b saman. Fr Hskuldur ar til bs allt a er hafa urfti og fr lafur son eirra me henni. Brtt sr a lafi er hann x upp a hann mundi vera miki afbrag annarra manna fyrir vnleiks sakir og kurteisi.


14. kafli - rlfur v Hall

Ingjaldur ht maur. Hann bj Saueyjum. r liggja Breiafiri. Hann var kallaur Saueyjargoi. Hann var auigur maur og mikill fyrir sr. Hallur ht brir hans. Hann var mikill maur og efnilegur. Hann var fltill maur. Engi var hann nytjungur kallaur af flestum mnnum. Ekki voru eir brur samykkir oftast. tti Ingjaldi Hallur ltt vilja sig semja si dugandi manna en Halli tti Ingjaldur ltt vilja sitt r hefja til roska.

Veiist s liggur Breiafiri er Bjarneyjar heita. r eyjar eru margar saman og voru mjg gagnaugar. ann tma sttu menn anga mjg til veiifangs. Var og ar fjlmennt mjg llum misserum. Miki tti spkum mnnum undir v a menn ttu gott saman tverjum. Var a mlt a mnnum yri gfra um veiifang ef missttir yru. Gfu og flestir menn a v gan gaum.

a er sagt eitthvert sumar a Hallur brir Ingjalds Saueyjargoa kom Bjarneyjar og tlai til fangs. Hann tk sr skipan me eim manni er rlfur ht. Hann var breifirskur maur og hann var nlega lausingi einn flaus og frlegur maur. Hallur er ar um hr og ykist hann mjg fyrir rum mnnum.

a var eitt kveld a eir koma a landi, Hallur og rlfur, og skyldu skipta fengi snu. Vildi Hallur bi kjsa og deila v a hann ttist ar meiri maur fyrir sr. rlfur vildi eigi lta sinn hlut og var allstrorur. Skiptust eir nokkurum orum vi og tti sinn veg hvorum. rfur Hallur upp hggjrn er l hj honum og vill fra hfu rlfi. N hlaupa menn milli eirra og stva Hall en hann var hinn asti og gat engu lei komi a v sinni og ekki var fengi eirra skipt. Rst n rlfur brott um kveldi en Hallur tk einn upp fang a er eir ttu bir v a kenndi a rkismunar. Fr n Hallur sr mann sta rlfs skipi. Heldur n til fangs sem ur.

rlfur unir illa vi sinn hlut. ykist hann mjg svvirur vera eirra skiptum. Er hann ar eyjunum og hefir a a vsu hug sr a rtta enna krk er honum var svo nauulega beygur. Hallur uggir ekki a sr og hugsar a a engir menn muni ora a halda til jafns vi hann ar tthaga hans.

a var einn gan veurdag a Hallur reri og voru eir rr skipi. Btur vel um daginn. Ra eir heim a kveldi og eru mjg ktir. rlfur hefir njsn af athfn Halls um daginn og er staddur vrum um kveldi er eir Hallur koma a landi. Hallur reri hlsi fram. Hann hleypur fyrir bor og tlar a taka vi skipinu. Og er hann hleypur land er rlfur ar nr staddur og hggur til hans egar. Kom hggi hlsinn vi herarnar og fkur af hfui. rlfur snr brott eftir a en eir flagar Halls styrma yfir honum.

Spyrjast n essi tindi um eyjarnar, vg Halls, og ykja a mikil tindi v a maur var kynstr tt hann hefi engi aunumaur veri. rlfur leitar n brott r eyjunum v a hann veit ar engra eirra manna von er skjli muni skjta yfir hann eftir etta strvirki. Hann tti ar og enga frndur er hann mtti sr trausts af vnta en eir menn stu nr er vs von var a um lf hans mundu sitja og hfu miki vald svo sem var Ingjaldur Saueyjargoi brir Halls.

rlfur fkk sr flutning inn til meginlands. Hann fer mjg huldu hfi. Er ekki af sagt hans fer ur hann kemur einn dag a kveldi Goddastai. Vigds kona rar godda var nokku skyld rlfi og sneri hann v anga til bjar. Spurn hafi rlfur af v ur hversu ar var htta, a Vigds var meiri skrungur skapi en rur bndi hennar. Og egar um kveldi er rlfur var ar kominn gengur hann til fundar vi Vigdsi og segir henni til sinna vandra og biur hana sj.

Vigds svarar lei hans mli: "Ekki dylst eg vi skuldleika okkra. ykir mr og ann veg aeins verk etta er hefir unni a eg kalla ig ekki a verra dreng. En snist mr svo sem eir menn muni vesetja bi sig og f sitt er r veita sj svo strir menn sem hr munu veita eftirsjr. En rur bndi minn," segir hn, "er ekki garpmenni miki en rr vor kvenna vera jafnan me ltilli forsj ef nokkurs arf vi. En nenni eg eigi me llu a vkjast undan vi ig alls hefir hr til nokkurrar sj tla."

Eftir a leiir Vigds hann tibr eitt og biur hann ar ba sn. Setur hn ar ls fyrir.

San gekk hn til rar og mlti: "Hr er kominn maur til gistingar s er rlfur heitir en hann er skyldur mr nokku. ttist hann urfa hr lengri dvl ef vildir a svo vri."

ri kvast ekki vera um mannasetur, ba hann hvlast ar um daginn eftir ef honum vri ekki hndum en vera brottu sem skjtast ellegar.

Vigds svarar: "Veitt hefi eg honum ur gisting og mun eg au or eigi aftur taka tt hann eigi sr eigi jafna vini alla."

Eftir a sagi hn ri vgi Halls og svo a a rlfur hafi vegi hann, er var ar kominn.

rur var styggur vi etta, kvast a vst vita a Ingjaldur mundi miki f taka af honum fyrir essa bjrg er n var veitt honum "er hr hafa hurir veri loknar eftir essum manni."

Vigds svarar: "Eigi skal Ingjaldur f taka af r fyrir einnar ntur bjrg v a hann skal hr vera allan vetur."

rur mlti: "ann veg mttu mr mest upp tefla og a mti er a mnu skapi a slkur happamaur s hr."

En var rlfur ar um veturinn.

etta spuri Ingjaldur er eftir brur sinn tti a mla. Hann br fer sna Dali inn a linum vetri, setti fram ferju er hann tti. eir voru tlf saman. eir sigla vestan tnyring hvassan og lenda Laxrsi um kveldi, setja upp ferjuna en fara Goddastai um kveldi og koma ekki vart. Er ar teki vel vi eim.

Ingjaldur br ri ml og sagi honum erindi sitt a hann kvest ar hafa spurt til rlfs brurbana sns. rur kva a engu gegna.

Ingjaldur ba hann eigi rta "og skulum vi eiga kaup saman, a sel manninn fram og lt mig eigi urfa raut til en eg hefi hr rjr merkur silfurs er skalt eignast. Upp mun eg og gefa r sakir r er hefir gert hendur r bjrgum vi rlf."

ri tti fi fagurt en var heiti uppgjf um sakir r er hann hafi ur kvtt mest a hann mundi fskur af hljta.

rur mlti : "N mun eg sveipa af fyrir mnnum um tal okkart en etta mun vera kaup okkart."

eir svfu til ess er lei nttina og var stund til dags.


15. kafli

San stu eir Ingjaldur upp og klddust. Vigds spuri r hva tali hefi veri me eim Ingjaldi um kveldi.

Hann kva margt tala hafa en a sami a uppi skyldi vera rannskn en au r mlinu ef rlfur hittist eigi ar: "Lt eg n sgaut rl minn fylgja manninum brott."

Vigdsi kvast ekki vera um lygi, kva sr og leitt vera a Ingjaldur snakai um hs hennar en ba hann essu ra. San rannsakai Ingjaldur ar og hitti eigi ar manninn.

ann tma kom sgautur aftur og spuri Vigds hvar hann skildist vi rlf.

sgautur svarar: "Eg fylgdi honum til sauahsa vorra sem rur mlti fyrir."

Vigds mlti: "Mun nokku meir gtu Ingjalds en etta er hann fer til skips? Og eigi skal til htta hvort eir hafa eigi essa rager saman bori grkveld. Vil eg a farir egar og fylgir honum brott sem tast. Skaltu fylgja honum til Sauafells fund rlfs. Me v a gerir svo sem eg b r skaltu nokku eftir taka. Frelsi mun eg r gefa og f a a srt fr hvert er vilt."

sgautur jttai v og fr til sauahssins og hitti ar rlf. Hann ba fara brott sem tast.

enna tma rur Ingjaldur af Goddastum v a hann tlai a heimta ver fyrir silfri. Og er hann var kominn ofan fr bnum sj eir tvo menn fara mti sr og var ar sgautur og rlfur. etta var snemma um morgun svo a ltt var lst af degi.

eir sgautur og rlfur voru komnir svo mikinn klofa a Ingjaldur var ara hnd en Lax ara hnd. in var kaflega mikil. Voru hfusar a bum megin en gengin upp eftir miju og var in allill a skja.

rlfur mlti vi sgaut: "N ykir mr sem vi munum eiga tvo kosti fyrir hndum. S er kostur annar a ba eirra hr vi na og verjast eftir v sem okkur endist hreysti til og drengskapur en er ess meiri von a eir Ingjaldur ski lf okkart skjtt. S er annar kostur a ra til rinnar og mun a ykja enn me nokkurri httu."

sgautur biur hann ra, kvast n ekki munu vi hann skiljast "hvert r sem vilt upp taka hr um."

rlfur svarar: "Til rinnar munum vi leita."

Og svo gera eir, ba sig sem lttlegast. Eftir a ganga eir ofan fyrir hfusinn og leggjast til sunds. Og me v a menn voru hraustir og eim var lengra lfs aui komast eir yfir na og upp hfusinn rum megin. a er mjg jafnskjtt er eir eru komnir yfir na a Ingjaldur kemur a rum megin a nni og frunautar hans.

tekur Ingjaldur til ora og mlti til frunauta sinna: "Hva er n til rs? Skal ra til rinnar ea eigi?"

eir sgu a hann mundi ra, sgust og hans forsj mundu hlta a. sndist eim in yfirfrileg.

Ingjaldur kva svo vera "og munum vr fr hverfa nni."

En er eir rlfur sj etta, a eir Ingjaldur ra eigi til rinnar, vinda eir fyrst kli sn og ba sig til gngu og ganga ann dag allan, koma a kveldi til Sauafells. ar var vel vi eim teki v a ar var allra manna gisting. Og egar um kveldi gengur sgautur fund rlfs raunefs og sagi honum alla vxtu sem voru um eirra erindi, a Vigds frndkona hans hafi enna mann sent honum til halds og trausts er ar var kominn, sagi honum allt hve fari hafi me eim ri godda. ar me ber hann fram jartegnir r er Vigds hafi sent til rlfs.

rlfur svarar lei: "Ekki mun eg dyljast vi jartegnir essar. Mun eg a vsu taka vi essum manni a orsending hennar. ykir mr Vigdsi etta ml drengilega hafa fari. Er a mikill harmur er vlk kona skal hafa svo skrulegt gjafor. Skaltu sgautur dveljast hr vlka hr sem r lkar."

sgautur kvast ekki lengi ar mundu dveljast.

rlfur tekur n vi nafna snum og gerist hann hans fylgdarmaur en eir sgautur skiljast gir vinir og fer sgautur heimleiis.

N er a segja fr Ingjaldi a hann snr heim Goddastai er eir rlfur hfu skilist. ar voru komnir menn af nstum bjum a orsending Vigdsar. Voru ar eigi frri karlar fyrir en tuttugu.

En er eir Ingjaldur koma binn kallar hann r til sn og mlti vi hann: "drengilega hefir r fari til vor rur," segir hann, "v a vr hfum a fyrir satt a hafir manninum brott skoti."

rur kva hann eigi satt hafa hndum sr um etta ml. Kemur n upp ll eirra rager, Ingjalds og rar. Vill Ingjaldur n hafa f sitt a er hann hafi fengi ri hendur.

Vigds var nr stdd tali eirra og segir eim fari hafa sem maklegt var, biur r ekki halda f essu "v a rur," segir hn, "hefir essa fjr drengilega afla."

rur kva hana essu ra mundu vilja.

Eftir etta gengur Vigds inn og til erkur eirrar er rur tti og finnur ar niri digran fsj. Hn tekur upp sjinn og gengur t me og ar til er Ingjaldur var og biur hann taka vi fnu. Ingjaldur verur vi etta lttbrnn og rttir hndina a mti fsjnum. Vigds hefur upp fsjinn og rekur nasar honum svo a egar fll bl jr. ar me velur hn honum mrg hileg or og a me a hann skal etta f aldregi f san, biur hann brott fara. Ingjaldur sr sinn kost ann hinn besta a vera brottu sem fyrst og gerir hann svo og lttir eigi fer sinni fyrr en hann kemur heim og unir illa vi sna fer.


16. kafli

enna tma kemur sgautur heim. Vigds fagnar honum vel og frtti hversu gar vitkur eir hefu a Sauafelli. Hann ltur vel yfir og segir henni lyktaror au er rlfur hafi mlt. Henni hugnaist a vel.

"Hefir n sgautur," segir hn, "vel fari me nu efni og trlega. Skaltu n og vita skjtlega til hvers hefir unni. Eg gef r frelsi svo a skalt fr essum degi frjls maur heita. Hr me skaltu taka vi f v er rur tk til hfus rlfi frnda mnum. Er n fi betur niur komi."

sgautur akkai henni essa gjf me fgrum orum.

etta sumar eftir tekur sgautur sr fari Dgurarnesi og ltur skip a haf. eir f veur str og ekki langa tivist. Taka eir Noreg. San fer sgautur til Danmerkur og stafestist ar og tti hraustur drengur. Og endir ar sgu fr honum.

En eftir rager eirra rar godda og Ingjalds Saueyjargoa, er eir vildu ra bana rlfi frnda Vigdsar, lt hn ar fjandskap mti koma og sagi skili vi r godda og fr hn til frnda sinna og sagi eim etta. rur gellir tk ekki vel essu og var kyrrt.

Vigds hafi eigi meira f brott af Goddastum en gripi sna. eir Hvammverjar ltu fara or um a eir tluu sr helming fjr ess er rur goddi hafi a varveita. Hann verur vi etta klkkur mjg og rur egar fund Hskulds og segir honum til vandra sinna.

Hskuldur mlti: "Skoti hefir r skelk bringu er hefir eigi tt a etja vi svo miki ofurefli."

bau rur Hskuldi f til liveislu og kvast eigi mundu smtt sj.

Hskuldur segir: "Reynt er a a vilt a engi maur njti fjr ns svo a sttist a."

rur svarar: "Eigi skal n a v a eg vil gjarna a takir handslum llu fnu. San vil eg bja lafi syni num til fsturs og gefa honum allt f eftir minn dag v a eg engan erfingja hr landi og hygg eg a s betur komi fi heldur en frndur Vigdsar skelli hrmmum yfir."

essu jttai Hskuldur og ltur binda fastmlum.

etta lkai Melkorku ungt, tti fstri of lgt.

Hskuldur kva hana eigi sj kunna: "Er rur gamall maur og barnlaus og tla eg lafi allt f eftir hans dag en mtt hitta hann vallt er vilt."

San tk rur vi lafi sj vetra gmlum og leggur vi hann mikla st. etta spyrja eir menn er ml ttu vi r godda og tti n fjrheimtan komin fastlegar en ur.

Hskuldur sendi ri gelli gar gjafir og ba hann eigi styggjast vi etta, v a eir mttu engi f heimta af ri fyrir laga sakir, kva Vigdsi engar sakir hafa fundi ri r er sannar vru og til brautgangs mttu metast "og var rur eigi a verr menntur tt hann leitai sr nokkurs rs a koma eim manni af sr er settur var f hans og svo var skum horfinn sem hrsla eini."

En er essi or komu til rar fr Hskuldi og ar me strar fgjafir sefaist rur gellir og kvast a hyggja a a f vri vel komi er Hskuldur varveitti og tk vi gjfum og var etta kyrrt san og um nokkuru frra en ur.

lafur vex upp me ri godda og gerist mikill maur og sterkur. Svo var hann vnn maur a eigi fkkst hans jafningi. er hann var tlf vetra gamall rei hann til ings og tti mnnum a miki erindi r rum sveitum a undrast hversu hann var gtlega skapaur. ar eftir hlt lafur sig a vopnabnai og klum. Var hann v aukenndur fr llum mnnum. Miklu var r rar godda betra san lafur kom til hans. Hskuldur gaf honum kenningarnafn og kallai p. a nafn festist vi hann.


17. kafli - Daui Hrapps

a er sagt fr Hrapp a hann gerist rigur viureignar, veitti n nbum snum svo mikinn gang a eir mttu varla halda hlut snum fyrir honum. Hrappur gat ekki fang ri fengi san lafur frist ftur. Hrappur hafi skaplyndi hi sama en orkan varr v a elli stti hendur honum svo a hann lagist rekkju af.

kallai Hrappur til sn Vigdsi konu sna og mlti: "Ekki hefi eg veri kvellisjkur," segir hann, "er og a lkast a essi stt skilji vorar samvistur. En a eg er andaur vil eg mr lta grf grafa eldhsdyrum og skal mig niur setja standanda ar dyrunum. M eg enn vendilegar sj yfir hbli mn."

Eftir etta deyr Hrappur.

Svo var me llu fari sem hann hafi fyrir sagt v a hn treystist eigi ru. En svo illur sem hann var viureignar er hann lifi jk n miklu vi er hann var dauur v a hann gekk mjg aftur. Svo segja menn a hann deyddi flest hjn sn afturgngunni. Hann geri mikinn maka eim flestum er nnd bjuggu. Var eyddur brinn Hrappsstum.

Vigds kona Hrapps rst vestur til orsteins surts brur sns. Tk hann vi henni og f hennar.

N var enn sem fyrr a menn fru fund Hskulds og sgu honum til eirra vandra er Hrappur gerir mnnum og bija hann nokku r ra. Hskuldur kva svo vera skyldu, fer me nokkura menn Hrappsstai og ltur grafa upp Hrapp og fra hann brott ar er sst vri fjrgangur nnd ea mannaferir. Eftir etta nemast af heldur afturgngur Hrapps.

Sumarlii son Hrapps tk f eftir hann og var bi miki og frtt. Sumarlii geri b Hrappsstum um vori eftir og er hann hafi ar litla hr bi tk hann rsl og d litlu sar.

N Vigds mir hans a taka ar ein f etta allt. Hn vill eigi fara til landsins Hrappsstum. Tekur n orsteinn surtur f etta undir sig til varveislu. orsteinn var hniginn nokku og hinn hraustasti og vel hress.


18. kafli - Af eim Surts sonum

ann tma hfust eir upp til mannviringar rsnesi frndur orsteins, Brkur hinn digri og orgrmur brir hans. Brtt fannst a a eir brur vildu vera ar mestir menn og mest metnir. Og er orsteinn finnur a vill hann eigi vi bgjast, lsir v fyrir mnnum a hann tlar a skipta um bstai og tlai a fara byggum Hrappsstai Laxrdal.

orsteinn surtur bj fer sna af voringi en smali var rekinn eftir strndinni. orsteinn skipai ferju og gekk ar me tlfta mann. Var ar rarinn mgur hans og sk orsteinsdttir og Hildur hennar dttir er enn fr me eim og var hn revetur.

orsteinn tk tsynning hvassan. Sigla eir inn a straumum ann straum er ht Kolkistustraumur. S er mesta lagi eirra strauma er Breiafiri eru. eim tekst siglingin greitt. Heldur a mest til ess a var komi tfall sjvar en byrinn ekki vinveittur v a skraveur var og var hvasst veri er rauf en vindlti ess milli. rarinn stri og hafi aktaumana um herar sr v a rngt var skipinu. Var hirslum mest hlai og var hr farmurinn en lndin voru nr. Gekk skipi lti v a straumurinn gerist ur a mti. San sigla eir sker upp og brutu ekki a. orsteinn ba fella segli sem skjtast, ba menn taka forka og ra af skipinu. essa rs var freista og dugi eigi v a svo var djpt bi bor a forkarnir kenndu eigi niur og var ar a ba afalls. Fjarar n undan skipinu.

eir su sel strauminum um daginn, meira miklu en ara. Hann fr hring um skipi um daginn og var ekki fitjaskammur. Svo sndist eim llum sem mannsaugu vru honum. orsteinn ba skjta selinn. eir leita vi og kom fyrir ekki. San fll sjr a. Og er nr hafi a skipi mundi fljta rekur hvassviri miki og hvelfir skipinu og drukkna n menn allir eir er ar voru skipinu nema einn maur. ann rak land me vium. S ht Gumundur. ar heita san Gumundareyjar.

Gurur tti a taka arf eftir orstein surt fur sinn, er tti orkell trefill. essi tindi spyrjast va, drukknun orsteins surts og eirra manna er ar hfu ltist. orkell sendir egar or essum manni, Gumundi, er ar hafi land komi. Og er hann kemur fund orkels slr orkell vi hann kaupi laun a hann skyldi svo greina frsgn um lflt manna sem hann segi fyrir. v jtti Gumundur. Heimtir n orkell af honum frsgn um atbur enna svo a margir menn voru hj. segir Gumundur svo, kva orstein hafa fyrst drukkna, rarin mg hans. tti Hildur a taka fi v a hn var dttir rarins, kva hann meyna drukkna v a ar nst var sk hennar arfi, mir hennar, og lst hn eirra sast. Bar fi allt undir orkel trefil v a Gurur kona hans tti f a taka eftir systur sna.

N reiist essi frsgn af orkatli og hans mnnum en Gumundur hafi ur nokku ruvsa sagt. N tti eim frndum rarins nokku ifanleg sj saga og klluust eigi mundu trna leggja raunarlaust og tldu eir sr f hlft vi orkel. En orkell ykist einn eiga og ba gera til skrslu a si eirra. a var skrsla a mund a ganga skyldi undir jararmen a er torfa var ristin r velli. Skyldu endarnir torfunnar vera fastir vellinum en s maur er skrsluna skyldi fram flytja skyldi ar ganga undir. orkell trefill grunar nokku hvort annig mun fari hafa um lflt manna sem eir Gumundur hfu sagt hi sara sinni.

Ekki ttust heinir menn minna eiga byrg er slka hluti skyldi fremja en n ykjast eiga kristnir menn er skrslur eru gervar. var s skr er undir jararmen gekk ef torfan fll eigi hann.

orkell geri r vi tvo menn a eir skyldu sig lta skilja um einnhvern hlut og vera ar nr staddir er skrslan vri frmd og koma vi torfuna svo mjg a allir sju a eir felldu hana. Eftir etta rur s til er skrsluna skyldi af hndum inna og jafnskjtt sem hann var kominn undir jararmeni hlaupast essir menn a mt me vopnum sem til ess voru settir, mtast eir hj torfubugnum og liggja ar fallnir og fellur ofan jararmeni sem von var. San hlaupa menn millum eirra og skilja . Var a auvelt v a eir brust me engum hska. orkell trefill leitai orrms um skrsluna. Mltu n allir hans menn a vel mundi hltt hafa ef engir hefu spillt. San tk orkell lausaf allt en lndin leggjast upp Hrappsstum.


19. kafli - tkoma Hrts

N er fr Hskuldi a segja a r hans er virulegt. Var hann hfingi mikill. Hann varveitti miki f er tti Hrtur Herjlfsson brir hans. Margir menn mltu a a nokku mundu ganga skorbldar f Hskulds ef hann skyldi vandlega t gjalda murarf hans.

Hrtur er hirmaur Haralds konungs Gunnhildarsonar og hafi af honum mikla viring. Hlt a mest til ess a hann gafst best llum mannraunum. En Gunnhildur drottning lagi svo miklar mtur hann a hn hlt engin hans jafningja innan hirar hvorki orum n rum hlutum. En a mannjafnaur vri hafur og til gtis manna tala var a llum mnnum austt a Gunnhildi tti hyggjuleysi til ganga ea fund ef nokkurum manni var til Hrts jafna.

Me v a Hrtur tti a vitja til slands fjrhlutar mikils og gfugra frnda fsist hann a vitja ess, br n fer sna til slands. Konungur gaf honum skip a skilnai og kallaist hann reynt hafa a gum dreng.

Gunnhildur leiddi Hrt til skips og mlti: "Ekki skal etta lgt mla a eg hefi ig reyndan a miklum gtismanni v a hefir atgervi jafnfram hinum bestum mnnum hr landi en hefir vitsmuni langt umfram."

San gaf hn honum gullhring og ba hann vel fara, br san skikkjunni a hfi sr og gekk snigt heim til bjar.

En Hrtur stgur skip og siglir haf. Honum byrjai vel og tk Breiafjr. Hann siglir inn a eyjum. San siglir hann inn Breiasund og lendir vi Kambsnes og bar bryggjur land. Skipkoman spurist og svo a a Hrtur Herjlfsson var strimaur. Ekki fagnar Hskuldur essum tindum og eigi fr hann fund hans.

Hrtur setur upp skip sitt og br um. ar geri hann b er san heitir Kambsnesi. San rei Hrtur fund Hskulds og heimtir murarf sinn. Hskuldur kvast ekki f eiga a gjalda, kva eigi mur sna hafa fari flausa af slandi er hn kom til mts vi Herjlf. Hrti lkar illa og rei brott vi svo bi. Allir frndur Hrts gera smilega til hans, arir en Hskuldur.

Hrtur bj rj vetur Kambsnesi og heimtir jafnan f a Hskuldi ingum ea rum lgfundum og var vel talaur. Klluu a flestir a Hrtur hefi rtt a mla. En Hskuldur flutti a a orgerur var eigi a hans ri gift Herjlfi en lst vera lgrandi mur sinnar og skilja vi a.

a sama haust eftir fr Hskuldur a heimboi til rar godda. etta spyr Hrtur og rei hann Hskuldsstai vi tlfta mann. Hann rak brott naut tuttugu. Jafnmrg lt hann eftir. San sendi hann mann til Hskulds og ba segja hvert eftir f var a leita. Hskarlar Hskulds hlupu egar til vopna og voru ger or eim er nstir voru og uru eir fimmtn saman. Rei hver eirra svo sem mtti hvatast. eir Hrtur su eigi fyrr eftirreiina en eir ttu skammt til gars Kambsnesi. Stga eir Hrtur egar af baki og binda hesta sna og ganga fram mel nokkurn og sagi Hrtur a eir mundu ar vi taka, kvast a hyggja tt seint gengi fjrheimtan vi Hskuld a eigi skyldi a spyrjast a hann rynni fyrir rlum hans. Frunautar Hrts sgu a lismunur mundi vera. Hrtur kvast a ekki hira, kva v verrum frum fara skyldu sem eir vru fleiri. eir Laxdlir hljpu n af hestum snum og bjuggust n vi. Hrtur ba ekki meta muninn og hleypur mti eim. Hann hafi hj lm hfi en sver brugi hendi en skjld annarri. Hann var vgur allra manna best. Svo var Hrtur ur a fir gtu fylgt honum. Brust vel hvorirtveggju um hr en brtt fundu eir Laxdlir a a eir ttu ar eigi vi sinn maka sem Hrtur var v a drap hann tvo menn einu athlaupi. San bu Laxdlir sr gria. Hrtur kva vst hafa skyldu gri. Hskarlar Hskulds voru allir srir, eir er upp stu, en fjrir voru drepnir. Hrtur fr heim og var nokku sr en frunautar hans ltt ea ekki v a hann hafi sig mest frammi haft. Er a kallaur Orustudalur san eir brust ar. San lt Hrtur af hggva fi.

a er sagt fr Hskuldi a hann kippir mnnum a sr er hann spyr rni og rei hann heim. a var mjg jafnskjtt a hskarlar hans koma heim. eir sgu snar ferir ekki slttar. Hskuldur verur vi etta ur og kvast tla a taka eigi oftar af honum rn og manntjn, safnar hann mnnum ann dag allan a sr.

San gekk Jrunn hsfreyja til tals vi hann og spyr a um rager hans.

Hann segir: "Litla rager hefi eg stofna en gjarna vildi eg a anna vri oftar a tala en um drp hskarla minna."

Jrunn svarar: "essi tlun er ferleg ef tlar a drepa slkan mann sem brir inn er. En sumir menn kalla a eigi s sakleysi tt Hrtur hefi fyrr etta f heimt. Hefir hann a n snt a hann vill eigi vera hornungur lengur ess er hann tti, eftir v sem hann tti kyn til. N mun hann hafa eigi fyrr etta r upp teki, a etja kappi vi ig, en hann mun vita sr nokkurs trausts von af hinum meirum mnnum v a mr er sagt a fari muni hafa orsendingar hlji milli eirra rar gellis og Hrts. Mundi mr slkir hlutir ykja sjverir. Mun ri ykja gott a veita a slkum hlutum er svo brn eru mlaefni. Veistu og a Hskuldur san er ml eirra rar godda og Vigdsar uru a ekki verur slk bla me ykkur ri gelli sem ur tt kmir fyrstu af r me fgjfum fjandskap eirra frnda. Hygg eg og a Hskuldur," segir hn, "a eim ykir ar raunmjg sitja yfir snum hlut og son inn lafur. N tti oss hitt rlegra a byir Hrti brur num smilega v a ar er fangs von af frekum lfi. Vnti eg ess a Hrtur taki v vel og lklega v a mr er maur sagur vitur. Mun hann a sj kunna a etta er hvorstveggja ykkar smi."

Hskuldur sefaist mjg vi fortlur Jrunnar. ykir honum etta vera sannlegt.

Fara n menn milli eirra er voru beggja vinir og bera sttaror af Hskulds hendi til Hrts en Hrtur tk v vel, kvast a vsu vilja semja vi Hskuld, kvast ess lngu hafa veri binn a eir semdu sna frndsemi eftir v sem vera tti ef Hskuldur vildi honum rtts unna. Hrtur kvast og Hskuldi vilja unna sma fyrir afbrig au er hann hafi gert af sinni hendi. Eru n essi ml sett og sami milli eirra brra Hskulds og Hrts. Taka eir n upp frndsemi sna ga han fr.

Hrtur gtir n bs sns og gerist mikill maur fyrir sr. Ekki var hann afskiptinn um flesta hluti en vildi ra v er hann hlutaist til. Hrtur okai n bsta snum og bj ar sem n heitir Hrtsstum allt til elli. Hof tti hann tni og sr ess enn merki. a er n kalla Trllaskei. ar er n jgata.

Hrtur kvongaist og fkk konu eirrar er Unnur ht, dttir Marar ggju. Unnur gekk fr honum. ar af hefjast deilur eirra Laxdla og Fljtshlinga. Ara konu tti Hrtur er orbjrg ht. Hn var rmsdttir. tt hefir Hrtur hina riju konu, og nefnum vr hana eigi. Sextn sonu tti Hrtur og tu dtur vi essum tveim konum. Svo segja menn a Hrtur vri svo ingi eitt sumar a fjrtn synir hans vru me honum. v er essa geti a a tti vera rausn mikil og afli v a allir voru gervilegir synir hans.


20. kafli - Af eim brrum

Hskuldur situr n bi snu og gerist hniginn hinn efra aldur en synir hans eru n roskair. orleikur gerir b eim b er heitir Kambsnesi og leysir Hskuldur t f hans. Eftir etta kvongast hann og fkk konu eirrar er Gjaflaug ht, dttir Arnbjarnar Sleitu-Bjarnarsonar og orlaugar rardttur fr Hfa. a var gfugt kvonfang. Var Gjaflaug vn kona og oflti mikill. orleikur var engi dldarmaur og hinn mesti garpur. Ekki lagist mjg me eim frndum, Hrti og orleiki. Brur son Hskulds var heima me fur snum. Hafi hann umsslu ekki minnur en Hskuldur. Dtra Hskulds er hr eigi geti mjg. eru menn fr eim komnir.

lafur Hskuldsson er n og frumvaxti og er allra manna frastur snum, eirra er menn hafi s. Hann bj sig vel a vopnum og klum. Melkorka mir lafs bj Melkorkustum, sem fyrr var rita. Hskuldur veik meir af sr umsj um rahag Melkorku en veri hafi, kvast honum a ykja ekki sur koma til lafs sonar hennar. En lafur kvast henni veita skyldu sna sj slka sem hann kunni a veita henni. Melkorku ykir Hskuldur gera svvirlega til sn. Hefir hn a hug sr a gera hluti nokkura er honum tti eigi betur. orbjrn skrjpur hafi mest veitt umsj um b Melkorku. Vaki hafi hann bnor vi hana er hn hafi skamma stund bi en Melkorka tk v fjarri.

Skip st uppi Boreyri Hrtafiri. rn ht strimaur. Hann var hirmaur Haralds konungs Gunnhildarsonar.

Melkorka talar vi laf son sinn er au finnast a hn vill a hann fari utan a vitja frnda sinna gfugra "v a eg hefi a satt sagt a Mrkjartan er a vsu fair minn og er hann konungur ra. Er r og hgt a rast til skips Boreyri."

lafur segir: "Tala hefi eg etta fyrir fur mnum og hefir hann ltt teki. Er annig og fjrhgum fstra mns htta a a er meir lndum og kvikf en hann eigi slenska vru liggjandi fyrir."

Melkorka svarar: "Eigi nenni eg a srt ambttarsonur kallaur lengur. Og ef a nemur vi frinni a ykist hafa f of lti mun eg heldur a til vinna a giftast orbirni ef rst til ferar heldur en ur v a eg tla a hann leggi fram vruna svo sem kannt r rf til ef hann nir rahag vi mig. Er a og til kostar a Hskuldi munu tveir hlutir illa lka er hann spyr hvorttveggja, a ert af landi farinn en eg manni gift."

lafur ba mur sna eina ra. San rddi lafur vi orbjrn a hann vildi taka vru af honum a lni og gera miki a.

orbjrn svarar: "a mun v aeins nema eg ni rahag vi Melkorku. vntir mig a r s jafnheimilt mitt f sem a er hefir a varveita."

lafur kva a mundu a ri gert, tluu me sr hluti er eir vildu og skyldi etta fara allt af hlji.

Hskuldur rddi vi laf a hann mundi ra til ings me honum. lafur kvast a eigi mega fyrir bsslu, kvast vilja lta gera lambhaga vi Lax. Hskuldi lkar etta vel er hann vill um bi annast. San rei Hskuldur til ings en sni var a brullaupi Lambastum og r lafur einn mldaga. lafur tk rj tigu hundraa vru af skiptu og skyldi ar ekki f fyrir koma. Brur Hskuldsson var a brullaupi og vissi essa rager me eim. En er boi var loki rei lafur til skips og hitti rn strimann og tk sr ar fari.

En ur en au Melkorka skildust selur hn hendur lafi fingurgull miki og mlti: "enna grip gaf fair minn mr a tannf og vnti eg a hann kenni ef hann sr."

Enn fkk hn honum hnd hnf og belti og ba hann selja fstru sinni: "Get eg a hn dyljist eigi vi essar jartegnir."

Og enn mlti Melkorka: "Heiman hefi eg ig bi svo sem eg kann best og kennt r rsku a mla svo a ig mun a eigi skipta hvar ig ber a rlandi."

N skilja au eftir etta. egar kom byr er lafur kom til skips og sigla eir egar haf.


21. kafli

N kemur Hskuldur heim af ingi og spyr essi tindi. Honum lkar heldur unglega. En me v a vandamenn hans ttu hlut sefaist hann og lt vera kyrrt.

eim lafi byrjai vel og tku Noreg. rn fsir laf a fara til hirar Haralds konungs, kva hann gera til eirra gan sma er ekki voru betur menntir en lafur var. lafur kvast a mundu af taka. Fara eir lafur og rn n til hirarinnar og f ar gar vitkur. Vaknar konungur egar vi laf fyrir sakir frnda hans og bau honum egar me sr a vera. Gunnhildur lagi mikil mti laf er hn vissi a hann var brurson Hrts. En sumir menn klluu a a henni tti skemmtan a tala vi laf tt hann nyti ekki annarra a. lafur gladdist er lei veturinn. rn spyr hva honum vri til ekka.

lafur svarar: "Fer eg hndum mr a fara vestur um haf og tti mr miki undir a ttir hlut a s yri farin sumarlangt."

rn ba laf ess ekki fsast, kvast ekki vita vonir skipa eirra er um haf vestur mundu ganga.

Gunnhildur gekk tal eirra og mlti: "N heyri eg ykkur a tala sem eigi hefir fyrr vi bori, a sinn veg ykir hvorum."

lafur fagnar vel Gunnhildi og ltur eigi niur falla tali. San gengur rn brott en au Gunnhildur taka tal. Segir lafur tlan sna og svo hva honum l vi, a Mrkjartan konungur var murfair hans.

mlti Gunnhildur: "Eg skal f r styrk til ferar essar a megir fara svo rkulega anga sem vilt."

lafur akkar henni or sn. San ltur Gunnhildur ba skip og fr menn til, ba laf kvea hve marga menn hann vill hafa me sr vestur um hafi. En lafur kva sex tigu manna og kvast ykja miklu skipta a a li vri lkara hermnnum en kaupmnnum. Hn kva svo vera skyldu. Og er rn einn nefndur me lafi til ferarinnar. etta li var allvel bi. Haraldur konungur og Gunnhildur leiddu laf til skips og sgust mundu leggja til me honum hamingju sna me vingan eirri annarri er au hfu til lagt. Sagi Haraldur konungur a a mundi auvelt v a au klluu engan mann vnlegra hafa komi af slandi eirra dgum. spuri Haraldur konungur hve gamall maur hann vri.

lafur svarar: "N er eg tjn vetra."

Konungur mlti: "Miklir gtismenn eru slkt sem ert v a ert enn lti af barnsaldri og sk egar vorn fund er kemur aftur."

San ba konungur og Gunnhildur laf vel fara.

Stigu san skip og sigla egar haf. eim byrjai illa um sumari. Hafa eir okur miklar en vinda litla og hagsta sem voru. Rak va um hafi. Voru eir flestir innanbors a kom hafvilla. a var um sir a oku hf af hfi og gerust vindar . Var teki til segls. Tkst umra hvert til rlands mundi a leita og uru menn eigi sttir a. rn var til mts en mestur hluti manna mlti gegn og kvu rn allan villast og sgu ra eiga er fleiri voru.

San skutu eir til ra lafs en lafur segir: "a vil eg a eir ri sem hyggnari eru v verr ykir mr sem oss muni duga heimskra manna brg er au koma fleiri saman."

tti r skori er lafur mlti etta og r rn leisgu aan fr. Sigla eir ntur og daga og hafa jafnan byrlti.

a var einhverja ntt a varmenn hljpu upp og bu menn vaka sem tast, kvust sj land svo nr sr a eir stungu nr stafni a. En segli var uppi og alllti veri a. Menn hlaupa egar upp og ba rn beita brott fr landinu ef eir mttu.

lafur segir: "Ekki eru au efni um vort ml v a eg s a boar eru bi bor og allt fyrir skutstafn og felli segli sem tast. En gerum r vor er ljs dagur er og menn kenna land etta."

San kasta eir akkerum og hrfa au egar vi. Mikil er umra um nttina hvar eir mundu a komnir. En er ljs dagur var kenndu eir a a var rland.

rn mlti : "a hygg eg a vr hfum ekki ga akomu v a etta er fjarri hfnum og eim kaupstum er tlendir menn skulu hafa fri v a vr erum n fjarair uppi svo sem hornsl. Og nr tla eg a lgum eirra ra tt eir kalli f etta er vr hfum me a fara me snum fngum v a heita lta eir a vogrek er minnur er fjara fr skutstafni."

lafur kva ekki til mundu saka "en s hefi eg a mannsafnaur er land upp dag og eim rum ykir um vert skipkomu essa. Hugi eg a og dag er fjaran var a hr gekk upp s vi nes etta og fll ar vandlega sjrinn t r sinum. En ef skip vort er ekki saka munum vr skjta bti vorum og flytja skip vort anga."

Leira var undir ar er eir hfu legi um strengina og var ekki bor saka skipi eirra. Flytjast eir lafur anga og kasta ar akkerum.

En er lur daginn drfur ofan mannfjldi mikill til strandar. San fara tveir menn bti til kaupskipsins. eir spyrja hverjir fyrir ri skipi essu. lafur mlti og svarar svo rsku sem eir mltu til. En er rar vissu a eir voru norrnir menn beiast eir laga a eir skyldu ganga fr f snu og mundi eim ekki vera gert til auvisla ur konungur tti dm eirra mli.

lafur kva a lg vera ef engi vri tlkur me kaupmnnum "en eg kann yur a me snnu a segja a etta eru frimenn en munum vr eigi upp gefast a reyndu."

rar pa herp og vaa t sjinn og tla a leia upp skipi undir eim. Var ekki djpara en eim tk undir hendur ea brklinda eim er strstir voru. Pollurinn var svo djpur ar er skipi flaut a eigi kenndi niur. lafur ba brjta upp vopn sn og fylkja skipinu allt millum stafna. Stu eir og svo ykkt a allt var skara me skjldum. St spjtsoddur t hj hverjum skjaldarspori.

lafur gekk fram stafninn og var svo binn a hann var brynju og hafi hjlm hfi gullroinn. Hann var gyrur sveri og voru gullrekin hjltin. Hann hafi krkaspjt hendi hggteki og allg ml . Rauan skjld hafi hann fyrir sr og var dregi le me gulli.

En er rar sj vibning eirra sktur eim skelk bringu og ykir eim eigi jafnauvelt ffang sem eir hugu til. Hnekkja rar n ferinni og hlaupa saman eitt orp. San kemur kurr mikill li eirra og ykir eim n auvita a etta var herskip og muni vera miklu fleiri skipa von, gera n skyndilega or til konungs. Var a og hgt v a konungur var skammt brott aan veislum. Hann rur egar me sveit manna ar til sem skipi var. Eigi var lengra millum landsins og ess er skipi flaut en vel mtti nema tal millum manna. Oft hfu rar veitt eim rsir me skotum og var eim lafi ekki mein a.

lafur st me essum bningi sem fyrr var rita og fannst mnnum margt um hversu skrulegur sj maur var er ar var skipsforingi. En er skipverjar lafs sj miki riddarali ra til eirra og var hi frknlegsta agna eir v a eim tti mikill lismunur vi a eiga.

En er lafur heyri enna kurr sem sveit hans gerist ba hann hera hugina "v a n er gott efni voru mli. Heilsuu eir rar n Mrkjartani konungi snum."

San riu eir svo nr skipinu a hvorir mttu skilja hva arir tluu. Konungur spyr hver skipi stri. lafur segir nafn sitt og spuri hver s vri hinn vasklegi riddari er hann tti tal vi.

S svarar: "Eg heiti Mrkjartan."

lafur mlti: "Hvort ertu konungur ra?"

Hann kva svo vera. spyr konungur almltra tinda. lafur leysti vel r eim tindum llum er hann var spurur. spyr konungur hvaan eir hefu t lti ea hverra menn eir vru. Og enn spyr konungur vandlegar um tt lafs en fyrrum v a konungur fann a essi maur var rkltur og vildi eigi segja lengra en hann spuri.

lafur segir: "a skal eg yur kunnigt gera a vr ttum af Noregi en etta eru hirmenn Haralds konungs Gunnhildarsonar er hr eru innanbors. En yur er a fr tt minni a segja herra a fair minn br slandi, er Hskuldur heitir. Hann er strttaur maur. En murkyn mitt vnti eg a r munu s hafa fleira en eg v a Melkorka heitir mir mn og er mr sagt me snnu a hn s dttir n konungur og a hefir mig til reki svo langrar ferar og liggur mr n miki vi hver svr veitir voru mli."

Konungur agnar og tal vi menn sna. Spyrja vitrir menn konung hva gegnast muni essu mli er sj maur segir.

Konungur svarar: "Austt er a lafi essum a hann er strttaur maur, hvort sem hann er vor frndi ea eigi, og svo a a hann mlir allra manna best rsku."

Eftir a st konungur upp og mlti: "N skal veita svr nu mli, a eg vil llum yur gri gefa skipverjum. En um frndsemi er telur vi oss munum vr tala fleira ur en eg veiti v andsvr."

San fara bryggjur land og gengur lafur land og frunautar hans af skipinu. Finnst eim rum n miki um hversu virulegur essi maur er og vglegur. Fagnar lafur konungi vel og tekur ofan hjlminn og ltur konungi en konungur tekur honum me allri blu. Taka eir tal me sr. Flytur lafur enn sitt ml af nju og talar bi langt erindi og snjallt. Lauk svo mlinu a hann kvast ar hafa gull a hendi er Melkorka seldi honum a skilnai slandi "og sagi svo a konungur gfir henni a tannf."

Konungur tk vi og leit gulli og gerist rauur mjg sndar.

San mlti konungur: "Sannar eru jartegnir en fyrir engan mun eru r merkilegri er hefir svo miki ttarbrag af mur inni a vel m ig ar af kenna. Og fyrir essa hluti vil eg a vsu vi ganga inni frndsemi lafur a eirra manna vitni er hr eru hj og tal mitt heyra. Skal a og fylgja a eg vil r bja til hirar minnar me alla na sveit. En smi yvar mun ar vi liggja hvert mannkaup mr ykir r er eg reyni ig meir."

San ltur konungur f eim hesta til reiar en hann setur menn til a ba um skip eirra og annast varna ann er eir ttu.

Konungur rei til Dyflinnar og ykja mnnum etta mikil tindi er ar var dtturson konungs fr me honum, eirrar er aan var fyrir lngu hertekin fimmtn vetra gmul. En br fstru Melkorku mest vi essi tindi, er l kr og stti bi a str og elli. En gekk hn staflaust fund lafs.

mlti konungur til lafs: "Hr er n komin fstra Melkorku og mun hn vilja hafa tindasgn af r um hennar hag."

lafur tk vi henni bum hndum og setti kerlingu kn sr og sagi a fstra hennar sat gum kostum slandi. seldi lafur henni hnfinn og belti og kenndi kerling gripina og var grtfegin, kva a bi vera a sonur Melkorku var skrulegur "enda hann til ess vari."

Var kerling hress ann vetur allan.

Konungur var ltt kyrrsti v a var jafnan hersktt um Vesturlndin. Rak konungur af sr ann vetur vkinga og thlaupsmenn. Var lafur me sveit sna konungsskipi og tti s sveit heldur rig viskiptis eim er mti voru. Konungur hafi tal vi laf og hans flaga og alla rager v a honum reyndist lafur bi vitur og framgjarn llum mannraunum.

En a linum vetri stefndi konungur ing og var allfjlmennt. Konungur st upp og talai.

Hann hf svo ml sitt: "a er yur kunnigt a hr kom s maur fyrra haust er dtturson minn er en strttaur furkyn. Virist mr lafur svo mikill atgervimaur og skrungur a vr eigum eigi slkra manna hr kost. N vil eg bja honum konungdm eftir minn dag v a lafur er betur til yfirmanns fallinn en mnir synir."

lafur akkar honum bo etta me mikilli snilld og fgrum orum en kvast eigi mundu htta hversu synir hans yldu a er Mrkjartans missti vi, kva betra vera a f skjta smd en langa svviring, kvast til Noregs fara vilja egar skipum vri htt a halda millum landa, kva mur sna mundu hafa lti yndi ef hann kmi eigi aftur. Konungur ba laf ra. San var sliti inginu.

En er skip lafs var albi fylgir konungur lafi til skips og gaf honum spjt gullreki og sver bi og miki f anna. lafur beiddist a flytja fstru Melkorku brott me sr. Konungur kva ess enga rf og fr hn eigi. Stigu eir lafur skip sitt og skiljast eir konungur me allmikilli vinttu.

Eftir a sigla eir lafur haf. eim byrjai vel og tku Noreg og er lafs fr allfrg, setja n upp skipi. Fr lafur sr hesta og skir n fund Haralds konungs me snu fruneyti.


22. kafli - tkoma lafs

lafur Hskuldsson kom n til hirar Haralds konungs og tk konungur honum vel en Gunnhildur miklu betur. au buu honum til sn og lgu ar mrg or til. lafur iggur a og fara eir rn bir til konungs hirar. Leggur konungur og Gunnhildur svo mikla viring laf a engi tlendur maur hafi slka viring af eim egi. lafur gaf konungi og Gunnhildi marga fsna gripi er hann hafi egi rlandi vestur. Haraldur konungur gaf lafi a jlum ll kli skorin af skarlati. Situr n lafur um kyrrt um veturinn.

Og um vori er lei taka eir tal milli sn, konungur og lafur.

Beiddist lafur orlofs af konungi a fara t til slands um sumari, " eg anga a vitja," segir hann, "gfugra frnda."

Konungur svarar: "a vri mr nst skapi a stafestist hr me mr og tkir hr allan rakost slkan sem vilt sjlfur."

lafur akkai konungi ann sma er hann bau honum en kvast gjarna vilja fara til slands ef a vri eigi a mti konungs vilja.

svarar konungur: "Eigi skal etta gera vinveitt vi ig lafur. Fara skaltu sumar t til slands v a eg s a hugir nir standa til ess mjg. En ngva nn n starf skaltu hafa fyrir um bna inn. Skal eg a annast."

Eftir etta skilja eir tali.

Haraldur konungur ltur fram setja skip um vori. a var knrr. a skip var bi miki og gott. a skip ltur konungur ferma me vii og ba me llum reia.

Og er skipi var bi ltur konungur kalla laf og mlti: "etta skip skaltu eignast lafur. Vil eg eigi a siglir af Noregi etta sumar svo a srt annarra faregi."

lafur akkai konungi me fgrum orum sna strmennsku.

Eftir a br lafur fer sna. Og er hann er binn og byr gefur siglir lafur haf og skiljast eir Haraldur konungur me hinum mesta krleik. lafi byrjai vel um sumari. Hann kom skipi snu Hrtafjr Boreyri.

Skipkoma spyrst brtt og svo a hver strimaur er. Hskuldur spyr tkomu lafs sonar sns og verur feginn mjg og rur egar norur til Hrtafjarar me nokkura menn. Verur ar fagnafundur me eim fegum. Bau Hskuldur lafi til sn. Hann kvast a iggja mundu. lafur setur upp skip sitt en f hans er noran flutt. En er a er ssla rur lafur noran vi tlfta mann og heim Hskuldsstai. Hskuldur fagnar bllega syni snum. Brur hans taka og me blu vi honum og allir frndur hans. var flest um me eim Bri.

lafur var frgur af fer essi. var og kunnigt gert kynferi lafs, a hann var dtturson Mrkjartans rakonungs. Spyrst etta um allt land og ar me viring s er rkir menn hfu hann lagt, eir er hann hafi heim stt. lafur hafi og miki f t haft og er n um veturinn me fur snum.

Melkorka kom brtt fund lafs sonar sns. lafur fagnar henni me allri blu. Spyr hn mjg margs af rlandi, fyrst a fur snum og rum frndum snum. lafur segir slkt er hn spyr. Brtt spuri hn ef fstra hennar lifi. lafur kva hana a vsu lifa. Melkorka spyr hv hann vildi eigi veita henni eftirlti a a flytja hana til slands.

svarar lafur: "Ekki fstu menn ess mir a eg flytti fstru na af rlandi."

"Svo m vera," segir hn.

a fannst a henni tti etta mjg mti skapi.

au Melkorka og orbjrn ttu son einn og er s nefndur Lambi. Hann var mikill maur og sterkur og lkur fur snum yfirlits og svo a skaplyndi.

En er lafur hafi veri um vetur slandi og er vor kom ra eir fegar um ragerir snar.

"a vildi eg lafur," segir Hskuldur, "a r vri rs leita og tkir san vi bi fstra ns Goddastum, er ar enn fjrafli mikill, veittir san umsslu um b a me minni umsj."

lafur svarar: "Ltt hefi eg a hugfest hr til. Veit eg eigi hvar s kona situr er mr s miki happ a geta. Mttu svo til tla a eg mun framarla horfa um kvonfangi. Veit eg og a gerla a munt etta eigi fyrr hafa upp kvei en munt hugsa hafa hvar etta skal niur koma."

Hskuldur mlti: "Rtt getur . Maur heitir Egill. Hann er Skalla-Grmsson. Hann br a Borg Borgarfiri. Egill sr dttur er orgerur heitir. essarar konu tla eg r til handa a bija v a essi kostur er albestur llum Borgarfiri og a vara vri. Er a og vnna a r yri efling a mgum vi Mramenn."

lafur svarar: "inni forsj mun eg hlta hr um og vel er mr a skapi etta r ef vi gengist. En svo mttu tla fair ef etta ml er upp bori og gangist eigi vi a mr mun illa lka."

Hskuldur segir: "Til ess munum vr ra a bera etta ml upp."

lafur biur hann ra.

Lur n til ings framan. Hskuldur bst n heiman og fjlmennir mjg. lafur son hans er fr me honum. eir tjalda b sna. ar var fjlmennt. Egill Skalla-Grmsson var ingi. Allir menn hfu mli er laf su hversu frur maur hann var og fyrirmannlegur. Hann var vel binn a vopnum og klum.


23. kafli - Kvonfang lafs Hskuldssonar

a er sagt einn dag er eir fegar Hskuldur og lafur gengu fr b og til fundar vi Egil. Egill fagnar eim vel v a eir Hskuldur voru mjg mlkunnir. Hskuldur vekur n bnori fyrir hnd lafs og biur orgerar. Hn var og ar inginu.

Egill tk essu mli vel, kvast hafa ga frtt af eim fegum: "Veit eg og Hskuldur," segir Egill, "a ert ttstr maur og mikils verur en lafur er frgur af fer sinni. Er og eigi kynlegt a slkir menn tli framarla til v a hann skortir eigi tt n frleika. En skal n etta vi orgeri ra v a a er engum manni fri a f orgerar n hennar vilja."

Hskuldur mlti: "a vil eg Egill a rir etta vi dttur na."

Egill kva svo vera skyldu.

Egill gekk n til fundar vi orgeri og tku au tal saman.

mlti Egill: "Maur heitir lafur og er Hskuldsson og er hann n frgstur maur einnhver. Hskuldur fair hans hefir vaki bnor fyrir hnd lafs og bei n. Hefi eg v skoti mjg til inna ra. Vil eg n vita svr n. En svo lst oss sem slkum mlum s vel fellt a svara v a etta gjafor er gfugt."

orgerur svarar: "a hefi eg ig heyrt mla a ynnir mr mest barna inna. En n ykir mr a sanna ef vilt gifta mig ambttarsyni tt hann s vnn og mikill burarmaur."

Egill segir: "Eigi ertu um etta jafnfrttin sem um anna. Hefir eigi a spurt a hann er dtturson Mrkjartans rakonungs? Er hann miklu betur borinn murkyn en furtt og vri oss a fullboi."

Ekki lt orgerur sr a skiljast.

N skilja au tali og ykir nokku sinn veg hvoru.

Annan dag eftir gengur Egill til bar Hskulds og fagnar Hskuldur honum vel, taka n tal saman. Spyr Hskuldur hversu gengi hafi bnorsmlin. Egill lt ltt yfir, segir allt hversu fari hafi. Hskuldur kva fastlega horfa "en ykir mr r vel fara."

Ekki var lafur vi tal eirra. Eftir a gengur Egill brott. Frttir lafur n hva li bnorsmlum. Hskuldur kva seinlega horfa af hennar hendi.

lafur mlti: "N er sem eg sagi r fair a mr mundi illa lka ef eg fengi nokkur svviringaror a mti. Rstu meir er etta var upp bori. N skal eg og v ra a eigi skal hr niur falla. Er a og satt a sagt er, a lfar eta annars erindi. Skal n og ganga egar til bar Egils."

Hskuldur ba hann v ra.

lafur var binn lei a hann var skarlatsklum er Haraldur konungur hafi gefi honum. Hann hafi hfi hjlm gullroinn og sver bi hendi er Mrkjartan konungur hafi gefi honum.

N ganga eir Hskuldur og lafur til bar Egils. Gengur Hskuldur fyrir en lafur egar eftir. Egill fagnar eim vel og sest Hskuldur niur hj honum en lafur st upp og litaist um. Hann s hvar kona sat pallinum binni. S kona var vn og strmannleg og vel bin. Vita ttist hann a ar mundi vera orgerur dttir Egils. lafur gengur a pallinum og sest niur hj henni. orgerur heilsar essum manni og spyr hver hann s. lafur segir nafn sitt og fur sns: "Mun r ykja djarfur gerast ambttarsonurinn er hann orir a sitja hj r og tlar a tala vi ig."

orgerur svarar: "a muntu hugsa a munt ykjast hafa gert meiri oranraun en tala vi konur."

San taka au tal milli sn og tala ann dag allan. Ekki heyra arir menn til tals eirra. Og ur au slitu talinu er til heimtur Egill og Hskuldur. Tekst af nju ra um bnorsmli lafs. Vkur orgerur til ra fur sns. Var etta ml austt og fru egar festar fram. Var eim unnt af metora, Laxdlum, v a eim skyldi fra heim konuna. Var kvein brullaupsstefna Hskuldsstum a sj vikum sumars. Eftir a skilja eir Egill og Hskuldur og ra eir fegar heim Hskuldsstai og eru heima um sumari og er allt kyrrt.

San var stofna til bos Hskuldsstum og ekki til spara en rin voru efni. Bosmenn koma a kveinni stefnu. Voru eir Borgfiringar allfjlmennir. Var ar Egill og orsteinn son hans. ar var og brur fr og vali li r hrainu. Hskuldur hafi og fjlmennt fyrir. Veisla var allskruleg. Voru menn me gjfum brott leiddir. gaf lafur Egli sveri Mrkjartansnaut og var Egill alllttbrnn vi gjfina. Allt var ar tindalaust og fara menn heim.


24. kafli - Reist Hjararholt

au lafur og orgerur voru Hskuldsstum og takast ar stir miklar. Austt var a llum mnnum a hn var skrungur mikill en fskiptin hversdaglega. En a var fram a koma er orgerur vildi til hvers sem hn hlutaist. lafur og orgerur voru mist ann vetur Hskuldsstum ea me fstra hans. Um vori tk lafur vi bi Goddastum. a sumar tk rur goddi stt er hann leiddi til bana. lafur lt verpa haug eftir hann nesi v er gengur fram Lax er Drafnarnes heitir. ar er garur hj og heitir Haugsgarur. San drfa menn a lafi og gerist hann hfingi mikill. Hskuldur fundai a ekki v a hann vildi jafnan a lafur vri a kvaddur llum strmlum. ar var b risulegast Laxrdal er lafur tti. eir voru brur tveir me lafi er hvortveggi ht n. Var annar kallaur n hinn hvti en annar n svarti. Beinir hinn sterki var hinn riji. essir voru sveinar lafs og allir hraustir menn. orgerur og lafur ttu dttur er urur ht.

Lendur r er Hrappur hafi tt lgu aun sem fyrr var rita. lafi ttu r vel liggja, rddi fyrir fur snum eitt sinn a eir mundu gera menn fund Trefils me eim erindum a lafur vill kaupa a honum lndin Hrappsstum og arar eignir r er ar fylgja. a var austt og var essu kaupi slungi v a Trefill s a a honum var betri ein krka hendi en tvr skgi. Var a a kaupi me eim a lafur skyldi reia rjr merkur silfurs fyrir lndin en a var ekki jafnaarkaup v a a voru var lendur og fagrar og mjg gagnaugar. Miklar laxveiar og selveiar fylgdu ar. Voru ar og skgar miklir nokkuru ofar en Hskuldsstair eru fyrir noran Lax. ar var hggvi rjur skginum og ar var nlega til gers a ganga a ar safnaist saman f lafs hvort sem veur voru betri ea verri.

a var einu hausti a v sama holti lt lafur b reisa og af eim vium er ar voru hggnir skginum en sumt hafi hann af rekastrndum. essi br var risulegur. Hsin voru au um veturinn.

Um vori eftir fr lafur anga byggum og lt ur saman reka f sitt og var a mikill fjldi orinn v a engi maur var augari a kvikf Breiafiri. lafur sendir n or fur snum a hann sti ti og si fer hans er hann fr enna nja b og hefi orheill fyrir. Hskuldur kva svo vera skyldu.

lafur skipar n til, ltur reka undan fram sauf a er skjarrast var. fr bsmali ar nst. San voru rekin geldneyti. Klyfjahross fru sara lagi. Svo var skipa mnnum me f essu a a skyldi engan krk rsta. Var ferarbroddurinn kominn enna b hinn nja er lafur rei r gari af Goddastum og var hvergi hli milli. Hskuldur st ti me heimamenn sna.

mlti Hskuldur a lafur son hans skyldi ar velkominn og me tma enna hinn nja blsta "og nr er a mnu hugboi a etta gangi eftir a lengi s hans nafn uppi."

Jrunn hsfreyja segir: "Hefir ambttarson sj au til ess a uppi s hans nafn."

a var mjg jafnskjtt a hskarlar hfu ofan teki klyfjar af hrossum og rei lafur gar.

tekur hann til ora: "N skal mnnum skeyta forvitni um a er jafnan hefir veri um rtt vetur hva sj br skal heita. Hann skal heita Hjararholti."

etta tti mnnum vel til fundi af eim atburum er ar hfu ori.

lafur setur n b saman Hjararholti. a var brtt risulegt. Skorti ar og engi hlut. xu n mjg metor lafs. Bru til ess margir hlutir. Var lafur manna vinslstur v a a er hann skipti sr af um ml manna undu allir vel vi sinn hlut. Fair hans hlt honum mjg til viringar. lafi var og mikil efling a tengdum vi Mramenn. lafur tti gfgastur sona Hskulds.

ann vetur er lafur bj fyrst Hjararholti hafi hann margt hjna og vinnumanna. Var skipt verkum me hskrlum. Gtti annar geldneyta en annar kneyta. Fjsi var brott skg eigi allskammt fr bnum.

Eitt kveld kom s maur a lafi er geldneyta gtti og ba hann f til annan mann a gta nautanna "en tla mr nnur verk."

lafur svarar: "a vil eg a hafir hin smu verk n."

Hann kvast heldur brott vilja.

"bta ykir r vant," segir lafur. "N mun eg fara kveld me r er bindur inn naut og ef mr ykir nokkur vorkunn til essa mun eg ekki a telja ella muntu finna num hlut nokkuru."

lafur tekur hnd sr spjti gullrekna, konungsnaut, gengur n heiman og hskarl me honum. Snjr var nokkur jru. Koma eir til fjssins og var a opi. Rddi lafur a hskarl skyldi inn ganga "en eg mun reka a r nautin en bitt eftir."

Hskarl gengur a fjsdurunum.

lafur finnur eigi fyrr en hann hleypur fang honum. Spyr lafur hv hann fri svo fltilega.

Hann svarar: "Hrappur stendur fjsdurunum og vildi flma til mn en eg er saddur fangbrgum vi hann."

lafur gengur a durunum og leggur spjtinu til hans. Hrappur tekur hndum bum um fal spjtsins og snarar af t svo a egar brotnar skafti. lafur vill renna Hrapp en Hrappur fr ar niur sem hann var kominn. Skilur ar me eim. Hafi lafur skaft en Hrappur spjti. Eftir etta binda eir lafur inn nautin og ganga heim san. lafur sagi n hskarli a hann mun honum eigi sakir gefa essi orasemi.

Um morguninn eftir fer lafur heiman og ar til er Hrappur hafi dysjaur veri og ltur ar til grafa. Hrappur var enn finn. ar finnur lafur spjt sitt. San ltur hann gera bl. Er Hrappur brenndur bli og er aska hans flutt sj t. Han fr verur engum manni mein a afturgngu Hrapps.


25. kafli - Af sonum Hskuldar

N er a segja fr sonum Hskulds. orleikur Hskuldsson hafi veri farmaur mikill og var me tignum mnnum er hann var kaupferum ur hann settist b og tti merkilegur maur. Veri hafi hann og vkingu og gaf ar ga raun fyrir karlmennsku sakir.

Brur Hskuldsson hafi og veri farmaur og var vel metinn hvar sem hann kom v a hann var hinn besti drengur og hfsmaur um allt. Brur kvongaist og fkk breifirskrar konu er strur ht. Var hn kyng. Son Brar ht rarinn en dttir hans Gun er tti Hallur son Vga-Styrs og er fr eim kominn mikill ttbogi.

Hrtur Herjlfsson gaf frelsi rli snum eim er Hrlfur ht og ar me fjrhlut nokkurn og bsta a landamri eirra Hskulds og lgu svo nr landamerkin a eim Hrtlingum hafi yfir skotist um etta og hfu eir settan lausingjann land Hskulds. Hann grddi ar brtt miki f.

Hskuldi tti etta miki mti skapi er Hrtur hafi sett lausingjann vi eyra honum, ba lausingjann gjalda sr f fyrir jrina er hann bj "v a a er mn eign."

Lausinginn fer til Hrts og segir honum allt tal eirra. Hrtur ba hann engan gaum a gefa og gjalda ekki f Hskuldi: "Veit eg eigi," segir hann, "hvor okkar tt hefir land etta."

Fer n lausinginn heim og situr bi snu rtt sem ur.

Litlu sar fer orleikur Hskuldsson a ri fur sns me nokkura menn b lausingjans, taka hann og drepa en orleikur eignai sr f a allt og fur snum er lausinginn hafi grtt. etta spuri Hrtur og lkar illa og sonum hans. eir voru margir roskair og tti s frndablkur rennilegur. Hrtur leitai laga um ml etta hversu fara tti. Og er etta ml var rannsaka af lgmnnum gekk eim Hrti ltt hag og mtu menn a mikils er Hrtur hafi sett lausingjann niur leyfri jru Hskulds og hafi hann grtt ar f. Hafi orleikur drepi hann eignum eirra fega. Undi Hrtur illa vi sinn hlut og var samt.

Eftir etta ltur orleikur b gera a landamri eirra Hrts og Hskulds og heitir a Kambsnesi. ar bj orleikur um hr sem fyrr var sagt. orleikur gat son vi konu sinni. S sveinn var vatni ausinn og nafn gefi og kallaur Bolli. Var hann hinn vnlegsti maur snemma.


26. kafli - Andlt Hskulds

Hskuldur Dala-Kollsson tk stt elli sinni. Hann sendi eftir sonum snum og rum frndum snum og vinum.

Og er eir komu mlti Hskuldur vi brur Br og orleik: "Eg hefi teki yngd nokkura. Hefi eg veri sttnmur maur. Hygg eg a essi stt muni leia mig til bana. En n er svo sem ykkur er kunnigt a i eru menn skilgetnir og eigi a taka allan arf eftir mig. En s er son minn hinn riji a eigi er eliborinn. N vil eg beia ykkur brur a lafur s leiddur til arfs og taki f a rijungi vi ykkur."

Brur svarar fyrri og sagi a hann mundi etta gera eftir v sem fair hans vildi "v a eg vnti mr sma af lafi alla stai, v heldur sem hann er frkari."

mlti orleikur: "Fjarri er a mnum vilja a lafur s arfgengur ger. Hefir lafur ri f ur. Hefir fair ar marga na muni til gefna og lengi mjg misjafna me oss brrum. Mun eg eigi upp gefa ann sma me sjlfvild er eg er til borinn."

Hskuldur mlti: "Eigi munu i vilja rna mig lgum, a eg gefi tlf aura syni mnum svo strttuum murkyn sem lafur er."

orleikur jttar v. San lt Hskuldur taka gullhring Hkonarnaut, hann v mrk, og sveri konungsnaut er til kom hlf mrk gulls og gaf lafi syni snum og ar me giftu sna og eirra frnda, kvast eigi fyrir v etta mla a eigi vissi hann a hn hafi ar staar numi. lafur tekur vi gripunum og kvast til mundu htta hversu orleiki lkai. Honum gast illa a essu og tti Hskuldur hafa haft undirml vi sig.

lafur svarar: "Eigi mun eg gripina lausa lta orleikur v a leyfir vlka fgjf vi vitni. Mun eg til ess htta hvort eg f haldi."

Brur kvast vilja samykkja ri fur sns. Eftir etta andaist Hskuldur. a tti mikill skai, fyrst a upphafi sonum hans og llum frndum hans og tengdamnnum eirra og vinum. Synir hans lta verpa haug virulegan eftir hann. Lti var f bori haug hj honum. En er v var loki taka eir brur tal um a a eir muni efna til erfis eftir fur sinn v a a var tska a mund.

mlti lafur: "Svo lst mr sem ekki megi svo skjtt a essi veislu sna ef hn skal svo viruleg vera sem oss tti sma. Er n mjg lii hausti en ekki auvelt a afla fanga til. Mun og flestum mnnum ykja torvelt, eim er langt eiga til a skja, haustdegi og vs von a margir komi eigi eir er vr vildum helst a kmu. Mun eg og n til ess bjast sumar ingi a bja mnnum til bos essa. Mun eg leggja fram kostna a rijungi til veislunnar."

essu jtta eir brur en lafur fer n heim. eir orleikur og Brur skipta f me sr. Hltur Brur furleif eirra v a til ess hldu fleiri menn v a hann var vinslli. orleikur hlaut meir lausaf. Vel var me eim brrum lafi og Bri og bltt en heldur styggt me eim lafi og orleiki.

N lur sj hinn nsti vetur og kemur sumar og lur a ingi. Bast eir Hskuldssynir n til ings. Var a brtt austt a lafur mundi mjg vera fyrir eim brrum. Og er eir koma til ings tjalda eir b sna og bjuggust um vel og kurteislega.


27. kafli - Af lafi

a er sagt einn dag er menn ganga til Lgbergs, stendur lafur upp og kveur sr hljs og segir mnnum fyrst frfall fur sns, "eru hr n margir menn, frndur hans og vinir. N er a vilji brra minna a eg bji yur til erfis eftir Hskuld fur vorn, llum goorsmnnum v a eir munu flestir hinir gildari menn er tengdum voru bundnir vi hann. Skal og v lsa a engi skal gjafalaust brott fara hinna meiri manna. ar me viljum vr bja bndum og hverjum er iggja vill, slum og veslum. Skal skja hlfsmnaar veislu Hskuldsstai er tu vikur eru til vetrar."

Og er lafur lauk snu mli var gur rmur ger og tti etta erindi strum skrulegt. Og er lafur kom heim til bar sagi hann brrum snum essa tiltlan. eim fannst ftt um og tti ri miki vi haft.

Eftir ingi ra eir brur heim. Lur n sumari. Bast eir brur vi veislunni. Leggur lafur til hneppilega a rijungi og er veislan bin me hinum bestu fngum. Var miki til afla essar veislu v a a var tla a fjlmennt mundi koma.

Og er a veislu kemur er a sagt a flestir viringamenn koma eir sem heiti hfu. Var a svo miki fjlmenni a a er sgn manna flestra a eigi skyrti nu hundru. essi hefir nnur veisla fjlmennust veri slandi en s nnur er Hjaltasynir geru erfi eftir fur sinn. ar voru tlf hundru. essi veisla var hin skrulegsta a llu og fengu eir brur mikinn sma og var lafur mest fyrirmaur. lafur gekk til mts vi ba brur sna um fgjafir. Var og gefi llum viringamnnum.

Og er flestir menn voru brottu farnir vkur lafur til mls vi orleik brur sinn og mlti: "Svo er frndi sem r er kunnigt a me okkur hefir veri ekki margt. N vildi eg til ess mla a vi betruum frndsemi okkra. Veit eg a r mislkar er eg tk vi gripum eim er fair minn gaf mr deyjanda degi. N ef ykist af essu vanhaldinn vil eg a vinna til heils hugar ns a fstra son inn og er s kallaur minni maur er rum fstrar barn."

orleikur tekur essu vel og sagi sem satt er a etta er smilega boi. Tekur n lafur vi Bolla syni orleiks. var hann revetur. Skiljast eir n me hinum mesta krleik og fer Bolli heim Hjararholt me lafi. orgerur tekur vel vi honum. Fist Bolli ar upp og unnu au honum eigi minna en snum brnum.


28. kafli - Af lafi og orgeri

lafur og orgerur ttu son. S sveinn var vatni ausinn og nafn gefi. Lt lafur kalla hann Kjartan eftir Mrkjartani murfur snum. eir Bolli og Kjartan voru mjg jafngamlir. Enn ttu au fleiri brn. Son eirra ht Steinr og Halldr, Helgi, og Hskuldur ht hinn yngsti son lafs. Bergra ht dttir eirra lafs og orgerar, og orbjrg. ll voru brn eirra mannvn er au xu upp.

enna tma bj Hlmgngu-Bersi Saurb eim b er Tungu heitir. Hann fer fund lafs og bau Halldri syni hans til fsturs. a iggur lafur og fer Halldr heim me honum. Hann var veturgamall.

a sumar tekur Bersi stt og liggur lengi sumars.

a er sagt einn dag er menn voru a heyverki Tungu en eir tveir inni, Halldr og Bersi. L Halldr vggu. fellur vaggan undir sveininum og hann r vggunni glfi. mtti Bersi eigi til fara.

kva Bersi etta:

Liggjum bir
lamasessi
Halldr og ek,
hfum engin rek.
Veldur elli mr
en ska r.
ess batnar r
en eygi mr.

San koma menn og taka Halldr upp af glfinu en Bersa batnar. Halldr fddist ar upp og var mikill maur og vasklegur.

Kjartan lafsson vex upp heima Hjararholti. Hann var allra manna vnstur eirra er fst hafa slandi. Hann var mikilleitur og vel farinn andliti, manna best eygur og ljslitaur. Miki hr hafi hann og fagurt sem silki og fll me lokkum, mikill maur og sterkur eftir sem veri hafi Egill murfair hans ea rlfur. Kjartan var hverjum manni betur sig kominn svo a allir undruust eir er su hann. Betur var hann og vgur en flestir menn arir. Vel var hann hagur og syndur manna best. Allar rttir hafi hann mjg umfram ara menn. Hverjum manni var hann ltilltari og vinsll svo a hvert barn unni honum. Hann var lttigur og mildur af f. lafur unni mest Kjartani allra barna sinna.

Bolli fstbrir hans var mikill maur. Hann gekk nst Kjartani um allar rttir og atgervi. Sterkur var hann og frur snum, kurteis og hinn hermannlegsti, mikill skartsmaur. eir unnust miki fstbrur.

Situr lafur n a bi snu svo a vetrum skipti.


29. kafli - Af utanfer lafs

a er sagt eitt vor a lafur lsti v fyrir orgeri a hann tlar utan: "Vil eg a varveitir b og brn."

orgerur kva sr lti vera um a en lafur kvast ra mundu. Hann kaupir skip er uppi st vestur Vali.

lafur fr utan um sumari og kemur skipi snu vi Hraland. ar bj s maur skammt land upp er ht Geirmundur gnr, rkur maur og auigur og vkingur mikill. dldarmaur var hann og hafi n sest um kyrrt og var hirmaur Hkonar jarls hins rka. Geirmundur fer til skips og kannast brtt vi laf v a hann hafi heyrt hans geti. Geirmundur bur lafi til sn me svo marga menn sem hann vildi. a iggur lafur og fer til vistar me stta mann. Hsetar lafs vistast ar um Hraland. Geirmundur veitir lafi vel. ar var br risulegur og margt manna. Var ar glei mikil um veturinn.

En er lei veturinn sagi lafur Geirmundi deili um erindi sn, a hann vill afla sr hsaviar, kvast ykja miki undir a hann fengi gott viaval.

Geirmundur svarar: "Hkon jarl besta mrk og veit eg vst ef kemur hans fund a r mun s innan handar v a jarl fagnar vel eim mnnum er eigi eru jafnvel menntir sem lafur ef hann skja heim."

Um vori byrjar lafur fer sna fund Hkonar jarls. Tk jarl vi honum gta vel og bau lafi me sr a vera svo lengi sem hann vildi.

lafur segir jarli hversu af stst um fer hans: "Vil eg ess beia yur herra a r ltu oss heimila mrk yra a hggva hsavi."

Jarl svarar: "spara skal a tt fermir skip itt af eim vii er vr munum gefa r v a vr hyggjum a oss ski eigi heim hversdaglega slkir menn af slandi."

En a skilnai gaf jarl honum xi gullrekna og var a hin mesta gersemi, skildust san me hinum mesta krleik.

Geirmundur skipar jarir snar laun og tlar t til slands um sumari skipi lafs. Leynt hefir hann essu alla menn. Eigi vissi lafur fyrr en Geirmundur flutti f sitt til skips lafs og var a mikill auur.

lafur mlti: "Eigi mundir fara mnu skipi ef eg hefi fyrr vita v a vera tla eg munu nokkura slandi a betur gegndi a ig sju aldrei. En n er ert hr kominn vi svo miki f nenni eg eigi a reka ig aftur sem brakka."

Geirmundur segir: "Eigi skal aftur setjast tt srt heldur strorur v a eg tla a f a vera yvar faregi."

Stga eir lafur skip og sigla haf. eim byrjai vel og tku Breiafjr, bera n bryggjur land Laxrsi. Ltur lafur bera viu af skipi og setur upp skipi hrf a er fair hans hafi gera lti. lafur bau Geirmundi til sn.

a sumar lt lafur gera eldhs Hjararholti, meira og betra en menn hefu fyrr s. Voru ar markaar gtar sgur ilviinum og svo rfrinu. Var a svo vel sma a tti miklu skrautlegra er eigi voru tjldin uppi.

Geirmundur var fskiptinn hversdagla, ur vi flesta. En hann var svo binn jafnan a hann hafi skarlatskyrtil rauan og grfeld ystan og bjarnskinnshfu hfi, sver hendi. a var miki vopn og gott, tannhjlt a. Ekki var ar bori silfur en brandurinn var hvass og bei hvergi ry . etta sver kallai hann Ftbt og lt a aldregi hendi firr ganga.

Geirmundur hafi litla hr ar veri ur hann felldi hug til urar dttur lafs og vekur hann bnor vi laf en hann veitti afsvr. San bar Geirmundur f undir orgeri til ess a hann ni rinu. Hn tk vi fnu v a eigi var smm fram lagt.

San vekur orgerur etta ml vi laf. Hn segir og sna tlan a dttir eirra muni eigi betur vera gefin "v a hann er garpur mikill, auigur og strltur."

svarar lafur: "Eigi skal etta gera mti r heldur en anna tt eg vri fsari a gifta uri rum manni."

orgerur gengur brott og ykir gott ori sitt erindi, sagi n svo skapa Geirmundi. Hann akkai henni sn or og tillg og skrungsskap. Vekur n Geirmundur bnori anna sinn vi laf og var a n austt. Eftir a fastnar Geirmundur sr uri og skal bo vera a linum vetri Hjararholti. a bo var allfjlmennt v a var algert eldhsi. ar var a boi lfur Uggason og hafi ort kvi um laf Hskuldsson og um sgur r er skrifaar voru eldhsinu og fri hann ar a boinu. etta kvi er kalla Hsdrpa og er vel ort. lafur launai vel kvi. Hann gaf og strgjafir llu strmenni er hann hafi heim stt. tti lafur vaxi hafa af essi veislu.


30. kafli - Af Geirmundi og uri

Ekki var margt um samfrum eirra Geirmundar og urar. Var svo af beggja eirra hendi. rj vetur var Geirmundur me lafi ur hann fstist brott og lsti v a urur mundi eftir vera og svo dttir eirra er Gra ht. S mr var veturgmul. En f vill Geirmundur ekki eftir leggja. etta lkar eim mgum strum illa og segja til lafi.

En lafur mlti : "Hva er n orgerur, er Austmaurinn eigi jafn strltur n sem um hausti er hann ba ig mgarinnar?"

Komu r engu lei vi laf v a hann var um alla hluti samningarmaur, kva og mey skyldu eftir vera ar til er hn kynni nokkurn farna. En a skilnai eirra Geirmundar gaf lafur honum kaupskipi me llum reia. Geirmundur akkar honum vel og sagi gefi allstrmannlega. San br hann skipi og siglir t r Laxrsi lttan landnyring og fellur veri er eir koma t a eyjum. Hann liggur t vi xney hlfan mnu svo a honum gefur eigi brott.

enna tma tti lafur heimanfr a annast um reka sna. San kallar urur dttir hans til sn hskarla, ba fara me sr. Hn hafi og me sr meyna. Tu voru au saman. Hn ltur setja fram ferju er lafur tti. urur ba ra ea sigla t eftir Hvammsfiri. Og er au koma t a eyjum ba hn skjta bti tbyris er st ferjunni. urur st btinn og tveir menn arir en hn ba gta skips er eftir voru ar til er hn kmi aftur. Hn tk meyna fam sr og ba ra yfir strauminn ar til er au mttu n skipinu. Hn greip upp nafar r stafnlokinu og seldi hendur frunaut snum rum, ba hann ganga knarrarbtinn og bora svo a fr vri ef eir yrftu skjtt til a taka.

San lt hn sig flytja land og hafi meyna fami sr. a var slarupprs. Hn gengur t eftir bryggju og svo skipi. Allir menn voru svefni. Hn gekk a hfati v er Geirmundur svaf . Sveri Ftbtur hkk hnykkistafnum. urur setur n meyna Gr hfati en greip upp Ftbt og hafi me sr. San gengur hn af skipinu og til frunauta sinna. N tekur mrin a grta. Vi a vaknar Geirmundur og sest upp og kennir barni og ykist vita af hverjum rifjum vera mun. Hann sprettur upp og vill rfa sveri og missir sem von var, gengur t bor og sr a au ra fr skipinu. Geirmundur kallar menn sna og ba hlaupa btinn og ra eftir eim. eir gera svo og er eir eru skammt komnir finna eir a sjr kolblr fellur a eim, sna n aftur til skips. kallar Geirmundur uri og ba hana aftur sna og f honum sveri Ftbt "en tak vi mey inni og haf han me henni f svo miki sem vilt."

urur segir: "ykir r betra en eigi a n sverinu?"

Geirmundur svarar: "Miki f lt eg anna ur mr ykir betra a missa sversins."

Hn mlti: " skaltu aldrei f a. Hefir r margt drengilega fari til vor. Mun n skilja me okkur."

mlti Geirmundur: "Ekki happ mun r vera a hafa me r sveri."

Hn kvast til ess mundu htta.

"a lt eg um mlt," segir Geirmundur, "a etta sver veri eim manni a bana yvarri tt er mestur er skai a og skaplegast komi vi."

Eftir etta fer urur heim Hjararholt. lafur var og heim kominn og lt ltt yfir hennar tiltekju en var kyrrt. urur gaf Bolla frnda snum sveri Ftbt v a hn unni honum eigi minna en brrum snum. Bar Bolli etta sver lengi san. Eftir etta byrjai eim Geirmundi, sigla eir haf og koma vi Noreg um hausti. eir sigla einni ntt boa fyrir Stai. Tnist Geirmundur og ll skipshfn hans. Og lkur ar fr Geirmundi a segja.


31. kafli - Af Gumundi Slmundarsyni

lafur Hskuldsson sat bi snu miklum sma sem fyrr var rita.

Gumundur ht maur Slmundarson. Hann bj sbjarnarnesi norur Vidal. Gumundur var auigur maur. Hann ba urar og gat hana me miklu f. urur var vitur kona og skapstr og skrungur mikill. Hallur ht son eirra, og Bari, Steinn og Steingrmur. Gurn ht dttir eirra, og lf.

orbjrg dttir lafs var kvenna vnst og rekleg. Hn var kllu orbjrg digra og var gift vestur Vatnsfjr sgeiri Snartarsyni. Hann var gfugur maur. eirra son var Kjartan fair orvalds, fur rar, fur Snorra, fur orvalds. aan er komi Vatnsfiringakyn. San tti orbjrgu Vermundur orgrmsson. eirra dttir var orfinna er tti orsteinn Kuggason.

Bergra lafsdttir var gift vestur Djpafjr rhalli goa syni Odda rarsonar. eirra son var Kjartan fair Smi-Sturlu. Hann var fstri rar Gilssonar fur Sturlu.

lafur pi tti marga kostgripi ganganda f. Hann tti uxa gan er Harri ht, apalgrr a lit, meiri en nnur naut. Hann hafi fjgur horn. Voru tv mikil og stu fagurt en rija st loft upp. Hi fjra st r enni og niur fyrir augu honum. a var brunnvaka hans. Hann krafsai sem hross.

Einn fellivetur mikinn gekk hann r Hjararholti og anga sem n heita Harrastair Breiafjarardali. ar gekk hann um veturinn me sextn nautum og kom eim llum gras. Um vori gekk hann heim haga ar sem heitir Harrabl Hjararholtslandi.

er Harri var tjn vetra gamall fll brunnvaka hans af hfi honum og a sama haust lt lafur hggva hann. Hina nstu ntt eftir dreymdi laf a kona kom a honum. S var mikil og reiuleg.

Hn tk til ora: "Er r svefnhfugt?"

Hann kvast vaka.

Konan mlti: "r er svefns en mun fyrir hitt ganga. Son minn hefir drepa lti og lti koma gervilegan mr til handa og fyrir sk skaltu eiga a sj inn son alblgan af mnu tilstilli. Skal eg og ann til velja er eg veit a r er falastur."

San hvarf hn brott.

lafur vaknai og ttist sj svip konunnar. lafi tti mikils um vert drauminn og segir vinum snum og var ekki rinn svo a honum lki. eir ttu honum best um tala er a mltu a a vri draumskrk er fyrir hann hafi bori.


32. kafli - Af svfi Helgasyni

svfur ht maur og var Helgason, ttarssonar, Bjarnarsonar hins austrna, Ketilssonar flatnefs, Bjarnarsonar bunu. Mir svfurs ht Nibjrg, hennar mir Kaln, dttir Gngu-Hrlfs xna-rissonar. Hann var hersir gtur austur Vk. v var hann svo kallaur a hann tti eyjar rjr og tta tigu yxna hverri. Hann gaf eina eyna og yxnina me Hkoni konungi og var s gjf allfrg.

svfur var spekingur mikill. Hann bj a Laugum Slingsdal. Laugabr stendur fyrir sunnan Slingsdals gegnt Tungu. Kona hans ht rds dttir jlfs lga. spakur ht son eirra, annar Helgi, riji Vandrur, fjri Torrur, fimmti rlfur. Allir voru eir vglegir menn.

Gurn ht dttir eirra. Hn var kvenna vnst er upp xu slandi, bi a sjnu og vitsmunum. Gurn var kurteis kona svo a ann tma ttu allt barnavpur a er arar konur hfu skarti hj henni. Allra kvenna var hn knst og best ori farin. Hn var rlynd kona.

S kona var vist me svfri er rhalla ht og var kllu hin mlga. Hn var nokku skyld svfri. Tvo sonu tti hn. Ht annar Oddur en annar Steinn. eir voru knlegir menn og voru mjg grjtplar fyrir bi svfurs. Mlgir voru eir sem mir eirra en vinslir. hfu eir miki hald af sonum svfurs.

Tungu bj s maur er rarinn ht, son ris slings. Hann var gur bandi. rarinn var mikill maur og sterkur. Hann tti lendur gar en minna lausaf. svfur vildi kaupa a honum lendur v a hann hafi landeklu en fjlda kvikfjr. etta fr fram a svfur keypti a rarni af landi hans allt fr Gnpuskrum og eftir dalnum tveim megin til Stakkagils. a eru g lnd og kostig. Hann hafi anga selfr. Jafnan hafi hann hjnmargt. Var eirra rahagur hinn virulegsti.

Vestur Saurb heitir br Hli. ar bjuggu mgar rr. orkell hvelpur og Kntur voru brur og ttstrir menn. Mgur eirra tti b me eim s er rur ht. Hann var kenndur vi mur sna og kallaur Ingunnarson. Fair rar var Glmur Geirason. rur var vnn maur og vasklegur, ger a sr og sakamaur mikill. rur tti systur eirra orkels er Auur ht. Ekki var hn vn kona n gervileg. rur unni henni lti. Hafi hann mjg slgst til fjr v a ar st auur mikill saman. Var b eirra gott san rur kom til ra me eim.


33. kafli - Af draumum Gurnar

Gestur Oddleifsson bj vestur Barastrnd Haga. Hann var hfingi mikill og spekingur a viti, framsnn um marga hluti, vel vingaur vi alla hina strri menn og margir sttu r a honum. Hann rei hvert sumar til ings og hafi jafnan gistingarsta Hli.

Einhverju sinni bar enn svo til a Gestur rei til ings og gisti Hli. Hann bst um morguninn snemma v a lei var lng. Hann tlai um kveldi ykkvaskg til rms mgs sns. Hann tti runni systur Gests. eirra synir voru eir rnlfur og Halldr.

Gestur rur n um daginn vestan r Saurb og kemur til Slingsdalslaugar og dvelst ar um hr. Gurn kom til laugar og fagnar vel Gesti frnda snum. Gestur tk henni vel og taka au tal saman og voru au bi vitur og orig.

En er lur daginn mlti Gurn: "a vildi eg frndi a riir til vor kveld me allan flokk inn. Er a og vilji fur mns tt hann unni mr viringar a bera etta erindi og a me a gistir ar hvert sinn er rur vestur ea vestan."

Gestur tk essu vel og kva etta skrulegt erindi en kvast mundu ra svo sem hann hafi tla.

Gurn mlti: "Dreymt hefir mig margt vetur en fjrir eru eir draumar er mr afla mikillar hyggju en engi maur hefir svo ri a mr lki og bi eg eigi ess a eir su vil rnir."

Gestur mlti : "Seg drauma na. Vera m a vr gerum af nokku."

Gurn segir: "ti ttist eg vera stdd vi lk nokkurn og hafi eg krkfald hfi og tti mr illa sama og var eg fsari a breyta faldinum en margir tldu um a eg skyldi a eigi gera. En eg hlddi ekki a og greip eg af hfi mr faldinn og kastai eg t lkinn og var essi draumur eigi lengri."

Og enn mlti Gurn: "a var upphaf a rum draum a eg ttist vera stdd hj vatni einu. Svo tti mr sem kominn vri silfurhringur hnd mr og ttist eg eiga og einkar vel sama. tti mr a vera allmikil gersemi og tlai eg lengi a eiga. Og er mr voru minnstar vonir renndi hringurinn af hendi mr og vatni og s eg hann aldrei san. tti mr sj skai miklu meiri en eg mtti a lkindum ra tt eg hefi einum grip tnt. San vaknai eg."

Gestur svarar essu einu: "Era sj draumur minni."

Enn mlti Gurn: "S er hinn riji draumur minn a eg ttist hafa gullhring hendi og ttist eg eiga hringinn og tti mr bttur skainn. Kom mr a hug a eg mundi essa hrings lengur njta en hins fyrra. En eigi tti mr essi gripur v betur sama sem gull er drra en silfur. San ttist eg falla og vilja styja mig me hendinni en gullhringurinn mtti steini nokkurum og stkk tvo hluti og tti mr dreyra r hlutunum. a tti mr lkara harmi en skaa er eg ttist bera eftir. Kom mr hug a brestur hafi veri hringnum og er eg hugi a brotunum eftir ttist eg sj fleiri brestina og tti mr sem heill mundi ef eg hefi betur til gtt og var eigi essi draumur lengri."

Gestur svarar: "Ekki fara urr draumarnir."

Og enn mlti Gurn: "S var hinn fjri draumur minn a eg ttist hafa hjlm hfi af gulli og mjg gimsteinum settan. Eg ttist eiga gersemi. En a tti mr helst a a hann var nokkurs til ungur v a eg fkk varla valdi og bar eg hallt hfui og gaf eg hjlminum enga sk v og tlai ekki a lga honum. En steyptist hann af hfi mr og t Hvammsfjr og eftir a vaknai eg. Eru r n sagir draumarnir allir."

Gestur svarar: "Glggt f eg s hva draumar essir eru en mjg mun r samstaft ykja v a eg mun nsta einn veg alla ra. Bndur muntu eiga fjra og vntir mig er ert hinum fyrsta gift a a s r ekki girndar. ar er ttist hafa mikinn fald hfi og tti r illa sama, ar muntu lti unna honum. Og ar er tkst af hfi r faldinn og kastair vatni, ar muntu ganga fr honum. v kalla menn s kasta er maur ltur eigu sna og tekur ekki mt."

Og enn mlti Gestur: "S var draumur inn annar a ttist hafa silfurhring hendi. ar muntu vera gift rum manni gtum. eim muntu unna miki og njta skamma stund. Kemur mr ekki a a vrum tt missir hans me drukknun og eigi geri eg ann draum lengra. S var hinn riji draumur inn a ttist hafa gullhring hendi. ar muntu eiga hinn rija bnda. Ekki mun s v meira verur sem r tti s mlmurinn torugtari og drri en nr er a mnu hugboi a a mund muni ori siaskipti og muni s inn bndi hafa teki vi eim si er vr hyggjum a miklu s betri og hleitari. En ar er r tti hringurinn sundur stkkva, nokku af inni vangeymslu, og sst bl koma r hlutunum, mun s inn bndi vera veginn. Muntu ykjast glggst sj verbresti er eim rahag hafa veri."

Og enn mlti Gestur: "Sj er hinn fjri draumur inn a ttist hafa hjlm hfi af gulli og settan gimsteinum og var r ungbr. ar munt eiga hinn fjra bnda. S mun vera mestur hfingi og mun bera heldur gishjlm yfir r. Og ar er r tti hann steypast t Hvammsfjr mun hann ann sama fjr hitta efstum stundum sns lfs. Geri eg n enna draum ekki lengra."

Gurnu setti dreyrraua mean draumarnir voru rnir en engi hafi hn or um fyrr en Gestur lauk snu mli.

segir Gurn: "Hitta mundir fegri spr essu mli ef svo vri hendur r bi af mr en haf kk fyrir er hefir ri draumana. En miki er til a hyggja ef etta allt skal eftir ganga."

Gurn bau Gesti af nju a hann skyldi ar dveljast um daginn, kva svfur margt spaklegt tala mundu.

Hann svarar: "Ra mun eg sem eg hefi kvei en segja skaltu fur num kveju mna og seg honum au mn or a koma mun ar a skemmra mun milli bstaa okkarra svfurs og mun okkur hgt um tal ef okkur er leyft a talast vi."

San fr Gurn heim en Gestur rei brott og mtti heimamanni lafs vi tngar. Hann bau Gesti Hjararholt a orsending lafs. Gestur kvast vilja finna laf um daginn en gista ykkvaskgi. Snr hskarl egar heim og segir lafi svo skapa. lafur lt taka hesta og rei hann mt Gesti vi nokkura menn. eir Gestur finnast inn vi Lj. lafur fagnar honum vel og bau honum til sn me allan flokk sinn. Gestur akkar honum boi og kvast ra mundu binn og sj hbli hans en gista rm. Gestur dvaldist litla hr og s va binn og lt vel yfir, kva eigi ar f til spara bjar ess. lafur rei lei me Gesti til Laxr. eir fstbrur hfu veri sundi um daginn. Ru eir lafssynir mest fyrir eirri skemmtun. Margir voru ungir menn af rum bjum sundi. hlupu eir Kjartan og Bolli af sundi er flokkurinn rei a, voru mjg klddir er eir Gestur og lafur riu a. Gestur leit essa hina ungu menn um stund og sagi lafi hvar Kjartan sat og svo B olli og rtti Gestur spjtshalann a srhverjum eirra lafssona og nefndi alla er ar voru. En margir voru ar arir menn allvnlegir, eir er voru af sundi komnir og stu rbakkanum hj eim Kjartani. Ekki kvast Gestur ekkja ttarbrag lafs eim mnnum.

mlti lafur: "Eigi m ofsgum segja fr vitsmunum num Gestur er kennir sna menn og a vil eg a segir mr hver eirra hinna ungu manna mun mestur vera fyrir sr."

Gestur svarar: "a mun mjg ganga eftir strki nu a um Kjartan mun ykja mest vert mean hann er uppi."

San keyri Gestur hestinn og rei brott.

En nokkuru sar rur rur hinn lgi son hans hj honum og mlti: "Hva ber n ess vi fair minn er r hrynja tr?"

Gestur svarar: "arfleysa er a segja a en eigi nenni eg a egja yfir v er num dgum mun fram koma. En ekki kemur mr a vrum tt Bolli standi yfir hfusvrum Kjartans og hann vinni sr og hfubana og er etta illt a vita um svo mikla gtismenn."

San riu eir til ings og er kyrrt ingi.


34. kafli - Af orvaldi

orvaldur ht maur son Halldrs Garpsdalsgoa. Hann bj Garpsdal Gilsfiri, auigur maur og engi hetja. Hann ba Gurnar svfursdttur alingi er hn var fimmtn vetra gmul. v mli var eigi fjarri teki en sagi svfur a a mundi kostum finna a au Gurn voru eigi jafnmenni. orvaldur talai harfrlega, kvast konu bija en ekki fjr. San var Gurn fstnu orvaldi og r svfur einn mldaga og svo var skilt a Gurn skyldi ein ra fyrir f eirra egar er au koma eina rekkju og eiga alls helming hvort er samfarar eirra vru lengri ea skemmri. Hann skyldi og kaupa gripi til handa henni svo a engi jafnfj kona tti betri gripi en mtti hann halda bi snu fyrir r sakir. Ra menn n heim af ingi. Ekki var Gurn a essu spur og heldur geri hn sr a essu geti og var kyrrt. Brkaup var Garpsdal a tvmnui. Ltt unni Gurn orvaldi og var erfi gripakaupum. Voru engar gersemar svo miklar Vestfjrum a Gurnu tti eigi skaplegt a hn tti en galt fjandskap orvaldi ef hann keypti eigi hversu drar sem metnar voru.

rur Ingunnarson geri sr dtt vi au orvald og Gurnu og var ar lngum og fll ar mrg umra um krleika eirra rar og Gurnar. a var eitt sinn a Gurn beiddi orvald gripakaups. orvaldur kva hana ekki hf a kunna og sl hana kinnhest.

mlti Gurn: "N gafstu mr a er oss konum ykir miklu skipta a vr eigum vel a gert en a er litaraft gott og af hefir mig ri brekvsi vi ig."

a sama kveld kom rur ar. Gurn sagi honum essa svviring og spuri hann hverju hn skyldi etta launa.

rur brosti a og mlti: "Hr kann eg gott r til. Geru honum skyrtu og brautgangs hfusmtt og seg skili vi hann fyrir essar sakir."

Eigi mlti Gurn mti essu og skilja au tali.

a sama vor segir Gurn skili vi orvald og fr heim til Lauga. San var gert fskipti eirra orvalds og Gurnar og hafi hn helming fjr alls og var n meira en ur. Tvo vetur hfu au samt veri.

a sama vor seldi Ingunn land sitt Krksfiri, a sem san heitir Ingunnarstum, og fr vestur Sklmarnes. Hana hafi tt Glmur Geirason, sem fyrr var rita.

enna tma bj Hallsteinn goi Hallsteinsnesi fyrir vestan orskafjr. Hann var rkur maur og meallagi vinsll.


35. kafli - Af Kotkeli og Grmu

Kotkell ht maur er hafi t komi fyrir litlu. Grma ht kona hans. eirra synir voru eir Hallbjrn slkisteinsauga og Stgandi. essir menn voru suureyskir. ll voru au mjg fjlkunnig og hinir mestu seimenn. Hallsteinn goi tk vi eim og setti au niur a Urum Sklmarfiri og var eirra bygg ekki vinsl.

etta sumar fr Gestur til ings og fr skipi til Saurbjar sem hann var vanur. Hann gisti Hli Saurb. eir mgar lu honum hesta sem fyrr var vant. rur Ingunnarson var fr me Gesti og kom til Lauga Slingsdal. Gurn svfursdttir rei til ings og fylgdi henni rur Ingunnarson.

a var einn dag er au riu yfir Blskgaheii, var veur gott.

mlti Gurn: "Hvort er a satt rur a Auur kona n er jafnan brkum og setgeiri en vafi spjrum mjg ska niur?"

Hann kvast ekki hafa til ess fundi.

"Lti brag mun a," segir Gurn, "ef finnur eigi og fyrir hva skal hn heita Brka-Auur?"

rur mlti: "Vr tlum hana litla hr svo hafa veri kallaa."

Gurn svarar: "Hitt skiptir hana enn meira a hn eigi etta nafn lengi san."

Eftir a komu menn til ings. Er ar allt tindalaust. rur var lngum b Gests og talai jafnan vi Gurnu. Einn dag spuri rur Ingunnarson Gurnu hva konu varai ef hn vri brkum jafnan svo sem karlar.

Gurn svarar: "Slkt vti konum a skapa fyrir a sitt hf sem karlmanni ef hann hefir hfusmtt svo mikla a sji geirvrtur hans berar, brautgangssk hvorttveggja."

mlti rur: "Hvort rur mr a eg segi skili vi Aui hr ingi ea hrai og geri eg a vi fleiri manna r v a menn eru skapstrir eir er sr mun ykja misboi essu?"

Gurn svarar stundu sar: "Aftans bur frams sk."

spratt rur egar upp og gekk til Lgbergs og nefndi sr votta a hann segir skili vi Aui og fann a til saka a hn skarst setgeirabrkur sem karlkonur.

Brrum Auar lkar illa og er kyrrt. rur rur af ingi me eim svfurssonum.

En er Auur spyr essi tindi mlti hn:

Vel er eg veit a
var eg ein um ltin.

San rei rur til fskiptis vestur til Saurbjar me tlfta mann og gekk a greitt v a ri var spart um hversu fnu var skipt. rur rak vestan til Lauga margt bf. San ba hann Gurnar. Var honum a ml austt vi svfur en Gurn mlti ekki mti. Brullaup skyldi vera a Laugum a tu vikum sumars. Var s veisla allskruleg. Samfr eirra rar og Gurnar var g. a eitt hlt til a orkell hvelpur og Kntur fru eigi mlum hendur ri Ingunnarsyni a eir fengu eigi styrk til.

Anna sumar eftir hfu Hlsmenn selfr Hvammsdal. Var Auur a seli. Laugamenn hfu selfr Lambadal. S gengur vestur fjll af Slingsdal. Auur spyr ann mann er smalans gtti hversu oft hann fyndi smalamann fr Laugum. Hann kva a jafnan vera sem lklegt var v a hls einn var milli seljanna.

mlti Auur: " skalt hitta dag smalamann fr Laugum og mttu segja mr hva manna er a veturhsum ea seli og r allt vingjarnlega til rar sem tt a gera."

Sveinninn heitir a gera svo sem hn mlti. En um kveldi er smalamaur kom heim spyr Auur tinda.

Smalamaurinn svarar: "Spurt hefi eg au tindi er r munu ykja g a n er breitt hvluglf milli rma eirra rar og Gurnar v a hn er seli en hann heljast sklasm og eru eir svfur tveir a veturhsum."

"Vel hefir njsna," segir hn, "og haf sla hesta tvo er menn fara a sofa."

Smalasveinn geri sem hn bau og nokkuru fyrir slarfall st Auur bak og var hn a vsu brkum. Smalasveinn rei rum hesti og gat varla fylgt henni, svo kni hn fast reiina. Hn rei suur yfir Slingsdalsheii og nam eigi staar fyrr en undir tngari a Laugum. st hn af baki en ba smalasveininn gta hestanna mean hn gengi til hss. Auur gekk a durum og var opin hur. Hn gekk til eldhss og a lokrekkju eirri er rur l og svaf. Var hurin fallin aftur en eigi lokan fyrir. Hn gekk lokrekkjuna en rur svaf og horfi loft upp. vakti Auur r en hann snerist hliina er hann s a maur var kominn. Hn br saxi og lagi ri og veitti honum verka mikla og kom hndina hgri. Var hann sr bum geirvrtum. Svo lagi hn til fast a saxi nam beinum staar. San gekk Auur brott og til hests og hljp bak og rei heim eftir a. rur vildi upp spretta er hann fkk verkann og var a ekki v a hann mddi blrs. Vi etta vaknai svfur og spyr hva ttt vri en rur kvast orinn fyrir verkum nokkurum. svfur spyr ef hann vissi hver honum hefi unni og st upp og batt um sr hans. rur kvast tla a a hefi Auur gert. svfur bau a ra eftir henni, kva hana fmenna til mundu hafa fari og vri henni skapa vti. rur kva a fjarri skyldu fara, sagi hana slkt hafa a gert sem hn tti.

Auur kom heim slarupprs og spuru eir brur hennar hvert hn hefi fari. Auur kvast fari hafa til Lauga og sagi eim hva til tinda hafi gerst frum hennar. eir ltu vel yfir og kvu of lti mundu a ori. rur l lengi srum og greru vel bringusrin en s hndin var honum hvergi betri til taks en ur. Kyrrt var n um veturinn.

En eftir um vori kom Ingunn mir rar vestan af Sklmarnesi. Hann tk vel vi henni. Hn kvast vilja rast undir rabur rar. Kva hn Kotkel og konu hans og sonu gera sr vrt fjrrnum og fjlkynngi en hafa miki traust af Hallsteini goa. rur veikst skjtt vi etta ml og kvast hafa skyldu rtt af jfum eim tt Hallsteinn vri a mti, snarast egar til ferar vi tunda mann. Ingunn fr og vestur me honum. Hann hafi ferju r Tjaldanesi. San hldu au vestur til Sklmarness.

rur lt flytja til skips allt lausaf a er mir hans tti ar en smala skyldi reka fyrir innan fjru. Tlf voru au alls skipi. ar var Ingunn og nnur kona. rur kom til bjar Kotkels me tunda mann. Synir eirra Kotkels voru eigi heima. San stefndi hann eim Kotkeli og Grmu og sonum eirra um jfna og fjlkynngi og lt vara skggang. Hann stefndi skum eim til alingis og fr til skips eftir a. komu eir Hallbjrn og Stgandi heim er rur var kominn fr landi og skammt. Sagi Kotkell sonum snum hva ar hafi gerst. eir brur uru ir vi etta og kvu menn ekki hafa fyrr gengi berhgg vi au um svo mikinn fjandskap. San lt Kotkell gera seihjall mikinn. au frust ar upp ll. au kvu ar fri sn en a voru galdrar. v nst laust hr mikilli.

a fann rur Ingunnarson og hans frunautar ar sem hann var s staddur og til hans var gert veri. Keyrir skipi vestur fyrir Sklmarnes. rur sndi mikinn hraustleik slii. a su eir menn er landi voru a hann kastai v llu er til unga var utan mnnum. Vntu eir menn er landi voru ri landtku v a var af fari a sem skerjttast var. San reis boi skammt fr landi s er engi maur mundi a fyrri hefi uppi veri og laust skipi svo a egar horfi upp kjlurinn. ar drukknai rur og allt fruneyti hans en skipi braut spn og rak ar kjlinn er san heitir Kjalarey. Skjld rar rak ey er Skjaldarey er kllu. Lk rar rak ar egar land og hans frunauta. Var ar haugur orpinn a lkum eirra ar er san heitir Haugsnes.


36. kafli - Af Kotkeli og Grmu

essi tindi spyrjast va og mlast illa fyrir. ttu a lfismenn er slka fjlkynngi frmdu sem au Kotkell hfu lst. Miki tti Gurnu a um lflt rar og var hn eigi heil og mjg frama. Gurn fddi svein. S var vatni ausinn og kallaur rur.

enna tma bj Snorri goi a Helgafelli. Hann var frndi svfurs og vin. ttu au Gurn ar miki traust. anga fr Snorri goi a heimboi. tji Gurn etta vandkvi fyrir Snorra en hann kvast mundu veita eim a mlum er honum sndist en bau Gurnu barnfstur til hugganar vi hana. etta Gurn og kvast hans forsj hlta mundu. essi rur var kallaur kttur, fair Stfs sklds.

San fer Gestur Oddleifsson fund Hallsteins goa og geri honum tvo kosti, a hann skyldi reka brott essa fjlkunnigu menn ella kvast hann mundu drepa "og er ofseina."

Hallsteinn kaus skjtt og ba au heldur brott fara og nema hvergi staar fyrir vestan Dalaheii og kva rttara a au vru drepin. San fru au Kotkell brott og hfu eigi meira f en sthross fjgur. Var hesturinn svartur. Hann var bi mikill og vnn og reyndur a vgi. Ekki er geti um fer eirra ur au koma Kambsnes til orleiks Hskuldssonar. Hann falar a eim hrossin v a hann s a a voru afreksgripir.

Kotkell svarar: "Gera skal r kost v. Tak vi hrossunum en f mr bsta nokkurn hr nnd r."

orleikur mlti: "Munu eigi heldur dr hrossin v a eg hefi a spurt a r munu eiga heldur sktt hr hrai?"

Kotkell svarar: "etta muntu mla til Laugamanna."

orleikur kva a satt vera.

mlti Kotkell: "a horfir nokku annan veg vi um sakir vi Gurnu og brur hennar en r hefir sagt veri. Hafa menn ausi hrpi oss fyrir enga sk og igg sthrossin fyrir essar sakir. Ganga og r einar sgur fr r a vr munum eigi uppi orpin fyrir sveitarmnnum hr ef vr hfum itt traust."

orleikur slst n mlinu og ttu honum fgur hrossin en Kotkell flutti knlega mli. tk orleikur vi hrossunum. Hann fkk eim bsta Leilfsstum Laxrdal. Hann birgi au og um bf. etta spyrja Laugamenn og vilja synir svfurs egar gera til eirra Kotkels og sona hans.

svfur mlti: "Hfum vr n r Snorra goa og sprum etta verk rum v a skammt mun la ur bar Kotkels munu eiga spnnjar sakir vi og mun sem vert er orleiki mest mein a eim. Munu eir margir hans vinir af stundu er hann hefir ur haft stundan af. En eigi mun eg letja yur a gera slkt mein eim Kotkatli sem yur lkar ef eigi vera arir til a elta au r hrai ea taka af lfi me llu um a er rr vetur eru linir."

Gurn og brur hennar sgu svo vera skyldu. Ekki unnust au Kotkell mjg fyrir en hvorki urftu au um veturinn a kaupa hey n mat og var s bygg vinsl. Eigi treystust menn a raska kosti eirra fyrir orleiki.


37. kafli

a var eitt sumar ingi er orleikur sat b sinni a maur einn mikill gekk bina inn. S kvaddi orleik en hann tk kveju essa manns og spuri hver hann vri ea hva hann hti. Hann kvast Eldgrmur heita og ba Borgarfiri eim b er heita Eldgrmsstair en s br er dal eim er skerst vestur fjll milli Mla og Grsartungu. S er n kallaur Grmsdalur.

orleikur segir: "Heyrt hefi eg n geti a v a srt ekki ltilmenni."

Eldgrmur mlti: "a er erindi mitt hinga a eg vil kaupa a r sthrossin au hin dru er Kotkell gaf r fyrra sumar."

orleikur svarar: "Eigi eru fl hrossin."

Eldgrmur mlti: "Eg b r jafnmrg sthross vi og mealauka nokkurn og munu margir mla a eg bji vi tvenn ver."

orleikur mlti: "Engi er eg mangsmaur v a essi hross fr aldregi tt bjir vi renn ver."

Eldgrmur mlti: "Eigi mun a logi a munt vera str og einrur. Mundi eg a og vilja a hefir rflegra veri en n hefi eg r boi og ltir hrossin eigi a sur."

orleikur ronai mjg vi essi or og mlti: "urfa muntu Eldgrmur a ganga nr ef skalt kga af mr hrossin."

Eldgrmur mlti: "lklegt ykir r a a munir vera halloki fyrir mr. En etta sumar mun eg fara a sj hrossin hvor okkar sem hltur au a eiga aan fr."

orleikur segir: "Ger sem heitir og bj mr engan lismun."

San skilja eir tali.

a mltu menn er heyru a hr vri maklega komi um eirra skipti. San fru menn heim af ingi og var allt tindalaust.

a var einn morgun snemma a maur s t Hrtsstum a Hrts bnda Herjlfssonar. En er hann kom inn spuri Hrtur tinda. S kvest engi tindi kunna a segja nnur en hann kvest sj mann ra handan um vala og ar til er hross orleiks voru "og st maurinn af baki og hndlai hrossin."

Hrtur spuri hvar hrossin vru .

Hskarl mlti: "Vel hfu au enn haldi haganum. au stu engjum num fyrir nean gar."

Hrtur svarar: "a er satt a orleikur frndi er jafnan meskinn um beitingar og enn ykir mr lkara a eigi su a hans ri hrossin rekin brott."

San spratt Hrtur upp skyrtu og lnbrkum og kastai yfir sig grm feldi og hafi hendi bryntrll gullreki er Haraldur konungur gaf honum. Hann gekk t nokku snigt og s a maur rei a hrossum fyrir nean gar. Hrtur gekk mti honum og s a Eldgrmur rak hrossin. Hrtur heilsai honum. Eldgrmur tk kveju hans og heldur seint. Hrtur spuri hvert hann skyldi reka hrossin.

Eldgrmur svarar: "Ekki skal ig v leyna. En veit eg frndsemi me ykkur orleiki. En svo er eg eftir hrossunum kominn a eg tla honum au aldrei san. Hefi eg og a efnt sem eg ht honum ingi a eg hefi ekki me fjlmenni fari eftir hrossunum."

Hrtur segir: "Engi er a frami tt takir hross brott en orleikur liggi rekkju sinni og sofi. Efnir a best er i uru sttir ef hittir hann ur rur r hrai me hrossin."

Eldgrmur mlti: "Ger orleik varan vi ef vilt v a mtt sj a eg hefi svo heiman bist a mr tti vel a fund okkarn orleiks bri saman" og hristi krkaspjti er hann hafi hendi.

Hann hafi og hjlm hfi og var gyrur sveri, skjld hli. Hann var brynju.

Hrtur mlti: "Heldur mun eg annars leita en fara Kambsnes v a mr er ftur ungur. En eigi mun eg lta rna orleik ef eg hefi fng v tt eigi s margt frndsemi okkarri."

Eldgrmur mlti: "Er eigi a a tlir a taka af mr hrossin?"

Hrtur svarar: "Gefa vil eg r nnur sthross til ess a ltir essi laus tt au su eigi jafng sem essi."

Eldgrmur mlti: "Besta talar Hrtur en me v a eg hefi komi hndum hrossin orleiks muntu au hvorki plokka af mr me mtugjfum n heitan."

svarar Hrtur: "a hygg eg a kjsir ann hlut til handa bum okkur er verr muni gegna."

Eldgrmur vill n skilja og hrkkvir hestinn. En er Hrtur s a reiddi hann upp bryntrlli og setur milli hera Eldgrmi svo a egar slitnai brynjan fyrir en bryntrlli hljp t um bringuna. Fll Eldgrmur dauur af hestinum sem von var. San huldi Hrtur hr hans. ar heitir Eldgrmsholt, suur fr Kambsnesi.

Eftir etta rur Hrtur ofan Kambsnes og segir orleiki essi tindi. Hann brst reiur vi og ttist vera mjg svvirur essu tilbragi en Hrtur ttist hafa snt vi hann mikinn vinskap. orleikur kva a bi vera a honum hafi illt til gengi enda mundi eigi gott mti koma. Hrtur kva hann mundu v ra. Skiljast eir me engri blu. Hrtur var ttrur er hann drap Eldgrm og tti hann miki hafa vaxi af essu verki. Ekki tti orleiki Hrtur v betra af verur a hann vri miklaur af essu verki. ttist hann glggt skilja a hann mundi hafa bori af Eldgrmi ef eir hefu reynt me sr svo lti sem fyrir hann lagist.

Fr orleikur n fund landseta sinna, Kotkels og Grmu, og ba au gera nokkurn hlut ann er Hrti vri svviring a. au tku undir etta lttlega og kvust ess vera albin. San fer orleikur heim.

En litlu sar gera au heimanfer sna Kotkell og Grma og synir eirra. a var um ntt. au fru b Hrts og geru ar sei mikinn. En er seiltin komu upp ttust eir eigi skilja er inni voru hverju gegna mundi. En fgur var s kveandi a heyra. Hrtur einn kenndi essi lti og ba engan mann t sj eirri ntt "og haldi hver vku sinni er m og mun oss ekki til saka ef svo er me fari."

En sofnuu allir menn. Hrtur vakti lengst og sofnai .

Kri ht son Hrts er var tlf vetra gamall og var hann efnilegastur sona Hrts. Hann unni honum miki. Kri sofnai nr ekki v a til hans var leikur ger. Honum gerist ekki mjg vrt. Kri spratt upp og s t. Hann gekk seiinn og fll egar dauur niur.

Hrtur vaknai um morguninn og hans heimamenn og saknai sonar sns. Fannst hann rendur skammt fr durum. etta tti Hrti hinn mesti skai og lt verpa haug eftir Kra. San rur hann fund lafs Hskuldssonar og segir honum au tindi er ar hfu gerst. lafur var ur vi essi tindi og segir veri hafa mikla vanhyggju er eir hfu lti sitja slk illmenni hi nsta sr sem au Kotkell voru, sagi og orleik hafa sr illan hlut af deilt af mlum vi Hrt en kva meira a ori en hann mundi vilja. lafur kva egar skyldu drepa au Kotkel og konu hans og sonu "er ofseina n."

eir lafur og Hrtur fara me fimmtn menn. En er au Kotkell sj mannarei a b snum taka au undan fjall upp. ar var Hallbjrn slkisteinsauga tekinn og dreginn belgur hfu honum. egar voru fengnir menn til gslu vi hann en sumir sttu eftir eim Kotkatli og Grmu og Stganda upp fjalli. au Kotkell og Grma uru hend hlsinum milli Haukadals og Laxrdals. Voru au ar barin grjti hel og var ar ger a eim dys r grjti og sr ess merki og heitir a Skrattavari. Stgandi tk undan suur af hlsinum til Haukadals og ar hvarf hann eim. Hrtur og synir hans fru til sjvar me Hallbjrn. eir settu fram skip og reru fr landi me hann. San tku eir belg af hfi honum en bundu stein vi hlsinn. Hallbjrn rak skyggnur landi og var augnalag hans ekki gott.

mlti Hallbjrn: "Ekki var oss a tmadagur er vr frndur komum Kambsnes etta til mts vi orleik. a mli eg um," segir hann, "a orleikur eigi ar f skemmtanardaga han fr og llum veri ungblt eim sem hans rm setjast."

Mjg ykir etta atkvi hafa hrini.

San drekktu eir honum og reru til lands.

Litlu sar fer Hrtur fund lafs frnda sns og segir honum a hann vill eigi hafa svo bi vi orleik og ba hann f sr menn til a skja heim orleik.

lafur svarar: "etta samir eigi a r frndur leggist hendur . Hefir etta tekist giftusamlega orleiki til handar. Viljum vr heldur leita um sttir me ykkur. Hefir oft ns hluta bei vel og lengi."

Hrtur segir: "Ekki er slks a leita. Aldrei mun um heilt me okkur gra og a mundi eg vilja a eigi byggjum vi bir lengi Laxrdal han fr."

lafur svarar: "Eigi mun r a vera hlisamt a ganga framar hendur orleiki en mitt leyfi er til. En ef gerir a er eigi lklegt a mti dalur hli."

Hrtur ykist n skilja a fast mun fyrir vera, fer heim og lkar strilla. Og er kyrrt a kalla. Og sitja menn um kyrrt au misseri.


38. kafli - Af Stganda

N er a segja fr Stganda. Hann gerist tilegumaur og illur viureignar. rur ht maur. Hann bj Hundadal. Hann var auigur maur og ekki mikilmenni. a var til nlundu um sumari Hundadal a f nytjaist illa en kona gtti fjr ar. a fundu menn a hn var gripaauig og hn var lngum horfin svo a menn vissu eigi hvar hn var. rur bndi ltur henni nauga til sagna og er hn verur hrdd segir hn a maur kemur til fundar vi hana, "s er mikill," segir hn, "og snist mr vnlegur."

spyr rur hversu brtt s maur mundi koma til fundar vi hana. Hn kvast vnta a a mundi brtt vera.

Eftir etta fer rur fund lafs og segir honum a Stgandi mun eigi langt aan brott, biur hann til fara me sna menn og n honum. lafur bregur vi skjtt og fer Hundadal. Er ambttin heimt til tals vi hann. Spyr lafur hvar bli Stganda vri. Hn kvast a eigi vita. lafur bau a kaupa a henni ef hn kmi Stganda fri vi . essu kaupa au saman.

Um daginn fer hn a f snu. Kemur Stgandi til mts vi hana. Hn fagnar honum vel og bur a skoa hfi honum. Hann leggur hfui kn henni og sofnar skjtlega. skreiist hn undan hfi honum og fer til mts vi laf og segir eim hvar var komi. Fara eir til Stganda og ra um me sr a hann skal eigi fara sem brir hans a hann skyldi a margt sj er eim yri mein a, taka n belg og draga hfu honum. Stgandi vaknai vi etta og bregur n engum vibrgum v a margir menn voru n um einn. Rauf var belgnum og getur Stgandi s rum megin hlina. ar var fagurt landsleg og grasloi. En v var lkast sem hvirfilvindur komi a. Sneri um jrunni svo a aldregi san kom ar gras upp. ar heitir n Brennu. San berja eir Stganda grjti hel og ar var hann dysjaur. lafur efnir vel vi ambttina og gaf henni frelsi og fr hn heim Hjararholt.

Hallbjrn slkisteinsauga rak upp r brimi litlu sar en honum var drekkt. ar heitir Knarrarnes sem hann var kasaur og gekk hann aftur mjg.

S maur er nefndur er orkell skalli ht. Hann bj ykkvaskgi furleif sinni. Hann var fullhugi mikill og rammur a afli. Eitt kveld var vant kr ykkvaskgi. Fr orkell a leita og hskarl hans me honum. a var eftir dagsetur en tunglskin var . orkell mlti a eir mundu skipta me sr leitinni. Og er orkell var einn saman staddur ttist hann sj holtinu fyrir sr k. Og er hann kemur a var a Slkisteinsauga en eigi kr. eir runnust allsterklega. Fr Hallbjrn undan og er orkel vari minnst smgur hann niur jrina r hndum honum. Eftir a fr orkell heim. Hskarlinn var heim kominn og hafi hann fundi kna. Ekki var san mein a Hallbirni.

orbjrn skrjpur var andaur og svo Melkorka. au liggja bi kumli Laxrdal en Lambi son eirra bj ar eftir. Hann var garpur mikill og hafi miki f. Meira var Lambi virur af mnnum en fair hans fyrir sakir murfrnda sinna. Vel var frndsemi eirra lafs.

Lur n hinn nsti vetur eftir drp Kotkels. Um vori eftir hittust eir brur, lafur og orleikur. Spuri lafur hvort orleikur tlai a halda bi snu. orleikur segir a svo var.

lafur mlti: "Hins vildi eg beia yur frndi a r breyti rahag yrum og fru utan. Muntu ar ykja smamaur sem kemur. En eg hygg um Hrt frnda okkarn a hann ykist kulda af kenna af skiptum yrum. Er mr lti um a htta til lengur a i sitjist svo nr. Er Hrtur aflamikill en synir hans ofsamenn einir og garpar. ykist eg vant vi kominn fyrir frndsemis sakir er r deili illdeildum frndur mnir."

orleikur mlti: "Ekki kvi eg v a eg geti eigi haldi mr rttum fyrir Hrti og sonum hans og mun eg eigi fyrir v af landi fara. En ef r ykir miklu mli skipta frndi og ykist ar um miklum vanda sitja vil eg gera fyrir n or v a undi eg best mnu ri er eg var utanlendis. Veit eg og a munt ekki a verr gera til Bolla sonar mns a eg s hvergi nnd og honum ann eg mest manna."

lafur svarar: " hefir vel af essu mli ef gerir eftir bn minni. tla eg mr a a gera han fr sem hinga til er til Bolla kemur og vera til hans eigi verr en til minna sona."

Eftir etta skilja eir brur me mikilli blu. orleikur selur n jarir snar og ver fnu til utanferar. Hann kaupir skip er uppi st Dgurarnesi. En er hann var binn me llu st hann skip t og kona hans og anna skuldali. Skip a verur vel reifara og taka Noreg um hausti. aan fer hann suur til Danmerkur v a hann festi ekki yndi Noregi. Voru ltnir frndur hans og vinir en sumir r landi reknir. San hlt orleikur til Gautlands. a er flestra manna sgn a orleikur tti ltt vi elli a fst og tti mikils verur mean hann var uppi. Og lkum vr ar sgu fr orleiki.


39. kafli - Af Kjartani og Bolla

a var jafnan thjala Breiafjarardlum um skipti eirra Hrts og orleiks a Hrtur hefi ungt af fengi Kotkatli og sonum hans. mlti svfur til Gurnar og brra hennar, ba au minnast hvort vri betur ri a hafa ar lagi sjlfa sig httu vi heljarmenn slka sem au Kotkell voru.

Gurn mlti: "Eigi er s rlaus fair er inna ra kost."

lafur sat n bi snu me miklum sma og eru ar allir synir hans heima og svo Bolli frndi eirra og fstbrir.

Kjartan var mjg fyrir sonum lafs. eir Kjartan og Bolli unnust mest. Fr Kjartan hvergi ess er eigi fylgdi Bolli honum. Kjartan fr oft til Slingsdalslaugar. Jafnan bar svo til a Gurn var a laugu. tti Kjartani gott a tala vi Gurnu v a hn var bi vitur og mlsnjll. a var allra manna ml a me eim Kjartani og Gurnu tti vera mest jafnri eirra manna er xu upp. Vintta var og mikil me eim lafi og svfri og jafnan heimbo og ekki v minnur a krt gerist me hinum yngrum mnnum.

Eitt sinn rddi lafur vi Kjartan: "Eigi veit eg," segir hann, "hv mr er jafnan svo hugungt er fer til Lauga og talar vi Gurnu. En eigi er a fyrir v a eigi tti mr Gurn fyrir llum konum rum og hn ein er svo kvenna a mr yki r fullkosta. N er a hugbo mitt, en eigi vil eg ess sp, a vr frndur og Laugamenn berum eigi allsendis gfu til um vor skipti."

Kjartan kvast eigi vilja gera mt vilja fur sns, a er hann mtti vi gera, en kvast vnta a etta mundi betur takast en hann gat til. Heldur Kjartan teknum htti um ferir snar. Fr Bolli jafnan me honum. La n au misseri.


40. kafli - Af sgeiri ikoll

sgeir ht maur og var kallaur ikollur. Hann bj a sgeirs Vidal. Hann var son Auunar skkuls. Hann kom fyrst sinna kynsmanna til slands. Hann nam Vidal. Annar son Auunar ht orgrmur hrukollur. Hann var fair smundar, fur Grettis.

sgeir ikollur tti fimm brn. Son hans ht Auun fair sgeirs, fur Auunar, fur Egils er tti lfeii dttur Eyjlfs hins halta. eirra son var Eyjlfur er veginn var alingi. Annar son sgeirs ht orvaldur. Hans dttir var Dalla er tti sleifur biskup. eirra son var Gissur biskup. Hinn riji son sgeirs ht Klfur. Allir voru synir sgeirs vnlegir menn. Klfur sgeirsson var ann tma frum og tti hinn nsti maur.

Dttir sgeirs ht urur. Hn var gift orkeli kugga syni rar gellis. eirra son var orsteinn. nnur dttir sgeirs ht Hrefna. Hn var vnst kvenna norur ar sveitum og vel vinsl. sgeir var mikill maur fyrir sr.

a er sagt eitt sinn, a Kjartan lafsson byrjai fer sna suur til Borgarfjarar. Ekki er geti um fer hans fyrr en hann kom til Borgar. ar bj orsteinn Egilsson murbrir hans. Bolli var fer me honum v a svo var stigt me eim fstbrrum a hvorgi ttist nta mega a eir vru eigi samt. orsteinn tk vi Kjartani me allri blu, kvast kk kunna a hann vri ar lengur en skemur. Kjartan dvelst a Borg um hr.

etta sumar st skip uppi Gufursi. a skip tti Klfur sgeirsson. Hann hafi veri um veturinn vist me orsteini Egilssyni. Kjartan segir orsteini hlji a a var mest erindi hans suur anga a hann vildi kaupa skip hlft a Klfi, "er mr v hugur a fara utan" og spyr orstein hversu honum virist Klfur.

orsteinn kvast hyggja a hann vri gur drengur "er a vorkunn mikil frndi," segir orsteinn, "a ig fsi a kanna annarra manna siu. Mun n fer vera merkileg me nokkuru mti. Eiga frndur nir miki httu hversu r tekst ferin."

Kjartan kva vel takast munu.

San kaupir Kjartan skip hlft a Klfi og gera helmingarflag. Skal Kjartan koma til skips er tu vikur eru af sumri. Gjfum var Kjartan t leiddur fr Borg. Ra eir Bolli heim san. En er lafur frtti essa rabreytni tti honum Kjartan essu hafa skjtt ri og kvast eigi brega mundu.

Litlu sar rur Kjartan til Lauga og segir Gurnu utanfer sna.

Gurn mlti: "Skjtt hefir etta ri Kjartan."

Hefir hn ar um nokkur or au er Kjartan mtti skilja a Gurn lt sr geti a essu.

Kjartan mlti: "Lt r eigi etta mislka. Eg skal gera annan hlut svo a r yki vel."

Gurn mlti: "Entu etta v a eg mun brtt yfir v lsa."

Kjartan ba hana svo gera.

Gurn mlti: " vil eg fara utan me r sumar og hefir yfir btt vi mig etta brri v a ekki ann eg slandi."

"a m eigi vera," segir Kjartan. "Brur nir eru rnir en fair inn gamall og eru eir allri forsj sviptir ef fer af landi brott og b mn rj vetur."

Gurn kvast um a mundu engu heita og tti sinn veg hvoru eirra og skildu me v. Rei Kjartan heim.

lafur rei til ings um sumari. Kjartan rei me fur snum vestan r Hjararholti og skildust Norurrdal. aan rei Kjartan til skips og Bolli frndi hans var fr me honum. Tu voru eir slenskir menn saman alls er fer voru me Kjartani og engi vildi skiljast vi Kjartan fyrir star sakir. Rur Kjartan til skips vi etta fruneyti. Klfur sgeirsson fagnar eim vel. Miki f hfu eir utan, Kjartan og Bolli. Halda eir n bnai snum og egar er byr gaf sigla eir t eftir Borgarfiri lttan byr og gan og san haf. eim byrjai vel, tku Noreg norur vi rndheim, lgu inn til Aganess og hittu ar menn a mli og spuru tinda. eim var sagt a hfingjaskipti var ori landinu. Var Hkon jarl fr fallinn en lafur konungur Tryggvason til kominn og hafi allur Noregur falli hans vald. lafur konungur bau siaskipti Noregi. Gengu menn allmisjafnt undir a. eir Kjartan lgu inn til Niarss skipi snu.

enna tma voru margir menn slenskir Noregi, eir er viringamenn voru. Lgu ar fyrir bryggjunum rj skip er slenskir menn ttu ll. Eitt skip tti Brandur hinn rvi son Vermundar orgrmssonar. Anna skip tti Hallfreur vandraskld. rija skip ttu brur tveir. Ht annar Bjarni en annar rhallur. eir voru synir Breir-Skeggja austan r Fljtshl. essir menn allir hfu tla um sumari t til slands en konungur hafi lagt farbann fyrir skip essi ll v a eir vildu eigi taka vi si eim er hann bau. Allir slenskir menn fagna vel Kjartani en Brandur best v a eir voru mjg kunnir ur. Bru n slendingar saman r sn og kom a samt me eim a nta si eim er konungur bau og hfu essir allir samband eir sem fyrr voru nefndir. eir Kjartan lgu n skipinu vi bryggjur og ruddu skipi og stfuu fyrir f snu. lafur konungur var bnum. Hann spyr skipkomu essa og a me a ar munu eir menn margir skipi er mikilhfir eru.

a var um hausti einn gan veurdag a menn fru r bnum til sunds na Ni. eir Kjartan sj etta. mlti Kjartan til sinna flaga a eir mundu fara til sundsins a skemmta sr um daginn. eir gera svo. Einn maur lk ar miklu best. spyr Kjartan Bolla ef hann vilji freista sunds vi bjarmanninn.

Bolli svarar: "Ekki tla eg a mitt fri."

"Eigi veit eg hvar kapp itt er n komi," segir Kjartan, "og skal eg til."

Bolli svarar: "a mttu gera ef r lkar."

Kjartan fleygir sr n t na og a essum manni er best er sundfr og frir niur egar og heldur niri um hr. Ltur Kjartan enna upp. Og er eir hafa eigi lengi uppi veri rfur s maur til Kjartans og keyrir hann niur og eru niri ekki skemur en Kjartani tti hf a, koma enn upp. Engi hfust eir or vi. Hi rija sinn fara eir niur og eru eir miklu lengst niri. ykist Kjartan n eigi skilja hversu sj leikur mun fara og ykist Kjartan aldrei komi hafa jafnrakkan sta fyrr. ar kemur a lyktum a eir koma upp og leggjast til lands.

mlti bjarmaurinn: "Hver er essi maur?"

Kjartan sagi nafn sitt.

Bjarmaur mlti: " ert sundfr vel ea ertu a rum rttum jafn vel binn sem a essi?"

Kjartan svarar og heldur seint: "a var or er eg var slandi a ar fru arar eftir. En n er ltils um essa vert."

Bjarmaur mlti: "a skiptir nokkuru vi hvern hefir tt ea hv spyr mig engis?"

Kjartan mlti: "Ekki hiri eg um nafn itt."

Bjarmaur segir: "Bi er a ert gervilegur maur enda ltur allstrlega. En eigi v sur skaltu vita nafn mitt ea vi hvern hefir sundi reytt. Hr er lafur konungur Tryggvason."

Kjartan svarar engu og snr egar brott skikkjulaus. Hann var skarlatskyrtli rauum. Konungur var mjg klddur. Hann kallar Kjartan og ba hann eigi svo skjtt fara. Kjartan vkur aftur og heldur seint. tekur konungur af herum sr skikkju ga og gaf Kjartani, kva hann eigi skikkjulausan skyldu ganga til sinna manna. Kjartan akkar konungi gjfina og gengur til sinna manna og snir eim skikkjuna. Ekki ltu hans menn vel yfir essu, tti Kjartan mjg hafa gengi konungs vald. Og er n kyrrt.

Verttu geri hara um hausti. Voru frost mikil og kuldar. Heinir menn segja a eigi undarlegt a vertta lti illa: "Geldur a nbreytni konungs og essa hins nja siar er goin hafa reist."

slendingar voru allir saman um veturinn bnum. Var Kjartan mjg fyrir eim. Vertta batnar og komu menn fjlmennt til bjarins a orsending lafs konungs. Margir menn hfu vi kristni teki rndheimi en hinir voru miklu fleiri er mti voru.

Einnhvern dag tti konungur ing bnum t Eyrum og talai tr fyrir mnnum, langt erindi og snjallt. rndir hfu her manns og buu konungi bardaga mt. Konungur kva vita skyldu a hann ttist tt hafa vi meira ofurefli en berjast ar vi orpara rndheimi. Skaut bndum skelk bringu og lgu allt konungs vald og var margt flk skrt. En san var sliti inginu.

etta sama kveld sendir konungur menn til herbergis slendinga og ba vera vsa hva eir tluu. eir gera svo. Var ar inn a heyra glaumur mikill.

tk Kjartan til ora og mlti til Bolla: "Hversu fs ertu frndi a taka vi tr eirri er konungur bur?"

"Ekki er eg ess fs," svarar Bolli, "v a mr lst siur eirra veiklegur mjg."

Kjartan spyr: "tti yur konungurinn engum htum hafa vi er eigi vildu undir ganga hans vilja?"

Bolli svarar: "A vsu tti oss konungur ganga r skugga berlega um a a eir mundu miklum afarkostum mta af honum."

"Engis manns nauungarmaur vil eg vera," segir Kjartan, "mean eg m upp standa og vopnum valda. ykir mr a og ltilmannlegt a vera tekinn sem lamb r stekk ea melrakki r gildru. ykir mr hinn kostur miklu betri ef maur skal deyja a vinna a nokku ur er lengi s uppi haft san."

Bolli spyr: "Hva viltu gera?"

"Ekki mun eg v leyna," segir Kjartan, "brenna konunginn inni."

"Ekki kalla eg etta ltilmannlegt," segir Bolli, "en eigi mun etta framgengt vera a v er eg hygg. Mun konungur vera giftudrjgur og hamingjumikill. Hann hefir og rugg varhld dag og ntt."

Kjartan kva ri flestum bila tt allgir karlmenn vru. Bolli kva a vant a sj hverjum hugar yrfti a frja. En margir tku undir a etta vri arfleysutal. Og er konungsmenn hfu essa varir ori fru eir brott og segja konungi etta tal allt.

Um morguninn eftir vill konungur ing hafa. Er n til stefnt llum slenskum mnnum. Og er ingi var sett st konungur upp og akkai mnnum angakomu, eim er hans vinir vildu vera og vi tr hfu teki. Hann heimti til tals vi sig slendinga. Konungur spyr ef eir vildu skrn taka. eir rma a ltt. Konungur segir a eir mundu ann kost velja sr til handa er eim gegndi verr "ea hverjum yrum tti a rlegast a brenna mig inni?"

svarar Kjartan: "a munu r tla a s muni eigi einur til hafa vi a ganga er a hefir mlt. En hr mttu ann sj."

"Sj m eg ig," segir konungur, "og eigi smran. En eigi mun r ess aui vera a standa yfir hfusvrum mnum og rna hefir sk til ess tt heitaist eigi vi fleiri konunga inni a brenna fyrir sk er r vri hi betra kennt. En fyrir a er eg vissi eigi hvort hugur fylgdi mli nu en drengilega vi gengi skal ig eigi af lfi taka fyrir essa sk. Kann og vera a haldir v betur trna sem mlir meir mti henni en arir. Kann eg og a a skilja a a mun skipshfnum skipta a ann dag munu vi tr taka er ltur nauigur skrast. ykir mr og v lkindi a frndur yrir og vinir muni mjg a hla hva r tali fyrir eim er r komi t til slands. Er a og nr mnu hugboi a Kjartan hafir betra si er siglir af Noregi en er komst hinga. Fari n frii og grium hvert er r vilji af essum fundi. Skal eigi pynda yur til kristni a sinni v a gu mlir svo a hann vill a engi komi nauigur til hans."

Var gur rmur ger a mli konungs og mest af kristnum mnnum. En heinir menn mtu vi Kjartan a hann skyldi svara sem hann vildi.

mlti Kjartan: "akka viljum vr yur konungur er r gefi oss gan fri og annig mttu oss mest teygja a taka vi trnni a gefa oss upp strsakir en mlir til alls blu ar sem r hafi ann dag allt r vort hendi er r vilji. Og a tla eg mr a taka v aeins vi tr Noregi a eg meti ltils r hinn nsta vetur er eg kem til slands."

segir konungur og brosti a: "a sr yfirbragi Kjartans a hann ykist eiga meira traust undir afli snu og vopnum heldur en ar sem er r og inn."

San var sliti inginu.

Margir menn eggjuu konung er stund var milli a nauga eim Kjartani til trarinnar og tti rlegt a hafa svo marga heina menn nr sr. Konungur svarar reiulega, kvast a hyggja a margir mundu eir kristnir er eigi mundu eir jafnhttagir sem Kjartan ea sveit hans "og skal slkra manna lengi ba."

Konungur ltur margt nytsamlegt vinna ann vetur. Ltur hann kirkju gera og auka mjg kaupstainn. S kirkja var ger a jlum. mlti Kjartan a eir mundu ganga svo nr kirkju a eir mttu sj atferi siar ess er kristnir menn hfu. Tku margir undir og sgu a vera mundu mikla skemmtan. Gengur Kjartan n me sna sveit og Bolli. ar er og Hallfreur fr og margt manna af slendingum. Konungur talai tr fyrir mnnum, bi langt erindi og snjallt, og geru kristnir menn gan rm a hans mli. En er eir Kjartan voru gengnir herbergi sn tekst umra mikil hvernig eim hefi litist konunginn n er kristnir menn kalla nst hinni mestu ht "v a konungur sagi svo a vr mttum heyra a s hfingi hafi ntt borinn veri er vr skulum n tra ef vr gerum eftir v sem konungur bur oss."

Kjartan segir: "Svo leist mr vel konung hi fyrsta sinn er eg s hann a eg fkk a egar skilt a hann var hinn mesti gtismaur og a hefir haldist jafnan san er eg hefi hann mannfundum s. En miklu best leist mr dag hann og ll tla eg oss ar vi liggja vor mlskipti a vr trum ann vera sannan gu sem konungur bur og fyrir engan mun m konungi n tara til vera a eg taki vi trnni en mr er a lta skrast og a eina dvelur er eg geng n eigi egar konungs fund er framori er dags v a n mun konungur yfir borum vera en s dagur mun dveljast er vr sveitungar ltum allir skrast."

Bolli tk vel undir etta og ba Kjartan einn ra eirra mli. Viru eirra Kjartans hafi konungur fyrri spurt en borin vru brottu v a hann tti trna hvers eirra herbergi hinna heinu manna.

Konungur verur allglaur vi etta og mlti: "Sanna hefir Kjartan orskviinn, a htir eru til heilla bestar."

Og egar um morguninn snemma er konungur gekk til kirkju mtti Kjartan honum strtinu me mikilli sveit manna. Kjartan kvaddi konung me mikilli blu og kvast eiga skyld erindi vi hann. Konungur tk vel kveju hans og kvast hafa spurt af hi ljsasta um hans erindi "og mun r etta ml austt."

Kjartan ba ekki dvala vi a leita a vatninu og kva mikils mundu vi urfa.

Konungur svarar og brosti vi: "J Kjartan," segir hann, "eigi mundi okkur hr um harfri skilja tt vrir nokkuru kaupdrri."

San voru eir Kjartan og Bolli skrir og ll skipshfn eirra og fjldi annarra manna. etta var annan dag jla fyrir tir. San bau konungur Kjartani jlabo sitt og svo Bolla frnda hans. a er sgn flestra manna a Kjartan hafi ann dag gerst handgenginn lafi konungi er hann var frur r hvtavoum og eir Bolli bir. Hallfreur var eigi skrur ann dag v a hann skildi a til a konungur sjlfur skyldi halda honum undir skrn. Konungur lagi a til annan dag eftir.

Kjartan og Bolli voru me lafi konungi a er eftir var vetrarins. Konungur mat Kjartan umfram alla menn fyrir sakir ttar sinnar og atgervi og er a alsagt a Kjartan vri ar svo vinsll a hann tti sr engan fundarmann innan hirar. Var a og allra manna ml a engi hefi slkur maur komi af slandi sem Kjartan. Bolli var og hinn vaskasti maur og metinn vel af gum mnnum. Lur n vetur sj. Og er vorar bast menn fera sinna, svo hver sem tlai.


41. kafli - Af Klfi sgeirssyni

Klfur sgeirsson gengur til fundar vi Kjartan og spyr hva hann tlai ra sinna um sumari.

Kjartan svarar: "a tlai eg helst a vi mundum halda skipi okkru til Englands v a anga er n g kaupstefna kristnum mnnum. En vil eg finna konung ur en eg ri etta til staar v a hann tk ltt um fer mna er okkur var um rtt vori."

San gekk Klfur brott en Kjartan til mls vi konung og fagnar honum vel. Konungur tk honum me blu og spuri hva tali hefi veri me eim flgum. Kjartan segir hva eir hefu helst tla en kva a sitt erindi til konungs a bija sr orlofs um sna fer.

Konungur svarar: "ann kost mun eg r gera v Kjartan a farir til slands t sumar og brjtir menn til kristni ar annahvort me styrk ea rum. En ef r ykir s fr torsttleg vil eg fyrir engan mun lta hendur af r v a eg viri a r s betur hent a jna tignum mnnum heldur en gerast hr a kaupmanni."

Kjartan kaus heldur a vera me konungi en fara til slands og boa eim trna, kvast eigi deila vilja ofurkappi vi frndur sna: "Er a og lkara um fur minn og ara hfingja sem frndur mnir eru nnir a eir su eigi a strangari a gera inn vilja a eg s yru valdi gum kostum."

Konungur segir: "etta er bi kjri hyggilega og mikilmannlega."

Konungur gaf Kjartani ll kli nskorin af skarlati. Smdu honum au v a a sgu menn a eir hafi jafnmiklir menn veri er eir gengu undir ml, lafur konungur og Kjartan.

lafur konungur sendi til slands hirprest sinn er angbrandur ht. Hann kom skipi snu lftafjr og var me Su-Halli um veturinn a vott og boai mnnum tr, bi me blum orum og hrum refsingum. angbrandur v tvo menn er mest mltu mti. Hallur tk tr um vori og var skrur vottdaginn fyrir pska og ll hjn hans og lt Gissur hvti skrast og Hjalti Skeggjason og margir arir hfingjar. En voru eir miklu fleiri er mti mltu og gerist trautt htt me heinum mnnum og kristnum. Geru hfingjar r sitt a eir mundu drepa angbrand og menn er honum vildu veita forsto. Fyrir essum frii stkk angbrandur til Noregs og kom fund lafs konungs og sagi honum hva til tinda hafi bori sinni fer og kvast a hyggja a eigi mundi kristni vi gangast slandi. Konungur verur essu reiur mjg og kvast a tla a margir slendingar mundu kenna snum hlut nema eir riu sjlfir vit sn.

a sama sumar var Hjalti Skeggjason sekur ingi um gog. Runlfur lfsson stti hann, er bj Dal undir Eyjafjllum, hinn mesti hfingi. a sumar fr Gissur utan og Hjalti me honum, taka Noreg og fara egar fund lafs konungs. Konungur tekur eim vel og kva hafa vel r ri og bau eim me sr a vera og a iggja eir. hafi Svertingur son Runlfs r Dal veri Noregi um veturinn og tlai til slands um sumari. Flaut skip hans fyrir bryggjum albi og bei byrjar. Konungur bannai honum brottfer, kva engi skip skyldu ganga til slands a sumar. Svertingur gekk konungs fund og flutti ml sitt, ba sr orlofs og kva sr miklu mli skipta a eir bru eigi farminn af skipinu.

Konungur mlti og var reiur: "Vel er a ar s son bltmannsins er honum ykir verra."

Og fr Svertingur hvergi.

Var ann vetur allt tindalaust.

Um sumari eftir sendi konungur Gissur hvta og Hjalta Skeggjason til slands a boa tr enn af nju en hann tk fjra menn a gslum eftir: Kjartan lafsson, Halldr son Gumundar hins rka og Kolbein son rar Freysgoa og Sverting son Runlfs r Dal. rst og Bolli til farar me eim Gissuri og Hjalta.

San gengur hann a hitta Kjartan frnda sinn og mlti: "N er eg binn til ferar og mundi eg ba n hinn nsta vetur ef a sumri vri lauslegra um na fer en n. En vr ykjumst hitt skilja a konungur vill fyrir engan mun ig lausan lta en hfum a fyrir satt a munir ftt a er slandi er til skemmtanar er situr tali vi Ingibjrgu konungssystur."

Hn var me hir lafs konungs og eirra kvenna frust er voru landi.

Kjartan svarar: "Haf ekki slkt vi en bera skaltu frndum vorum kveju mna og svo vinum."


42. kafli - Af eim Kjartani og Bolla

Eftir a skiljast eir Kjartan og Bolli.

Gissur og Hjalti sigla af Noregi og vera vel reifara, koma a ingi Vestmannaeyjar og fara til meginlands, eiga ar stefnur og tal vi frndur sna. San fara eir til alingis og tldu tr fyrir mnnum, bi langt erindi og snjallt, og tku allir menn tr slandi. Bolli rei Hjararholt af ingi me lafi frnda snum. Tk hann vi honum me mikilli blu.

Bolli rei til Lauga a skemmta sr er hann hafi litla hr veri heima. Var honum ar vel fagna. Gurn spuri vandlega um ferir hans en v nst a Kjartani.

Bolli leysti oflttlega r v llu er Gurn spuri, kva allt tindalaust um ferir snar "en a er kemur til Kjartans er a me miklum gtum a segja satt fr hans kosti v a hann er hir lafs konungs og metinn ar umfram hvern mann. En ekki kemur mr a vrum a hans hafi hr landi litlar nytjar hina nstu vetur."

Gurn spyr hvort nokku hldi til ess anna en vintta eirra konungs. Bolli segir hvert ortak manna var um vinttu eirra Kjartans og Ingibjargar konungssystur og kva a nr sinni tlan a konungur mundi heldur gifta honum Ingibjrgu en lta hann lausan ef v vri a skipta.

Gurn kva a g tindi "en v aeins er Kjartani fullboi ef hann fr ga konu" og lt egar falla niur tali, gekk brott og var allrau.

En arir grunuu hvort henni tti essi tindi svo g sem hn lt vel yfir.

Bolli er heima Hjararholti um sumari og hafi mikinn sma fengi fer essi. tti llum frndum hans og kunningjum mikils um vert hans vaskleik. Bolli hafi og miki f t haft. Hann kom oft til Lauga og var tali vi Gurnu.

Eitt sinn spuri Bolli Gurnu hversu hn mundi svara ef hann bi hennar.

segir Gurn skjtt: "Ekki arftu slkt a ra Bolli. Engum manni mun eg giftast mean eg spyr Kjartan lfi."

Bolli svarar: "a hyggjum vr a verir a sitja nokkura vetur mannlaus ef skalt ba Kjartans. Mundi hann og kost hafa tt a bja mr ar um nokku erindi ef honum tti a allmiklu mli skipta."

Skiptust au nokkurum orum vi og tti sinn veg hvoru. San rur Bolli heim.


43. kafli - Kvonfang Bolla

Nokkuru sar rir Bolli vi laf frnda sinn og mlti: " lei er frndi komi a mr vri v hugur a stafesta r mitt og kvongast. ykist eg n vera fullkominn a roska. Vildi eg til hafa essa mls itt ora- fullting og framkvmd v a eir eru hr flestir menn a mikils munu vira n or."

lafur svarar: "r eru flestar konur a vr munum kalla a eim s fullboi ar er ert. Muntu og eigi hafa etta fyrr upp kvei en munt hafa statt fyrir r hvar niur skal koma."

Bolli segir: "Ekki mun eg mr r sveit brott bija konu mean svo nlgir eru gir rakostir. Eg vil bija Gurnar svfursdttur. Hn er n frgst kvenna."

lafur svarar: "ar er a ml a eg vil engan hlut a eiga. Er r Bolli a engan sta kunnara en mr hvert ortak var um krleika me eim Kjartani og Gurnu. En ef r ykir etta allmiklu mli skipta mun eg leggja engan meinleika til ef etta semst me yur svfri. Ea hefir etta ml nokku rtt vi Gurnu?"

Bolli kvast hafa viki um sinnsakir og kva hana hafa ekki mjg teki: "Vnti eg a svfur muni mestu um ra etta ml."

lafur kva hann me mundu fara sem honum lkai.

Eigi miklu sar rur Bolli heiman og me honum synir lafs, Halldr og Steinr. Voru eir tlf saman. eir ra til Lauga. svfur fagnar eim vel og synir hans. Bolli kvaddi svfur til mls vi sig og hefur upp bnor sitt og ba Gurnar dttur hans.

En svfur svarar lei: "Svo er sem veist Bolli a Gurn er ekkja og hn sjlf svr fyrir sr. En fsa mun eg essa."

Gengur n svfur til fundar vi Gurnu og segir henni a ar er kominn Bolli orleiksson "og biur n. ttu n svr essa mls. Mun eg hr um skjtt birta minn vilja a Bolla mun eigi fr hnekkt ef eg skal ra."

Gurn svarar: "Skjtliti gerir etta ml og rddi Bolli eitt sinn etta ml fyrir mr og veik eg heldur af og a sama er mr enn hug."

segir svfur: " munu margir menn mla a etta s meir af ofsa mlt en mikilli fyrirhyggju ef neitar slkum manni sem Bolli er. En mean eg er uppi skal eg hafa forsj fyrir yur brnum mnum um hluti er eg kann gerr a sj en r."

Og er svfur tk etta ml svo vert fyrirtk Gurn eigi fyrir sna hnd og var hin tregasta llu. Synir svfurs fsa essa mjg, ykir sr mikil slgja til mga vi Bolla. Og hvort sem a essum mlum var seti lengur ea skemur rst a af a ar fru festar fram og kvei brullaupsstefnu um veturnttaskei. San rur Bolli heim Hjararholt og segir lafi essa rastofnun. Hann ltur sr ftt um finnast. Er Bolli heima ar til er hann skal boi skja. Bolli bau lafi frnda snum en lafur var ess ekki fljtur og fr a bn Bolla. Veisla var viruleg a Laugum. Bolli var ar eftir um veturinn. Ekki var margt samfrum eirra Bolla af Gurnar hendi.

En er sumar kom gengu skip landa milli. spurust au tindi til Noregs af slandi a a var alkristi. Var lafur konungur vi a allglaur og gaf leyfi llum til slands eim mnnum er hann hafi gslingum haft og fara hvert er eim lkai.

Kjartan svarar v a hann var fyrir eim mnnum llum er gslingu hfu veri haldnir: "Hafi mikla kk og ann munum vr af taka a vitja slands sumar."

segir lafur konungur: "Eigi munum vr essi or aftur taka Kjartan en mltum vr etta ekki sur til annarra manna en til n v a vr virum svo Kjartan a hafir hr seti meir vingan en gslingu. Vildi eg a fstist eigi t til slands a eigir ar gfga frndur v a kost muntu eiga a taka ann rakost Noregi er engi mun slkur slandi."

svarar Kjartan: "Vor herra launi yur ann sma er r hafi til mn gert san er eg kom yvart vald. En ess vnti eg a r munu eigi sur gefa mr orlof en eim rum er r hafi hr haldi um hr."

Konungur kva svo vera skyldu en segir sr torfengan slkan mann tiginn sem Kjartan var.

ann vetur hafi Klfur sgeirsson veri Noregi og hafi ur um hausti komi vestan af Englandi me skip eirra Kjartans og kaupeyri. Og er Kjartan hafi fengi orlofi til slandsferar halda eir Klfur bnai snum.

Og er skipi var albi gengur Kjartan fund Ingibjargar konungssystur. Hn fagnai honum vel og gefur rm a sitja hj sr og taka au tal saman. Segir Kjartan Ingibjrgu a hann hefir bi fer sna til slands.

svarar hn: "Meir tlum vr Kjartan a hafir gert etta vi einri itt en menn hafi ig essa eggja a fara brott af Noregi og til slands."

En ftt var eim a orum aan fr. essu bili tekur Ingibjrg til mjdrekku er stendur hj henni. Hn tekur ar r motur hvtan, gullofinn, og gefur Kjartani og kva Gurnu svfursdttur helsti gott a vefja honum a hfi sr "og muntu henni gefa moturinn a bekkjargjf. Vil eg a r slendinga konur sji a a s kona er eigi rlattar er hefir tal tt vi Noregi."

ar var guvefjarpoki um utan. Var a hinn gtasti gripur.

"Hvergi mun eg leia ig," sagi Ingibjrg, "far n vel og heill."

Eftir a stendur Kjartan upp og hvarf til Ingibjargar og hfu menn a fyrir satt a eim tti fyrir a skiljast.

Gengur n Kjartan brott og til konungs, sagi konungi a hann er binn ferar sinnar. lafur konungur leiddi Kjartan til skips og fjldi manns me honum. Og er eir komu ar sem skipi flaut og var ein bryggja land.

tk konungur til ora: "Hr er sver Kjartan er skalt iggja af mr a skilnai okkrum. Lttu r vopn etta fylgjusamt vera v a eg vnti ess a verir eigi vopnbitinn maur ef ber etta sver."

a var hinn virulegsti gripur og bi mjg.

Kjartan akkai konungi me fgrum orum alla smd og viring er hann hafi honum veitt mean hann hafi veri Noregi.

mlti konungur: "ess vil eg bija ig Kjartan a haldir vel trna."

Eftir a skiljast eir konungur og Kjartan me miklum krleik. Gengur Kjartan t skip.

Konungurinn leit eftir honum og mlti: "Miki er a Kjartani kvei og kyni hans og mun hgt vera atgera vi forlgum eirra."


44. kafli - Af Kjartani og Klfi

eir Kjartan og Klfur sigla n haf. eim byrjai vel og voru litla hr ti, tku Hvt Borgarfiri. essi tindi spyrjast va, tkoma Kjartans. etta frttir lafur fair hans og arir frndur hans og vera fegnir mjg. Rur lafur egar vestan r Dlum og suur til Borgarfjarar. Verur ar mikill fagnafundur me eim fegum. Bur lafur Kjartani til sn vi svo marga menn sem hann vildi. Kjartan tk v vel, kvast sr vist tla a hafa. Rur lafur n heim Hjararholt en Kjartan er a skipi um sumari. Hann spyr n gjafor Gurnar og br sr ekki vi a en mrgum var v kvustaur ur.

Gumundur Slmundarson mgur Kjartans og urur systir hans komu til skips. Kjartan fagnar eim vel. sgeir ikollur kom og til skips a finna Klf son sinn. ar var fer me honum Hrefna dttir hans. Hn var hin frasta kona. Kjartan bau uri systur sinni a hafa slkt af varningi sem hn vildi. Slkt hi sama mlti Klfur vi Hrefnu. Klfur lkur n upp einni mikilli kistu og ba r ar til ganga.

Um daginn geri hvasst veur og hljpu eir Kjartan t a festa skip sitt og er eir hfu v loki ganga eir heim til banna. Gengur Klfur inn fyrri bina. r urur og Hrefna hafa mjg bori r kistunni. rfur Hrefna upp moturinn og rekur sundur. Tala r um a a s hin mesta gersemi. segir Hrefna a hn vill falda sr vi moturinn. urur kva a rlegt og n gerir Hrefna svo. Klfur sr etta og lt eigi hafa vel til tekist og ba hana taka ofan sem skjtast "v a sj einn er svo hlutur a vi Kjartan eigum eigi bir saman."

Og er au tala etta kemur Kjartan inn bina. Hann hafi heyrt tal eirra og tk undir egar og kva ekki saka. Hrefna sat enn me faldinum.

Kjartan hyggur a henni vandlega og mlti: "Vel ykir mr r sama moturinn Hrefna," segir hann, "tla eg og a a s best falli a eg eigi allt saman, motur og mey."

svarar Hrefna: "a munu menn tla a munir eigi kvongast vilja brendis en geta konu er biur."

Kjartan segir a eigi mundi miki undir hverja hann tti en lst engrar skyldu lengi vonbiill vera.

Hrefna tekur n ofan faldinn og selur Kjartani moturinn og hann varveitir.

Gumundur og au urur buu Kjartani norur anga til sn til kynnisvistar um veturinn. Kjartan ht fer sinni. Klfur sgeirsson rst norur me fur snum. Skipta eir Kjartan n flagi snu og fr a allt makindi og vinskap.

Kjartan rur og fr skipi og vestur Dali. eir voru tlf saman. Kemur Kjartan heim Hjararholt og vera allir menn honum fegnir. Kjartan ltur flytja f sitt sunnan fr skipi um hausti. essir tlf menn voru allir Hjararholti um veturinn.

eir lafur og svfur hldu hinum sama htti um heimbo. Skyldu sitt haust hvorir ara heim skja. etta haust skyldi vera bo a Laugum en lafur til skja og eir Hjarhyltingar.

Gurn mlti n vi Bolla a henni tti hann eigi hafa sr allt satt til sagt um tkomu Kjartans. Bolli kvast a sagt hafa sem hann vissi ar af sannast. Gurn talai ftt til essa efnis en a var aufynt a henni lkai illa v a a tluu flestir menn a henni vri enn mikil eftirsj a um Kjartan a hn hyldi yfir.

Lur n ar til er haustboi skyldi vera a Laugum. lafur bjst til ferar og ba Kjartan fara me sr. Kjartan kvast mundu heima vera a gta bs. lafur ba hann eigi a gera a styggjast vi frndur sna: "Minnstu a Kjartan a hefir engum manni jafn miki unnt sem Bolla fstbrur num. Er a minn vilji a farir. Mun og brtt semjast me ykkur frndum ef i finnist sjlfir."

Kjartan gerir svo sem fair hans beiist og tekur hann n upp skarlatskli sn au er lafur konungur gaf honum a skilnai og bj sig vi skart. Hann gyrti sig me sverinu konungsnaut. Hann hafi hfi hjlm gullroinn og skjld hli rauan og dreginn me gulli krossinn helgi. Hann hafi hendi spjt og gullrekinn falurinn . Allir menn hans voru litklum. eir voru alls rija tigi manna. eir ra n heiman r Hjararholti og fru ar til er eir komu til Lauga. Var ar miki fjlmenni fyrir.


45. kafli - Af Kjartani og Bolla

Bolli gekk mti eim lafi og synir svfurs og fagna eim vel. Bolli gekk a Kjartani og minntist til hans. Kjartan tk kveju hans. Eftir a var eim inn fylgt. Bolli er vi hinn ktasti. lafur tk v einkar vel en Kjartan heldur flega. Veisla fr vel fram.

Bolli tti sthross au er best voru kllu. Hesturinn var mikill og vnn og hafi aldregi brugist a vgi. Hann var hvtur a lit og rau eyrun og toppurinn. ar fylgdu rj merhryssi me sama lit sem hesturinn. essi hross vildi Bolli gefa Kjartani en Kjartan kvast engi vera hrossamaur og vildi eigi iggja. lafur ba hann vi taka hrossunum "og eru etta hinar virulegstu gjafir."

Kjartan setti vert nei fyrir, skildust eftir a me engri blu og fru Hjarhyltingar heim og er n kyrrt. Var Kjartan heldur fr um veturinn. Nutu menn ltt tals hans. tti lafi v mikil mein.

ann vetur eftir jl bst Kjartan heiman og eir tlf saman. tluu eir norur til hraa. Ra n lei sna ar til er eir koma Vidal norur sbjarnarnes og er ar teki vi Kjartani me hinni mestu blu og l. Voru ar hbli hin veglegstu. Hallur son Gumundar var tvtugs aldri. Hann var mjg kyn eirra Laxdla. a er alsagt a eigi hafi veri alvasklegri maur llum Norlendingafjrungi. Hallur tk vi Kjartani frnda snum me mikilli blu. Eru egar leikar lagir sbjarnarnesi og safna va til um hru. Kom til vestan r Mifiri og af Vatnsnesi og r Vatnsdal og allt utan r Langadal. Var ar miki fjlmenni. Allir menn hfu mli hversu miki afbrag Kjartan var annarra manna. San var afla til leiks og beitist Hallur fyrir. Hann ba Kjartan til leiks: "Vildum vr frndi a sndir kurteisi na essu."

Kjartan svarar: "Ltt hefi eg tami mig til leika n hi nsta v a anna var tara me lafi konungi. En eigi vil eg synja r um sinnsakir essa."

Bst n Kjartan til leiks. Var eim mnnum a mti honum skipt er ar voru sterkastir. Er n leiki um daginn. Hafi ar engi maur vi Kjartani, hvorki afl n fimleik.

Og um kveldi er leik var loki stendur upp Hallur Gumundarson og mlti: "a er bo fur mns og vilji um alla menn er hinga hafa lengst stt a eir su hr allir nttlangt og taki hr morgun til skemmtanar."

etta erindi rmdist vel og tti strmannlega boi. Klfur sgeirsson var ar kominn og var einkar krt me eim Kjartani. ar var og Hrefna systir hans og hlt allmjg til skarts. Var ar auki hundra manna bi um nttina. Um daginn eftir var ar skipt til leiks. Kjartan sat hj leik og s .

urur systir hans gekk til mls vi hann og mlti svo: "a er mr sagt frndi a srt heldur hljur veturlangt. Tala menn a a r muni vera eftirsj a um Gurnu. Fra menn a til ess a engi bla verur me ykkur Bolla frndum, svo miki strki sem me ykkur hefir veri allar stundir. Ger svo vel og hfilega a lt r ekki a essu ykja og unn frnda num gs rs. tti oss a rlegast a kvongaist eftir v sem mltir fyrra sumar tt r s eigi ar me llu jafnri sem Hrefna er v a mtt eigi a finna innanlands. sgeir fair hennar er gfugur maur og strttaur. Hann skortir og eigi f a fra etta r. Er og nnur dttir hans gift rkum manni. hefir og mr sagt a Klfur sgeirsson s hinn rskvasti maur. Er eirra rahagur hinn skrulegsti. a er minn vilji a takir tal vi Hrefnu og vntir mig a r yki ar fara vit eftir vnleik."

Kjartan tk vel undir etta og kva hana vel mla leita. Eftir etta er komi saman tali eirra Hrefnu. Tala au um daginn. Um kveldi spuri urur Kjartan hversu honum hefi virst ortak Hrefnu. Hann lt vel yfir, kvast kona ykja vera hin skrulegsta a llu v er hann mtti sj af. Um morguninn eftir voru menn sendir til sgeirs og boi honum sbjarnarnes. Tkst n umra um ml eirra og biur Kjartan n Hrefnu dttur sgeirs. Hann tekur v mli lklega v a hann var vitur maur og kunni a sj hversu smilega eim er boi. Klfur er essa mls mjg fltandi: "Vil eg ekki lta til spara."

Hrefna veitti og eigi afsvr fyrir sna hnd og ba hn fur sinn ra. Er n essu mli lei sni og vottum bundi. Ekki ltur Kjartan sr anna lka en brullaup s Hjararholti. eir sgeir og Klfur mla ekki essu mt. Er n kvein brullaupsstefna Hjararholti er fimm vikur eru af sumri.

Eftir a rei Kjartan heim me strar gjafir. lafur lt vel yfir essum tindum v a Kjartan var miklu ktari en ur hann fr heiman.

Kjartan fastai urrt langafstu og geri a a engis manns dmum hr landi v a a er sgn manna a hann hafi fyrstur manna fasta urrt hr innanlands. Svo tti mnnum a undarlegur hlutur a Kjartan lifi svo lengi matlaus a menn fru langar leiir a sj hann. Me slku mti voru arir httir Kjartans umfram ara menn. San gengu af pskarnir.

Eftir a lta eir Kjartan og lafur stofna til veislu mikillar. Koma eir noran, sgeir og Klfur, a kveinni stefnu og Gumundur og Hallur og hfu eir allir saman sex tigu manna. eir Kjartan hfu og miki fjlmenni fyrir. Var s veisla gt v a viku var a boinu seti. Kjartan gaf Hrefnu a lnf moturinn og var s gjf allfrg v a engi var ar svo vitur ea strauigur a slka gersemi hefi s ea tta. En a er hygginna manna frsgn a tta aurum gulls vri ofi moturinn. Kjartan var og svo ktur a boinu a hann skemmti ar hverjum manni tali snu og sagi fr ferum snum. tti mnnum ar mikils um a vert hversu mikil efni ar voru til seld v a hann hafi lengi jna hinum gtasta hfingja, lafi konungi Tryggvasyni. En er boinu var sliti valdi Kjartan gar gjafir Gumundi og Halli og ru strmenni. Fengu eir fegar mikinn orstr af essi veislu. Tkust gar stir me eim Kjartani og Hrefnu.


46. kafli - Stoli sveri konungsnautur

eir lafur og svfur hldu sinni vinttu tt nokku vri stur me hinum yngrum mnnum. a sumar hafi lafur heimbo hlfum mnui fyrir vetur. svfur hafi og bo stofna a veturnttum. Bau hvor eirra rum til sn me svo marga menn sem tti hvorum mestur smi a vera. svfur tti fyrri bo a skja til lafs og kom hann a kveinni stundu Hjararholt. eirri fer var Bolli og Gurn og synir svfurs.

Um morguninn eftir rddi kona ein um er r gengu utar eftir sklanum hversu konum skyldi skipa sti. a bar saman og Gurn er komin gegnt rekkju eirri a Kjartan var vanur a liggja . Kjartan var a og klddist og steypti yfir sig skarlatskyrtli rauum.

mlti Kjartan til konu eirrar er um kvennaskipunina hafi rtt v a engi var annar skjtari til a svara: "Hrefna skal sitja ndvegi og vera mest metin a gervllu mean eg er lfi."

En Gurn hafi ur vallt skipa ndvegi Hjararholti og annars staar. Gurn heyri etta og leit til Kjartans og br lit en svarar engu.

Annan dag eftir mlti Gurn vi Hrefnu a hn skyldi falda sr me motrinum og sna mnnum svo hinn besta grip er komi hafi til slands. Kjartan var hj og eigi allnr og heyri hva Gurn mlti.

Hann var skjtari til a svara en Hrefna: "Ekki skal hn falda sr me motri a essu boi v a meira ykir mr skipta a Hrefna eigi hina mestu gersemi heldur en bosmenn hafi n augnagaman af a sinni."

Viku skyldi haustbo vera a lafs. Annan dag eftir rddi Gurn hlji til Hrefnu a hn skyldi sna henni moturinn. Hn kva svo vera skyldu. Um daginn eftir ganga r tibr a er gripirnir voru . Lauk Hrefna upp kistu og tk ar upp guvefjarpoka en r pokanum tk hn moturinn og sndi Gurnu. Hn rakti moturinn og leit um hr og rddi hvorki um lst n lof. San hirti Hrefna moturinn og gengu r til stis sns. Eftir a fr ar fram glei og skemmtan.

En ann dag er bosmenn skyldu brott ra gekk Kjartan mjg um sslur a annast mnnum hestaskipti, eim er langt voru a komnir, og slkan fararbeina hverjum sem hafa urfti. Ekki hafi Kjartan haft sveri konungsnaut hendi er hann hafi a essu gengi en var hann sjaldan vanur a lta a hendi firr ganga. San gekk hann til rms sns ar sem sveri hafi veri og var brottu. Hann gekk egar a segja fur snum essa svipan.

lafur mlti: "Hr skulum vr fara me sem hljast og mun eg f menn til njsnar hvern flokk eirra er brott ra."

Og svo geri hann.

n hinn hvti skyldi ra me lii svfurs og hugleia afhvarf manna ea dvalar. eir riu inn hj Ljrskgum og hj bjum eim er Skgum heita og dvldust hj skginum og stigu ar af baki. rlfur son svfurs fr af bnum og nokkurir arir menn me honum. eir hurfu brott hrskjrr nokkur mean eir dvldust hj skginum. n fylgdi eim til Laxr er fellur r Slingsdal og kvast hann mundu aftur hverfa. Eigi taldi rlfur mein v tt hann hefi hvergi fari. ntt ur hafi falli ltil snflva svo a sporrkt var. n rei aftur til skgar og rakti spor rlfs til keldu einnar ea fens. Hann reifar ar niur og greip svershjltum. n vildi hafa til vitni me sr um etta ml og rei eftir rarni Slingsdalstungu og hann fr til me ni a taka upp sveri. Eftir a fri n Kjartani sveri. Kjartan vafi um dki og lagi niur kistu. ar heitir Sverskelda san er eir rlfur hfu flgi konungsnaut. Var n lti kyrrt yfir essu en umgerin fannst aldregi san. Kjartan hafi jafnan minni mtur sverinu san en ur. etta lt Kjartan sig bta og vildi eigi hafa svo bi.

lafur mlti: "Lttu etta ekki ig bta. Hafa eir snt ekki gan prett en ig sakar ekki. Ltum eigi ara eiga a v a hlja a vr leggjum slkt til deilu ar er til mts eru vinir og frndur."

Og vi essar fortlur lafs lt Kjartan kyrrt vera.

Eftir etta bjst lafur a skja heimbo til Lauga a veturnttum og rddi um vi Kjartan a hann skyldi fara. Kjartan var trauur til og ht ferinni a bn fur sns. Hrefna skyldi og fara og vildi heima lta moturinn.

orgerur hsfreyja spuri: "Hvenr skaltu upp taka slkan gtisgrip ef hann skal kistum liggja er fer til boa?"

Hrefna svarar: "Margir menn mla a a eigi s rvna a eg komi ar a eg eigi frri fundarmenn en a Laugum."

orgerur segir: "Ekki leggjum vr mikinn trna menn er slkt lta fjka hr milli hsa."

En me v a orgerur fsti kaft hafi Hrefna moturinn en Kjartan mlti eigi mt er hann s hversu mir hans vildi.

Eftir etta rast au til ferar og koma au til Lauga um kveldi og var eim ar vel fagna. orgerur og Hrefna selja kli sn til varveislu. En um morguninn er konur skyldu taka bna sinn leitar Hrefna a motrinum og var brottu aan sem hn hafi varveitt og var va leita og fannst eigi. Gurn kva a lkast a heima mundi eftir hafa ori moturinn ea hn mundi hafa bi um varlega og fellt niur. Hrefna sagi n Kjartani a moturinn var horfinn. Hann svarar og kva eigi hgt hlut a eiga a gta til me eim og ba hana n lta vera kyrrt, segir san fur snum um hva a leika var.

lafur svarar: "Enn vildi eg sem fyrr a ltir vera og hj r la etta vandri. Mun eg leita eftir essu hlji v a ar til vildi eg allt vinna a ykkur Bolla skildi eigi . Er um heilt best a binda frndi," segir hann.

Kjartan svarar: "Auvita er a fair a mundir unna llum hr af gs hlutar. En veit eg eigi hvort eg nenni a aka svo hllu fyrir Laugamnnum."

ann dag er menn skyldu brott ra fr boinu tekur Kjartan til mls og segir svo: "ig kve eg a essu Bolli frndi. munt vilja gera til vor drengilegar han fr en hinga til. Mun eg etta ekki hljmli fra v a a er n a margra manna viti um hvrf au er hr hafa ori er vr hyggjum a yvarn gar hafi runni. hausti er vr veittum veislu Hjararholti var teki sver mitt. N kom a aftur en eigi umgerin. N hefir hr enn horfi s gripur er fmtur mun ykja. vil eg n hafa hvorntveggja."

svarar Bolli: "Eigi erum vr essa valdir Kjartan er ber oss. Mundi oss alls annars af r vara en a a mundir oss stuld kenna."

Kjartan segir: " menn hyggjum vr hr rum hafa veri um etta a mtt btur ra ef vilt. Gangi r rfum meir fang vi oss. Hfum vr lengi undan eirt fjandskap yrum. Skal n v lsa a eigi mun svo bi hla."

svarar Gurn mli hans og mlti: "ann seyi raufar ar Kjartan a betur vri a eigi ryki. N a svo s sem segir a eir menn su hr nokkurir er r hafi til ess sett a moturinn skyldi hverfa viri eg svo a eir hafi a snu gengi. Hafi r n a fyrir satt ar um sem yur lkar hva af motrinum er ori. En eigi ykir mr illa a svo s fyrir honum haga a Hrefna hafi litla bningsbt af motrinum han fr."

Eftir etta skilja au heldur unglega. Ra eir heim Hjarhyltingar. Takast n af heimboin. Var kyrrt a kalla. Ekki spurist san til motursins. a hfu margir menn fyrir satt a rlfur hefi brenndan moturinn eldi a ri Gurnar systur sinnar.

ann vetur ndveran andaist sgeir ikollur. Tku synir hans ar vi bi og f.


47. kafli - Kjartan fr til Lauga

Eftir jl um veturinn safnar Kjartan a sr mnnum. Uru eir saman sex tigir manna. Ekki sagi Kjartan fur snum hversu af stst um fer essa. Spuri lafur og ltt a. Kjartan hafi me sr tjld og vistir. Rur Kjartan n lei sna ar til er hann kemur til Lauga. Hann biur menn stga af baki og mlti a sumir skyldu geyma hesta eirra en suma biur hann reisa tjld. ann tma var a mikil tska a ti var salerni og eigi allskammt fr bnum og svo var a Laugum. Kjartan lt ar taka dyr allar hsum og bannai llum mnnum tgngu og dreitti au inni rjr ntur. Eftir a rur Kjartan heim Hjararholt og hver hans frunauta til sns heimilis. lafur ltur illa yfir essi fer. orgerur kva eigi lasta urfa og sagi Laugamenn til slks gert hafa ea meiri svviringar.

mlti Hrefna: "ttir Kjartan vi nokkura menn tal a Laugum?"

Hann svarar: "Lti var brag a v."

Segir hann a eir Bolli skiptust vi nokkurum orum.

mlti Hrefna og brosti vi: "a er mr sannlega sagt a i Gurn munu hafa vi talast og svo hefi eg spurt hversu hn var bin a hn hefi n faldi sig vi motrinum og semdi einkar vel."

Kjartan svarar og ronai mjg vi. Var mnnum aufynt a hann reiddist vi er hn hafi etta fleymingi.

"Ekki bar mr a fyrir augu er segir fr Hrefna," segir Kjartan, "mundi Gurn ekki urfa a falda sr motri til ess a sama betur en allar konur arar."

htti Hrefna essu tali.

eim Laugamnnum lkar illa og tti etta miklu meiri svviring og verri en tt Kjartan hefi drepi mann ea tvo fyrir eim. Voru eir synir svfurs astir etta ml en Bolli svafi heldur. Gurn talai hr fst um en fundu menn a orum hennar a eigi vri vst hvort rum lgi meira rmi en henni. Gerist n fullkominn fjandskapur milli Laugamanna og Hjarhyltinga. Og er lei veturinn fddi Hrefna barn. a var sveinn og var nefndur sgeir.

rarinn bandi Tungu lsir v a hann vildi selja Tunguland. Var a bi a honum urru lausaf enda tti honum mjg vaxa stur milli manna hrainu en honum var krt vi hvoratveggju. Bolli ttist urfa a kaupa sr stafestu v a Laugamenn hfu f lnd en fjlda fjr. au Bolli og Gurn riu Tungu a ri svfurs. tti eim hnd falla a taka upp land etta hj sr sjlfum og ba svfur au eigi lta smtt slta. San ru au rarinn um kaup etta og uru stt hversu drt vera skyldi og svo a er mti skyldi vera og var mlt til kaups me eim Bolla. En v var kaupi eigi vottum bundi a eigi voru menn svo margir hj a a tti vera lgfullt. Ra au Bolli og Gurn heim eftir etta.

En er Kjartan lafsson spyr essi tindi rur hann egar vi tlfta mann og kom Tungu snemma dags. Fagnar rarinn honum vel og bau honum ar a vera. Kjartan kvast heim mundu ra um kveldi en eiga ar dvl nokkura. rarinn frtti a um erindi.

Kjartan svarar: "a er erindi mitt hinga a ra um landkaup a nokku er r Bolli hafi stofna v a mr er a mti skapi ef selur land etta eim Bolla og Gurnu."

rarinn kva sr vanhenta anna "v a veri skal bi rflegt, a er Bolli hefir mr fyrir heiti landi, og gjaldast skjtt."

Kjartan mlti: "Ekki skal ig skaa a Bolli kaupi eigi landi v a eg mun kaupa vlku veri og ekki mun r duga mjg mti a mla v sem eg vil vera lta v a a mun finnast a eg vil hr mestu ra hrai og gera meir eftir annarra manna skaplyndi en Laugamanna."

rarinn svarar: "Drt mun mr vera drottins or um etta ml. En a vri nst mnu skaplyndi a kaup etta vri kyrrt sem vi Bolli hfum stofna."

Kjartan mlti: "Ekki kalla eg a landkaup er eigi er vottum bundi. Ger n annahvort a handsala mr egar landi a vlkum kostum sem hefir sttur ori vi ara ea b sjlfur landi nu ella."

rarinn kaus a selja honum landi. Voru n egar vottar a essu kaupi. Kjartan rei heim eftir landkaupi. etta spurist um alla Breiafjarardali. Hi sama kveld spurist etta til Lauga.

mlti Gurn: "Svo virist mr Bolli sem Kjartan hafi r gert tvo kosti nokkuru harari en hann geri rarni, a munt lta vera hra etta me litlum sma ea sna ig einhverjum fundi ykkrum nokkuru slra en hefir fyrr veri."

Bolli svarar engu og gekk egar af essu tali. Og var n kyrrt a er eftir var langafstu.

Hinn rija dag pska rei Kjartan heiman vi annan mann. Fylgdi honum n svarti. eir koma Tungu um daginn. Kjartan vill a rarinn ri me honum vestur til Saurbjar a jta ar skuldarstum v a Kjartan tti ar miklar fjrreiur. rarinn var riinn annan b. Kjartan dvaldist ar um hr og bei hans. ann sama dag var ar komin rhalla mlga. Hn spyr Kjartan hvert hann tlai a fara. Hann kvast fara skyldu vestur til Saurbjar.

Hn spyr: "Hverja skaltu lei ra?"

Kjartan svarar: "Eg mun ra vestur Slingsdal en vestan Svnadal."

Hn spuri hversu lengi hann mundi vera.

Kjartan svarar: "a er lkast a eg ri vestan fimmtadaginn."

"Muntu reka erindi mitt?" sagi rhalla. "Eg frnda vestur fyrir Hvtadal Saurb. Hann hefir heiti mr hlfri mrk vamls. Vildi eg a heimtir og hefir me r vestan."

Kjartan ht essu.

San kemur rarinn heim og rst til ferar me eim. Ra eir vestur um Slingsdalsheii og koma um kveldi Hl til eirra systkina. Kjartan fr ar gar vitkur v a ar var hin mesta vingan.

rhalla mlga kom heim til Lauga um kveldi. Spyrja synir svfurs hva hn hitti manna um daginn. Hn kvast hafa hitt Kjartan lafsson. eir spuru hvert hann tlai. Hn sagi slkt af sem hn vissi "og aldregi hefir hann veri vasklegri en n og er a eigi kynlegt a slkum mnnum yki allt lgt hj sr."

Og enn mlti rhalla: "Aufynt tti mr a a Kjartani var ekki anna jafnltt hjala sem um landkaup eirra rarins."

Gurn mlti: "Vel m Kjartan v allt gera djarflega a er honum lkar v a a er reynt a hann tekur enga smd til a neinn ori a skjta skafti a mti honum."

Bi var hj tali eirra Gurnar Bolli og synir svfurs. eir spakur svara f og heldur til leitni vi Kjartan sem jafnan var vant. Bolli lt sem hann heyri eigi sem jafnan er Kjartani var hallmlt v a hann var vanur a egja ea mla mti.


48. kafli - Draumur ns hrsmaga

Kjartan situr hinn fjra dag pska Hli. Var ar hin mesta skemmtan og glei. Um nttina eftir lt n illa svefni og var hann vakinn. eir spuru hva hann hefi dreymt.

Hann svarar: "Kona kom a mr ekkileg og kippti mr stokk fram. Hn hafi hendi sklm og hrs annarri. Hn setti fyrir brjst mr sklmina og reist mr kviinn allan og tk brott innyflin og lt koma stainn hrs. Eftir a gekk hn t," segir n.

eir Kjartan hlgu mjg a drauminum og kvu hann heita skyldu n hrsmaga. rifu eir til hans og kvust leita skyldu hvort hrs vri maganum.

mlti Auur: "Eigi arf a spotta etta svo mjg. Er a mitt tillag a Kjartan geri annahvort a hann dveljist hr lengur, en ef hann vill ra ri hann me meira li han en hinga."

Kjartan mlti: "Vera kann a yur yki n hrsmagi mjg merkimll er hann situr tali vi yur um dagana er yur ykir allt sem vitran s a er hann dreymir. Og fara mun eg sem eg hefi ur tla fyrir essum draum."

Kjartan bst snemma fimmtadag pskaviku og orkell hvelpur og Kntur brir hans a ri Auar. eir riu me Kjartani lei alls tlf saman. Kjartan kemur fyrir Hvtadal og heimti vaml rhllu mlgu sem hann ht. San rei hann suur Svnadal.

a var tinda a Laugum Slingsdal a Gurn var snemma ftum egar er slu var ofra. Hn gekk anga til er brur hennar svfu. Hn tk spaki. Hann vaknai skjtt vi og svo eir fleiri brur. Og er spakur kenndi ar systur sna spuri hann hva hn vildi er hn var svo snemma ftum. Gurn kvast vildu vita hva eir vildu a hafast um daginn. spakur kvast mundu kyrru fyrir halda "og er n ftt til verknaar."

Gurn mlti: "Gott skaplyndi hefu r fengi ef r vru dtur einshvers bnda og lta hvorki a yur vera gagn n mein en slka svviring og skmm sem Kjartan hefir yur gert sofi r eigi a minna a hann ri hr hj gari vi annan mann og hafa slkir menn miki svnsminni. ykir mr og rekin von a r ori Kjartan heim a skja ef r ori eigi a finna hann n er hann fer vi annan mann ea rija en r sitji heima og lti vnlega og eru helsti margir."

spakur kva hana miki af taka en vera illt til mtmla og spratt hann upp egar og klddist og hver eirra brra a rum. San bjuggust eir a sitja fyrir Kjartani. ba Gurn Bolla til ferar me eim. Bolli kva sr eigi sama fyrir frndsemis sakir vi Kjartan og tji hversu stsamlega lafur hafi hann upp fddan.

Gurn svarar: "Satt segir a en eigi muntu bera giftu til a gera svo a llum yki vel og mun loki okkrum samfrum ef skerst undan frinni."

Og vi fortlur Gurnar miklai Bolli fyrir sr fjandskap allan hendur Kjartani og sakir og vopnaist san skjtt og uru nu saman. Voru eir fimm synir svfurs: spakur og Helgi, Vandrur og Torrur, rlfur, Bolli hinn stti, Gulaugur hinn sjundi, systurson svfurs og manna vnlegastur. ar var Oddur og Steinn, synir rhllu mlgu. eir riu til Svnadals og nmu staar hj gili v er Hafragil heitir, bundu ar hestana og settust niur. Bolli var hljur um daginn og l uppi hj gilsreminum.

En er eir Kjartan voru komnir suur um Mjsyndi og rmast tekur dalurinn mlti Kjartan a eir orkell mundu sna aftur. orkell kvast ra mundu ar til er rtur dalinn.

Og er eir komu suur um sel au er Norursel heita mlti Kjartan til eirra brra a eir skyldu eigi ra lengra: "Skal eigi rlfur jfurinn a v hlja a eg ori eigi a ra lei mna fmennur."

orkell hvelpur svarar: "a munum vr n veita r a ra n eigi lengra. En irast munum vr ess ef vr erum eigi vi staddir ef arft manna vi dag."

mlti Kjartan: "Eigi mun Bolli frndi minn sl banarum vi mig. En ef eir svfurssynir sitja fyrir mr er eigi reynt hvorir fr tindum eiga a segja a eg eigi vi nokkurn lismun."

San riu eir brur vestur aftur.


49. kafli - Fall Kjartans

N rur Kjartan suur eftir dalnum og eir rr saman, n svarti og rarinn.

orkell ht maur er bj a Hafratindum Svnadal. ar er n aun. Hann hafi fari til hrossa sinna um daginn og smalasveinn hans me honum. eir su hvoratveggju, Laugamenn fyrirstinni og Kjartan er eir riu eftir dalnum rr saman. mlti smalasveinn a eir mundu sna til mts vi Kjartan, kva eim a miki happ ef eir mttu skirra vandrum svo miklum sem var til stefnt.

orkell mlti: "egi skjtt," segir hann. "Mun fli inn nokkurum manni lf gefa ef bana verur aui? Er a og satt a segja a eg spari hvoriga til a eir eigi n svo illt saman sem eim lkar. Snist mr a betra r a vi komum okkur ar a okkur s vi engu htt en vi megum sem gerst sj fundinn og hfum gaman af leik eirra v a a gta allir a Kjartan s vgur hverjum manni betur. Vntir mig og a hann urfi n ess v a okkur er a kunnigt a rinn er lismunur."

Og var svo a vera sem orkell vildi.

eir Kjartan ra fram a Hafragili.

En annan sta gruna eir svfurssynir hv Bolli mun sr hafa ar svo staar leita er hann mtti vel sj er menn riu vestan. eir gera n r sitt og tti sem Bolli mundi eim eigi vera trr, ganga a honum upp brekkuna og brugu glmu og glens og tku ftur honum og drgu hann ofan fyrir brekkuna.

En Kjartan bar brtt a er eir riu hart og er eir komu suur yfir gili su eir fyrirstina og kenndu mennina. Kjartan spratt egar af baki og sneri mti eim svfurssonum. ar st steinn einn mikill. ar ba Kjartan vi taka. En ur eir mttust skaut Kjartan spjtinu og kom skjld rlfs fyrir ofan mundriann og bar a honum skjldinn vi. Spjti gekk gegnum skjldinn og handlegginn fyrir ofan olboga og tk ar sundur aflvvann. Lt rlfur lausan skjldinn og var honum nt hndin um daginn. San br Kjartan sverinu og hafi eigi konungsnaut. rhllusynir runnu rarin v a eim var a hlutverk tla. Var s atgangur harur v a rarinn var rammur a afli. eir voru og vel knir. Mtti ar og varla milli sj hvorir ar mundu drjgari vera. sttu eir svfurssynir a Kjartani og Gulaugur. Voru eir sex en eir Kjartan og n tveir. n varist vel og vildi ganga fram fyrir Kjartan. Bolli st hj me Ftbt. Kjartan hj strt en sveri dugi illa. Br hann v jafnan undir ft sr. Uru hvorirtveggju srir, svfurssynir og n, en Kjartan var enn ekki sr. Kjartan barist svo snart og hraustlega a eir svfurssynir hopuu undan og sneru ar a sem n var. fll n og hafi hann barist um hr svo a ti lgu irin. essi svipan hj Kjartan ft af Gulaugi fyrir ofan kn og var honum s verki rinn til bana. skja eir svfurssynir fjrir Kjartan og varist hann svo hraustlega a hvergi fr hann hl fyrir eim.

mlti Kjartan: "Bolli frndi, hv frstu heiman ef vildir kyrr standa hj? Og er r n a vnst a veita rum hvorum og reyna n hversu Ftbtur dugi."

Bolli lt sem hann heyri eigi.

Og er spakur s a eir mundu eigi bera af Kjartani eggjar hann Bolla alla vega, kva hann eigi mundu vilja vita skmm eftir sr a hafa heiti eim vgsgangi og veita n ekki "og var Kjartan oss ungur skiptum er vr hfum eigi jafnstrt til gert. Og ef Kjartan skal n undan rekast mun r Bolli svo sem oss skammt til afarkosta."

br Bolli Ftbt og snr n a Kjartani.

mlti Kjartan til Bolla: "Vst tlar n frndi ningsverk a gera en miklu ykir mr betra a iggja banor af r frndi en veita r a."

San kastai Kjartan vopnum og vildi eigi verja sig en var hann ltt sr en kaflega vgmur. Engi veitti Bolli svr mli Kjartans en veitti hann honum banasr. Bolli settist egar undir herar honum og andaist Kjartan knjm Bolla. Iraist Bolli egar verksins og lsti vgi hendur sr. Bolli sendi svfurssonu til hras en hann var eftir og rarinn hj lkunum.

Og er eir svfurssynir komu til Lauga sgu eir tindin. Gurn lt vel yfir og var bundi um hndina rlfs. Greri hn seint og var honum aldregi meinlaus. Lk Kjartans var frt heim Tungu. San rei Bolli heim til Lauga. Gurn gekk mti honum og spuri hversu framori vri. Bolli kva vera nr nni dags ess.

mlti Gurn: "Misjfn vera morgunverkin. Eg hefi spunni tlf alna garn en hefir vegi Kjartan."

Bolli svarar: " mtti mr a happ seint r hug ganga tt minntir mig ekki a."

Gurn mlti: "Ekki tel eg slkt me hppum. tti mr sem hefir meiri metor ann vetur er Kjartan var Noregi en n er hann tra yur undir ftum egar hann kom til slands. En eg tel a sast er mr ykir mest vert a Hrefna mun eigi ganga hljandi a snginni kveld."

segir Bolli og var mjg reiur: "snt ykir mr a hn flni meir vi essi tindi en og a grunar mig a brygir r minnur vi a vr lgjum eftir vgvellinum en Kjartan segi fr tindum."

Gurn fann a Bolli reiddist og mlti: "Haf ekki slkt vi v a eg kann r mikla kk fyrir verki. ykir mr n a vita a vilt ekki gera mti skapi mnu."

San gengu eir svfurssynir jarhs a er eim var bi laun en eir rhllusynir voru sendir t til Helgafells a segja Snorra goa essi tindi og a me a au bu hann senda sr skjtan styrk til liveislu mti lafi og eim mnnum er eftirml ttu eftir Kjartan.

a var til tinda Slingsdalstungu ntt er vgi hafi ori um daginn a n settist upp er allir hugu a dauur vri. Uru eir hrddir er vktu yfir lkunum og tti etta undur miki.

mlti n til eirra: "Eg bi yur gus nafni a r hrist mig eigi v a eg hefi lifa og haft vit mitt allt til eirrar stundar a rann mig meginshfgi. dreymdi mig hin sama kona og fyrr og tti mr hn n taka hrsi r maganum en lt koma innyflin stainn og var mr gott vi a skipti."

San voru bundin sr au er n hafi og var hann heill og var san kallaur n hrsmagi.

En er lafur Hskuldsson spuri essi tindi tti honum miki a um vg Kjartans en bar hann drengilega. eir synir hans vildu egar fara a Bolla og drepa hann.

lafur segir: "a skal fjarri fara. Er mr ekki sonur minn a bttri a Bolli s drepinn. Og unni eg Kjartani um alla menn fram en eigi mtti eg vita mein Bolla. En s eg yur maklegri sslu. Fari r til mts vi rhllusonu er eir eru sendir til Helgafells a stefna lii a oss. Vel lkar mr tt r skapi eim slkt vti sem yur lkar."

San snarast eir til ferar lafssynir og gengu ferju er lafur tti. Voru eir sj saman, ra t eftir Hvammsfiri og skja knlega ferina. eir hafa veur lti og hagsttt. eir ra undir seglinu ar til er eir koma undir Skorrey og eiga ar dvl nokkura og spyrjast ar fyrir um ferir manna. Og litlu sar sj eir skip ra vestan um fjrinn. Kenndu eir brtt mennina. Voru ar rhllusynir. Leggja eir Halldr egar a eim. ar var engi vitaka v a eir lafssynir hljpu egar t skipi a eim. Uru eir Steinn handteknir og hggnir fyrir bor. eir lafssynir sna aftur og tti eirra fer allskruleg vera.


50. kafli - Kjartan frur til kirkju

lafur fr mti lki Kjartans. Hann sendi menn suur til Borgar a segja orsteini Egilssyni essi tindi og a me a hann vildi hafa styrk af honum til eftirmls. Ef strmenni slgist mti me svfurssonum kvast hann allt vildu eiga undir sr. Slk or sendi hann norur Vidal til Gumundar mgs sns og eirra sgeirssona og a me a hann hafi lst vgi Kjartans hendur llum mnnum eim er tilfr hfu veri nema spaki svfurssyni. Hann var ur sekur um konu er Alds ht. Hn var dttir Hlmgngu-Ljts af Ingjaldssandi. eirra son var lfur er san var stallari Haralds konungs Sigurarsonar. Hann tti Jrunni orbergsdttur. eirra son var Jn fair Erlends hmalda, fur Eysteins erkibiskups.

lafur hafi lst vgskinni til rsnessings.

Hann lt flytja heim lk Kjartans og tjalda yfir v a var engi kirkja ger Dlum. En er lafur spuri a orsteinn hafi skjtt vi brugi og hafi teki upp miki fjlmenni og svo eir Vdlir ltur lafur safna mnnum fyrir um alla Dali. Var a miki fjlmenni.

San sendi lafur li a allt til Lauga og mlti svo: "a er minn vilji a r verji Bolla, ef hann arf, eigi verr en r fylgi mr v a nr er a minni tlan a eir ykist nokku eiga eftir snum hlut a sj vi hann, utanhrasmennirnir, er n munu brtt koma hendur oss."

Og er essu var skipa me essum htti komu eir orsteinn og svo Vdlir og voru eir hinir ustu. Eggjai Hallur Gumundarson mest og Klfur sgeirsson a ganga skyldi a Bolla og leita svfurssona ar til er eir fyndust og sgu a eir mundu hvergi r hrai farnir. En me v a lafur latti mjg a fara voru borin milli sttml og var a austt vi Bolla v a hann ba laf einn ra fyrir sna hnd en svfur s engi sn efni a mla mti v a honum kom ekki li fr Snorra. Var lagur sttarfundur Ljrskgum. Komu ml ll skoru undir laf. Skyldi koma fyrir vg Kjartans svo sem lafi lkai, f og mannsektir. San var sliti sttarfundi. Eigi kom Bolli til sttarfundarins og r lafur v. Gerum skyldi upp lka rsnessingi.

N riu eir Mramenn og Vdlir Hjararholt. orsteinn Kuggason bau sgeiri syni Kjartans til fsturs til hugganar vi Hrefnu. En Hrefna fr norur me brrum snum og var mjg harmrungin. En bar hn sig kurteislega v a hn var vi hvern mann ltt mli. Engan tk Hrefna mann eftir Kjartan. Hn lifi litla hr san er hn kom norur og er a sgn manna a hn hafi sprungi af stri.


51. kafli - Kjartan grafinn

Lk Kjartans st uppi viku Hjararholti. orsteinn Egilsson hafi gera lti kirkju a Borg. Hann flutti lk Kjartans heim me sr og var Kjartan a Borg grafinn. var kirkja nvg og hvtavoum. San lei til rsnessings. Voru ml til bin hendur eim svfurssonum og uru eir allir sekir. Var gefi f til a eir skyldu vera ferjandi en eiga eigi tkvmt mean nokkur lafssona vri dgum ea sgeir Kjartansson. En Gulaugur systurson svfurs skyldi vera gildur fyrir tilfr og fyrirst vi Kjartan og ngvar skyldi rlfur smdir hafa fyrir verka er hann hafi fengi. Eigi vildi lafur lta skja Bolla og ba hann koma f fyrir sig. etta lkai eim Halldri og Steinri strilla og svo llum sonum lafs og kvu ungt mundu veita ef Bolli skyldi sitja samhras vi . lafur kva hla mundu mean hann vri ftum.

Skip st uppi Bjarnarhfn er tti Auun festargarmur.

Hann var inginu og mlti: "a er til kostar a essa manna sekt mun eigi minni Noregi ef vinir Kjartans lifa."

segir svfur: " Festarhundur munt vera eigi sannspr v a synir mnir munu vera virir mikils af tignum mnnum en Festargarmur munt fara trllhendur sumar."

Auun festargarmur fr utan a sumar og braut skipi vi Freyjar. ar tndist hvert mannsbarn af skipinu. tti a mjg hafa hrini er svfur hafi sp.

svfurssynir fru utan a sumar og kom engi eirra t san. Lauk ar eftirmli a lafur tti hafa vaxi af v a hann lt ar me beini ganga er maklegast var, ar er eir voru svfurssynir, en hlfi Bolla fyrir frndsemis sakir. lafur akkai mnnum vel liveislu. Bolli hafi landkaup Tungu a ri lafs.

a er sagt a lafur lifi rj vetur san Kjartan var veginn. En san er hann var allur skiptu eir synir hans arfi eftir hann. Tk Halldr bsta Hjararholti. orgerur mir eirra var me Halldri. Hn var mjg heiftarfengin til Bolla og tti sr fsturlaunin hans og maklega koma.


52. kafli

au Bolli og Gurn settu b saman um vori Slingsdalstungu og var a brtt reisulegt. au Bolli og Gurn gtu son. eim sveini var nafn gefi og kallaur orleikur. Hann var vnn sveinn snemma og vel fljtlegur. Halldr lafsson bj Hjararholti sem fyrr var rita. Hann var mjg fyrir eim brrum.

a vor a Kjartan var veginn tk orgerur Egilsdttir vist frndsveini snum me orkatli a Hafratindum. Sveinninn gtti ar fjr um sumari. Honum var Kjartan mjg harmdaui sem rum. Hann mtti aldrei tala til Kjartans svo a orkell vri hj v a hann mlti jafnan illa til hans og kva hann veri hafa hvtan mann og huglausan og hermdi hann oft eftir hvernig hann hafi vi ori verkann. Sveininum var a essu illa geti og fer Hjararholt og segir til Halldri og orgeri og ba au vitku. orgerur ba hann vera vist sinni til vetrar.

Sveinninn kvast eigi hafa rtt til a vera ar lengur "og mundir mig eigi bija essa ef vissir hversu mikla raun eg hefi af essu."

gekkst orgeri hugur vi harmtlur hans og kvast mundu lta honum uppi vist fyrir sna hnd.

Halldr segir: "Gef ekki gaum sveini essum v a hann er merkur."

svarar orgerur: "Ltils er sveinn verur," segir hn, "en orkatli hefir alls kostar illa fari etta ml v a hann vissi fyrirst Laugamanna fyrir Kjartani og vildi eigi segja honum en geri sr af gaman og skemmtan af viskiptum eirra en hefir san lagt til mrg vingjarnleg or. Mun yur fjarri fara brrum a r munu ar til hefnda leita sem ofurefli er fyrir er r geti eigi launa sn tillg slkum mannflum sem orkell er."

Halldr svarar f hr um en ba orgeri ra vist sveins. Fm dgum sar rur Halldr heiman og eir nokkurir menn saman. Hann fer til Hafratinda og tk hs orkatli. Var orkell leiddur t og drepinn og var hann drengilega vi sitt lflt. Engu lt Halldr rna og fr heim vi svo bi. Vel lt orgerur yfir essu verki og tti minning sj betri en engi.

etta sumar var kyrrt a kalla og var hi fsta me eim Bolla og lafssonum. Ltu eir brur hi linlegsta vi Bolla en hann vgi llu fyrir eim frndum, ess er hann minnkai sig engu v a hann var hinn mesti kappsmaur. Bolli hafi fjlmennt og hlt sig rkmannlega v a eigi skorti f.

Steinr lafsson bj Dnustum Laxrdal. Hann tti uri sgeirsdttur er tt hafi orkell kuggi. eirra son ht Steinr er kallaur var Grslappi.


53. kafli - Af orgeri Egilsdttur

Hinn nsta vetur eftir andlt lafs Hskuldssonar sendir orgerur Egilsdttir or Steinri syni snum a linum vetri a hann skyldi koma fund hennar. Og er au mgin hittast segir hn honum skil a hn vill fara heiman og vestur til Saurbjar a hitta Aui vinkonu sna. Hn segir Halldri a hann skal fara. au voru fimm saman. Halldr fylgdi mur sinni, fara n til ess er au koma fyrir binn Slingsdalstungu.

sneri orgerur hestinum upp a bnum og spuri: "Hva heitir br sj?"

Halldr svarar: "ess spyr eigi af v mir a eigi vitir ur. Sj br heitir Tungu."

"Hver br hr?" segir hn.

Hann svarar: "Veistu a mir."

sagi orgerur og bls vi: "Veit eg a vsu," segir hn, "a hr br Bolli brurbani yvar og furu lkir uru r yrum frndum gfgum er r vilji eigi hefna vlks brur sem Kjartan var og eigi mundi svo gera Egill murfair yvar og er illt a eiga dlausa sonu. Og vst tla eg yur til ess betur fellda a r vru dtur fur yvars og vru giftar. Kemur hr a v Halldr sem mlt er a einn er aukvisi ttar hverrar og s er mr ausst gifta lafs a honum glaptist svo mjg sonaeignin. Kve eg ig af v a essu Halldr," segir hn, "a ykist mest fyrir yur brrum. N munum vr aftur sna og var etta erindi mest a minna yur etta ef r myndu eigi ur."

svarar Halldr: "Ekki munum vr r a kenna mir tt oss li r hug etta."

Halldr svarar hr f um og rtnai honum mjg mur til Bolla.

Lur n vetur sj og er sumar kemur lur framan til ings. Halldr lsir ingrei sinni og eir brur hans. Ra eir me mikinn flokk og tjalda b er lafur hafi tt. Var ingi kyrrt og tindalaust. eir voru ingi noran Vdlir, synir Gumundar Slmundarsonar. Bari Gumundarson var tjn vetra gamall. Hann var mikill maur og sterkur. lafssynir bja Bara frnda snum heim me sr og leggja til ess mrg or. Hallur Gumundarson var eigi hr landi. Bari tk essu vel v a stigt var me eim frndum. Rur n Bari vestur af ingi me eim lafssonum. Koma eir heim Hjararholt og er Bari ar um sumari a sem eftir var.


54. kafli - Af Halldri og Bara

N segir Halldr Bara hlji a eir brur tla a fara a Bolla og sgust eigi lengur ola frju mur sinnar: "Er ekki v a leyna Bari frndi a mjg var undir heimboi vi ig a vr vildum hr til hafa itt lisinni og brautargengi."

svarar Bari: "Illa mun a fyrir mlast a ganga sttir vi frndur sna en annan sta snist mr Bolli torsttlegur. Hann hefir margt manna um sig en er sjlfur hinn mesti garpur. ar skortir og eigi viturlegar ragerir er au eru Gurn og svfur. ykir mr vi etta allt saman austtlegt."

Halldr segir: "Hins munum vr urfa a torvelda ekki etta ml fyrir oss. Hefi eg og etta eigi fyrri upp kvei en a mun framgengt vera a vr munum til leita hefndanna vi Bolla. Vnti eg og frndi a skerist eigi undan fer essi me oss."

Bari svarar: "Veit eg a r mun sannlegt ykja a eg vkist undan. Mun eg a og eigi gera ef eg s a eg f eigi latt."

" hefir vel af mli," segir Halldr, "sem von var a."

Bari sagi a eir mundu vera rum a a fara.

Halldr kvast spurt hafa a Bolli hafi sent heiman menn sna, suma norur til Hrtafjarar til skips en suma t Strnd: "a er mr og sagt a Bolli s a seli Slingsdal og s ar ekki fleira manna en hskarlar eir er ar vinna heyverk. Snist mr svo sem eigi muni anna sinn snna a leita til fundar vi Bolla en n."

Og etta stafesta eir me sr, Halldr og Bari.

Maur ht orsteinn svarti. Hann bj Hundadal Breiafjarardlum, vitur maur og auigur. Hann hafi veri langan tma vinur lafs p. Systir orsteins ht Solveig. Hn var gift eim manni er Helgi ht og var Harbeinsson. Helgi var mikill maur og sterkur og farmaur mikill. Hann var nkominn t og var vist me orsteini mgi snum. Halldr sendir or orsteini svarta og Helga mgi hans. En er eir komu Hjararholt segir Halldr eim tlan sna og rager og ba til ferar me sr. orsteinn lt illa yfir essi tlan: "Er a hinn mesti geigur a r frndur skulu drepast niur lei fram. Eru n fir slkir menn yvarri tt sem Bolli er."

En a orsteinn mlti slkt kom fyrir ekki.

Halldr sendir or Lamba furbrur snum og er hann kom fund Halldrs sagi hann honum tlan sna. Lambi fsti mjg a etta skyldi fram ganga. orgerur hsfreyja var og mikill hvatamaur a essi fer skyldi takast, kvast aldrei hefnt ykja Kjartans nema Bolli kmi fyrir.

Eftir etta bast eir til ferar. essi fer voru eir lafssynir fjrir, hinn fimmti var Bari, essir voru lafssynir: Halldr og Steinr, Helgi og Hskuldur, en Bari var son Gumundar, stti Lambi, sjundi orsteinn, tti Helgi mgur hans, nundi n hrsmagi. orgerur rst og til ferar me eim. Heldur lttu eir ess og kvu slkt ekki kvennaferir. Hn kvast a vsu fara skyldu "v a eg veit gerst um yur sonu mna a urfi r brningina."

eir segja hana ra mundu.


55. kafli - Af heimanfer

Eftir a ra eir heiman r Hjararholti nu saman. orgerur var hin tunda. au ra inn eftir fjrum og svo til Ljrskga. a var ndvera ntt, ltta ei fyrr en au koma Slingsdal er nokku var morgna. Skgur ykkur var dalnum ann t. Bolli var ar seli sem Halldr hafi spurt. Selin stu vi na ar sem n heita Bollatftir. Holt miki gengur fyrir ofan seli og ofan a Stakkagili. Milli hlarinnar og holtsins er engi miki er Barmi heitir. ar unnu hskarlar Bolla. eir Halldr og hans frunautar riu a xnagrf, yfir Rnarvllu og svo fyrir ofan Hamarengi. a er gegnt selinu. eir vissu a margt manna var a selinu, stga af baki og tluu a ba ess er menn fru fr selinu til verks.

Smalamaur Bolla fr a f snemma um morguninn uppi hlinni. Hann s mennina skginum og svo hrossin er bundin voru. Hann grunar a etta muni eigi vera frimenn er svo leynilega fru. Hann stefnir egar heim hi gegnsta til selsins og tlar a segja Bolla komu manna. Halldr var skyggn maur. Hann sr a maurinn hleypur ofan r hlinni og stefndi til selsins. Hann segir frunautum snum a a mun vera smalamaur Bolla "og mun hafa s fer vora. Skulum vr n gera mti honum og lta hann engri njsn koma til selsins."

eir geru sem hann mlti fyrir. n hrsmagi var eirra skjtastur og getur fari sveininn, tekur hann upp og keyrir niur. a fall var lei a hryggurinn brotnai sundur sveininum. San riu eir a selinu. Selin voru tv, svefnsel og br. Bolli hafi veri snemma ftum um morguninn og skipa til vinnu en lagist til svefns er hskarlar fru brott.

au voru tv selinu, Bolli og Gurn. au vknuu vi dyninn er eir hlupu af baki. Heyru au og er eir rddu um hver fyrstur skyldi inn ganga seli a Bolla. Bolli kenndi ml Halldrs og fleiri eirra frunauta. Bolli mlti vi Gurnu og ba hana ganga r selinu brott og segir a s einn mundi fundur eirra vera er henni mundi ekki gaman a vera. Gurn kvast hyggja a au ein tindi mundu ar vera a hn mundi sj mega og kva Bolla ekki mundu mein a sr tt hn vri nr honum stdd. Bolli kvast essu ra vilja og svo var a Gurn gekk t r selinu. Hn gekk ofan fyrir brekkuna til lkjar ess er ar fll og tk a vo lreft sn.

Bolli var n einn selinu. Hann tk vopn sn, setti hjlm hfu sr og hafi skjld fyrir sr en sveri Ftbt hendi. Enga hafi hann brynju. eir Halldr ra n um me sr hversu a skal orka v a engi var fs a ganga inn seli.

mlti n hrsmagi: "Eru eir menn hr fer er Kjartani eru skyldri a frndsemi en eg en engi mun s a minnisamara muni vera um ann atbur er Kjartan lst en mr. Var mr a hug a eg var heim frur Tungu dauur a einu, en Kjartan var veginn, a eg mundi feginn vinna Bolla mein ef eg kmist fri. Mun eg fyrstur inn ganga seli."

svarar orsteinn svarti: "Hreystimannlega er slkt mlt en er rlegra a rasa eigi fyrir r fram og fari menn n varlega v a Bolli mun eigi kyrr fyrir standa er a honum er stt. N tt hann s fliur fyrir munu r ar von eiga snarprar varnar v a Bolli er bi sterkur og vgfimur. Hefir hann og sver a er ruggt er til vopns."

San gengur n inn seli hart og skjtt og hafi skjldinn yfir hfi sr og sneri fram hinu mjrra. Bolli hj til hans me Ftbt og af skjaldarsporinn og ar me klauf hann n herar niur. Fkk hann egar bana sem von var. San gekk Lambi inn. Hann hafi hlf fyrir sr en sver brugi hendi. v bili kippti Bolli Ftbt r srinu og bar af honum skjldinn. lagi Lambi lr Bolla og var a miki sr. Bolli hj mti xl Lamba og renndi sveri ofan me sunni. Hann var egar vgur og aldrei san var honum hndin meinlaus mean hann lifi. essari svipan gekk inn Helgi Harbeinsson og hafi hendi spjt a er alnar var lng fjrin og jrni vafi skafti. En er Bolli sr a kastar hann sverinu en tk skjldinn tveim hndum og gekk fram a selsdyrunum mti Helga. Helgi lagi til Bolla me spjtinu gegnum skjldinn og sjlfan hann. Bolli hallaist upp a selsvegginum. N ustu menn inn seli, Halldr og brur hans. orgerur gekk og inn seli.

mlti Bolli: "a er n r brur a ganga nr en hr til," kvast ess vnta a mundi skmm vrn.

orgerur svarar mli hans og sagi eigi spara urfa a vinna grunsamlega a vi Bolla, ba ganga milli bols og hfus. Bolli st enn upp vi selsvegginn og hlt a sr kyrtlinum a eigi hlypu t irin. hljp Steinr lafsson a Bolla og hj til hans me xi hlsinn vi herarnar og gekk egar af hfui. orgerur ba hann heilan njta handa, kva n Gurnu mundu eiga a ba um raua skr Bolla um hr.

Eftir etta ganga eir t r selinu.

Gurn gengur nean fr lknum og til tals vi Halldr og spuri hva til tinda hafi gerst skiptum eirra Bolla.

eir segja slkt sem hafi gerst.

Gurn var nmkyrtli og vi vefjarupphlutur rngur en sveigur mikill hfi. Hn hafi hntt um sig blju og voru mrk bl og trf fyrir enda. Helgi Harbeinsson gekk a Gurnu og tk bljuendann og erri bl af spjtinu v hinu sama er hann lagi Bolla gegnum me.

Gurn leit til hans og brosti vi.

mlti Halldr: "etta er illmannlega gert og grimmlega."

Helgi ba hann eigi a harma "v a eg hygg a," segir hann, "a undir essu bljuhorni bi minn hfusbani."

San tku eir hesta sna og riu brott. Gurn gekk veg me eim og talai vi um hr. San hvarf hn aftur.


56. kafli - Af mnnum Halldrs

a rddu eir frunautar Halldrs a Gurnu tti lti drp Bolla er hn slst leiior vi og tti allt tal vi svo sem eir hefu ekki a gert a er henni vri mti skapi.

svarar Halldr: "Ekki er a mn tlan a Gurnu yki lti lt Bolla. Hygg eg a henni gengi a meir til leiiors vi oss a hn vildi vita sem gerst hverjir menn hefu veri essi fer. Er a og ekki ofmli a Gurn er mjg fyrir rum konum um allan skrungskap. a er og eftir vonum a Gurnu yki miki lt Bolla v a a er satt a segja a eftir slka menn er mestur skai sem Bolli var a vr frndur brum eigi giftu til samykkis."

Eftir etta ra eir heim Hjararholt.

essi tindi spyrjast brtt va og ttu mikil. Var Bolli hi mesta harmdaui. Gurn sendi egar menn fund Snorra goa v a ar ttust au svfur eiga allt traust er Snorri var. Snorri br vi skjtt orsending Gurnar og kom Tungu vi sex tigi manna. Gurn var fegin komu hans. Hann baust a leita um sttir en Gurnu var lti um a a jta v fyrir hnd orleiks a taka f fyrir vg Bolla.

"ykir mr Snorri a lisinni mr mest veita," segir Gurn, "a skiptir bstum vi mig svo a eg sitji eigi samtnis vi Hjarhyltinga."

enna tma tti Snorri deilur miklar vi Eyrbyggja. Snorri kvast etta mundu gera fyrir vinfengis sakir vi Gurnu "en muntu Gurn essi misseri vera a ba Tungu."

Bst n Snorri brott og gaf Gurn honum virulegar gjafir. Rur n Snorri heim og var kyrrt a kalla au misseri.

Hinn nsta vetur eftir vg Bolla fddi Gurn barn. a var sveinn. S var Bolli nefndur. Hann var snemma mikill og vnn. Gurn unni honum miki. Og er vetur s lur af og vor kom fer fram kaup a sem rtt hafi veri a au mundu kaupa um lnd, Snorri og Gurn. Rst Snorri Tungu og bj ar mean hann lifi. Gurn fer til Helgafells og au svfur og setja ar b saman risulegt. Vaxa ar upp synir Gurnar, orleikur og Bolli. orleikur var fjgurra vetra gamall er Bolli var veginn fair hans.


57. kafli - Af orgilsi

Maur ht orgils og var Hlluson. En v var hann kenndur vi mur sna a hn lifi lengur en fair hans. Hann ht Snorri og var son lfs r Dlum. Halla mir orgils var dttir Gests Oddleifssonar. orgils bj Hradal eim b er Tungu heitir. orgils var mikill maur og vnn og hinn mesti oflti. Engi var hann kallaur jafnaarmaur. Oft var heldur ftt me eim Snorra goa. tti Snorra orgils hlutgjarn og burarmikill. orgils gaf sr margt til erinda t sveitina. Hann kom jafnan til Helgafells og bau sig til umsslu me Gurnu. Hn tk v vel aeins og lti af llu. orgils bau heim orleiki syni hennar og var hann lngum Tungu og nam lg a orgsli v a hann var lgknn maur.

enna tma var frum orkell Eyjlfsson. Hann var frgur maur og kynstr og var hann mikill vin Snorra goa. Hann var og jafnan me orsteini Kuggasyni frnda snum er hann var t hr.

Og eitt sinn er orkell tti skip uppi standanda Vali Barastrnd var atburur s Borgarfiri a son Eis r si var veginn af sonum Helgu fr Kroppi. Ht s Grmur er vegi hafi en brir hans Njll. Hann drukknai Hvt litlu sar. En Grmur var sekur skgarmaur um vgi og l hann ti fjllum er hann var sektinni. Hann var mikill maur og sterkur. Eiur var mjg gamlaur er etta var tinda. Var af v a essu ger engi reki. Mjg lgu menn til ors orkatli Eyjlfssyni er hann rak eigi essa rttar.

Um vori eftir er orkell hafi bi skip sitt fer hann suur um Breiafjr og fr sr ar hest og rur einn saman og lttir eigi ferinni fyrr en hann kemur s til Eis frnda sns. Eiur tk vi honum feginsamlega. orkell segir honum sitt erindi a hann vill leita til fundar vi Grm, skgarmann hans, spyr Ei ef hann vissi nokku til hvar bli hans mundi vera.

Eiur svarar: "Ekki er eg ess fs. ykir mr miklu til htta hversu ferin tekst en a eiga vi heljarmann slkan sem Grmur er. Ef vilt fara far vi marga menn svo a eigir allt undir r."

"a ykir mr engi frami," segir orkell, "a draga fjlmenni a einum manni en a vildi eg a lir mr sveri Skfnung og vnti eg a eg skuli bera af einhleypingi einum tt hann s vel a sr binn."

" munt essu ra," segir Eiur, "en ekki kemur mr a vart tt irist eitthvert sinn essa einris. En me v a ykist etta gera fyrir mnar sakir skal r eigi essa varna er beiir v a eg tla Skfnung vel niur kominn tt berir hann. En s er nttra sversins a eigi skal sl skna hjltin og honum skal eigi brega svo a konur su hj. Ef maur fr sr af sverinu m a sr eigi gra nema lyfsteinn s s riinn vi er ar fylgir."

orkell kvast essa tla vandlega a gta og tekur vi sverinu en ba Ei vsa sr lei anga sem Grmur tti bli. Eiur kvast a helst tla a Grmur tti bli norur Tvdgru vi Fiskivtn. San rur orkell norur heiina lei er Eiur vsai honum og er hann stti heiina mjg langt sr hann hj vatni einu miklu skla og skir anga til.


58. kafli - Af orkeli og Grmi

N kemur orkell til sklans og sr hann hvar maur situr vi vatni vi einn lkjars og dr fiska. S hafi feld hfi. orkell stgur af baki og bindur hestinn undir sklavegginum. San gengur hann fram a vatninu ar sem maurinn sat. Grmur s skuggann mannsins er bar vatni og sprettur hann upp skjtt. orkell er kominn mjg svo a honum og leggur til hans og kom hndina fyrir ofan lfli og var a ekki miki sr. Grmur rann egar orkel og takast eir fangbrgum. Kenndi ar brtt aflsmunar og fll orkell og Grmur hann ofan. spuri Grmur hver essi maur vri. orkell kva hann engu skipta.

Grmur mlti: "N hefir ruvs ori en mundir tla hafa v a n mun itt lf vera mnu valdi."

orkell kvast ekki mundu sr friar bija "v a mr hefir giftulega tekist."

Grmur sagi rin sn hpp tt etta lii undan: "Mun r annarra forlaga aui vera en deyja okkrum fundi og vil eg r lf gefa en launa v sem vilt."

Standa eir n upp bir og ganga heim til sklans. orkell sr a Grm mir blrs, tekur Skfnungsstein og rur og bindur vi hnd Grms og tk egar allan svia og rota r srinu.

eir voru ar um nttina. Um morguninn bst orkell brott og spyr ef Grmur vilji fara me honum. Hann kvest a a vsu vilja. orkell snr egar vestur og kemur ekki fund Eis, lttir ekki fyrr en hann kemur Slingsdalstungu. Snorri goi fagnar honum me mikilli blu. orkell sagi honum a fer sj hafi illa tekist.

Snorri kva hafa vel ori. "Lst mr giftusamlega Grm. Vil eg og," segir hann, "a leysir hann vel af hendi. Vri a n mitt r vinur a ltir af ferum og fengir r stafestu og rakost og gerist hfingi sem tt kyn til."

orkell svarar: "Oft hafa mr vel gefist yur r" og spuri ef hann hefi um hugsa hverrar konu hann skyldi bija.

Snorri svarar: "eirrar skaltu konu bija er bestur kostur er en a er Gurn svfursdttir."

orkell kva a satt vera a rahagurinn var virulegur "en miki ykir mr liggja ofstki hennar," segir hann, "og strri. Hn mun vilja hefna lta Bolla bnda sns. ar ykist rum vera me henni orgils Hlluson og m vera a honum s eigi allur getnaur a essu. En vel er mr Gurn a skapi."

Snorri mlti: "Eg mun v bindast a r mun ekki mein vera a orgsli en meiri von ykir mr a nokkur umskipti su orin um hefndina Bolla ur essi misseri su liin."

orkell svarar: "Vera kann a etta su eigi tm or er talar n. En um hefnd Bolla s eg ekki lklegra n en fyrir stundu nema ar snarist nokkurir hinir strri menn brag."

Snorri mlti: "Vel lkar mr a farir enn utan sumar. Sjum hva vi ber."

orkell kva svo vera skyldu og skiljast eir vi svo bi. Fr orkell vestur yfir Breiafjr og til skips. Hann flutti Grm utan me sr. eim byrjai vel um sumari og tku Noreg sunnarla.

mlti orkell til Grms: "Kunnigur er r mlavxtur og atburir um flagsskap okkarn. arf a ekki a tj. En gjarna vildi eg a hann seldist me minnum vandrum t en horfist um hr. En a hraustum manni hefi eg ig reynt og fyrir a vil eg ig svo af hndum leysa sem eg hafi aldrei ungan hug r haft. Kaupeyri mun eg r f svo mikinn a megir ganga hraustra manna lg. En nem ekki staar norur hr landi v a frndur Eis eru margir kaupfrum eir er ungan hug hafa r."

Grmur akkai honum essi or og kvast eigi beia mundu kunna jafn framarla sem hann bau. A skilnai gaf hann Grmi gan kaupeyri. Tluu a margir a etta vri gert allstrmannlega. San fr Grmur Vk austur og stafestist ar. Hann tti mikill maur fyrir sr og endast ar fr Grmi a segja.

orkell var Noregi um veturinn og tti vera mikils httar maur. Hann var strauigur a f og hinn mesti kafamaur. N verur ar fr a hverfa um stund en taka til t slandi og heyra hva ar gerist til tinda mean orkell er utan.


59. kafli - Af Gurnu

Gurn svfursdttir fr heiman a sumar a tvmnui og inn Dali. Hn rei ykkvaskg. orleikur var mist ykkvaskgi me eim rmssonum, Halldri og rnlfi, stundum var hann Tungu me orgsli. Smu ntt sendi Gurn mann Snorra goa a hn vill finna hann egar um daginn eftir. Snorri br skjtt vi og rei egar vi annan mann ar til a hann kom til Haukadalsr. Hamar stendur fyrir noran na er Hfi heitir. a er Lkjarskgslandi. eim sta hafi Gurn kvei a au Snorri skyldu finnast. au komu ar mjg jafnsnemma. Fylgdi og einn maur Gurnu. Var a Bolli Bollason. Hann var tlf vetra gamall en fullkominn var hann a afli og hyggju svo a eir voru margir er eigi biu meira roska a alrosknir vru. Hann bar og Ftbt.

au Snorri og Gurn tku egar tal en Bolli og frunautur Snorra stu hamrinum og hugu a mannaferum um hrai. Og er au Snorri og Gurn hfu spurst tinda frtti Snorri a erindum, hva hefi nlega vi bori er hn sendi svo skyndilega or.

Gurn mlti: "a er satt a mr er essi atburur spnnr er eg mun n upp bera en var hann fyrir tlf vetrum v a um hefndina Bolla mun eg nokku ra. M r a og ekki a vrum koma v a eg hefi ig minnt stundum. Mun eg a og fram bera a hefir ar til heiti mr nokkurum styrk ef eg bii me olinmi. En n ykir mr rekin von a munir gaum a gefa voru mli. N hefi eg bei stund er eg f mr skap til en vildi eg hafa heil r af yur hvar hefnd essi skal niur koma."

Snorri spuri hvar hn hefi helst tla.

Gurn mlti: "a er minn vilji a eir haldi eigi allir heilu lafssynir."

Snorri kvast a banna mundu a fara hendur eim mnnum er mest voru virir hrai "en nfrndur eirra er nr munu ganga hefndunum og er allt ml a ttvg essi takist af."

Gurn mlti: " skal fara a Lamba og drepa hann. Er af einn s er illfsastur er."

Snorri svarar: "Er sk vi Lamba tt hann vri drepinn en eigi ykir mr Bolla hefnt a heldur og eigi mun eirra Bolla slkur munur ger sttum sem vert er ef eim vgum er saman jafna."

Gurn mlti: "Vera kann a vr fum ekki jafnmli af eim Laxdlunum en gjalda skal n einnhver hverjum dal sem hann br. Skal og n ar a sna er orsteinn svarti er v a engi hefir sr verra hlut af deilt essum mlum en hann."

Snorri mlti: "Slkt er orsteinn skum vi yur sem eir menn er tilfr voru vgs Bolla og unnu ekki honum. En ltur menn sitja hj kyrra er mr ykir sem meira lagi s hefnd en hafi bori banor af Bolla er Helgi er Harbeinsson."

Gurn mlti: "Satt er a en eigi m eg vita a essir menn sitji um kyrrt allir er eg hefi ur enna fjandskap mikla hendur."

Snorri svarar: "Eg s ar gott r til. eir Lambi og orsteinn skulu vera fer me sonum num og er eim Lamba a maklegt frikaup. En ef eir vilja eigi a mun eg ekki mla undan a eigi skapi r eim slkt vti sem yur lkar."

Gurn mlti: "Hvernig skal a fara a koma essum mnnum til ferar er hefir upp nefnt?"

Snorri mlti: "a vera eir a annast er fyrir skulu vera ferinni."

Gurn mlti: "ar munum vr hafa na forsj v hver ferinni skal stjrna og fyrir vera."

brosti Snorri og mlti: "Hr hefir kyri mann til."

Gurn mlti: "etta muntu tala til orgils."

Snorri segir svo vera.

Gurn mlti: "Rtt hefi eg etta ur vi orgils og er sem v s loki v a hann geri ann einn kost er eg vildi ekki lta. En ekki fr orgils undan a hefna Bolla ef hann ni rahag vi mig. En ess er borin von og mun eg v ekki bija hann til essarar ferar."

Snorri mlti: "Hr mun eg gefa r til fyrir v a eg fyrirman orgsli ekki essar ferar. Honum skal a vsu heita rahag og gera a me undirmlum eim a srt engum manni samlendum gift rum en orgsli og a skal enda v a orkell Eyjlfsson er n eigi hr landi en eg hefi honum tla enna rahag."

Gurn mlti: "Sj mun hann enna krk."

Snorri svarar: "Sj mun hann vst eigi v a orgils er meir reyndur a kafa en vitsmunum. Ger enna mldaga vi frra manna vitni. Lt hj vera Halldr fstbrur hans en eigi rnlf v a hann er vitrari og kenn mr ef eigi dugir."

Eftir etta skilja au Gurn tali og ba hvort eirra anna vel fara. Rei Snorri heim en Gurn ykkvaskg. Um myrgininn eftir rur Gurn r ykkvaskgi og synir hennar me henni. Og er au ra t eftir Skgarstrnd sj au a menn ra eftir eim. eir ra hvatan og koma skjtt eftir og var ar orgils Hlluson. Fagna ar hvorir rum vel og smilega, ra n ll saman um daginn t til Helgafells.


60. kafli - Enn af Gurnu

Fm nttum sar en Gurn hafi heim komi heimti hn sonu sna til mls vi sig laukagar sinn. En er eir koma ar sj eir a ar voru breidd niur lnkli, skyrta og lnbrkur. au voru blug mjg.

mlti Gurn: "essi smu kli er i sji hr frja ykkur furhefnda. N mun eg ekki hafa hr um mrg or v a ekki er von a i skipist af framhvt ora ef i hugi ekki vi slkar bendingar og minningar."

eim brrum br mjg vi etta er Gurn mlti en svruu lei a eir hafa veri ungir til hefnda a leita og forystulausir, kvust hvorki kunna r gera fyrir sr n rum "og muna mttum vi hva vi hfum lti."

Gurn kvast tla a eir mundu meir hugsa um hestavg ea leika.

Eftir etta gengu eir brott.

Um nttina eftir mttu eir brur eigi sofa. orgils var ess var og spuri hva eim vri. eir segja honum allt tal eirra mgina og a me a eir mega eigi bera lengur harm sinn og frju mur sinnar.

"Viljum vr til hefnda leita," sagi Bolli, "og hfum vi brur n ann roska a menn munu mjg leita vi okkur ef vi hefjum eigi handa."

Um daginn eftir taka au tal me sr, orgils og Gurn, en Gurn hf svo ml sitt: "Svo ykir mr orgils sem synir mnir nenni eigi kyrrsetu essi lengur svo a eir leiti eigi til hefnda eftir fur sinn. En a hefir mest dvali hr til a mr ttu eir orleikur og Bolli of ungir hr til a standa mannrum. En rin hefir nausyn til veri a minnast ess nokkuru fyrr."

orgils svarar: "v arftu etta ml ekki vi mig a ra a hefir vert teki a ganga me mr. En allt er mr a samt hug og fyrr er vi hfum etta tt a tala. Ef eg ni rahag vi ig vex mr ekki augu a stinga af einnhvern eirra ea ba tvo er nst gengu vgi Bolla."

Gurn mlti: "Svo ykir mr sem orleiki virist engi jafn vel til fallinn a vera fyrirmaur ef a skal nokku vinna er til harra s. En ig er ekki v a leyna a eir sveinarnir tla a stefna a Helga Harbeinssyni, berserkinum, er situr Skorradal a bi snu og uggir ekki a sr."

orgils mlti: "Aldregi hiri eg hvort hann heitir Helgi ea ru nafni v a hvorki ykir mr ofurefli a eiga vi Helga ea einnhvern annan. Er um etta ml allt rtt fyrir mna hnd ef heitir mr me vottum a giftast mr ef eg kem hefndum fram me sonum num."

Gurn kvast a efna mundu allt er hn yri stt tt a vri vi frra manna vitni gert og sagi hn a etta mundi a ri gert. Gurn ba anga kalla Halldr fstbrur hans og sonu sna. orgils ba og rnlf vi vera.

Gurn kva ess enga rf: "Eru mr meiri grunir um trleika rnlfs vi ig en eg tla r vera."

orgils ba hana ra.

N koma eir brur fund Gurnar og orgils. ar var Halldr tali me eim.

Gurn segir eim n skyn a "orgils hefir heiti a gerast fyrirmaur ferar eirrar a veita heimfer a Helga Harbeinssyni me sonum mnum a hefna Bolla. Hefir orgils a til mlt ferarinnar a hann ni rahag vi mig. N skrskota eg v vi vitni yru a eg heiti orgsli a giftast engum manni rum samlendum en honum en eg tla ekki a giftast nnur lnd."

orgsli ykir n etta vel mega fyrir bta og sr hann ekki etta. Slta au n essu tali. etta r er n fullgert a orgils skal til ferar rast. Bst hann fr Helgafelli og me honum synir Gurnar. Ra eir inn Dali og fyrst heim Tungu.


61. kafli - Af Snorra og sonum Gurnar

Hinn nsta drottinsdag var lei og rei orgils anga me flokki snum. Snorri goi var eigi lei. Var ar fjlmenni.

Um daginn heimti orgils til tals vi sig orstein svarta og mlti: "Svo er sem r er kunnigt a varst tilfr me lafssonum er veginn var Bolli. Hefir r sakir btt vi sonu hans. N a san s langt lii er eir atburir uru tla eg eim eigi r minni lii vi menn er eirri fer voru. N vira eir brur svo sem eim sami a sst a leita vi lafssonu fyrir sakir frndsemi. Er n a tlan eirra brra a venda til hefnda vi Helga Harbeinsson v a hann veitti Bolla banasr. Viljum vr ess bija ig orsteinn a srt fer essi me eim brrum og kaupir ig svo fri og stt."

orsteinn svarar: "Eigi samir mr etta a sta vlrum vi Helga mg minn. Vil eg miklu heldur gefa f til friar mr svo a a yki gur smi."

orgils segir: "Lti tla eg eim um a brrum a gera etta til fjr sr. arftu ekki v a dyljast orsteinn a munt eiga tvo kosti fyrir hndum, a rast til ferar ea sta afarkostum egar er eir mega vi komast. Vildi eg og a tkir enna kost tt r s vandi vi Helga. Verur hver fyrir sr a sj er menn koma slkt ngveiti."

orsteinn mlti: "Ger mun fleirum slkur kostur eim er skum eru vi sonu Bolla?"

Og enn mlti orgils: "Um slkan kost mun Lambi eiga a kjsa."

orsteinn kvast betra ykja ef hann skyldi eigi vera um etta einlagi.

Eftir a kallar orgils Lamba til mts vi sig og biur orstein heyra tal eirra og mlti: "Slkt sama ml vil eg vi ig ra Lambi sem eg hefi upp bori vi orstein. Hverja smd viltu bja sonum Bolla fyrir sakarstai er eir eiga vi ig? v a a er oss me snnu sagt a ynnir Bolla. Fer a saman a ert sakbitinn meira lagi fyrir v a eggjair mjg a Bolli vri drepinn. Var og vi ig meira lagi vorkunn egar er lei sonu lafs."

Lambi spuri hvers beitt mundi vera. orgils svarar a slkur kostur mundi honum ger sem orsteini, a rast fer me eim brrum.

Lambi segir: "Illt ykir mr frikaup essu og drengilegt. Er eg fs essar farar."

mlti orsteinn: "Eigi er einstt Lambi a skerast svo skjtt undan ferinni v a hr eiga strir menn hlut og eir er mikils eru verir en ykjast lengi hafa seti yfir skrum hlut. Er mr sagt um sonu Bolla a eir su roskavnlegir menn og fullir ofurkapps en eiga mikils a reka. Megum vr ekki anna tla en leysast af nokkuru eftir slk strvirki. Munu menn og mr mest til mlis leggja etta fyrir sakir tengda me okkur Helga. ykir mr og sem svo veri flestum gefi a allt lti fjrvi fyrri. Verur v vandri fyrst a hrinda er brast kemur a hndum."

Lambi mlti: "Auheyrt er a hvers fsir orsteinn. tla eg a vel falli a rir essu ef r snist svo einstt v a lengi hfum vi tt vandraflag miki saman. Vil eg a til skilja ef eg geng a essu a eir frndur mnir, lafssynir, sitji kyrrir og frii ef hefnd gengur fram vi Helga."

orgils jttar essu fyrir hnd eirra brra.

Rst n etta a eir orsteinn og Lambi skulu rast me orgsli til ferar, kvu me sr a eir skyldu koma rija dag snemma Tungu Hradal. Eftir etta skilja eir. Rur orgils heim um kveldi Tungu. Lur n sj stund er eir hfu kvei a eir skyldu koma fund orgils er til ferar voru tlair me honum. rija myrgininn fyrir sl koma eir orsteinn og Lambi Tungu. Fagnar orgils eim vel.


62. kafli

orgils bst n heiman og ra eir upp eftir Hradal tu saman. ar var orgils Hlluson flokkstjri. ar voru fer synir Bolla, Bolli og orleikur, rur kttur var hinn fjri, brir eirra, fimmti orsteinn svarti, stti Lambi, sjundi og tti Halldr og rnlfur, nundi Sveinn, tundi Hnbogi. eir voru synir lfs r Dlum. essir voru allir vglegir.

eir ra lei sna upp til Spandaskars og yfir Langavatnsdal og svo yfir Borgarfjr veran. eir riu a Eyjarvai yfir Norur en a Bakkavai yfir Hvt, skammt fr B ofan. Riu eir Reykjardal og svo yfir hlsinn til Skorradals og svo upp eftir skginum nnd bnum a Vatnshorni, stga ar af hestum snum. Var mjg kveldi lii.

Brinn a Vatnshorni stendur skammt fr vatninu fyrir sunnan na. orgils mlti vi frunauta sna a eir mundu ar vera um nttina "og mun eg fara heim til bjarins njsn a forvitnast hvort Helgi s heima. Mr er sagt a Helgi hafi heldur fmennt oftast en s allra manna varastur um sig og hvli rammlegri lokrekkju."

Frunautar orgils bu hann fyrir sj. Gerir orgils n klaskipti, steypir af sr kpu blrri en tk yfir sig voskufl einn grn. Hann fer heim til bjarins og er hann var kominn nlega a gari sr hann mann ganga mti sr.

Og er eir finnast mlti orgils: "r mun eg ykja frlega spyrja flagi. Hvar er eg kominn sveit ea hva heitir br sj ea hver br hr?"

Maurinn svarar: " munt vera furu heimskur maur og fvs ef hefir eigi heyrt geti Helga Harbeinssonar, hins mesta garps og mikilmennis."

orgils spyr hversu gur Helgi vri vitakna ef kunnir menn koma til hans og eir er mjg urfa sj.

Hann svarar: "Gott er ar satt fr a segja v a Helgi er hi mesta strmenni bi um manna vitkur og annan skrungskap."

"Hvort er Helgi n heima?" segir orgils. "Eg vildi skora hann til vitku."

Hinn spyr hva honum vri hndum.

orgils svarar: "Eg var sekur sumar ingi. Vildi eg n leita mr trausts nokkurs til ess manns er mikill vri fyrir sr. Vildi eg ar mt veita honum fylgd mna og jnustu. Skaltu n fylgja mr heim til bjarins til fundar vi Helga."

"Vel m eg a gera," segir hann, "a fylgja r heim v a heimul mun r gisting hr vera nttlangt. En ekki muntu Helga finna v a hann er eigi heima."

spyr orgils hvar hann vri.

Hann svarar: "Helgi er seli snu ar er heitir Sarpi."

orgils spyr hvar a vri ea hva manna vri me honum. Hann kva ar vera son hans Harbein og tvo menn ara er sekir voru og hann hafi vi teki. orgils ba hann vsa sr sem gegnst til selsins "v a eg vil egar hitta Helga er eg ni honum og reka erindi mitt."

Hskarlinn geri svo a hann vsai honum leiina og eftir a skilja eir.

Snr orgils skginn og til frunauta sinna og segir eim hvers hann hefir vs ori um hagi Helga: "Munum vr hr dveljast nttlangt og venda ekki fyrr til selsins en morgun."

eir gera sem hann mlti fyrir. Um morguninn riu eir orgils upp eftir skginum ar til er eir komu skammt fr selinu. ba orgils stga af hestunum og eta dagver og svo gera eir, dveljast ar um hr.


63. kafli - Af sauamanni Helga

N er a segja hva tinda er a selinu a Helgi var ar og eir menn me honum sem fyrr var sagt. Helgi rddi um morguninn vi smalamann sinn a hann skyldi fara um skga nnd selinu og hyggja a mannaferum ea hva hann si til tinda, "erfitt hafa draumar veitt ntt."

Sveinninn fer eftir v sem Helgi mlti. Hann er horfinn um hr og er hann kemur aftur spyr Helgi hva hann si til tinda.

Hann svarar: "S hefi eg a a eg tla a tindum muni gegna."

Helgi spyr hva a vri.

Hann kvast s hafa menn eigi allf "og hygg eg a vera munu utanhrasmenn."

Helgi mlti: "Hvar voru eir er sst ea hva hfust eir a ea hugir nokku a klabnai eirra ea yfirlitum?"

Hann svarar: "Ekki var mr etta svo mjg um felmt a eg hugleiddag eigi slka hluti v a eg vissi a mundir eftir spyrja."

Hann sagi og a eir vru skammt fr selinu og eir tu ar dagver. Helgi spyr hvort eir stu hvirfingi ea hver t fr rum. Hann kva hvirfingi sitja slum.

Helgi mlti: "Seg mr n fr yfirlitum eirra. Vil eg vita ef eg megi nokku ra a lkindum hva manna etta s."

Sveinninn mlti: "ar sat maur steindum sli og blrri kpu. S var mikill og drengilegur, vikttur og nokku tannber."

Helgi segir: "enna mann kenni eg gerla a frsgn inni. ar hefir s orgils Hlluson vestan r Hradal. Ea hva mun hann vilja oss kappinn?"

Sveinninn mlti: "ar nst sat maur gylltum sli. S var skarlatskyrtli rauum og hafi gullhring hendi og var hntt gullhlai um hfu honum. S maur hafi gult hr og liaist allt herar niur. Hann var ljslitaur og liur nefi og nokku hafi upp framan nefi, eygur allvel, bleygur og snareygur og nokku skoteygur, ennibreiur og fullur a vngum. Hann hafi brnaskur hri og hann var vel vaxinn um herar og ykkur undir hnd. Hann hafi allfagra hnd og sterklegan handlegg og allt var hans ltbrag kurteislegt og v ori lk eg a eg hefi engan mann s jafnvasklegan a llu. Hann var og unglegur maur svo a honum var ekki grn vaxin. Sndist mr sem rtinn mundi vera af trega."

svarar Helgi: "Vendilega hefir a essum manni huga. Mun og mikils um enna mann vert vera. En ekki mun eg enna mann s hafa. En mun eg geta til hver hann er. a hygg eg a ar hafi veri Bolli Bollason v a a er mr sagt a hann s efnilegur maur."

mlti sveinninn: " sat maur smeltum sli. S var gulgrnum kyrtli. Hann hafi miki fingurgull hendi. S maur var hinn frasti snum og mun enn vera ungum aldri, jarpur hrslit og fer allvel hri og a llu var hann hinn kurteisasti maur."

Helgi svarar: "Vita ykist eg hver essi maur mun vera er hefir n fr sagt. ar mun vera orleikur Bollason og ertu skr maur og glggekkinn."

Sveinninn segir: "ar nst sat ungur maur. Hann var blm kyrtli og svrtum brkum og gyrur brkur. S maur var rttleitur og hvtur hrlit og vel farinn andliti, grannlegur og kurteislegur."

Helgi svarar: "enna mann kenni eg og hann mun eg s hafa og mundi vera maurinn allungur. ar mun vera rur rarson fstri Snorra goa og hafa eir kurteist li mjg Vestfiringarnir. Hva er enn ?"

mlti sveinninn: " sat maur skoskum sli, hr skeggi og skolbrnn mjg, svartur hr og skrfhr og heldur snilegur og garplegur. Hann hafi yfir sr fellikpu gr."

Helgi segir: "Glggt s eg hver essi maur er. ar er Lambi orbjarnarson r Laxrdal og veit eg eigi hv hann er fr eirra brra."

Sveinninn mlti: " sat maur standsli og hafi ysta heklu bl og silfurhring hendi. S var bandlegur og heldur af sku aldri, dkkjarpur hr og hrkk mjg. Hann hafi r andliti."

"N versnar mjg frsgnin," sagi Helgi. "ar muntu s hafa orstein svarta mg minn og vst ykir mr undarlegt er hann er essi fer og eigi mundi eg veita honum slka heimskn. Ea hva er enn ?"

Hann svarar: " stu tveir menn. eir voru lkir snum og mundu vera mialdra menn og hinir knlegustu, rauir hrlit og freknttir andliti og vel snum."

Helgi mlti: "Gerla skil eg hverjir essir menn eru. ar eru eir rmssynir fstbrur orgils, Halldr og rnlfur, og ertu skilvs maur. Ea hvort eru n taldir eir menn er sst?"

Hann svarar: "Litlu mun eg n vi auka. sat ar nst maur og horfi t r hringinum. S var spangabrynju og hafi stlhfu hfi og var barmurinn verrar handar breiur. Hann hafi xi ljsa um xl og mundi vera alnar fyrir munn. Sj maur var dkklitaur og svarteygur og hinn vkinglegsti."

Helgi svarar: "enna mann kenni eg glggt a frsgn inni. ar hefir veri Hnbogi hinn sterki son lfs r Dlum og vant er mr a sj hva eir vilja og mjg hafa eir valda menn til ferar essar."

Sveinninn mlti: "Og enn sat maur ar hi nsta essum hinum sterklega manni. S var svartjarpur hr, ykkleitur og rauleitur og mikill brnum, hr mealmaur."

Helgi mlti: "Hr arftu eigi lengra fr a segja. ar hefir veri Sveinn son lfs r Dlum, brir Hnboga, og betra mun oss a vera eigi rlausum fyrir essum mnnum v a nr er a minni tlan a eir muni vilja hafa minn fund ur eir losni r hrai og eru eir menn fr essi er vorn fund munu kalla skaplegan a hann hefi nokkuru fyrr a hendi komi. N skulu konur r sem hr eru a selinu snarast karlft og taka hesta er hr eru hj selinu og ra sem hvatast til veturhsa. Kann vera a eir sem nr oss sitja ekki eigi hvort ar ra karlar ea konur. Munu eir urfa ltils tms a lj oss ur vr munum koma mnnum a oss og er eigi snt hvorra vnna er."

Konurnar ra brott fjrar saman.

orgils grunar a njsn muni borin vera fr eim og ba taka hesta sna og ra a sem tast og svo geru eir. Og ur eir stigu bak rei maur a eim jsnlega. S var ltill vexti og allkvikltur. Hann var margeygur furulega og hafi frilegan hest. essi maur kvaddi orgils kunnlega. orgils spyr hann a nafni og kynferi og svo hvaan hann vri kominn.

Hann kvest Hrappur heita og vera breifirskur a murkyni "og ar hefi eg upp vaxi. Hefi eg nafn Vga-Hrapps og a me nafni a eg er engi dldarmaur a eg s ltill vexti. En eg er sunnlenskur a furkyni. Hefi eg n dvalist ar nokkura vetur. Og allvel hefir etta til bori orgils er eg hefi ig hr rata v a eg tlai inn fund a skja a mr yri um a nokkuru torsttara. En vandkvi eru mr hendi. Eg hefi ori missttur vi hsbnda minn. Hafi eg af honum vifarar ekki gar en eg hefi a af nafni a eg vil ekki sitja mnnum slkar hneisur og veitti eg honum tilri en get eg a annahvort hafi teki ltt ea ekki. En litla stund var eg ar til raunar san v a eg ttist hirur egar eg kom bak hesti essum er eg tk fr bnda."

Hrappur segir margt en spuri fs en var hann brtt var a eir tluu a stefna a Helga og lt hann vel yfir v og sagi a hans skal eigi bak a leita.


64. kafli - Drp Helga

eir orgils tku rei mikla egar eir komu bak og riu n fram r skginum. eir su fjra menn ra fr selinu. eir hleyptu og allmiki. mltu sumir frunautar orgils a ra skyldi eftir eim sem skjtast.

svarar orleikur Bollason: "Koma munum vr ur til selsins og vita hva ar s manna v a a tla eg sur a hr s Helgi og hans fylgdarmenn. Snist mr svo sem etta su konur einar."

eir voru fleiri er mti mltu. orgils kva orleik ra skyldu v a hann vissi a orleikur var manna skyggnastur, sna n a selinu. Hrappur hleypir fram fyrir og di spjtsprikuna er hann hafi hendi og lagi fram fyrir sig og kva vera allt ml a reyna sig. Vera eir Helgi eigi fyrr varir vi en eir orgils taka eim seli. eir Helgi lka aftur hurina og taka vopn sn. Hrappur hleypur egar upp seli og spuri hvort skolli vri inni.

Helgi svarar: "Fyrir a mun r ganga sem s s nokku skur er hr br inni a hann muni bta kunna nr greninu."

Og egar lagi Helgi spjti t um selsglugginn og gegnum Hrapp. Fll hann dauur til jarar af spjtinu.

orgils ba fara varlega og gta sn vi slysum "v a vr hfum rin efni til a vinna seli og Helga ar sem hann er n kominn v a eg hygg a hr s ftt manna fyrir."

Seli var gert um einn s og l hann gaflhlum og stu t af sendarnir og var einart ak hsinu og ekki gri. mlti orgils a menn skyldu ganga a sendunum og treysta svo fast a brotnai ea ella gengi af inn raftarnir en sumir skyldu geyma duranna ef eir leituu t. Fimm voru eir Helgi inni selinu. Harbeinn son hans var ar, hann var tlf vetra gamall, og smalamaur hans og tveir menn arir er a sumar hfu komi til hans og voru sekir. Ht annar orgils en annar Eyjlfur. orsteinn svarti st fyrir selsdurunum og Sveinn son Dala-lfs en eir arir frunautar rifu af rfri af selinu og hfu eir ar skipt lii til. Tk annan senda Hnbogi hinn sterki og eir rmssynir en eir orgils og Lambi annan senda og eir synir Gurnar. Treysta eir n fast sinn og brotnai hann sundur miju. Og essi svipan lagi Harbeinn t atgeiri r selinu ar sem hurin var brotin. Lagi kom stlhfu orsteins svarta svo a enninu nam staar. Var a mjg mikill verki. mlti orsteinn a er satt var a ar voru menn fyrir. v nst hljp Helgi t um dyrnar svo djarflega a eir hrukku fyrir er nstir voru. orgils var nr staddur og hj eftir honum me sveri og kom xlina og var a mikill verki. Helgi snerist mti og hafi hendi viarxi.

Helgi mlti: "Enn skal essi hinn gamli ora a sj mt vopnum" og fleygi xinni a orgsli og kom xin ft honum og var a miki sr.

Og er Bolli s etta hleypur hann a Helga og hafi hendi Ftbt og lagi gegnum Helga. Var a banasr hans. eir fylgdarmenn Helga hlaupa egar r selinu og svo Harbeinn. orleikur Bollason vkur mti Eyjlfi. Hann var sterkur maur. orleikur hj til hans me sveri og kom lri fyrir ofan kn og tk af ftinn og fll hann dauur til jarar. En Hnbogi hinn sterki hleypur mti orgilsi og hj til hans me xi og kom hrygginn og tk hann sundur miju. rur kttur var nr staddur ar er Harbeinn hljp t og vildi egar ra til hans. Bolli hleypur til er hann s etta og ba eigi veita Harbeini skaa: "Skal hr engi maur vinna klkisverk og skal Harbeini gri gefa."

Helgi tti annan son er Skorri ht. S var a fstri Englandi Reykjardal hinum syra.


65. kafli - Heimkoma eirra brra

Eftir essi tindi ra eir orgils brott og yfir hlsinn til Reykjardals og lstu ar vgum essum, riu san hina smu lei vestur sem eir hfu vestan rii, lttu eigi sinni fer fyrr en eir komu Hradal. eir segja n essi tindi er gerst hfu fr eirra. Var essi fer hin frgsta og tti etta miki strvirki er slkur kappi hafi falli sem Helgi var. orgils akkar mnnum vel ferina og slkt hi sama mltu eir brur Bollasynir. Skiljast eir menn n er fer hfu veri me orgsli. Lambi rur vestur til Laxrdals og kemur fyrst Hjararholt og sagi eim frndum snum innilega fr essum tindum er ori hfu Skorradal. eir ltu illa yfir hans fer og tldu mjg hendur honum, kvu hann meir hafa sagst tt orbjarnar skrjps en Mrkjartans rakonungs.

Lambi reiddist mjg vi ortak eirra og kva kunna sig gerla er eir veittu honum tlur "v a eg hefi dregi yur undan daua," segir hann.

Skiptust eir san fm orum vi v a hvorumtveggjum lkai verr en ur. Rur Lambi heim til bs sns.

orgils Hlluson rur t til Helgafells og me honum synir Gurnar og fstbrur hans, Halldr og rnlfur. eir komu sla um kveldi til Helgafells svo a allir menn voru rekkjum. Gurn rs upp og ba menn upp standa og vinna eim beina. Hn gengur til stofu og heilsar orgsli og llum eim og spuri tinda. orgils tk kveju Gurnar. Hann hafi lagt af sr kpuna og svo vopnin og sat upp til stafa. orgils var raubrnum kyrtli og hafi um sig breitt silfurbelti. Gurn settist niur bekkinn hj honum.

kva orgils vsu essa:

Sttum heim a Helga,
hrafn ltum n svelgja,
ruum fagrruls eiki
er fylgdum orleiki.
rj ltum ar falla,
jnta gervalla,
hjlm allkna olla.
Hefnt teljum n Bolla.

Gurn spuri vendilega a essum tindum er ori hfu fr eirra. orgils sagi slkt er hn spuri. Gurn kva ferina orna hina snfurlegstu og ba hafa kk fyrir. Eftir a er eim beini veittur og er eir voru mettir var eim fylgt til rekkna. Sofa eir af nttina.

Um daginn eftir gengur orgils til tals vi Gurnu og mlti: "Svo er htta sem veist Gurn a eg hefi fram komi ferinni eirri er bast mig til. Tel eg a fullmannlega af hndum innt. Vnti eg og a eg hafi v vel vart. munt a og muna hverjum hlutum hefir mr heiti ar mt. ykist eg n til ess kaups kominn."

mlti Gurn: "Ekki hefir san svo langt lii er vi rddumst vi a mr s a r minni lii. tla eg og a eina fyrir mr a efna vi ig allt a er eg var stt. Ea hvers minnir ig um hversu mlt var me okkur?"

orgils kva hana muna mundu.

Gurn svarar: "a hygg eg a eg hti r v a giftast engum manni samlendum rum en r. Ea viltu nokku mla mti essu?"

orgils kva hana rtt muna.

" er vel," segir Gurn, "ef okkur minnir eins um etta ml. Vil eg og ekki lengur draga etta fyrir r a eg tla ess eigi aui vera a eg s n kona. ykist eg enda vi ig ll kvein or a eg giftist orkatli Eyjlfssyni v a hann er n eigi hr landi."

mlti orgils og ronai mjg: "Gerla skil eg hvaan alda sj rennur undir. Hafa mr aan jafnan kld r komi. Veit eg a etta eru r Snorra goa."

Sprettur orgils upp egar af essu tali og var hinn reiasti, gengur til frunauta sinna og sagi a hann vill brott ra.

orleiki lkar illa er svo var haga a orgsli var eigi ge en Bolli samykkist hr um vilja mur sinnar. Gurn kvast gefa skyldu orgsli gar gjafir og blka hann svo. orleikur kva a ekki tj mundu "v a orgils er miklu skapstrri maur en hann muni hr a smhlutum lta vilja."

Gurn kva hann og heima huggast skyldu.

orgils rur vi etta fr Helgafelli og me honum fstbrur hans. Kemur hann heim Tungu til bs sns og unir strilla snum hlut.


66. kafli - Andlt svfurs

ann vetur tk svfur stt og andaist. a tti mannskai mikill v a hann hafi veri hinn mesti spekingur. svfur var grafinn a Helgafelli v a Gurn hafi ar lti gera kirkju.

eim sama vetri fkk stt Gestur Oddleifsson og er a honum lei sttin kallai hann til sn r lga son sinn og mlti: "Svo segir mr hugur um a essi stt muni skilja vora samvistu. Eg vil mig lta fra til Helgafells v a s staur mun vera mestur hr sveitum. anga hefi eg oft ljs s."

Eftir etta andaist Gestur. Veturinn hafi veri kuldasamur og voru slg mikil og hafi langt lagt t Breiafjr svo a eigi mtti skipum komast af Barastrnd. Lk Gests st uppi tvr ntur Haga. En smu ntt geri veur svo hvasst a sinn rak allan fr landi en um daginn eftir var veur gott og lygnt. rur tk skip og lagi lk Gests og fara eir suur um daginn yfir Breiafjr og koma um kveldi til Helgafells. Var ar vel teki vi ri og er hann ar um nttina. Um morguninn var niur sett lk Gests og hvldu eir svfur einni grf. Kom n fram spsagan Gests a skemmra var milli eirra en er annar var Barastrnd en annar Slingsdal.

rur hinn lgi fer heim egar hann er binn. Hina nstu ntt eftir geri iveur. Rak sinn allan a landi. Hlt v lengi um veturinn a ekki mtti ar skipum fara. ttu a essu mikil merki a svo gaf til a fara me lk Gests a hvorki var frt ur n san.


67. kafli - Drp orgils Hllusonar

rarinn ht maur er bj Langadal. Hann var goorsmaur og ekki rkur. Son hans ht Augsl. Hann var frlegur maur. orgils Hlluson tk af eim fegum goori og tti eim a hin mesta svviring. Augsl fr fund Snorra goa og sagi honum enna jafna og ba hann sj.

Snorri svarar vel a einu og tk ltinn af llu og mlti: "Gerist hann Hlluslappi n framgjarn og burarmikill. Hvort mun orgils enga menn fyrir hitta a eigi muni honum allt vilja ola? Er a vst austt a hann er mikill maur og knlegur en komi hefir ori slkum mnnum hel sem hann er."

Snorri gaf Augsli xi rekna er hann fr brott.

Um vori fru eir orgils Hlluson og orsteinn svarti suur til Borgarfjarar og buu btur sonum Helga og rum frndum hans. Var sst a ml og var ger g smd. Galt orsteinn tvo hluti bta vgsins en orgils skyldi gjalda rijung og skyldi greia ingi.

etta sumar rei orgils til ings. Og er eir komu hrauni a Vllum su eir konu ganga mti sr. S var mikil harla. orgils rei mti henni en hn veik undan og kva etta:

Kosti fyrar
ef framir ykjast
og varist vi svo
vlum Snorra.
Engi mun vi varast,
vitr er Snorri.

San gekk hn lei sna.

mlti orgils: "Sjaldan fr svo er vel vildi a frir af ingi er eg fr til ings."

orgils rur n ingi og til bar sinnar og var kyrrt ndvert ingi.

S atburur var einnhvern dag um ingi a fest voru t kli manna til erris. orgils tti bl heklu. Hn var breidd barvegginn.

Menn heyru a heklan kva etta:

Hangir vot vegg
veit hattkilan brag,
vgit oftar urr,
eygi dyl eg a hn viti tv.

etta tti hi mesta undur.

Hinn nsta dag eftir gekk orgils vestur yfir na og skyldi gjalda f sonum Helga. Hann sest niur hlkni fyrir ofan birnar. Me honum var Halldr fstbrir hans og fleiri voru eir saman. eir synir Helga komu til mtsins. orgils tekur n a telja silfri. Augsl rarinsson gekk ar hj og v er orgils nefndi tu hj Augsl til hans og allir ttust heyra a hfui nefndi ellefu er af fauk hlsinum. Augsl hljp til Vatnsfiringabar en Halldr hljp egar eftir honum og hj hann bardurunum til bana.

essi tindi komu til bar Snorra goa a orgils Hlluson var veginn.

Snorri segir: "Eigi mun r skilist hafa. orgils Hlluson mun vegi hafa."

Maurinn segir: "Enda fauk hfui af bolnum."

" m vera a satt s," segir Snorri.

Sst var vg essi sem sgu orgils Hllusonar segir.


68. kafli - Kvonfang orkels

a sama sumar er orgils Hlluson var veginn kom skip Bjarnarhfn. a tti orkell Eyjlfsson. Hann var svo auigur maur a hann tti tvo knrru frum. Annar kom Hrtafjr Boreyri og var hvortveggi vii hlainn. Og er Snorri goi spuri tkomu orkels rur hann egar til skips. orkell tk vi honum me allri blu. orkell hafi og mikinn drykk skipi snu. Var veitt allkappsamlega. Var eim og margt tala. Spuri Snorri tinda af Noregi. orkell segir fr llu vel og merkilega. Snorri segir mt au tindi sem hr hfu gerst mean orkell hafi utan veri.

"Sndist mr n a r," segir Snorri, "sem eg rddi fyrir r ur frst utan a tkir ig r frum og settist um kyrrt og aflair r kvonfangs ess hins sama sem var ori komi."

orkell svarar: "Skil eg hvar fer og allt er mr slkt hi sama n hug sem rddum vi v a eigi fyrirman eg mr hins besta rs og hins gfgasta ef a m vi gangast."

Snorri mlti: "Til ess skal eg boinn og binn a ganga me eim mlum fyrir na hnd. Er n og af rinn hvortveggi hluturinn s er r tti torsttlegastur ef skyldir f Gurnar a Bolla er hefnt enda er orgils fr rinn."

orkell mlti: "Djpt standa r n Snorri og a vsu vil eg a venda essu mli."

Snorri var a skipi nokkurar ntur. San tku eir skip teinrt er ar flaut vi kaupskipi og bjuggust til ferar hlfur riji tugur manna. eir fru til Helgafells. Gurn tk vi Snorra gta vel. Var eim veittur allgur beini.

Og er eir hfu veri ar eina ntt kallar Snorri til tals vi sig Gurnu og mlti: "Svo er ml me vexti a eg hefi fer essa veitt orkatli Eyjlfssyni vin mnum. Er hann n hr kominn sem sr en a er erindi hans hinga a hefja bnor vi ig. Er orkell gfugur maur. Er r og allt kunnigt um tt hans og athfi. Skortir hann og eigi f. ykir oss hann n einn maur lkastur til hfingja vestur hinga ef hann vill sig til ess hafa. Hefir orkell mikinn sma er hann er t hr en miklu er hann meira virur er hann er Noregi me tignum mnnum."

svarar Gurn: "Synir mnir munu hr mestu af ra, orleikur og Bolli, en ert svo hinn riji maur Snorri a eg mun mest au r undir eiga er mr ykja allmiklu mli skipta v a hefir mr lengi heilrur veri."

Snorri kvast einstt ykja a hnekkja orkatli eigi fr. Eftir a lt Snorri kalla anga sonu Gurnar, hefir uppi vi mli og tjr hversu mikill styrkur eim mtti vera a orkatli fyrir sakir fjrafla hans og forsj og taldi ar um mjklega.

svarar Bolli: "Mir mn mun etta glggvast sj kunna. Vil eg hr um hennar vilja samykkja. En vst ykir oss rlegt a vira a mikils er r flytji etta ml Snorri v a hefir marga hluti strvel gert til vor."

mlti Gurn: "Mjg munum vr hlta forsj Snorra um etta ml v a oss hafa n r heil veri."

Snorri fsti hverju ori og rst a af a rahagur skyldi takast me eim Gurnu og orkatli. Bau Snorri a hafa bo inni. orkatli lkai a vel "v a mig skortir eigi fng til a leggja fram svo sem yur lkar."

mlti Gurn: "a er vilji minn a bo etta s hr a Helgafelli. Vex mr ekki a fyrir augum a hafa hr kostna fyrir. Mun eg hvorki til ess krefja orkel n ara a leggja starf etta."

"Oft snir a Gurn," segir Snorri, "a ert hinn mesti kvenskrungur."

Verur n a af ri a brullaup skal vera a Helgafelli a sex vikum sumars. Fara eir Snorri og orkell vi etta brott. Fr Snorri heim en orkell til skips. Er hann mist um sumari Tungu ea vi skip. Lur til bosins. Gurn hefir mikinn viurbna og tilflun. Snorri goi stti essa veislu me orkatli og hfu eir nr sex tigu manna og var a li mjg vali v a flestir allir menn voru litklum. Gurn hafi nr hundra fyrirbosmanna. eir brur, Bolli og orleikur, gengu mt eim Snorra og me eim fyrirbosmenn. Er Snorra allvel fagna og hans fruneyti. Er n teki vi hestum eirra og klum. Var eim fylgt stofu. Skipuu eir orkell og Snorri bekk annan, ann er ri var, en bosmenn Gurnar hinn ra bekk.


69. kafli - Bo orkels og Gurnar

etta haust hafi Gunnar irandabani veri sendur Gurnu til trausts og halds. Hn hafi og vi honum teki og var leynt nafni hans. Gunnar hafi sekur ori um vg iranda Geitissonar r Krossavk sem segir sgu Njarvkinga. Fr hann mjg huldu hfi v a margir strir menn veittu ar eftirsjr.

Hi fyrsta kveld veislunnar er menn gengu til vatns st ar maur mikill hj vatninu. S var herimikill og bringubreiur. S maur hafi hatt hfi. orkell spuri hver hann vri. S nefndist svo sem honum sndist.

orkell segir: " munt segja eigi satt. Vrir lkari a frsgn Gunnari irandabana. Og ef ert svo mikil kempa sem arir segja muntu eigi vilja leyna nafni nu."

svarar Gunnar: "Allkappsamlega mlir til essa. tla eg mig og ekki urfa a dyljast fyrir r. Hefir rtt kenndan manninn. Ea hva hefir mr huga a heldur?"

orkell kvast a vilja mundu a hann vissi a brtt. Hann mlti til sinna manna a eir skyldu handtaka hann. En Gurn sat innar verpalli og ar konur hj henni og hfu ln hfi. En egar hn verur vr vi stgur hn af brbekkinum og heitir sna menn a veita Gunnari li. Hn ba og engum manni eira eim er ar vildu vsu lsa. Hafi Gurn li miklu meira. Horfist ar til annars en tla hafi veri.

Snorri goi gekk ar milli manna og ba lgja storm enna: "Er r orkell einstt a leggja ekki svo miki kapp etta ml. Mttu sj hversu mikill skrungur Gurn er ef hn ber okkur ba rum."

orkell lst v hafa heiti nafna snum, orkatli Geitissyni, a hann skyldi drepa Gunnar ef hann kmi vestur sveitir "og er hann hinn mesti vinur minn."

Snorri mlti: "Miklu er r meiri vandi a gera eftir vorum vilja. Er r og etta sjlfum hfunausyn v a fr aldrei slkrar konu sem Gurn er tt leitir va."

Og vi umtlur Snorra og a me a hann s a hann mlti satt sefaist orkell en Gunnari var brott fylgt um kveldi.

Veisla fr ar vel fram og skrulega. Og er boi var loki bast menn brott. orkell gaf Snorra allfmiklar gjafir og svo llum viringamnnum. Snorri bau heim Bolla Bollasyni og ba hann vera me sr llum eim stundum er honum tti a betra. Bolli iggur a og rur heim Tungu. orkell settist n a Helgafelli og tekur ar vi bsumsslu. a mtti brtt sj a honum var a eigi verr hent en kaupferir. Hann lt egar um hausti taka ofan skla og var upp ger a vetri og var hann mikill og risulegur. stir takast miklar me eim orkatli og Gurnu. Lur fram veturinn.

Um vori eftir spyr Gurn hva hann vilji sj fyrir Gunnari irandabana.

orkell kva hana mundu fyrir v ra: "Hefir teki a svo fast a r mun ekki a getast nema hann s smilega af hndum leystur."

Gurn kva hann rtt geta "vil eg," segir hn, "a gefir honum skipi og ar me hluti sem hann m eigi missa a hafa."

orkell svarar og brosti vi: "Eigi er r lti hug um margt Gurn," segir hann, "og er r eigi hent a eiga vesalmenni. Er a og ekki vi itt i. Skal etta gera eftir num vilja."

Fer etta fram. Gunnar tk vi gjfinni allakksamlega: "Mun eg aldrei svo langhendur vera a eg fi yur launa ann sma allan sem i veiti mr."

Fr Gunnar utan og kom vi Noreg. Eftir a fr hann til ba sinna. Gunnar var strauigur og hi mesta mikilmenni og gur drengur.


70. kafli - Utanfer orkels

orkell Eyjlfsson gerist hfingi mikill. Hlt hann sr mjg til vinslda og viringar. Hann var maur hrarkur og mlamaur mikill. ingdeilda hans er hr ekki geti. orkell var rkastur maur Breiafiri mean hann lifi egar er Snorra lei. orkell sat vel b sinn. Hann lt gera ll hs a Helgafelli str og rammleg. Hann markai og grundvll til kirkju og lsti v a hann tlai sr a skja kirkjuviinn. au orkell og Gurn ttu son. S er nefndur Gellir. Hann var snemma hinn efnilegasti. Bolli Bollason var mist Tungu ea a Helgafelli. Var Snorra til hans allvel. orleikur brir hans var a Helgafelli. Voru eir brur miklir menn og hinir knlegstu og hafi Bolli allt fyrir. Vel var orkatli til stjpbarna sinna. Gurn unni Bolla mest allra barna sinna. Bolli var n sextn vetra en orleikur tuttugu.

rddi orleikur vi orkel stjpfur sinn og mur sna a hann vildi utan fara, "leiist mr a sitja heima sem konum. Vildi eg a mr vru fengin fararefni."

orkell svarar: "Ekki ykist eg veri hafa mtgerasamur ykkur brrum san er tengdir vorar tkust. ykir mr etta hin mesta vorkunn a ig fsi a kanna siu annarra manna v a eg vnti a ykir vaskur maur hvar sem kemur me dugandi mnnum."

orleikur kvast ekki mundu hafa miki f "v a snt er hversu mr gtist til. Er eg ungur og mrgu rinn."

orkell ba hann hafa svo sem hann vildi. San kaupir orkell skipi til handa orleiki er uppi st Dgurarnesi. Fylgir orkell honum til skips og bj hann a llu vel heiman. Fr orleikur utan um sumari. Skip a kemur til Noregs. Var lands hfingi lafur konungur hinn helgi. orleikur fer egar fund lafs konungs. Hann tk vel vi honum og kannaist vi kynferi hans og bau honum til sn. orleikur ekktist a. Er hann me konungi um veturinn og gerist hirmaur hans. Virti konungur hann vel. tti orleikur hinn vaskasti maur og var hann me lafi konungi svo a vetrum skipti.

N er a segja fr Bolla Bollasyni. er hann var tjn vetra gamall um vori rddi hann vi orkel mg sinn og au mur sna a hann vill a au leysi furarf hans. Gurn spyr hva hann tlaist fyrir er hann kallai til fjr hendur eim.

Bolli svarar: "a er vilji minn a konu s bei til handa mr. Vildi eg orkell mgur," segir Bolli, "a vrir mr ar um flutningsmaur a a gengi fram."

orkell spuri hverrar konu hann vildi bija.

Bolli svarar: "Kona heitir rds. Hn er dttir Snorra goa. Hn er svo kvenna a mr er mest um a eiga og ekki mun eg kvongast br ef eg ni eigi essu ri. ykir mr og miki undir a etta gangi fram."

orkell svarar: "Heimult er r mgur a eg gangi me mli essu ef r ykir a mli skipta. Vnti eg a etta ml veri austt vi Snorra v a hann mun sj kunna a honum er vel boi ar er ert."

Gurn mlti: "a er skjtt a segja orkell a eg vil til ess lta engan hlut spara a Bolli fi ann rakost sem honum lkar. Er a bi a eg ann honum mest enda hefir hann ruggastur veri v minna barna a gera a mnum vilja."

orkell lst a tla fyrir sr a leysa Bolla vel af hendi: "Er a fyrir margs sakir maklegt v a eg vnti ess a gott veri mannkaup Bolla."

Litlu sar fara eir orkell og Bolli og voru saman mjg margir menn, fara ar til er eir koma Tungu. Snorri tk vel vi eim og bllega. Eru ar hinar mestu lvrir af Snorra hendi. rds Snorradttir var heima me fur snum. Hn var vn kona og merkileg. Og er eir hfu fr ntur veri Tungu ber orkell upp bnorsmlin og mlir til mgar vi Snorra fyrir hnd Bolla en til samfara vi rdsi dttur hans.

svarar Snorri: "Slkra mla er vel leita sem mr er a r von. Vil eg essu mli vel svara v a mr ykir Bolli hinn mannvnsti maur og s kona ykir mr vel gift er honum er gift. En a mun mestu um stra hversu rdsi er um gefi v a hn skal ann einn mann eiga a henni s vel a skapi."

etta ml kemur fyrir rdsi en hn svarar lei a hn mundi ar um hlta forsj fur sns, kvast fsari a giftast Bolla sinni sveit en kunnum manni lengra brott. Og er Snorri fann a henni var ekki etta mti skapi, a ganga me Bolla, er etta a ri gert og fru festar fram. Skal Snorri hafa bo a inni og skal vera a miju sumri. Vi etta ra eir orkell og Bolli heim til Helgafells og er n Bolli heima ar til er a brullaupsstefnu kemur.

Bast eir n heiman, orkell og Bolli, og eir menn me eim er til ess voru tlair. Var ar fjlmenni miki og hi skrulegsta li, ra n lei sna og koma Tungu. Eru ar allgar vitkur. Var ar miki fjlmenni og veisla hin virulegsta. Og er veisluna rtur bast menn brott. Snorri gaf orkatli gjafar smilegar og eim Gurnu bum, slkt sama rum snum vinum og frndum. Rur n hver heim til sns heimilis eirra manna er etta bo hafa stt. Bolli var Tungu og tkust brtt gar stir me eim rdsi. Snorri lagi og mikla stund a veita Bolla vel og var til hans hvar betur en til sinna barna. Bolli ekktist a vel og er au misseri Tungu gu yfirlti.

Um sumari eftir kom skip af hafi Hvt. a skip tti hlft orleikur Bollason en hlft ttu norrnir menn. Og er Bolli spyr tkomu brur sns rur hann egar suur til Borgarfjarar og til skips. Verur hvor eirra brra rum feginn. Er Bolli ar svo a nttum skiptir. San ra eir bir brur vestur til Helgafells. orkell tekur vi eim me allri blu og au Gurn bi og buu orleiki ar a vera um veturinn og a iggur hann. orleikur dvelst a Helgafelli um hr, rur san til Hvtr og ltur setja upp skipi en flytja vestur varna sinn. orleiki hafi gott ori til fjr og viringar v a hann hafi gerst handgenginn hinum tignasta manni, lafi konungi. Var hann n a Helgafelli um veturinn en Bolli Tungu.


71. kafli - Viurtal eirra brra

Annan vetur eftir tkomu orleiks finnast eir brur jafnan og hfu tal me sr og hvorki hentu eir gaman a leikum n annarri skemmtan. Og eitt sinn er orleikur var Tungu tluu eir brur svo a dgrum skipti. Snorri ttist vita a eir mundu strt nakkva ra. gekk Snorri tal eirra brra. eir fgnuu honum vel og ltu egar falla niur tali. Hann tk vel kveju eirra.

San mlti Snorri: "Hva hafi i ragerum er i gi hvorki svefns n matar?"

Bolli svarar: "etta eru ekki ragerir v a a tal er me litlum merkjum er vr eigum a tala."

Og er Snorri fann a eir vildu leyna hann v llu er eim var skapi en hann grunai a eir mundu um a mest tala er str vandri mundu af gerast ef fram gengi. Snorri mlti til eirra: "Hitt grunar mig n sem a muni hvorki hgmi n gamanml er i munu lengstum um tala og viri eg ykkur til vorkunnar tt svo s og geri svo vel og segi mr og leyni mig eigi. Munum vr eigi allir verr kunna um ra etta ml v a eg mun hvergi mti standa a a gangi fram er ykkar smi vaxi vi."

orleiki tti Snorri vel undir taka. Sagi hann fm orum tlan eirra brra a eir tla a fara a eim lafssonum og eir skyldu sta afarkostum, segja sig ekki til skorta a hafa jafnan hlut af eim lafssonum er orleikur var handgenginn lafi konungi en Bolli kominn mgir vi slkan hfingja sem Snorri er.

Snorri svarar lei: "ri hefir komi fyrir vg Bolla er Helgi var Harbeinsson fyrir goldinn. Eru helsti mikil vandri manna ur orin a staar nemi um sir."

Bolli segir : "Hva er n Snorri? Ertu eigi jafnhvass liveislunni sem lst fyrir litlu? Og eigi mundi orleikur r enn essa tlan sagt hafa ef hann hefi nokku vi mig um rist. Og ar er telur Helga hafa komi hefnd fyrir Bolla er mnnum a kunnigt a f kom fyrir vg Helga en fair minn er bttur."

En er Snorri s a hann fkk eim eigi tali hughvarf bst Snorri til a leita um sttir me eim lafssonum heldur en manndrp tkjust og v jtta eir brur.

San rei Snorri Hjararholt me nokkura menn. Halldr tk vel vi honum og bau honum ar a vera. Snorri kvast heim mundu ra um kveldi "en eg vi ig skylt erindi."

San taka eir tal og lsir Snorri yfir erindum snum a hann kvast ess orinn var a eir Bolli og orleikur undu eigi lengur a fair eirra vri btlaus af eim lafssonum "en n vildi eg leita um sttir og vita ef endir yri giftu yvarri frnda."

Halldr tk essu ekki fjarri og svarar: "Harla kunnigt er mr a orgils Hlluson og Bollasynir tluu a veita mr rs ea brrum mnum ur en snerir hefndinni fyrir eim svo a aan af sndist eim a drepa Helga Harbeinsson. Hefir r deilt gan hlut af essum mlum hva sem hefir til lagt um hin fyrri skipti vor frnda."

Snorri mlti: "Miklu ykir mr skipta a gott veri mitt erindi og hr kmi v lei er mr er mestur hugur , a tkjust gar sttir me yur frndum v a mr er kunnigt skaplyndi eirra manna er mlum eiga a skipta vi yur a eir munu a allt vel halda er eir vera sttir."

Halldr svarar: "essu vil eg jtta ef a er vilji brra minna a gjalda f fyrir vg Bolla, slkt sem eir menn dma er til gerar eru teknir. En undan vil eg skilja sektir allar og svo goor mitt, svo stafestu, slkt hi sama r stafestur er brur mnir ba . Vil eg og til skilja a eir eigi r a frjlsu fyrir essa mlalykt, taka og sinn mann hvorir til gerar."

Snorri segir: "Vel og skrulega er etta boi. Munu eir brur enna kost taka ef eir vilja a nokkuru hafa mn r."

San rei Snorri heim og segir eim brrum hvert ori hafi hans erindi og svo a a hann mundi vi skiljast eirra ml me llu ef eir vildu eigi jta essu. Bolli ba hann fyrir ra "og vil eg Snorri a r dmi fyrir vora hnd."

sendir Snorri or Halldri a var rin sttin. Ba hann kjsa mann til gerar til mts vi sig. Halldr kaus til gerar fyrir sna hnd Steinr orlksson af Eyri. Sttarfundur skyldi vera a Drngum Skgarstrnd er fjrar vikur eru af sumri. orleikur Bollason rei til Helgafells og var allt tindalaust um veturinn. Og er lei a eirri stundu er kvei var um fundinn kom Snorri goi me eim lafssonum og voru alls fimmtn saman. Jafnmargir komu eir Steinr til mtsins. Tku eir Snorri og Steinr tal og uru sttir um ml essi. Eftir a luku eir fsekt en eigi er kvei hr hversu miki eir geru. Fr v er sagt a f galst vel og sttir voru vel haldnar. rsnessingi voru gjld af hendi innt. Halldr gaf Bolla sver gott en Steinr lafsson gaf orleiki skjld. Var a og gur gripur. Og var san sliti inginu og ttu hvorirtveggju hafa vaxi af essum mlum.


72. kafli - Rin utanfer Bolla

Eftir a er eir hfu sst, Bolli og orleikur og lafssynir, og orleikur hafi veri einn vetur slandi lsti Bolli v a hann tlai utan.

Snorri latti ess og mlti: "Oss ykir miki httu hversu r tekst. En ef ig fsir fleira a ra en n rur vil eg f r stafestu og gera r b og ar me f r hendur mannaforri og halda r til viringar llu. Vnti eg a a s auvelt v a flestir menn leggja gan hug til n."

Bolli svarar: "a hefi eg lengi haft hug mr a ganga suur um sinnsakir. ykir maur vi a fvs vera ef hann kannar ekki vara en hr sland."

Og er Snorri sr a a Bolli hefir statt etta fyrir sr a ekki mundi tj a letja bur Snorri honum a hafa f svo miki sem hann vildi til ferarinnar. Bolli jtar v a hafa fi miki "vil eg," segir hann, "engis manns miskunnarmaur vera hvorki hr n utanlendis."

San rur Bolli suur til Borgarfjarar og til Hvtr og kaupir skip a hlft a eim mnnum er a ttu. Eiga eir brur saman skipi. Rur Bolli san vestur heim. au Bolli og rds ttu eina dttur. S ht Herds. eirri mey bau Gurn til fsturs. Hn var veturgmul er hn fr til Helgafells. rds var og lngum ar. Var Gurn og allvel til hennar.


73. kafli - Utanfer eirra brra

N fru eir brur bir til skips. Bolli hafi miki f utan. eir bjuggu n skipi og er eir voru albnir ltu eir haf. eim byrjai ekki skjtt og hfu tivist langa, tku um hausti Noreg og komu norur vi rndheim. lafur konungur var austur landi og sat Vkinni og hafi hann ar efna til vetursetu. Og er eir brur spuru a a konungur mundi ekki koma norur til rndheims a haust segir orleikur a hann vill leita austur me landi og fund lafs konungs.

Bolli svarar: "Lti er mr um a a rekast milli kaupstaa haustdegi. ykir mr a mikil nau og frelsi. Vil eg hr sitja veturlangt bnum. Er mr sagt a konungur mun koma norur vor en ef hann kmi eigi mun eg ekki letja a vi frum hans fund."

Bolli rur essu. Ryja eir n skip sitt og taka sr bjarsetu. Brtt fannst a a Bolli mundi vera maur framgjarn og vildi vera fyrir rum mnnum. Honum tkst og svo v a maurinn var rltur. Fkk hann brtt mikla viring Noregi. Bolli hlt sveit um veturinn rndheimi og var aukennt hvar sem hann gekk til skytninga a menn hans voru betur bnir a klum og vopnum en anna bjarflk. Hann skaut og einn fyrir sveitunga sna alla er eir stu skytningum. ar eftir fr anna rlti hans og strmennska. Eru eir brur n bnum um veturinn.

enna vetur sat lafur konungur austur Sarpsborg og a spurist austan a konungs var ekki norur von. Snemma um vori bjuggu eir brur skip sitt og fru austur me landi. Tkst eim greitt ferin og komu austur til Sarpsborgar og fru egar fund lafs konungs. Fagnar konungur vel orleiki hirmanni snum og hans frunautum. San spuri konungur hver s vri hinn vrpulegi maur er gngu var me orleiki.

En hann svarar: "S er brir minn og heitir Bolli."

"A vsu er hann skrulegur maur," segir konungur.

Eftir a bau konungur eim brrum a vera me sr. Taka eir a me kkum og eru eir me konungi um vori. Er konungur vel til orleiks sem fyrr en mat hann Bolla miklu meira v a konungi tti hann miki afbrag annarra manna.

Og er lei vori ra eir brur um ferir snar. Spuri orleikur hvort Bolli vilji fara t til slands um sumari "ea viltu vera Noregi lengur?"

Bolli svarar: "Eg tla mr hvorki og er a satt a segja a eg hafi a tla er eg fr af slandi a eigi skyldi a spyrja til mn ru hsi. Vil eg n frndi a takir vi skipi okkru."

orleiki tti miki ef eir skulu skilja "en Bolli munt essu ra sem ru."

essa smu ru bru eir fyrir konung en hann svarar lei: "Viltu ekki Bolli dveljast me oss lengur?" segir konungur. "tti mr hinn veg best er dveldist me mr um hr. Mun eg veita r vlka nafnbt sem eg veitti orleiki brur num."

svarar Bolli: "Allfs vri eg herra a bindast yur hendur en fara vil eg fyrst anga sem eg hefi ur tla og mig hefir lengi til fst en enna kost vil eg gjarna taka ef mr verur afturkomu aui."

" munt ra ferum num Bolli," segir konungur, "v a r eru um flest einrir slendingar. En mun eg v ori lka a mr ykir Bolli hafa komi merkilegastur maur af slandi um mna daga."

Og er Bolli hafi fengi orlof af konungi bst hann til ferar og gekk kugg einn er tlai suur til Danmerkur. Hann hafi og miki f me sr. Fru og nokkurir menn me honum af hans frunautum. Skildust eir lafur konungur me mikilli vinttu. Veitti konungur Bolla gar gjafar a skilnai. orleikur var eftir me lafi konungi. En Bolli fr ferar sinnar ar til er hann kemur suur til Danmerkur. Hann er ar um veturinn Danmrku og fkk ar mikinn sma af rkum mnnum. Hann hlt sig og ar a engu rkmannlegar en er hann var Noregi. Og er Bolli hafi veri einn vetur Danmrku byrjar hann fer sna t lnd og lttir eigi fyrr ferinni en hann kemur t Miklagar. Hann var litla hr ar ur hann kom sr Vringjasetu. Hfum vr ekki heyrt frsagnir a neinn Normaur hafi fyrr gengi mla me Garskonungi en Bolli Bollason. Var hann Miklagari mjg marga vetur og tti hinn hraustasti maur llum mannraunum og gekk jafnan nst hinum fremstum. tti Vringjum mikils vert um Bolla mean hann var Miklagari.


74. kafli - Utanfer orkels

N er ar til mls a taka a orkell Eyjlfsson situr bi snu og hfingsskap snum. Gellir son eirra Gurnar x upp heima ar. Hann var snemma drengilegur maur og vinsll.

a er sagt eitt sinn a orkell sagi Gurnu draum sinn.

"a dreymdi mig," segir hann, "a eg ttist eiga skegg svo miki a tki um allan Breiafjr."

orkell ba hana ra drauminn.

Gurn spuri: "Hva tlar enna draum a?"

"Austt ykir mr a a ar mun standa rki mitt um allan Breiafjr."

"Vera m a svo s," segir Gurn, "en heldur mundi eg tla a ar mundir drepa skeggi Breiafjr niur."

a sama sumar setur orkell fram skip sitt og br til Noregs. Gellir son hans var tlf vetra gamall. Hann fr utan me fur snum. orkell lsir v a hann tlar a skja sr kirkjuvi og siglir egar haf er hann var binn. Hann hafi hgja tivist og eigi allskamma. Taka eir Noreg norarla. sat lafur konungur rndheimi. orkell stti egar fund lafs konungs og me honum Gellir son hans. eir fengu ar gar vitkur. Svo var orkell mikils metinn af konungi ann vetur a a er alsagt a konungur gaf honum eigi minna f en tu tigi marka brennds silfurs. Konungur gaf Gelli a jlum skikkju og var a hin mesta gersemi og gtur gripur. ann vetur lt lafur konungur gera kirkju bnum af vii. Var a stofna allmiki musteri og vanda allt til. Um vori var viur s til skips fluttur er konungur gaf orkatli. Var s viur bi mikill og gur v a orkell gekk nr.

a var einn morgun snemma a konungur gekk t vi f menn. Hann s mann uppi kirkju eirri er sm var ar bnum. Hann undraist etta mjg v a morgni var minnur fram komi en smiar voru vanir upp a standa. Konungur kenndi manninn. Var ar orkell Eyjlfsson og lagi ml vi ll hin strstu tr, bi bita og staflgjur og uppstutr.

Konungur sneri egar anga til og mlti: "Hva er n orkell, tlar hr eftir a semja kirkjuvi ann er flytur til slands?"

orkell svarar: "Satt er a herra."

mlti lafur konungur: "Hgg af tvr alnar hverju strtr og mun s kirkja ger mest slandi."

orkell svarar: "Tak sjlfur vi inn ef ykist ofgefi hafa ea r leiki afturmund a en eg mun ekki alnarkefli af honum hggva. Mun eg bi til hafa atfer og eljun a afla mr annan vi."

segir konungur og allstillilega: "Bi er orkell a ert mikils verur enda gerist n allstr v a vst er a ofsi einum bndasyni a keppast vi oss. En eigi er a satt a eg fyrirmuni r viarins ef r verur aui a gera ar kirkju af v a hn verur eigi svo mikil a ar muni of itt allt inni liggja. En nr er a mnu hugboi a menn hafi litla nytsemd viar essa og fari v firr a getir gert neitt mannvirki r viinum."

Eftir a skilja eir runa. Snr konungur brott og fannst a a honum tti verr er orkell vildi a engu hafa a er hann lagi til. Lt konungur a ekki vi veri komast. Skildust eir orkell me miklum krleik. Stgur orkell skipfjl og ltur haf. eim byrjai vel og voru ekki lengi ti. orkell kom skipi snu Hrtafjr. Hann rei brtt fr skipi og heim til Helgafells. Allir menn uru honum fegnir. Hafi orkell fengi mikinn sma essi fer. Hann lt upp setja skip sitt og um ba og fkk kirkjuviinn til varveislu ar er vel var kominn v a eigi var noran fluttur um hausti v a hann tti starfsamt jafnan. orkell situr n heima um veturinn bi snu. Hann hafi jladrykkju a Helgafelli og var ar fjl- menni miki. Og me llu hafi hann mikla rausn ann vetur en Gurn latti ess ekki og sagi til ess f ntt vera a menn mikluu sig af og a mundi og framreitum er Gurnu skyldi til f um alla strmennsku. orkell milai marga ga gripi ann vetur vinum snum, er hann hafi t haft.


75. kafli - Viurtal Halldrs og orkels

enna vetur eftir jl bjst orkell heiman norur til Hrtafjarar a flytja noran viu sna. Rur hann fyrst inn Dali og aan Ljrskga til orsteins frnda sns og aflar sr manna og hrossa. Hann fer san norur til Hrtafjarar og dvelst ar um hr og hefir tlan um ferina, safnar a sr hestum ar um fjr v a hann vildi eigi fleiri farar a gera ef svo mtti takast. Var etta ekki skjtt. orkell var starfi essu fram langafstu. Hann kemur essu starfi til vegar. Hann dr viinn noran meir en tuttugu hestum og ltur liggja viinn Ljeyri. San tlai hann a flytja skipi t til Helgafells. orsteinn tti ferju mikla og tlai orkell a skip a hafa er hann fri heimleiis. orkell var Ljrskgum um fstuna v a stigt var me eim frndum. orsteinn rddi vi orkel a a mundi vel hent a eir fru Hjararholt: "Vil eg fala land a Halldri v a hann hefir lti lausaf san hann galt eim Bollasonum furbtur. En a land er svo a eg vildi helst eiga."

orkell ba hann ra. Fara eir heiman og voru saman vel tuttugu menn. eir koma Hjararholt. Tk Halldr vel vi eim og var hinn mlreifasti. Ftt var manna heima v a Halldr hafi sent menn norur Steingrmsfjr. ar hafi komi hvalur er hann tti . Beinir hinn sterki var heima. Hann einn lifi eirra manna er veri hfu me lafi fur hans.

Halldr hafi mlt til Beinis egar er hann s rei eirra orsteins: "Gerla s eg erindi eirra frnda. eir munu fala land mitt a mr og ef svo er munu eir heimta mig tal. ess get eg a sna hnd mr setjist hvor eirra. Og ef eir bja mr nokkurn maka vertu eigi seinni a ra til orsteins en eg til orkels. Hefir lengi veri trr oss frndum. Eg hefi og sent hina nstu bi eftir mnnum. Vildi eg a a hfist mjg a li a kmi og vr slitum talinu."

Og er lei daginn rddi orsteinn vi Halldr a eir skyldu ganga allir saman tal, "eigum vi erindi vi ig."

Halldr kva a vel falli. orsteinn mlti vi frunauta sna a ekki yrftu eir a ganga me eim en Beinir gekk me eim ekki a sur v a honum tti mjg eftir v fara sem Halldr gat til. eir gengu mjg langt brott tni. Halldr hafi yfir sr samda skikkju og nist lng sem var ttt. Halldr settist niur vllinn en sna hnd honum hvor eirra frnda og eir settust nlega skikkjuna en Beinir st yfir eim og hafi xi mikla hendi.

mlti orsteinn: "a er erindi mitt hinga a eg vil kaupa land a r. Legg eg etta v n til umru a n er orkell frndi minn vi. tti mr okkur etta vel hent v a mr er sagt a hafir ngleg lausaf en land drt undir. Mun eg gefa r mti stafestu a smileg s og ar milli sem vi verum sttir."

Halldr tk ekki svo fjarri fyrstu og inntust eir til um kaupakosti. Og er eim tti hann ekki fjarri taka felldi orkell sig mjg vi umruna og vildi saman fra me eim kaupi. Halldr dr heldur fyrir eim en eir sttu eftir v fastara og ar kom um sir a ess firr var er eir gengu nr.

mlti orkell: "Sr eigi orsteinn frndi hversu etta fer? Hann hefir etta ml dregi fyrir oss allan dag en vr hfum seti hr a hgma hans og ginningum. N ef r er hugur landkaupi munum vr vera a ganga nr."

orsteinn kvast vilja vita sinn hluta, ba n Halldr r skugga ganga hvort hann vildi unna honum landkaupsins.

Halldr svarar: "Eg tla a ekki urfi a fara myrkt um a a munt kauplaust heim fara kveld."

segir orsteinn: "Eg tla og ekki urfa a fresta v a kvea a upp er fyrir er huga a r eru tveir kostir hugir v a vr ykjumst eiga undir oss hrra hlut fyrir lismunar sakir. Er s kostur annar a ger etta ml me vild og haf ar mt vinfengi vort en s er annar a snu er verri a rtt nauigur fram hndina og handsala mr Hjararholtsland."

En er orsteinn mlti svo framt sprettur Halldr upp svo hart a nistin rifnai af skikkjunni og mlti: "Vera mun anna fyrr en eg mli a er eg vil eigi."

"Hva mun a?" spyr orsteinn.

"Bolx mun standa hfi r af hinum versta manni og steypa svo ofsa num og jafnai."

orkell svarar: "etta er illa sp og vntum vr a eigi gangi eftir og rnar kalla eg n sakar til tt Halldr ltir land itt og hafir eigi f fyrir."

svarar Halldr: "Fyrr muntu spenna um ngulshfu Breiafiri en eg handsali nauigur land mitt."

Halldr gengur n heim eftir etta. drfa menn a bnum, eir er hann hafi eftir sent. orsteinn var hinn reiasti og vildi egar veita Halldri atgngu.

orkell ba hann eigi a gera "og er a hin mesta hfa slkum tum en egar essi stund lur af mun eg ekki letja a oss lendi saman."

Halldr kvast a tla a hann mundi aldrei vanbinn vi eim.

Eftir etta riu eir brott og rddu margt um fer essa me sr. orsteinn mlti, kva a satt vera a eirra fer var hin dlegsta "ea hv var r svo bilt orkell frndi a ra til Halldrs og gera honum nokkura skmm?"

orkell svarar: "Sstu eigi Beini er hann st yfir r me reidda xina? Og var a hin mesta fra v a egar mundi hann keyra xina hfu r er eg geri mig lklegan til nokkurs."

Ra eir n heim Ljrskga. Lur n fstunni og kemur hin efsta vika.


76. kafli - Drukknan orkels

Skrdag snemmendis um morguninn bst orkell til ferar. orsteinn latti ess mjg "v a mr lst veur trlegt," sagi hann.

orkell kva veur duga mundu hi besta "og skaltu n ekki letja mig frndi v a eg vil heim fyrir pskana."

N setur orkell fram ferjuna og hl. orsteinn bar jafnskjtt af utan sem orkell hl og eir frunautar hans.

mlti orkell: "Httu n frndi og heft ekki fer vora. Eigi fr n ri essu a sinni."

orsteinn svarar: "S okkar mun n ra er verr mun gegna og mun til mikils draga um fer essa."

orkell ba heila hittast.

Gengur orsteinn n heim og er ktur mjg. Hann gengur til stofu og biur leggja undir hfu sr og svo var gert. Grikonan s a trin runnu ofan hgindi r augum honum. En litlu sar kom vindsgnr mikill stofuna.

mlti orsteinn: "ar megum vr n heyra gnja bana orkels frnda."

N er a segja fr fer eirra orkels. eir sigla um daginn t eftir Breiafiri og voru tu skipi. Veri tk a hvessa mjg og geri hinn mesta storm ur ltti. eir sttu knlega ferina og voru eir menn hinir rskustu. orkell hafi me sr sveri Skfnung og var a stokki. eir orkell sigla ar til er eir komu a Bjarnarey. Su menn ferina af hvorutveggja landinu. En er eir voru ar komnir laust hviu segli og hvelfdi skipinu. orkell drukknai ar og allir eir menn er me honum voru. Viuna rak va um eyjar. Hornstafina rak ey er Stafey heitir san. Skfnungur var festur vi innviuna ferjunni. Hann hittist vi Skfnungsey.

En a sama kveld er eir orkell hfu drukkna um daginn var s atburur a Helgafelli a Gurn gekk til kirkju er menn voru farnir rekkjur og er hn gekk kirkjugarshlii s hn draug standa fyrir sr.

Hann laut yfir hana og mlti: "Mikil tindi Gurn," sagi hann.

Gurn svarar: "egi yfir eim , armi."

Gekk Gurn til kirkju svo sem hn hafi ur tla og er hn kom til kirkjunnar ttist hn sj a eir orkell voru heim komnir og stu ti fyrir kirkju. Hn s a sjr rann r klum eirra. Gurn mlti ekki vi og gekk inn kirkju og dvaldist ar slka hr sem henni sndist. Gengur hn san inn til stofu v a hn tlai a eir orkell mundu anga gengnir. Og er hn kom stofuna var ar ekki manna. br Gurnu mjg brn um atbur enna allan jafnsaman.

Fstudag hinn langa sendi Gurn menn sna a forvitnast um ferir eirra orkels, suma inn Strnd en suma um eyjar. Var rekinn va kominn um eyjarnar og svo til hvorrartveggju strandar. vottdaginn fyrir pska spurust tindin og ttu vera mikil v a orkell hafi veri mikill hfingi. orkell hafi tta vetur hins fimmta tigar er hann drukknai en a var fjrum vetrum fyrr en hinn heilagi lafur konungur fll. Gurnu tti miki frfall orkels en bar skrulega af sr. Ftt eina nist af kirkjuviinum.

Gellir var fjrtn vetra gamall. Hann tk til bsumsslu me mur sinni og tk vi mannaforri. Var a brtt austt honum a hann var vel til fallinn til fyrirmanns. Gurn gerist trkona mikil. Hn nam fyrst kvenna saltara slandi. Hn var lngum um ntur a kirkju bnum snum. Herds Bolladttir fr jafnan me henni um nturnar. Gurn unni miki Herdsi.

a er sagt einhverja ntt a meyna Herdsi dreymdi a kona kmi a henni. S var vefjarskikkju og faldin hfudki. Ekki sndist henni konan svipleg.

Hn tk til ora: "Seg a mmu inni a mr hugnar illa vi hana v a hn brltir allar ntur mr og fellir mig dropa svo heita a eg brenn af ll. En v segi eg r til essa a mr lkar til n nokkuru betur en svfur enn nokku kynlegt yfir ig. En mundi eg vi ig semja ef mr tti eigi meiri bta vant ar sem Gurn er."

San vaknai Herds og sagi Gurnu drauminn. Gurnu tti gur fyrirbururinn. Um morguninn eftir lt Gurn taka upp fjalar r kirkjuglfinu ar sem hn var vn a falla knbe. Hn lt grafa ar niur jr. ar fundust undir bein. au voru bl og illileg. ar fannst og kinga og seistafur mikill. ttust menn vita a ar mundi veri hafa vluleii nokku. Voru au bein fr langt brott ar sem sst var manna vegur.


77. kafli - tkoma Bolla Bollasonar

er fjrir vetur voru linir fr drukknun orkels Eyjlfssonar kom skip Eyjafjr. a tti Bolli Bollason. Voru ar flestir norrnir hsetar. Bolli hafi miki f t og marga drgripi er hfingjar hfu gefi honum. Bolli var svo mikill skartsmaur er hann kom t r fr essi a hann vildi engi kli bera nema skarlatskli og pellskli og ll vopn hafi hann gullbin. Hann var kallaur Bolli hinn pri. Hann lsti v fyrir skipverjum snum a hann tlai vestur til hraa sinna og fkk skip sitt og varna hendur skipverjum snum. Bolli rur fr skipi vi tlfta mann. eir voru allir skarlatsklum, fylgdarmenn Bolla, og riu gylltum slum. Allir voru eir listulegir menn en bar Bolli af. Hann var pellsklum er Garskonungur hafi gefi honum. Hann hafi ysta skarlatskpu raua. Hann var gyrur Ftbt og voru a honum hjlt gullbin og mealkaflinn gulli vafiur. Hann hafi gylltan hjlm hfi og rauan skjld hli og dreginn riddari me gulli. Hann hafi glael hendi sem ttt er tlndum. Og hvar sem eir tku gistingar gu konur engis annars en horfa Bolla og skart hans og eirra flaga. Me slkri kurteisi rur Bolli vestur sveitir allt ar til er hann kom til Helgafells me lii snu. Var Gurn allfegin Bolla syni snum. Dvaldist Bolli ar eigi lengi ur hann rei inn Slingsdalstungu og hittir Snorra mg sinn og rdsi konu sna. Var ar mikill fagnafundur. Snorri bau Bolla til sn me svo marga menn sem hann vildi. Bolli ekkist a og er hann me Snorra um veturinn og eir menn sem noran riu me honum. Bolli var frgur af fer essi. Snorri lagi eigi minni stund n a veita Bolla me allri blu en fyrr er hann var me honum.


78. kafli - Andlt Snorra goa

En er Bolli hafi veri einn vetur slandi tk Snorri goi stt. S stt fr ekki tt. Snorri l mjg lengi og er sttin x heimti Snorri til sn frndur sna og nauleytamenn.

mlti hann til Bolla: "a er vilji minn a takir hr vi bi og mannaforri eftir dag minn. Ann eg r eigi verr viringar en mnum sonum. Er s og n minn sonur eigi hr landi er eg hygg a eirra veri mestur maur, er Halldr er."

San andaist Snorri. Hann hafi sj vetur hins sjunda tigar. a var einum vetri eftir fall lafs konungs hins helga. Svo sagi Ari prestur hinn fri.

Snorri var Tungu grafinn. Bolli og rds tku vi bi Tungu sem Snorri hafi mlt. Ltu synir Snorra sr a vel lka. Var Bolli mikilhfur maur og vinsll.

Herds Bolladttir x upp a Helgafelli og var hn allra kvenna vnst. Hennar ba Ormur son Hermundar Illugasonar og var hn gefin honum. eirra son var Korn er tti Gurnu Sigmundardttur. Sonur Korns var Hermundur er tti lfeii dttur Runlfs Ketilssonar biskups. eirra synir voru Ketill er bti var a Helgafelli og Hreinn og Korn og Styrmir. Dttir eirra var rvr er tti Skeggi Brandsson og er aan komi Skgverjakyn.

spakur ht son Bolla og rdsar. Dttir spaks var Gurn er tti rarinn Brandsson. eirra son var Brandur er setti sta a Hsafelli. Hans son var Sighvatur prestur er ar bj lengi.

Gellir orkelsson kvongaist. Hann fkk Valgerar dttur orgils Arasonar af Reykjanesi. Gellir fr utan og var me Magnsi konungi hinum ga og af honum tlf aura gulls og miki f anna. Synir Gellis voru eir orkell og orgils. Sonur orgils var Ari hinn fri. Son Ara ht orgils. Hans son var Ari hinn sterki.

N tekur Gurn mjg a eldast og lifi vi slka harma sem n var fr sagt um hr. Hn var fyrst nunna slandi og einsetukona. Er a og almli a Gurn hafi veri gfgust jafnborinna kvenna hr landi.

Fr v er sagt eitthvert sinn a Bolli kom til Helgafells v a Gurnu tti vallt gott er hann kom a finna hana. Bolli sat hj mur sinni lngum og var eim margt tala.

mlti Bolli: "Muntu segja mr a mir a mr er forvitni a vita? Hverjum hefir manni mest unnt?"

Gurn svarar: "orkell var maur rkastur og hfingi mestur en engi var maur gervilegri en Bolli og albetur a sr. rur Ingunnarson var maur eirra vitrastur og lagamaur mestur. orvalds get eg a engu."

segir Bolli: "Skil eg etta gerla hva segir mr fr v hversu hverjum var fari bnda inna en hitt verur enn ekki sagt hverjum unnir mest. arftu n ekki a leyna v lengur."

Gurn svarar: "Fast skorar etta sonur minn," segir Gurn, "en ef eg skal a nokkurum segja mun eg ig helst velja til ess."

Bolli ba hana svo gera.

mlti Gurn: "eim var eg verst er eg unni mest."

"a hyggjum vr," svarar Bolli, "a n s sagt alleinarlega" og kva hana vel hafa gert er hn sagi etta er hann forvitnai.

Gurn var gmul kona og er a sgn manna a hn yri sjnlaus. Gurn andaist a Helgafelli og ar hvlir hn.

Gellir orkelsson bj a Helgafelli til elli og er margt merkilegt fr honum sagt. Hann kemur og vi margar sgur tt hans s hr ltt geti. Hann lt gera kirkju a Helgafelli virulega mjg, svo sem Arnr jarlaskld vottar erfidrpu eirri er hann orti um Gelli og kveur ar skrt etta. Og er Gellir var nokku hniginn hinn efra aldur br hann fer sna af slandi. Hann kom til Noregs og dvaldist ar eigi lengi, fer egar af landi brott og gengur suur til Rms, skir heim hinn helga Ptur postula. Hann dvelst eirri fer mjg lengi, fer san sunnan og kemur Danmrk. tekur hann stt og l mjg lengi og fkk alla jnustu. San andaist hann og hvlir Hriskeldu. Gellir hafi haft Skfnung me sr og nist hann ekki san. En hann hafi veri tekinn r haugi Hrlfs kraka. Og er andlt Gellis spurist til slands tk orkell son hans vi furleif sinni a Helgafelli en orgils, annar son Gellis, drukknai ungur Breiafiri og allir eir er skipi voru me honum. orkell Gellisson var hi mesta nytmenni og var sagur manna frastur.


Bolla ttur Bollasonar


79. kafli - Af Bolla Bollasyni

ann tma er Bolli Bollason bj Tungu og n var ur fr sagt bj norur Skagafiri Miklab Arnr kerlingarnef son Bjarnar rarsonar fr Hfa.

rur ht maur er bj Marbli. Gurn ht kona hans. au voru vel a sr og hfu gntt fjr. Son eirra ht lafur og var hann ungur a aldri og allra manna efnilegastur. Gurn kona rar var nskyld Bolla Bollasyni. Var hn systrungur hans. lafur son eirra rar var heitinn eftir lafi p Hjararholti.

rur og orvaldur Hjaltasynir bjuggu a Hofi Hjaltadal. eir voru hfingjar miklir.

Maur ht rlfur og var kallaur stertimaur. Hann bj fum. Hann var vinveittur skapi og imaur mikill. Hann tti griung grn, lman. rur af Marbli var frum me Arnri. rlfur strimaur tti frndkonu Arnrs en hann var ingmaur Hjaltasona. Hann tti illt vi ba sna og lagi a vanda sinn. Kom a mest til eirra Marblinga. Graungur hans geri mnnum margt mein er hann kom r afrttum. Meiddi hann f manna en gekk eigi undan grjti. Hann braut og andvirki og geri margt illt.

rur af Marbli hitti rlf a mli og ba hann varveita graung sinn: "Viljum vr eigi ola honum ofrki."

rlfur lst eigi mundu sitja a f snu. Fer rur heim vi svo bi.

Eigi miklu sar getur rur a lta hvar graungurinn hefir broti niur torfstakka hans. rur hleypur til og hefir spjt hendi og er boli sr a veur hann jr svo a upp tekur um klaufir. rur leggur til hans svo a hann fellur dauur jr. rur hitti rlf og sagi honum a boli var dauur.

"etta var lti frgarverk," svarar rlfur, "en gera mundi eg a vilja er r tti eigi betur."

rlfur var mli og heitaist hverju ori.

rur tti heimanfer fyrir hndum. lafur sonur hans var sj vetra ea tta. Hann fr af bnum me leik snum og geri sr hs sem brnum er ttt en rlfur kom ar a honum. Hann lagi sveininn gegnum me spjti. San fr hann heim og sagi konu sinni.

Hn svarar: "etta er illt verk og mannlegt. Mun r etta illu reifa."

En er hn tk honum ungt fr hann brott aan og ltti eigi fyrr en hann kom Miklab til Arnrs. Frttust eir tinda.

rlfur segir honum vg lafs: "S eg ar n til trausts sem r eru sakir mgsemdar."

"Eigi fer sjandi eftir um enna hlut," sagi Arnr, "a eg muni vira meira mgsemd vi ig en viring mna og smd, og sj ttu hr engrar von af mr."

Fr rlfur upp eftir Hjaltadal til Hofs og fann Hjaltasonu og sagi eim hvar komi var hans mli "og s eg hr n til sj sem i eru."

rur svarar: "Slkt eru ningsverk og mun eg enga sj veita r um etta efni."

orvaldur var um fr. Fr rlfur ekki af eim a sinni.

Rei hann brott og upp eftir Hjaltadal til Reykja, fr ar laug. En um kveldi rei hann ofan aftur og undir virki a Hofi og rddist vi einn saman svo sem annar maur vri fyrir og kveddi hann og frtti hver ar vri kominn.

"Eg heiti rlfur," kva hann.

"Hvert varstu farinn ea hva er r hndum?" spyr launmaurinn.

rlfur segir tilfelli essi ll eftir v sem voru: "Ba eg Hjaltasonu sjr," segir hann, "sakir nausynja minna."

essi svarar er fyrir skyldi vera: "Gengi er n aan er eir geru erfi a hi fjlmenna er tlf hundru manna stu a og ganga slkir hfingjar mjg saman er n vilja eigi veita einum manni nokkura sj."

orvaldur var ti staddur og heyri tali. Hann gengur anga til og tk tauma hestsins og ba hann af baki stga "en er eigi viringarvnlegt vi ig a eiga fyrir sakir flsku innar."


80. kafli - Af rlfi sterti

N er a segja fr ri er hann kom heim og fr vg sonar sns og harmai a mjg.

Gurn kona hans mlti: "a er r r a lsa vgi sveinsins hnd rlfi en eg mun ra suur til Tungu og finna Bolla frnda minn og vita hvern styrk hann vill veita okkur til eftirmls."

au geru svo. Og er Gurn kom Tungu fr hn ar vitkur gar. Hn segir Bolla vg lafs sonar sns og beiddi a hann tki vi eftirmlinu.

Hann svarar: "Eigi ykir mr etta svo hglegt a seilast til smdar hendur eim Norlendingum. Frttist mr og svo til sem maurinn muni ar niur kominn a ekki muni hgt eftir a leita."

Bolli tk vi mlinu um sir og fr Gurn norur og kom heim. Hn sagi ri bnda snum svo sem n var komi og lur n svo fram um hr.

Eftir jl um veturinn var lagur fundur Skagafiri a ver og stefndi orvaldur anga Gudala-Starra. Hann var vinur eirra brra. orvaldur fr til ingsins vi sna menn og er eir komu fyrir Urskriuhla hljp r hlinni ofan a eim maur. Var ar rlfur. Rst hann fer me eim orvaldi.

Og er eir ttu skammt til verr mlti orvaldur vi rlf: "N skaltu hafa me r rjr merkur silfurs og sitja hr upp fr bnum a ver. Haf a a marki a eg mun sna skildi mnum og a r holinu ef r er fritt og mttu fram ganga. Skjldurinn er hvtur innan."

Og er orvaldur kom til ingsins hittust eir Starri og tku tal saman.

orvaldur mlti: "Svo er ml me vexti a eg vil ess beia a takir vi rlfi strimanni til varveislu og trausts. Mun eg f r rjr merkur silfurs og vinttu mna."

"ar er s maur," svarar Starri, "er mr ykir ekki vinsll og vst a honum fylgi hamingja. En sakir okkars vinskapar vil eg vi honum taka."

" gerir vel," segir orvaldur.

Sneri hann skildinum og fr sr hvolfinu og er rlfur sr a gengur hann fram og tk Starri vi honum. Starri tti jarhs Gudlum v a jafnan voru me honum skgarmenn. tti hann og nokku sktt.


81. kafli - Af Bolla

Bolli Bollason br til vgsmli lafs. Hann bst heiman og fer norur til Skagafjarar vi rj tigi manna. Hann kemur Miklab og er honum ar vel fagna.

Segir hann hversu af st um ferir hans: "tla eg a hafa fram vgsmli n Hegranessingi hendur rlfi strimanni. Vildi eg a vrir mr um etta ml lisinnaur."

Arnr svarar: "Ekki ykir mr Bolli vnt stefna t er skir norur hinga, vi slka jafnaarmenn sem hr er a eiga. Munu eir etta ml meir verja me kappi en rttindum. En rin nausyn ykir mr r vera. Munum vr og freista a etta ml gangi fram."

Arnr dregur a sr fjlmenni miki. Ra eir Bolli til ingsins. eir brur fjlmenna mjg til Hegranessings. eir hafa frtt um ferir Bolla. tla eir a verja mli. Og er menn koma til ingsins hefir Bolli fram sakir hendur rlfi. Og er til varna var boi gengu eir til orvaldur og Starri vi sveit sna og hugu a eya mlinu fyrir Bolla me styrk og ofrki.

En er etta sr Arnr gengur hann milli me sna sveit og mlti: "a er mnnum einstt a fra hr eigi svo marga ga menn vandri sem horfist a menn skuli eigi n lgum um ml sn. Er og falli a fylgja rlfi um etta ml. Muntu orvaldur og lidrjgur vera ef reyna skal."

eir orvaldur og Starri su n a mli mundi fram ganga v a eir hfu ekki lisafla vi eim Arnri og lttu eir fr.

Bolli sekti rlf strimann ar Hegranessingi um vg lafs frnda sns og fr vi a heim. Skildust eir Arnr me krleikum. Sat Bolli bi snu.


82. kafli - Af orgrmi

orgrmur ht maur. Hann tti skip uppi standanda Hrtafiri. anga rei Starri og rlfur vi honum.

Starri mlti vi strimann: "Hr er maur a eg vil a takir vi og flytjir utan og hr eru rjr merkur silfurs er skalt hafa og ar me vinttu mna."

orgrmur mlti: " essu ykir mr nokkur vandi hversu af hendi verur leyst. En vi skoran na mun eg vi honum taka. En ykir mr essi maur vera ekki giftuvnlegur."

rlfur rst n sveit me kaupmnnum en Starri rur heim vi svo bi.

N er a segja fr Bolla. Hann hugsar n efni eirra rlfs og ykir eigi vera mjg me llu fylgt ef rlfur skal sleppa. Frtti hann n a hann er til skips rinn. Bolli bst heiman. Setur hann hjlm hfu sr, skjld hli. Spjt hafi hann hendi en gyrur sverinu Ftbt. Hann rur norur til Hrtafjarar og kom a mund er kaupmenn voru albnir. Var og vindur kominn. Og er Bolli rei a bardyrunum gekk rlfur t v og hafi hfat fangi sr. Bolli bregur Ftbt og leggur gegnum hann. Fellur rlfur bak aftur bina inn en Bolli hleypur hest sinn. Kaupmenn hljpu saman og a honum.

Bolli mlti: "Hitt er yur rlegast a lta n vera kyrrt v a yur mun ofstri vera a leggja mig vi velli. En vera m a eg kvisti einnhvern yvarn ea alla tvo ur eg er felldur."

orgrmur svarar: "Eg hygg a etta s satt."

Ltu eir vera kyrrt en Bolli rei heim og hefir stt mikinn frama essi fer. Fr hann af essu viring mikla og tti mnnum fari skrulega, hefir sektan manninn rum fjrungi en san rii einn saman hendur vinum snum og drepi hann ar.


83. kafli - Viurtal Gumundar og Bolla

Um sumari alingi fundust eir Bolli og Gumundur hinn rki og tluu margt.

mlti Gumundur: "v vil eg lsa Bolli a eg vil vi slka menn vingast sem r eru. Eg vil bja r norur til mn til hlfs mnaar veislu og ykir mr betur a komir."

Bolli svarar, a vsu vill hann iggja smdir a slkum manni og ht hann ferinni.

uru og fleiri menn til a veita honum essi vinganarml. Arnr kerlingarnef bau Bolla og til veislu Miklab.

Maur ht orsteinn. Hann bj a Hlsi. Hann var sonur Hellu-Narfa. Hann bau Bolla til sn er hann fri noran og rur af Marbli bau Bolla. Fru menn af inginu og rei Bolli heim.

etta sumar kom skip Dgurarnes og settist ar upp. Bolli tk til vistar Tungu tlf kaupmenn. Voru eir ar um veturinn og veitti Bolli eim allstrmannlega. Stu eir um kyrrt fram yfir jl. En eftir jl tlar Bolli a vitja heimboanna norur og ltur hann jrna hesta og br fer sna. Voru eir tjn rei. Voru kaupmenn allir vopnair. Bolli rei blrri kpu og hafi hendi spjti konungsnaut hi ga. eir ra n norur og koma Marbli til rar. Var ar allvel vi eim teki, stu rjr ntur miklum fagnai. aan riu eir Miklab til Arnrs og tk hann gtlega vel vi eim. Var ar veisla hin besta.

mlti Arnr: "Vel hefir gert Bolli er hefir mig heimstt. ykir mr hafa lst v vi mig mikinn flagsskap. Skulu eigi eftir betri gjafir me mr en skalt iggja mega. Mn vintta skal r og heimul vera. En nokkur grunur er mr a r su eigi allir menn vinhollir essu hrai, ykjast sviptir vera smdum. Kemur a mest til eirra Hjaltasona. Mun eg n rast til ferar me r norur Heljardalsheii er r fari han."

Bolli svarar: "akka vil eg yur Arnr bndi alla smd er r geri til mn n og fyrrum. ykir mr og a bta vorn flokk a r ri me oss. En allt hugum vr a fara me spekt um essi hru. En ef arir leita oss m vera a vr leikum enn nokku mt."

San rst Arnr til ferar me eim og ra n veg sinn.


84. kafli

N er a segja fr orvaldi a hann tekur til ora vi r brur sinn: "Vita muntu a Bolli fer hra a heimboum. Eru eir n a Arnrs tjn saman og tla norur Heljardalsheii."

"Veit eg a," svarar rur.

orvaldur mlti: "Ekki er mr um a a Bolli hlaupi hr svo um horn oss a vr finnum hann eigi v a eg veit eigi hver minni smd hefir meir niur drepi en hann."

rur mlti: "Mjg ertu hlutunarsamur og meir en eg vildi og farin mundi essi ef eg ri. ykir mr vst a Bolli s rlaus fyrir r."

"Eigi mun eg letjast lta," svarar orvaldur, "en munt ra fer inni."

rur mlti: "Eigi mun eg eftir sitja ef fer brir en r munum vr eigna alla viring er vr hljtum essi fer, og svo ef ruvs ber til."

orvaldur safnar a sr mnnum og vera eir tjn saman og ra lei fyrir Bolla og tla a sitja fyrir eim.

eir Arnr og Bolli ra n me sna menn og er skammt var milli eirra og Hjaltasona mlti Bolli til Arnrs: "Mun eigi a n r a r hverfi aftur? Hafi r fylgt oss hi drengilegsta. Munu eir Hjaltasynir ekki sta flrum vi mig."

Arnr mlti: "Eigi mun eg enn aftur hverfa v a svo er sem annar segi mr a orvaldur muni til ess tla a hafa fund inn. Ea hva s eg ar upp koma, blika ar eigi skildir vi? Og munu ar vera Hjaltasynir. En mtti n svo um bast a essi eirra fer yri eim til engrar viringar en megi metast fjrr vi ig."

N sj eir orvaldur brur a eir Bolli eru hvergi lifrri en eir og ykjast sj ef eir sna nokkura hfu af sr a eirra kostur mundi miki versna. Snist eim a rlegast a sna aftur alls eir mttu ekki snum vilja fram koma.

mlti rur: "N fr sem mig vari a essi fer mundi vera hileg og tti mr enn betra heima seti. Hfum snt oss fjandskap vi menn en komi engu lei."

eir Bolli ra lei sna. Fylgir Arnr eim upp heiina og skildi hann eigi fyrr vi en hallai af norur. hvarf hann aftur en eir riu ofan eftir Svarfaardal og komu b ann er Skeii heitir. ar bj s maur er Helgi ht. Hann var ttsmr og illa skapi, auigur a f. Hann tti konu er Sigrur ht. Hn var frndkona orsteins Hellu-Narfasonar. Hn var eirra skrungur meiri.

eir Bolli litu heygar hj sr. Stigu eir ar af baki og kasta eir fyrir hesta sna og verja til heldur litlu en hlt Bolli eim aftur a heygjfinni. "Veit eg eigi," segir hann, "hvert skaplyndi bndi hefir."

eir gfu heyvndul og ltu hestana grpa .

bnum heima gekk t maur og egar inn aftur og mlti: "Menn eru vi heygar inn bndi og reyna desjarnar."

Sigrur hsfreyja svarar: "eir einir munu ar menn vera a a mun r a spara eigi hey vi."

Helgi hljp upp afri og kva aldrei hana skyldu essu ra a hann lti stela heyjum snum. Hann hleypur egar sem hann s vitlaus og kemur ar a sem eir u. Bolli st upp er hann leit ferina mannsins og studdist vi spjti konungsnaut.

Og egar Helgi kom a honum mlti hann: "Hverjir eru essir jfarnir er mr bja ofrki og stela mig eign minni og rfa sundur hey mitt fyrir faraskjta sna?"

Bolli segir nafn sitt.

Helgi svarar: "a er lilegt nafn og muntu vera rttvs."

"Vera m a svo s," segir Bolli, "en hinu skaltu mta er rttvsi er ."

Bolli keyri hestana fr heyinu og ba eigi ja lengur.

Helgi mlti: "Eg kalla yur hafa stoli mig essu sem r hafi haft og gert hendur yur skggangssk."

" munt vilja bndi," sagi Bolli, "a vr komum fyrir oss fbtum vi ig og hafir eigi sakir oss. Mun eg gjalda tvenn ver fyrir hey itt."

"a fer heldur fjarri," svarar hann, "mun eg framar hyggja um a er vr skiljum."

Bolli mlti: "Eru nokkurir hlutir eir bndi er viljir hafa stt af oss?"

"a ykir mr vera mega," svarar Helgi, "a eg vilji spjt a hi gullrekna er hefir hendi."

"Eigi veit eg," sagi Bolli, "hvort eg nenni a til a lta. Hefi eg anna nokku heldur fyrir v tla. Mttu a og varla tala a beiast vopns r hendi mr. Tak heldur anna f svo miki a ykist vel haldinn af."

"Fjarri fer a," svarar Helgi, "er a og best a r svari slku fyrir sem r hafi til gert."

San hf Helgi upp stefnu og stefndi Bolla um jfna og lt vara skggang. Bolli st og heyri til og brosti vi ltinn ann.

En er Helgi hafi loki stefnunni mlti hann: "Nr frstu heiman?"

Bolli sagi honum.

mlti bndi: " tel eg ig hafa rum alist meir en hlfan mnu."

Helgi hefur upp ara stefnu og stefnir Bolla um vergang.

Og er v var loki mlti Bolli: " hefir miki vi Helgi og mun betur falli a leika nokku mti vi ig."

hefur Bolli upp stefnu og stefndi Helga um illmli vi sig og annarri stefnu um brekr til fjr sns. eir mltu frunautar hans a drepa skyldi skelmi ann. Bolli kva a eigi skyldu. Bolli lt vara skggang.

Hann mlti eftir stefnuna: "r skulu fra heim hsfreyju Helga hnf og belti er eg sendi henni v a mr er sagt a hn hafi gott eina lagt til vorra haga."

Bolli rur n brott en Helgi er ar eftir. eir Bolli koma til orsteins Hls og f ar gar vitkur. Er ar bin veisla fr.


85. kafli

N er a segja fr Helga a hann kemur heim Skei og segir hsfreyju sinni hva eir Bolli hfu vi st.

"ykist eg eigi vita," segir hann, "hva mr verur til rs a eiga vi slkan mann sem Bolli er en eg er mlamaur engi. eg og ekki marga er mr muni a mlum veita."

Sigrur hsfreyja svarar: " ert orinn mannfli mikill, hefir tt vi hina gfgustu menn og gert ig a undri. Mun r og fara sem maklegt er a munt hr fyrir upp gefa allt f itt og sjlfan ig."

Helgi heyri or hennar og ttu ill vera en grunai a satt mundi vera v a honum var svo fari a hann var vesalmenni og skapillur og heimskur. S hann sig engi fri hafa til leirttu en mlt sig fru. Barst hann heldur illa af fyrir etta allt jafnsaman.

Sigrur lt taka sr hest og rei a finna orstein frnda sinn Narfason og voru eir Bolli komnir. Hn heimti orstein ml og sagi honum hvert efni komi var.

" hefir slkt illa til tekist," svarar orsteinn.

Hn sagi og hversu vel Bolli hafi boi ea hversu heimsklega Helga fr.

Ba hn orstein eiga allan hlut a etta ml greiddist. Eftir a fr hn heim en orsteinn kom a mli vi Bolla.

"Hva er um vinur," segir hann, "hvort hefir Helgi af Skeii snt flsku mikla vi ig? Vil eg bija a r leggi niur fyrir mn or og viri a engis v a mt eru ar afglapa or."

Bolli svarar: "a er vst a etta er engis vert. Mun eg mr og ekki um etta gefa."

" vil eg," sagi orsteinn, "a r gefi honum upp etta fyrir mna skyld og hafi ar fyrir mna vinttu."

"Ekki mun etta til neins voa horfa," sagi Bolli. "Lt eg mr ftt um finnast og bur a vordaga."

orsteinn mlti: "a mun eg sna a mr ykir mli skipta a etta gangi eftir mnum vilja. Eg vil gefa r hest ann er bestur er hr sveitum og eru tlf saman hrossin."

Bolli svarar: "Slkt er allvel boi en eigi arftu a leggja hr svo mikla stund . Eg gaf mr lti um slkt. Mun og lti af vera er dm kemur."

"a er sannast," sagi orsteinn, "a eg vil selja r sjlfdmi fyrir mli."

Bolli svarar: "a tla eg sannast a ekki urfi um a leitast v a eg vil ekki sttast etta ml."

" kstu a er llum oss gegnir verst," sagi orsteinn, "tt Helgi s ltils verur er hann venslum bundinn vi oss. munum vr hann eigi upp gefa undir vopn yur san vilt engis mn or vira. En a eim atkvum a Helgi hafi stefnu vi ig lst mr a engi smdarauki a a s ing bori."

Skildu eir orsteinn og Bolli heldur flega. Rur hann brott og hans flagar og er ekki geti a hann s me gjfum brott leystur.


86. kafli - Af Bolla

Bolli og hans frunautar komu Mruvllu til Gumundar hins rka. Hann gengur mti eim me allri blu og var hinn glaasti. ar stu eir hlfan mnu gum fagnai.

mlti Gumundur til Bolla: "Hva er til haft um a, hefir sundurykki ori me yur orsteini?"

Bolli kva lti til haft um a og tk anna ml.

Gumundur mlti: "Hverja lei tlar aftur a ra?"

"Hina smu," svarar Bolli.

Gumundur mlti: "Letja vil eg yur ess v a mr er svo sagt a i orsteinn hafi skili flega. Ver heldur hr me mr og r suur vor og ltum essi ml ganga til vegar."

Bolli lst eigi mundu brega ferinni fyrir ht eirra "en a hugi eg er Helgi fli lt sem heimsklegast og mlti hvert oran a ru vi oss og vildi hafa spjti konungsnaut r hendi mr fyrir einn heyvndul a eg skyldi freista a hann fengi mbun ora sinna. Hefi eg og anna tla fyrir spjtinu a eg mundi heldur gefa r og ar me gullhringinn ann er stlkonungurinn gaf mr. Hygg eg n a gripirnir su betur niur komnir en a Helgi hefi ."

Gumundur akkai honum gjafir essar og mlti: "Hr munu smrri gjafir mti koma en verugt er."

Gumundur gaf Bolla skjld gulllagan og gullhring og skikkju. Var henni hi drsta kli og bin ll ar er bta tti. Allir voru gripirnir mjg gtir.

mlti Gumundur: "Illa ykir mr gera Bolli er vilt ra um Svarfaardal."

Bolli segir a ekki skaa munu. Riu eir brott og skilja eir Gumundur vi hinum mestum krleikum. eir Bolli ra n veg sinn t um Galmarstrnd.

Um kveldi komu eir ann b er a Krossum heitir. ar bj s maur er ttar ht. Hann st ti. Hann var skllttur og skinnstakki. ttar kvaddi vel og bau eim ar a vera. a iggja eir. Var ar gur beini og bndi hinn ktasti. Voru eir ar um nttina.

Um morguninn er eir Bolli voru ferar bnir mlti ttar: "Vel hefir gert Bolli er hefir stt heim b minn. Vil eg og sna r lti tillti, gefa r gullhring og kunna kk a iggir. Hr er og fingurgull er fylgja skal."

Bolli iggur gjafirnar og akkar bnda. ttar var hesti snum v nst og rei fyrir eim leiina v a falli hafi snjr ltill um nttina. eir ra n veg sinn t til Svarfaardals.

Og er eir hafa eigi lengi rii snerist hann vi ttar og mlti til Bolla: "a mun eg sna a eg vildi a vrir vin minn. Er hr annar gullhringur er eg vil r gefa. Vri eg yur vel viljaur v er eg mtti. Munu r og ess urfa."

Bolli kva bnda fara strmannlega til sn "en vil eg iggja hringinn."

" gerir vel," segir bndi.


87. kafli - Bardagi Hestanesi

N er a segja fr orsteini af Hlsi. egar honum ykir von a Bolli muni noran ra safnar hann mnnum og tlar a sitja fyrir Bolla og vill n a veri umskipti um ml eirra Helga. eir orsteinn hafa rj tigi manna og ra fram til Svarfaardalsr og setjast ar.

Ljtur ht maur er bj Vllum Svarfaardal. Hann var hfingi mikill og vinsll og mlamaur mikill. a var bningur hans hversdaglega a hann hafi svartan kyrtil og refi hendi en ef hann bjst til vga hafi hann bln kyrtil og xi snaghyrnda. Var hann heldur frnlegur.

eir Bolli ra t eftir Svarfaardal. Fylgir ttar eim t um binn a Hlsi og a nni t. ar sat fyrir eim orsteinn vi sna menn og egar er ttar sr fyrirstina bregur hann vi og keyrir hest sinn vers brott. eir Bolli ra a djarflega og er eir orsteinn sj a og hans menn spretta eir upp. eir voru snum megin r hvorir en in var leyst me lndum en s flaut miri. Hleypa eir orsteinn t sinn.

Helgi af Skeii var og ar og eggjar fast og kva n vel a eir Bolli reyndu hvort honum vri kapp sitt og metnaur einhltt ea hvort nokkurir menn norur ar mundu ora a halda til mts vi hann. "arf n og eigi a spara a drepa alla. Mun a og leia rum," sagi Helgi, "a veita oss gang."

Bolli heyrir or Helga og sr hvar hann er kominn t sinn. Bolli sktur a honum spjti og kemur hann mijan. Fellur hann bak aftur na en spjti flgur bakkann rum megum svo a fast var og hkk Helgi ar niur na. Eftir a tkst ar bardagi hinn skarpasti. Bolli gengur a svo fast a eir hrkkva undan er nr voru. stti fram orsteinn mti Bolla og egar eir fundust hggur Bolli til orsteins xlina og var a miki sr. Anna sr fkk orsteinn fti. Sknin var hin harasta. Bolli var og sr nokku og ekki mjg.

N er a segja fr ttari. Hann rur upp Vllu til Ljts og egar eir finnast mlti ttar: "Eigi er n setuefni Ljtur," sagi hann, "og fylg n viring inni er r liggur laus fyrir."

"Hva er n helst v ttar?"

"Eg hygg a eir berjist hr niri vi na orsteinn af Hlsi og Bolli og er a hin mesta hamingja a skirra vandrum eirra."

Ljtur mlti: "Oft snir af r mikinn drengskap."

Ljtur br vi skjtt og vi nokkura menn og eir ttar bir. Og er eir koma til rinnar berjast eir Bolli sem ast. Voru fallnir rr menn af orsteini. eir Ljtur ganga fram meal eirra snarlega svo a eir mttu nr ekki a hafast.

mlti Ljtur: "r skulu skilja egar sta," segir hann, "og er n ri a ori. Vil eg einn gera milli yvar um essi ml en ef v nta arir hvorir skulum vr veita eim atgngu."

En me v a Ljtur gekk a svo fast httu eir a berjast og v jttu hvorirtveggju a Ljtur skyldi gera um etta eirra milli. Skildust eir vi svo bi. Fr orsteinn heim en Ljtur bur eim Bolla heim me sr og a iggur hann. Fru eir Bolli Vllu til Ljts. ar heitir Hestanesi sem eir hfu barist. ttar bndi skildist eigi fyrri vi Bolla en eir komu heim me Ljti. Gaf Bolli honum strmannlegar gjafar a skilnai og akkai honum vel sitt lisinni. Ht Bolli ttari sinni vinttu. Fr hann heim til Krossa og sat bi snu.


88. kafli - Af Bolla

Eftir bardagann Hestanesi fr Bolli heim me Ljti Vllu vi alla sna menn en Ljtur bindur sr eirra og greru au skjtt v a gaumur var a gefinn. En er eir voru heilir sra sinna stefndi Ljtur ing fjlmennt. Riu eir Bolli ingi. ar kom og orsteinn af Hlsi vi sna menn.

Og er ingi var sett mlti Ljtur: "N skal ekki fresta uppsgn um ger er eg hefi sami milli eirra orsteins af Hlsi og Bolla. Hefi eg a upphaf a gerinni a Helgi skal hafa falli heilagur fyrir illyri sn og tiltekju vi Bolla. Srum eirra orsteins og Bolla jafna eg saman. En rj menn er fllu af orsteini skal Bolli bta. En fyrir fjrr vi Bolla og fyrirst skal orsteinn greia honum fimmtn hundru riggja alna aura. Skulu eir a essu alsttir."

Eftir etta var sliti inginu. Segir Bolli Ljti a hann mun ra heimleiis og akkar honum vel alla sna liveislu og skiptust eir fgrum gjfum vi og skildu vi gum vinskap. Bolli tk upp b Sigrar Skeii v a hn vildi fara vestur me honum. Ra au veg sinn ar til er au koma Miklab til Arnrs. Tk hann harla vel vi eim. Dvldust ar um hr og sagi Bolli Arnri allt um skipti eirra Svarfdla hversu fari hafi.

Arnr mlti: "Mikla heill hefir til bori um fer essa vi slkan mann sem ttir ar er orsteinn var. Er a sannast um a tala a fir ea ngvir hfingjar munu stt hafa meira frama r rum hruum norur hinga en , eir sem jafnmarga fundarmenn ttu hr fyrir."

Bolli rur n brott af Miklab vi sna menn og heim suur. Tala eir Arnr til vinttu me sr af nju a skilnai.

En er Bolli kom heim Tungu var rds hsfreyja hans honum fegin. Hafi hn frtt ur nokku af rstum eirra Norlendinga og tti miki httu a honum tkist vel til. Situr Bolli n bi snu me mikilli viringu.

essi fer Bolla var ger a njum sgum um allar sveitir og tluu allir einn veg um a slk tti varla farin hafa veri nlega. x viring hans af slku og mrgu ru. Bolli fkk Sigri gjafor gfugt og lauk vel vi hana.

Og hfum vr eigi heyrt essa sgu lengri.




Nettgfan - jn 1997