VGA - GLMS  SAGA




1. kafli

Ingjaldur ht maur, sonur Helga hins magra. Hann bj a ver Eyjafiri. Hann var forn goorsmaur og hfingi mikill og aldraur mjg er sagan gerist. Hann var kvongaur maur og tti tvo sonu, Steinlf og Eyjlf. eir voru menn vel mannair og voru bir frir snum. Ingjaldur var einlyndur og fltur, dll og fasttkur. Hann lagi ltinn hug kaupmenn, vildi ekki yfir sr hafa eirra ofsa og ef hann girnist af kaupmnnum nokku a hafa sendi hann ara menn til en fr eigi sjlfur.

Skip kom enn eitt sumar Eyjafjr. Hreiar ht strimaur, ttstr. Hann tti b Vors Noregi, manna vaskastur og vinslastur.

Eyjlfur Ingjaldsson var oft vi skip um sumari og ttu eir Hreiar mart saman vinfengi. Hreiar sagi honum a hann vildi hr vistast um veturinn, kvest vera fsastur til Ingjalds a frsgn annarra manna. Eyjlfur segir fur sinn ekki hafa a vanda lagt en lst hann mundu um ssla.

Og er hann kemur heim rddi hann um vi fur sinn a hann skyldi taka vi strimanninum og kvast tla gan dreng vera og mikils veran og tji mli fyrir honum vel um strimanninn.

Ingjaldur svarar: "Ef hefir boi honum ur hva mun tj vi a mla? Mun eg hljta f a kosta en munt hafa starf fyrir" og lst aldrei tlendan mann me sr haft hafa og lst enn fs vera.

segir Eyjlfur: "Eigi er enn vi honum teki utan itt r. En a er og bi a eg hefi ltt til ra hlutast og vilt a eg ri litlu ef s maur skal hr eigi vist hafa er eg hefi hinga boi."

Ingjaldur svarar: "N skaltu og ra essu sem vilt a strimaur fari hinga vi annan mann og vil eg ekki leggja vi hann fyrir nar sakir en skalt hafa allan starfa fyrir eim en eg mun kostna fram leggja."

Hann svarar: "etta lkar mr vel a svo s."

Fer hann annan dag og hittir Hreiar og segir honum mlavxt. Hann ltur vel yfir. Er hann anga fluttur me varning sinn. Og er eir hfu veri eigi lengi var Hreiar var vi a ar skyldi vera jlaveisla fjlmenn. Ingjaldur var fr vi hann og vel.

Einn dag kallar Hreiar Ingjald tibr ar sem varningur hans var inni og hann gerir svo. mlti Hreiar og ba hann velja af varninginum a er hann vildi. Ingjaldur lst engis girnast fjr hans en kallar honum vel fara.

Hreiar svarar: "Eg hefi hugleitt nokku hva arft af oss a iggja. Eg hefi komi nokkura bi hr Eyjafiri er bestir eru og s eg engi herbergi slk sem hr. En sklabna hefir eigi svo gan a eigi s vlkur rum bjum."

Hann tk r snum hirslum svo gan sklabna og gaf Ingjaldi sem engi hafi betri ur komi hinga til slands. Ingjaldur akkai honum vel og var n allgott vinfengi eirra millum.

San um veturinn segir Eyjlfur a hann vill utan fara me Hreiari um vori. Hann svarai v brtt.

Eyjlfur segir: "Hv viltu eigi flytja mig? Lkar eigi vel vi mig?"

"Allvel," segir hann, "en ltil munu fur num ykja vistarlaun mn, en eigi mun eg honum illu launa, a flytja son hans brott er honum er hver smi a. En ef fair inn lofar flyt eg ig gjarna brott og kann eg kk mikla a farir ."

N bjuggu kaupmenn fer sna og er eir voru bnir leitar Eyjlfur enn eftir um utanfer sna vi Hreiar. Hann sagi honum sinn vilja, lst ekki vilja gera mti fur hans um hans utanfer. San segir hann fur snum farfsi sna og svo hversu fari hafi me eim Hreiari.

Ingjaldur segir a fir drengir munu slkir sem Hreiar "og me essi inni mefer og a reyndum drengskap leyfi eg r ferina og ykir betur a farir me honum en me rum."


2. kafli

San fru eir utan og komu vi Noreg. Hreiar bau Eyjlfi marga kosti um vistartekjur en hann vildi eigi iggja a er hann bau.

Hreiar mlti: "Hva viltu inna ra?"

Hann svarar: "Eigi veit eg."

segir Hreiar: "Girnist ekki til konunga ea annarra hfingja? Er ar heimill vor tilbeini" - var Hkon Aalsteinsfstri konungur - "snist mr slkum hfingjum gott a jna, yur strum mnnum og lklegum til grar fylgdar."

Hann svarar: "Vanfr em eg a fylgja konungum en kann vera a a gengist eftir mnum vilja. En neita eg v."

Hann spyr: "Hva viltu ?"

"Hv dregur undan a bja mr til n v a a vil eg?"

"Ltill hugur er mr v," segir Hreiar.

Eyjlfur spyr: "Hv stir a?"

"Eg nenni eigi a veita a sem r er eigi gott a iggja ar er mr ykir gs eins verur fr mr."

"Forvitni er mr hv a stir."

"a muntu n vita vera. samir mr illa fr a segja. Brur eg mr ann er var heitir. Vi eigum b bir saman og allan fjrhlut og unnumst vi miki en vi erum eigi skaplkir um a a honum ykja illir slenskir menn svo a eim er eigi vrt ar. En hann er vkingu hvert sumar. En er hann kemur heim fer hann me tunda mann ea tlfta til mn og skulu allir eim jna eir er fyrir eru og munu eir allir til n vera svo illa a ar er r a engum kosti vrt."

Hann svarar: "Forvitni er mr hversu eir lta og ertu saklaus ef ltur uppi vistina."

Hreiar svarar: "Mr er vant vi brur minn er mr frir gjafar r sem hann frir mr og hann fr bestar til a eigi skilji okkur um ig. En mr mun ungt ykja ef eir gumsa ig og spotta."

"Mjg viltu a undan draga," segir Eyjlfur, "a eg fari til n ea hvernig mun hann vi mig vera? Eigi mun hann berja mr?"

Hreiar svarar: "Bardaga verra mun a. Hann hefir marga vonda menn me sr. Allt a er mlir ea gerir munu eir afleiis fra fyrir r."

Eyjlfur segir: "Engi skapraun er a ef maur veit nokku af ur. Er a viska a bera eigi slkt og mun a ekki vi nema."

Hreiar svarar: "Vandi er bar hendur. ert vinur minn en hann er brir minn og ann eg honum miki."

a var a hann fr heim me Hreiari til vistar Vors. Og er vars var heim von tk Eyjlfur lokpu og hafi hvern dag. En hann var mikill maur og sat hj Hreiari jafnan.


3. kafli

N kemur var heim og er gengi mt honum veglega og fagna me blu. spuri hvor eirra annan tinda ea hvar Hreiar hefi veri um veturinn en hann lst slandi veri hafa.

En spuri var engra tinda. "En hvort er," kva hann, "ar hj r maur ea kvikindi? a er hrga eigi ltil."

Eyjlfur svarar: "Eg em slenskur maur og heiti eg Eyjlfur og tla eg hr a vera vetur."

"ess get eg," kva var, "a eigi s happlaust hr b ef slenskur maur skal hr vera."

Hreiar svarar: "Ef ert illa vi hann svo a honum er eigi vi vrt mun okkur frndsemi eigi g vera."

"Illu heilli hefir til slands fari ef af eim skum skulum vr jna slenskum mnnum ea lta ella frndur vora ea vini. Og eg veit eigi hv r snist a fara til hinnar verstu jar og frelst hefir ig um tindasgu vi mig."

"Annan veg er," kva Hreiar, "ar eru heldur margir gir drengir."

var segir: "Eigi er sj smilegur ndveginu, totabassinn."

En er var s a brur hans tti miklu vara um mann enna tk hann minna af en ur vi slendinga "en hva mun eg heldur en kalla hann hrgu?"

En Eyjlfur lst v nafni mundu vel kunna en allt a er hann geri ea mlti fru eir afleiis.

Vigfs ht maur. Hann var hersir og r fyrir Vors. Hann var Sigurarson, Vkinga-Krasonar. Hann tti dttur er strur ht. Vintta var ar mikil millum eirra brra og Vigfss og hfu sinn vetur hvorir jlaveislu me rum og skulu eir brur n bast vi jlaveislu.

En allt hafi Hreiar fyrir bi og skyldi hann bja mnnum og ba Eyjlf fara me sr "og er mr eigi forvitni hversu eir lta a r."

"Mr er ungt," segir Eyjlfur, "og m eg eigi fyrir v fara."

Aftan ann sem hann var heiman farinn og eir koma sti mltu frunautar vars: "N er Hrga heima en Hreiar eigi. N munum vr hafa glei sem oss snist."

"Vr skulum n," segir var, "hyggja a nokku hva oss hfir. Hr erum vi brur og eigum f bir saman og ber hann alla hyggju fyrir en eg enga. En s er einn maur er hann vill veita og gerum vr svo a honum er varla vi vrt en hann er vi oss saklaus og skal engi maur mla mein honum mean Hreiar er eigi heima."

eir segja n vel falli til gamans a hafa nokku.

mlti var: "Af litlum manndm tali r. Hr jna oss allir og hfum vr gaman af llu sem oss lystir en arir hafa starfa og hyggju. Og tt sj maur hefi drepi brur minn tti eg ekki a gera honum til meins fyrir Hreiars sakir og engum skal hla a gabba hann og n skal hann eigi Hrga heita lengur."

Og um morguninn mlti var vi Eyjlf: "Viltu fara skg me oss og skemmta r?"

Og hann jttir v og fer me eim og hggva eir sr tr og flytja heim. Eyjlfur hefir sver og handxi.

var mlti: "a r eg r slendingur, ef sr fer hver vor, a farir heim fyrir myrkur."

San fer sinn veg hver um skginn og fr Eyjlfur einn sr. fer hann af lokpunni og lagi ofan sver sitt er hann hafi hendi. En hann gekk skginn og skemmti sr og hafi xi og hj trin au sem honum sndist. En er lei daginn tk a drfa og vill hann heim og kom ar er lokpan hafi legi og var hn brottu en sveri var eftir. Hann sr spa snjnum sem kpan hefi dragna. En vibjrn hafi komi og dregi kpuna, hafi varla afli til haft upp a halda er bjrninn var ungur og nkominn r hinu og eigi mannsbani orinn. San fr hann og s a bjrninn sat fyrir honum. Br hann sveri og hj af trni vi augun uppi af drinu og hafi a hendi sr heim.

En var kom heim fyrri og saknar Eyjlfs og mlti: "gegnlega hfum vr fari og illa skilist vi vorn frunaut. Honum er kunnigt skginum en ar von margra skra dra og mun margrtt um ef hann kemur eigi heim svo sem ur vorum vr vi hann og r eg a vr leitum hans ar til er vr finnum hann."

En er eir komu t fyrir dyr kom Eyjlfur mt eim og fagnai var honum vel og spuri hv hann vri blugur en hann sndi eim a er hann hlt .

mlti var: "a uggi eg a srt sr."

"Ver ktur fyrir a. Ekki sakar mig."

mlti var: "viturlegt brag a spotta kunna menn. Hann hefir snt vaskleik essum hlut ar er eg veit eigi hvort nokkur vor mundi til vera."

Og annan aftan kom Hreiar heim.

var mlti: "Hv ertu svo hljur brir? Ertu hugsjkur um hann Hrgu? Hva vntir ig hversu eg mun vi hann hafa bi?"

Hreiar svarar: "a mun n okkur vst mli skipta hversu hefir a gert."

Hann segir: "Hva muntu n til vinna a eg s vi hann sem ?"

Hann svarar: "Eg mun gefa r gullhring ann er vi eigum bir saman og r hefir gur tt lengi."

Hann segir: "Eigi mun eg girnast furarf inn en vi hann mun eg vera han af sem vi ig sjlfan og skal hann n sitja hj mr en eigi hj r."

San virtu eir hann vel bir og su a a rm var vel skipa er hann sat . Og lei n svo fram.


4. kafli

N koma menn til jlaveislu til eirra brra. En er tlfmenningur var skipaur til a sitja og settir hlutir til hver nst skyldi sitja stri dttur Vigfss hersis og hlaut Eyjlfur vallt a sitja hj henni. En engi maur s au fleira vi talast en ara menn. En a rddu margir a v mundi ann veg mti berast a honum mundi ar konu aui vera. Sltur veislu eirri og var hn veitt strmannlega og menn me gjfum brott leystir.

Eyjlfur var fjgur sumur vkingu og tti hinn mesti garpur og framgngumaur, fkk gott or og miki f.

a var einn vetur a s maur kom ar Vors er orsteinn ht og var frndi eirra brra og tti b Upplndum.

Hann sagi til vandra sinna a berserkur s er sgautur ht hafi skora hann til hlmgngu fyrir sk a hann synjai honum systur sinnar og ba fjlmenna sig til hlms a eigi gengi sj vkingur efni hans, sagi hann fellt hafa marga menn sna, sagi a hann mundi lta systur sna ef eir vildu hann eigi efla, "em eg ekki traustur til hlmgngu nema eg njti yvarrar gfu vi."

eir nenntu eigi a synja honum fararinnar. N fru eir me honum Upplnd og hfu rj tigu manna me sr og koma ann sta er eir skulu finnast. leita eir vi menn sna hver a vildi vinna sr til konu a ganga hlm vi sgaut. En tt konan tti fsileg var engi binn a vinna etta til. beiddu eir brur a Eyjlfur mundi halda skildi fyrir hann.

segir Eyjlfur, kvast a vi engan mann gert hafa og eigi fyrir sig sjlfan "og mun mr eigi gott ykja ef hann er drepinn hndum mr. ykir mr engi fremd essu. En ef sveinn sj verur drepinn hndum oss skulum vr heim fara me sgru ea skal til f annan og hinn rija og vex svo vor viring svo sem margir falla fyrir oss? Og ltil viring mun fr vorri ef vr frum vi a aftur a hans s hefnt ef hann fellur fyrir oss. Biji r mig a eg gangi heldur hlm vi berserkinn. a er veitanda vinum snum en etta vil eg eigi veita."

eir akka honum vel og tti eim miki byrg er hann var.

Hann segir: "Svo snist mr sem engum vorum s afturkvmt ef hans er eigi hefnt og ykir mr verra a berjast vi berserkinn ef frndi yvar er ur drepinn."

San gengur hann fram en var bau a halda skildi fyrir honum.

Eyjlfur svarar: "Vel er a boi en mr mun mest um huga og er satt hi fornkvena a sjlfs hnd er hollust."

Gengur hlm san.

Berserkurinn mlti: "Skal sj vi mig berjast, hrunkinn?"

Eyjlfur mlti: "Er eigi a a r gi vi mig a berjast? Kann a vera a r s eigi vel fari er rast mikinn mann en gambrar yfir litlum."

"Ekki er mr a eigna," segir hann, "en lgin mun eg r segja upp um hlmgngu. remur mrkum skal mig leysa af hlmi ef eg ver sr."

Eyjlfur svarar: "skylt tla eg vera a halda lgum vi ig er dmir sjlfur hvers ert verur fyrir v a voru landi mundi slkt ykja rlsgjld er gerir um sjlfan ig."

Eyjlfur tti fyrr a hggva og hj a hi fyrsta a sveri kom skjaldarsporinn og gekk af sporurinn og fturinn af berserknum. Eyjlfur fkk af essu verki miki gti og fr heim san me eim brrum. N var honum boi f miki a iggja en hann lst etta ekki til fjr hafa gert n til konu heldur af vinfengi vi brur. sgautur leysti sig af hlmi og lifi vi rkuml.

San ba Eyjlfur strar Vigfsdttur. N eru til a flytja mli var og Hreiar, segja hann ttstran mann og eiga gfugt r slandi og mikinn frndaafla og klluu lklegt a miki yri hans forlag.

mlti Eyjlfur: "Vera kann a frndum strar yki ofsi mikill voru mli en margir vita slandi a vr eigum gfugt foreldri og miki f."

Vigfs segir: "etta mun vera forlg hennar tt til vri tla ekki framar um frndkonu vora."

Hn var honum gefin og fr t til slands me honum.


5. kafli

Bvar ht maur. Hann var sonur Vkinga-Kra og brir Sigurar fur Vigfss. Hann var fair strar, mur Eirks, fur strar, mur lafs Tryggvasonar. Vkinga-Kri var sonur Eymundar akraspillis rissonar. Bvar var fair lafar, mur Gissurar hins hvta.

er au Eyjlfur og strur komu t til slands, var Ingjaldur andaur. tk Eyjlfur vi bi og goori. lfeiur ht dttir Ingjalds. Hana tti Hrseyjar-Narfi.

Brn eirra Eyjlfs og strar voru fjgur nefnd. orsteinn ht sonur eirra hinn elsti og var hann leystur af arfi er hann kvntist og bj hann a Hlum Eyjafiri mean hann lifi og verur hann ltt vi sguna riinn. Vigfs ht annar. Hann fkk Hallfrar orkelsdttur hins hva fr Mvatni. Glmur ht hinn yngsti sonur eirra en Helga dttir. Hn var gift Steingrmi Sigluvk. eirra sonur var orvaldur tasaldi er sar kemur vi mli. En Vigfs andaist litlu sar en hann kvongaist og tti barn eitt og lifi a litlu lengur en hann og bar af v undir Hallfri allt f til helmings vi au Glm og stri en Eyjlfur var andaur er hr var komi.

rst orkell hinn hvi til verr og Sigmundur sonur hans og var hann mikill maur fyrir sr og tlai a hann mundi hfingi gerast ef hann fengi gott kvonfang og mga sto.

rir ht maur. Hann bj Espihli. Hann var sonur Hmundar heljarskinns og Ingunnar Helgadttur hins magra. Hann tti rdsi Kaalsdttur. eirra brn voru rarinn og orvaldur krkur er bj Grund Eyjafiri og orgrmur er bj Mrufelli og Ingunn er tti rur Freysgoi og Vigds er tti Sigmundur.

San tku eir orkell og Sigmundur a hgja stri byggina og var skipt landinu helminga og hlutu au Glmur og strur ann hluta landsins er ekki var hsaur og geru au b Borgarhli. En Glmur skipti sr ekki af um bsslu, tti heldur brger uppruna. Hann var fmlugur og fltur jafnan, hr maur vexti og nokku skolbrnn, hvtur hr og rtthr, kraklegur og tti heldur seinlegur maurinn, fr ekki til mannamta.

N eyist f fyrir eim stri og gerist rahagurinn hgur en Sigmundur og orkell bgja eim og hfu au hi minna af llu.

Hof Freys var ar fyrir sunnan na Hripkelsstum.

rarinn Espihli var maur vitur og vinsll. orvaldur krkur var hlmgngumaur og dll. Sigmundur orkelsson ttist maur mikill fyrir sr er hann kom mgir vi Esphlinga.

Glmur segir mur sinni a hann vill utan rast: "S eg a roski minn vill engi vera en a m vera a eg hljti gfu af gfgum frndum mnum en eg nenni eigi a ola gang Sigmundi en eg s mig enn vanfran mt honum. En lgau eigi landinu a rngt veri kosti num."

var Glmur fimmtn vetra er hann fstist utan.


6. kafli

N er a segja fr utanfer Glms. egar er hann kom vi land fr hann upp Vors til Vigfss. Og er hann kom a bnum s hann ar miki fjlmenni og margs konar skemmtan og leika. Og a ttist hann sj a ar mundi llum hlutum strmennska vera. En ar sem hann s marga menn merkilega vissi hann eigi hvar Vigfs mundi vera frndi hans. a mark hafi hann til hans a hann s mann mikinn og veglegan ndvegi skautfeldi blm og lk sr a spjti gullreknu, gekk san a honum og kvaddi hann en hann tk vel kveju hans. Vigfs spuri hva manna hann vri en hann kvast vera slenskur og eyfirskur. spuri Vigfs a Eyjlfi mgi snum og stri dttur sinni.

En hann kva hann andaan "en strur lifir."

Vigfs spuri hva barna eirra lifi en Glmur sagi honum til systkina sinna en san sagi hann honum a ar var einn sonur eirra kominn fyrir hann. En er hann sagi a reitist ekki af um tali vi hann. Glmur ba hann vsa sr til stis en Vigfs kvast eigi vita hva satt vri af v er hann sagi og vsai honum til stis hinn ra bekk utarlega og veitti honum litla viring. Hann var fmlugur og siblendur. er arir menn drukku ea hfu ara glei l hann og hafi feld hfi sr. Hann tti ar fl eitt.

ar var veisla bin a veturnttum og gert dsablt og allir skulu essa minning gera. Glmur situr rmi snu og gengur eigi til. Og er lei kveldi er menn voru komnir var eigi svo mikil glei sem lklegt mundi ykja fyrir fagnaar sakir og vina fundar er ar voru margir saman komnir. Og ann dag er menn hfu komi til bosins hafi Glmur eigi t gengi mti mnnum og bau engum a sitja hj sr ea hans rmi.

Og er menn voru komnir undir bor var sagt a s maur var kominn a bnum me tlfta mann er Bjrn ht og kallaur jrnhaus. Hann var berserkur mikill og var v vanur a koma til mannboa fjlmennra og leitai ar ora vi menn ef nokkur vildi a mla er hann mtti iggja og skorai menn til hlmgngu.

En Vigfs ba ess a menn skyldu vel stilla orum snum "og er a minni lging en taka meira illt af honum" og htu menn honum gu um a.

En Bjrn gekk sklann inn og leitai orheilla vi menn og spuri hinn ra bekk hinn ysta mann hvort hann vri jafnsnjallur honum en hann kva fjarri a fara. San spuri hann hvern a rum ar til a hann kom fyrir ndvegi. missa ora leituu menn sr en ar kom niur a engi kvast jafnsnjallur honum. En er hann kom fyrir Vigfs spuri hann hvar Vigfs vissi slkra garpa vonir en hann lst eigi vita hans jafningja.

mlti hann: "Vel er svara og hyggilega sem von var a. ert viringamaur mikill og gengi lengi a skum lf itt og engi hnekking komi vegs ns og sma. N er a vel a eg arf ekki vi ig anna a mla en gott eitt en spyrja vil eg ig ef ykist jafn vi mig?"

Hann svarar: " er eg var ungur og vkingu og vann nokku til frama, n veit eg eigi hvort eg mtti vi ig jafnast en n hlfu sur a eg em gamall og rvasi."

Hann snr brott aan og fer utar me rum bekk og spyr enn ef eir ykjast jafnsnjallir honum en eir kvust eigi jafnsnjallir honum. kom hann a ar er Glmur l pallinum.

"Hv liggur sj maur svo," kva Bjrn, "en situr eigi?"

Sessunautar hans svruu og veittu honum orafullting og kvu hann svo vitran a ekki mark mtti a ykja hva hann mlti. Bjrn spyrnir honum fti snum og mlti a hann skyldi sitja upp sem arir menn og spuri ef hann vri jafnsnjallur honum.

En Glmur kva hann ekki urfa a eiga vi sig og kvast eigi vita um snilli hans "og vil eg af v engu vi ig jafnast a t slandi mundi s maur kallaur fl er ann veg lti sem ltur. En hr hefi eg vita alla best orum stilla," hleypur upp san og a honum, rfur af honum hjlminn. San hnykkir hann upp eldistokki og keyrir milli hera honum og ltur kappinn vi og egar anna og hvert a ru svo a hann fll. Og er hann vildi ftur frast laust hann hfu honum og lt svo ar til a hann kom t fyrir dyr.

En er Glmur vildi til stis er Vigfs kominn glfi og allir eir og fagnai vel frnda snum, kva hann n hafa raun til gert a hann var hans ttar: "Skal eg n vira ig sem okkur smir," lst a til hafa gengi fyrstu a honum sndist hann eigi brgervilegur, "vildi eg ess a ba er frir ig me skrungskap na tt." Leiir n hann til stis hj sr.

Glmur kvast iggja mundu a sti tt fyrr vri.

Annan dag eftir er sagt andlt Bjarnar.

Vigfs bau Glmi a taka rki eftir sig og viring en Glmur kvast iggja vilja en fara t fyrst til slands a eigi eignuust eir furleif hans er hann ann eigi a njta, kvast aftur munu koma sem fyrst. Vigfs kvast tla a forlg Glms a auka sna tt og sma slandi.

A sumri ltur Vigfs ba skip til handa Glmi og gefur honum farminn og miki f gulli og silfri og mlti: "Svo segir mr hugur um a vi sjumst eigi san en einkagripi vil eg r gefa, feld og spjt og sver er vr hfum mikinn trna haft frndur. Og mean tt gripina vnti eg a tnir eigi viringu en em eg hrddur um ef lgar eim."

San skiljast eir.


7. kafli

N fer Glmur t til slands og heim til verr. Og mur sna hitti hann brtt og fagnai hn honum vel og sagi jafna eirra fega og ba hann hafa vi olinmi en kvast til ltils um fr a ganga eim mti. San rei hann heim a gari.

s hann a frur var garurinn og gengi hans hlut og kva hann vsu:

Nr gengr mr og mnum,
mendll, hjum llum,
verr vi glaum, hinn grni
garr en oss of vari.
Verr hrrskota harla,
hr tni eg a, mnum,
munat enn of styr stla
starflaus, furarfi.

En a hafi ori til tinda t hr mean.

Sigmundur hgi stri og vildi koma henni af stafestu.

Um hausti var vant kvgna tveggja, er Glmur hafi utan veri, eim orkatli og Sigmundi og hugu a a stoli mundi vera og ltu lklegasta til rla er strur tti og segja eintum eti hafa og stefndu eim um vori um stuld. En essir rlar voru miklu hollastir stri fyrir umsj og verkna.

Hn ttist varla mega bi snu halda ef eir fru fr og fer fund orsteins sonar sns og segir honum hvern gang eir veita, biur hann svara fyrir rlana: "Vil eg heldur f bta fyrir en eir veri sekir um lygi ef eigi er betri fng og tti mr n eiga a vera brjst fyrir oss og segjast svo ga tt."

orsteinn lst a tla a ml muni svo upp bori af eirra hendi a eir munu tla a fylgja me afla mga sinna: "Snist mr a r ef essir menn halda upp ri nu a vr eigum hlut fbtum a eim komi vi."

Hn svarar: "Svo segir mr hugur um a r einar fbtur veri er oss mun meins leita. En fyrir v a ar er til ltillar lisemdar a leita er ert mun vera a leggja eirra vald."

En au gi fylgdu mest verrlandi, a var akur er kallaur var Vitasgjafi v a hann var aldregi frr. En honum hafi svo skipt veri me landinu a sitt sumar hfu hvorir.

N segir strur eim fegum a "mr lst a i vilji mjg fyrirkoma mnu ri og sji a a hr rtur forystu. En heldur en rlar su upp gefnir vil eg etta ml leggja ykkarn dm."

eir kvu a viturlegra r. Gera eir n r sitt. En s var rager eirra a hafa sjlfdmi fyrir rlana ea sekja . En orsteinn fylgdi eigi betur mlinu en eir hfu sjlfdmi og geru til handa sr akurinn a eir skyldu hann einir eiga og tla svo a komast a landinu llu a kippa undan eirri sto er ur hlt mest upp ri hennar.

Og a sumar er fr hnd tti hn a hafa akurinn ef a rttu fri. En um sumari er menn fru til ings, er essu mli var sett, fr nautamaur um haga og fann kvgurnar einu jarfalli og hafi foki yfir ndveran vetur og var n bert illmli vi rlana.

Og er eir fegar spuru a kvgurnar voru fundnar buu eir f a gjalda fyrir akurinn en eir vildu eigi lta handsl sn af akrinum.

En strur segir a eigi muni of miki koma fyrir illmli a hn hefi sitt "og vil eg annahvort hafa a er eg ea missa. vilja engir rtta mli, skal enn ba og vnti eg a Glmur muni t koma og leirtta vort ml."

Sigmundur segir: "Seint til vonar s mun erja. Situr s n hj er lklegri vri til inna sona."

Hn segir: "Illa sest oft ofsinn Sigmundur og rangindi. Kann og vera a a hendi ig."

Og litlu sar sumars kom Glmur t og er litla hr vi skip, fer til bs sns me au fjr. En hi sama skaplyndi hafi hann sem fyrr, var fltur og lt sem hann heyri eigi a er gerst hafi t hr mean. Hvern morgun svaf hann til dagmla og annaist ekki um b. a sumar ttu au Glmur akurinn a hafa ef a rttu fri. F Sigmundar gekk eim a meini mjg og var hvern morgun tni eirra.

Einn morgun vakti strur Glm og sagi a nautafjldi Sigmundar var kominn tn og vildi brjta andvirki "en eg hefi eigi frleik til a reka brott en verkmenn a vinnu."

Hann svarar: "Ltt hefir mig til vinnu kvatt og skal eigi illa vi vera."

Sprettur hann upp og tekur hest sinn og hnd sr trlurk og keyri nautin knlega og bari au mjg ar til er au koma tn orkels og Sigmundar, ltur au ar spilla sem au vildu. orkell gtti heima andvirkis um morgna en Sigmundur fylgdi hskrlum.

orkell mlti vi Glm: "ess ttu von a menn munu a eigi sitja r ef meiir f manna tt ykist hafa frami ig utanlendis."

Glmur kva meidd vera ll naut hans n "en ef au koma oftar oss a meini munu eigi ll lami og lttu vel yfir. kemur v einu vi. Munum vr og eigi lengur hafa mein af f yru."

mlti orkell: "Strlega ltur n Glmur. Slkur glpaldi ykir oss n sem er frst utan og munum vr ekki vort r gera eftir geipun inni."

Glmur veik heim og setti a honum hltur og br honum svo vi a hann geri flvan andliti og hrutu r augum honum tr au er v voru lk sem hagl a er strt er. Og ann veg br honum oft vi san er vghugur var honum.


8. kafli

a er sagt er lei hausti a strur kom enn a mli vi Glm einn morgun og vakti hann og ba hann skipa til verks, kva n heyverkum loki vera dag ef svo vri til skipa sem hfi. Loki hfu eir Sigmundur heyverkum fyrir stundu.

"Og fru au Sigmundur og Vigds snemma morgun til akurs Vitasgjafa og munu au vel hyggja er au hafa akurinn er vr ttum ef a rttu fri."

st Glmur upp og var eigi fyrr binn en a dagmlum. Hann tk feldinn bl og spjti gullrekna hnd sr, lt sla hest sinn.

En strur sagi: "Mjg vandar n sonur minn bning til heyverksins."

Hann svarar: "Eigi fer eg oft til a vinna en bi skal gera miki a og bast vel til og kann eg ekki vel til verksins a skipa. Mun eg ra til Hla upp og iggja heimbo a orsteini brur mnum."

San rei hann suur yfir na. En er hann kom til akursins tk hann dlkinn r feldinum. En au voru akri Vigds og Sigmundur.

Og er hn Vigds s hann gekk hn mt honum og ba hann heilan koma "ykir oss a illa er svo ftt er frndsemi vorri og viljum vr eiga allan hlut a fleira s um."

Glmur svarar: "Ekki er enn ess a ori er eigi megi vel vera frndsemi vorri. En v veik eg hinga a dlkurinn er r feldi mnum og vil eg a saumir nisting."

Hn lst a gjarna vilja og geri hn a.

Glmur leit yfir akurinn og mlti: "Eigi brst hann Vitasgjafi enn."

San fr hann feldinn og tk spjti hnd sr. San snarar hann a honum Sigmundi og br spjtinu en hann spratt upp mti en Glmur hj egar hfu honum og urfti Sigmundur eigi fleiri.

gekk hann a Vigdsi og sagi a hn skyldi heim fara "og seg orkatli a Sigmundur er eigi einfr af akrinum."

En Glmur rei upp til Hla og segir brur snum engi tindi. En er orsteinn s gerar hans er hann hafi bi feld og spjt fann hann bl mlunum og spyr ef hann hefi hggvi me v fyrir skmmu.

Hann svarar: "a er satt. Eigi hefir mr hug komi a segja," kva Glmur, "a eg drap Sigmund orkelsson dag."

orsteinn segir: "a mun eim tindi ykja, orkatli ea Esphlingum mgum hans."

Glmur svarar: "a er fornt ml, a blntur eru hverjum brastar, og mun eim ykja ltils vert um er fr lur."

Glmur var ar rjr ntur a kynni snu en bst hann heim. orsteinn bur a fara me honum.

Glmur segir ess eigi urfa: "Gttu bs ns. Eg mun ra rtta lei mna til verr. Munu eir ekki svo mjg eftir essu ganga."

Fer Glmur heim til verr.

En er tindi essi spyrjast fer orkell fund rarins og leitar anga ra og meferar.

Hann segir: "Vera m n a hn segi strur a hann hafi eigi til engis risi legginn."

orkell segir: "a tla eg a hann hafi ann legg risi er hann fr eigi stigi."

rarinn svarar: "a er n sem gerist. Hafi r lengi snt eim jafna og tla a fra au vi tgara og liti eigi a hver von vri um afkvmi slkra manna sem Eyjlfur var er bi var ttstr og hinn mesti garpur. En oss er vandi mjg mikill vi Glm fyrir frndsemis skum en vi yur um mgir og hglegt snist mr mli ef Glmur fylgir sem eg get a vera muni."

fr orkell heim og voru essi ml kyrr um veturinn. Glmur hafi nkkvi mannfleira en hann var vanur um veturinn.


9. kafli

a er sagt a Glm dreymdi eina ntt. Hann ttist vera ti staddur b snum og sj t til fjararins. Hann ttist sj konu eina ganga utan eftir hrainu og stefndi anga til verr. En hn var svo mikil a axlirnar tku t fjllin tveggja vegna. En hann ttist ganga r gari mt henni og bau henni til sn og san vaknai hann.

llum tti undarlegt en hann segir svo: "Draumur er mikill og merkilegur en svo mun eg hann ra a Vigfs murfair minn mun n vera andaur og mundi kona sj hans hamingja vera er fjllum hrra gekk. Og var hann um ara menn fram um flesta hluti a viringu og hans hamingja mun leita sr anga stafestu sem eg em."

En um sumari er skip komu t spurist andlt Vigfss.

kva Glmur vsu:

Fara s eg hlms und hjlmi
hauks miklum auka
Jr a Eyjafiri
sungs, fira dsi,
svo a dms draumi
dals tta mr tti
felli-Gunnr me fjllum,
flkvandar bjr, standa.

Um vori hitti orkell orvald krk og ara sonu ris, leitar eftir a eir muni fylgja essu mli. En hann taldi til skyldu vi dttur sna og marga ara vinttu er hann hefir eim gert og Sigmundur sonur hans. orvaldur hittir rarin, segir a mlissamt mun vera nema eir fylgi mli mgs sns.

Hann lst vilja slkt allt a veita sem hann hefir fng "og a er n austt a Glmur tlar a miklast af vgi Sigmundar en vr unnum oss eigi verr metora hrainu."

rarinn segir: "Svo lst mr sem vant muni svo mlinu a fylgja a ruggt s a vr vxum af. Og enn vi uppgang Glms er ess eigi rvnt a honum kippi kyn og tt sna. Fer eg v tregari a en r a mr snist vs viringin a deila vi Glm en mr ykir og eigi gott ef aukast vill viring vor."

En me eggjun bj rarinn risson ml til alingis hendur Glmi um vg Sigmundar en Glmur bj ml til hendur orkatli hinum hva um illmli vi rlana og anna bj hann hnd Sigmundi og stefndi honum um stuld og kvast hann drepi hafa eign sinni og stefnir honum til helgi er hann fll hans eign og grf Sigmund upp.

San fru ml til alingis vi svo bi og stti Glmur frndur sna a liveislu, Gissur hvta og Teit son Ketilbjarnar fr Mosfelli og sgrm Ellia-Grmsson og segir eim allan mlavxt og gang eirra fega og ranglti og marga svviring. Kvast hann ar vtta eflingar til rttra laga er eir voru en hann vri sjlfur fyrir. eir kvust allir ess skyldir a hans hlutur lgi eigi vina hendi, kvust fegnir v vera ef hans uppreist yri eirri tt.

Lur ingi a dmum fram og hafa Esphlingar fram vgsmli me eggjun eirra er harma sinna ttu a minnast en vst vri a eigi mundu spjllin vera. Glmur hefur mli hendur orkatli og komu sakar dm. Hafi Glmur mikinn frndaafla og vina.

Og er til varna var boi, Glmur segir: " lei er a a m mrgum kunnigt vera a r hafi mli meir til bi me skapi en eigi su spjllin v a Sigmund drap eg mnu f og ur eg rii til ings stefndi eg honum til helgi."

Hann nefndi sr a v votta og ver svo skina og veittu eir frndur honum svo a Sigmundur fll heilagur. San hefir Glmur ml fram hendur orkatli um bekr til fjr sns og horfir ar vnt orkatli v a vitni gengu a me Glmi og finnast ar eigi lgvarnir mti og horfi til ess a orkell mundi vera sekur. Var leita um sttir vi Glm.

Hann segir tvo kosti vera, a hann mundi sk fram hafa ea orkell seldi honum verrland me slku veri sem hann vildi kvea og var a eigi betur en hlfviri: "M og orkell a tla ef hann verur sekur a vi skulum eigi bir ingi anna sumar."

Og n ttu hlut vinir orkels a hann sttist og tk orkell a r sem honum hfi, sttist ml og seldi Glmi landi, skyldi ba au misseri og voru sttir a kalla og undu Esphlingar illa vi mlalok. Og han fr greri aldregi um heilt me eim Glmi og Esphlingum.

Og ur orkell fr brott fr ver gekk hann til hofs Freys og leiddi anga uxa gamlan og mlti svo: "Freyr," sagi hann, "er lengi hefir fulltri minn veri og margar gjafar a mr egi og vel launa, n gef eg r uxa enna til ess a Glmur fari eigi naugari af verrlandi en eg fer n. Og lttu sj nokkurar jartegnir hvort iggur ea eigi."

En uxanum br svo vi a hann kva vi og fll niur dauur og tti orkatli vel hafa vi lti og var n hughgra er honum tti sem egi mundi heiti. Hann fr san norur til Mvatns og bj ar og er hann r sgunni.


10. kafli

Glmur tk n viring mikla hrainu.

S maur bj a Lni Hrgrdal er Gunnsteinn ht, mikilmenni og auigur og taldur me hinum strrum mnnum. Hann tti konu er Hlf ht. orgrmur ht sonur eirra og var kenndur vi mur sna og var kallaur Hlfarson fyrir v a hn lifi lengur en Gunnsteinn. Hn var skrungur mikill. orgrmur var mannaur vel og gerist mikilmenni. Grmur ht annar sonur eirra er kallaur var eyrarleggur. Halldra ht dttir eirra. Hn var vn kona og vel skapi farin. S kostur tti vera einnhver bestur fyrir sakar frnda og mest kunnustu og framkvmdar hennar. essar konu ba Glmur.

Lst hann ltt urfa mundu frnda a segja tt sna n svo fjrhluti ea atfer, "a mun yur kunnigt vera en rakost enna hefi eg mr tla me v a frndur hennar vilja."

Honum var vel svara essu mli. Er hn fstnu Glmi me miklu f og gert brullaup eirra vel. Og n er hans r enn virulegra en ur.

orvaldur ht maur Refsson er bj a Bari Fljtum. Hann tti uri dttur rar fr Hfa. Brn eirra voru Klaufi og orgerur er tti rarinn Espihli.

orvaldur krkur Grund tti orktlu r jrsrdal.

Hlenni hinn gamli rnlfsson tskubaks bj Vinesi og tti Oddktlu Oddkelsdttur r jrsrdal.

Gissur ht maur og var Kaalsson. Hann bj a Tjrnum Eyjafjarardal. Hann tti konu er Salds ht. Hn var gild hsfreyja. Gissur var og hinu strra bnda tali, vel fjr eigandi. Dtur eirra eru tvr nefndar, rds og Herrur, konur vnar og ofltar miklir, ttu vera kostir gir, xu ar upp heima. Brir Gissurar ht Runlfur. Hann var fair Valgerar, mur Eyjlfs Mruvllum. rds var dttir Kaals er tti rir Espihli og eirra brn voru au sem sagt var fyrr. orgrmur risson var eigi rdsar sonur og skilgetinn. orgrmur var mikilmenni og vel a sr. Hann rur fund Gissurar ess erindis a bija rdsar dttur hans sr til eiginkonu. Voru flytjendur essa mls brir hans og vinir, frndur konunnar, ttust vera nr komnir a ra fyrir kosti frndkonu sinnar og leist eim allvnlega stofna. En orgrmi var synja konunnar en llum tti hann hafa mlt til jafnris og fyrir tti brrum hans og frndum.


11. kafli

S maur er nefndur til sgunnar er Arnr ht og var kallaur raukinnur. Hann var Steinlfsson, Ingjaldssonar, og brrungur Glms a frndsemi. Hann hafi lengi frum veri og var vel metinn og var me Glmi jafnan er hann var t hr. Hann veik til vi Glm a hann bii konu til handa honum. Glmur spyr hverrar konu hann vilji bija.

Arnr segir: "rdsar Gissurardttur er orgrmi rissyni var synja."

Glmur segir: "vnt ykir mr a horfa v a mr ykir ykkar engi munur. En orgrmur bsta gan og au fjr, frndaafla mikinn en tt engan bsta og ng f. En eg vil eigi jafna bja Gissuri svo a eigi ri hann fyrir dttur sinni sem hann vill v a Gissur er gs verur fr mr."

Arnr segir: " nt eg gra frnda ef eg get betra kost a flytjir mitt ml. Heittu honum vinfengi nu og mun hann gefa konuna v a etta mundi jafnri kalla ef eigi hefi svo frum manni veri fr vsa ur sem orgrmur er."

Glmur lt a eggjast og fr me honum fund Gissurar og tjr mli fyrir honum.

Gissur svarar: "Vera kann a Glmur," segir hann, "a a veri mlt a mr misltist ef eg gef dttur mna Arnri frnda num en mr sndist eigi a gefa orgrmi."

Glmur segir: "Rtt er mlt en er v a lsa ef vilt vort ml vira a ar mt mun mitt vinfengi koma."

Gissur svarar: "a ykir mr mikils vert en grunar mig a komi mt vinfengi annarra manna."

Glmur segir: " sr og r itt en miklu mun hr um skipta minn tta hvort gerir."

segir Gissur: "Eigi skaltu erindlaust fara etta sinn" og rtti fram hndina og festir Arnr sr konu.

En Glmur segir a hann vill a til leggja a brullaup skal vera a ver um hausti og skilja eir n vi svo bi.

Arnr tti malt t a Gsum og skyldi hann sjlfur skja og hskarl einn me honum. En orgrmur risson fr ann dag til laugar er eirra var utan von me malti og voru a Hrafnagilslaugu og sex hskarlar hans me honum.

En er eir komu utan og vildu ra yfir na mlti orgrmur: "Mun eigi n mjg vel falli a hitta Arnr? Missum eigi maltanna ef vr skulum missa konunnar."

Gengu eir orgrmur mti eim me brugin sver. Og er eir Arnr su a hver lismunur var hleypti hann kaf og svo yfir na en klyfjahestarnir voru fyrir vestan na.

mlti orgrmur: "Eigi berum vr til alls giftu. li skulum vr drekka en eir munu ra kosti konunnar."

orgrmur rur til Espihls hins syra. rir var sjnlaus. En eir frunautar orgrms voru allktir og hlgu mjg og spyr rir hva eim tti svo hlglegt.

eir sgust eigi vita hvorir fyrr mundu veisluna halda, sgu ar fngin en fr elta er ttu "en brguminn kafi."

Og er rir heyrir etta mlti hann: "ykir yur vel komi mlinu yru er r hli svo mjg ea hvert mun n rri yvart? tli r hr ntt a sofa og engis annars vi urfa? Eigi kunni r skaplyndi Glms ef honum ykir g fr frnda sns. Eg kalla r a safna mnnum, meiri von a Glmur hafi n saman dregi marga menn."

ar var va nni er n er ekki. eir sfnuu n a sr tta tigum vgra manna um nttina og bjuggust vi hlinum framanverum v a ar var vai nni vi hlinn sjlfan.

En fr Arnri er a segja a hann finnur Glm og segir honum fr frum snum.

Hann segir: "Ekki kom mr a a vrum a eir ltu eigi kyrrt og er n vandi nokkur, svviring ef kyrrt er en allsn viring ef vi er leita a rtta en skal n safna mnnum."

Og er ljst var um morguninn kom Glmur a nni me sex tigu manna og vildi ra yfir na. En eir grttu Esphlingar og gekk eigi fram reiin og hvarf Glmur aftur og brust yfir na me grjti og skotum og uru ar margir srir en engir eru nefndir. Og er hrasmenn uru varir vi drifu eir til um daginn og gengu milli og var komi sttum og leita hva Esphlingar vilja bja fyrir smdarhlut ann er eir hfu gert Arnri. En au komu svr mti a ekki mundu btur fyrir a koma a Arnr hleypti fr maltklyfjum snum. var leita a Glmur mundi eiga hlut a bija Herrar Gissurardttur til handa orgrmi og skyldu v a eins r takast me eim Arnri og rdsi nema Glmur gti konu essa til handa orgrmi og tti s betur gefin er orgrmur tti.

N me v a margir ttu hlut heitir Glmur sinni umsslu, hittir Gissur og vekur etta ml og mlti: "a m virast hlutgirni ef eg bi bi konu mnum frndum og Esphlingum. En a hpp stvist hrai ykist eg skyldur a veita r mna hollustu ef gerir a mnum vilja."

Gissur svarar: "Svo snist mr best a rir v a mr snist vel boi dttur minni a etta s."

Takast n rin hvorratveggju. Geri Arnr b a Uppslum en orgrmur bj Mrufelli. Litlu sar andast Gissur. fri Salds bygg sna Uppsali. Arnr gat son vi rdsi er Steinlfur ht. Annan son tti orgrmur og ht s Arngrmur og var efnilegur maur uppvexti snum llum.


12. kafli

Salds bau heim dtturson snum hvorumtveggja. Arngrmur var tveim vetrum eldri en Steinlfur og xu eigi vinslli menn upp Eyjafiri ea allbetur vru a sr gervir og unnust allmiki. er annar var fjgurra vetra en annar sex vetra lku eir sr um dag og ba Steinlfur Arngrm lj sr messingarhest.

Arngrmur svarai: "Eg mun gefa r v a a er n heldur itt leika en mitt fyrir aldurs skum."

En Steinlfur sagi fstru sinni hve ga gjf hann hafi egi. Hn kva a vel vera a hvor eirra var svo vel til annars.

Kona s fr ar um hra er Oddbjrg ht, gleimaur, fr og framsn. tti miki undir a hsfreyjur fgnuu henni vel um hrai, sagi nokku vilhalt sem henni var beini veittur. Hn kom til Uppsala og tk Salds vel vi henni og ba hana sp nokku um sveinana og sp vel.

Hn segir: "Vnlegir eru essir sveinar ef eim vinnst gfan. a er mr vans."

Salds mlti: "Eigi tla eg r n allgan ykja beinann fyrir sktu essa."

Hn svarar: "Ekki mun etta ra vergetum num og arftu eigi svo orvnd a vera."

Salds mlti: "Fmlt skaltu ar um vera ef r segir eigi vel hugur um."

Hn segir: "Ekki hefi eg enn ofmlt hr um en eigi tla eg lengi stigt me eim."

Salds mlti: "Annars ttist eg maklegri fyrir gan beina og muntu vera rekin brott ef fer me illspr."

Oddbjrg segir: "Eg tla n eigi urfa a hlfast vi er ltur svo um enga sk. Mun eg ig og eigi oftar heim skja en uni vi svo vel sem vilt. En a kann eg r a segja a eir munu banaspjt eftir berast og mun hva ru verra af hljtast hr hrai."

Og er Oddbjrg r sgunni.


13. kafli

a gerist eitt sumar alingi a Fangabrekku gengust menn a sveitum, Norlendingar og Vestfiringar. Gekk Norlendingum yngra. Var fyrir sveit eirra Mr sonur Glms. Kemur ar a maur einn er Inglfur ht sonur orvalds. Fair hans bj Rangrvllum.

Mr mlti: " ert reklegur maur. Muntu vera sterkur. Veit mr a ganga til fangs."

Hann svarar: "a mun eg gera fyrir nar sakir."

S fll er mti var, gengur til annar og hinn riji og fr svo. N hugnai Norlendingum.

mlti Mr: "Ef arft mns formlis skal eg r a lii vera ea hva skal n ra inna?"

Hann svarar: "Ekki hefi eg ri og vildi eg helst norur um og taka verkna."

Mr segir: "a vil eg a farir me mr og mun eg f r vist."

Inglfur tti sthross g og kallai hestinn Snkoll. Hann fr norur af ingi til verr, var ar um stund.

Einn dag spuri Mr hva Inglfur tlai fyrir sr: "Hr yrfti verkstjra og vri hagur nokku. Hr er slei einn er skalt a gera og ertu bjarghagur ef kannt etta."

Inglfur svarar: "Til essar vistar vri eg fsastur en a hefir ori stundum a mein hefir tt a hrossum mnum bfjrhgum."

Mr segir: "Ekki mun hr a slku tali."

Inglfur gerir n a sleanum og kemur Glmur og ltur smi.

"etta er vel gert," segir Glmur, "ea hva er ra inna?"

Inglfur svarar: "Eg hefi ekki ri."

Glmur segir: "Mig vantar verkstjra ea ertu nokku vi a bruginn?"

Hann svarar: "Ltt slkum stum en fs vri eg me r a vera."

Glmur segir: "Hv skal eigi a? S eg a i Mr leggi lag ykkart saman."

N kemur Mr heim og segir Inglfur honum.

Hann svarar: "Gott ykir mr ef etta verur vel og segja mun eg r risvar sinnum ef fur mnum mislkar en ef gerir eigi a mun eg htta."

Inglfur tekur n til umsslu og lkar Glmi vel.

Einn dag fer Glmur til hestaings og verkstjri hans. Rur hann meri en hestur hans rennur hj. Er ar skemmtan g. ar var Klfur fr Stokkahlu. Hann tti hestklr einn gamlan en hann kom hverjum hesti fyrir.

Hann mlti: "Hv skal eigi ann hr mti leia drklkinn eirra veringa?"

Glmur svarar: "a er jafnlegt, hestur s og klr inn."

Hann segir: "v munu r eigi vilja a engi hugur mun vera. Kann vera a sanni hi fornkvena, a f s drottni lkt."

Glmur svarar: "a mun r kunnigt. Mun eg og eigi neita fyrir hans hnd en a mun vera eigi lengur en hann vill."

Klfur segir: "Vonir m ess vita a ftt mun mti yrum vilja."

Voru hestar fram leiddir og bitust vel og tti llum hestur Inglfs betur ganga og vill Glmur skilja, ra heim. Er Inglfur ar au misseri og hugnar Glmi vel vi hann.

Samkoma var vi Djpadals. ar kemur Glmur og Inglfur me hest sinn. Klfur kemur ar. Hann var vinur Esphlinga. ar var hestur hans og bur a n skulu eir til rautar leggja hestaati. Glmur kveur Inglf ra skulu. Hann lst fs vera en nennti eigi undan a ganga. Eru hestar fram leiddir. Keyrir Klfur hest sinn. Gengur hestur Inglfs betur llum lotum. keyrir Klfur stafinn vi eyra hesti Inglfs svo a hann svimrar og egar eftir r hann . Glmur gekk a og nist jafnaur og lkur svo a hestur Klfs gekk t. Var p miki. Og a skilnai laust Klfur Inglf me stafnum. Standa menn n milli.

Glmur mlti: "Gefum engan gaum a slku. Svo lkur hr hverju hestaingi."

Mr mlti vi Inglf: "Svo mun fair minn til tla a r veri engi svviring a essu hggvi."


14. kafli

orkell ht maur er bj Hamri. anga fer Inglfur og hittir dttur bnda. Hn var fr kona. Fair hennar hafi vel f. Ekki var hann mikilmenni. geymir Inglfur vel umsslu heima en smar frra en var.

Mr rddi um vi hann um sinn: "N finn eg a fur mnum mislkar er gengur fr hsi."

Inglfur svarar vel en dregur til sama munar. Mr talar til ru sinni og hi rija sinn og stoar ekki.

a var eitt kveld er hann kom s heim og voru menn mettir.

mlti Glmur: "N skulum vr taka oss fulltra og skemmtum oss. Mun eg kjsa fyrst og eru rr mnir fulltrar, einn er fsjur minn, annar x mn, riji stokkabr."

kaus annar a rum.

mlti Glmur: "Hvern kst Inglfur?"

Hann svarar: "orkel a Hamri."

Hann Glmur sprettur upp og hefir svershjltin fyrir sr og gekk a honum og mlti: "Maklegan fulltra kaustu r."

Allir su a Glmur var reiur. Hann gekk t og Inglfur me honum.

mlti Glmur vi Inglf: "Far n til fulltra ns og seg a hafir vegi Hlu-Klf."

Hann svarar: "Hv mun eg v ljga mig?"

"Svo skaltu gera sem eg vil."

Og n gengu eir bir saman og n vkur hann Glmur hlu og s ar klf einn og hggur hfui og fr honum sveri blugt: "Gakk n suur yfir na og seg a vntir ar a eins trausts og sn honum blugt sveri a jartegnir su skrar."

Hann gerir svo, finnur orkel og sagi honum tindin a hann minntist hggs ess er Klfur laust hann og kvast hafa drepi hann "og leita eg mr hinga til trausts sem hefir mlt."

Hann svarar: " ert glpur mikill, drepi gan dreng og dragst t sem skjtast. Eigi vil eg a srt drepinn hsum mnum."

Hann fer heim og kemur fund Glms og spyr hann: "Hversu gafst n fulltrinn?"

Inglfur svarar: "Eigi gafst vel."

Glmur segir: "Reyn n minn fulltra " og fylgdi honum stokkabr t, "vandhfur muntu vera ef hann er drepinn Hlu-Klfur."

Annan dag eftir er sagt vg Hlu-Klfs fr Stokkahlu. Og n segir orkell a s maur hafi ar komi er v happi lsti sig. Hafa allir a fyrir satt. Lur n vetur s.

Glmur sendir Inglf norur til Einars Konlssonar og fkk honum nu hundru vamla og mlti: " hefir ekki kaup haft me mr og vi fgtni na mttu essu koma r gagn. En ml etta er r er kennt mun eg annast og mun ig ekki saka. Galt eg r a fyrir rlyndi na. Og ef kemur t mttu mn vitja."

Inglfur mlti: "ess bi eg a ltir eigi gifta konu fr mr."

"v vni eg r."

Hross hans voru ar eftir. Einar Konlsson kom Inglfi utan. En orvaldur bj ml eftir Klf til Hegranessings og horfi til ess a Inglfur mundi vera sekur. Glmur var og ar og frndur Inglfs nokkurir. eir hitta Glm og bija hann sj og kvust til mundu leggja og bta fyrir hann.

Glmur svarar: "Eg mun sj etta ml fbtalaust."

er dmur fr t og til varna var boi sagi Glmur a ntt var mli: "Hafi r rum manni hendur bi mli en vegi hefir, en vginu veld eg."

San nefnir hann votta a ntt er mli "en a Inglfur drpi hluklf gaf eg honum enga sk v. N mun eg bja stt, meir eftir v sem maur var verur en eftir ofsa yrum Esphlinga."

Fru menn heim af ingi.

Inglfur var utan ann vetur og undi v eigi lengur. Ver f snu og kaupir ga gripi og tjld au er gir gripir voru. Glmur hafi gefi honum feld gan. ann skipti hann skarlatskyrtil.

Og a sumar er hann fr utan kom t s maur er jlfur ht. Mir hans bj sustum. Hann fer til Hamars og hittir Helgu. Einn dag hafi Glmur rii upp til Hla og er hann rei ofan til Saurbjar kom ar mti honum jlfur.

sagi Glmur: "Um komur nar er mr ekki til Hamars og tla eg mr a annast um r Helgu. En ef ltur eigi af mun eg bja r hlmgngu."

Hann svarar og kvest ekki mundu keppa vi Glm og ltur af komum.


15. kafli

N kemur t Inglfur og fer til verr og tekur Glmur vi honum og bau me sr setugri. a iggur hann.

Einn dag mlti Inglfur: "N vil eg Glmur a sjir yfir varning minn."

Hann gerir svo og snist honum vel vari vera.

mlti Inglfur: " fkkst mr fararefni. N kalla eg ig eiga etta f."

segir Glmur: "a eitt f hefir a eg tla ekki mr a."

"Hr eru tjld er eg hefi keypt til handa r. au skaltu iggja og hr er einn kyrtill."

Glmur svarar: "iggja skal eg gjafar nar."

Einn dag spuri Glmur hvort Inglfur vildi vera heima me honum.

Inglfur svarar: "a er hugnum a skiljast eigi vi ig ef ess er kostur. Sthross mn vil eg r gefa."

Glmur segir: "Eg mun iggja hrossin en n skulum vi finna orkel Hamri dag."

Svo gera eir. orkell fagnar vel Glmi.

mlti Glmur: " hefir gert sakar vi Inglf en n mttu bta a me eim htti a gifta honum dttur na. Er hann ess rs maklegur en eg mun f til leggja me honum og eg hefi hann reynt a gum dreng. En ef gerir eigi svo muntu missmi sj."

essu jtar hann og fr Inglfur essar konu og gerist bmaur og ntur drengur.


16. kafli

Glmur gifti orlaugu dttur sna Vga-Sktu a Mvatni norur og fyrir sakar eirra sundurlyndis lt hann hana fara heim til verr og lt hana eina. a lkai Glmi ungt. San ba hennar Arnr kerlingarnef og tti hana. Fr eim eru komnir gfgir menn. San var me eim Glmi og Sktu f mikil.

Eitt sumar kom einn einhleypingur fund Sktu og ba sr vitku. Hann spuri hva honum var hndum. Hann lst vera vgamaur og eiga vrt snum hruum.

Skta segir: "Eigi veit eg mr vanda vi ig ea hva viltu til vinna sj minnar?"

Hann svarar: "Til hvers mlir ?"

Skta segir: " skalt fara sendifr mna til Vga-Glms og mla essum orum vi hann a ykist urftugur a hann s forstjrnarmaur ns rs. Eg get a n beri svo til um fund ykkarn a hann s ingrei. Hann er rautgur ef menn urfa hans og m vera a hann mli a farir til verr og bir hans ar. skalt segja a meir s r rngt og vildir heldur mega tala vi hann einn saman. Og me v kann vera a hann leggi nokkur r til. ess skaltu beiast a hitta hann Mirdal er gengur upp fr bnum a ver og sel hans standa . Lt r ar lka a finna hann a kvenum degi."

essu jtar hann og gengur n allt etta eftir v sem Skta setur r til. essi flugumaur kemur n aftur til Sktu og sagi honum.

Hann segir: " hefir vel leyst itt erindi og ver n me mr."

N la stundir og er ar kemur tma sem Glmur hafi heiti sendimanni a eir mundu finnast bst Skta heiman me rj tigu manna. Hann rur noran og kemur vestur yfir Vlaheii og hjalla ann er heitir Rauahjalli. ar stga eir af baki.

mlti Skta: "Hr munu r eiga dvl um hr en eg mun ra inn me hlinni, vita ef nokku veri til fengjar."

Hann sr er hann skir dalinn a maur rei upp fr ver, mikill og kpu grnni, og kennir a ar rur Glmur. steig hann af hestinum. Hann hafi vesl yfir sr tvskipt, svart og hvtt. Hann lt hestinn rjri og gengur san til selsins og var Glmur kominn seli. Skta hafi sver hendi a er Fluga ht og hjlm hfi, gengur a selsdyrunum og laust vegginn og vkur san hj selinu. Glmur gengur t svo a hann hafi ekki hendi, sr engan mann, snr hj selinu. Komst Skta milli hans og selsdyranna. kennir Glmur manninn og hopar undan en rgljfrin voru nr selinu. Skta biur hann ba. Hann telur a jafnlegt ef eir vru jafnbnir vi. Glmur hopar a gljfrunum en Skta skir eftir. Glmur steypist ofan fyrir gljfrin en Skta leitar ar ofan er ganga mtti og sr gljfrunum hvar kpuna rak og hleypur til og leggur egar til.

heyrir hann ml yfir sig: "Ltil fremd a spilla klum manna."

Skta sr upp og kennir ar Glm. Hann hafi raunar vita a ar var undir t ein er hann fr ofan.

mlti Skta: " a ttu a minnast Glmur a n hefir runni og beist eigi Sktu."

Glmur segir: "Satt er a en vilja mundi eg a a rynnir eigi skemmra ur sl settist kveld."

kva Glmur etta:

Hlfs eyris met eg hvern
hrsrunn fyr sunnan.
Vel hafa vir skgar
vargi oft um borgi.

ar skilur me eim v sinni. Fer Glmur heim og safnar sr lii og segir hvert vlri fyrir hann var sett, lst og vilja a brtt gyldist. Hann fr skammri stundu sex tigu manna, ra upp dalinn. Skta gekk til hests sns er eir Glmur skildu og rei me hlinni og sr n mannareiina og veit a a m honum eigi endast a finna , leitar sr rs, brtur spjti af skafti og hefir fyrir staf, tekur af sulinn og rur berbakt, snr veslinu, rur a sauum og pir htt. eir koma eftir og spyrja ef hann si nokkurn mann ra um leiti fram me vopnum, skrulegan. Hann kvest s hafa.

eir spuru: "Hva heitir ?"

Hann svarar: "Eg heiti Margur Mvatnshverfi en Fr Fiskilkjarhverfi."

eir segja: "Sktingu og spotti viltu svara oss."

Hann lst eigi sannara kunna a segja og skilur me eim. Og egar eir voru skildir tk hann vopn sn og sulreii, rei hvatlega til manna sinna. eir finna Glm og sgu a eir fundu mann er eim svarai spotti einu og sgu hva er hann nefndist.

"N hefir ori rftt," segir Glmur, "ar hafi r Sktu fundi ea hva mtti hann sannara segja v a Mvatnshverfi er margur hellisskti en Eyjafiri Fiskilkjarhverfi hittir engi skta og hefir n nr haft me oss og eftir skulum vr enn ra."

Koma a hjallanum og eru eir ar fyrir. En ar er einstigi a og er ar betra a verja me rj tigu manna en skja a me sex tigum.

mlti Skta: "Kostgft hefir n mjg a skja eftir mr. M n vera a ykist ess eiga a hefnast fyrir undanhaldi og gott ri barstu til a hlaupa gili. Ekki varstu fthvatur."

Glmur segir: "Satt var a. Kunnir og hrddur a vera er lst vera saureki eirra Eyfiringa og leyndir vopnum num en braust sum. tla eg a eigi rynnir skemmri lei en eg."

"Hversu sem hr til hefir fari sk n me hlfu fleira li."

Glmur svarar: "Eg tla a n munum vi skilja a sinni. Verur n virt sem m hvorn sta."

Skta rur n norur en Glmur heim til verr.


17. kafli

er rir andaist geri rarinn b fyrir noran Espihl og bj ar.

Glmur gat brn vi konu sinni. Ht Mr sonur hans, sem var geti, annar Vigfs. Voru bir efnilegir og alllkir. Mr var hljur og spakur en Vigfs hvaamaur mikill, jafnaarmaur, rammur a afli og fullhugi.

S maur var me Glmi er Hallvarur ht, lausingi hans og fstri Vigfss. Hann rakai f saman, refjusamur fjrreium. Hann handsalai Vigfsi f sitt. Ekki var hann orsll. Hann geri b b eim er a Tjrn heitir uppi Eyjafjarardal, og btnuu ekki vinsldir hans vi a, og var svo mjg hendisamur afrttum. En Vigfs var farmaur mikill.

S maur bj Jrunnarstum er Halli ht og var kallaur Halli hinn hvti. Hann var orbjarnarson. Mir hans ht Vigds. Hn var dttir Auunar rotins. Hann hafi fstra Einar Eyjlfsson er var kominn byggum Saurb. Halli var sjnlaus. Hann var vi ll sttml riinn hrai v a hann var bi vitur og rttdmur. Hans synir voru eir Ormur og Brsi skld og bjuggu eir Torfufelli en Brur bj Skldsstum. Hann var hvaamaur og jafnaarmaur mikill og vgur hverjum manni betur, rmlugur og kastasamur. Hann tti Unu Oddkelsdttur r jrsrdal.

Haust eitt hurfu Halla hinum hvta r afrtt tu ea tlf geldingar og fundust eigi. Og er eir Brur fegar fundust spuri Halli hva hann tlai af geldingum hans ori.

Brur svarar: "Ekki undrast eg a sauir hverfi er jfar sitja nsta hsi san er Hallvarur kom hinga sveit."

Halli segir: "a vil eg a bir ml til hendur honum og stefnir honum um stuld og get eg a Glmur beri eigi af honum tlftarkviinn ef eg lt ba jfsk hendur honum."

Brur svarar: "Torstt mun a skja tlftarkviinn a eim fegum."


18. kafli

N br Brur ml til. Og er Vigfs veit a segir hann fur snum a eigi mun honum hugna a menn ba jfsk hnd fstra hans.

Glmur svarar: "Veistu a hann er trr og mun vinslt vera mli a bera af honum kviinn."

Vigfs segir: "Um strra vildi eg a vri a mla."

Glmur svarar: "Betra ykir mr a gjalda fyrir hann og fari hann hinga og bregi bi heldur en leggja fyrir slkan mann viring mna."

N koma menn til ings og mli dm og Glmur a bera tlftarkvi. var Vigfs var vi a hann tlai a bera kviinn og gekk a dminum og kvest vilja mundu, ef fstri hans yri sekur, a Glmi tti a alkeypt. Og var svo a Glmur ntti mli og ber af honum kviinn og fkk af viring.

En er aan lei vetur ea tveir hvarf Halla tngltur svo feitur a trautt mtti rsa. kom Brur um dag og spuri ef galti vri drepinn. Halli sagi horfinn vera.

Brur svarar: "Hann mun farinn a leita saua eirra er stoli var hi fyrra haust."

Hann segir: "ess get eg a eina lei hafi fari. Muntu stefna vilja Hallvari?"

Brur svarar: "Svo skal vera v a n mun Glmur eigi af honum bera kviinn v a Vigfs olli er af var borinn en n er hann eigi hr landi."

Brur tekur mli og fer stefnufr. Og er hann finnur Hallvar hefir hann skjt mlalok, hggur af honum hfu, sagi san fur snum. Hann lt illa yfir og fer egar fund Glms og sagi honum atburinn og bur honum eindmi. Glmur iggur a, gerir lti f en lt gjalda fyrir gltinn og sauina og mlist a vel fyrir. En er Vigfs kom t var hann illa vi drp Hallvars.

Glmur segir: "Eigi skal hla a brega essi stt er n er ger."

N ttust eir ekki vi a eir fyndust Brur og Vigfs.

Anna sumar var stofna hestaing a er llum hestum skal etja eim er til voru hrainu og skyldu eir mt r hinum efra hrepp og hinum nera og skyldu sinn mann hvorir til taka og kvea a hvorir betur hefu og skulu eirra atkvi standa er til voru kosnir. Ofan r hrepp var Brur til kosinn en r nera hrepp Vigfs Glmsson. Var ar fjldi hesta og g skemmtan og mjg jafnvgi og voru mrg hestavg senn um daginn. En svo lauk a jafnmargir hfu vel bitist og jafnmargir runni og uru eir a sttir a jafnvgi vri.

En lst Vigfs eiga hest er eigi var att "og er s bestur eirra er hr hafa dag komi. Leii r ar mt nokkurn."

Brur svarar: "Vondur lst oss sj. Munum vr engan ar mt lta og kllum jafnvgi."

Vigfs segir: "Skortir yur og muntu eigi a vilja a mlt s a r hafi eigi vi."

"Vel hefir einur haldi hr til en n skjar heldur og finnst n a a munt oftar hafa stai nr brhillum og ri um matarger me mur inni en gengi a hestavgum og er ann veg litt skegg itt eigi sur."

Vigfs hl a og margir arir. Kemur hskarl Halla heim og spuri hann a hestainginu.

Hskarlinn svarar: "Jafnvgi tti eim."

Halli spuri: "Uru eir sttir Brur og Vigfs?"

Hann svarar: "Vst vel. mlti Brur or eitt vi Vigfs."

Hann spuri: "Hvert var a?"

Hann segir.

Halli mlti: "a er ills efni."

Hskarlinn segir: "Hl Vigfs a."

Halli svarar: "a er vani eirra fega a hlja er vghugur er eim."

Finnast eir fegar Halli og Brur og spyr Halli hv honum yri a fyrir a mla svo ferlegt "og uggir mig a dragi til mikillar giftu. Mun a eitt r a farir utan og skir r hsavi og ver utan rj vetur ella muntu feigur."

Brur segir: "Ekki lag vri a ef vrir eigi ragur, slkt gerir ellin a hrist um sonu na."

Halli svarar: "tt srt hetja mikil mun r torstt a halda ig hrainu."

Hann gerir eftir rum fur sns og fer utan.

San kaupir Halli a einum einhleypingi a fara Skagafjr ea vestur aan og segja a Brur fri af v utan og treystist eigi ru fyrir eim fegum en fara utan fyrir eitt or "og engi orir eim mt a gera hrainu."

Hann geri sem Halli ba. etta brag var til ess gert a frndur Brar stu frii fyrir hans sakar. Brur var einn vetur utan og kom t til bs sns.


19. kafli

Halli hafi varveitt b Brar mean hann var utan og hafi lti hggva skgi timbur Mirdal er Brur tti. Hann hafi og t mikla viu. Hann var stundum a bi snu, stundum me fur snum. Brur segir a hann vill skja timbur sitt.

Halli svarar: "a vildi eg a frir eigi sjlfur og mun eim eigi gott a tra fegum."

Brur segir a menn mundu ekki vera varir vi fer eirra. Hann fr og hskarl me honum a skja timbri og hfu fjlda hrossa. En Una kona hans hafi fari Vines til Oddktlu systur sinnar og kom Brur ar og bau Hlenni honum a f mann annan skginn en hann bii ar, tti a meiri var. Hann kva ess eigi urfa.

r systur leia hann r gari. En er r hurfu aftur leit Una aftur um xl eftir honum og fll vit. En er hn vitkaist spuri systir hennar hva hn hafi s.

"Eg s daua menn ganga mt honum Bri og mun hann feigur vera og munum vi eigi sjst san."

N fara eir Brur og leggur oku yfir er eir koma skginn og binda eir drgur og hefta hross.

Um morguninn snemma var smalamaur ftum a ver.

a var oft a Vigfs hitti smalamann og spuri tinda og svo var enna morgun og mlti: "Undarlegt er a a finnur jafnan f slku myrkri. Aldrei mundi eg f finna slkum myrkva."

Hann svarar: "Lti var mr fyrir a hitta fi. Meira var eim fyrir a finna hrossin morgun er eg s skginum og stu nr hj eim sjlfum og ltu eir vnt yfir sr og var annar grnum kyrtli og hafi skjld hli."

Vigfs spyr ef hann kenndi manninn.

Hann kvest tla a Brur vri "v a hann skginn er eir voru ."

Vigfs mlti: "Sk hesta mna rj."

Austmenn voru ar tveir vist. ba Vigfs ra me sr og kvest mundu ra til laugar. Hann stefnir suur r gari um Laugardal.

mltu Austmenn: "Hvert viltu n ra?"

Hann svarar: "Ra a erindum mnum fyrst" og rei snu fyrr en eir og fru fyrir ofan bi suur ar til er eir su Br fara r skginum me dragnahrossin.

Hskarl Brar s eftirreiina og mlti: "Hart ra essir eftir," segir hann.

"Hver tindi eru a?" segir Brur.

Hann svarar: "ar er Vigfs og vildi eg a vi rium undan og er n svviringarlaust mean vi vitum eigi hva eir vilja."

Brur segir: "Eigi mun Vigfs ra mig vi rija mann ef ert eigi me mr."

Hann svarar: "Fsari em eg a fara me hestana en rir Vines. Er a eigi mlisvert er rur anga er tt erindi enda veistu eigi vst eirra erindi er eftir ra en Hlenni mlti a skyldir eigi tra eim."

Brur segir: " skalt ra fyrir og gera menn vara vi ef fr mn verur seinni en lkindi su v a ekki mun skjtt um skipta me okkur Vigfsi ef vi skulum tveir sjst en hann er betri drengur en hann muni me rija mann a mr ganga. En ef vi erum tveir en eir rr munu eir njta lismunar."

N geri hann sem Brur mlti en Brur leysti skjld sinn og bjst vi sem honum tti vnst. Og er eir fundust spyr Brur hvert erindi eirra vri. Vigfs sagi a eir mundu eigi bir af eim fundi fara lfs.

En Brur kvest binn ess ef eir skyldu tveir vi leikast "en a er engi vaskleikur a rr gangi a einum."

mltu Austmenn a eir mundu heima hafa seti ef eir vissu erindi en ltust ekki li veita mega ef menn kmu til fulltings vi Br er frunautur hans hleypti brott. Vigfs ba sj fyrst hversu fri. San brust eir langa hr og var hvorgi sr en Vigfsi horfi v vnna a hann var a hopa hverju sinni ur hann ni hggfri. Brur hafi sver og vari sig gta vel og var ekki sr. Austmnnum snist farnaur mikill ef Vigfs er a jru lagur en eir standi hj en menn komi til fulltings vi Br. hlaupa eir a Bri og drepa hann og var hann rendur er eir Hlenni komu.

En eir Vigfs riu heim og lt Glmur illa yfir verkinu og kveur mikinn vanda hafa aukist hrainu. Halli fer fund fstra sns Einars Saurb og biur hann taka vi mlinu. Hann lst ess skyldur a mla eftir frnda sinn og fstbrur sinn, ra san fund rarins og bija hann liveislu. rarinn segir a hann veit eigi vonir ess manns a hann vilji heldur vi eiga og bundu sitt vinfengi me srum, etta ml og hvert anna.

Fru ml til ings og var leita um sttir. En ar var svo ungt fyrir a engi voru vl v, v a mti voru lgvitrir menn og hugdjarfir, Mruvellingar og Esphlingar. Lauk essu mli svo a Austmenn uru sekir og var gefi f til farningar Vigfsi og skyldi rj sumur leita vi utanfr og hafa rj heimili hverjum misserum og var hann fjrbaugsmaur. En hann mtti eigi heima vera fyrir helgi staarins og var hann a Uppslum lngum og tluu a hann mundi vera rum fjrungum landsins og vildi hann eigi utan fara v mli. Var hann alsekur og hlt Glmur hann laun.

En v skyldu eigi sekir menn ar vera a Freyr leyfi eigi er hof a tti er ar var. Fr v fram sex vetur.


20. kafli

N er ar til mls a taka er eir vaxa upp fstbrur Arngrmur og Steinlfur. En er orgrmur andaist Mrufelli fr Arngrmur til bs sns og Steinlfur me honum og var svo stigt me eim sem er best hafi veri. Arngrmur kvongaist og tti rdsi Bjarnardttur systur Arnrs kerlingarnefs. Steinlfur var kaupfrum en var me Arngrmi er hann var t hr.

a var eitt sumar er hann kom t Eyjafiri a Arngrmur bau honum eigi til sn og mlti ekki vi hann tt eir sjust og fann a til saka a hann hefi fleira tala vi rdsi konu hans en skaplegt vri. En a er flestra manna sgn a lti vri til haft ea ekki. bau Glmur honum til sn og var svo nokkur misseri a hann var me honum a hann var t hr og var stigt frndsemi eirra. Steinlfur var atgervimaur mikill.

Eitt sumar bau Glmur honum eigi til sn og kvast vilja a hann vri a Uppslum me fur snum "en v b eg r eigi a mr ykja eigi gar hsgngur. En ef ert me fur num muntu hinga ganga til verr og ver eg feginn er vi finnumst."

N fer v fram nokkura vetur a Vigfs var a Uppslum me Arnri raukinn er hann sekt var enda var Steinlfur ar.

Eitt haust gifti dttur sna bandi xnafelli og bau til llum bndum eim er mesthttar voru Eyjafiri. Steinlfi var og boi. Hann kom til verr og vildi fara me Glmi. Hann lst eigi mundu fara.

Steinlfur mlti: "a ykir mr a er ert lausmll."

Glmur svarar: "Minna mein mun a lausmlgi minni en a varleik num og kem eg ar eigi. Miki r," segir Glmur, "einum banda a kalla til sn svo marga streflismenn og fylgi v engi slg. Er mr grunur hva undir br essu boi. Eigi tekur bandi etta af sjlfum sr og betur ykir mr a mnir vinir fari eigi."

Fr Steinlfur til bosins og eir er boi var utan Glmur. eim var trtt Einari Eyjlfssyni og orvaldi og Arngrmi.

ann dag er menn skyldu brott ra talai Einar langt erindi um hrasstjrn og kva hfa jafnan a fjlmenni kmi saman a nokku vri a mlt er vri mest nausyn til og vri betur "en hefir lengi friur legi me ofurkappsmnnum. En mn or koma ar til er eir frndur eru Arngrmur og Steinlfur. F hefir veri me eim en vr hyggjum a lygi hafi veri og vina ml. N vill Arngrmur bja Steinlfi til sn og gera fr hans smilega ef hann vill iggja og leggi niur vingan."

Steinlfur kvest a vilja gjarna, lst enga sk vita sr hendur, kvest Arngrmi mest manna unna. San fr hver til sns heimilis en Steinlfur fr me Arngrmi og var hann ar nokkurar ntur vi mikla smd.


21. kafli

Einn dag spuri Arngrmur Steinlf ef hann vildi fara me honum Grund ofan til skytnings og vera ar ntur tvr ea rjr.

Hann svarar: "Eg mun heima vera mean en fara anna sinn er ert heima."

Arngrmur lst vilja a hann bii hans heima ef hann vill eigi me honum fara. N fr Arngrmur Grund en Steinlfur var eftir Mrufelli um ntt.

En um morguninn sat Steinlfur vi eld og hafi sm nokkura fyrir hendi. Var a bukur nokkur er hsfreyja tti. a mund kom Arngrmur heim og orvaldur krkur me honum. Og er eir komu eldahsi laut Steinlfur niur. hggur Arngrmur til hans hfui svo a hann fkk bana egar.

gekk hsfrin hj honum og mlti: "Hgg manna armastur. etta eru r r vitrari manna en fr essum degi skal eg aldrei n kona vera."

Fer hn n til Arnrs kerlingarnefs og kom aldrei sama sng Arngrmi og mlti ur hn rei brott: "a mun til bta a munt Arngrmur f lfdaga eiga v a eir munu verri er sar koma yfir ig."

Og tti hana san sgrmur Ellia-Grmsson.

eir Arngrmur riu til Espihls og sgu rarni essi tindi og bu hann sj og ltust hvorki til hafa vitsmuni n vinsld a sitja fyrir Glmi. En rarinn var bi vitur og vinsll. Hann svarar, kvast verki ltast illt og lst ugga a illt mundi af standa. orvaldur lt ekki tja a sakast um verki og lst hyggja a brtt mundi hann eiga um meiri vandri a fta ef hann veitti eim enga sj, ltu vera mega a fengjust fulltingsmenn ef hann legi sn or til.

rarinn svarar: "a er mitt r a i flytji hinga bin bi, af Grund og Mrufelli, og sfnum a oss mnnum sem tast og komum saman bum vorum ur Glmur veri var vi."

eir gera svo ur Glmur spyrji etta. Og er hann fregnar safnar hann lii, fara a eim egar en engi uru fng v a Esphlingar uru fjlmennri og stu um veturinn um kyrrt. En Glmur var aldrei eim vetri unninn. Hann var svo var um sig a hann hittist aldrei eirri rekkju sem honum var bin. Oft svaf hann lti um ntur og gengu eir Mr og rddu um mlaferli. Eina ntt spuri Mr hversu hann hefi sofi.

Glmur kva vsu:

Eigi sofna eg, fnir
seims, b eima,
munat eldvium ldu
aubtt vi mig, stan.
r grindlogi Gndlar
gellr hattar felli,
oft v eg mann of minna,
meir nokkurum eira.

"N skal segja r draum minn. Eg hugist ganga hr r gari einn saman og slyppur en mr tti rarinn ganga a mti mr og hafa harstein mikinn hendi og ttist eg vanbinn vi fundi okkrum. Og er eg hugi a s eg annan harstein hj mr og rist eg mt. Og er vi fundumst vildi hvor ljsta annan en steinarnir komu saman og var af brestur hr."

Mr spyr: "Hvort tti r heita mega hblabrestur?"

Glmur svarar: "Meiri var en svo."

"tti r heita mega hrasbrestur?"

Glmur svarar: "Vel er v til jafna v a eg ttist vita a heyri um allt hrai. Og er eg vaknai kva eg vsu:"

Harsteini lt hna
hargerr lima fjarar,
a s, dms, draumi,
dyn-Njrr mig baran.
En eg rdrttar ttist,
jsti keyrr, of ljsta
svar Hrafns svefni
snarbeinanda, steini.

Mr kva a lklegt a sannast mundi fornkvei ml "a hvor ykkar mun ljsta annan illum steini ur ltti."

Glmur svarar: "Eigi er vnt a slkt s. Ber n mart fyrir. Er enn annar draumur a segja r. Eg ttist ti staddur og s eg konur tvr. r hfu trog milli sn og nmu r staar Hrsateigi og jsu bli um hrai allt. Og vaknai eg san og hygg eg fyrir tindum vera" og kva vsu:

Menstiklir s mikla,
mun sverabrak vera,
komin er grra geira,
gorei af tr, kveja.
ar er synjur jsu
eggmts of fjr seggja,
vinir fagna v vagna,
vgmar fram bli.

ann morgun fr Mr Mrufell me tjnda mann a stefna Arngrmi um vgi en Glmur var heima vi stta mann og ba skjtt heim koma. Jur var heima hj Glmi og Eyjlfur sonur orleifs hins hva, orvaldur tasaldi systursonur Glms og rlar tveir.


22. kafli

Helga systir Glms er tt hafi Steingrmur Sigluvk var komin Laugaland. Hn var mir orvalds tasalda og var hann tjn vetra.

orvarur ht maur rnlfsson og sonur Yngvildar er kllu var allrasystir. Hann bj Kristnesi. Gubrandur ht sonur hans, tlf vetra gamall. orvarur var vitur maur og var gamall, meallagi ggjarn. Hann var snemma ftum ann morgun og ba sveininn taka hesta og ra san til verr.

Og er eir komu ar var Mr nfarinn brott. Glmur fagnar vel orvari. Hann spyr hvort nokku vri leita um sttir milli manna. Glmur kva ekki a vera.

orvarur segir: "Er til bi mli?"

Glmur kva a eigi vera.

"Slkur dagur vri vel til fallinn. oka er mikil og mun eigi vera vart vi ef menn fara hljlega."

San segir Glmur hvar var komi og segir a sex menn einir voru heima.

orvarur svarar: "Heldur ertu fmennur en etta r mun duga er hefir haft."

N rur orvarur til Espihls og voru menn eigi upp risnir er eir komu ar.

Hann hitti rarin og spyr: "Hverja mefer tli r a hafa? Skulu r nokkura stt bja Glmi um vgsmli?"

rarinn svarar: "Vant tlum vr a a bja Glmi stt."

orvarur segir: "Hvort er til bi vgsmli?"

rarinn segir: "Ekki hefi eg til spurt ea hva veistu af?"

Hann segir: "Mr fr morgun me tjnda mann mlatilbna en Glmur sat vi stta mann heima og vru n fullg fng a rtta hlut sinn. Og v tekst yur ltt a r geri eigi slk hvatri sem Glmur."

rarinn svarar: "Ekki nenni eg a ba tyllisakir hr mti."

orvarur segir: " a er a lta hvort nokkur var skin ea engi ur Steinlfur var drepinn. Hefir hann eigi fflt konu hans? Vst tla eg a slk ml yki eigi engis ver."

rarinn svarar: "Illt ykir mr me slku mli a fara."

Hann segir: "Hva er slkt a tala? Kom Glmi fyrir nokku er hann helgai Sigmund mg yvarn og er n og einstt a lta eigi svo auvirast."

rarinn segir: "Eigi mundi eg vita nema a vri r."

San stu menn upp og eggjar orvaldur krkur a ra til Uppsala og stefna Steinlfi til helgi.

rarinn svarar: "Eigi er a rlegt en a munum vr gera."

eir uru saman fimmtn. Sj eru nefndir, rarinn og orvaldur krkur, Ketill sonur hans, Arngrmur og Eysteinn berserkur og rur Hrafnsson er bj a Stokkahlu og tti Vigdsi risdttur er Sigmundur hafi tt fyrr, Eyvindur austmaur. Hann var vistum me ri.

N fru eir til Uppsala en orvarur fr ngulsstai, ar bj gur bandi, Halli hinn digri, en sendi son sinn til verr og ba segja Glmi fyrirtlan eirra Esphlinga "en r til mts vi mig san hvatlega."

En er orvarur kom ngulsstai spuri Halli hva hann segi tinda.

"Ekki enna," sagi hann.

San sagi hann Halla hvar var komi.

En Halli ttist sj a lkindum a hann mundi essu llu lei hafa komi, sagi a slkir menn vru til mikils farnaar a hann vildi a allir ttu illt saman "og vri a maklegt a vrir drepinn."

Halli fr skyndilega me alla sna menn er hann fkk, karla og konur, og vildi ganga milli manna ef yrfti.

Gubrandur kom til verr og sagi a fair hans hafi hann anga sent, sagi honum tindin "og lst hann vera ess skyldur a segja r a er ig varar a Esphlingar tla a stefna Steinlfi til helgi."

Glmur segir: "Hv kom fair inn eigi sjlfur?"

Hann svarar: "Eg kalla allt eitt hvor okkar sem fr."

Glmur segir: "Vel hefir fair inn gert er hann sendi ig hinga ef vr yrftum manna vi."

Hann tk sveininn af baki og fjtrai hest hans.

mlti Gubrandur: "a mlti fair minn a eg skyldi skynda heim."

Glmur svarar: "Ekki er a. Heldur vill fair inn a snir vaskleik inn dag."

N tekur orvarur til ora: "Seinn er Gubrandur sonur minn."

Halli segir: "Hvert fr hann?"

orvarur svarar: "Eg sendi hann til verr."

Halli segir: "a er vel a hittir fyrir nokkura brgtta og er etta hfilegt."

Esphlingar riu yfir na, s Glmur fr eirra, og tluu yfir a Knarrarvai. mlti Glmur a Mr vri heldur til seinn. San rann Glmur r gari eftir eim og eir me honum sem til voru, sex karlar me Gubrandi. Glmur hafi skjld sinn og hggspjt, gyrur sveri, rennur leiina fyrir og menn hans eftir honum.

Og er rarinn s fer hans biur hann a eir ri lei sna og hvorki skjtara n seinna "og m oss eigi um a hallmla."

rur Hrafnsson spuri rarin hvort eir skyldu eltast lta me tuttuganda mann undan Glmi "tt hann s me stta mann."

rarinn svarar: "Rum v a Glmur vill dvelja oss og ba svo sinna manna."

rur segir: "v er eigi kynlegt a vr berum oft lgan hlut fyrir Glmi er hann stendur jafnt a vgi sem r ar sem r ori n eigi a ba hans er hann hefir f menn enda skal hann eigi mig elta" og steig af baki.

Eysteinn berserkur segir a hann vill eigi undan ra "og kalli eir a eir elti oss."

rarinn segir: "a snist mr rlegt."

En er Glmur s a eir fru eigi fr hann seinna og kastai orum rarin og spuri hvert erindi eirra vri til Uppsala. rarinn segir a eir hfu stefnt Steinlfi til helgi.

mlti Glmur: "Er eigi v mjg til kapps haldi? Skulu eigi bo koma fyrir og mttum vr ra um nokku a mli gengist?"

rarinn s a Glmur vildi dvelja og ba menn ra og eir geru svo.

Glmur spuri: "Vi hoki r."

En eir fru undan og v seinna sem eir fru v seinna fr Glmur og bei manna sinna og mlti: "Eigi mun vinslt vera mli ef r hafi lognar sakir uppi og verur svviring ."

"Ekki mun n fari a v. Erfitt verur vi ig a eiga."

Glmur komst hj eim fram og talar svo vi en eir riu og dvaldi svo. En er hann s a ekki mtti dvelja en veit von sinna manna skaut hann spjti til Arngrms og kom gegnum ba sulbogana og lri og var Arngrmur illa vgur um daginn. San hljp Eysteinn fyrstur manna a Glmi en orvaldur tasaldi mt honum og lkust eir tveir vi og ttust eir best hafa er firrst voru eirra samgangi og var hvortveggi eirra fullhugi og rammur a afli. Veitti str hgg og mrg hvor eirra rum. orvaldur krkur stti fast a Glmi og margir me honum en Glmur hopai undan og eir menn er honum fylgdu og hlfu sr. En rarinn steig eigi af baki og tti honum ri margir um einn.


23. kafli

S maur kom a hlaupandi ar er eir brust er var skinnkufli og hafi sver hendi. Hann kom a ar er orvaldur tasaldi fll fyrir Eysteini og egar hleypur hann a Eysteini og hggur hann banahgg.

San fr hann li me Glmi og mlti Glmur etta: "Kom heill undarbenda. Gott kaup var a er eg keypti ig. munt n vel gjalda ver itt dag."

Glmur tti rl ann er svo ht, v mlti hann etta en ar var raunar Vigfs sonur hans og kenndu hann fir ea engir nema Glmur v a hann hafi rj vetur veri sekt og leyndum og tluu flestir a hann vri utan farinn.

Svo bar a er Glmur hopai a hann l fallinn en rlar hans bir lgust hann ofan og voru ar stangair spjtum til bana. En kom Mr a v me sna menn. fr rarinn af baki og brust eir Mr svo a ngvir ttu hlut me eim. En Glmur spratt upp og barist frjulaust og var lismunur engi.

Eirkur ht hskarl rarins. Hann var a verki snu um morguninn. Hann hafi enga hlf n vopn. Hann fr sr trlurk hnd og fr til fulltings vi rarin og var Glmi hi mesta li a honum v a menn og hlfar meiddust fyrir tr v er hann hafi a vega me.

ess er geti a Halldra kona Glms kvaddi konur me sr "og skulum vr binda sr eirra manna er lfvnir eru r hvorra lii sem eru."

En er hn kom a fll rarinn fyrir Mvi og var xlin hggvin fr svo a lungun fllu t sri. En Halldra batt um sr hans og sat yfir honum til ess er loki var bardaganum.

Halli hinn digri kom fyrstur til mealgngu og mart manna me honum. Og lauk svo bardaga a fimm menn voru fallnir af Esphlingum, orvaldur krkur og Arngrmur, Eysteinn og Eirkur og Eyvindur austmaur. En af Glmi var fallinn orvaldur tasaldi og Eyjlfur orleifsson og Jur og rlar tveir.

rarinn fr heim me frunautum snum. Glmur fr og heim me sna menn og lt fra hina dauu thsi eitt og var bi um orvald virulegast v a kli voru borin undir hann og var hann rifaur h.

En er menn voru heim komnir mlti Glmur vi Halldru: "Fr vor mundi hafa ori g dag ef hefir heima veri og hefi rarinn eigi lfs brott komist."

Hn segir a rarni vri ltil von lfs "en muntu eiga skamma stund hravrt tt hann lifi en ef hann deyr muntu eiga aldrei landvrt."

San mlti Glmur vi Gubrand: " hefir mikillar frgar afla r dag er lagir a jru orvald krk og miki li veittir oss dag."

Hann svarar og kva ekki lei veri hafa enda vari hendur snar.

Glmur segir: "S eg glggt hva ttt var, barn a aldri en vegi slka hetju sem orvaldur var og muntu vera frgur af essu verki. Af v fkk eg sma utanlendis er eg v berserkinn."

Hann svarar: "Ekki hefi eg orvald vegi."

Glmur segir: "Eigi er a dylja essa vinur, veittir honum banasri. Firrst eigi gfu na."

Til ess rtti hann vi Gubrand a hann tri og gekk vi og tti viring a. Hann mtti og eigi dylja a eigi vri etta fyrir satt haft og var honum hendur lst vginu. Og tti minni slgja en eir tluu er kjru orvald til eftirmls.

a segja menn a Glmur mlti: "a ykir mr illa er Mr ltur binda um a hnekkistikill s ger hfi honum."

a kallai hann svo er kross var sprungi.

Mr svarar: "Eg mundi ess minnur urfa ef eg legist niur og hefi eg rla mna a skildi."

mlti Glmur: "Harslgur var Hrsateigur n dag sveinar," segir hann.

Mr segir: "Fyrir a mun r ganga sem harslgur hafi veri v a n muntu verrland hafa slegi r hendi r."

Glmur svarar: "a tla eg a vitir a gjrla."

Mr segir: "Vera m a eg viti eigi. Fyrir a mun r ganga sem eg viti."

En er Helga spuri tindin, systir Glms, fr hn til verr og spuri hversu sonur hennar hefi fram gengi.

Glmur svarar: "Eigi fkk hraustara mann."

mlti hn: "Sj vildi eg hann dauan ef eigi eru nnur fng ."

a var henni veitt og lt hn hefja hann vagn og ba hglega um. Og er hn kom heim fgi hn sr hans og batt san og kom svo ri hans a hann mlti vi menn.

a voru lg ar a menn fllu jafnmargir a a skyldi kalla jafnvegi tt mannamunur tti vera. En eir er vga uru skyldu kjsa mann til eftir hvern mla skyldi. En tt nokku kynni a mlum a gerast sar er betra tti a hafa annan veg kosi skyldi eigi skipta kjrinu. En er rarinn spuri a orvaldur tasaldi var lfs kaus hann orvald krk brur sinn til eftirmls. En litlu sar spuri hann a a Gubrandi var eigna a vgi og vildi hann heldur hafa annan til kosi en var n essu fram a halda sem fyrr var kosi.

eir hitta n Einar Eyjlfsson. Ltur rarinn a n muni hann taka til eirra mla er eir hfu me sr tala.

Hann segir: "Slkt er mr ar hug sem fyrr a Brur var veginn."

Tk n Einar mli til meferar ingi um sumari og stti Glm. rarinn l srum allt sumari og svo orvaldur tasaldi og uru bir grddir. Glmur hafi mikinn lisafla inginu og svo hvorirtveggju. Var n leita um sttir af gfgum frndum hvorratveggju og var a a sttum a bta skyldi vg Steinlfs svo a fram vri fr skna Vigfss Glmssonar. En Gubrandur var sekur um vg orvalds og kom Glmur honum utan. Og fru vi svo bi heim og undu eir orvarur og rarinn illa vi og ttist rarinn enga smd hafa fyrir vg orvalds brur sns. Sat n Glmur viringu.

Um veturinn eftir kom upp vsa er Glmur hafi nort:

Virkis spyr a verkum
vns hiri-Sif mnum.
Erat a manna mli
mor, voru au forum.
Liggr eim er hrafn of huggar,
hrveig, tali gjrva.


24. kafli

Einn dag er menn voru a Hrafnagilslaugu kom ar orvarur. Hann var gleimaur mikill og henti a mrgu gaman.

Hann mlti: "Hva er komi eirra manna er skemmta kunni njum frum?"

eir segja: "ar er skemmtun ll og gaman er ert."

Hann segir: "Ekki ykir mr n meira gaman en kvea vsur Glms en ar hygg eg a hva honum ykir vantali einni vsu a hann mundi skorta um vgin. Hva skulum vr tla hvert a muni vera ea hvort er lkara a Gubrandur muni vegi hafa orvald ea Glmur?"

etta ykir mrgum rilegt.

Hann rei n fund rarins og mlti: "Hugleitt hefi eg nokku og snist mr sem eigi muni hi sanna uppi um vg orvalds krks v a hittast mun kveskap Glms a nokku ykir honum vantali vera um vgin."

rarinn svarar: "Varla kann eg n upp a taka mli ru sinni tt etta vri satt. Mun n vera kyrrt."

"a er rlegt og mtti kyrrt vera ef eigi hefi um veri grafi en n mun eg bera upp fyrir menn og munu r svviring af f svo a engi mun nnur meiri ori hafa."

rarinn svarar: "hglegt lst mr mli a flytja til alingis vi frndaafla Glms."

orvarur segir: "ar kann eg r til leggja. Stefn honum til Hegranessings. ar ttu frndaafla og mun ar torstt a verja mli."

rarinn svarar: "a r mun haft vera."

Skiljast a v.

N vorar illa og verur torstt allt a f. Um vori bj rarinn ml hnd Glmi til Hegranessings v a allir samingisgoar eir er v ingi ttu a halda voru bundnir nauleytum vi rarin. En hestum mtti trautt koma yfir heiar fyrir snj. Glmur tk a til rs a hann fkk byring einn mikinn hnd orsteini brur snum og skal hann halda vestur fyrir og koma til ings me herkli og vistir. En er eir koma fyrir lfsdali brutu eir skipi spn og tndist ar allt saman, menn og fjrhlutur. Glmur gekk til ings me hundra manna og ni eigi nr a tjalda en fjrbaugsgari. ar var kominn Einar Eyjlfsson me eim Esphlingum. Voru Glmi send or a hann skyldi til fara og fra fram lgvrn fyrir sig. N gengur Glmur en eigi var meira rm gefi en einn maur mtti ganga en ar var fylkt lii tveim megin hj en Glmi var boi a ganga kvarnar ef hann vildi til dmsins.

En a sndist honum rlegt og mlti til sinna manna: "Austt er n a a eir ykjast hendi hafa vort r. M og vera a svo s. N vil eg a r sni eigi aftur. Mun eg ganga fyrstur en tveir nst mr jafnfram en eim fjrir jafnfram og skulum vr renna a og hafa spjtin fyrir oss og mun klambrarveggurinn ganga ef fast er fylgt."

eir geru svo og runnu a einu skeii dmhringinn og var lengi ntur ur eim var bgt fr brott og gerist ar svo mikil rng og fst og var a um sir a dmurinn var settur anna sinn. Og er eir tku a reifa mli gengur Glmur ingbrekku og nefnir votta a sl vri komin ingvll. San vari hann mnnum dm lriti a dma um sakarnar og var ar niur a falla hvert ml sem var komi. Ra menn brott og undu Esphlingar strilla vi. Kallar rarinn hann hraklegt gert hafa fyrir eim.

Einar segir: "Eigi lst mr svo strljtt sem r v a ar er til mls a taka sem fr var horfi."

San ra eir til alingis Esphlingar me Einari og margir vinir eirra er eim hfu heiti liveislu mti Glmi. Frndur Glms veita honum a mlum til rttra laga og er a af gert me vitra manna ri ef Glmur vill vinna ei fyrir mli a eigi vgi hann orvald krk. Og er margir ttu hlut sttust eir a v a Glmur skyldi vinna ei a hann hefi eigi vegi orvald krk og var kvei nr eiurinn skyldi unninn vera, um hausti a fimm vikum. Og er n svo rkt fylgt mlinu a eir skuli fram hafa mli ea hann vinni eia remur hofum Eyjafiri og eifall ef kemur eigi fram. Margrtt var um etta ml hversu eiar Glms mundu vera ea fram fara.


25. kafli

N ra menn heim af ingi og er Glmur heima um sumari og er kyrrt allt hrainu. Lur til leiar og ra menn til leiar en af lei hvarf Glmur svo a ekki spurist til hans. Mr sat heima binu. En um hausti a fimm vikum bau Mr mnnum og var ar stofna brullaup og komu ar eigi frri menn til bos en hundra. llum tti kynlegt bo etta v a eir voru ltils verir er hlut ttu.

ar su menn ann aftan a r dlum llum Eyjafjarar riu tveir menn saman ea fimm og safnaist saman lii er ofan kom hrai og var ar kominn Glmur og sgrmur og Gissur me rj hundru manna og komu heim um nttina og stu ar a boi.

En um morguninn eftir sendi Glmur eftir rarni og ba hann koma Djpadal eigi sar en a mijum morgni a heyra eiana. rarinn veikst vi og fkk hundra manna. En er eir komu til hofsins gengu sex menn hofi, me Glmi Gissur og sgrmur en me rarni Einar og Hlenni hinn gamli. S maur er hofsei skyldi vinna tk silfurbaug hnd sr ann er roinn var nautsbli ess er til blta vri haft og skyldi eigi minna standa en rj aura.

kva Glmur svo a ori: "A eg nefni sgrm vtti, annan Gissur a vtti a eg vinn hofsei a baugi og segi eg a si a eg vark at ar og vk at ar og rauk at ar odd og egg er orvaldur krkur fkk bana. Lti n ei eir er spekimenn eru og vi eru staddir."

eir rarinn uru eigi bnir a lasta en kvust eigi fyrri ann veg heyrt hafa a ori kvei. Me slku mti voru eiar unnir Gnpafelli og svo a ver. eir Gissur og sgrmur voru nokkurar ntur a ver og a skilnai gaf Glmur Gissuri feldinn bl en sgrmi spjti gullrekna og skildust vinir.

Um veturinn hittust eir orvarur og rarinn og spuri orvarur: "Vann Glmur vel eiinn?"

rarinn svarar: "Ekki fundum vr a."

Hann segir: "Undarlega verur slkt um vitra menn er svo missnist. a hefi eg vita a menn hafa lst vgum hendur sr en hitt hefi eg eigi vita ea heyrt a menn hafi svari um a sjlfir a eir hafi vegi menn sem Glmur hefir gert. Ea hversu mtti hann meir a kvea en segja a hann vgi ar a og vri ar a og ryi ar a odd og egg er orvaldur krkur fll Hrsateigi tt hann leiddi eigi svo sem tast er og mun sj sneypa jafnan uppi san."

rarinn svarar: "Ekki hefi eg fundi etta enda mist eg a eiga vi Glm."

Hann segir: "Ef ykist mast sakir vanheilsu lttu Einar taka enn mli. Hann er vitur og kynstr. Munu honum margir fylgja. Eigi situr Gumundur hj brir hans og er s hluturinn a hann er gjarnastur til ef hann kemst a ver."

Eftir etta hittast eir Einar og bera r sn saman og mlti rarinn: "Ef vilt fyrir mlinu vera munu margir r veita. Munum vr a og til vinna a kaupa r landi eigi meira veri en Glmur keypti a orkatli hva."

Einar svarar: "Glmur hefir n lga eim hlutum, feldi og spjti, er Vigfs murfair hans gaf honum og ba hann eiga ef hann vildi halda viringu sinni en kva aan fr verra mundu. N mun eg taka vi mlinu og fylgja."


26. kafli

N br Einar til vgsmli af nju til alingis og fjlmenna hvorirtveggju. En ur Glmur rii heiman dreymdi hann a margir menn vru komnir ar til verr a hitta Frey og ttist hann sj mart manna eyrunum vi na en Freyr sat stli. Hann ttist spyrja hverjir ar vru komnir.

eir segja: "etta eru frndur nir framlinir og bijum vr n Frey a srt eigi brott frur af verrlandi og tjar ekki og svarar Freyr stutt og reiulega og minnist n uxagjf orkels hins hva."

Hann vaknai og lst Glmur verr vera vi Frey alla tma san.

Ra menn til ings og vera au mlalok a Glmur gengur vi vginu. En v ttu hlut vinir hans og frndur a heldur skyldi sttast en sekt kmi ea utanfer. Og sttust eir ingi a v a Glmur galt verrland hlft Katli syni orvalds krks furbtur en seldi hlft vi veri og skyldi ba au misseri og var hrassekur og ba eigi nr en Hrgrdal. Fru san af ingi. San keypti Einar landi sem honum var heiti.

Menn Einars komu anga um vori a vinna landi og mlti Einar a eir skyldu segja honum hvert or a er Glmur mlti.

Einn dag kom Glmur a mli vi og segir svo: "Austt er a a Einar hefir vel sr fengi verkmenn og er vel unni landinu. N skiptir miklu a smtt og strt s til hent. N skulu r hr reisa vi na vomei og er konum hgt til vottar a hreinsa strft en heimabrunnar eru vondir."

N koma eir heim og spyr Einar hva eir Glmur mltust vi. eir segja hve hugkvmur hann var a llu a unni vri.

Hann segir: "tti yur a vera a hann vildi vel ba hendur mr?"

eir segja: "Svo ykir okkur."

Einar segir: "Annan veg lst mr. a hygg eg a vi ann mei festi hann ykkur upp en tli a reisa mr n. N skulu r eigi fara ."

Einar fri anga b sitt um vori en Glmur sat ar til hins efsta fardags. En er menn voru brott bnir settist Glmur ndvegi og geri eigi brott ganga tt a honum vri kalla. Hann ltur tjalda sklann og vill eigi svo skiljast vi landi sem kotkarlar.

Hallbera dttir rodds Hjlmssonar var mir Gumundar og Einars. Hn bj a Hanakambi.

Hn kom til verr og kvaddi Glm og mlti: "Sittu heill Glmur en ekki er hr n lengur a vera. Komi hefi eg n eldi verrland og geri eg ig n brott me allt itt og er helga landi Einari syni mnum."

Glmur reis upp og mlti a hn skyldi gleipa kerlinga rmust. En rei Glmur brott og var liti um xl til bjarins og kva vsu:

Ruddi eg sem jarlar,
or lk v, forum
me verstfum Viris
vandar mr til landa.
N hefi eg, Valgnis, vegna,
Vrar sks, um sir
breia jr me brum,
bendir, mr r hendi.

Glmur bj Mruvllum Hrgrdal vi orgrm fjk og undi v eigi lengur en einn vetur. bj hann tvo vetur Myrkrdal. hljp ar skria nr bnum svo a tk sum hsin.

kva Glmur vsu:

Munat enn slu
menbrjtandi hljta.
Oss kom breir bir
bggr af einu hggvi.
er, fleinmarar, fjra
fullktir vr stum,
N er, mgrennir, minna
mitt setr, tigu vetra.

keypti Glmur land a verbrekku xnadal og bj ar mean hann lifi og var gamall og sjnlaus.


27. kafli

Narfi ht maur er bj Hrsey. Hann hafi tt lfeii dttur Ingjalds Helgasonar hins magra. eirra synir voru eir Eyjlfur og Klngur, orbrandur og orvaldur. Allir voru eir mikilhfir menn, frndur Glms. eir Klngur og Eyjlfur bjuggu eftir fur sinn Hrsey.

S maur bj Haga er orvaldur ht og var kallaur menni og tti dttur rar Hrafnssonar fr Stokkahlu er Helga ht.

Eitt vor kom orvaldur r Haga vi Hrsey byringi og tlai a halda til fengjar. Og er Klngur var var vi rst hann til ferar me honum. En er eir komu t r firinum fundu eir reyi ndaua, keyru festar og sigldu me inn eftir firinum um daginn. Vildi Klngur flytja til Hrseyjar v a a var skemmra en Haga en orvaldur vildi til Haga flytja og lt a jafnrtt. Klngur segir a eigi su a lg a flytja eigi anga er nst eiga flutningarmenn land.

orvaldur kvest hafa rtt a mla og lt frndur Glms ekki urfa a ganga rttan hlut vi "og hva sem lg eru munu hinir rkari n ra."

orvaldur var fjlmennri v sinni og tku eir af Klngi rekaldi naugum en hvortveggi eirra var landeigandi. Klngur fr heim og undi illa vi. orvaldur og eir hlgu a eim Klngi og tldu a eir treystu eigi a halda.

Einn morgun reis Klngur snemma upp og fr vi fjra mann inn Haga, kom ar snemma svo er menn voru svefni.

mlti Klngur: "Rs skulum vr n leita. Hr eru naut hj gari og skulum vr au reka hsin ar sem orvaldur hvlir undir og teygjum hann svo t."

eir geru svo og vaknar orvaldur, hleypur t. Klngur hleypur a honum og veitti honum banasr, fr brtt san og treystist eigi ar a lsa vginu v a ar var fyrir mannmart, fr heim t til eyjar og lsti ar vginu.

N eiga eftirmli rarinn og rur. eir klluu mor veri hafa. Og er essi ml komu til ings sat Glmur heima. En um ingi fr hann t Fljt og Svarfaardal og ba lis til frnsdms og ba hann leyna essi fyrirtlan.

Klaufi a Bari segir: "Vst viljum vr veita Glmi li."

Hann tti Halldru dttur Arnrs raukinns.

Og margir htu arir Glmi snu lii. N fr Glmur heim.

Ml fru fram ingi. En eftir ingi bast eir til frnsdms og hfu fjgur skip og rj tigu manna hverju og ru eir Einar og rarinn og rur fyrir skipunum og komu innan a eyjunni nturelding og su reyk yfir hsunum og spuri Einar hvort eim sndist svo sem honum a reykurinn vri eigi allblr. eir sgu a eim sndist svo.

Einar sagi: "Svo lst mr reykinn sem fjlmennt muni vera hsunum og mun af mnnum leggja reykinn. En ef a er munum vr gera raun til og ra undan eyjunni jsnilega og munum vr vsir vera ef fjlmenni er eyjunni."

Og svo geru eir. En er eyjarmenn su etta hljpu eir t og til skipanna og lgu eftir eim. Og var Glmur ar kominn me tv hundru manna og eltu inn allt a Oddaeyri og var eigi hinn frnsdmurinn og fengu eir af viring Eyfiringar.

Situr Glmur um sumari bi snu. Hann tti og a helga hausting en ingstin er fyrir austan fjrinn skammt fr Kaupangi og fjlmenntu Eyfiringar mjg en Glmur hafi rj tigu eina manna. Margir tluu vi Glm a hann skyldi eigi fmennur fara.

Hann segir: "Lifa mun n hi fegursta en vi a uni eg a ekki hafa eir eltan mig svo a eigi fri eg rttleiis."

Glmur fr skipi inn eftir firi og gekk land og til ba. En ar eru melar brattir og lausgrttir milli fjararins og banna. En er Glmur kom gagnvert b eirri er Einar tti hlupu menn fr bunum og bru skjldu a eim og hrundu eim af melunum og fll Glmur og veltist me skjld sinn eyrina ofan og var ekki sr en rj spjt hafi fest skildi hans. orvaldur tasaldi var kominn a landi og s a Glmi horfi vnt og hljp svo land a hann tk r hnd sr og rann melinn upp og skaut rinni til Gumundar rka og kom skjldinn og gekk hann sundur og kom rarhluturinn fyrir brjst honum og fll hann vit og var borinn fjrum skautum til bar. San eggjuu hvorir ara atgngu og skutust og brust grjti og var hr hr og uru margir srir. Og allir sgu eina lund a eigi mttu fir menn vasklegar verjast en eir Glmur. eir Einar sttu a fast. gengu menn milli og lauk svo a tveir menn fllu af Glmi, Klngur Narfason og Grmur eyrarleggur brir Halldru konu Glms.

kva Brsi Hallason vsu essa:

Hfum vr af vgum,
veit eg or v, bora
sts vi strimeia,
stafn-Gndul, hlut jafnan.
hygg frviu fru
fleygars en mig vari,
beii-Hlkk, fyr brekku,
bliks, harara miklu.

Einar kva vsu:

rngvir var ingi
remja linns a rinna,
varat la li
aulattr, fyr mel brattan.
er marstttar mttit
Mvils vi rm svar
geira njtr grjti
estils klauf of festa.

kva Glmur vsu mti:

Lattist her me httu
hanga-Ts a ganga,
tjir eim a htta
ekkilegt, fyr brekku.
er dynfsar dsir
dreyra svells eyri,
brei x brgnum ma
bls, skjaldair stum.

Svo var sett mlum a fama fllst vg Klngs og orvalds r Haga. a var og jafnt lti vg Grms eyrarleggs og verki vi Gumund og undi Glmur illa vi mlalok sem hann kva vsu eirri er hann orti san:

Illt er jr of ori.
Aldr blvar mjg skaldi.
Lii er mest hi meira
mitt lf Hins drfu.
Er vgins eigi
eyrarleggs fyr seggjum
Grms Gndlar flaumi
Gefnar m eg of hefna.


28. kafli

a var eitt sumar er eir riu af ingi brur, Gumundur og Einar, a Glmur bau mnnum til sn og sendi menn upp til xnadalsheiar a bja eim brrum heim og lst vilja a n sttust eir heilum sttum "v a eg em n fyrir elli skum til engis fr og mun eg eim eigi til matar eins bja."

Glmur var sjnlaus. Hann lt vr halda um fer eirra. Gumundur vildi iggja boi en Einar vildi eigi og rei snum megin r hvor eirra. Var Glmi sagt a annar flokkurinn rei anga.

" mun Einar eigi vilja iggja boi. Hann er svo tortryggur a hann trir engum manni."

a er sagt a Einar kallai Gumund og mlti: "ar mun eg koma morgun ef kemur kveld."

En Gumundur hugsai a er hann mlti: " mun a tlan n a eigir a mla eftir mig."

Snr hann n eftir Einari. etta er sagt Glmi a hvorgi snr anga.

"a er illa ," kva Glmur, "v a a hafi eg tla ef eg gengi mti eim a eg skyldi eigi beggja missa."

Hann hafi sax brugi undir skikkju.

Og voru au lok viskipta eirra Glms og Eyfiringa.

En er kristni kom t hinga tk Glmur skrn og lifi rj vetur san og var biskupaur banastt af Kol biskupi og andaist hvtavoum. bj Mr Glmsson Fornhaga og hafi ar lti kirkju gera og var Glmur ar jaraur og svo Mr er hann andaist og mart annarra manna v a langa hr var engi kirkja Hrgrdal nema s ein.

a er ml manna a Glmur hafi veri tuttugu vetur mestur hfingi Eyjafiri en ara tuttugu vetur engir meiri en til jafns vi hann. a er og ml manna a Glmur hafi veri best um sig allra vgra manna hr landi.

Og lkur ar sgu Glms.


(Brot sgunnar r AM 445c 4to. Broti er slitrtt framan af en hefst hr 7. kafla og nr fram ann 8.)


Sar sumars kom Glmur skipi snu Eyjafjr og frttist etta brtt um sveitina. Og er hann eigi mjg lengi kaupstefnu og fer heim til bs sns me au fjr og mikil metor er hann hafi fengi utanlendis. En hi sama skaplyndi hefir hann a hann var fmlugur sem hann var ur hann fr utan. Og eigi lt hann sem hann heyri a er gerst hafi t hr mean hann var brautu. Hvern morgun svaf hann til dagmla og annaist ekki um b en menn vntu a hann mundi hfingi vera v hrai svo gtleg sem utanfr hans hafi ori.

a sumar ttu au a hafa akurinn ef a rttu fri. F Sigmundar gekk eim mjg a meini og var hvern morgun tni er upp var stai og lagist a vanda.

a er sagt einn morgun snemma a strur vekur Glm og ba hann upp standa "v a hr er kominn fjldi nauta er Sigmundur og brjta niur andvirki vort en eg hefi eigi frleik til a reka brautu en verkmenn mnir eru farnir til sslu sinnar og ykist eg urfa n mjg innar forsj. En mr vera a ngu meiri vandri en a fjrfjlda Sigmundar v a eir hlaa undir mr jrina og vilja koma okkur svo braut. En verkmenn vilja ltt gera minn vilja en mtt a sj a r hendur br eigu. Hygg eg og mjg niur munu falla tt vora ef eigi stafestir ig meir na tt han af en hr til."

Glmur segir: "Ltt hefir mig til verks kvatt og m vera a stjrn standi af mr en brottu mun eg vsa nautunum a sinni og er eigi oft a a minnast a hafir mr vinnu boi og skal eigi illa vi vera."

Sprettur upp san og tekur hest sinn og einn trlurk hnd sr og keyrir braut nautin og keyri au mjg ar til er au koma tn Sigmundar og lt au spilla ar sem au vildu. En orkell var vanur um morgna a geyma til andvirkis heima en Sigmundur fylgdi verkmnnum til vinnu.

En er orkell verur var vi etta fr hann til og mlti vi Glm: "ess ttu von a menn munu eigi ola r a ef meiir f manna tt ykist hafa frami ig mjg utanfer inni."

Glmur segir enn meidd ll naut hans "en ef au koma oftar oss a meini munu eigi ll meidd og lt eigi illa yfir ef hltir v einu vi," kvast og eigi munu hafa mein af fnai hans han fr sem anga til og lst eigi vilja gang hans hafa.

orkell svarar: "Strlega ltur n og ykist hafa frami ig en oss ykir jafn sem ur glpaldinn er frst utan og munum vr ekki gera r vort eftir geipun inni."

En er Glmur veik heim lei setti a honum hltur og br honum svo vi a hann geri flvan andliti og hrutu r augum hans tr au er voru v lk sem hagl a er strt er og ann veg br honum vi jafnan san er vghugur var honum. Og skildu eir a v. Fer Glmur heim.

a er enn sagt eitt sinn um hausti a strur kom enn a Glmi og ba hann vaka og skipa til verks vinnumnnum og lt honum mundu hlnari hskarla en sr og mundi n vera heyverki, ef svo vri til skipa sem yrfti, loki llu dag "og er n nausyn a duga en n verur bssla Sigmundar n meiri og var ar loki heyverki fyrir stundu og fru au Sigmundur og Vigds snemma morgun til akursins Fitjaskafa og munu tla a hafa akurinn n er vr ttum a hafa ef a rttu fri."

st Glmur ftur og var eigi fyrr binn en a dagmlum. Hann tk feldinn bl og spjti gullrekna hnd sr og slar hest sinn.

strur mlti: "Mjg vandar n sonur minn bning til heyverksins."

Glmur mlti: "Eigi fer eg oft til a vinna en skal bi gera miki og bast vel til og hefi eg hugleitt a er rddir en eg kann ekki mjg til verksins a skipa og mun eg ra upp til Hla og iggja heimbo a orsteini brur mnum."

San rei hann yfir na en er hann kom til Fitjaskafa tk hann dlkinn r feldinum og eru au ar hjnin akrinum.

Og er hn Vigds sr hann, gengur mti honum, biur hann heilan koma "og ykir mr illa er svo er ftt me yur, svo nin frndsemi sem me yur er, og viljum vr allan hlut eiga a fleira s me yur en frra. En a er af er gert vi ig viljum vr yfir bta."

Glmur segir ekki a a ori "a eigi megi vel vera frndsemi vorri. En v veik eg hinga a dlkurinn er eigi feldinum og vil eg a saumir feldinn."

En hn lst gjarna a vilja og svo geri hn.

mlti Glmur: "N er vel gert" og fer feldinn og tekur spjti og ltur yfir akurinn og mlti: "Eigi brst hann enn Fitjaskafi."

San snarar hann a Sigmundi og br spjtinu en Sigmundur sprettur upp mti en Glmur hj egar hfu honum og urfti hann eigi fleiri. gekk hann a Vigdsi og mlti a hn mundi fara heim og segja orkeli a Sigmundur vri eigi einfr heim af akrinum a fara. En Glmur rei til Hla um aftaninn og segir brur snum eigi tindin. En er orsteinn s bning ann er Glmur hafi, bi feld og spjt, fann hann blntur nglum og spuri hva hann hefi hggvi me v fyrir skmmu.

Glmur segir: "a er satt. Eigi hefir mr hug komi a segja r. Eg drap Sigmund an orkelsson."

orsteinn segir: "a mun Esphlingum tindi ykja , mgum hans."


(Nst er brot r Vatnshyrnu, AM 564a 4to. a er slitrtt en hefst hr me 15. kafla.)



15. kafli

N kemur Inglfur t me mikilli smd og fer til verr og tekur Glmur vi honum me hinum mesta fagnai og bau honum me sr a vera og var n ekki verknai haldi hendur honum.

Einn dag mlti Inglfur vi Glm a hann mundi lta yfir varning hans og svo gerir hann og snist honum vel vari vera munu.

Og mlti Inglfur: " fkkst mr fararefni. N vil eg a hafir f etta er eg hefi fengi."

Glmur mlti: "a eitt f hefir a eg vil eigi girnast og vil eg eigi hafa."

Inglfur mlti: "Hr eru tjld og kyrtill er eg hefi keypt til handa r."

Glmur svarar: "iggja skal eg gjafir a r."

a var einn dag a menn fru til mannamts a Glmur mlti vi Inglf: "Hvort viltu heldur Inglfur ra til mannamts ea vera heima me mr?"

Inglfur mlti: "a er mr n hug a skiljast eigi vi ig. Hross au er eg hr vil eg a eigir."

"iggja mun eg au n en a vil eg a finnum orkel Hamri vin okkarn fornan."

Og n ra eir tveir saman til Hamars og tekur orkell vi eim me hinum mesta fagnai og taka eir hjali mjg lengi.

"S maur er fr me mr," segir Glmur, "er eiga ykist nokku vi ig a mla. En hefir mjg illa haft r mlum vi hann og n mttu a bta me eim htti a gifta honum dttur na. Og er hann maklegur ess rs en eg mun peninga til leggja me honum en eg hefi reynt hann a gum dreng. Og ef gerir eigi eftir mnum vilja hr um muntu missmi sj nu ri og a muntu muna eiga a eg mun nokkurs vira mna umru."

Og essu jttar orkell hvort honum lkar betur ea verr og fr Inglfur essa konu og gerist gur bndi og sltur aldrei vinfengi vi Glm og er undir hans valdi og gerist ntur maur og vinsll og bj lengi ar hrai.


(Anna broti r Vatnshyrnu hefst framarlega 16. kafla og nr fram 18. kafla.)


". .. vinir koma a mr er nsta eru ngir til."

Glmur segir: " munt vera blauthugaur en vi a a hefir mig heim sttan mun eg veita r enn nokkura hjlp ef vilt ekkjast. Kom Mjamrdal til selja minna. ar mun eigi fjlmenni fyrir."

Hann svarar: "ann kost vil eg gjarna."

Skiljast eir n vi svo bi og fer Glmur til ings.

En sbjrn fer til mts vi Sktu og segir honum hvar komi var mlinu en hann ltur allvel yfir "og muntu n me mr vera."

Og er a v lur a eir Glmur skulu finnast bst Skta heiman me rj tigu manna og n rur hann lei. Og er hann kemur noran yfir Vlaheii og hjalla ann er heitir Rauahjalli, ar stga eir af baki.

mlti Skta: "Hr munu r fyrst nokkura dvl eiga. Mun eg ra inn me hlinni og vita ef nokku verur til fengjar v a n hefir langt veri san vr hittum menn r hrainu."

Rur hann me vopnum snum og er hann rei dalinn sr hann a maur rei nean eftir dalnum fr ver og var grnni kpu og var mjg mikill. Hann kennir Glm. N stgur hann af baki hestinum. Skta hafi vesl yfir klunum utan og var a tvlitt, svart og hvtt, og lt hest sinn lg eina og gengur san heim a selinu. Var Glmur kominn inn seli. a var ann dag er Glmur og sendimaur Sktu ttu a finnast. Skta hafi hendi sveri Fluga og hjlm hfi. Gengur hann a selsdyrunum og laust miki hgg vegginn og vkur san rum megin hj selinu. Glmur gekk t og hefir ekki hendi sr og snr rum megin hj selinu og kemur hug, er maurinn var eigi djarfur, a hann mundi eigi traust til bera a ganga a selsdyrunum. N vkur Skta milli selsdyranna, og Glmur er hann sr a og kennir manninn hopar hann undan. En rgljfur voru nr selinu. Skta biur a hann bi.

Glmur svarar: "a mun mlt a eigi mun fjarri um vera hvor okkar betur er vgur ef vi vrum jafnbnir til en ekki mun eg ganga vopn n" og hopar a gilinu en Skta skir a honum.

Og er Glmur kom fram gljfrin steypir hann sr ar ofan fyrir gljfrin en Skta leitar sr ofan a fara ar er ganga mtti og sr hvar kpuna rak ofan fyrir gljfrin og hleypur a og leggur til.

Og heyrir hann mannsml upp yfir sig og mlti s: "a er ltil fremd a spilla klum manna."

Skta sr og kennir Glm og hafi hann a vita a ar var undir t ein er hann fr ofan og r hann v til a hann s ekki rfri sitt anna.

" a ttu a minnast a n hefir runni."

Glmur svarar: "a mundi eg vilja a eigi rynnir skemmra ur sl settist kveld."

Og kva Glmur etta:

Hlfs eyris met eg hvern
hrsrunn fyrir sunnan.
Vel hafa vir skgar
vargi oft um borgi.

ar skilur n me eim. Fer Glmur heim og safnar mnnum og segir hvert vlri honum var sett af vina sinna hendi og lst vilja a a yri aftur goldi. Hann fr n skammri stundu sex tigu manna, ra n upp dalinn.

En n er fr Sktu a segja, er hann gekk til hests sns og s mannareiina og veit a a mun honum eigi endast a leita einkis undanbrags, brtur spjti af skaftinu og hefir fyrir staf, tekur og af sulinn og rur berbakt, snr n veslinu en geymir ll ing sn. San rei hann a sauum og pir mjg htt.

N koma eir eftir honum og spyrja ef hann si nokkurn mann rii hafa um leiti fram me vopnum.

Hann segir: "S eg vst."

eir spyrja hva hann heiti en hann segir: "Margur Mvatnshverfi en Fr Fiskilkjarhverfi."

"Og svarar af sktingu," segja eir.

En hann lst eigi kunna a segja sannara. Og skilur me eim en Skti tekur vopn sn og sulreii og rei hvatlega til manna sinna.

En hinir finna Glm og segja a eir fundu ann mann er eim svarai af sktingu og kvast heita Margur Mvatnshverfi en Ftt Fiskilkjarhverfi.

Glmur segir: "N hefir mjg vangeymt a veri. ar hafi r Skta fundi ea hva mtti hann sannara segja? v a Mvatnshverfi er hver skti vi annan en Fiskilkjarhverfi sr aldrei einn skta og nrri hefir n lagt kempunni."

Og n ra eir uns eir koma a hjallanum og eru eir ar fyrir. En ar er einstigi upp a ganga og er ar betra a verja me rem tigum manna en skja a vi sex tigu manna.

mlti Skta: "Svo er n og Glmur, n hefir kost til gefi a skja eftir og m vera a ykist n eiga a hefna fyrir undanhaldi og allknlega hlst undan og gott ri barstu til a hlaupa gili."

Glmur segir: "Satt var a a eg geri a. En kunnir a vera hrddur er lst vera sauamaur Eyfiringa og leyndir vopnum num og eigi rannstu skemmri lei en eg."

Skta segir: "N megi r a skja. N mun eg eigi renna lengra og hefir n hlfu meira li en eg og munum vr hr ba og eigi lengra eltast lta."

Glmur segir: "Eg tla a n munum vr skilja a sinni og viri n hver sem vill."

Skta rur heim norur en Glmur til verr.


17. kafli

a er sagt er rir andaist a rarinn geri b fyrir noran Espihl og bj hann ar.

a er og sagt a Glmur gat brn vi konu sinni. Ht Mr sonur eirra en annar Vigfs. eir voru bir mjg efnilegir menn og mjg lkir. Mr var hljur og spakur en Vigfs var hvaamaur meiri, rammur a afli og hinn mesti fullhugi.

S maur var me Glmi og hafi veri leysingi hans og tk a raka f saman er Hallvarur ht og var fstri Vigfss. Og egar er hann tti fjrreiur snar vi menn var um a refjusamt og guldu menn honum seint og mjg illa.

Og er hann s a mlti hann vi Vigfs: "Betur ykir mr hj r komi fstri minn en undir vinum mnum og vil eg gefa r handsl peningum mnum og heimtir t af eim og mun enn llum ykja dlla a halda fnu."

Vigfs gerir svo a hann heimtir t peninga Hallvars af hverjum manni en allir lka vel og reiulega Vigfsi. Uxu n mjg peningar Hallvars og gerist n a or a hann mundi vera hendisamur um dilka manna um haustum ef markair voru en eigi treystust menn a tala framar fyrir eim fegum. a er og sagt a Hallvarur geri b a Tjrnum Eyjafjarardal og btnuu ekki vinsldir hans vi bsgerina.

N gerist Vigfs farmaur og var hirmaur Hkonar jarls og Eirks sonar hans og hinn krasti vinur.

S maur bj Jrundarstum er Halli ht og var kallaur Halli hinn hvti. Hann var orbjarnarson en mir hans ht Vigds og var dttir Auunar rotins. Hann hafi fstra Einar Eyjlfsson en hann var kominn byggum Saurb. Svo er sagt fr Halla a hann vri sjnlaus. Hann var vi ll sttml riinn hrai v a hann var bi vitur og rttdmur. Hans synir voru eir Ormur og Brsi skld og bjuggu eir Torfufelli en Brur bj Skldsstum. Hann var hvaamaur mikill og jafnaarmaur og vgur hverjum manni betur, rmlugur og kastasamur. Hann tti Unu Oddkelsdttur r jrsrdal.

a var eitt haust a Halla hinum hvta hurfu r afrtt gamlir geldingar tu ea tlf og fundust eigi eim vetri. En er eir fundust Brur og Halli spyr Halli hva hann tli a af geldingunum muni ori.

Brur segir: "Eg undrast a eigi a nokku hverfi er sauajfar sitja nsta hsi san er Hallvarur kom hinga sveit en vilji r ekki a gera."

Halli segir: "Mikils gerist n rtt vant um heimturnar."

Brur segir: "Anna muntu en mn r vilja vi hafa enda kanntu ll betri en eg. Mtt og vel vi una er fr llum er nokku teki uppi hr."

Halli segir: "a vil eg a stefnir Hallvari um stuld og get eg a Glmur beri eigi af honum tlftarkviinn ef eg lt ba jfskina hendur honum og meiri von a Glmur synji eigi fyrir hann ellegar ber hann hann kviinn. Enda er a og allgott a hann sni rttindi. Mun og rum ykja betra a a veita ef nokkur verur fyrir a hefja."

Brur segir: "a mun torstt vera a eiga vi fega. Munu eir eigi bera tlftarkviinn hann tt eim snist eigi rttindi."

Halli svarar: "a vildi eg a hittir fega og vitir hver svr ar komi fyrir."

Brur segir: "Ekki mun eg hafa starf fyrir v."


18. kafli

Brur br n ml til hendur Hallvari.

Og er Vigfs veit a segir hann fur snum a "eigi mun hla a jfsakir su hafar fstra mnum."

Glmur segir: "Veistu a a hann er trr og mun vinslt vera mli a bera af honum kviinn."

Vigfs segir: "Um strra vildi eg a vri a mla."

Glmur segir: "Betra ykir mr a bta fyrir hann og fari hann hinga v a mr er grunur a hann s eigi hreinn. Em eg og mjg fs a veita honum og eigi mun eg vesetja fyrir slkan mann viring mna."

N koma menn til ings og kemur mli dm og Glmur a bera tlftarkvi. En er Vigfs verur var vi a fair hans tlai eigi a bera af honum kviinn, og gekk a dminum og kvest vilja mundu ef fstri hans yri sekur a fur snum tti a alkeypt. Og a var a Glmur ntti mli og bar af honum kviinn og fkk Glmur ar af enga smd.

En er aan lei vetur ea tveir er ess geti a Halli bndi tti tnglt. En er a var tla a drepa hann fannst hann eigi. Hann hafi veri svo feitur a hann hafi trautt mtt rsa.

En er eir Brur fundust spyr hann hvort glturinn vri drepinn en Halli lst a eigi vita "og muntu heyrt hafa a a hann er horfinn og hefir eigi fundist ..."


(rija broti r Vatnshyrnu er niurlag sgunnar.)


a var eitt sumar er eir riu af ingi brur, Gumundur og Einar, a Glmur bau mnnum til sn og sendi menn upp til xnadalsheiar a bja eim til veislu, lst vilja a eir sttust heilum sttum "v a eg em n fr til einskis fyrir elli sakir og mun eg eim eigi til matar eins bja."

Glmur var sjnlaus.

Hann lt halda vr fr eirra. Gumundur vildi iggja boi en Einar eigi og rei snum megin r hvor flokkurinn. Er a sagt Glmi a annar flokkurinn rei anga.

Glmur segir: " mun Einar eigi vilja iggja boi."

a er sagt a Einar kallar Gumund og lst mundu koma um morguninn ef hann kmi um aftaninn. En Gumundur hugai hva hann sagi.

" mun hann tla a hann eigi eftir mig a mla," segir Gumundur og snr hann eftir Einari.

En etta er sagt Glmi a hvorigur vildi anga fara.

"a er illa," segir Glmur, "v a a hafi eg tla ef eg gengi mti eim a skyldi eigi beggja eirra missa."

Hann hafi brugi sax undir skikkju. Og voru au niurlok viskipta eirra Glms og Eyfiringa.

En er kristni kom landi tk Glmur skrn og lifi rj vetur san og var biskupaur banastt af Kol biskupi og andaist hvtavoum. bj Mr Glmsson Fornhaga og hafi lti gera kirkju og var Glmur ar jaraur og svo Mr er hann andaist og mart annarra manna v a langa hr var a a engi var kirkja Hrgrdal nema sj ein.

a var almli manna a Glmur hafi veri tuttugu vetur mestur hfingi Eyjafiri en ara tuttugu vetur engi meiri en til jafns vi hann. a er og ml manna a Glmur hafi best veri a sr allra vgamanna hr landi.

Og lkur ar Glms sgu.




Nettgfan - jl 1998