LJSVETNINGA  SAGA

(C-ger)




1. kafli

orgeir goi bj a Ljsavatni, hfingi mikill. Forni ht maur er bj Haga Reykjadal, gur bndi. bj Arnr Reykjahl, fair orfinns, kappi mikill. eir voru ingmenn og vinir orgeirs goa. a er og sagt a eir orfinnur og Grettir fundust og r ar hvorgi annan og m v marka hvlkur kappi orfinnur var.

ann tma bj feigur Jrngerarson Skrum, hfingi og garpur mikill.

lvir ht maur er bj a Reykjum, bandi gur.

eir brur, Slmundur og Sxlfur, bjuggu a Gnpum, Varssynir, garpar miklir og jafnaarmenn og bjuggu fyrir austan na dalnum og voru eirarmenn miklir um kvennafar og mlaferli og hfu v mikinn yfirgang a fir treystust a ganga mt eirra vilja. ri voru eir frgir og a illu. Slmundur var fyrir eim. Hann venur komur snar til lvis a hitta dttur hans og mt vilja frnda hennar og fkkst engi forstaa af ltilmennsku fur hennar.

a er a segja a feigur tti fr inn hra og hitti lvir hann og ba a hann kmi ar er hann fri heim aftur og sagi honum smd eirra Varssona.

feigur mlti: "Illa mun sjatna ofsi eirra brra en koma mun eg hr er eg fer heim."

lvir akkar feigi g or.

lvir hafi tjn rla. feigur kom ar um kveldi.

N er a segja fr eim Varssonum a eir fara heiman til lvis.

mlti Slmundur: "i brur skulu standa dyrum og horfa t og vtti eg a rr verur rlattin fyrir oss."

Slmundur stti inn eftir konunni og hafi hana brott.

mltu rlarnir: "Hva gerum vr n tjn er eir Varssynir komu a rr?"

En feigur spratt upp og tk vopn sn og gekk t eftir eim og voru eir komnir a tngarinum. Og v er Slmundur vill taka vi henni og hefja t af garinum kom feigur a v og grpur til hennar og kippir henni inn af garinum.

"Hvar til tlar Slmundur," segir feigur, "um na smd er gerir eftir bndadtrum? Og mttu svo til tla a menn munu a eigi ola r og sk hana n anga Skr ef vilt og reynum vi me okkur."

Slmundur mlti: "Ekki munum vi til rautar leggja."

Og skildust a v a eir fru brott og tkst svo af fflingar og smd af tilkomu feigs. Sat lvir frii.

San kom Hallvarur t Arnrsson Hsavk og Sigurur ht maur er skip tti me honum, norrnn maur. eir Austmennirnir vistuust ar um veturinn og var Sigurur me Forna Haga. Hann seldi varning sinn um veturinn og sagi Forni hvar skuldarstair voru bestir. Austmaur fr og bar svo til a hann fr fyrir nean garinn a Slmundar og l hestur hans keldu. Slmundur s a og fr til og bau honum til sn og tk vi honum vel og falai varning a honum og ht veri fyrir. Austmaur fr heim og sagi Forna a hann hafi selt Slmundi varninginn en Forni lt illa yfir og sagi a hann mundi illa gjalda. N var kyrrt um veturinn.

Um vori fr Austmaurinn a heimta varningsveri en Slmundur svarai illa og kva finn vera varninginn og vildi ekki gjalda. Austmaurinn fr heim.

En brlega eftir a fru eir stefnufr til Slmundar, Forni og Arnr. eir voru fimmtn saman. eir brur voru rr heima virki einu og hlddu til um hr. San mlti Slmundur a einstt vri a ola slkt eigi. Og hljp Sxlfur til og reif spjt sitt og skaut til Austmannsins og fkk hann egar bana. eir fru vi a brott. Arnr flutti hann upp Reykjahl. eir bjuggu mli til ings.

eir fru n ingi og var leita um sttir og kom ar a Sxlfur skyldi utan fara og koma eigi t en Slmundur vera utan rj vetur og fru eir utan. Slmundur lagist vking og eir brur og reyndist hinn hraustasti drengur.


2. kafli

ann tma var Hkon jarl yfir Noregi og fr Slmundur til hans er honum leiddist vkingu a vera og mat jarl hann mikils. Hann fstist t um sumari en jarl kva a rlegt, slkt sem hann tti hr um a vera. Jarl kvast fyrr mundu senda girskan hatt Gumundi hinum rka en orgeiri Ljsvetningagoa taparxi. Slmundur var tvo vetur Noregi.

Og eftir a fr hann t og hitti og sagi eim vingan jarls og or en afhenti eim gjafarnar og gripi sem jarl hafi sent eim. eir tku vi honum og voru honum fengnir fjrir menn til fylgdar. Hann fri orgeiri hina gu gripi er jarl hafi sent honum.

orgeir mlti til Slmundar: "Gumundi varstu sendur v a hann er handgenginn."

Gumundur mlti: "r voru gripirnir sendir og ski hann a itt traust. En ef vilt eigi a verum allir samt og veitumst a mlum essum."

orgeir svarar: "Eg em vant vi kominn er ingmenn mnir eiga hlut. En mun eg a styja," sagi orgeir, "en ver fyrir mlinu."

Gumundur mlti: "Eigi kann eg mti v a mla er hefir lgin nu valdi."

orgeir mlti: "S eg ri til, a koma honum rjr leiir, Eyfiringa lei og Reykdla lei og Ljsvetninga lei, og hldum saman leium llum a norur su meir mnir ingmenn og mun maurinn vera friheilagur ef svo gengur."

orgeir tti fjra sonu, Tjrva, Hskuld, Finna og orkel. orfinnur var utan, r Reykjahl, en Arnr fair hans hittir orgeir og biur hann veita sonum snum.

orgeir kva: "Eigi mun eg Gumundi mti vera."

Arnr mlti: "Eigi veit eg hva slku er flgi. Og gakk eigi mti sonum num er mlinu vilja fylgja."

orgeir svarar: "Mr ykir illt r hafa upp teki a leggja smd sna viring vi eins manns ml tlends og s s ltinn n. Og mun eg Gumundi veita."

Arnr mlti: "Kynleg veisla og a illu mun vera."

Arnr rur Vagla, ar bj Hskuldur orgeirsson, hittir brur og segir hver efni hann tlar vera um samband eirra hfingjanna.

"a ykir mr r," sagi hann, "a r brur hitti r furbrur yvarn, vitran mann og yur vel viljaan."

Og svo gera eir.

N lur sumari og setja eir til njsnir li eirra hfingjanna og vera ess varir a eir tla a koma manninum rjr leiir svo a eir mttu eigi vita. Gumundur og orgeir tla n a fjlmenna. eir brur safna n lii. Og er eir eiga skammt til leimtsins segir Finni orgeirsson a eir munu ra mti lii eirra hfingjanna. Og svo gera eir og stga af baki hestum snum hj sauahsinu og lta hesta sna a hsabaki en eir ganga inn hsi. Svo var htta hsinu a tv voru vindaugu hlunni en vegur eirra Gumundar l fyrir dyrnar. N ber a brtt.

En Finni orgeirsson var maur skyggn: "a r eg ef yur er hugur a banna Slmundi leiina missi eigi klyfjahestsins er milli eirra hfingjanna er rekinn fram."

Hskuldur mlti: "Eg skal a annast."

Og er ber ar fyrir dyrnar sktur Hskuldur spjti og keyri fyrir brjst Slmundi ar sem eir fru me hann en eir brur hlupu t r hsinu og til hesta sinna og ra til lis sns. En eir Gumundur og orgeir brega vi skjtt egar er eir vissu hverjir a ollu og ra eftir eim. Og egar er eir finnast slr ar bardaga me eim. ar fellur Arnr r Hl af lii eirra orgeirssona. ar fll og hskarl Gumundar og einn maur af eim brrum. Og n eir Gumundur n eigi leiinni. rur brir orgeirs gekk ar mest millum manna og kva orgeiri mjg missnast er hann gekk mt sonum snum orustu. eir skilja n a sinni.


3. kafli

Eftir fundinn var orgeiri a sagt a Hskuldur sonur hans var mjg sr og bu menn hann skiljast vi ml essi og vera eigi mti sonum snum.

orgeir mlti til Gumundar a illt hlyti af mlum essum "og mun eg vi skiljast," segir orgeir og svo gerir hann.

Gumundur segir: "a er n r a vi sfnum saman lii okkru."

"Ekki mun n af v vera," segir orgeir og n fer hann heim.

En fr Hskuldi er a a segja a hann var ekki sr en hfu etta v til brags teki a eir vildu a orgeir skildist vi sem var. En eir brur voru allir saman og helguu Slmund. eir lgu n fjandskap vi Gumund sem lengi hlst san.

eir brur stu n yfir smdum og ttu fund um vori og bundu a saman a skiljast eigi vi mli og ba til vgsmli eftir Arnr og fjrr vi sig. Gumundur tti annan fund vi sna menn. eir brur hittu feig og bu hann fara til leiar til liveislu vi sig og klluust rttu a fylgja tt eir hefu ann helga er fyrstur fr me vlri og kom fyrr t en mlt var.

feigur hafi ur seti hj mlum eim og latti hann og kva falli a deila vi fur sinn "en mr ykir enn eigi me llu ri hvort hann skilst vi mlin ea eigi og vildi eg a sttist mlin me jafnai og er s bestur og mun eg ra til me r."

Hskuldur kvest lti erindi haft hafa hans fund "og ertu kallaur drengur gur og garpur mikill en ekki m eg v hla."

feigur mlti: "Miki tekur af essu en leita mun eg um sttir fyrst me yur en skiljast eigi vi ig raut. En a r eg a r fari vgilega me yru mli en taki eigi fyrr stt en vr komum."

En hlfum mnui fyrir ing rei Tjrvi Godali fyrir v a hann var ar mgur og rei n til ings.

Gumundur hitti orgeir og spuri um afla eirra sona hans. orgeir kvast tla a eir munu hafa fjlmenni.

"Er a satt," segir Gumundur, "a til s bi vgsmli og Slmundur helgaur?"

orgeir mlti: "a er vegur og munum vi hafa fjlmenni mti eim."

Og fara n allir til ings hver me snu lii.


4. kafli

Arnsteinn ht maur er bj xarfiri a rlk. Hann tti rijung goori vi orgeir og synir hans hinn rija rijung. Kominn var feigur til ings me fimm tigu manna, eir Tjrvi vestan me hundra manna og voru ingi ntt eina.

gengu eir fund Arnsteins, Tjrvi og Hskuldur, og klluu hann til mls vi sig. Hann ba inni vi talast. eir bu hann t ganga og svo geri hann.

mlti Hskuldur: "Hr horfist til mlaferla og horfir mjg mti me oss frndum. Er r vandi bar hendur. Og kalla eir oss mta kviinum. N hfum vr rijung goors en fair vor annan. En rur hvar snr a og eir hafa meira hlut er vilt fylgja."

Arnsteinn mlti: "a er mr vandi mikill. Mr er vel vi orgeir og ykir mr a r a r leggi hans vald."

Hskuldur mlti: "Ekki standa svo mlaefni til."

Hskuldur st ti fyrir bardyrunum en Tjrvi binni en Arnsteinn milli eirra.

Tjrvi mlti: "Engi smd er boin fyrir Arnr vin vorn."

Hskuldur mlti: "a hfir n betur a gerir eftir vorum vilja en er n ekki lengur a draga fyrir r. Ger sem vr bijum ea reyn ella hvort xin kann bta."

Tjrvi mlti: "Me hppum hefir hafist og svo mun slitna. Tak af hinn vildra hlut og er svo etta upp hafi a eigi mun niur falla."

Hann tekur a til rs sem eir vildu og skildust a v. Skyldi hann fara fund eirra brra um morguninn eftir. eir taka vi mnnum hans og tjalda b hans og tla n til dma a ganga.

mlti Gumundur til orgeirs: "Synir nir ganga n fast fram en eldist. Ea hvort er raunar a vilt eigi mti eim ganga og eir hafa allt mli undir sr og dmendur?"

orgeir mlti: "Allt mun koma fyrir eitt. Bjarga mun mlinu vera a lgum."

Gumundur mlti: "a er n sem tekst til vi sem um er a eiga ef eir koma til alingis. ar munu eir fram koma a eigi komi eir hr fram ea hafi eigi til fjlmenni."

San mlti Hskuldur: "Hv setji r eigi dmendur niur?"

"a m vera," sagi Tjrvi, "a eir su aflaminni en r tluu."

Hskuldur mlti: "Illt er a ef fur minn rtur drengskapinn. Og gngum n a eim Gumundi."

feigur mlti: "Eigi hfir a. Leitum heldur um sttir. En ef etta kemur til alingis munu eigur yrar upp ganga hr til. Megi r eigi haldast rum kostum en sttast og geri orgeir um ml essi."

Hskuldur mlti: "Eigi mun a ef nokkur er annar til."

feigur svarar: "Sttast munum vr orgeir a Gumundur vilji eigi sttast v a eir eru enn aflamiklir."

eir kvust fsastir brur a eir reyndu me sr.

En Hskuldur kvast mundu bera kviinn mti eim a rum kosti "og mun fram ganga."

feigur mlti: "Lti r og er illt a gera ingsafglpun er orgeir setur eigi niur dmendur sna."

"Stefna m honum af goori snu," sagi Hskuldur.

feigur mlti: "Hver mun a gera? Eigi s eg ar mann til."

Hskuldur mlti: "Eg mun stefna honum af goorinu."

feigur mlti: " mun atgangur takast."

Hskuldur mlti: "Vr skulum rja oss goabli a fornum si" og hj hrt einn og kallai sr goor Arnsteins og rau hendurnar bli hrtsins.

Arnsteinn nefndi sr votta en vildi eigi nefna sr dma fyrir v a hann vildi eigi ber vera mlum essum. San gekk Hskuldur ingbrekku og stefndi orgeiri af goorinu og nefndi votta ar a og san dma.

eir ttu ing Fjsatungu upp fr Illugastum v a eir komu eigi fram a voringi og riu ofan ingi a finna orgeir, en ltu standa dminn mean, og horfist til atgngu.

gekk a Snorri Hlarmannagoi me fjlmenni og mlti: "vnt efni horfist hr til. N eru tveir kostir fyrir hendi, a lta Hskuld dma ml sn og kann vera a eir komi v fram me snum afla a orgeir missi goorsins, hinn er annar a sttast. Og erum vr ess fsari v a me kappi voru mlin upp tekin og kann vera a af eim aukist vandrin. Er a n einri a sttast."

Var n etta r teki og geru eir a mest fyrir bnasta vina og frnda. Voru n handslu ml dm og menn til gerar nefndir. Hfu eir Hskuldur viringarhlut af mlum essum. Slmundur fll helgur. Mikil voru fgjld ger eftir Arnr en eigi kvein. Arnsteinn fkk eigi aftur goor sitt.



Srla ttur


5. kafli

a er sagt a Gumundur hinn rki var mjg fyrir rum mnnum um rausn sna. Hann hafi hundra hjna og hundra ka. a var og siur hans a lta lngum vera me sr gfugra manna sonu og setti svo gtlega a eir skyldu engan hlut eiga a ija annan en vera vallt samsti me honum. En a var s siur eirra er eir voru heima a eir unnu a eir vru af gfgum ttum. bj Einar a ver Eyjafiri en Gumundur hinn rki Mruvllum brir hans.

a er sagt a eitt sumar fr af ingi me Gumundi Srli sonur Brodd-Helga, hinn simannlegasti maur, og var me honum gu yfirlti. var heima ar me Gumundi rds dttir hans er tti vera hinn besti kostur og var a ml manna a tal eirra Srla bri saman oft. Kom a fyrir Gumund og kvast hann tla a eigi yrfti or v a gera. En er hann fann a eigi var vi s lagi hann aldrei eitt or vi Srla en lt fylgja ofan til verr rdsi til Einars.

var enn svo a anga bar komur Srla.

Og einn dag er rds gekk t til lrefta sinna var slskin og sunnanvindur og veur gott. getur hn a lta a maur rei garinn, mikill.

Hn mlti er hn kenndi manninn: "N er miki um slskin og sunnanvind og rur Srli gar."

etta bar saman.

Liu n svo stundir og fr svo fram til ings um sumari. tlai Srli aftur austur til frnda sinna.

Og inginu gekk hann einn dag til Einars verings og heimti hann tal vi sig og sagi svo: "Eg vildi hafa lisinni itt til a vekja bnor vi Gumund brur inn til rdsar dttur hans."

"Eg mun a gera," kva Einar, "en oft virir Gumundur annarra manna or eigi minna en mn."

San gekk hann til bar Gumundar. Hittust eir brur og settust tal.

mlti Einar: "Hversu virist r Srli?"

Hann mlti: "Vel, v a slkir menn eru vel mannair fyrir hversvetna sakar."

Einar mlti: "Hversu er ? Eigi skortir hann ttina ga n mannviring og au fjr."

"Satt er a," sagi Gumundur.

Einar mlti: "Koma mun eg orum eim er Srli lagi fyrir mig sem er a bija rdsar dttur innar."

Gumundur svarar: "Eg tla a fyrir margs sakar vel falli en fyrir ors sakar annarra manna er hefir leiki mun eigi af v vera."

San hitti Einar Srla og sagi honum a fast var fyrir og a me hva til var fundi og vi bar.

En hann svarar: "Heldur ykir mr unglega horfa svo bi."

San mlti Einar vi Srla: "N mun eg hyggja r fyrir r. Maur heitir rarinn tki Nefjlfsson, vitur maur. Hann er vinur mikill Gumundar. Far fund hans og bi hann leggja r me r."

Svo geri Srli.

Kom hann n norur fund rarins, heimti hann san tal vi sig og mlti: "S hlutur er um a vla er mr ykir miklu mli skipta a vildir rast, a fara me orum mnum til Gumundar Eyjlfssonar og bija rdsar dttur hans mr til handa."

Hann svarar: "Hv leitar essa vi mig?"

Hann segir honum hvar komi er a menn hafa til ori a tala um en eigi lgu svrin laus fyrir.

rarinn mlti: "a r eg n a farir heim en eg mun forvitnast og senda r or ef nokku vinnst v a eg s a r ykir etta miklu vara."

Hann lt sr a vel lka. San skildu eir.

Fr rarinn fund Gumundar og fkk hann ar gar vitkur. San gengu eir tal.

mlti rarinn: "Hvort er svo sem komi er fyrir mig a Srli Brodd-Helgason hafi bei rdsar dttur innar?"

"Satt er a," segir Gumundur.

rarinn mlti: "Hverju lstu svara vera?"

"Eigi sndist mr a," kva hann.

"Hva kom til ess? Hefir hann eigi ttina til ea er hann eigi svo vel mannaur sem vilt?"

Gumundur mlti: "Eigi skortir hann hluti og gengur a meir til a eg vil eigi gefa honum rdsi er or hefir ur leiki um hag eirra."

rarinn mlti: "Einskis er a vert. Anna ber til a annt honum eigi rsins og veit eg a tt ltir essu brjta."

Gumundur mlti: "Eigi er a satt."

rarinn mlti: "Eigi muntu mega leynast fyrir mr og veit eg hva br skapinu."

Gumundur mlti: "Eigi kann eg n hlut a eiga ef veist etta gerr en eg."

rarinn mlti: "Far svo me ."

Gumundur mlti: "Forvitni er mr hva tlar mr skapi ba."

rarinn mlti: "Eigi mundir mig til spara a kvea a upp er r ykir."

Gumundur mlti: "ar er n komi a eg tla a eg vilji a."

rarinn mlti: "Svo skal og vera. v viltu eigi, a sr fyrir landsbygginni, a eigi veri s maur fddur a hann s dtturson inn er maurinn ert rkastur. Og tlar a landsbyggin megi eigi bera rki ess manns hr landi er svo gfugra manna er."

Gumundur mlti og brosti a: "Hv munum vr n eigi gera etta a litamlum?"

San voru Srla or send. Kom hann til mla essa og gekk a eiga rdsi. au ttu tvo sonu, Einar og Brodda, og voru hvorirtveggju gtir menn. N er v fr essu sagt a Gumundi tti gott lofi en hinn sndi eftirleitan viturlega og gat nrri skapi mannsins.

Dtur rjr ttu Kolbeinn og Gurur. Eina dttur, Gurnu, tti Smundur hinn fri og tvr dtur hans ttu tveir brur Smundar. Kolbeinn Flosason var grafinn Fljtshverfi en hn fri hann til Raualkjar.



feigs ttur


6. kafli

ann tma er Gumundur hinn rki bj Mruvllum Eyjafiri bj ver Einar brir hans. Gumundur var bi rkur og fjlmennur. Hann var v vanur a fara norur um hru vori og hitta ingmenn sna og ra um hrasstjrn og skipa mlum me mnnum. Og st eim af v hallri miki er hfu ltt ur skipa til ba sinna. Hann rei oft me rj tigu manna og sat va sj ntur og hafi jafnmarga hesta.

orbjrn ht maur er bj a Reykjum Reykjahverfi. Hann var mikill maur og sterkur, vinsll og auigur.

bj feigur Jrngerarson Skrum. nundur ht fair hans Hrlfssonar Helgasonar hins magra. feigur r mestu ur norur ar. Hann var vinur eirra brra, Gumundar og Einars.

Eitt haust var fundur fjlmennur Skrum a tala um hreppaskil og megir manna og var v skipt a lgum. En hallri miki var norur anga.

mlti orbjrn: "ig kve eg a essu feigur og mli eg fyrir margra hnd v a mikil er ld mnnum norur hinga en veist sivenju Gumundar hins rka, hfingja vors, a hann fer norur hinga vori og situr sumum stum lengi. N kynnum vr v vel ef hann fri vi tunda mann en etta er oss ofurefli."

feigur svarar: "ar s eg gott r til. Gumundur hinn rki skal sitja hj mr hlfan mnu me llu lii snu og skulu r fra honum hinga gjafar r er r gefi honum og leysa hann han brott."

orbjrn svarar: "Reyndur ertu a strmennsku og strlyndi. En viljum vr enna kost eigi."

feigur svarar: " mun vandast taka svo a eigi mun llum vel lka. N skulu r setja inn hesta yra, einum ftt rj tigu og alla feita. eir skulu allir vera grair. En ski hey til mn ef r urfi."

eir kvust etta vilja og skilja a svo mltu.

Lur n svo a kemur efsta vika langafstu. kemur svo a feigur ltur senda eftir eim sem hestana hafa og komu eir Skr me hestana og tekur feigur vi eim vel. Fimmtadaginn ba feigur leggja sla hesta sna og svo geru eir. En er eir voru albnir var t leiddur hestur feigs og lagur sull. Var hann bi mikill og feitur og var graur. feigur stgur bak honum og var maurinn hinn skrulegasti. ra eir r gari.

mlti feigur: "r munu ykjast fara mjg a vsu ri. En eg mun sj r fyrir oss."

eir jtuu v allir.

eir ra upp eftir hrai til Reykjadals og svo til Ljsavatns og svo til Fnjskadals og svo til Vlaheiar og komu til verr um kveldi til Einars. Hann tk vi eim vel og bau eim ar a vera fram yfir pska. feigur akkar honum boi en kvast ra mundu upp Mruvllu laugardaginn.

"a vil eg," sagi Einar, "a komir hr er kemur aftur og segir mr tal ykkart Gumundar brur mns."

feigur kvast svo gera skyldu.

Ra eir n upp Mruvllu laugardaginn. Og er eir nlgast binn gekk t hskarl einn og inn aftur og sagi Gumundi a menn riu a bnum eigi allfir.

Gumundur kva a enga nlundu ar Eyjafiri tt menn riu ar um hra: "N er eitt til marks hvort etta eru hr hrasmenn a essir menn munu ra ar hli sem eir koma a en ef lengra eru a komnir munu eir ra jhli ef nokkurir eru merkismenn frinni."

Hskarl kom inn anna sinn og sagi svo: "Eigi er til efs a essir menn ra a grindhlii og rur ar fyrir einn maur blrri kpu."

Og er eir komu t mlti Gumundur: "Vera kann a eir eigi hinga nokku erindi, Reykdlirnir, ea ntt um a vera norur ar er kappinn eirra er hr kominn, feigur."


7. kafli

Gumundur fagnar vel feigi og eim flgum hans og bur eim ar a vera svo lengi sem eir vildu.

feigur kva a iggja mundu "en vandhfi mun r ykja vera a lta geyma hesta vorra v a eir eru allir grair og m engi vi annan eiga. En vr erum a eim vandir mjg v a etta eru sthestar vorir tualnir."

Gumundur kvast tla a hskrlum mundi eigi vel hla a geyma eigi svo hesta a dygi allvel og sagi endast mundu hs Mruvllum "v a heldur skal leysa t nautin r fjsinu og ba ar um hestana."

eir feigur stu ar fram um pska.

Hinn fjra dag pska er feigur var upp risinn kom a honum einn frunautur hans og spuri: "Hversu lengi tlar a vr skulum hr sitja?"

feigur svarar: "Fram um pskaviku."

Sj svarar: "a kemur ltt vi v a n var fari a kaupa bi hey og mat."

feigur mlti: "Sitjum n sem fastast og vildi eg gjarna a segir satt."

Mnadaginn eftir pskaviku bjuggust eir braut.

En Gumundur ba enn sitja lengur og skemmta sr "og er enn mart vantala."

feigur kvest n mundu ra. Gumundur lt taka hest sinn og rur veg me eim. eir koma a stakkgari einum.

Gumundur mlti: "Hr munum vr af baki stga og ja. Eigi vil eg a Einar brir minn eigi a hlja a v kveld a hestar yrir su svangir."

Og svo gera eir.

Gumundur mlti: " hefir veri me oss feigur um hr og vitum vr ekki erindi itt. N vildum vr vita hver au vru."

feigur svarar: "a er vel a hefir a spurt Gumundur og bei eg ess a. En a er erindi mitt a fra r heim sanninn v a eim norur ar ykir hafa of ltinn ur. N veistu a a er vandi inn a fara hendur ingmnnum num norur um sveitir vori me rj tigu manna og setjast a eins bnda sj ntur. N er a ltil vg vi sem ltil f eiga og eigi hafa betur en skipa til ba sinna hausti. Og verur eim slkt mikil yfirskipan. N hfum vr eigi svo lengi hr veri og tti mr sem yrftir bi a kaupa hey og mat og ttir allt gngt og ert hfingi yfir mnnum. Eg hygg a vrir aldrei minni hfingi tt frir til vina inna vi tunda mann. Mundu allir v kunna vel."

Gumundur mlti: "etta er harla vel tala sem von er a r. Er a og vst satt a eg hafi etta gert. En athuga er vert hvort munir vera mti mr er mn smd liggur vi. Og er a vst."

feigur mlti: "Eigi vari mig slkra ora af r og eigi hefir mr a huga veri hr til."

Var feigur fr vi etta og var eigi mart um kvejurnar me eim feigi og Gumundi a skilnai og tti Gumundi hvergi betri sannurinn en feigi tti grunur Gumundar. Skildu eir vi etta og rei feigur til verr um kveldi. Tk Einar vi eim gta vel og sagi feigur honum allt tal eirra Gumundar.

mlti Einar: "Karlmannleg er orin fer n feigur og eigi veit eg hversu yur fer, Reykdlum, en eftir ganga oss Eyfiringum spr Gumundar brur mns."

Um morguninn eftir rur feigur norur aftur og heim.

En um vori fr Gumundur heiman norur vi tunda mann og sat ar n tvr ntur er fyrr sat hann sj. Hann gisti a feigs Skrum og var ar vi honum teki forkunnar vel. Sat hann ar viku. En a skilnai gaf feigur honum tvo oxa raua, sj vetra gamla, og voru a hinir bestu gripir.

Gumundur mlti: "etta er vel gefi. En eg tvo oxa ara, alsvarta, er a engu eru verri en essir og vildi eg gefa r hvoratveggju oxana til ess a legir eigi mti mr er mn smd liggur vi."

feigur mlti: "iggja mttu gjfina af v a eigi fylgir undirhyggja vi ig."

Gumundur kvast eigi vita hva btast mundi v a hann gi eigi. San fr hann aan braut og tti mnnum feigur mjg vaxi hafa af essum viskiptum eirra Gumundar.



Vu-Brands ttur


8. kafli

orkell ht maur er bj Mri. Hann var gur bndi. Brandur ht sonur hans. Hann var mikill maur og sterkur og 5 var kallaur Vu-Brandur. Hann var maur dll og illur viureignar og heldur vginn svo a trautt mtti fair hans halda vinnuhjnum fyrir honum.

Eitt sumar kom skip af hafi norur vi Tjrnes. a ttu rnskir menn. Ht annar rur en annar Sigurur. a var siur a hsetar vistuust fyrr en strimenn.

Einn dag rei Vu-Brandur til skips og fann strimenn. eir spuru hva manna hann var en hann kvast vera banda son. eir spuru ef fair hans mundi vilja taka menn til vistar.

En hann kva ar eigi tlendra manna vist, "er ar fmennt og dauflegt," segir hann, "en er enn annar meiri annmarki ."

eir spyrja hver s vri.

Hann svarar: "a er s a engi m vi mig skapi koma."

eir kvust a htta mundu.

Brandur svarar: " mun eg etta ml tala vi fur minn," rur n heim og segir fur snum a hann hefir teki vi strimnnum.

orkell kva a vera httur "en vel tti mr," segir hann, "ef r yri smd a."

Hann kva fur sinn einan ra skyldu "en betur ykir mr," segir hann, "a vi hfum eigi sviki ."

orkell ba hann sj fyrir "v a etta kemur mest til n."

San fr Vu-Brandur til mts vi Austmennina og sagi a eim var kostur vistarinnar en eir kvust a iggja mundu og fru heim me honum. a tluu margir menn a eim hefi etta kynlega missst. San var heim frur varningur eirra strimanna og rei Brandur me hann noran til Fnjskadals og seldi hann ar. a tluu ar margir menn a Brandur mundi enn hafa vana ann a hann mundi illa vi lka sem alla ara. En strimenn gfu a slku engan gaum hva sem hver talai. Fr Brandur allt til Eyjafjarar me varninginn ur en hann gat selt allan en eigi gat hann um fyrir strimnnum hvar hann hafi selt varning eirra er hann kom heim.

En um vori fr hann a heimta saman f Austmanna og sndist engum r a halda fyrir honum rttri skuld og heimti hann hverja alin er honum bar a heimta. En er hann kom heim sndi hann strimnnum og virtist eim vel. Bu eir hann sjlfan kjsa sr laun fyrir en hann kvast vildu utan fara me eim.

eir sgu a til reiu skyldu og bu hann vera skapvaran "ea hva er til fararefna?" sgu eir.

Hann kva a mjg undir fur snum vera. eir tku n tal vi orkel og sgu honum etta.

En hann kvast hyggja a eir mundu vera gir drengir "og mun eg lta til vi hann fimmtn hundru. Og er mr grunur a ykkur kosti meira," sagi hann, "ef i vilji honum nokkura sj veita."

En eir kvust a htta mundu.

Fru eir n utan um sumari og lkai eim vel vi Brand v a hann var bi knr og livaskur. eir voru ti lengi og komu a norur vi rndheim. Buu eir brur Brandi heim me sr og a iggur hann. ar ttu menn glei saman og var ar fjlmenni miki. eir brur buu Brandi me sr a vera en sgu vant a vera strum samdrykkjum.

Hann kvast eigi ara leita mundu a fyrra bragi "en eigi veit eg," segir hann, "hversu mr bregur vi ef arir leita mig."

eir komu til ess manns er Hrekur ht. Hann var ttstr og mjg leitinn og hafi sveit manna um sig vi sitt skaplyndi. En er hann s slendinginn tk hann til a spotta hann og ha marga vegu. Fr n svo fram um hr a eir ortust vsur og var Brandur hlutdrjgari svo a Hrekur fkk r verra. Hrekur kva Brand eigi hafa bei sig byggarleyfis en fylkismenn sgu a eir brur ttu heimila sveitarvist eim sem eir vildu. Hrekur var hinn mesti vgamaur og btti engan mann f.

Einn dag gekk Hrekur fyrir Brand me horn miki og ba hann drekka til mts vi sig.

En Brandur kvast eigi drekka mundu, "hefi eg vit eigi of miki tt eg drekki a eigi fr mr sem eg hefi ur. Munt og urfa vit itt allt a v er mr lst ig."

Hrekur drekkur n af horninu til hlfs og bau Brandi a drekka hlft er eftir var en hann vildi eigi vi taka. Hrekur kva hann skyldu vera a jna honum og laust horninu hfu honum svo a drykkurinn slst niur Brand. San gekk Hrekur til rms sns og slr n til spotts vi Brand en Brandur geri sig eigi an og sl essu gaman. Hrekur kva honum svo vi etta vera sem hann hefi oft barur veri.

En um morguninn er menn voru komnir sti sn gekk Brandur fyrir Hrek, keyri xi hfu honum og v hann. N spruttu upp hvorratveggju eirra menn og var ar rng mikil. eir brur gtu Brandi brott skoti og buu bo fyrir hann frndum Hreks. En me v a hann var vinsll tku eir fbtur. Gekk upp f a allt er Brandur hafi haft af slandi og meira anna.

San spuru eir brur hva Brandur vildi ra sinna en hann kvast vilja fara til slands tt n vru eigi sn fararefni.

Sigurur kvast eigi vi fleirum mnnum hafa teki af slandi en svo a hann skyldi hafa peninga slka sem hann hafi til hans haft "og eru hr n fimmtn hundru n," segir hann, "og er eim vari norrnan eyri."

San fylgdu eir brur honum til skips og skildu eigi vi hann fyrr en eir ltu haf. akkai Brandur eim vel sna liveislu alla og skildust vinir. Skipi v byrjai ltt og tku eir Reyarfjr a linu sumri. Snemma tk a hausta og geri frir ungar skum snjva.


9. kafli

orkell ht maur Geitisson. Hann bj Krossavk Vopnafiri. var vist me honum s maur er Einar ht. Hann var reykdlskur. En er hann frtti a Vu-Brandur var t kominn bj hann sig. orkell spuri hvert hann tlai.

Hann kvast braut tla "v a eg hefi spurt a Vu-Brandur er t kominn en eg veit risnu na a munt taka vi honum. En til hans m engi maur sma."

orkell svarar: "Snemmt er r a kva vi honum. Og ef hann kemur hr niur skal eg sj r fyrir r ef r er eigi hr vi vrt. En ef a verur a Brandur er hr og leitar hann eigi ig er r marglti a brega vist inni."

Lt hann n setjast.

Fm nttum sar kom Vu-Brandur Krossavk og var ar vel vi honum teki. En er hann hafi ar veri rjr ntur talai hann vi orkel bnda og sagi a hann vildi a hann tki vi honum um veturinn.

orkell svarar: "Gera mun eg r kost v tt srt dll og eirinn. N vil eg taka vi lgheimili nu v a mr ykir a vandast en skalt f varning inn mitt vald hva sem a bori kann a bresta."

"enna kost vil eg," kva Brandur, "v a mr er leitt a rekast frum en illt n til heyja."

Hinn fyrsta hlfan mnu er Brandur var Krossavk var hann svo fylgisamur orkatli a hann gekk t og inn me honum hvert sem hann fr. En annan hlfan mnu br nokku htti hans. var hann eftir stofu kveldum er orkell gekk a sofa og hafi frammi margs konar ertingar. Og a hafa menn sagt a hann hafi fyrstur fundi Syrpuingslg. Komu menn va af bjum og gerist ar af ys mikill. orkell sat a drykkju og var eigi nema vi annan mann. N er geti um fyrir orkatli a konum ykja rkt bornir kviirnir er r komu eigi fram vrn ntri og eigi ru r sjlfar ferum snum.

orkell heimti n Brand ml vi sig og mlti: "Eigi hefi eg hlutsamur veri um hagi na og httu hr til. En a kemur fyrir mig a konur ri varla ferum snum fyrir r og sveitungum num en r hfir slkt varla. Er hr v lkast sem nr hfingi s kominn sveit og gangi menn af hendi eim sem ur er fyrir. Eg geng fram vi annan mann en situr eftir vi alla sveitina. Og n vil eg a v gera lta."

Brandur kva betur mundu af rast.

Og um kveldi fr Brandur til rekkju. En ingmenn komu a vana snum og mttu eigi heyja ing er formaurinn var engi. Var fari eftir honum og fr hann eigi a heldur. komu ingmenn annan aftan og fr enn sem fyrr. Tk af komur manna en Brandi kom aldrei or fr munni hlfum mnui.

mlti orkell vi Brand: "rskiptamaur ertu mikill. N tak aftur glei na hfilega."

Hann kvast eigi kunna og eigi vita hversu hann skyldi me fara er engan veg lkai "og er engum manni hj r vrt og skal eg brott fara."

orkell mlti: " ert minn heimamaur og a ykir mr gera mr til svviringar ef hleypur brott r vist inni."

Brandur rei n braut eigi a sur og vestur til fur sns. ar tkust brtt upp leikar. orbjrn var ar knstur maur fr Reykjum og lkust eir vi og Brandur. Bu menn a orbjrn skyldi leika af llu afli og sna a a hann var sterkur maur. Hann kva a vel mundu mega. Og einn dag er leikur var keyri orbjrn Brand niur fall miki, leikur n eftir megni og hafi Brandur eigi vi. Lkai honum n illa. Og a skilnai eirra veitti Brandur honum mikinn verka. ar var rng mikil og var ar kominn feigur r Skrum. Brandur fer n heim til fur sns og segir honum hvar komi var.

orkell svarar: " hefir strt oss miki vandri og var a mjg fyrirsynju er frst brott fr orkatli. N er a mitt r a farir aftur hans fund."

Brandur kvast ess fs vera en fr hann austur og sagi orkatli essi tindi.

En hann kva betra a hann hefi kyrr veri: "Mun eg vi r taka v a eg man eigi a eg hafi heimamann minn fyrir ra lti."


10. kafli

San fr orkell Geitisson fund Gumundar hins rka og bau f fyrir manninn, "vil eg a gerir sjlfur um."

Gumundur kvast eigi vilja taka f fyrir slkan eirarmann er hlaupa vildi hfu saklausum mnnum "og er landhreinsan a slkir menn su af rnir a lgum."

Fkk orkell ekki af en Gumundur fr norur Reykjahverfi og tk ml af orbirni og bj a til vorings.

Nokkuru sar fr orkell Geitisson austur lftafjr fund orsteins Su-Hallssonar vinar sns og tk hann vel vi honum.

orkell mlti: "Svo hefir bori til vetur a Brandur, mikill nytjungur, hefir unni einum bnda fyrir noran en hann er n heimamaur minn. En Gumundur hinn rki hefir bi mli til Vlaings. Kann a vera a hann hafi eigi a huga a hann er eigi n ar fjrungi og hefi eg handsala honum lggri. Og kemur mr a hug a oss muni veita ml til laga. N vildi eg itt lisinni til iggja a skja til ings og verja mli me kappi fyrir Gumundi ef hann skal eigi fbtum fyrir koma og reyna svo hvort eg s eigi annarrar handar maur hans sem hann svarai Bjarna Brodd-Helgasyni frnda mnum um sumari alingi."

orsteinn kvast sj a vrn var mlinu "en mun ykja me kappi a gengi og fara mun eg me r."

Um sumari bast eir heiman me sex tigu manna hvorir og ra til Jkulsr. En voru g v va.

mlti orkell: "N munum vr skipta lii voru. Skal orsteinn og vr fimm saman fara almannaveg vestur til ings en flokkurinn allur annar skal ra fyrir ofan Mvatn til Krksdals og Bleiksmrardals og svo fyrir nean heii."

Var ar va skgi vaxi. Og ra eir ofan eftir Fnjskadal en eir orkell fru Akureyri v a eir hfu tjld samlit vi skga. eir finnast n ar sem kvei var og var engi maur var vi fer eirra.

eir orkell og orsteinn ra ing drottinsdaginn og eir fimm saman. orkell ba menn sna skynja ef hann yrfti lis vi. Kvast hann mundu ganga hl ann er var milli ings og eirra "og mun eg hafa hendi handxi mna hina reknu og veifa henni yfir hfu mr."

San ra eir ingi til bar feigs Jrngerarsonar fimm saman. Hann bau eim ar barvist.

Maur kom inn b Gumundar hins rka.

"Furu fmennir ra eir orkell Geitisson ingi," segir hann.

"Hversu ?" segir Gumundur.

"eir voru me fimmta mann," segir hann.

Gumundur kva mundu ra mega me meira flokki vllinn ef eir tluu a eya mlum fyrir honum "en kemur mr n a hug a vanhuga mun nokku mli voru. eir orkell munu kalla hann sinn heimamann en er lklegt a orkell eyi mlum fyrir oss vi fimmta mann. En vera m a hann bi um brg nokkur vi oss og hafi eir fleiri saman veri."

Sendir hann menn egar a spyrja a gistingarstum eirra. Og kann engi anna a segja ar sem eir hafa gist en a a eir hafi eigi fleiri saman veri en fimm.

mlti Gumundur: "Vera kann a megi hla ef eir hafa eigi fleiri austan rii og munum vr eigi senda eftir fleira lii a sinni. Og ganga ml essi til svo sem aunar."


11. kafli

Gumundur hinn rki skir n mli Norlendingadm og setur dminn og bur til varnar.

mlti orkell Geitisson: "a vildi eg Gumundur a tkir sttir og sjlfdmi sektalaust."

Gumundur svarar: "a mundi eg iggja ef ttir eftir duganda mann a bja. En n nenni eg eigi um vanmennu er eg hefi svo starfa fyrir haft."

mlti orkell og nefndi sr votta og setti lritti og fyrirbau eim a dma. En Gumundur kva hann n me kappi a ganga a verja og segir hann skulu ar engum snum mlum fram koma.

mlti orkell: "Enn munum vr etta handsala fyrir manninn ef vilt sjlfdmi taka."

Gumundur kvast eigi skja manninn eirra sveit ef eir vildu eya ar mlum fyrir honum "og skal a vsu maurinn sekur vera."

gekk orkell upp hlinn og br upp xinni. Dynja egar menn hans fram ingi og hleypa upp dminum. Kom etta alla vara. Nefndi Gumundur sr votta og stefndi orkatli um ingsafglpun en orkell stefndi Gumundi um rangan mlatilbna og stefndu bir til alingis um sumari.

Fjlmenntu eir mjg hvorirtveggju. Var ar Bjarni Brodd-Helgason og hafi hann mikinn flokk og vissu menn eigi hvar hann mundi a snast um liveisluna. eir orkell og orsteinn voru fjlmennir en var Gumundur miklu fjlmennari. orkell tti b uppi vi Fangabrekku. Var n leita um sttir milli eirra og var fast fyrir.

Einn morgun snemma gekk orsteinn Su-Hallsson til bar feigs Jrngerarsonar og talar vi hann.

orsteinn spyr: "Hversu segir r hugur um sttir manna?"

feigur kva sr hug ungt um segja og mjg unglega horfast.

orsteinn mlti: "a vil eg r kunnigt gera ar sem r eru vinir hvorratveggju a hr munu ur vandri af gerast ef eigi er sst mli. eir tla a bja Gumundi einvgi og vill hann heldur hafa bana en svviring of mikla ... og htta vi Einar brur hans. N vri a rlegra a menn leiti um sttir og eigi ar Einar hlut ann sem vr eigum allir. Hefir orkell a mjg vi or a bija Jrunnar dttur Einars a ver. N vil eg a vi hittum Einar."

feigur svarar: "Vel ykir mr eirra mla leitanda vi Einar en hin mlaleitan snist mr viturleg."

San hitta eir Einar og ganga n tal allir saman.

feigur mlti: "Svo er sem veist Einar bndi a hr horfir til strra vandra me mnnum og eiga eir menn hlut er vitmenni eru bir og kappsfullir. En vr erum beggja vinir og skyldir til a ganga vel milli. v vill orsteinn a ml uppi hafa vi ig a bija til handa orkatli Geitissyni Jrunnar dttur innar."

Einar kva essa vel leita "en mun Gumundur hr mestu um ra er vr finnum hann."

eir kvust tla a hann sjlfur mundi rttur lgrandi vera fyrir dttur sinni a eigi vri Gumundur a fundinn, "muntu a lta a Gumundur heldur r lengstum ltt til metnaar ea viringar."

Einar mlti: "Er orkell eigi fltill en dttir mn hefir miki f?"

feigur svarar: "Hver er strlyndari en orkell v a hann geldur f fyrir menn ingum ea hvers eirra b stendur me meira blma en hans? Hva er undir um peninginn er hvorki verur honum gjald a n rum? Og situr hann yfir viringum allra Austfiringa."

"Allvel er n flutt feigur enda hefir Gumundur gs sp Jrunni dttur minni og ganga jafnan eftir spr hans. M n og vel tala um essi ml, ef snist, vilji orkell hinga ganga."

En orsteinn kva a eigi mundu a bila.


12. kafli

N gekk orsteinn Su-Hallsson egar til bar orkels en hann heilsar honum vel og spuri hva hann rnar.

orsteinn svarar: "Eigi veit eg n a hverju vera vill en konu hefi eg bei morgun til handa r."

orkell mlti: "Miki er um liveislu na vi mig er gerir a ekki sur er eg b r um eigi. Hver er sj kona?"

orsteinn svarar: "Sj mr heitir Jrunn og er dttir Einars fr ver."

orkell mlti: " mey vildi eg og helst eiga slandi."

orsteinn mlti: " er n r a ganga til festarmlanna."

San finnast eir Einar og orkell og tala um mli. Uru eir allt vel sttir og kvein brullaupsstefna. San fru festar fram og skyldi brullaupi vera a ver hlfum mnui eftir ing.

San gekk orsteinn ar nrri sem Gumundur hinn rki var og tti honum vel a tal eirra bri saman og svo var.

Gumundur mlti: "Gngult verur r orsteinn um ingi og munu r miki afreka."

orsteinn svarar: "Eigi sur mun r a ykja ef veist gjrla."

Gumundur spyr: "Hva er n nrra tinda orsteinn?"

Hann svarar: "Sm eru tindi sem eg hefi a segja en a helst a orkell Geitisson festi sr konu."

Gumundur svarar: "S kona er vel gefin er honum er v a hann er hinn mesti hreystimaur tt n s me okkur ftt. Ea hver er s kona?"

orsteinn svarar: "Jrunn brurdttir n."

Gumundur mlti: "Eigi var Einari a hug an er vi skildum."

"N rtt gekk eg fr festarmlunum og var eg votturinn og feigur Jrngerarson."

Gumundur mlti: "Satt muntu segja og ar mun hugur minn mest hafa fyrir borist en essu mun mest hafa ri feigur Jrngerarson."

San var um sttir leita og gekk n mest a Einar og feigur Jrngerarson.

mlti Gumundur: "N er a fram komi feigur er eg spi r um vori a mn viring mundi hallast af nu tilstilli."

feigur svarar: "Eigi hefi eg halla viringu inni a heldur a eg hafi fengi r mga betri og fleiri en ur."

orkell mlti: "Enn vil eg bja r Gumundur a au hin smu bo haldist er gerir um sjlfur fyrir verkann en eg geri fyrir mlatilbnainn er eg hefi haft vi ig."

Gumundur s n a sr geri eigi anna og tk etta bo og geri svo a bum hugnai vel. En eldi hr lengi af me eim brrum. En orkell sat yfir smdinni allri.

Og einn dag inginu fundust eir Gumundur hinn rki og Bjarni Brodd-Helgason.

mlti Bjarni: "Svo snist mr Gumundur sem hafir urft bar hendur vi orkel frnda minn og hafi ekki af veitt um. Og man eg enn a Gumundur er eg ba ig a skyldir stta okkur orkel og svarai engi drengilegar en og sagir hann eigi vera mundu meira en annarrar handar mann gilds manns og kvast hann hafa hlfynnu eina hendi en mig hggspjt gilt hvu skafti. En eg em n minni hfingi en og snist mr sem hann muni eigi ar lengi gengi hafa skaftamuninn."

San fru menn af inginu. Og var brullaup a ver og gaf orkell upp Gumundi ml a er hann hafi rangt til bi er hann stti Norlendingafjrung er hann tti Austfiringadm a skja. San fr orkell heim me konu sna og tti hann mjg vaxi hafa af essi fer. En Jrunn var hinn mesti kvenskrungur sem tt hennar var til. Hn kom og v til leiar sem engi hafi ur komi a eir sttust frndurnir, orkell Geitisson og Bjarni Brodd-Helgason, og hldu stt vel og drengilega san. orkell bj Krossavk til elli og tti vallt hinn mesti garpur ar sem hann kemur vi sgur.

Vu-Brandur fr austan og bj furleif sinni og samdist miki og tti gur bndi og ttist aldrei fulllauna geta orkatli Geitissyni sna liveislu og gvilja.

Og lkur ar essum tti af Vu-Brandi orkelssyni.


13. kafli

Gumundur hinn rki tti rlaugu dttur Atla hins ramma. Herds ht mir rlaugar, dttir rar fr Hfa. ar x s maur upp me Gumundi er orsteinn ht og gerist verkstjri. Ekki var hann strrar ttar en mannaist vel.

bj rir Helgason Valjfssonar Helgasonar hins magra a Laugalandi Hrgrdal. Hann var goorsmaur og garpur mikill. Geirlaug ht kona hans. Hn var skrungur mikill og vel mennt.

Einar bj a ver, spekingur mikill og vinur ris Helgasonar. eir veittust a llum mlum. Ftt var me eim brrum Einari og Gumundi v a Gumundur sat mjg yfir metorum manna norur ar.

orkell hkur, sonur orgeirs lgsgumanns, bj a xar Ljsavatnsskari. Hann var einlyndur og hetja mikil. Hann hafi ftt hjna og tti sktt.

Brni ht maur er bj Gnpufelli. Eilfur ht brir hans og var kallaur skyti, mikill og vaskur maur. eir hfu goor og voru komnir fr Helga hinum magra.

a er fr sagt a orsteinn kom a mli vi Gumund og mlti: "Svo er me vexti a eg hefi hr upp sest a r og teki hr rifna. N vildi eg leita mr kvonfangs og hafa ar til yvart lisinni."

Gumundur mlti: " munt etta ur hugsa hafa hvar niur skal koma en heimil munu ar til vor or."

Hann svarar: "Rtt getur . Hugfest hefi eg etta. Kona heitir Gurn og er frndkona bndans a Bgis og er ar matselja fyrir bi. Hennar vildi eg a bir mr til handa. n or munu ar meira metin f en mn mrg."

Gumundur svarar: "Eg kalla a jafnlegt og vel leita. En lti er mr um a fara sveit ris Helgasonar og a hann eigi meiri afla en eg. En er hestaing er Oddeyri Hrgrdal mun eg vekja til en gera eigi a v ferir mnar einvirulega."

San var hestaingi og kom ar mart manna.

Og ar kom Gumundur og br bnda egar eintal, fr Bgis, og mlti: "orsteinn heitir maur er upp hefir fst me oss og hfum vr hann a gu reynt. Hann vill mla til rahags vi Gurnu frndkonu na. Viljum vr flytja ml mannsins."

Bndi svarar: "Allvel er maurinn til fenginn a flytja hans ml og munum vr mikils meta n or."

San hitti hann konuna og spuri hversu henni var um gefi en hn ba hann gera sem hann vildi. San var kvei um brullaupsstefnu og skal vera a Bgis.

orsteinn mlti : "N er tla a eg muni fara til brullaups mns en eg vil bija ig til ferar me mr v a mr er mestur smi a r."

Hann svarar: "etta em eg fs a veita r og fr rna menn til essa."

orsteinn svarar: "Meiri smd er a r einum en a mrgum rum og mun dlt vi mig ykja ef ert eigi fr."

Gumundur mlti: "Eg mun og fara en fyrir ykir mr."

Gumundur sat ndvegi en rir Helgason gagnvert honum en konur stu palli. Ljs brunnu bjrt og voru bor fram sett. Brur sat mijan pall og rlaug ara hnd en Geirlaug ara. Kona fr me vatn fyrir pallinn og hafi dk xl og fr fyrir Geirlaugu v a hn hafi veri me henni hinn fyrra veturinn.

Geirlaug tk til ora: " fer me gum vilja en eigi me ngum litum. Fru rlaugu fyrr vatni. Svo a vera."

Hn geri n svo.

rlaug drap vi hendi fugri og mlti: "Of ger eigi beinann Geirlaug v a sj kona gerir rtt. Eigi br a mnu skapi a mr leiki essu fund. Er snt a nnur s kona gfugri en hrainu?" sagi hn.

Geirlaug mlti: "Gerur er beininn rlaug. En hefir metna til a vera mest metin. Hefi eg engan hlut til jafns vi ig nema gjafor."

rlaug svarar: "Vst hygg eg ig vel gefna en n er ar komi a eg veit eigi ara framar gifta en mig."

Geirlaug svarar: " vrir vel gefin ef ar vri einmlt um a bndi inn vri vel hugaur ea snjallur."

rlaug svarar: "etta er illa mlt og muntu fyrst manna mla."

Hn svarar: "Satt mun a fyrir v a fleiri mla hi sama en orkell hkur hefir haft etta fyrst fyrir mr og eir rir bndi minn en hver maur mlir a sama er tungu hrrir."

rlaug mlti: "Ber hinga vatni kona og httum tali essu."

San hneig hn upp a ilinu og mataist ekki.

En er menn voru a boinu hvldu hvorir sr konur og karlar. Og um morguninn er menn risu upp og fru til kirkju er a messum kom s Gumundur a rlaug var eigi kvennaliinu. Hann spuri konu eina hverju a stti en hn kva hana hafa teki stt.

Gumundur mlti: "Sitji r hr eftir en einhver gangi me mr."

Hann gekk a rminu.

"Ertu sjk rlaug?" segir hann.

Hn kva a snt var um heilsuna "en vildi eg brott han dag og leggjast eigi hr."

Gumundur mlti: "etta er mr mikill skai en fsari vri eg a kyrrt vri mean bo etta sti."

Hn svarar: "Engi hlutur m mr hald koma ef eg em hr. Og ef eg hefi nokku vel til n gert lt etta eftir mr."

Gumundur mlti: "Mikils krefur n hva sem r brjsti br" og gekk svo brott.

En er tum var loki og dagveri mlti Gumundur: "N skal taka hesta vora og vil eg heim fara v a rlaug er sjk."

orsteinn mlti: "Geru a eigi Gumundur a farir heim egar."

En hann svarar: "Bi n eigi framar en eg vil veita r v a a mun eigi stoa."

San riu au brott.

Og er au komu skgana hj Laugalandi veik Gumundur hestinum aftur og mlti vi ann mann er fylgdi hesti rlaugar: "R n fyrir en eg mun fylgja rlaugu."

Og svo var.

San mlti Gumundur: "Vi ig vil eg tala rlaug v a eg s a ert eigi sjk og seg mr hverju etta gegnir."

Hn svarar: "Eg mun svo gera. En sjaldan hefi eg a mlt fyrir r er r megi verr lka en ur. En n eru au efni er eg m eigi leyna ig."

San sagi hn honum hva r hfu tala og fjandmli manna vi hann.

Gumundur mlti: "N tti mr eg betur hafa ri a vi hefum hvergi fari og vri httara vi orum manna. En af verur a ra nokku hverju vandri og heim munum vi fara. Og skaltu n fyrst liggja viku og lttu r enn batna hgt. A jfnu skal eg vi ig tala. En eigi ykir mr a ri hvort oss verur etta a engu."

aan riu au og komu heim og fr sem Gumundur geri r fyrir.

San rur Gumundur norur Reykjadal fund Einars Konlssonar fstra sns og hins besta vinar. Einar var spekingur mikill.

San mlti Gumundur: "Svo er ml me vexti Einar a eg vil segja r fjandmli au er menn hafa frammi vi mig, orkell hkur og rir Helgason. Vissi eg eigi af vingan eirra til mn svo gjrla sem n."

Einar mlti: "Illa er slkt gert vi gfga menn. En eg vil bija ig a hafir rtt vi. Og veri v meiri hefndin sem lengur er."

Gumundur svarar: "Eigi er ess a leita. Hefna skal hvort sem a verur fyrr ea sar."

Einar mlti: " vil eg til hlutast me r og svo r setja a takir sk hverja er fr hnd ingmnnum ris Helgasonar og mun a f brtt safnast."

Gumundur akkar honum essi r og fleiri nnur og fer san brott. La n eigi langar stundir ur Gumundur hendir sakar ingmnnum ris.

rir ht maur og var kallaur Akraskeggur. Hann var ingmaur ris Helgasonar, auigur en eigi vinsll og slgur kaupum vi menn.

Skip kom Eyjafjr og tti s maur er Helgi ht og var Arnsteinsson, farmaur mikill, og var vallt me Gumundi hinum rka er hann var t hr, mikils virur.

Gumundur rei til skips og mlti: "a er mitt erindi hinga Helgi a bja r heim til mn hvert sinn sem ert hr slandi."

Hann svarar: "a mun eg iggja Gumundur og kunna r kk fyrir."

Hann var me Gumundi um veturinn og fr me eim vingjarnlega.

rir Akraskeggur kom til skips, hitti Helga og kvast vilja kaupa a honum vru. Helgi lt a vel mega og tk upp varning og seldi honum. Voru ar mltir fyrir vararfeldir og skili hversu ykkrggvair vera skyldu.

Helgi bj skip sitt um vori. En er hann var albinn rei hann Mruvllu og hitti Gumund.

San mlti hann vi Gumund: "N er hr a lta vistarlaunin a minni su en vrir verur."

a var skikkja, pell dregin yfir skinnin og gullbnd tyglinum og var hin mesta gersemi.

Gumundur mlti: "Haf kk fyrir og hefi eg eigi betra grip egi."

Skildust eir n gir vinir. San fr Helgi til skips. Hldu eir mjg til fltis og var mjg bori skip. rir hafi eigi ofan komi.

Og einn dag sj eir a maur rei af landi ofan til skips. a var rir Akraskeggur. Hann hitti Helga og ba hann taka vi gjaldinu en Helgi kastai v inn tjaldi v a honum var annt og leit eigi til en kva hann s komi hafa. rir kvast fleira eiga a ssla en sj upp kaupmenn og fr brott. En eir drgu upp segl og sigldu t til Hrseyjar. Tk af vindinn og hlu eir seglum. leysti Helgi baggana og fann ar feldi er voru illar og margar raufar.

"etta eru mikil svik og skal honum a illu vera."

San reri Helgi aan til lands, fkk sr hest og rei Mruvllu. Hann kom ar snemma dags og heimti Gumund tal vi sig.

Hann fagnai honum vel "ea hva er tinda?"

Hann lst engi tindi hafa "en ori hefir prettur nokkur vi oss."

Gumundur mlti: "Hva er v?"

Helgi segir honum hversu fari hafi me eim ri Akraskegg "og vil eg a Gumundur takir vi mlinu v a eg vil sigla."

Gumundur mlti: "Oft hefir mr hallkvmur veri en eigi mun n smstu ra. Og m mr etta koma a miklu haldi."

Heimti Gumundur til sn tvo menn og tk n sk hnd ri Akraskegg. Gaf Gumundur Helga gar gjafar og skildust a v. Fru eir Helgi san utan og byrjai eim vel.


14. kafli

En litlu eftir etta lt Gumundur taka hest sinn og rei ofan til verr. En menn voru engir upp risnir nema sauamaur. Hann kvaddi Gumund og spuri hv hann rei einn saman.

Hann lt msa vega gegna "ea hvort er Einar brir minn heima?"

Sauamaur segir hann heima vera, gekk inn og mlti til Einars: "Gumundur brir inn er ti og vill hitta ig."

"Hva er manna me honum?" spyr hann.

"Hann er einn saman," segir sauamaur.

Einar mlti: "a er honum eigi oft ttt a ra sveinalausum og skil eg eigi etta."

Hann gekk t san og heilsai Gumundi en hann tk honum vel og mlti: "Setjumst niur brir og tlumst vi. En svo er ml me vexti a ftt hefir veri me okkur um frndsemi og vildi eg v meir leita minnar smdar en gta frndsemi vi ig. Hefir trautt afla vi mig en ert maur vitrari. Og ef vi vrum bir a einu ri og samhuga tla eg a ftt skyldi vi haldast. N vildi eg a betur vri me okkur. En fyrir v a hefir a gngra en eg, er mest arf vi, skal eg nokku millum leggja til vinganar innar."

San tk hann upp skikkju ga og gaf honum.

Einar svarar: "etta er gur gripur og fer etta n annan veg en lklegt vri og kalla eg mnu kaupi vel keypt v a allgur er mealaukinn."

"Tkumst n hendur a gus vitni," segir Gumundur, "a vi veitumst a llum mlum v a a er maklegast."

Og svo geru eir. San rei Gumundur brott. En Einar skipai sauamanni snum a hann skyldi snemma upp rsa hvern morgun og fylgja slu mean hst var sumar. Og egar t hallai sumar kveldum skyldi hann halda til stjrnu og vera ti me slsetrum og skynja alla hluti er honum bar fyrir augu og eyru og segja sr ll nmli, str og sm. Einar var sjlfur rvakur og svefnugur. Gekk hann t oft um ntur a sj himintungl og hugi a vandlega. Kunni hann alls ess g skil.

a var einn morgun a sauamaur hafi t gengi. Og er hann litaist um s hann rei tuttugu manna ofan me Eyjafjarar. eir riu hvatlega. Hann gekk inn til rms Einars og sagi honum hva hann hafi s. Einar st upp egar og gekk t, hugi a rei mannanna og stari um hr. Einar var skyggn maur, heyrur vel og glggekkinn.

En er slin rann upp og skein um hrai mlti Einar: "Me skjldu ra essir menn og mun a annahvort a eir eru utanhrasmenn, eir er viring er a, og munu hafa fari a skja heim Gumund brur minn a vr hfum a eigi spurt ea a rum kosti mun ar ra Gumundur sjlfur og ykir mr a miklu lkara. En eigi mun rvnt hvert hann stefnir ea hvert erindi mun vera. En skammt mun til ur vr munum ess vsir vera."

Einar ba a hskarlar skyldu gefa geymdir a er hann rii aftur "og lti hesta vora vera nr tni."

Einar gekk inn aftur til rekkju sinnar og lagist niur.

En um daginn um nnskei riu eir Gumundur aftur. Einar rei mti brur snum og kvddust eir vel.

mlti Einar: "Hvert hafi r fari ea hva er a erindum?"

Gumundur svarar: "Eg rei n t til Hrgrdals og stefndi eg mannningnum Akra-ri fyrir brotttekju fjr Helga Arnsteinssonar. Hefir hann sk hverjum manni og vlar lengi haft og saman dregi of fjr."

Segir Gumundur honum innilega fr kaupinu og hvar var komi er Helgi fr brott: "Vil eg n brir hafa lisinni itt til eirra mla svo sem vi hfum ur mlt."

Einar svarar f og rei hann heim aftur a annarri stundu. Var eigi strum af kvejum me eim a skilnai.

egar eftir stefnu essa rei rir Akraskeggur fund ris Helgasonar og sagi honum hva ttt var og ba hann lis "v a eg em ingrei me r."

rir svarar: "Leitt er mr a fst me r en veita mun eg r."

Setti hann tlum vi hann um fni sna og ranglti.

rir Akraskeggur segir: "Eg mun gefa r vingjafar ef leggur hlut inn vi etta."

Litlu sar rei rir Helgason til verr fund Einars og mlti: "N em eg hr kominn a skja li itt Einar sem vi hfum rtt."

Hann svarar: "Svo m vera. Stilltir erum vi nokku. En hitta m eg Gumund og leita um sttir og mun eg fara til ings ur en alls er ftum undan mr skoti. En grunur er mr a hann vilji eigi anna en fram fari sektir."

San rei hann fund Gumundar og kvddust eir brur vel.

San mlti Einar: "rir Helgason bur ger sna essu mli og veit eg brir a r mun ykja mart til ess fundi, fyrst fastmli okkur og frndsemi."

Gumundur svarar: "Eigi ann eg ess Akraskegg a fara sektalausum af essu mli. Og eigi ann eg rum manni hr um a dma en mr."

Einar mlti: " mun enn velta til vanans a munt engan meta nema ig einan essu mli og kann vera a skammt taki fr bori."

Gumundur mlti: "Engi vorkunn ykir mr a r a leggir hlut inn vi ml okkur Akraskeggs. Er hann og ekki bundinn vinttu vi ig en hann er flestum mnnum ekkur og engi hrasbt a honum."

Skildust eir a svo bnu.

En er menn komu Vlaing var Gumundur allfjlmennur. rir Helgason var og fjlmennur en Einar var eigi til ings kominn. Var n leita um sttir en Gumundur kva eigi a urfa a leita um sttir "og vil eg eigi anna en Akra-rir s ger sekur."

rir Akraskeggur svarar: "Viltu Gumundur a i rir Helgason geri um mli?"

Gumundur svarar: "Eigi tla eg a vi verum samdma um mlin. En mr virist maklegur ess a lta itt fyrir ung svik vi oss."

Akra-rir hitti n nafna sinn og spuri hvort ar mundi staar nema er n var komi a hann mundi eigi lta me sr, "er hr til ltils a slgjast og sj er ert. vallt fer a einn veg a ltur hlut inn fyrir Gumundi."

rir svarar: "Mikill rkismunur er me okkur Gumundi. m hann mr mart illt ola."

Akraskeggur kva mjg undir ftum trona "og vri betur a menn tluu vi Gumund me varyg heldur en lta smd sna."

Og er a dmum kom vildi rir Helgason eigi af lta a verja mli og kom mli dm. gekk a rir Akraskeggur og bau sttir a nju og kva sst slk ml.

Gumundur kvast engi gjld vilja "en eigi mttir rir Helgason mjg aftur halda jafnainum. Mtti enn svo vera a stir hlutlaus hj."

Var rir Akraskeggur n sekur og tti mnnum fast fylgt mlinu. Grunuu margir a anna mundi meira ba undir fjandskapinum en var bert gert. eir sj n hvar komi var og fru norur Hsavk um ingi me miki lausaf en lnd stu eftir og of kvikfjr skuldastum. Fr rir Akraskeggur utan og er hann r sgunni.

Gumundur hinn rki frtti a og vissi a afarf miki var eftir er Akraskeggur tti. Frnsdm tti rir Helgason a nefna eftir ingmann sinn en Gumundur tti a skja og svo geri hann. Og var eim til boi er heimtur ttu a Akra-ri og var anga boa llu f sem frnsdmur tti a vera. Gumundur var fjlmennur og var engi mannafli mti. Gumundur hi frnsdm eftir Akra-ri en san lt hann safna kvikf hans llu og fkk menn til a reka a brott. En er fi var reki me tngarinum hlupu geldingarnir inn yfir garinn tn. Sauamaur Gumundar stti eftir og elti sauina eftir tninu og t a garinum. ar st sauahs. Sauamaur hljp fyrir dyrnar og s a nr rr tigir hafra voru inni hsinu.

mlti sauamaur: "Mrgu rur n fnu Gumundur."

Hann svarar: "Fdrjgir vera eir ingmenn ris."

Sauamaur svarar: "Svo vri ef hefir gersamlega allt fi."

Gumundur mlti: "Hva skortir?"

Sauamaur svarar: "Eigi miki en s hefir veri eftir minna" og segir honum n til hafranna.

Gumundur mlti: "Vera m r etta a gfu og mundi eg svo helst kjsa a rir geri skggangssk hnd sr."

Gumundur rei fund ris og kvast eigi vilja stelast a honum.

leit Gumundur til og mlti: "Hs stendur ar ti vi garinn og mun maurinn satt sagt hafa. Rkur ar af upp og mun ar f inni."

Var n til fari og hlupu ar t rjtu hafrar, allir nmarkair og frt til marks ris Helgasonar. San rei Gumundur aftur til ris og spyr hverju gegndi er ar var f inni marka.

rir svarar: "Akra-rir gaf mr hafra essa vori til lis sr er hafir stefnt honum en n var marka fyrir frnsdma og eg hafrana."

Gumundur svarar: "Mundi s gjf nokku lgleg mean sakar voru hafar hendur honum? vissir a fi var allt dmt."

San nefndi Gumundur sr votta og stefndi ri Helgasyni um f a er hann hafi marka og villt heimildir , er Akra-rir hafi tt, san sk var hafin hendur honum og telur hann eiga vera sekjan fjrbaugsmann og stefndi v mli til alingis.

rir svarar: "Eigi kanntu n hfi nu um ganginn."

Gumundur kva etta upphafi mega heita "og er seint mann a reyna. Eg hugi a mundir hlutvandur maur vera."

rir svarar: "Geystur fer n."

F etta var strlega miki er Gumundur fkk og tk Einar Konlsson vi.


15. kafli

Gumundur var n heima Mruvllum.

Og er etta spyr Einar Eyjlfsson mlti hann: "Svo mli eg um a trll hafi skikkju. En komi hefir Gumundur vitsmuni vi mig og hefir slkt eigi fyrr ori."

San rei rir Helgason til verr og sagi Einari hvar var komi mlum eirra Gumundar og ba hann sj og taldi til fornrar vinttu.

Einar svarar: "a tla eg a Gumundur hyggi a reka ess fjandskapar vi ig er honum er sagt fr orum num, meira en honum gangi sivendi til vi hrasbygg a Akra-rir ni eigi a sitja hj mnnum bygg fyrir honum. Hefir mart satt nu mli. Og vera kann a Gumundi yki eg eigi torsttlegur eftir ef hann kvistar af mr slka vinina sem ert ea ara vlka. tla eg a sannast a eg skal aldrei brega okkarri vinttu mean vilt halda."

San rei rir heim en Einar fr fund Gumundar og hafi skikkjuna me sr.

mlti hann: "Eg vil bjast til ess frndi a stta ykkur ri og mla til vinmla milli ykkar. Og munu menn a mla a nu mli s framar komi a etta s sst."

Gumundur svarar: "Eg mun n hafa vilja liveislu til mla okkarra ris sem hefir ur heiti mr a gus vitni. Vri a hin mesta hfa a vera mr ekki a lii og fulltingi tt frndsemi eina vri til a telja en n er a geranda me v a hefir v ur til gus skoti og egi af mr drgrip."

Einar mlti: "rnir eru skyldleikar milli okkar en eigi varveitir betur en svo a ykist n hafa komist spektarmun vi mig. En eg kalla etta vlar og lt eg a brugi s llu ummli okkru v a hefir mig a visjmanni um ml essi en til einskis trnaar. Skilur og eigi svo miki visku okkra a eigi sji eg au r er gerir. Tak n vi skikkju inni aftur er r hafa lengi ur augu til stai."

Kastai Einar skikkjunni til hans.

Gumundur mlti: "Eigi mun eg vi henni taka. Selt hefi eg hana og fullu veri. Haf n allt saman, skikkjuna og andviri, og get eg a svo bist um a r veri a bi heimska og klkiskapur. N mun eg eigi kaupa af r vandraun n frelsi og ertu maklegur ess a sitja nokkuru vandkvi."

Einar mlti: "Er n jafn mjklega mlt og er komst fund minn me skikkjuna? Vri a vst gur gripur ef eigi hefu vlar undir bi."

Gumundur mlti: "Kasta niur skikkjunni ef vilt. Fyrr skal hn fna en neinn taki hana upp."

Einar rei heim me skikkjuna og skildu eir brur a v.


16. kafli

a er sagt fr eim brrum er eir voru ungir a Gumundur tti sr fstra skllttan og unni hann honum miki. Og einn dag er hann svaf ti slskini settist m mart skalla honum en Gumundur rakai brott me hendi sinni og tti honum sem fstra snum mundi mein a vera.

Einar mlti: "Hgg til xi inni vinur skalla karlinum."

Hann geri svo a hann tk xina og nartai skallann svo a skallinn blddi en mi hfst upp.

vaknai karlinn og mlti: "Erfitt er n Gumundur er vinnur mr."

Hann svarar: "N finn eg fyrsta sinni a rin Einars eru eigi af heilu vi mig. M og vera a a v komi oftar."

Og heldur eldist eim hr langur okki af brrum.

Einar fann n ri og segir honum fr viskiptum eirra Gumundar, kvest n vant vi kominn fyrir frndsemis sakar og svo fyrir gerar sakar.

San riu menn til ings allfjlmennir og var n um sttir leita. rir kvast tla a hann mundi seint btur fram leggja fyrir etta ml en Gumundur lt sr og ekki anna betur falla en sekt hans. Var Gumundur miklu fjlmennari.

Eitt sinn inginu spuri Einar ri hverja mefer hann tlai a hafa "ea hv tlar a Gumundur ingi svo fast um etta? Kann vera a honum yki r framarlega tala hafa?"

rir mlti: "Eigi hefi eg varorur veri vi Gumund sem margir arir. En austt er n a hann tlar a vr munum engi fng mti hafa."

Einar mlti: "Hva berst fyrir?"

rir mlti: "a er tlan mn er vr komum til Lgbergis a eg vil bja honum hlmgngu og mtti mkjast ofsi hans."

Einar svarar: "a er erindi gott en eigi ltilmannlegt."

a var venja eirra brra, Gumundar og Einars, er eir voru alingi a eir gengu til ta bir saman og stu sunnan undir kirkju. St flokkur Einars vestur fr eim en Gumundar flokkur austur fr og var svo jafnan hvort er var millum eirra mart ea ftt. rir Helgason sat nst Einari en nst Gumundi sat Vigfs Vga-Glmsson og voru nokkurir flagar hans ingi. Margir menn leituu um sttir me eim Gumundi og ri og geri a ekki v a Gumundur vildi eigi anna en sjlfdmi sitt en rir vildi eigi f bja.

Einn dag a Lgbergi er menn hfu loki ar lgskilum spuri rir Helgason hvort Gumundur vri a Lgbergi. Hann kvast ar vera.

mlti rir: "Vinir vorir margir og gfgir menn hafa lagt sig til ess a ganga milli um mlaferli okkur og veita eir mr mli fyrir a a eg vildi eigi f bja fyrir sakar r er hefir hendur mr. Skal n eigi svo lengur fram fara. Vil eg n bja r v betur sem eg hefi lengur fresta, a eru handsl mn og ger Einars brur ns."

Gumundur svarar: "Engum manni ann eg a gera um essi ml nema sjlfum mr. tla eg n a skulir vita a r Hrgdlar hafi lengi haft tvmli hvor okkar vri rkari."

mlti rir htt: "Eigi mun eg enn lta rjta boin vi ig Gumundur v a eg veit a r ykir anna miklu strlegar vi mig en um haframerkingina ris Akraskeggs v a eg veit a kennir mr a einum er margir mla, og eru eigi arir minna af valdir, a eg hafi mlt raglega vi ig. Vil eg a n reyna hvort etta er sannmli ea eigi v a eg vil skora ig til hlmgngu a komir riggja ntta fresti hlm ann er liggur hr xar er menn hafa ur vanir veri hlm a ganga og berjumst ar tveir svo sem forn lg liggja til. tla eg ur en eim fundi lki a frast skal af tvmli hvort sannara er a srt maur snjallur og vel hugaur ea s hinn veg, sem vr hfum ur orum til komi og allmargir hafa sagt fyrir oss, a srt eigi snjallur."

Var miki p a Lgbergi a orum hans. En happalaust skildu menn ar um sinn.


17. kafli

eir brur, Gumundur og Einar, gengu a kveld til aftansngs svo sem eir voru vanir og var Gumundur allktur.

En eftir um nttina er heldur tk a morgna vaknai Vigfs Vga-Glmsson og mlti til Gumundar: "Ltt sefur ntt Gumundur. Hyggur eigi gott til hlmgngunnar vi ri ea hvern veg tlar a fara me mlum num?"

Gumundur svarar: "Smtt bregur slkt svefni fyrir mr. En ri hefi eg skjtan rskur um etta ml okkart ris v a hann bau mr a er eg tti honum a bja. tla eg a hamingja og g mlaefni munu skipta me okkur hlmgngunni. Hygg eg a ml mun vera a fra af hendi illmli."

Vigfs mlti: "N mun eg v vi brega er eg hefi eigi fyrr n vi ig a tala Gumundur a eg mun vera maur miklu vitrari en fyrir v a eg s a ert verr en dlaus. En eg kann r gott r hr til, a er viring n megi af vaxa en verur engri mannhttu. Muntu eigi urfa neinu til a kosta en hafa af mlum a er vilt."

Gumundur leit vi honum og mlti: "N er enn komin gautan n ea hva ykist kunna a sj essu mli er eg s eigi?"

Vigfs svarar: "Eg mun ganga til Lgbergis dag. San mun eg skora til hlmgngu Einar brur inn a hann berjist n vi mig dag. Skal eg veita formli ar a miklu freklegar en vi ig var mlt ef Einar vill eigi berjast vi mig. Skortir ar eigi ngar sakar til minnar handar vi hann er ess er hefnt a Einar rak oss fur minn brott af verrlandi og allri mannviringu. Horfir Einari engum mun betur hlmgangan vi mig en r vi ri. N ltum hann fyrst hafa hvikunarrmi ef svo er a hann orir eigi hlm a ganga. En ef hann berst vi mig mun eg drepa hann. En hfingjar munu leita annars rs en i brur su hggnir hr niur inginu bir."

Gumundur mlti: "Slka menn getur varla til viturleiks sem ert tt menn eigi margra gra kosti."

Vigfs mlti: "Lttu n eigi finna r feginleikinn v a ef Einar finnur af visku sinni a skipt er skapi nu mun hann hitta brag til a etta r komi eigi upp."

Og um daginn er eir gengu til ta stu eir rmum snum. Gumundur var hljur og mlti ekki or og hafi hfui feldi snum. En ar var ltill atburur. Barn eitt hvarflai ar hellunum fyrir Gumundi og fretai en sumir menn hlgu a essu.

Og er eir Einar og rir komu til bar mlti Einar vi ri: "Hvern veg leist r n Gumund brur minn vi kirkjuna?"

Hann mlti: "Svo sem eg vildi og tti mr hann eigi hefja hfui htt og mun hann vera v hryggvari er meir dregur a viring hans eirri er hann fyrir hndum."

Einar mlti: "Eigi sndist mr svo. gr a aftansng tti mr hann lta allglalega en var hryggur raunar en n sndist hann hljur. En sstu eigi a feldarrggvarnar hrrust er hann hl? N munu eir hitt hafa r miki er oss mun illu gegna ef fram kemur og skal eigi ess ba. Skal n egar ganga fund Gumundar og lka mlum ar sem framast m koma."

San gengu eir Einar til bar Gumundar og mlti Einar: "a er erindi mitt hinga sem maklegt er a eg vil stta ykkur ri og hefi eg komi honum til ess a hann vill bja r sjlfdmi svo sem hefir ur beitt um ml ykkur ll."

laut Vigfs a Gumundi og mlti: "N hefir eigi gtt a bera af r feginleikinn og hefir Einar fundi af spekt sinni glei na. En er n einstt a iggja enna kost er svo er vel boi."

Margir tku undir og fluttu etta erindi me Einari. San lt Gumundur koma til sn hfingja og vini sna er honum hfu ur lii heiti. Var til ess fundar allfjlmennt. San handsalai rir Gumundi sjlfdmi.

mlti Gumundur: "Eg geri hnd ri hundra silfurs. Og veit eg a a eru stinn manngjld og kve eg ess vert. Hann skal og sekur og vera utan rj vetur svo sem fjrbaugsmaur. En fyrir hvern vetur ef hann er hr landi skal hann gjalda hundra silfurs."

Svo komst ar orrmur a Gumundur hefi haft mestan smdarhlut af mlum essum.


18. kafli

a sumar fr rir Helgason utan Skagafiri en b hans st eftir Laugalandi. Hann var vetur ann Orkneyjum. En eftir um vori kom hann t aftur til slands Eyjafiri er rjr vikur voru af sumri og rei heim til Laugalands og r sr hj. Rei hann eftir um sumari til alingis. Og svo var hann Vlaingi og hldu eir Einar saman flokkum snum. Hann var heima um sumari a bsslu sinni og fr utan um hausti og til Noregs litlu fyrir veturntur og var Orkneyjum ann vetur. En eftir um vori fr hann til slands og fr hann alla smu lei sem hi fyrra sumari. Fr hann enn utan um hausti og var Noregi ann hinn rija vetur og fkk sr hsaviu. Stri hann skipi snu aftur til slands og kom Eyjafjr. Fr hann heim til bs sns Laugaland og bj ar til elli og tti vera skrungur mikill.

essum hinum sama tma sem n var fr sagt hfu margir hfingjar lii heiti Gumundi. Og egar a inglausnum dr gekk hann bir og akkai mnnum li. Hann gekk og b Svnfellinga. Og er Gumundur snr utar a dyrunum s hann a maur gekk bina og bar inn bagga og sulreii.

Gumundur leit vi honum og snr a Vigfsi Vga-Glmssyni og mlti: "Hefir nokkurn ann s a sur s nokkurs verur en essi maur?"

Vigfs svarar: "Eigi veit eg a egar."

Gumundur mlti: "Eigi hefi eg s ann mann er betur s fallinn til flugumanns en sj."

Hann veik a honum og mlti: "Hva heitir ?"

"Eg heiti orbjrn," segir hann, "og kallaur rindill, austfirskur a tt."

Gumundur mlti: "Viltu kaupa vi mig nokkuru?"

Hann svarar: "Hver ert ?"

"Eg heiti Gumundur og em eg Eyjlfsson."

"Vel veit eg n," kva hann. "Eg heyri sagt a flestir farslist af r. En ftt hefi eg til kaupa. Eg em fltill."

Gumundur mlti: "Mr kemur fleira en f. Mtt koma norur sumar og leita r ar margra vista en r ig hvergi fyrr en finnur mig."

"Eg mun koma," segir hann.

Var etta n ri. Skildu menn svo af inginu.

Og er eir komu Eyfiringa lei var ar kominn Rindill og var allhjaldrjgur vi marga menn.

mlti Gumundur: "Hver er s maur er nef hefir eyra hverjum manni og falar sr misseravistir va en rur af enga?"

Hann svarar: "Eg heiti orbjrn ea viltu taka vi mr Gumundur?"

Hann kvast a gera ef hann vildi "v a vr urfum marga vega manna."

San fr hann anga til Mruvalla og var ar um hr.

Einn dag mlti Gumundur vi hann: "Mun n eigi r a takir til sslu?"

Hann lt a vel falli. Var honum n fenginn ljr og sl hann.

Gumundur mlti: "Eigi muntu essu verki vanur vera ea ykir r nokku hgra a ra til laugar um daga?"

Hann kva a vst enn hgra vera.

Svo fr enn fram og eitt sinn mlti Gumundur vi Rindil: "N er lei orbjrn a nokku er hndum. Eg vildi hafa nokku fyrir mitt og er enn eigi rvnna a eg geri ig tignum mnnum kunnan. Og mun a annahvort a r mun vera a v gfa ea gfurot."

orbjrn mlti: "essu muntu ra en huga mun mr um a gta lfs mns. Og treysta vil eg v a eg mun vera r trr. En ef htta er sendifrum og viljir r fyrir mig leggja mun eg um njsna en ri em eg eigi trr."

" m vera a oss komi hald," segir Gumundur. "Eg mun n leggja fyrir ig strri er eg berst fyrir. Maur er nefndur orkell og er kallaur hkur er br norur Ljsavatnsskari. Hann vil eg hafa a dauamanni. anga vil eg ig senda a njsna fyrir mr v a eg mun brtt eftir skja."

orbjrn svarar: "v mun eg heita r a eg mun r trr a njsna slkt er vilt. En eigi rtti eg hendur mnar til a vinna orkatli."

Gumundur mlti: "Eg mun setja til ri. skalt hverfa han brott en eg mun f r hendur hesta tvo, magra og baksra, og ar me klyfjar og ostar vorskinni. skalt fara Hellugnpsskar og svo ofan Brardal. Er n hallri en hvalreiarr er miki norur um Tjrnes. En ert engum mnnum jafnlkur sem eim er komi hafa vestan r Hlfdanartungum og skaltu ltast aan vera. Still svo til a komir til orkels vondu veri og lt vesallega og gakk eigi brott. Taktu steina r lk og lt vera jafnmarga sem menn eru fyrir og hefi eg a til marks v a eg tla mr anga."

San fr Rindill og kom til xarr drpviri miklu.

orkell var ti og mlti: "Hver er sj maurinn ea hv komstu hr ea hvert skaltu fara ea hvar ttu heima?"

Hann svarar: "Eg heiti rhallur og b eg vestur Hlfdanartungum og fer eg til hvalkaupa. En v kom eg hr a mr tti ml a hvlast og mun eg deyja hr undir hsagari num ti ef eg m eigi inn komast. Og mun a ykja illt a vita svo mikill garpur sem ert."

orkell svarar: "Lti er oss um kunniga menn v a vr eigum ltt vinga vi strhfingjana en vitum gjrla hvert erindi hvers verur."

Hann svarar: "ykir r eg grunsamlegur vera? Enda mun eg hr niur leggjast ef ltur mig eigi inn."

orkell svarar: "Eg sel skammt han og vertu ar ntt."

Hann segir: "Eigi geng eg feti framar."

Skalf hann mjg.

orkell mlti: "Mjg vesallega ltur og lt sj hestana."

Hann geri svo; tk ofan klfana og voru hestarnir baksrir og fthrumir.

orkell mlti: "Satt muntu segja og langan veg muntu til kominn og vera kotbndi nokkur v a esslegur er varningur inn og ber inn reiinginn fretkarl."

Hann kvast a gjarna vilja.

orkell var kvongaur maur. orgerur ht kona hans.

Hn tk til ora: "Hvern leiir eftir r ar herjans soninn?"

Hann svarar: "Eigi snist mr sj maur brhttlegur og eigi nenni eg a hann deyi undir grum mnum og s mr a brigsli frt."

Hn svarar: "Gjrla skil eg n a ert feigur. N lt hann orna sr og fr hann san til sels vors."

Rindill svarar: "Eigi mun eg fara a geipan inni. Hlta mun eg og v er orkell bau."

San var hn allf orum vi hann en Rindill svarai henni illa. Tk n a ntta.

mlti orkell: "Sit hr hj mr rhallur. S eg a konur hafa ungan hug til n."

En eftir mat fr gesturinn a sofa og svo orkell og l hann lokrekkju en gesturinn ar utar fr. Konur fru eigi rekkju.

orkell spuri: "Hv fer eigi rekkju hsfreyja?"

Hn svarar: "Eg tri verr gestinum en ."

orkell svarar: "ungt er r til hans."

San sofnai orkell og hvldi Gurn dttir hans hj honum. Hn var fjgurra vetra. Og er myrkt var ori reis Rindill upp og skaut fr lokum. En ekki tti honum gagn er konurnar voru gangi ef eir Gumundur kmu. En orkell hafi loki aftur lokrekkjuna.

Hsfreyja gekk eftir glfi utar ndina og mlti: "Var svo " og lt fyrir lokurnar.

Og vaknai orkell vi og mlti: "Hva er n hsfreyja?"

"Slkt sem grunai a gesturinn vill svkja ig og hefir lti fr lokur."

Rindill mlti: "Mikinn fjandskap snir vi mig nr sem a gjldum kemur."

orkell mlti: "Eigi mun g hafa veri a setja fyrir lokurnar."

San sofnai hann.

Og er stund lei skreiddist Rindill r rmi snu og skaut fr lokum og mlti vi sjlfan sig: "Enn mun orkell dyljast vi."

Gekk hann sklann og svaf orkell og egar jafnskjtt sprettur Rindill upp og heyri hundg og a menn riu a bnum. Hann hljp t egar og hafi kli sn fangi sr en sjlfur var hann nkkviur og fr ti klin.


19. kafli

San drifu menn a bnum og inn hsin. Var ar kominn Gumundur og eir tuttugu saman. Og vi gninn og vopnabrak vaknai orkell og var eigi rrm til a fara brynju sna en hggspjt tk hann hnd sr en setti hjlm hfu sr. Mjlkurketill st hsinu horninu og var rngt.

mlti Gumundur: "a er n r orkell a sna sig Gumundi og skra eigi hreysi."

orkell svarai: "N skal eg vst sna mig r Gumundur. Og eigi komstu fyrr en eg tlai. Ea hverja lei fru r hinga?"

Hann svarar: "Eg fr Brynjubrekku og Hellugnpsskar."

orkell mlti: " hafir bratta lei og erfia og trautt kann eg a tla hversu rassinn mundi sveitast og erfitt hafa ori essi fer."

San hljp hann fram me brugi sver og hj egar til Gumundar en hann hopai undan. orkell lt sem hann si engan nema Gumund atskninni. Menn bru vopn orkel en hann varist hraustlega og fengu menn sr af honum.

orsteinn ht maur og kallaur hinn rammi. Hann gekk mest mti orkatli og var hann sr mjg v a margir voru um einn. Hann var eigi a kafari a irin lgju ti. Gumundur hopai undan og hratai mjlkurketilinn.

a s orkell og hl a og mlti: "N kve eg rassinn inn hafi ur leita flestra lkjanna annarra en mjlkina hygg eg hann eigi fyrr drukki hafa. Enda rst n hinga og finnumst vi ef orir v a n liggja ti irin mn. ar hefir jafngjarn veri er ig lysti essa."

San drpu eir hann.

mlti Gumundur: "Vill hsfreyja tilbeina vorn a orkell s jaraur?"

Hn svarai: "a vil eg vst eigi og veri brottu sem fyrst og betra ykir mr hj honum dauum en hj yur lfs."

San fru eir brott og hittu Einar Konlsson. Hann fagnai Gumundi vel og spuri tinda.

Gumundur mlti: "Veginn segi eg orkel hk."

Einar svarar: "Eigi arf a skum a spyrja. tla eg n a munt taka me f nu og bja Ljsvetningum fbtur."

Og san var fundur settur og kom ar Gumundur og Einar Konlsson og eir synir orgeirs, Tjrvi og Hskuldur.

Einar mlti: "Spurt munu r n hafa lflt orkels og munu a margir kalla eigi fyrir sakleysi. En Gumundur vill yur btur bja og stinn manngjld en ekki er ess a vnta a Gumundur fli land sitt. Mun hann og um kyrrt sitja."

Hskuldur sagi: "a er n fram komi er r hafi lengi um seti. Og trlegar munu sttir vorar vera tt Gumundur hafi n rki miki."

Tjrvi svarai: "Eigi er a mitt r a neita fbtunum."

San greiddi Gumundur fram fi og voru sttir a kalla.


20. kafli

Rindill fr heim me Gumundi og lt hann vel yfir honum. Ekki var hann okkaur af alu.

eir brur Gnpufelli voru bundnir tengdum vi orkel hk. Eilfur tti rdsi skldkonu. Hann var maur mikill og sterkur og bogmaur gur. Laungetinn var hann.

Brni tti lfdsi Kornsdttur og voru r brrungar og rlaug kona Gumundar Atladttir. En mir orkels hks var Gurur er orgeir goi tti en eigi Hjalti Eirksson og hennar mir var dttir Hrlfs Ingjaldssonar Gnpufelli. Og var frndsemi me eim orkatli og eim brrum Gnpufelli.

Hlenni hinn spaki bj Saurb. eir voru brrasynir og orgeir goi. Hlenni var blindur og gamall.

ar kom a a menn riu til leiar. Gumundur var vanur a ra fjlmennur. Hann fr t fr gari. En eir er ofan riu fru hi efra me nni og hittust kvenum sta. Menn voru mettir og voru rekin heim hross og kom eigi hestur Rindils. Gumundur ba leita hestsins.

Rindill svarai: "a hfir a arir menn leiti hests mns en eg veit hvar er og ri fyrir."

Gumundur hafi viring mikla honum og hlt hann vel og mlti: "Far sem eg vil."

En engi vildi sinn hest lta fyrir honum. eir Gumundur riu fyrir en Rindill var eftir og maur einn hj honum og fru til matar egar hesturinn var fundinn. Rindill hafi skyr og mataist skjtt v a skyri var unnt og riu san t fr gari og svo skginn. hleyptu menn mti eim og var ar kominn Eilfur og maur me honum, ar var ftt af kvejum, og setti egar kesjuna Rindil mijan en skyri sprndi r honum og upp Eilf. En frunautur Rindils sagi Gumundi. Hann var vi ur og sneri egar ferinni eftir eim en fkk mann til a helga lei.

eir Brni uru varir vi og sneru aftur en eir Eilfur sneru Saurb. Hlenni var ti og bj fer hskarls sns en hann skyldi fara Seljadal me klfa.

eir sgu honum hva eir hfu gert og bija hann sj "v a Gumundur vill hafa lf okkart og ra hr eftir."

Hlenni svarar: "Hva er til saka Eilfur ea hefir skoti Rindil?"

"J," segir hann, "og hefir Gumundur v reist."

Hlenni mlti: "Ltill mannskai en eg m lti traust veita en gangi i inn og verjist innan."

Og svo geru eir.

San komu eir Gumundur tni og kvddust eir Gumundur og Hlenni.

Gumundur mlti: "Eru eir hr damennirnir hj r Hlenni, Eilfur og frunautur hans?"

"Hr eru eir," segir hann, "og ykir mr engi harmsaga tt Rindill s dauur."

Gumundur mlti: "Ger annahvort a sel fram ella munum vr brenna upp binn. Engum skal hla a drepa heimamenn mna."

Hlenni svarai: "Vera m a a n megir gera slkt sem vilt en veri mundi a hafa fyrr meir a fjlrtt mundi hrainu ef gerir mr viring. En ann veg er mr um gefi a betra ykir mr a eir su eigi fyrir augum mr drepnir n og vil eg senda Eyrarskg."

Gumundur segir: "Viltu v heita a eir komi ar? mun eg ann kost taka v a jafnt ykir mr heit n sem handsl annarra manna."

San gekk Hlenni inn og mlti: "N er Gumundur hr kominn og vill hafa lf itt en eg hefi enga mtstu."

Eilfur svarar: "Slks er a von og skal eg t ganga."

mlti Hlenni: " skalt eigi hvata a v. En lti mun vera undanbrag. N skulu i fara yfir Eyrarskg me eim htti a snu hripi skal vera hvor ykkar og bera ykkur gras en skal liggja klfur hvorum ykkrum. En m vera a Gumundur sji eigi etta undanbrag fyrir reii sakar. En ef ig ber skjtt fram hj kipp egar knappinum r hripsgrindinni. Enn mun auna ra."

Og er hann kom yfir og skginn drifu eir Gumundur mti eim.

mlti Gumundur: "Hv eru eir Eilfur svo seinir?"

Hann svarar: "Eg tla a eim yki eigi til ls boi en voru eir bnir er eg fr."

Og er hann kom fram hj eim hljp hann egar aftur hj hestinum og hleypti eim niur r hripunum en eir hlupu egar skginn og til Gnpufells.

mlti Gumundur: "N erum vr villtir. eir hafa veri hripunum. Og s eg n eftir hversu hesturinn st fast a grjtinu er hfarnir lgust fyrir. N mun Hlenni eigi ykjast logi hafa og er hann vitur maur. Enda snum n eftir eim."

San komu eir Gnpufell og gengu a dyrum. En hurir voru aftur og st Eilfur fyrir innan hur me skeyti sn.

mlti Gumundur: "Sel fram, Brni, Eilf damanninn ella munum vr leggja eld a bnum."

Hann svarar: " skal hart eftir ganga og kynlegt er a r snist a hafa strvirki vorum frndum og leita eftir svo frekt um menn slka er einskis eru verir."

Gumundur mlti a eldinn skyldi a bera. var svo gert.

gekk kona til hurarinnar og mlti: "M Gumundur heyra ml mitt?"

Hann kvest heyra "ea er rlaug ar? Og er einstt a ganga t."

Hn svarar: "Eigi mun eg skilja vi lfdsi frndkonu mna en hn mun eigi skilja vi Brna."

"Ef vilt kjsa heldur a deyja vi skmm hr en lifa me mr me smd og viringu skal verki eigi fyrir farast."

gekk maur dyrnar ungur og mlti: "Hvort m Gumundur heyra ml mitt?"

Hann kvast heyra "ea er Halldr ar sonur minn?"

Hann kva svo vera.

Gumundur mlti: "Gakk t frndi."

Hann svarar: "Eigi arftu ess mig a eggja v a r skal engi verri en eg ef mir mn brennur hr inni."

San ttu menn hlut a vi Gumund a hann geri eigi svo mikla hfu. Og svo var a hann lt teljast og fr brottu. San var aldrei vel me eim. Gumundur sat yfir metorum mestum hrainu.


21. kafli

a barst a eitt sinn a Gumund dreymdi draum mikinn.

San fr hann fund Drauma-Finna norur Kaldakinn undir Fell og mlti: "Draum vil eg segja r er fyrir mig bar."

Hann svarar: "kk er mr llum komum num fyrir sakar harma vorra."

Gumundur mlti: "Engi kemur grimmd til essa og igg a mr fingurgull."

Hann tk vi og mlti: "Hva dreymdi ig?"

Hann svarai: "Eg ttist ra norur um Ljsavatnsskar og er eg kom gagnvert bnum a xar sndist mr hfu orkels hks ara hnd hj mr er a bnum vissi. Og er eg rei noran sat hfui annarri xl mr eirri er horfi vi bnum. N stendur mr tti af essu."

Finni mlti: "Sj ykist eg fyrirbur enna. a hygg eg a hvert sinn er rur norur og noran komi r hug vg orkels hks en frndur hans sitja hr hverju hsi og mun r tti af v standa. En v skiptist a xlum r a svo ber binn vi. Og ekki kemur mr a vart a nr strt veri nokkurum num frndum."

San rei Gumundur brott og norur sveitir til ingmanna sinna og gisti Tjrnesi og var honum skipa ndvegi en innar fr honum var skipa feigi Jrngerarsyni.

Og er borin komu fram setti feigur hnefann bori og mlti: "Hversu mikill ykir r hnefi sj Gumundur?"

Hann mlti: "Vst mikill."

feigur mlti: "a muntu tla a afl muni vera?"

Gumundur mlti: "Eg tla a vst."

feigur segir: "Miki muntu tla a hgg veri af?"

Gumundur segir: "Strum miki."

feigur segir: "a muntu tla a saka muni?"

Gumundur mlti: "Beinbrot ea bani."

feigur svarar: "Hversu mundi r s daudagi ykja?"

Gumundur mlti: "Strillur og eigi mundi eg vilja ann f."

feigur mlti: "Sittu eigi rmi mnu."

Gumundur segir: "a skal og vera," og settist rum megin.

a fannst a feigur vildi ar mest vera metinn en skipai ur ndvegi en sveifst einskis sjlfur ess er honum hug kom.

Kona ht rhildur og kllu Valaekkja og bj a Naustum. Hn var forn lund og vinur Gumundar mikill.

Gumundur fr fund hennar og mlti: "Forvitni er mr v mikil hvort nokkur mannhefnd mun fram koma fyrir orkel hk."

Hn svarar: "Kom ru sinni a hitta mig eina saman."

San liu stundir. Og einn morgun rei Gumundur heiman snemma einn saman til Vala og var rhildur ti og gyr brkur og hafi hjlm hfi og x hendi.

San mlti hn: "Far n me mr Gumundur."

Hn fr ofan til fjararins og gerist heldur rstileg. Hn t valana og hj hn fram xinni sjinn og tti Gumundi a enga skipan taka.

San kom hn aftur og mlti: "Eigi tla eg a menn veri til a sl mannhefndir vi ig og muntu sitja mega smd inni."

Gumundur mlti: "N vildi eg a vissir hvort synir mnir munu undan komast."

Hn segir: "N gerir mr meira fyrir."

San hn t valana og hj hn sjinn og var af brestur mikill og bligur allur sjrinn.

San mlti hn: "a tla eg Gumundur a nr strt veri einhverjum syni num. Og mun eg n eigi oftar raut til gera v a engan veg kostar mig a lti og munu hvorki tja vi gnir n blmli."

Gumundur mlti: "Eigi mun eg essa raut oftar fyrir ig leggja."

San fr Gumundur heim og sat viringu sinni.

Og er lei vi hans er ess geti a maur ht rhallur, gur bndi. Hann bj ar Eyjafiri. Hann dreymdi draum og fr norur fund Finna. Hann var dyrum ti.

rhallur mlti: "Draum vildi eg a rir Finni ann er mig hefir dreymt."

Finni mlti: "Far brott sem skjtast og vil eg eigi heyra draum inn" og rak aftur hurina og mlti: "Far og seg Gumundi Mruvllum ellegar skal ig me vopnum brott reka."

San fr hann brott og Mruvllu. En Gumundur var riinn um daginn t eftir hrai og var heim von um kveldi. Einar brir hans lagist niur og sofnai. Hann dreymdi a a oxi gengi upp eftir hrainu, skrautlegur og hyrndur mjg, og kom Mruvllu og gekk til hvers hss er var bnum og sast til ndvegis og fll ar niur dauur.

San mlti Einar: "Slkt mun fyrir miklum tindum og eru etta mannafylgjur."

kom Gumundur heim og var a siur hans a koma til hvers hss er var bnum og er hann gekk til ndvegis lagist hann upp og talai vi rhall. Sagi hann Gumundi draum sinn og eftir a rttist Gumundur upp og var fram kominn matur. Mjlk var heit og voru steinar.

mlti Gumundur: "Eigi er heitt."

rlaug mlti: "Kynlega er " og heitti steinana aftur.

San drakk Gumundur og mlti: "Eigi er heitt."

rlaug mlti: "Eigi veit eg n Gumundur hvar til kemur heitfengi itt."

Og enn drakk hann og mlti: "Ekki er heitt."

hneig hann bak aftur og var egar andaur.

mlti rlaug: "Mikil tindi og munu va spyrjast. En engi maur skal taka honum. Gruna hefir Einar oft eftir minni tindi."

San kom Einar ar og veitti honum nbjargir og umbna.

Einar mlti: "Eigi hefir draumur inn rhallur ltinn kraft. Og a hefir Finni s r a s vri feigur er segir drauminn og ess unni hann Gumundi. Og kaldur hefir hann n veri innan er hann kenndi sn eigi."


22. kafli

San tku synir Gumundar hins rka f eftir hann, Eyjlfur og Korn. Var Korn manna vnstur, efnilegur og vinsll. Hann x upp me Hlenna. Halldr Gumundarson var utan farinn. Hann fll Brjnsorustu. Eyjlfur vildi einn hafa furleif sna og unni eigi jafnaar brur snum. Eyjlfur var vnn maur og mikill.

En er Korn var fullkominn a aldri beiddist hann fjrskiptis vi Eyjlf en hann svarai: "Eigi vil eg hafa tvbli Mruvllum og eigi rsa upp fyrir r."

San hitti Korn Hlenna fstra sinn og sagi honum svo bi "og mun eigi sannleg vrnin ef eg skal rnast arfinum?"

Hlenni svarar: "Eigi kemur mr vart ofsinn Eyjlfs en eigi r eg a dmir ig sjlfur af arfinum heldur ger hs t fr gari Mruvllum."

Og a var r haft.

En a r samdist svo san a Korn bj Mrufelli. Einar Arnrsson bj a Hrafnagili, vitur maur, gfugur og ttstr. Eyjlfur var rkastur maur fyrir noran land.

orvarur Hskuldsson orgeirssonar bj a Fornastum Fnjskadal. Hann var fyrir eim Ljsvetningum. Hann var vitur maur og stilltur vel og nokku aldraur. Eyjlfur sendi menn fund hans og bau honum heim til sn og ann kost tk hann.

Eyjlfur tk vel vi honum og mlti: "Undir num okka ykir mr mest af num frndum og tt ftt hafi veri um me oss af hinum fyrrum atburum vil eg n vingast vi ig og skalt iggja a mr sthest. essi er hr bestur hrainu."

orvarur svarar: "iggja mun eg hestinn og haf kk fyrir og hla mun okkur ef eigi spilla arir menn um."

Hann fr heim san.

Hskuldur ht sonur orvars. Hann var mikill maur og sterkur og uppvslumaur mikill.

orkell ht maur. Hann bj a Veisu. Hann var Hallgilsson. Mir hans ht Solveig rardttir. rur var brir orgeirs a Ljsavatni. Me honum var a uppfslu Hskuldur orvarsson.

Gunnsteinn ht maur er bj a Ljsavatni rarson. Brandur ht son hans. Hann var jafnaldri Hskulds og voru bir me orkatli og ttu miki lag vi veringa.

orvarur Hskuldsson var maur afskiptinn um mlaferli. Hann bau nr jafnai enda gekk eigi af v. eir fstbrur voru skaplkir og uru hblin skrusm. En ftt var me eim frndum, orvari og Hskuldi, v a eir voru skaplkir frndur sumum httum.

Maur ht slfur og bj norur Tjrnesi. ingmaur var hann Eyjlfs Gumundarsonar. Frigerur ht dttir hans. Hn var kona vn, ttg og skruleg, sslumaur mikill. Grmseyingur einn, ungur og frlegur, gerist til og slst tal vi hana.

En fur hennar gast eigi a v, hitti hana og mlti: "Eigi er mr um vistir nar hr lengur til ess a v aukist vor smd. N sendi eg ig til Eyjlfs vinar mns og mun hann vel vi ig gera."

Hn svarar: "a er vnlegt r."

San fr hn og maur me henni. Og er au komu Fornastai til orvars geri verttu illa.

mlti orvarur: "Aldrei ykir mr vnna a sna norur aftur."

Hn svarar: "ann veg er mr um fari san eg fr noran a eigi komi eg ar svo bi. orsteinn heitir maur og er kallaur drafli. Hann br Draflastum. Hann er n norur og mun eg vera ar mean verttan batnar eigi."

orvarur svarar: "Eg hefi n og um rtt slkt er mr snist. En eigi kemur mr vart a essu s misri."

San fr hn ofan dalinn og Draflastai og var vel vi henni teki. etta frttist brtt. Veisusynir spuru og etta og sttu anga leika og bar saman tal eirra fstbrra og Frigerar og fr hn anga og var ar.

ess er geti a skip kom t etta mund norur og a tlai a fara tvvegis. eir fstbrur fru til skips og knnuust vi kaupmenn.

mlti Hskuldur: "a hfum vi tla flagar a f yur tveim mnnum fleira en ur."

Strimaur svarar: "Er eigi a r Hskuldur?"

Hann svarar: "a er tlan ef kostur er."

Strimaur svarar: "ess skal vst kostur."

eir tku sr fari og fru san heim.

Og er eir voru mjg bnir heimtu eir orkel tal.

mlti Hskuldur: "Vi fstbrur tlum utan a fara en vi viljum f r hendur skn og vrn mla eirra er okkur snerta og hfum ar votta vi."

orkell svarar: "Ftt hefi eg mti ykkur lti en varla snist mr etta vandalaust og kann mart til ess a bera. En skulu i essu ra."

Gekk etta n fram. eir fru utan og voru vel virir.

En Frigerur var eftir og tti vera kona smileg og allmikill gleimaur og samdi sig mjg httum me ungum mnnum og var verkmaur mikill og umsslumaur.

Hn kom eitt sinn a mli vi orkel.

"Svo er sem veist," segir hn, "a eg hefi haft umnnun hr og verkna en n fellur mr a allt yngra v a vxtur minn er rtnan og yngist heldur gangan. Eg hefi eigi urft annarra hr til en n ykir mr ess rs urfa er svo ber til. Eg em n kona eigi heil."

orkell svarar: "Hver veldur v?"

Hn kva Brand valda v.

orkell svarar: " hefir hann etta vinlega gert og sagt mr ekki til. Er mr etta vands ml. Hefir hr veri gleivist mikil en kona eigi flynd. Og veit eg ekki hvort hann veldur essu ea arir hleypimenn a eigi su jafnrflegir sem Brandur. Og ykir mr eim li veitt fstbrrum ef skal sanna gera a essu."

Hn fkk af essu mikla glei og fr til fur sns. Honum eyddist skjtt f. Og kva hn sna fer ekkilega ori hafa sem von var a.

Hann svarar: "Eigi hefir vel ori enda var eigi gu ri til a brega."

slfur geri fer sna fund orkels og vissi hann gjrla a hann var kominn ar til reitingar en eigi til btar.

Hann br orkatli egar tal og mlti: "a er undir fr minni a eg vildi a greiddir mli Frigerar og smir yur a vel a eigi standi hr illt af sem von er a hermingar muni vera. Mli eg til ess a hn s me r og mun eg leggja f fyrir hana. En sttast tla eg mli og vera hgur bium og mun eg eigi mla til framar en a vr sum eigi rntir sannindum."

orkell svarar: "Saklaus em eg um etta ml. Er dttir n kona eigi flynd og eigi einn lklegri en annar til okka me henni."

San fr slfur brott, rei lei sna og fr fund Eyjlfs Gumundarsonar Mruvllu og var ar vel vi honum teki.

Br hann Eyjlfi tal og mlti: "Ekki mun r til viringar mitt erindi en tlum vr til innar sj, ingmenn nir. Virum vr svo a gild svviring s eirra tiltki, Fnjskdla. Hafa sumir hlaupist brott af landi er vr tlum hlut hafa essu mli en eir svara engu til er n eru fyrir ml settir. St a svo fyrstu til a eg tlai a senda dttur mna fund yvarn og firra hana svo mli vondra manna en eir heftu fer hennar, Brandur og Hskuldur, og dvldu hana til svviringar."

Eyjlfur svarar: "etta er illa vi komi. Eg vildi vst undan eira vi Ljsvetninga en ert n illa vi kominn. tla eg r a hn fari hinga til mn. M eg eigi aka undan llum fti en svo mun ykja ef etta er kyrrt."

slfur svarar: "ann veg mun virt vera a eigi haldi r smdum nema til hlutist yur tignari menn."

"Eg mun vi mli taka," segir Eyjlfur, "tt eigi s vandalaust og lt fylgja henni til mn. Mun eg ltilgur a yfirbt. Vnti eg a orvari fari best ef hans r eru hf en ltillar smdar vnti eg a rum eim er hr eiga hlut ."

Tkust eir n hendur og seldi slfur honum mli.


23. kafli

San fr slfur heim og lei veturinn. Og einmnu ndveran var samkoma a Hlsi Fnjskadal. En n var hn Kaupangi undir eins og kom Eyjlfur v seint anga og var ar loki llum samkomumlum er hann kom. Var orvarur brottu og bndur. Eyjlfur spuri hva ttt var um ferir orvars en honum var sagt a hann var heim farinn.

Eyjlfur segir: "a er oss engi gfa ea hvort er hr orkell Hallgilsson?"

"Hr em eg," kva hann.

Eyjlfur mlti: "Vi hfum vel hist a mlum. Ea hversu vilt svara mlum eirra slfs og Frigerar er menn kalla yur taki flaga? Er mr sagt a eigir skn og vrn mla eirra er vi eru kenndir Brandur og Hskuldur. N mun eg eigi mikilgur a um yfirbtur ef vel er svara."

orkell svarar: "etta ber breytilega til er hefir a ganga eftir kvittan vsra manna. N mun eg eigi veita fstbrrum mnum li ea sanna a v mli er allir eru jafnlklegir til samlags vi Frigeri. N mun eg eigi svara betur en vita hver sannindi til eru af eim er r kenni mli."

Eyjlfur svarar: " eru r tregari en vr mundum vilja en eg mun hglega til mla. Viltu handsala lgrttu og skri hn sig og handsala faerni ef hn verur skr?"

orkell svarar: "ungur verur hluturinn vor ef eg handsala faerni en annar verur sannur a. En skrslunnar mun eg eigi varna. Sumir kvea langstai. Og vil eg handsala rtt presti eim er skrslu gerir."

Eyjlfur svarar: "a mun lsast a eg vil sttast og ks eg etta af."

San geri orkell svo, a hann handsalai presti rtt ef hn yri skr og eindaga fnu.

Skrsla skyldi vera Laufsi. En s prestur ht Ketill er geri skrsluna er kallaur var Mruvellingaprestur. var Sklaholti sleifur biskup. San fastai hn.

En Eyjlfur baust n til a sj skrsluna og kva auvelt a eir vildu enn tefja mli "og skal v meira hug leggja eftir a sj."

orkell kom ar og var n leyst til handarinnar. Prestur veitti eigi skjt atkvi.

mlti orkell: "Hv ert svo mikill verrferungur a segja eigi a hn er brunnin?" og nefndi sr votta a v.

Prestur mlti: "N fer lilega er i dmi og taki mli fyrir hendur mr fram er eg atkvi a veita og skal vera enn tilraun nnur skrari."

Eyjlfur svarar: "Eigi m skrari vera en fyrir fjandskap inn og mtur er hefir til teki skal eg heimta sem furarf minn."

orkell svarar: "Vitum vr a Ljsvetningar a sparir hafi r lengi veri vi oss um fjandskapinn."

Eyjlfur svarar: "r hfu fyrri fjandskapinn en komu niur hart eftir verleikum."

orkell svarar: "Fyrir essa sk skal eg annahvort lta allt f mitt ea ekki."

Eyjlfur svarar: "Eigi mundi orvarur svo svara frndi inn."

San skildu eir a v.

kom skip a Gsum og voru ar fstbrur, Brandur og Hskuldur.

orkell hitti brtt og mlti: "Heimil mun vist me mr sem fyrr tt vant s."

eir gu a og fru til Veisu.

mlti orkell: "Svo er n mlavxtur Brandur a Eyjlfur vill bera ig skum me eim htti a hafir legi dttur slfs og mlt svo ferlega a hann mundi svo heimta rtt hennar sem arfinn eftir Gumund fur sinn. En eg tla a hann geri a ltt eftir sannri raun v a skrslur hygg eg a henni gangi til smnar. S eg hnd hennar fegri en ur og sndist v fjllyndi hennar. En Eyjlfur vill enn vekja forna hfu vi oss frndur."

Brandur svarar: "Engan greia mun eg v gera a eg s ar meiri venslum en arir menn."

orkell mlti: "Hverja mefer vilji r hafa? v a frndur vorir vilja allir me Eyjlfi vera nema Hrafn orkelsson fr Ljsavatni" hann bj a Lundarbrekku Brardal - "hann vnti eg a oss sinni eigi sur. Hann skortir eigi vit" - kona Hrafns var ttu r Godlum - "n vnti eg a hann fi til nokku r a vr hfum hrra hlut. Og yri svo vel a Eyjlfur rist norur hinga vri gott a hann hefi skapnaar erindi."

Hskuldur mlti: "Ausnt er a vr stndum vi."

San hittu eir Hrafn og bar Hskuldur mli upp fyrir honum og mlti: "Spurt munt hafa ykktarsvip slfs og Eyjlfs til vor enn a nju. N viljum vr mti rsa me nu ri."

Hann svarar: " segir satt. Eyjlfur vill n ganga yfir alla j en eim ykir ekki til vor koma nema til orvars eins. Og er mr til nokkurs? En fari n til slu og hitti trygg og bindi hann lii me yur og til vina vorra Fnjskadal. v a eg kenni ofsa Eyjlfs a hann mun norur hinga leita. Verum vi bnir og leynum orvar."

a er sagt a sumar a Eyjlfur tti samkomu hrai og mlti: "a mun yur kunnigt a eg em kallaur hfingi yvar. N ykir mr sem a muni sannlegt kaup me oss a hvorir veiti rum a rttum mlum og a r styrki oss til mts vi mna gangsmenn en eg s yvar lisinnismaur yrum nausynjum."

Mnnum tti etta vel sagt. San rei Eyjlfur til Hrafnagils til Einars Arnrssonar. Hann var viringamaur og vinur Eyjlfs.

mlti Eyjlfur: "Svo er v mli htta er eg vil ra vi ig. Mr er n a skja eindagann. En ef eg fer fjlmennur mun eg vi leita a rengja a eim me fjandskap en orvarur einn er vgar verur."

Hann svarar: "Gamall maur er hann n vst og gur drengur er hann v a hann barist vi Gyr er hann var me rlfi. Er honum vel fari. Hann er varigur og mikill fyrir sr. Og v a eins dugir eim frndum ef hann sest fyrir mli. Er a mitt r a farir me tjnda mann og seg a farir eftir fangi til Flateyjardals."

San bjst Eyjlfur og me honum orsteinn hinn rammi af Arnarstum og rir sonur Finnboga hins ramma, heimamaur hans. Veur var hvasst er eir riu Vlaheii. eir komu Draflastai til Atla bnda. Hann var maur auigur og ingmaur Eyjlfs. eir komu s og var vel vi eim teki. Bndi spuri um ferir Eyjlfs.

Hann kvast tla t til Flateyjardals "og skalt vita hva undir br. Eg vil a gerir mann yfir til Veisu a vita hva ar er manna heima."

Bndi var fmligur.

Eyjlfur mlti: "Hv ert svo fltur?"

Atli svarar: "Eg vri glaari ef vrir vi hundra manns."

Eyjlfur svarar: "Vel er a mlt ea veistu nokku til tinda fr Veisu?"

Hann svarar: "Ekki nema kyrrt en eigi er eim um ig."

Eyjlfur ba hann senda hskarl sinn til Veisu og vita hva til tinda var. Hann geri svo. Hskarlinn kom til Veisu.

Hskuldur st ti dyrum og mlti: "Snemma ertu ftum flagi" og br honum til glmu og kva hann hafa "vanda til a glepja konur vorar" og tk hann a reika ftunum.

Hann tlai a ganga a rum dyrum og var Brandur ar fyrir og mlti: "Eigi muntu hr inn ganga. Sofa vill hn."

En eir reiddu hann aftur og fram eftir vellinum og rifu af honum klin. Var hann v feginn a hann komst braut. San fr hann heim og spuri Eyjlfur a um ferina.

Hann lt hana illa orna, "voru eir fstbrur ti og tla eg a eir hafi gruna mig og geru eir mr afarar margar og rifu af mr klin. Og voru hurir aftur fyrst er eg kom og fkk eg s fr hurinni hva ttt var inni og gruna eg a fjlmenni muni fyrir og a eir hafi njsn af um ferir nar."

Eyjlfur svarar: "Eigi er a lklegt."

a var san vanur a mla orvarur orgeirsson er hark var haft: "Hfum n Veisubrag."

Atli mlti: "Slkt grunai mig."

Eyjlfur segir: "Eigi er frin g svo bi."

Atli svarar: "Eg b r tu menn vel bna og far aftur og legg eigi menn na httu."


24. kafli

San riu eir Eyjlfur a nni. sj eir a menn riu fr hsunum eigi frri en sj tigir og ltu eir egar drfa grjt og voru eir menn Eyjlfs dumpair illa um herarnar og sneru eir aftur. Atli kva fari hafa sem hann grunai.

Eyjlfur mlti: "N skal senda eftir Odda Grmssyni Hfa vin vorum."

Og svo var gert. Menn voru og sendir til fjararins eftir mnnum.

Og er eir Korn og roddur heyru etta mlti Hlenni: "Langsr hefir Eyjlfur veri n."

Og snerust menn vel vi og voru mnnum meiri vonir harfengi en fjlda. Oddi brst egar vi og fr vi tunda mann og rei Eyjlfur egar mti honum.

mlti Oddi: "Hvort gera Ljsvetningar r eigi greifrt um vin ea hver er tlan n um fer na er svo er stofnu?"

Eyjlfur svarar: "Eg tla a eim aftur land og eigast ar vi."

Oddi svarar: "Mikilmannlegt er a og eigi rlegt. Mun eim eigi ykja ungt falla a svo bnu."

Eyjlfur mlti: "Hva leggur til?"

Oddi mlti: "Rum hart fram a nni en skulum vr sna upp til Hestavas. ar er miki djp a landi."

etta var allt fyrr en eir Korn komu.

Og ra eir n til vasins. etta sj Veisumenn og rust mti og rngdust a vainu. En eir sneru hestunum upp me nni.

mlti Hrafn: "Brag hitta eir n ."

Hskuldur svarar: "Ltum a fyrir lti koma og rennum upp mti."

Og svo geru eir. Sna Ljsvetningar n a og ra t na en hinir ra undan. Skaust hestur Eyjlfs kaf en eir orsteinn og rir tku snum megin brjstgjrina hvor og hfu svo upp hestinn undir Eyjlfi og sneru aftur.

mlti Oddi: "Eigi gengur n fram Eyjlfur og snum aftur."

Eyjlfur svarar: "Aldrei skulum vr undan fara."

Hskuldur sneri a Odda rigum er eir sneru hestunum og nam xarhyrnan milli hera honum. Komust eir svo aftur til sama lands.

mlti Oddi: "Eigi skist n skjtt reiin."

Eyjlfur mlti: "Eigi munum vr enn skildir."

var mnnum hleypt til lisbnar hvern b.

San bru Ljsvetningar r saman.

mlti Hskuldur til Hrafns: "Hva leggur n til frndi ea ykir r eigi r a vr frum mti eim til rijungavas v a anga munu eir leita?"

Hrafn svarar: "Til er slkt. En ess get eg a n leiti eir anga til er eir hafa meira traust en n. a er n r mitt a gera njsnarmenn til rijungavas og ingmannalei a sj ferir manna."

Hskuldur svarar: "a munum vi Brandur gera fstbrur."

En var va skgi vaxi.

eir sj a menn fru a Bldsrskari, sneru aftur san og sgu mnnum snum.

mlti Hrafn: "N erum vr farnir nema orvarur rist ."

Hskuldur mlti: "a mun yur r ykja a eg fari Fornastai og biji orvar lis."

Hann gerir n svo og kom Fornastai. Hann gekk inn stofu. Hn var skipu ll af mnnum. a voru frndur og vinir orvars.

Hskuldur mlti: "Skjtt er mitt erindi. Lis er rf. Vr munum skjtt ofurlii bornir af Eyjlfi nema vr njtum n vi" og sagi honum allt hversu fari hafi.

orvarur svarar: "S hefi eg a essum mlum kvaddur veri. Mundi vera hglegar a fari ef eg ri. N fsi eg eigi mna menn a fara heimsku essa."

Hskuldur mlti: "Eigi skal lengi ltils bija ig og munt lti veita og hallkvmt. En aldrei skal eg vi skiljast."

tk kona orvars til ora: "Hitt er a lta a til n mun koma ykja ef Hskuldur er drepinn og er eigi betra eftir a mla."

orvarur svarar: "Veit eg kafa kvenna en gott mun a hefta vandri etta."

Hn svarar: " munt illa mla eftir hann dauan er veitir honum eigi lifanda. En eigi skal eg annan ala son ef selur enna undir vopn."

orvarur svarar: "Er eigi a lklegt a oft standist r yur kvenna og lti binn nttver nokkurum mnnum kveld" og spratt upp.

Hn svarar: "Eg skal a annast."

En orvarur sendi mann fund Gunnsteins og svo til tryggs er tti Gurnu dttur orkels hks.

Hallur tryggsson var a ver Fnjskadal me konu eirri er orgerur ht og gekk a sauum ann morgun og hafi skipt verkum vi ann er fjr geymdi v a hann var oft Grtubakka Hfahverfi og hafi ar slttu. Hann fr upp dalinn. tryggur fair hans var gamall og hinn vaskasti. Honum komu or orvars a nju. Og er sendimaur kom var hann a hfuvtti og kvast eigi binn.

mlti Gurn: "Satt var a a orkell hkur var mr skyldur en eigi r enda skal eg og fara."

tryggur svarar: "Mr smir frin enda skal eg og fara."

Fr hann san til orvars. Gunnsteinn fr og til fundar vi orvar. kom ar rll hans og ba a hann mtti fara.

Gunnsteinn mlti: " skalt heima vera og halda hblum upp."

rllinn svarar: "Hva sr a mr a eg skuli heima vera? N mun eg fara og hira ekki um f itt."

"Svo skal vera," segir Gunnsteinn.

eir orvarur fru n vi sj tigu manna og fru tveim megin rinnar. N var eigi vari Eyfiringum vai. eir Korn komu , roddur hjlmur og Einar Arnrssynir, og hfu miki li. eir komu til hls ess er kallaur var Kakalahll. ar var mri blaut og lkjarfall og stvai ar fyrst hlaup manna. ara hnd Eyjlfi st Oddi Grmsson. Hann var skllttur og gamall. Korn hafi einn sr li. eir orsteinn hinn rammi fylgdu Eyjlfi allra fastast en Eyjlfur veik undan mrina og l hestur hans feni. Hljp hann af baki og snr a orvari og tku eir til a berjast slarupprs. tryggur sneri egar a fram. orvarur virti svo sem Eyjlfur vildi ar a eins til sna sem honum tti nst standa hefndinni. Eyjlfur hugai a orvarur hefi vita okkann eirra milli.

mlti tryggur: "Hjlmur hinn ungi hver skal hr dag fyrstur vg vekja?"

"Hver nema Hks mgur?" sagi hann.

San tkust hlaup mikil. tryggur lt sem hann si engan mann nema Eyjlf. orvarur var eigi fyrstu brorur. tryggur lagi spjti til Eyjlfs en Eyjlfur var skarlatskyrtli rauum. Hafi hann drepi upp skautunum en tryggur lagi felina. En orsteinn hinn rammi laust ofan xarhamrinum svo hart a fal eggina spjtsins. tryggur laut eftir. En er Eyjlfur s a lagi hann trygg gegnum me spjti. En hann snaraist vi, fll lkinn og d ar. fru menn eigi orvari fram.

Starri ht maur er me var orvari. Hann tti Herdsi dttur Halldrs Gumundarsonar, brur Eyjlfs. Hann var sonur orgerar Tjrvadttur og var hann beggja vinur.

orvarur gekk hart fram og bar hann yfir trygg. rann Starri hann og hlt honum. v hj Eyjlfur umalfingurinn orvari og loddi kggullinn vi sinunum. mlti orvarur til Odda fr Mvatni a hann veitti honum. Hann var sonur orgeirs xarstafs Grenjaarsonar og kominn fr Fjall-Oddi. Hann tti Vigdsi systur orvars. San hljp Oddi a Starra og gaf honum xarhamarshgg svo a fturnir horfu upp. orvari hrumdi sri og vildi snara af sr fingurinn.

mlti Oddi: "Lt lafa, muna eir mein er iggja, er kemur heim jafnan."

Og svo geri hann.

Hskuldur orvarsson gekk mti Odda fr Hfa og ttust eir vi.

mlti Gunnsteinn: "Fremstur vill Hskuldur frndi vor vera og er v r a fylgja honum vel er er margur um einn."

mlti orsteinn heimamaur Gunnsteins: "Eigi er httlegra lagi hj r dag bndi er berst vi hann vering, Einar Jrn-Skeggjason. N mun eg rast fyrst brott."

San snr hann a me hskarla fjra og setur xarhamar hfu Odda og var a svusr enninu og blddi miki.

spratt hann upp og mlti: "Binn em eg a berjast."

mlti orsteinn skuldarmaur: "N mun eg brott Hskuldur. Ver n hendur nar og i rlfur han fr."

Brandur gekk og vel fram Gunnsteinsson.

N er a segja fr Halli tryggssyni. Hann kom til Ness og var jkulbarinn. Hann spuri hvort sauamaur vri heima.

Konur svruu: "Hva mun r undir um smalamann? Viltu eigi til ra er frndur nir berjast ef orir?"

Hallur mlti hratt: "Fi mr heldur vopn nokku."

San tku r viarxi eina og fengu honum.

Og er hann kom til orustunnar st hann og mlti: "Hva er hr tinda?"

Maur nokkur svarar: "Sr eigi a fair inn er veginn og liggur hr fyrir ftum r? Eyjlfur Gumundarson v hann."

San gekk Hallur fram.

En Korn gekk kvna og skildi menn og var svo komi a eir einir menn brust er sakar ttust vi. Stu flestir kyrrir og urfti engi meir a skilja . En Korn tk sinni hendi hvorn eirra og skaut eim svo tveggja vega fr sr. Og v hj Hallur hfu honum.

kallai maur: "ar fr n einn besti maur r Eyjafiri," segir hann.

Hallur mlti: "Og var Gumundarson a gur vri."

Korn var borinn brott skildi og bundi sr hans v a Ljsvetningar voru vi skg nokkurn. Eyjlfur eggjai n fast a hver dygi sem mtti.

svarar roddur hjlmur: "a hugsar n Eyjlfur hva gert er en miur hyggur a hgja brur num. Er n og veginn hskarl Einars a ver."

Eyjlfur svarar: "Tjaldi um Korn. Eigi nenni eg a leita honum hr lkningar og skal fra hann til Svalbars til orvars lknis."

sgu menn a Hrafn gtti eigi miur skgarins en fundarins og mlti Hrafn: "a er n r a fela sig skginum og a anna a segja orvar sran til lfis."

Hskuldur svarar: "a er ruggt r og fjarri skapi fur mns. En ra m eg etta vi hann" og svo geri hann.

orvarur svarar: "Seg honum au mn or a hann segi sig svo veslan sem hann vill en ljgi ekki mig v a ar liggur mn reii."

N var framori dagsins en Eyjlfur eggjai atgngu. Hrafn hafi veri um nttina Hlsi og kom utan r Flateyjardal. Og var a meir af atbur en a honum tti ar allgott.

Hrafn fann Eyjlf og mlti: "Sj fundur hefir harur veri, Korn sr mjg en orvarur vgur og er einstt a htta."

mlti Korn: "J skilji n. Ekki mun mig saka."

San skildust eir. Eyjlfur vissi eigi hversu mjg Korn var sr.

Og er orvarur spyr etta mlti hann: "Heyr endemi a ljga til sra manna. Veri fundur sj sem aunar. Erum vr jafnan seinir til hfu en skiljum eigi n fyrr en rum ykir ml."

Eigi uru menn til ess a segja Eyjlfi essi or.

En eir Eyjlfur fru til Svalbars og fundu orvar lkni og leystu til srsins. Eyjlfur spyr hversu honum segi hugur um.

Hann svarar: "Ef Korn hefi kyrr veri vri von en n er engi."

Eyjlfur sagi a honum mtti einum fingri dreyra vekja.

San var eldur ger og afklddust eir vi. Eyjlfur mtti eigi komast af kyrtli eim er hann var . Svo var hann rtinn. En Korn andaist um nttina og hrmuu menn a mjg. Hann var frur inn til Eyjafjarar og bi vel um hans lkama.


25. kafli

San er sagt fr Ljsvetningum a orkell Hallgilsson mlti: "Bja vil eg llum mnnum til mn, eim sem hr hafa veri vi staddir nema Halli tryggssyni."

Gunnsteinn mlti: "Slkum orum vil eg mla."

mlti orvarur: "Eg vil bja llum til mn kveld og fyrstum Halli tryggssyni er skmm hefir af oss fengi og hggi og skal eitt yfir oss ganga."

San fr orvarur heim me allan flokkinn Fornastai og mlti: "Hitt er n hsfreyja a leysa beinann af hendi."

Hn svarar: "Eigi mun skorta beinann kveld."

Hskuldur orvarsson var ktur og veitti mnnum beina.

"Fair," segir hann, "hvort skal skipa mnnum a mannviringu ea eftir framgngu?"

Hann svarar: "Hrafn skal mr nstur sitja."

Hallur hvarf eldhsdyrum og vissu menn eigi um veturinn hva af honum mundi ori. En hann var eldhsskoti a baki orvari.

San sendi hann or ingmnnum og mlti er eir komu: "N hfum vr hitt str vandri og munum vr n ra vi urfa. Skal eg n senda fyrst menn til Eyjafjarar me boum til Eyjlfs."

Hann geri n svo. eir sgu Eyjlfi a hann vill gjalda tv hundru silfurs fyrir Korn og utanfer Halls og kmi hann aldrei t.

Eyjlfur svarar: "Eigi tla eg a hafa enna dminn orvars brurbtur og neita eg essu."

Sendimenn fru aftur.

Eyjlfur sendi menn til allra hfingja a bija liveislu og svo vestur til Gellis vinar sns a hann fjlmennti til Hegranessings. Gellir var gur drengur. Eyjlfur bau eyri silfurs fyrir nef hvert og hverjum hfingja eim er til ings rii hlfa mrk. Hann sendi menn til sona Eis s Borgarfjr og bau eim f til liveislu og svo Godlum. var umra a Hrafn mundi eigi fyrir skum hafur v a hann tti ekki mannhttlegur veri hafa fundinum. Velflestir hfingjar htu Eyjlfi lii.

Hrekur ht maur er bj si Kelduhverfi. Hann tti orgeri dttur orvars. Hann var ingmaur Skegg-Brodda.

orvarur sendi hann austur til Skegg-Brodda a bija hann lis "og vil eg gefa honum gullhring."

Skegg-Broddi tti Gurnu rarinsdttur slings og Halldru dttur Einars a ver.

Eyjlfur sendi menn anga og gista a Hrafns a Lundarbrekku og mlti til vinttu vi hann og kunni hann ekki um sakar ef hann skildist vi og vri engri rager me orvari og sendi Hrafni hlfs eyris gull. Og er sendimenn komu tk hann enna kost. Og san hittu eir Skegg-Brodda og bru fyrir hann mli.

Hann svarar: "Eigi veit eg um liveislu . Ltinn sma hafa eir gert frndkonu sinnar, Mruvellingar, enda munu eir eigi urfa li r Austfiringafjrungi. En koma mun eg til ings en liinu heit eg engu."

eir fru aftur er sendir voru.


26. kafli

San kom Hrekur austur til Skegg-Brodda og bar honum kveju orvars og sndi honum hringinn.

Hann svarar: "Spurt hefi eg mlaferli eirra. En a hefi eg mlt a eg mun eim veita sem frri eru. En hringurinn mun dveljast eftir."

San komu au rekkju hjn.

mlti hann: "Gesti eigum vi Gurn."

Hn svarar: "Hvert er erindi eirra?"

Hann svarar: "orvarur sendi r hring enna a vrir eigi mti honum."

Hn svarar: "Eigi viri eg hringinn svo mikils a eg viri ig eigi meira og veit eg a r er sendur hringurinn til liveislu."

Hann svarar: "Koma mun eg til ings."

N fru sendimenn brott.

Eyjlfur tti sr fstra. Eyjlfur var hljur mjg um veturinn og hyggjusamur.

Og einn morgun kom hann stofu og mlti: "Dreymt hefir mig ntt. Eg ttist ra norur Hls og s eg nautaflokk koma mti mr. ar var oxi einn mikill, rauur. Hann vildi illa vi mig gera. ar var og griungur manngur og mart smneyti. kom yfir mig oka mikil og s eg eigi nautin."

Fstri hans svarar: "a eru manna fylgjur vina inna og oxi fylgir orvari en griungur Halli. En a er myrkur kom yfir ig s eg eigi fyrir annan enda um ml yur."

Eyjlfur bj ml til og bannai a engi maur. riu eir og var illfrt um fjll og var fjrfellir mikill.

orvarur hitti vini sna og mlti: "Mun eigi a r a snerpast vi um ingfrina? Ef r vilji mr li veita s eg ekki til vnna en a menn fari og hafi tveir saman hest v a eg veit a Eyjlfur mun fjlmennur."

Menn uru vel vi og fkk hann vglegt hundra manna. eir fru degi fyrr en Eyjlfur og fru xnadalsheii og ofan Norurrdal og u Svnanesi. Eyjlfur hafi nr rj hundru manna. ar voru fr roddur hjlmur og Einar veringur. Og er hinir riu r Svnanesi riu eir Eyjlfur nesi. var eim orvari farartlmi a klyfberaband brast sundur og fru ofan klyfjar.

orvarur mlti: "Hva er n r Hrafn frndi?"

Hann svarar: "Ekki s eg anna til en hafa sig undan."

orvarur svarar: "Er drengilega skilist vi menn sna? Og er n verra en fyrr a hitta Eyjlf og tt vri hltt rum num mun eg n eigi hla eim."

Og voru hinir eigi bnir.

Einar s og tti bi til mikils voa og leitai sr fangars og rei fram hj Eyjlfi og mlti: "Sji r flokkinn eirra orvars?"

Hann kvast sj "og snist mr sem skammt muni vera til fundar vors."

Einar svarar: "Hvar kemur f a er hefir heiti hfingjum til lis r?"

Eyjlfur svarar: "Eigi mun n illa falli a vr reynum me oss" og vill fram ra.

br Einar xi sulgjrina og gekk Eyjlfur af baki og var dvl eftirreiinni en eir orvarur riu undan.

eir Eyjlfur riu Silfrastai en orvarur rei ofan eftir hrainu Miklab. rei maur mti honum.

orvarur mlti: "Sj stefnir til vor."

S mlti: "Hvar er orvarur?" sagi hann, "orgerur hsfreyja bau r heim."

Hann svarar: "Hafa munum vr ar nttver og ra san til Vallalaugar svo a vr komum til ingstaar fyrri."

orgerur var ekkja og hafi tt hana Halldr brir orvars.

mlti hsfreyja: "N hafi r vel gert og s hbli mn. N vil eg f yur tjld og viu og rjtigi manna og vist."

Hann svarar: "Snir strmennsku na en ekki eru gistingarlaunin. En eigi skulu eir fara og leggja a httu en annan beina munum vr iggja."

Svo var gert. eir tjlduu gtt herbergi vi inghelgi til vgar vi Eyjlf.


27. kafli

Eyjlfur kom ing me miklu fjlmenni og tti llum mnnum barrm a f og var ar mikill mann fjldi. Gellir kom vestan me tv hundru manna. Og er eir riu ingi skipuu eir svo liinu a hver rann eftir rum og tti mnnum a frgerali til a sj og stru menn . En einn var s maur er eim fannst einna mest um er baki var. a tti mnnum lti a eim sndist hann ra folaldi. Og er eir stigu af baki og hestar voru lausir ltnir tti s hestur miklu mestur er sj maur hafi rii er ar var kominn. En a var Skeggi hinn rammi brir lfs r Dlum.

Og er menn hfu eina ntt ingi veri su eir ferju firinum og tlf menn og einn var vargskinnslpu og um utan blrri kpu og hafi veri hvasst veur. eir voru afburarmenn a lta og bar hfinginn af llum. eir Eyjlfur gengu mti mnnum eim lendingu. En eir orvarur gengu ar mti eim er verra var upp a ganga.

Og er eir hfu hlai seglinu san, leit Skegg-Broddi lii og mlti: "Hinga munum vr fara li essara."

orvarur mlti: "Kom n heill og kunnum vr allir kk a farir til bar me oss."

eir gera n svo.

Og var rtt um vi Skeggja hversu fs hann mundi ganga mti Skegg-Brodda ef saman lysti liinu.

"a tla eg," segir Skeggi, "a meir endist mr afl vi Skegg-Brodda ea hugur en hamingju uggir mig a eg hafi eigi vi hann."

San var rtt vi Skegg-Brodda etta sama ml.

Hann svarar: "Mikil von er mr a Skeggja skorti eigi afl en a tla eg ef svo vri til skipa voru lii sem hr er a orvarur yri eigi aflvani."

Morguninn eftir gekk Skegg-Broddi til bar Eyjlfs og var engi bla vi hann af Eyjlfi.

Skegg-Broddi mlti: "Er eigi a vnst a sttast Eyjlfur?"

Hann mlti: "M sem vill."

Skegg-Broddi svarar: "Fast er n fyrir" og gengur til og hittir Gelli vin sinn.

mlti Skegg-Broddi: "Fastlega horfir ra Eyjlfs."

Gellir mlti: "G ... hluta."

Skegg-Broddi svarar: "a samir vel enda vri nokkurs staar. Eru me okkur eir menn er eiga hr hlut a aukast munu vandri ef eir vera sekir og mun meiri vandri um a tala en fyrrum. Skjum n bir eitt r og firrum mennina hppum."

Gellir svarar: "Eg veit vilja Eyjlfs a hann vill sjlfur kvea og fjrsektum ra. Vill hann eigi sttast vi orvar nema eir Brandur, Hskuldur, orkell og Hallur fari utan og su skgarmenn ferjandi."

Skegg-Broddi svarar: "Eg veit og vilja orvars a hann vill a hann geri einn um fjrsekt milli eirra og eigi eir tkvmt nema Hallur. Og vildi eg a s brotgeiri vri lagur fyrir okkur a vi kvum mannsektir."

Gellir mlti: "Mun fyrst hva fyrir kemur."

San hittu eir Eyjlf og mlti Skegg-Broddi: "rlegt er a vilja eigi sttast v a eigi munu allir mti orvari ganga. Lttu mla um Gelli og sannvini hans."

Eyjlfur svarar: "Eigi s eg a a eg muni skyldur til vera a vira inn vilja."

Skegg-Broddi svarar: "Svo lti er mitt traust a eg hefi n vgsgengi a veita mnum mnnum. En skulu nokkurir tannsrir vera ur en orvarur er drepinn."

Gellir svarar: " fer illa mlahluturinn vor ef vandrin aukast. Og a Skegg-Broddi hafi n f menn smir eigi a fyrirlta hann."

Eyjlfur svarar: "Eigi horfir orvari vnlega dmurinn."

var um rtt a dmur mundi t fara og treysti Eyjlfur fjlmenni snu og ba fylkja vi dminn mean eir hefu fram ml sn "en tlum eim kvarnar a ganga ef eir vilja," sagi hann.

Og er orvarur spuri etta mlti hann: "Hva liggur n til? Mun a eigi betra r a vr berjumst ur en vr erum sektir? Tkum n til vopna en sumir fri heim hesta vora v a fundur s mun vera a brott munu komast nokkurir."

Svo geru eir og sneru a hart. Dagur ht maur er var me orvari og tti Sigri dttur orgeirs goa. Hann gekk fyrstur en fimm saman senn og tu og skipuu lii snu llu v a fm var ekkt eirra lii a fara seint.

mlti Skegg-Broddi til Gellis: "Hr kemur illa hald a gir menn margir eru hr vi staddir. ert fjlmennur mjg Gellir og vel vingaur vi Godli. Sn svo til fjlmenni nu a verir betri drengur af og fyllum bir einn flokk og gngum milli eirra. Snumst a me eim er okkur or vilja vira."

Gellir svarar: "N er vel skipt me okkur. hefir drengskapinn en eg fi."

San gengu eir a dmum me lii snu ur en mlaferli fru fram. En var svo komi a hvorirtveggju voru bnir a berjast.

mlti Skegg-Broddi: "M Eyjlfur heyra ml mitt?"

"Heyri eg," segir hann.

Skegg-Broddi mlti: "Hr horfir vnt a menn skulu berjast hr fyrir itt tilstilli. Kalla eg a heldur best r a hvor stti sna menn."

Gellir segir: "llum er a austt a sj er verstur hluturinn a berjast og mun eg bjast til a gera um mlin."

Eyjlfur svarar: "Mun eigi eim a duga sem drengurinn er bestur? Og gef eg r eigi f til afarkosta."

Gellir svarar : "A essu er mjg r vandanda er berst n fyrir" og snst mt orvari: "Hva vilji r n gera? Geystir fari r n mjg."

"En friarmenn skulum vr."

Gellir mlti : "Meir hyggur n ofurkapp en forsj er gengur a, slkt ofurefli sem fyrir er. Gangi eigi a dminum svo a rngt veri a yur."

orvarur svarar: "a er eigi rvnt a eir unni oss eigi jafnaar um hggi. En verra er a vr sum fyrst sakteknir og san drepnir."

Skegg-Broddi svarar: "Mun eigi anna rlegra en fra menn slk vandri og sttast heldur?"

orvarur svarar: "vanur em eg a lta draga alla smd r hendi mr."

Skegg-Broddi mlti: "Hyggur nokku a essu hva a er? tt eg veiti r li eru margir mti. Snist mr n svo betur a munir jta vorum ummlum."

Hann svarar: "Eg skal jta."

San stvaist lii og var fram gengi. Tkust eir n tali vi.

mlti Eyjlfur: "Hv mun n eigi r a sna til lykta mli voru?"

Skegg-Broddi svarar: "a er n einstt a lta Gelli fyrir sj um sinn og mun r eigi gera a meira mein."

Eyjlfur svarar: "Hv mun hann meir kunna en allir arir?"

Er etta ml um sir lagt undir Gelli og skyldi hann kvea mannsektir en eir sgu a upp a allir menn skyldu eiga afturkvmt nema Hallur. a lkai Eyjlfi illa. Gellir geri tta hundru silfurs fyrir Korn. En a stst vg tryggs og afarar eirra Hskulds fyrstu vi Eyjlf. verkar orvars og Odda voru lkir kallair. Vg hskarls Einars verings var btt f. orvarur skyldi utan vera rj vetur og eir orkell, Brandur og Hskuldur en Hallur eiga eigi tvon. San var mlt fyrir tryggum og f upp goldi. Eyjlfi tti sinn hluti heldur til lgur orinn og st a meir af kappi og drap kti fyrir honum mest.


28. kafli

Skip st uppi Svarfaardalsrsi er tti Klfur hinn kristni. orvarur tlai sr eigi heim og fr til skips. En eir frndur skildu eigi sem fyrr voru nefndir og hfu tjald landi.

orvarur skorai Klf um skipkaup en hann svarar: "Eigi er um skipkaup fyrr ri. En skipir a helmingi v a r mun a best lka."

orvarur kva svo vera skyldu. Hrafn ori eigi eftir a vera og vildi hann fara me orvari. Eyjlfur spuri etta og hugai hva lti var og rei Hl til orkels vinar sns og sagi honum a hann tlai a orvari og drepa hann. En hann lt illa yfir v a ganga sttir og latti mjg og sagi a eir hefu tjald skipi. Eyjlfur kvast fara mundu og kvast eigi nenna a engi kmi mannhefnd fyrir brur sinn. En er menn komu rekkjur var bari hur og gekk bndi t og kom inn aftur. Eyjlfur spuri hver kominn var. Bndi segir a s var utan r dalnum.

Eyjlfur mlti: "Hva mun ttt um Austmennina?"

Bndi segir hafa utan lti. Eyjlfur kva eigi ori hafa sem hann vildi og rei heim vi svo bi. En tveim nttum sar spuri hann a eir hfu eigi t lti og sagi reii bnda og kva hann rangt hafa vi sig gert. Og er orvarur spuri etta sendi hann bnda tuttugu skjlna ketil og sthross af Fornastum.

San lgu eir orvarur skipinu t undir Hrsey. Byr var engi en bturinn laus. Btur fr innan fr landi. ar var rekkjumaur skut.

st maur upp btnum og mlti: "Hvort er s maur hr skipi er Mr heitir og hefir sr far teki?"

Hann kvast ar vera.

mlti maurinn: "Tak vi orvaldi hinum lkr frnda num ea vr munum banna r far."

San tk hann vi honum.

"Eg f landi hj mnnum," segir hann, "og skal eg me hann anga fara."

San kom hann aftur og kvast s hafa rstafa fyrir honum.

San haustai og gaf eim eigi byr. Austmenn bru r sn saman og kvust mundu rma skip ea lta Hall af skipi.

orvarur svarar: "Tkum anna r. Fstum rj daga og vitum hvort gu snir eigi hva veldur. Og fari hlutur sveitir og dmum ann af skipi er hltur hvort sem er yvar maur ea vor."

Hlutir voru vgir og kom upp hlutur eirra Klfs. En Mr var ar sveit og kom hans hlutur upp. San stefndu eir honum land og kvu honum illa mundu fari hafa vi frnda sinn. Honum fannst ftt um. En ar voru au efni til a hann hafi myrtan hann. San vildu eir drepa hann. En a var til rs teki a hann iraist og gaf hlfan hluta eigu sinnar ftkjum mnnum en annan helming frndum mannsins.

San hldu eir undan Hrsey og kom skip af hafi. a tti Eldjrn Arnrsson kerlingarnefs og rlaugar Vga-Glmsdttur.

mlti Eldjrn til orvars: "Hafi eigi Hall gegnum haf. Fullboi er oss ."

orvarur svarar: "Hva er anna smilegra en a hann fari utan me oss frndum snum?"

San geri tnyring og kalt veur og heimtu eir orvarur upp akkeri sn og brast hnakkbandi.

orvarur ba nokkurn sna atgervi sna "og fari til Austmenn."

En eir uru eigi vi bnir.

sagi Hallur: "Eg em eigi sparandi til og fi mr snri."

San fr hann r stakki snum og kafai niur. Kom hann svo snrinu akkeri svo a a nist upp og fkk hann af essu gott or.


29. kafli

San fluttust eir t hj eim Eldjrni og var freri strenginum og hafi Hallur vttu hndum er hann dr akkeri.

mlti maur einn til hans: "hrddur mun eg fyrir r Hallur flagi er vattar streng."

San lgu eir margir gott til Halls er ur hfu okkast vi hann. San ltu eir haf. Hallur var knr maur og ligur.

bar norur a Noregi og sigldu suur san og hfu byr hvassan. Su eir vi sker nokkur bt einn og voru sveinar tveir og hlt annar skipinu en annar js.

mlti orvarur: "Hjlpum mnnum essum er a daua eru komnir og er skip eirra fullt."

Klfur svarar: " leggur oss httu og vort f."

Hann svarar: "Eg skal skip byrgjast og eigi ttu betra stu til a lta f en eg."

Klfur svarar: "G ykja mr n r."

San skutu eir bti, orvarur og Hallur, og hlupu ar og var skip sveinanna fullt. Hundar tveir voru bundnir skipinu og fjtrair vi innviu. orvarur greip ann sveininn er vi rarnar sat en Hallur annan og hlt hundunum og br eim knrrinn og beittu a eynni. orvarur spuri hverjir eir voru.

En eir sgu a annar ht spakur en annar svfur: "Erum vi hundasveinar lfs stallara og hfum vi etta af hundunum hloti. Tji okkur eigi a ba en er vi komum voru eir brott. Erum vi systursynir hans og tluum heim eftir eim."

orvarur mlti: "Hva er slenskra manna me konungi mestum viringum?"

eir svara: "lfur er ar mest virur en er ar annar maur og heitir Jrn-Skeggi."

San gaf orvarur eim feldi tvo og vopn og eftir a skildu eir, hldu san eftir eim konungi og spuru eir hvar hann drakk. En er eir komu ar fagnar lfur eim vel og spuri um ferir eirra.

eir kvust hafa komi skipi snu voginn "og voru ar gir drengir og lfgjafar vorir."

lfur mlti: "Hverjir eru eir?"

"orvarur heitir einn og er Ljsvetningur, Hskuldsson, og annar Hallur og er tryggsson, aflreyndur maur."

mltu menn: "Ykkur mundi eigi nr falli er slendingar dugu."

mlti lfur: "Gerum eigi miki um etta."

Skeggi heyri etta og hitti konung og mlti: "Eg vildi a veittir mr li a drepa menn essa er sakair eru vi oss" og sagi honum allan mlavxt.

Konungur mlti: "a er eigi mitt a lta drepa mna egna en tt nokkur gerist til mun v mbun vera."

Hann hitti marga menn konungs og gaf eim f til fylgis sr.

mlti sveinninn svfur: "Hv ltur svo Jrn-Skeggi?"

lfur svarar: "Hann sakar menn er ykkur hafa li veitt."

Sveinninn svarar: "Skaltu ekki a hafast ea verr n drengskapurinn inn?"

Hann svarar: "Eigi mun eg eirra mun gera."

Sveinninn svarar: "Illt eigum vr a jna yur. Mundum vr n dauir ef eir hefu eigi hjlpa oss."

lfur svarar: "etta fr ykkur mikils."

Sveinninn svarar: "Lti megum vi en me orvari skulum vi vera."

Og hlupu eir til strandar, sgu eim orvari hva ttt var.

orvarur mlti: "Enn er vandri um a vera Klfur. N vil eg kaupa a r skipi en r gangi af og gjaldi vor eigi arir menn. En vr munum flytja t grjt."

Klfur svarar: "Eigi skal svo vera og eigi munum vi skilja."

Vildu eir allir fylgja eim orvari.

Skeggi hafi fengi til skip.

Hitti hann Harald konung og mlti: "N er lii fengi herra."

Konungur mlti: "Hefir fundi lf ea hefir haft hans fulltingi vi? erum vi sttir."

San hitti Skeggi lf og segir honum nausyn sna.

lfur svarar: "Vel hefir oss vi ig lka og munum vr ar fyrir veita r a er biur."

San kemur Skeggi fyrir konung og segir honum essi or lfs.

Konungur mlti: " hefir hann vel vi ori. En undir vri r hvorum megin hann sneri a."

N er fr v a segja a orvarur mlti til sveinanna: "Fari til lfs. Endast skal oss n."

"Skilur miki drengskap vorn," segja eir, "og munum vi eigi skiljast vi ig."

N fara skip voginn og er a lfur.

"Hvert mun hans erindi?" segir orvarur.

svfur mlti: "Hart mun hann a ra ef hann vill illa."

San komu eir a kaupskipinu og reru kyrrt og lgu skipi snu sitt bor hvorir. orvarur spuri hver fyrir skipunum tti a ra.

lfur mlti: "Frimenn og hafi r til ess unni."

San gekk konungur t og s hva ttt var og mlti: "Skeggi flagi lt kyrrt vera og leyfi eg engum manni a berjast vi lf ea a mnir menn leggist hendur . Hefir huga menn sektalausa. Er svo fyrir mig komi."

Og er n eftir vitnum leita og gengur orvari vel. Skeggi kva eigi vi sig stta.

Konungur mlti: "Eg hefi athuga mlin og snist mr sem eigi hfi gangur vi sem goldi hafa of fjr og fli land sitt."

Og ltur konungur frii fara.

San hldu eir til Danmerkur og fru austur til Vkur. ar hitti orvarur gan dreng er Brur ht og vingaist vi hann og fkk honum hendur Hall tryggsson en orvarur bjst til Rms. Brur hlt skipi snu Austurveg og komu a eim vkingar og buu eim kost hvort eir vildu heldur berjast ea upp gefast og halda lfinu ef eir veittu fi. En Brur kva a mundu sitt kjr a berjast eigi og v tku flestir skipverjar.

Hallur svarar: "Eigi mun eg rautarlaust upp gefast."

Brur mlti: "Httum eigi vi vkinga."

Hallur svarar: "N versnar skylduneyti mitt vi strvirkin og bi eigi ess. Mun eg gera a sem eg em fsari til."

Tk hann beitis einn og vari rum megin bori. Bari hann tvr hendur og rkumlai menn. Og er a su skipverjar hans tku eir a dirfast og vru rum megin bori. Fr svo a eir hfu sigur kaupmenn.

orkell, Brandur og Hskuldur fru til Rms me orvari frnda snum.


30. kafli

N er a segja fr Eyjlfi Gumundarsyni Mruvllum a hann undi mjg illa vi a a eigi komu mannhefndir eftir vg Korns brur hans. Geri hann fr sna heiman og voru fjrir tigir saman. eir fru norur Flateyjardal Brettingsstai. ar bj rarinn Hskuldsson brir orvars. ar var Einar Arnrsson me honum og Einar Jrn-Skeggjason.

Forni ht maur er farinn var til rtta en s maur var fyrir bi hans er orgeir ht er bj a ver Fnjskadal. En Ketill ht s maur er farinn var og til rtta og eir gistu hj Eyjlfur og hfu ar gan beina.

mlti bndi: "Hvert er n tlu frin?"

Eyjlfur Gumundarson svarar: "Frek gerast n boin vor Eyfiringa og arf til fanga a tla og er til Flateyjar frin eftir fangi."

Bndi svarar: " skal n mjg skipa viringamnnum fr essa."

Eyjlfur svarar: "Viurkvmilegt er a vr frum allir frndur."

Engan hfu menn grun um fer hans fr v er allir voru sttir. Fru eir Eyjlfur n og komu til rarins og gengu ar inn hs og bru egar vopn hann og vgu hann og tvo menn ara. Og er eir riu ofan yfir Vlaheii fr vginu rddu eir um atburinn og hrapai hestur undir Eyjlfi og fll hann af baki. Og er hann vildi upp standa var honum stirur fturinn svo a hann gekk haltur. Og er menn riu til alingis bau hann engar sttir. En svo var honum fturinn stirur a hann mtti eigi ganga og rei hann milli ba.

eir fundust Finni og Eyjlfur. Finni spuri hversu hann hafi fengi meini. Hann segir honum a.

Finni mlti : "a mundi eg tla a ar mundir eigi hafa geta staist fylgjur eirra orvars og frnda hans er fjandskap leggja ig."

Eyjlfur mlti: "tlar a eirra fylgjur su meiri fyrir sr en mnar og minna frnda?"

Finni mlti: "Ekki kve eg a v. er a reynt ef vr spyrjum um fr orvars."

Hrlfur ht sonur orkels Tjrvasonar orgeirssonar fr Ljsavatni. Hann fr me Ljsvetningagoor inginu. Og var leita um sttir. Eyjlfur kvast rinn til a bta f. En eir hfu bi mli hendur Eyjlfi me hlfan hinn fimmta tug manna. Hrlfur ba sr lis. Og er hann fann orkel Geitisson mlti hann slkum mlum vi hann.

Hann svarar: " mlir sannara en eigi nenni eg a ganga mti Eyjlfi."

San hitti Hrlfur Skegg-Brodda og mlti: "Flestum mun n kunnigt ml mitt. En hr vira menn meir afla Eyjlfs en sannsni. Verur mr n reikult um ingvllinn en fstir lta mna nausyn."

Skegg-Broddi svarar: "Eg tla ig gengi hafa lisbn en lti a sst og engan tek eg af um liveislu vi ig. En haldast munu rttindi au er mnnum virast hr a. En ef Eyjlfur vill engu bta enda fir engum mlum fram komi er laust me okkur."

Hrlfur mlti: "Eigi mun eg ig lengi fa um lisbeina en segja mun eg r tlan mna. Ef eg m eigi mli fram hafa fyrir fjlmenni Eyjlfs mun eg bja honum hlmgngu hvort er hann vill vi fjra mann ea vi eigumst tveir vi. Vildi eg til kjsa Einarana tvo og rodd hjlm er mr eru falastir til ungs hlutar. En eg tla a f mti starfsmenn og rningja."

Skegg-Broddi mlti: " ert hetja mikil og ertu eigi ralaus. Haltu n essu fram en eg skal til sj me r. Og munu menn rast mti eim nfnum ef arf. Og m a vera a skiljir eigi vi me viringu."

San hitti Skegg-Broddi Gelli vin sinn og sagi honum etta.

Hann svarar: "Illa lt eg yfir v er hlmgngur haldast uppi og er a heiinna manna."

Skegg-Broddi mlti: "Hvers var a von annars en slks ef maur br allilla til sitt ml, a menn muni a illu gjalda, og drepur saklausa menn gervar sttir?"

etta var sagt Eyjlfi.

Hann svarar: "Fjandmaur vor gerist n Skegg-Broddi. Hefir n tveim sinnum brugist mr."

Skegg-Broddi svarar: "Eg firri ig og nst Hegranessingi vandrum sem von var a vera mundi ef sektir orvar og frndur hans. drapstu brur hans og viltu a n engu bta. Ea hvar tlar til? Eru n tveir kostir fyrir hndum, a lta okkur Gelli ra og dma ea hlmgngur munu fram fara."

Eyjlfur kvast tla a betra mundi a bta. ttu margir hlut og kom ar a manngjld skyldi lka og galst a f allt.

N er eir orvarur og frndur hans komu sunnan fr Rm og Saxland hittu eir Normenn og sgu eir eim vg rarins er ori hafi um hausti.

orvarur mlti: "Langt er n xanna vorra milli og eirra Mruvellinga. Og a vilja eir enn a r takist til ef eg kem til slands. Og veri n sem Ptur postuli vill. tla eg a betra vri a eg kmi eigi t aftur."

Segja a menn a far mlur gekk hann aan fr ur hann missti auga sns af verk en andaist san.

Eftir a fr Brandur til Haralds konungs Sigurarsonar og var me honum og svo Hallur tryggsson. Hann var me honum austur Gautlandi er Haraldur konungur barist vi Hkon jarl varsson. Og er Haraldur konungur vildi brott fraus skip hans inni og hjuggu menn sinn milli skipanna.

mlti Haraldur konungur: "Engi hggur sterklegar sinn en hann Kornsbani."

Maur er nefndur ormur og var sgeirsson, frndi Mruvellinga. Hann var skipi Magnss konungssonar og var nkominn af slandi. Sat hann um Hall. Og v er konungur nefndi Kornsbana hljp ormur a Halli og hj hann banahgg og hljp san skip Magnss konungssonar. Haraldur konungur var reiur mjg og ba leggja a eim. Og er eir rngdust a ormi brast sinn undan eim og drukknuu margir menn. En Magns konungsson komst brott en ormi kom hann af landi og ltti hann eigi fyrr en hann kom t til Miklagars og gekk ar mla. En eir konungur og sonur hans sttust san.


31. kafli

Brandur fr vestur me Haraldi konungi til Englands. Og er eir gengu upp seinasta sinni hafi Brandur einn brynstakk en allt anna li konungs hafi eftir lti brynjur a skipum. Konungur sjlfur tti brynju er Emma ht og tk hn mitt bein og var svo sterk a aldrei festi vopn . Brandur bau konungi brynstakk sinn.

Konungur svarar: "Vst ertu gur drengur en haf sjlfur brynstakk inn."

ar fll Brandur me konungi.

Menn Hskulds komu t Eyrum og Hrekur. Fru eir aan norur fjall um Kjl en flokkur Eyjlfs Gumundarsonar var fyrir leiinni og sat Eyjlfur ar.

Hskuldur mlti: "N er fri til a drepa fjandann" og snr rs.

Hrekur hleypur eftir honum og grpur hann fang sr og mlti: "Stilltu ig vinur. etta er ekki fri."

Menn Eyjlfs mltu: "Veri hefir stundum snertibrari og rum eftir eim."

Eyjlfur svarai: "Eigi skal eg launa svo gui er hefir s vandri vor."

Og skildu eir vi a.

Oddi Grmsson gekk utan og fr suur og kom sunnan flaus fund Knts konungs hins rka.

Hann gekk fyrir konung, kvaddi hann og mlti: "Furfi erum vr herra."

Konungur mlti: "Gefi eim rjr merkur silfurs."

Oddi mlti: "Eigi hfum vr fyrr svo rkjan mann heim stt og hfir oss eigi a sj eigi mt essari gjf og vil eg gefa r f."

Konungur mlti: "ykir r lti fi?"

Oddi svarar: "Einum tti mr a vel gefi herra en vr erum tlf."

"Svo mun og satt vera," sagi konungur, "og gefi rjr merkur hverjum eirra."

mlti konungur: "Hvort barist essi Oddinn vi frndur sna slandi?"

Oddi svarar: "ar voru eir menn er mr voru skyldir en eg vgi mti."

Hann fr t san til slands og tti rsimaur hvar sem hann var.

Hann var fair Gumundar er auga stakk r Katli biskupi. Og svo barst a v a vinir Gumundar bru a eyru Katli er hann bj Mruvllum a hann ffldi konu hans, dttur Gissurar biskups. Fundust eir frnum vegi og veitti Ketill honum tilri. Var s munur a Gumundur var efri og stakk r honum auga. San vildi Ketill fram fra ml hendur honum en san uru nokkurir til a lemja v niur og jkst af v viring. En san er Gumundur var flaus og urfti annarra bau Ketill honum til sn og veitti honum mean hann lifi. Snerist Katli san hver hlutur til sma. En a lyktum var hann til biskups kjrinn og galst honum svo sitt gri.

En er orsteinn skuldarmaur sem fyrr gtum vr sgunni var flaus fr hann til Odda Grmssonar.

mlti Oddi: "Miki er a um gan dreng a engi forlg vera. Og a vrir nokku mtsninn mr og litair mr skallann mun eg leggja til me r."

San fkk hann honum bsta og a me er hann urfti. Og sndist a essu hver drengur hann var.

En a er a segja fr Hreki a hann fr a finna Skegg-Brodda og mlti: "Forvitni er mr hversu sterkur ert v a miki er af v sagt. En eg em kallaur aflmaur. Mun eg eigi vi r hafa. Vit fyrst hvort kemur hndum r hfi mr."

Skegg-Broddi svarar: "skylt tla eg a."

Tk hann til og svipti egar brott hndum hans. En er hann gekk a Skegg-Brodda st hann fyrir kyrr og hafi hendur hfi sr og kom Hrekur eim hvergi brott er hann reyndi til. Mtti af v sj hvor eirra meiri maur var.

mlti Skegg-Broddi: "Eigi ykir mr maur sterkur en drengur gur ertu."




Nettgfan - september 1998