GYLFAGINNING




1. kafli

Gylfi konungur r ar lndum er n heitir Svj. Fr honum er a sagt a hann gaf einni farandi konu a launum skemmtunar sinnar eitt plgsland rki snu a er fjrir xn drgi upp dag og ntt. En s kona var ein af sa tt, hn er nefnd Gefjun. Hn tk fjra xn noran r Jtunheimum, en a voru synir jtuns og hennar, og setti fyrir plg. En plgurinn gekk svo hart og djpt a upp leysti landi, og drgu xnirnir a land t hafi og vestur og nmu staar sundi nokkru. ar setti Gefjun landi og gaf nafn og kallai Selund. Og ar sem landi hafi upp gengi var ar eftir vatn. a er n Lgurinn kallaur Svj, og liggja svo vkur Leginum sem nes Selundi. Svo segir Bragi skld gamli:

Gefjun dr fr Gylfa
gl djprul la,
svo a af rennirauknum
rauk, Danmarkar auka;
bru xn og tta
ennitungl ar er gengu
fyrir vineyjar vri
valrauf, fjgur hfu.


2. kafli

Gylfi konungur var maur vitur og fjlkunnugur. Hann undraist a mjg er saflk var svo kunnugt a allir hlutir gengu a vilja eirra. a hugsai hann hvort a myndi vera af eli sjlfra eirra ea myndi v valda gomgn au er eir bltuu. Hann byrjai fer sna til sgars og fr me laun og br sig gamals manns lki og duldist svo. En sir voru v vsari a eir hfu spdm, og su eir fer hans fyrr en hann kom og geru mti honum sjnhverfingar. En er hann kom borgina, s hann ar ha hll svo a varla mtti hann sj yfir hana. ak hennar var lagt gylltum skjldum svo sem spnak. Svo segir jlfur hinn hvinverski a Valhll var skjldum kt:

baki ltu blkja,
barir voru grjti,
Svfnis salnfrar
seggir hyggjandi.

Gylfi s mann hallardurunum, og lk a handsxum og hafi sj senn lofti. S spuri hann fyrr a nafni. Hann nefndist Gangleri og kominn af refilstgum og beiddist a skja til nttstaar og spuri hver hllina tti. Hann svarar a a var konungur eirra. "En fylgja m eg r a sj hann. Skaltu sjlfur spyrja hann nafns," og snerist s maur fyrir honum inn hllina, en hann gekk eftir og egar laukst hurin hla honum. ar s hann mrg glf og margt flk, sumt me leikum, sumir drukku, sumir me vopnum og brust. litaist hann um og tti margir hlutir trlegir eir er hann s. mlti hann:

"Gttir allar
ur gangi fram
um skyggnast skyli;
v a vst er a vita
hvar vinir
sitja fleti fyrir."

Hann s rj hsti og hvert upp fr ru og stu rr menn, sinn hverju. spuri hann hvert nafn hfingja eirra vri. S svarar er hann leiddi inn a s er hinu nesta hsti sat var konungur og heitir Hr, en ar nst s er heitir Jafnhr, en s ofarst er riji heitir. spyr Hr komandann hvort fleira er erindi hans, en heimill er matur og drykkur honum sem llum ar Hvahll. Hann segir a fyrst vill hann spyrja ef nokkur er frur maur inni. Hr segir a hann komi eigi heill t nema hann s frari, og

"stattu fram mean fregn,
sitja skal s er segir."


3. kafli

Gangleri hf svo ml sitt: "Hver er stur ea elstur allra goa?"

Hr segir: "S heitir Alfur a voru mli, en sgari hinum forna tti hann tlf nfn. Eitt er Alfur, anna er Herran ea Herjan, rija er Nikar ea Hnikar, fjra er Nikuss ea Hnikuur, fimmta Fjlnir, sjtta ski, sjunda mi, ttunda Biflii ea Biflindi, nunda Sviar, tunda Svirir, ellefta Virir, tlfta Jlg ea Jlkur."

spyr Gangleri: "Hvar er s gu ea hva m hann ea hva hefur hann unni framaverka?"

Hr segir: "Lifir hann of allar aldir og stjrnar llu rki snu og rur llum hlutum, strum og smum."

mlir Jafnhr: "Hann smai himin og jr og loftin og alla eign eirra."

mlti riji: "Hitt er mest er hann geri manninn og gaf honum nd er lifa skal og aldrei tnast, tt lkaminn fni a moldu ea brenni a sku. Og skulu allir menn lifa, eir er rtt eru siair, og vera me honum sjlfum ar sem heitir Giml ea Vinglf, en vondir menn fara til Heljar og aan Niflhel, a er niur hinn nunda heim."

mlti Gangleri: "Hva hafist hann a ur en himinn og jr vru gjr?"

svarar Hr: " var hann me hrmursum."


4. kafli

Gangleri mlti: "Hva var upphaf ea hversu hfst ea hva var ur?"

Hr svarar: "Svo sem segir Vlusp:

r var alda
a er ekki var,
vara sandur n sr
n svalar unnir;
jr fannst eigi
n upphiminn,
gap var Ginnunga,
en gras ekki."

mlti Jafnhr: "Fyrr var a mrgum ldum en jr var skpu er Niflheimur var gjr, og honum mijum liggur brunnur s er Hvergelmir heitir, og aan af falla r r er svo heita: Svl, Gunnr, Fjrm, Fimbulul, Slur og Hr, Sylgur og Ylgur, V, Leiftur. Gjll er nst Helgrindum."

mlti riji: "Fyrst var s heimur suurhlfu er Mspell heitir. Hann er ljs og heitur, s tt er logandi og brennandi, er hann og fr eim er ar eru tlendir og eigi eiga ar l. S er Surtur nefndur er ar situr landsenda til landvarnar. Hann hefur logandi sver og enda veraldar mun hann fara og herja og sigra ll goin og brenna allan heim me eldi. Svo segir Vlusp:

Surtur fer sunnan
me svigalvi,
skn af sveri
sl valtva;
grjtbjrg gnata,
en gfur rata,
troa halir helveg,
en himinn klofna


5. kafli

Gangleri mlti: "Hversu skipaist ur en ttirnar yru ea aukaist mannflki?"

mlti Hr: "r r er kallaar eru livogar, er r voru svo langt komnar fr uppsprettunni a eiturkvika s er ar fylgdi harnai svo sem sindur a er rennur r eldinum, var a s. Og er s s gaf staar og rann eigi, hlai yfir annig r a er af st eitrinu og fraus a hrmi, og jk hrmi hvert yfir anna allt Ginnungagap."

mlti Jafnhr: "Ginnungagap, a er vissi til norurttar, fylltist me unga og hfugleik ss og hrms og inn fr r og gustur. En hinn syri hlutur Ginnungagaps lttist mt gneistum og sum eim er flugu r Mspellsheimi."

mlti riji: "Svo sem kalt st af Niflheimi og allir hlutir grimmir, svo var a er vissi nmunda Mspelli heitt og ljst. En Ginnungagap var svo hltt sem loft vindlaust. Og er mttist hrmin og blr hitans, svo a brnai og draup, og af eim kvikudropum kviknai me krafti ess er til sendi hitann og var manns lkandi og var s nefndur mir, en hrmursar kalla hann Aurgelmi, og eru aan komnar ttir hrmursa, svo sem segir Vlusp hinni skmmu:

Eru vlur allar
fr Vilfi,
vitkar allir
fr Vilmeii,
en seiberendur
fr Svarthfa,
allir jtnar
fr mi komnir.

En hr segir svo Vafrnir jtunn:

Hvaan Aurgelmir kom
me jtna sonum
fyrst hinn fri jtunn:

r livogum
stukku eiturdropar
og x uns r var jtunn,
ar rar ttir
komu allar saman,
v er a allt til atalt."

mlti Gangleri: "Hvernig xu ttir aan ea skapaist svo a fleiri menn uru? Ea trir ann gu er n sagir fr?"

svarar Hr: "Fyr engan mun jtum vr hann gu. Hann var illur og allir hans ttmenn, kllum vr hrmursa. Og svo er sagt a er hann svaf fkk hann sveita. x undir vinstri hnd honum maur og kona, og annar ftur hans gat son vi rum. En aan af komu ttir, a eru hrmursar. Hinn gamli hrmurs, hann kllum vr mi."


6. kafli

mlti Gangleri: "Hvar byggi mir, ea vi hva lifi hann?"

Hr svarar: "Nst var a er hrmi draup a ar var af kr s er Auhumla ht, en fjrar mjlkr runnu r spenum hennar, og fddi hn mi."

mlti Gangleri: "Vi hva fddist krin?"

Hr svarar: "Hn sleikti hrmsteinana er saltir voru. Og hinn fyrsta dag er hn sleikti steina kom r steininum a kveldi mannshr, annan dag mannshfu, rija dag var ar allur maur. S er nefndur Bri. Hann var fagur litum, mikill og mttugur. Hann gat son ann er Bor ht, hann fkk eirrar konu er Bestla ht, dttir Blorns jtuns, og fengu au rj sonu. Ht einn inn, annar Vilji, riji V. Og a er mn tra a s inn og hans brur munu vera strandi himins og jarar. a tlum vr a hann muni svo heita. Svo heitir s maur er vr vitum mestan og gtastan, og vel megi r hann lta svo heita."


7. kafli

mlti Gangleri: "Hva var um eirra stt, ea hvorir voru rkari?"

svarar Hr: "Synir Bors drpu mi jtun, en er hann fll, hljp svo miki bl r srum hans a me v drekktu eir allri tt hrmursa, nema einn komst undan me snu hski. ann kalla jtnar Bergelmi. Hann fr upp lur sinn og kona hans og hlst ar, og eru af eim komnar hrmursa ttir, svo sem hr segir:

rfi vetra
ur vri jr of skpu,
var Bergelmir borinn;
a eg fyrst of man
er s hinn fri jtunn
var lur of lagur."


8. kafli

segir Gangleri: "Hva hfust a Bors synir, ef trir a eir su gu?"

Hr segir: "Eigi er ar lti af a segja. eir tku mi og fluttu mitt Ginnungagap og geru af honum jrina, af bli hans sinn og vtnin. Jrin var gjr af holdinu, en bjrgin af beinunum. Grjt og urir geru eir af tnnum og jxlum og af eim beinum er brotin voru."

mlti Jafnhr: "Af v bli er r srum rann og laust fr, ar af geru eir sj ann er eir gyrtu, og festu saman jrina og lgu ann sj hring utan um hana, og mun a flestum manni fra ykja a komast ar yfir."

mlti riji: "Tku eir og haus hans og geru ar af himin og settu hann upp yfir jrina me fjrum skautum, og undir hvert horn settu eir dverg. eir heita svo: Austri, Vestri, Norri, Suri.

tku eir sur og gneista er lausir fru og kasta hafi r Mspellsheimi og settu mijan Ginnungahimin, bi ofan og nean til a lsa himin og jr. eir gfu staar llum eldingum, sumum himni, sumar fru lausar undir himni, og settu eim sta og skpuu gngu eim. Svo er sagt fornum vsindum a aan af voru dgur greind og ratal svo sem segir Vlusp:

Sl a n vissi
hvar hn sali tti,
mni a n vissi
hva hann megins tti,
stjrnur a n vissu
hvar r stai ttu.

Svo var ur en etta vri of jr."

mlti Gangleri: "etta eru mikil tindi er n heyri eg. Furu mikil sm er a og haglega gert. Hvernig var jrin httu?"

svarar Hr: "Hn er kringltt utan og ar utan um liggur hinn djpi sjr, og me eirri sjvarstrndu gfu eir lnd til byggar jtna ttum. En fyrir innan jrunni geru eir borg umhverfis heim fyrir frii jtna, en til eirrar borgar hfu eir brr mis jtuns og klluu borg Migar. eir tku og heila hans og kstuu loft og geru af skin svo sem hr segir:

r mis holdi
var jr of skpu,
en r sveita sjr,
bjrg r beinum,
bamur r hri,
en r hausi himinn.

En r hans brm
geru bl regin
Migar manna sonum,
en r hans heila
voru au hin harmgu
sk ll of skpu."


9. kafli

mlti Gangleri: "Miki tti mr eir hafa sni til leiar er jr og himinn var gert og sl og himintungl voru sett og skipt dgrum. Og hvaan komu mennirnir eir er heim byggja?"

svarar Hr: " er eir Bors synir gengu me svarstrndu fundu eir tr tv og tku upp trn og skpuu af menn. Gaf hinn fyrsti nd og lf, annar vit og hrring, riji sjnu, mli og heyrn og sjn; gfu eim kli og nfn. Ht karlmaurinn Askur en konan Embla, og lust aan af mannkindin, eim er byggin var gefinn undir Migari.

ar nst geru eir sr borg mijum heimi er kalla er sgarur. a kllum vr Trja. ar byggu guin og ttir eirra og gerust aan af mrg tindi og greinir bi jru og lofti. ar er einn staur er Hliskjlf heitir, og er inn settist ar hsti, s hann of alla heima og hvers manns athfi og vissi alla hluti er hann s. Kona hans ht Frigg Fjrgynsdttir og af eirra tt er s kynsl komin er vr kllum sa ttir er byggt hafa sgar hinn forna og au rki er ar liggja til, og er a allt gokunnug tt. Og fyrir v m hann heita Alfur a hann er fair allra goanna og manna og alls ess er af honum og hans krafti var fullgert. Jrin var dttir hans og kona hans. Af henni geri hann hinn fyrsta soninn, en a er sar. Honum fylgdi afl og sterkleikur. ar af sigrar hann ll kvikvendi.


10. kafli

Nrfi ea Narfi ht jtunn er byggi Jtunheimum. Hann tti dttur er Ntt ht. Hn var svrt og dkk sem hn tti tt til. Hn var gift eim manni er Naglfari ht. eirra sonur ht Auur. v nst var hn gift eim er Annar ht. Jr ht eirra dttir. Sast tti hana Dellingur. Var hann sa ttar. Var eirra sonur Dagur. Var hann ljs og fagur eftir faerni snu.

tk Alfur Ntt og Dag, son hennar, og gaf eim tvo hesta og tvr kerrur og setti au upp himin, a au skulu ra hverjum tveim dgrum umhverfis jrina. Rur Ntt fyrri eim hesti er kallaur er Hrmfaxi, og a morgni hverjum dggvir hann jrina me mldropum snum. S hestur er Dagur heitir Skinfaxi og lsir allt loft og jrina af faxi hans."


11. kafli

mlti Gangleri: "Hversu strir hann gang slar og tungls?"

Hr segir: "S maur er nefndur Mundilfari er tti tv brn. au voru svo fgur og fr a hann kallai anna Mna en dttur sna Sl og gifti hana eim manni er Glenur ht. En guin reiddust essu ofdrambi og tku au systkin og settu upp himin, ltu Sl keyra hesta er drgu kerru slarinnar, eirrar er guin hfu skapa til a lsa heimana af eirri su er flaug r Mspellsheimi. eir hestar heita svo: rvakur og Alsvinnur. En undir bgum hestanna settu guin tvo vindbelgi a kla , en sumum frum er a kalla sarnkol.

Mni strir gngu tungls og rur njum og nium. Hann tk tv brn af jru er svo heita: Bil og Hjki, er au gengu fr brunni eim er Byrgir heitir og bru xlum sr s er heitir Sgur, en stngin Smul. Vifinnur er nefndur fair eirra. essi brn fylgja Mna, svo sem sj m af jru."


12. kafli

mlti Gangleri: "Skjtt fer slin og nr svo sem hn s hrdd, og eigi mundi hn meir hvata gngunni a hn hrddist bana sinn."

svarar Hr: "Eigi er a undarlegt a hn fari kaflega. Nr gengur s er hana skir, og engan tveg hn nema renna undan."

mlti Gangleri: "Hver er s er henni gerir ann maka?"

Hr segir: "a eru tveir lfar, og heitir s er eftir henni fer Skoll. Hann hrist hn og hann mun taka hana. En s heitir Hati Hrvitnisson er fyrir henni hleypur og vill hann taka tungli, og svo mun vera."

mlti Gangleri: "Hver er tt lfanna?"

Hr segir: "Ggur ein br fyrir austan Migar eim skgi er Jrnviur heitir. eim skgi byggja r trllkonur er Jrnvijur heita. Hin gamla ggur fir a sonum marga jtna og alla vargs lkjum, og aan af eru komnir essir lfar. Og svo er sagt a af ttinni verur s einn mttkastur er kallaur er Mnagarmur. Hann fyllist me fjrvi allra eirra manna er deyja, og hann gleypir tungl og stkkvir bli himin og loft ll. aan tnir sl skini snu og vindar eru kyrrir og gnja han og handan. Svo segir Vlusp:

Austur br hin aldna
Jrnvii
og fir ar
Fenris kindir;
verur r eim llum
einna nokkur
tungls tjgari
trlls hami.

Fyllist fjrvi
feigra manna,
rur ragna sjt
rauum dreyra;
svrt vera slskin
of sumur eftir,
veur ll vlynd.
Vitu r enn ea hva?"


13. kafli

mlti Gangleri: "Hver er lei til himins af jru?"

svarar Hr og hl vi: "Eigi er n frlega spurt. Er r eigi sagt a a guin geru br til himins af jru, og heitir Bifrst? Hana muntu s hafa. Kann vera a a kallir regnboga. Hn er me rem litum og mjg sterk og ger me list og kunnttu meiri en arir smir. En svo sterk sem hn er, mun hn brotna er Mspells megir fara og ra hana, og svima hestar eirra yfir strar r. Svo koma eir fram."

mlti Gangleri: "Eigi tti mr goin gera af trnai brna, ef hn skal brotna mega, er au mega gera sem au vilja."

mlti Hr: "Eigi eru goin hallmlis ver fyrir essa sm. G br er Bifrst, en enginn hlutur er s essum heimi er sr megi treystast er Mspells synir herja."


14. kafli

mlti Gangleri: "Hva hafist Alfur a er gjr var sgarur?"

Hr mlti: " upphafi setti hann stjrnarmenn sti og beiddi a dma me sr rlg manna og ra um skipun borgarinnar. a var ar sem heitir Iavllur miri borginni. Var a hi fyrsta eirra verk a gera hof a er sti eirra standa , tlf nnur en hsti a er Alfur . a hs er best gert jru og mest. Allt er a utan og innan svo sem gull eitt. eim sta kalla menn Glasheim.

Annan sal geru eir, a var hrgur er gyjurnar ttu og var hann allfagur. a hs kalla menn Vinglf.

ar nst geru eir a a eir lgu afla, og ar til geru eir hamar og tng og steja og aan af ll tl nnur, og v nst smuu eir mlm og stein og tr og svo gnglega ann mlm er gull heitir, a ll bsggn og ll reiiggn hfu eir af gulli, og er s ld kllu gullaldur, ur en spilltist af tilkomu kvennanna. r komu r Jtunheimum.

ar nst settust guin upp sti sn og rttu dma sna og minntust hvaan dvergar hfu kvikna moldunni og niri jrunni, svo sem makar holdi. Dvergarnir hfu skipast fyrst og teki kviknun holdi mis og voru makar, en af atkvi guanna uru eir vitandi manvits og hfu manns lki og ba jru og steinum. Msognir var stur og annar Durinn. Svo segir Vlusp:

gengu regin ll
rkstla,
ginnheilug go,
og of a gttust:
a skyldi dverga
drtt of skepja
r brimi blgu
og r Blins leggjum.
ar mannlkun
mrg of gerust,
dvergar jru
sem Durinn sagi.

Og essi segir hn nfn eirra dverganna:

Ni, Nii
Norri, Suri,
Austri, Vestri,
Aljfur, Dvalinn,
Nr, Ninn,
Nipingur, Dinn,
Bifur, Bfur,
Bmbur, Nori,
ri, nar,
inn, Mjvitnir,
Vigur og Gandlfur,
Vindlfur, orinn,
Fili, Kili,
Fundinn, Vali,
rr, rinn,
ekkur, Litur, Vitur,
Nr, Nrur,
Rekkur, Rsvinnur.

En essir eru og dvergar og ba steinum, en hinir fyrri moldu:

Draupnir, Dlgvari,
Haur, Hugstari,
Hlejlfur, Glinn,
Dr, ri,
Dfur, Andvari,
Heftifili,
Hr, Svar.

En essir komu fr Svarinshaugi til Aurvanga Jruvllu og er aan kominn Lofar. essi eru nfn eirra:

Skirfir, Virfir,
Skafiur, i,
lfur, Ingi,
Eikinskjaldi,
Falur, Frosti,
Fiur, Ginnar."


15. kafli

mlti Gangleri: "Hvar er hfustaurinn ea helgistaurinn goanna?"

Hr svarar: "a er a aski Yggdrasils. ar skulu guin eiga dma sna hvern dag."

mlti Gangleri: "Hva er a segja fr eim sta?"

segir Jafnhr: "Askurinn er allra trja mestur og bestur. Limar hans dreifast yfir heim allan og standa yfir himni. rjr rtur trsins halda v uppi og standa afar breitt. Ein er me sum en nnur me hrmursum, ar sem forum var Ginnungagap. Hin rija stendur yfir Niflheimi, og undir eirri rt er Hvergelmir, en Nhggur gnagar nean rtina. En undir eirri rt er til hrmursa horfir, ar er Mmisbrunnur, er spekt og manvit er flgi, og heitir s Mmir er brunninn. Hann er fullur af vsindum, fyrir v a hann drekkur r brunninum af horninu Gjallarhorni. ar kom Alfur og beiddist eins drykkjar af brunninum, en hann fkk eigi fyrr en hann lagi auga sitt a vei. Svo segir Vlusp:

Allt veit eg, inn,
hvar auga falt,
eim hinum mra
Mmis brunni;
drekkur mj Mmir
morgun hverjan
af vei Valfurs.
Vitu r enn ea hva?

rija rt asksins stendur himni, og undir eirri rt er brunnur s er mjg er heilagur er heitir Urarbrunnur. ar eiga guin dmsta sinn. Hvern dag ra sir anga upp um Bifrst. Hn heitir og sbr. Hestar sanna heita svo: Sleipnir er bestur, hann inn, hann hefur tta ftur. Annar er Glaur, riji Gyllir, fjri Glenur, fimmti Skeibrimir, sjtti Silfrintoppur, sjundi Sinir, ttundi Gils, nundi Falhfnir, tundi Gulltoppur, ellefti Lttfeti. Baldurs hestur var brenndur me honum. En r gengur til dmsins og veur r r er svo heita:

Krmt og rmt
og Kerlaugar tvr,
r skal r vaa
dag hvern
er hann dma fer
a aski Yggdrasils,
v a sbr
brenn ll loga,
heilug vtn hla."

mlti Gangleri: "Brennur eldur yfir Bifrst?"

Hr segir: "a er sr rautt boganum er eldur brennandi. Upp himin myndu ganga hrmursar og bergrisar ef llum vri frt Bifrst eim er fara vilja."

Margir stair eru himni fagrir, og er ar allt guleg vrn fyrir. ar stendur salur einn fagur undir askinum vi brunninn, og r eim sal koma rjr meyjar, r er svo heita: Urur, Verandi, Skuld. essar meyjar skapa mnnum aldur. r kllum vr nornir. Enn eru fleiri nornir r er koma til hvers manns er borinn er, a skapa aldur, og eru essar gokunnugar en arar lfa ttar en hinar riju dverga ttar svo sem hr segir:

Sundurbornar mjg
hygg eg a nornir s,
eigut r tt saman;
sumar eru skunnar,
sumar eru lfkunnar,
sumar dtur Dvalins."

mlti Gangleri: "Ef nornir ra rlgum manna, skipta r geysi jafnt, er sumir hafa gott lf og rkulegt en sumir hafa lti ln ea lof, sumir langt lf, sumir skammt."

Hr segir: "Gar nornir og vel ttaar skapa gan aldur. En eir menn er fyrir skpum vera, valda v illar nornir."


16. kafli

mlti Gangleri: "Hva er fleira a segja strmerkja fr askinum?"

Hr segir: "Margt er ar af a segja. rn einn situr limum asksins, og er hann margs vitandi, en milli augna honum situr haukur s er heitir Veurflnir. korni s er heitir Ratatoskur rennur upp og niur eftir askinum og ber fundaror milli arnarins og Nhggs. En fjrir hirtir renna limum asksins og bta barr. eir heita svo: Dinn, Dvalinn, Duneyr, Durarr. En svo margir ormar eru Hvergelmi me Nhgg a engin tunga m telja. Svo segir hr:

Askur Yggdrasils
drgir erfii
meira en menn viti.
Hjrtur btur ofan,
en hliu fnar,
skerir Nhggur nean.

Svo er sagt:

Ormar fleiri
liggja und aski Yggdrasils
en a of hyggi hver svinnra afa,
Ginn og Minn,
eir eru Grafvitnis synir,
Grbakur og Grafvlluur,
fnir og Svfnir
hygg eg a muni
meis kvistum m.

Enn er a sagt a nornir r er byggja vi Urarbrunn taka hvern dag vatn brunninum og me aurinn ann er liggur um brunninn og ausa upp yfir askinn til ess a eigi skuli limar hans trna ea fna. En a vatn er svo heilagt a allir hlutir eir sem ar koma brunninn vera svo hvtir sem hinna s er skjall heitir er innan liggur vi eggskurn, svo sem hr segir:

Ask veit eg ausinn
heitir Yggdrasill,
hr bamur heilagur,
hvta auri,
aan koma dggvar
er dali falla,
stendur hann yfir grnn
Urar brunni.

S dgg er aan af fellur jrina, a kalla menn hunangfall, og ar af fast bflugur. Fuglar tveir fast Urarbrunni, eir heita svanir, og af eim fuglum hefur komi a fuglakyn er svo heitir."


17. kafli

mlti Gangleri: "Mikil tindi kanntu a segja af himnum. Hva er ar fleira hfustaa en a Urarbrunni?"

Hr segir: "Margir stair eru ar gfuglegir. S er einn staur ar er kallaur er lfheimur. ar byggir flk a er Ljslfar heita, en Dkklfar ba niri jru, og eru eir lkir eim snum en miklu lkari reyndum. Ljslfar eru fegri en sl snum, en Dkklfar eru svartari en bik.

ar er einn s staur er Breiablik er kallaur og enginn er ar fegri staur. ar er og s er Glitnir heitir, og eru veggir hans og steur og stlpar af rauu gulli, en ak hans af silfri. ar er enn s staur er Himinbjrg heita. S stendur himins enda vi brarspor, ar er Bifrst kemur til himins. ar er enn mikill staur er Valaskjlf heitir. ann sta inn. ann geru guin og ktu skru silfri, og ar er Hliskjlfin essum sal, a hsti er svo heitir. Og er Alfur situr v sti, sr hann of allan heim.

sunnanverum himins enda er s salur er allra er fegurstur og bjartari en slin, er Giml heitir. Hann skal standa er bi himinn og jr hefur farist, og byggja ann sta gir menn og rttltir of allar aldir. Svo segir Vlusp:

Sal veit eg standa
slu fegra
gulli betra
Giml;
ar skulu dyggvar
drttir byggja
og of aldurdaga
yndis njta."

mlti Gangleri: "Hva gtir ess staar er Surtalogi brennir himin og jr?"

Hr segir: "Svo er sagt a annar himinn s suur og upp fr essum himni og heitir s himinn Andlangur, en hinn riji himinn s enn upp fr eim og heitir s Vblinn, og eim himni hyggjum vr ennan sta vera. En Ljslfar einir hyggjum vr a n byggi stai."


18. kafli

mlti Gangleri: "Hvaan kemur vindur? Hann er sterkur svo a hann hrrir str hf, og hann sir eld. En svo sterkur sem hann er, m eigi sj hann. v er hann undarlega skapaur."

segir Hr: "a kann eg vel a segja r. noranverum himins enda situr jtunn s er Hrsvelgur heitir. Hann hefur arnarham. En er hann beinir flug, standa vindar undan vngjum honum. Hr segir svo:

Hrsvelgur heitir
er situr himins enda,
jtunn arnarham;
af hans vngjum
kvea vind koma
alla menn yfir."


19. kafli

mlti Gangleri: "Hv skilur svo miki a sumar skal vera heitt en vetur kaldur?"

Hr segir: "Eigi myndi svo frur maur spyrja, v a etta vita allir a segja. En ef ert einn orinn svo fvs a eigi hefur etta heyrt, vil eg a vel vira a heldur spyrjir eitt sinn frlega en gangir lengur duliur ess er skylt er a vita.

Svsuur heitir s er fair Sumars er, og er hann sllfur svo a af hans heitir er a kalla svslegt er bltt er. En fair Vetrar er mist kallaur Vindlni ea Vindsvalur. Hann er Vosaarson, og voru eir ttungar grimmir og svalbrjstair, og hefur Vetur eirra skaplyndi."


20. kafli

mlti Gangleri: "Hverjir eru sir eir er mnnum er skylt a tra ?"

Hr segir: "Tlf eru sir gukunnugir."

mlti Jafnhr: "Eigi eru synjurnar helgari og eigi mega r minna."

mlti riji: "inn er stur og elstur sanna. Hann rur llum hlutum, og svo sem nnur guin eru mttug jna honum ll svo sem brn fur. En Frigg er kona hans og veit hn rlg manna tt hn segi eigi spr, svo sem hr er sagt a inn mlti sjlfur vi ann s er Loki heitir:

r ertu Loki
og rviti,
hv leggsta , Loki?
rlg Frigg
hygg eg a ll viti,
tt hn sjlfgi segi.

inn heitir Alfur, v a hann er fair allra goa. Hann heitir og Valfur, v a hans skasynir eru allir eir er val falla. eim skipar hann Valhll og Vnglf, og heita eir einherjar. Hann heitir og Hangagu og Haftagu, Farmagu - og enn hefur hann nefnst fleiri vega er hann var kominn til Geirrar konungs:

Htumk Grmur
og Gangleri,
Herjan, Hjlmberi,
ekkur, rii,
uur, Uur,
Helblindi, Hr,
Saur, Svipall,
Sanngetall,
Herteitur, Hnikar,
Bileygur, Bleygur,
Blverkur, Fjlnir,
Grmnir, Glapsviur, Fjlsviur,
Shttur, Sskeggur,
Sigfur, Hnikuur,
Alfur, Atrur, Farmatr,
ski, mi,
Jafnhr, Biflindi,
Gndlir, Hrbarur,
Sviur, Svirir,
Jlkur, Kjalar, Viur,
rr, Yggur, undur,
Vakur, Skilvingur,
Vfuur, Hroftatr,
Gautur, Veratr."

mlti Gangleri: "Geysimrg heiti hafi r gefi honum! Og a veit tra mn a etta mun vera mikill frleikur s er hr kann skyn og dmi hverjir atburir hafa ori sr til hvers ess nafns!"

segir Hr: "Mikil skynsemi er a rifja vandlega a upp. En er r a skjtast a segja a flest heiti hafa veri gefin af eim atbur a svo margar sem eru greinir tungnanna verldinni, ykjast allar jir urfa a breyta nafni hans til sinnar tungu til kalls og bna fyrir sjlfum sr. En sumir atburir til essara heita hafa gerst ferum hans, og er a frt frsagnir, og muntu eigi mega frur maur heita ef skalt eigi kunna segja fr eim strtindum."


21. kafli

mlti Gangleri: "Hver eru nfn annarra sanna, ea hva hafast eir a, ea hva hafa eir gert til frama?"

Hr segir: "r er eirra framast, s er kallaur er sar ea kur. Hann er sterkastur allra guanna og manna. Hann ar rki er rvangar heita en hll hans heitir Bilskirnir. eim sal eru fimm hundru glfa og fjrir tigir. a er hs mest svo a menn hafa gert. Svo segir Grmnismlum:

Fimm hundra glfa
og um fjrum tugum
svo hygg eg Bilskirni me bugum,
ranna eirra
er eg reft vita
mns veit eg mest magar.

r hafra tvo er svo heita: Tanngnjstur og Tanngrisnir, og rei er hann ekur, en hafrarnir draga reiina. v er hann kallaur kur. Hann og rj kostgripi. Einn eirra er hamarinn Mjllnir er hrmursar og bergrisar kenna er hann kemur loft, og er a eigi undarlegt. Hann hefur lami margan haus ferum ea frndum eirra. Annan grip hann bestan: Megingjarir. Og er hann spennir eim um sig, vex honum smegin hlfu. Hinn rija hluta hann, ann er mikill gripur er , a eru jrnglfar. eirra m hann eigi missa vi hamarsskafti. En enginn er svo frur a telja kunni ll strvirki hans. En segja kann eg r svo mrg tindi fr honum a dveljast munu stundirnar ur en sagt er allt a er eg veit."


22. kafli

mlti Gangleri: "Spyrja vil eg tinda af fleiri sunum."

Hr segir: "Annar son ins er Baldur, og er fr honum gott a segja. Hann er bestur og hann lofa allir. Hann er svo fagur litum og bjartur svo a lsir af honum, og eitt gras er svo hvtt a jafna er til Baldurs brr. a er allra grasa hvtast. og ar eftir mttu marka hans fegur bi hr og lki. Hann er vitrastur sanna og fegurst talaur og lknsamastur. En s nttra fylgir honum a enginn m haldast dmur hans. Hann br ar sem heitir Breiablik. a er himni. eim sta m ekki vera hreint, svo sem hr segir:

Breiablik heita
ar er Baldur hefir
sr of gerva sali;
v landi
er eg liggja veit
fsta feiknstafi.


23. kafli

Hinn riji s er s er kallaur er Njrur. Hann br himni ar sem heitir Natn. Hann rur fyrir gngu vinds og stillir sj og eld. hann skal heita til sfara og til veia. Hann er svo auugur og fsll a hann m gefa eim au landa ea lausafjr er hann heita til ess. Eigi er Njrur sa ttar. Hann var upp fddur Vanaheimum, en vanir gsluu hann gounum og tku mt a gslingu ann er Hnir heitir. Hann var a stt me gounum og vnum.

Njrur konu er Skai heitir, dttir jassa jtuns. Skai vill hafa bsta ann er tt hafi fair hennar. a er fjllum nokkrum, ar sem heitir rymheimur. En Njrur vill vera nr s. au sttust a a au skyldu vera nu ntur rymheimi en arar nu a Natnum. En er Njrur kom aftur til Natna af fjallinu, kva hann etta:

Lei erumk fjll
varka eg lengi ,
ntur einar nu;
lfa ytur
mr tti illur vera
hj sngvi svana.

kva Skai etta:

Sofa eg n mttak
svar bejum
fugls jarmi fyrir;
s mig vekur
er af vi kemur
morgun hverjan mr.

fr Skai upp fjalli og byggi rymheimi, og fer hn mjg skum og me boga og sktur dr. Hn heitir ndurgu ea ndurds. Svo er sagt:

rymheimur heitir
er jassi bj
s hinn mttki jtunn;
en n Skai byggir
skr brur gua
fornar tttir fur.


24. kafli

Njrur Natnum gat san tv brn. Ht sonur Freyr en dttir Freyja. au voru fgur litum og mttug. Freyr er hinn gtasti af sum. Hann rur fyrir regni og skini slar, og ar me vexti jarar, og hann er gott a heita til rs og friar. Hann rur og fslu manna. En Freyja er gtust af synjum. Hn ann b himni er Flkvangur heitir, og hvar sem hn rur til vgs, hn hlfan val, en hlfan inn, svo sem hr segir:

Flkvangur heitir
en ar Freyja rur
sessa kostum sal;
hlfan val
hn ks hverjan dag,
en hlfan inn .

Salur hennar, Sessrmnir, hann er mikill og fagur. En er hn fer ekur hn kttum tveim og situr rei. Hn er nkvmust mnnum til a heita, og af hennar nafni er a tignarnafn er rkiskonur eru kallaar frvur. Henni lkai vel mansngur. hana er gott a heita til sta."


25. kafli

mlti Gangleri: "Miklir ykja mr essir fyrir sr sirnir og eigi er undarlegt a mikill kraftur fylgi yur er r skulu kunna skyn goanna og vita hvert bija skal hverrar bnarinnar. Ea eru fleiri enn goin?"

Hr segir: "S er enn s er Tr heitir. Hann er djarfastur og best hugaur, og hann rur mjg sigri orustum. hann er gott a heita hreystimnnum. a er ortak a s er thraustur er umfram er ara menn og ekki sst fyrir. Hann var vitur svo a a er mlt a s er tspakur er vitur er. a er eitt mark um djarfleik hans, er sir lokkuu Fenrislf til ess a leggja fjturinn hann, Gleipni, tri hann eim eigi a eir myndu leysa hann fyrr en eir lgu honum a vei hnd Ts munn lfsins. En er sir vildu eigi leysa hann beit hann hndina af ar er n heitir lfliur, og er hann einhendur og ekki kallaur sttir manna.


26. kafli

Bragi heitir einn. Hann er gtur a speki og mest a mlsnilld og orfimi. Hann kann mest af skldskap, og af honum er bragur kallaur skldskapur, og af hans nafni er s kallaur bragur karla ea kvenna er orsnilld hefur framar en arir, kona ea karlmaur. Kona hans er Iunn. Hn varveitir eski snu epli au er goin skulu bta er au eldast, og vera allir ungir, og svo mun vera allt til ragnarkkurs."

mlti Gangleri: "Allmiki ykir mr goin eiga undir gslu ea trnai Iunnar."

mlti Hr og hl vi: "Nr lagi a fru einu sinni. Kunna mun eg ar af a segja, en skalt n fyrst heyra nfn sanna fleiri.


27. kafli

Heimdallur heitir einn. Hann er kallaur hvti s. Hann er mikill og heilagur. Hann bru a syni meyjar nu og allar systur. Hann heitir og Hallinski og Gullintanni, tennur hans voru af gulli. Hestur hans heitir Gulltoppur. Hann br ar er heitir Himinbjrg vi Bifrst. Hann er vrur goa og situr ar vi himins enda a gta brarinnar fyrir bergrisum. arf hann minni svefn en fugl. Hann sr jafnt ntt sem dag hundra rasta fr sr. Hann heyrir og a er gras vex jru ea ull sauum og allt a er hrra ltur. Hann hefur lur ann er Gjallarhorn heitir, og heyrir blstur hans alla heima. Heimdallar sver er kalla hfu. Hr er svo sagt:

Himinbjrg heita,
en ar Heimdall kvea
valda vum;
ar vrur goa
drekkur vru ranni
glaur hinn ga mj.

Og enn segir hann sjlfur Heimdallargaldri:

Nu em eg mra mgur,
nu em eg systra sonur.


28. kafli

Hur heitir einn sinn. Hann er blindur. ri er hann styrkur, en vilja myndu goin a ennan s yrfti eigi a nefna, v a hans handaverk munu lengi vera hf a minnum me goum og mnnum.


29. kafli

Var heitir einn, hinn gli s. Hann hefur sk jkkvan. Hann er sterkur nst v sem r er. Af honum hafa goin miki traust allar rautir.


30. kafli

li ea Vli heitir einn, sonur ins og Rindar. Hann er djarfur orustum og mjg happskeytur.


31. kafli

Ullur heitir einn, sonur Sifjar, stpsonur rs. Hann er bogmaur svo gur og skfr svo a enginn m vi hann keppast. Hann er fagur litum og hefur hermanns atgervi. hann er og gott a heita einvgi.


32. kafli

Forseti heitir sonur Baldurs og Nnnu Nepsdttur. Hann ann sal himni er Glitnir heitir. En allir er til hans koma me sakarvandri, fara allir sttir braut. S er dmstaur bestur me guum og mnnum. Svo segir hr:

Glitnir heitir salur,
hann er gulli studdur
og silfri aktur hi sama;
en ar Forseti
byggir flestan dag
og svfir allar sakar.


33. kafli

S er enn taldur me sum er sumir kalla rgbera sanna og frumkvea flranna og vmm allra goa og manna. S er nefndur Loki ea Loftur, sonur Frbauta jtuns. Mir hans er Laufey ea Nl, brur hans eru eir Bleistur og Heldblindi. Loki er frur og fagur snum, illur skaplyndi, mjg fjlbreytinn a httum. Hann hafi speki umfram ara menn er slg heitir og vlar til allra hluta. Hann kom sum jafnan fullt vandri, og oft leysti hann me vlrum. Kona hans heitir Sigyn, sonur eirra Nari ea Narfi.


34. kafli

Enn tti Loki fleiri brn. Angurboa heitir ggur Jtunheimum. Vi henni gat Loki rj brn. Eitt var Fenrislfur, anna Jrmungandur, a er Migarsormur, rija er Hel.

En er goin vissu til ess a essi rj systkin fddust upp Jtunheimum og goin rktu til spdma a af systkinum essum myndi eim miki mein og happ standa og tti llum mikils ills af vni, fyrst af merni og enn verra af faerni, sendi Alfur til guin a taka brnin og fra sr. Og er au komu til hans, kastai hann orminum hinn djpa s er liggur um ll lnd, og x s ormur svo a hann liggur miju hafinu of ll lnd og btur spor sr. Hel kastai hann Niflheim og gaf henni vald yfir nu heimum, a hn skipti llum vistum me eim er til hennar voru sendir, a eru sttdauir menn og ellidauir. Hn ar mikla blstai og eru garar hennar forkunnar hir og grindur strar. ljnir heitir salur hennar, Hungur diskur hennar, Sultur knfur hennar, Ganglati rllinn, Ganglt ambtt, Fallandafora reskuldur hennar er inn gengur, Kr sng, Blkjandabl rsali hennar. Hn er bl hlf en hlf me hrundar lit. v er hn aukennd og heldur gnpleit og grimmleg.

lfinn fddu sir heima og hafi Tr einn djarfleik til a ganga a lfinum og gefa honum mat. En er guin su hversu miki hann x hvern dag, og allar spr sgu a hann myndi vera lagur til skaa eim, fengu sir a r a eir geru fjtur allsterkan er eir klluu Ling, og bru hann til lfsins og bu hann reyna afl sitt vi fjturinn. En lfinum tti sr a ekki ofurefli og lt fara me sem eir vildu. Hi fyrsta sinn er lfurinn spyrnti vi brotnai s fjtur. Svo leystist hann r Lingi.

v nst geru sirnar annan fjtur hlfu sterkari er eir klluu Drma, og bu enn lfinn reyna ann fjtur og tldu hann vera myndu gtan mjg a afli ef slk strsm mtti eigi halda honum. En lfurinn hugsai a essi fjtur var sterkur mjg og a me a honum hafi afl vaxi san er hann braut Ling. Kom a hug a hann myndi vera a leggja sig httu ef hann skyldi frgur vera, og lt leggja sig fjturinn. Og er sir tldust bnir, hristi lfurinn sig og laust fjtrinum jrina og kni fast a, spyrnti vi, braut fjturinn svo a fjarri flugu brotin. Svo drap hann sig r Drma. a er san haft fyrir ortak a "leysi r Lingi" ea "drepi r Drma" er einhver hlutur er kaflega sttur.

Eftir a ttuust sirnar a eir myndu eigi f bundi lfinn. sendi Alfur ann er Skrnir er nefndur, sendimaur Freys, ofan Svartlfaheim til dverga nokkurra og lt gera fjtur ann er Gleipnir heitir. Hann var gjr af sex hlutum: Af dyn kattarins og af skeggi konunnar og af rtum bjargsins og af sinum bjarnarins og af anda fisksins og af fugls hrka. Og tt vitir eigi ur essi tindi, mttu n finna skjtt hr snn dmi a eigi er logi a r: S munt hafa a konan hefur ekki skegg, og enginn dynur verur af hlaupi kattarins, og eigi eru rtur undir bjarginu. Og a veit tra mn a jafnsatt er a allt er eg hef sagt r, tt eir su sumir hlutir er mtt eigi reyna."

mlti Gangleri: "etta m eg a vsu skilja a satt er. essa hluti m eg sj er hefur n til dma teki. En hvernig var fjturinn smaur?"

Hr segir: "a kann eg r vel segja. Fjturinn var slttur og blautur sem silkirma en svo traustur og sterkur sem n skaltu heyra.

er fjturinn var frur sunum kkuu eir vel sendimanni sitt erindi. fru sirnir t vatn a er msvartnir heitir, hlm ann er Lyngvi er kallaur, og klluu me sr lfinn, sndu honum silkibandi og bu hann slta og kvu vera nokkru traustara en lkindi ttu fyrir digurleiks sakir, og seldi hver rum og treysti me handaafli, og slitnai eigi. En kvu eir lfinn slta myndu.

svarar lfurinn: "Svo lst mr ennan dregil sem enga frg muni eg af hljta tt eg slti sundur svo mjtt band. En ef a er gjrt me list og vl, tt a snist lti, kemur a band eigi mna ftur."

sgu sirnir a hann mundi skjtt sundur slta mjtt silkiband er hann hafi fyrr broti stra jrnfjtra. "En ef fr eigi etta band sliti, muntu ekki hra mega goin, enda skulum vr leysa ig."

lfurinn segir: "Ef r bindi mig svo a eg f eigi leyst mig, skolli r svo a mr mun seint vera a taka af yur hjlp. fs em eg a lta etta band mig leggja. En heldur en r fri mr hugar, leggi einhver yar hnd sna munn mr a vei a etta s falslaust gert."

En hver sanna s til annars og tti n vera tv vandri, og vildi enginn sna hnd fram selja fyrr en Tr lt fram hnd sna hgri og leggur munn lfinum. En er lfurinn spyrnir, harnai bandi, og v harar er hann braust um v skarpara var bandi. hlgu allir nema Tr. Hann lt hnd sna.

er sirnir su a lfurinn var bundinn a fullu, tku eir festina er r var fjtrinum, er Gelgja ht, og drgu hana gegnum hellu mikla, s heitir Gjll, og festu helluna langt jr niur. tku eir mikinn stein og skutu enn lengra jrina. S heitir viti, og hfu ann stein fyrir festarhlinn.

lfurinn gapti kaflega og fkkst um mjg og vildi bta . eir skutu munn honum sveri nokkru. Nema hjltin vi neri gmi en efri gmi blrefill. a er gmsparri hans. Hann grenjar illilega og slefa rennur r munni hans. a er s er Vn heitir. ar liggur hann til ragnarkkurs."

mlti Gangleri: "Furu illa barneign gat Loki. En ll essi systkin eru mikil fyrir sr. En fyrir hv drpu sir eigi lfinn er eim er ills von af honum?"

Hr svarar: "Svo mikils virtu goin v sn og griastai a eigi vildu au saurga me bli lfsins, tt svo segi sprnar a hann muni vera a bana ni."


35. kafli

mlti Gangleri: "Hverjar eru synjurnar?"

Hr segir: "Frigg er st. Hn ann b er Fensalir heita og er hann allveglegur.

nnur er Sga. Hn br Skkvabekk og er a mikill staur.

rija er Eir. Hn er lknir bestur.

Fjra er Gefjun. Hn er mr og henni jna r er meyjar andast.

Fimmta er Fulla. Hn er enn mr og fer laushr og gullband um hfu. Hn ber eski Friggjar og gtir skkla hennar og veit launr me henni.

Freyja er tignust me Frigg. Hn giftist eim manni er ur heitir. Dttir eirra heitir Hnoss. Hn er svo fgur a af hennar nafni eru hnossir kallaar a er fagurt er og gersemlegt. ur fr braut langar leiir, en Freyja grtur eftir, en tr hennar er gull rautt. Freyja mrg nfn, en s er sk til ess a hn gaf sr mis heiti er hn fr me kunnum jum a leita s. Hn heitir Mardll og Hrn, Gefn, Sr. Freyja tti brsingamen. Hn er kllu Vanads.

Sjunda Sjfn. Hn gtir mjg til a sna hugum manna til sta, kvenna og karla. Af hennar nafni er elskhuginn kallaur sjafni.

ttunda Lofn. Hn er svo mild og g til heita a hn fr leyfi af Alfur ea Frigg til manna samgangs, kvenna og karla, tt ur s banna ea verteki. Fyrir v er af hennar nafni lof kalla, og svo a er lofa er mjg af mnnum.

Nunda Vr. Hn hlir eia manna og einkaml er veita sn milli konur og karlar. v heita au ml vrar. Hn hefnir og eim er briga.

Tunda Vr. Hn er vitur og spurul svo a engan hlut m hana leyna. a er ortak a kona veri vr ess er hn verur vs.

Ellefta syn. Hn gtir dura hllinni og lkur fyrir eim er eigi skulu inn ganga og hn er sett til varnar ingum fyrir au ml er hn vill sanna. v er a ortak a syn s fyrir sett er maur neitar.

Tlfta Hln. Hn er sett til gslu yfir eim mnnum er Frigg vill fora vi hska nokkrum. aan af er a ortak a s er forast hleinir.

rettnda Snotra. Hn er vitur og ltpr. Af hennar heiti er kalla snotur kona ea karlmaur s er hfltur er.

Fjrtnda Gn. Hana sendir Frigg msa heima a erindum snum. Hn ann hest, er rennur loft og lg, er heitir Hfvarpnir. a var eitt sinn er hn rei a vanir nokkrir s rei hennar loftinu. mlti einn:

"Hva er ar flgur?
Hva ar fer
ea a lofti lur?"

Hn svarar:

"N eg flg,
eg fer
og a lofti lk
Hfvarpni
eim er Hamskerpir
gat vi Garrofu."

Af Gnr nafni er svo kalla a a gnfir er htt fer.

Sl og Bil eru taldar me synjum, en sagt er fyrr fr eli eirra.


36. kafli

Enn eru r arar er jna skulu Valhll, bera drykkju og gta borbnaar og lgagna. Svo eru r nefndar Grmnismlum:

Hrist og Mist
vil eg a mr horn beri,
Skeggjld og Skgul,
Hildur og rur,
Hlkk og Herfjtur,
Gll og Geirah,
Randgr og Rgr,
og Reginleif.
r bera einherjum l.

essar heita valkyrjur. r sendir inn til hverrar orustu. r kjsa feig menn og ra sigri. Gunnur og Rota og norn hin yngsta er Skuld heitir ra jafnan a kjsa val og ra vgum.

Jr, mir rs, og Rindur, mir Vla, eru taldar me synjum.


37. kafli

Gymir ht maur en kona hans Aurboa. Hn var bergrisattar. Dttir eirra er Gerur, er allra kvenna er fegurst. a var einn dag er Freyr hafi gengi Hliskjlf og s of heima alla. En er hann leit norurtt, s hann einum b miki hs og fagurt, og til ess hss gekk kona, og er hn tk upp hndum og lauk hur fyrir sr lsti af hndum hennar bi loft og lg, og allir heimar birtust af henni. Og svo hefndi honum a mikla mikillti er hann hafi sest a helga sti a hann gekk braut fullur af harmi. Og er hann kom heim mlti hann ekki, hvorki svaf hann n drakk. Enginn ori og krefja hann ora.

lt Njrur kalla til sn Skrni, sksvein Freys, og ba hann ganga til Freys og beia hann ora og spyrja hverjum hann vri svo reiur a hann mlti ekki vi menn. En Skrnir kvast ganga myndu, og eigi fs, og kva illra svara vera von af honum. En er hann kom til Freys, spuri hann hv Freyr var svo hnipinn og mlti ekki vi menn. svarar Freyr og sagi a hann hafi s konu fagra, og fyrir hennar sakir var hann svo harmsfullur a eigi myndi hann lengi lifa ef hann skyldi eigi n henni. "Og n skaltu fara og bija hennar mr til handa og hafa hana heim hinga hvort er fair hennar vill ea eigi, og skal eg a vel launa r."

svarar Skrnir, sagi svo a hann skal fara sendifer en Freyr skal f honum sver sitt. a var svo gott sver a sjlft vst. En Freyr lt eigi a til skorta og gaf honum sveri.

fr Skrnir og ba honum konunnar og fkk heit hennar, og nu nttum sar skyldi hn ar koma er Barrey heitir og ganga a brullaupinu me Frey. En er Skrnir sagi Frey sitt erindi, kva hann etta:

"Lng er ntt,
lng er nnur,
hve mega eg reyja rjr?
Oft mr mnaur
minni tti
en sj hlf hntt."

essi sk er til er Freyr var svo vopnlaus er hann barist vi Belja og drap hann me hjartarhorni."

mlti Gangleri: "Undur miki er vlkur hfingi sem Freyr er vildi gefa sver svo a hann tti eigi anna jafngott. Geysimiki mein var honum a er hann barist vi ann er Belji heitir. a veit tra mn a eirrar gafar mundi hann irast."

svarar Hr: "Lti mark var a er eir Belji hittust. Drepa mtti Freyr hann me hendi sinni. Vera mun a er Frey mun ykja verr vi koma er hann missir sversins er Mspellssynir fara og herja."


38. kafli

mlti Gangleri: "a segir a allir eir menn er orustu hafa falli fr upphafi heims eru n komnir til ins Valhll. Hva hefur hann a f eim a vistum? Eg hugi a ar skyldi vera allmiki fjlmenni."

svarar Hr: "Satt er a er segir. Allmiki fjlmenni er ar. En miklu fleira skal enn vera, og mun of lti ykja er lfurinn kemur. En aldrei er svo mikill mannfjldi Valhll a eigi m eim endast flesk galtar ess er Shrmnir heitir. Hann er soinn hvern dag og heill a aftni. En essi spurning er n spyr ykir mr lkara a fir muni svo vsir vera a hr kunni satt af a segja. Andhrmnir heitir steikarinn, en Eldhrmnir ketillinn. Svo er hr sagt:

Andhrmnir ltur
Eldhrmni
Shrmni soinn,
fleska bast,
en a fir vita
vi hva einherjar alast."

mlti Gangleri: "Hvort hefur inn a sama borhald sem einherjar?"

Hr segir: " vist er hans bori stendur gefur hann tveim lfum er hann er svo heita: Geri og Freki. Og enga vist arf hann. Vn er honum bi drykkur og matur. Svo segir hr:

Gera og Freka
seur gunntamiur
hrigur Herjafur,
en vi vn eitt
vopngfigur
inn lifir.

Hrafnar tveir sitja xlum honum og segja eyru honum ll tindi au er eir sj ea heyra. eir heita svo: Huginn og Muninn. sendir hann dagan a fljga um allan heim og koma eir aftur a dgurarmli. ar af verur hann margra tinda vs. v kalla menn hann hrafnagu, svo sem sagt er:

Huginn og Muninn
fljga hverjan dag
jrmungrund yfir.
umk eg Hugin
a hann aftur n komi,
sjumk eg meir um Munin."


39. kafli

mlti Gangleri: "Hva hafa einherjar a drykk, a er eim endist jafngnglega sem vistin, ea er ar vatn drukki?"

segir Hr: "Undarlega spyru n, a Alfur mun bja til sn konungum ea jrlum ea rum rkismnnum og muni gefa eim vatn a drekka! Og a veit tra mn a margur kemur s til Valhallar er drt myndi ykjast kaupa vatnsdrykkinn ef eigi vri betri fagnaar anga a vitja, s er ur olir sr og svia til banans.

Anna kann eg r aan segja. Geit s er Heirn heitir stendur uppi Valhll og btur barr af limum trs ess er mjg er nafnfrgt, er Lraur heitir. En r spenum hennar rennur mjur s er hn fyllir skapker hvern dag. a er svo miki a allir einherjar vera fulldrukknir af."

mlti Gangleri: "a er eim geysihagleg geit! Forkunnar gur viur mun a vera er hn btur af!"

mlti Hr: "Enn er meira mark a of hjrtinn Eikyrni, er stendur Valhll og btur af limum ess trs, en af hornum hans verur svo mikill dropi a niur kemur Hvergelmi, en aan af falla r r er svo heita: S, V, Sekin, Ekin, Svl, Gunnr, Fjrm, Fimbulul, Gipul, Gpul, Gmul, Geirvimul; essar falla um sabyggir. essar eru enn nefndar: yn, Vin, ll, Hll, Gr, Gunnrin, Nyt, Naut, Nnn, Hrnn, Vna, Vegsvinn, jnuma."


40. kafli

mlti Gangleri: "etta eru undarleg tindi er n sagir . Geysimiki hs mun Valhll vera. Allrngt mun ar oft vera fyrir durum."

svarar Hr: "Hv spyr eigi ess hversu margar dyr eru Valhll og hversu strar? Ef heyrir a sagt muntu segja a hitt er undarlegt ef eigi m ganga t og inn hver er vill. En a er me snnu a segja a eigi er rengra a skipa hana en ganga hana. Hr mttu heyra Grmnismlum:

Fimm hundra dura
og of fjrum tgum,
svo hygg eg Valhllu vera.
tta hundru einherja
ganga senn r einum durum
er eir fara me vitni a vega."


41. kafli

mlti Gangleri: "Allmikill mannfjldi er Valhll, svo njta tr minnar a allmikill hfingi er inn er hann strir svo miklum her. Ea hva er skemmtun einherjanna er eir drekka eigi?"

Hr segir: "Hvern dag er eir hafa klst, herva eir sig og ganga t garinn og berjast og fellir hver annan. a er leikur eirra. Og er lur a dgurarmli, ra eir heim til Valhallar og setjast til drykkju, svo sem hr segir:

Allir einherjar
ins tnum
hggvast hverjan dag.
Val eir kjsa
og ra vgi fr,
sitja meir um sttir saman.

En satt er a er sagir: Mikill er inn fyrir sr. Mrg dmi finnast til ess. Svo er hr sagt orum sjlfra sanna:

Askur Yggdrasils
hann er stur via,
en Skblanir skipa,
inn sa,
en ja Sleipnir,
Bifrst bra,
En Bragi sklda,
Hbrk hauka,
en hunda Garmur."


42. kafli

mlti Gangleri: "Hver ann hest Sleipni? Ea hva er fr honum a segja?"

Hr segir: "Eigi kanntu deili Sleipni og eigi veistu atburi af hverju hann kom. En a mun r ykja frsagnar vert.

a var snemma ndvera bygg goanna, er goin hfu sett Migar og gert Valhll, kom ar smiur nokkur og bau a gera eim borg rem misserum svo ga a tr og rugg vri fyrir bergrisum og hrmursum tt eir komi inn um Migar. En hann mlti sr a til kaups a hann skyldi eignast Freyju, og hafa vildi hann sl og mna.

gengu sirnir tal og ru rum snum, og var a kaup gert vi smiinn a hann skyldi eignast a er hann mlti til ef hann fengi gert borgina einum vetri. En hinn fyrsta sumars dag, ef nokkur hlutur vri gjr a borginni, skyldi hann af kaupinu. Skyldi hann af engum manni li iggja til verksins. Og er eir sgu honum essa kosti, beiddist hann a eir skyldu lofa a hann hefi li af hesti snum er Svailfari ht. En v r Loki er a var til lagt vi hann.

Hann tk til hinn fyrsta vetrardag a gera borgina, en of ntur dr hann til grjt hestinum. En a tti sunum miki undur hversu str bjrg s hestur dr, og hlfu meira rekvirki geri hesturinn en smiurinn. En a kaupi eirra voru sterk vitni og mrg sri, fyrir v a jtnum tti ekki tryggt a vera me sum grilaust ef r kmi heim, en var hann farinn austurveg a berja trll.

En er lei veturinn sttist mjg borgargerin og var hn svo h og sterk a eigi mtti a leita. En er rr dagar voru til sumars var komi mjg a borghlii.

settust guin dmstla sna og leituu ra, og spuri hver annan hver v hefi ri a gifta Freyju Jtunheima ea spilla loftinu og himninum svo a taka aan sl og tungl og gefa jtnum. En a kom samt me llum a essu myndi ri hafa s er flestu illu rur, Loki Laufeyjarson, og kvu hann veran ills daua ef eigi hitti hann r til a smiurinn vri af kaupinu, og veittu Loka agngu. En er hann var hrddur svari hann eia a hann skyldi svo til haga a smiurinn skyldi af kaupinu, hva sem hann kostai til.

Og hi sama kveld er smiurinn k t eftir grjtinu me hestinn Svailfara hljp r skgi nokkrum merr a hestinum og hrein vi. En er hesturinn kenndi hva hrossi etta var ddist hann og sleit sundur reipin og hljp til merarinnar, en hn undan til skgar og smiurinn eftir og vill taka hestinn. En essi hross hlaupa alla ntt og dvelst smin ntt. Og eftir um daginn var ekki svo sma sem fyrr hafi ori. Og er smiurinn sr a eigi mun loki vera verkinu frist smiurinn jtunm. En er sirnir s a til vss a ar var bergrisi kominn, var eigi yrmt eiunum, og klluu eir r og jafnskjtt kom hann. Og v nst fr loft hamarinn Mjllnir, galt smarkaupi og eigi sl og tungl, heldur synjai hann honum a byggja Jtunheimum og laust a hi fyrsta hgg er hausinn brotnai sman mola og sendi hann niur undir Niflhel.

En Loki hafi fer haft til Svailfara a nokkru sar bar hann fyl. a var grtt og hafi tta ftur, og er s hestur bestur me houm og mnnum. Svo segir Vlusp:

gengu regin ll
rkstla,
ginnheilug go,
og of a gttust,
hver hefi loft allt
lvi blandi
ea tt jtuns
s mey gefna.

gengust eiar,
or og sri,
ml ll meginleg
er meal fru.
r einn ar v,
rungin mi,
hann sjaldan situr
er hann slkt of fregn."


43. kafli

mlti Gangleri: "Hva er a segja fr Skblani er hann er bestur skipa? Hvort er ekki skip jafngott sem hann er ea jafnmiki?"

Hr segir: "Skblanir er bestur skipanna og me mestum hagleik ger, en Naglfari er mest skip, a er Mspell."

Dvergar nokkrir, synir valda, geru Skblani og gfu Frey skipi. Hann er svo mikill a allir sir mega skipa hann me vopnum og herbnai og hefur hann byr egar er segl er dregi, hvert er fara skal. En er eigi skal fara me hann s er hann gjr af svo mrgum hlutum og me svo mikilli list a hann m vefja saman sem dk og hafa pung snum.


44. kafli

mlti Gangleri: "Gott skip er Skblanir en allmikil fjlkynngi mun vera vi hf ur svo fi gert. Hvort hefur r hvergi svo fari a hann hafi hitt fyrir sr svo rkt ea rammt a honum hafi ofurefli veri fyrir afls sakir ea fjlkynngi?"

mlti Hr: "Fr maur vttir mig a fr v kunni a segja, en margt hefur honum harfrt tt. En tt svo hafi veri a nokkur hlutur hafi svo veri rammur ea sterkur a r hafi eigi sigur fengi unni, er eigi skylt a segja fr, fyrir v a mrg dmi eru til ess og v eru allir skyldir a tra a r er mttkastur."

mlti Gangleri: "Svo lst mr sem ess hlutar mun eg yur spurt hafa er enginn er til fr a segja."

mlti Jafnhr: "Heyrt hfum vr sagt fr eim atburum er oss ykja trlegir a sannir muni vera. En hr mun s sitja nr er vita mun snn tindi af a segja og muntu v tra a hann mun eigi ljga n hi fyrsta sinn er aldrei laug fyrr."

mlti Gangleri: "Hr mun eg standa og hla ef nokkur rlausn fst essa mls. En a rum kosti kalla eg yur vera yfirkomna ef r kunni eigi a segja a er eg spyr."

mlti riji: "Ausnt er n a hann vill essi tindi vita tt oss yki eigi fagurt a segja. En r er a egja.

a er upphaf essa mls a kur fr me hafra sna og rei og me honum s s er Loki er kallaur. Koma eir a kveldi til eins banda og f ar nttsta. En um kveldi tk r hafra sna og skar ba. Eftir a voru eir flegnir og bornir til ketils. En er soi var settist r til nttverar og eir lagsmenn. r bau til matar me sr bandanum og konu hans og brnum eirra. Sonur banda ht jlfi, en Rskva dttir. lagi r hafurstkurnar utar fr eldinum og mlti a bandi og heimamenn hans skyldu kasta hafurstkurnar beinunum. jlfi, son banda, hlt lrlegg hafursins og spretti knfi snum og braut til mergjar.

r dvaldist ar of nttina. En ttu fyrir dag st hann upp og klddi sig, tk hamarinn Mjllni og br upp og vgi hafurstkurnar. Stu upp hafrarnir og var annar haltur eftra fti. a fann r og taldi a bandinn ea hans hjn myndu eigi skynsamlega hafa fari me beinum hafursins. Kennir hann a brotinn var lrleggurinn.

Eigi arf langt fr v a segja, vita mega a allir hversu hrddur bandinn myndi vera er hann s a r lt sga brnnar ofan fyrir augun, en a er s augnanna hugist hann falla myndu fyrir sjninni einni samt. Hann herti hendurnar a hamarsskaftinu svo a hvtnuu knarnir. En bandinn geri sem von var og ll hjin, klluu kaflega, bu sr friar, buu a fyrir kmi allt a er au ttu.

En er hann s hrslu eirra gekk af honum murinn og sefaist hann og tk af eim stt brn eirra, jlfa og Rskvu, og gerust au skyldir jnustumenn rs og fylgja au honum jafnan san.


45. kafli

Lt hann ar eftir hafra og byrjai ferina austur Jtunheima og allt til hafsins, og fr hann t yfir hafi a hi djpa. En er hann kom til lands gekk hann upp og me honum Loki og jlfi og Rskva.

er au hfu litla hr gengi var fyrir eim mrk str. Gengu au ann dag allan til myrkurs. jlfi var allra manna fthvatastur. Hann bar kl rs, en til vista var eigi gott.

er myrkt var ori leituu eir sr til nttstaar og fundu fyrir sr skla nokkurn mjg mikinn. Voru dyr enda og jafnbreiar sklanum. ar leituu eir sr nttbls. En of mija ntt var landskjlfti mikill. Gekk jrin undir eim skykkjum og skalf hsi. st r upp og ht lagsmenn sna og leituust fyrir og fundu afhs til hgri handar mijum sklanum og gengu annig. Settist r dyrnar, en nnur au voru innar fr honum og voru au hrdd. En r hlt hamarskaftinu og hugi a verja sig. heyru au ym mikinn og gn.

En er kom a dagan gekk r t og sr hvar l maur skammt fr honum skginum, og var s eigi ltill. Hann svaf og hraut sterklega. ttist r skilja hva ltum veri hafi of nttina. Hann spennir sig megingjrum og x honum smegin. En v vaknar s maur og st skjtt upp. En er sagt a r var bilt einu sinni a sl hann me hamrinum og spuri hann a nafni, en s nefndist Skrmir - "en eigi arf eg", sagi hann, "a spyrja ig a nafni. Kenni eg a ert sar. En hvort hefur dregi braut hanska minn?"

Seildist Skrmir til og tk upp hanska sinn. Sr r a a hafi hann haft of nttina fyrir skla, en afhsi - a var umlungurinn hanskans.

Skrmir spuri ef r vildi hafa fruneyti hans, en r jtti v. tk Skrmir og leysti nestbagga sinn og bjst til a eta dgur, en r rum sta og hans flagar. Skrmir bau a eir legu mtuneyti sitt, en r jtti v. batt Skrmir nest eirra allt einn bagga og lagi bak sr. Hann gekk fyrir of daginn og steig heldur strum. En san a kveldi leitai Skrmir eim nttstaar undir eik nokkurri mikilli.

mlti Skrmir til rs a hann vill leggjast niur a sofna, "en r taki nestbaggan og bi til ntturar yur." v nst sofnar Skrmir og hraut fast. En r tk nestbaggann og skal leysa. En svo er a segja, sem trlegt mun ykja, a engan knt fkk hann leyst og engan larendann hreyft svo a vri lausari en ur. Og er hann sr a etta verk m eigi ntast var hann reiur. Greip hamarinn Mjllni tveim hndum og steig fram rum fti a ar er Skrmir l og lstur hfu honum. En Skrmir vaknar og spyr hvort laufsbla nokkurt flli hfu honum, ea hvort eir hefi matast og su bnir til rekkna. r segir a eir munu sofa ganga. Ganga au undir ara eik. Er a r satt a segja a ekki var ttalaust a sofa.

En a miri ntt heyrir r a Skrmir hrtur og sefur fast, svo a dunar skginum. stendur hann upp og gengur til hans, reiir hamarinn ttt og hart og lstur ofan mijan hvirfil honum. Hann kennir a hamarsmunnurinn sekkur djpt hfui. En v bili vaknar Skrmir og mlti: "Hva er n? Fll akarn nokkurt hfu mr? Ea hva er ttt um ig, r?"

En r gekk aftur skyndilega og svarar a hann var nvaknaur, sagi a var mi ntt og enn vri ml a sofa. hugsai r a ef hann kmi svo fri a sl hann hi rija hgg, a aldrei skyldi hann sj sig san. Liggur n og gtir ef Skrmir sofnai enn fast.

En litlu fyrir dagan, hann heyrir a Skrmir mun sofna hafa. Stendur upp og hleypur a honum. Reiir hamarinn af llu afli og lstur unnvangann ann er upp vissi. Sekkur hamarinn upp a skaftinu. En Skrmir settist upp og strauk of vangann og mlti: "Hvort munu fuglar nokkrir sitja trnu yfir mr? Mig grunar er eg vaknai a tros nokkurt af kvistunum flli hfu mr. Hvort vakir r? Ml mun vera upp a standa og klast, en ekki eigi r n langa lei fram til borgarinnar er kllu er tgarur.

Heyrt hef eg a r hafi kvisa milli yar a eg vri ekki ltill maur vexti, en sj skulu r ar strri menn ef r komi tgar. N mun eg ra yur heilri. Lti r eigi strlega yfir yur. Ekki munu hirmenn tgara-Loka vel ola vlkum kgursveinum kpuryri. En a rum kosti hverfi aftur, og ann tla eg yur betra af a taka. En ef r vilji fram fara stefni r austur, en eg n norur lei til fjalla essara er n munu r sj mega."

Tekur Skrmir nestbaggann og kastar bak sr og snr vers braut skginn fr eim. Og er ess eigi geti a sirnir bu heila hittast.


46 kafli

r fr fram lei og eir flagar og gekk fram til mis dags. su eir borg standa vllum nokkrum og settu hnakkann bak sr aftur ur eir fengu s yfir upp. Ganga til borgarinnar og var grind fyrir borghliinu og lokin aftur. r gekk grindina og fkk eigi upp loki. En er eir reyttu a komast borgina smugu eir milli spalanna og komu svo inn. Su hll mikla og gengu annig. Var hurin opin. gengu eir inn og su ar marga menn tvo bekki og flesta ri stra. v nst koma eir fyrir konunginn, tgara-Loka, og kvddu hann. En hann leit seint til eirra og glotti vi tnn og mlti:

"Seint er um langan veg a spyrja tinda. Ea er annan veg en eg hygg a essi sveinstauli s kur? En meiri muntu vera en mr lst . Ea hva rtta er a er r flagar ykist vera vi bnir? Enginn skal hr vera me oss s er eigi kunni nokkurskonar list ea kunnandi umfram flesta menn."

segir s er sast gekk, er Loki ht: "Kann eg rtt er eg em albinn a reyna, a enginn er hr s inni er skjtara skal eta mat sinn en eg."

svarar tgara-Loki: "rtt er a ef efnir, og freista skal essarar rttar." Kallai utar bekkinn a s er Logi heitir skal ganga glf fram og freista sn mti Loka.

var teki trog eitt og bori inn hallarglfi og fyllt af sltri. Settist Loki a rum enda en Logi a rum, og t hvortveggi sem tast og mttust miju troginu. Hafi Loki eti sltur allt af beinum, en Logi hafi og eti sltur allt og beinin me og svo trogi, og sndist n llum sem Loki hefi lti leikinn.

spyr tgara-Loki hva s hinn ungi maur kunni leika. En jlfi segir a hann mun freista a renna skei nokkur vi einhvern ann er tgara-Loki fr til. Hann segir, tgara-Loki, a etta er g rtt og kallar ess meiri von a hann s vel a sr binn of skjtleikinn ef hann skal essa rtt inna, en ltur hann skjtt essa skulu freista. Stendur upp tgara-Loki og gengur t, og var ar gott skei a renna eftir slttum velli. kallar tgara-Loki til sn sveinstaula nokkurn er nefndur er Hugi og ba hann renna kpp vi jlfa. taka eir hi fyrsta skei, og er Hugi v framar a hann snst aftur mti honum a skeisenda.

mlti tgara-Loki: "urfa muntu, jlfi, a leggja ig meir fram ef skalt vinna leikinn. En er a satt a ekki hafa hr komi eir menn er mr ykir fthvatari en svo."

taka eir aftur anna skei, og er Hugi er kominn til skeisenda og hann snst aftur var langt klfskot til jlfa.

mlti tgara-Loki: "Vel ykir mr jlfi renna skeii, en eigi tri eg honum n a hann vinni leikinn. En n mun reyna er eir renna hi rija skeii."

taka eir enn skei, en er Hugi er kominn til skeisenda og snst aftur, og er jlfi eigi kominn mitt skeii.

segja allir a reynt er um ennan leik.

spyr tgara-Loki r hva eirra rtta mun vera er hann muni vilja birta fyrir eim, svo miklar sgur sem menn hafa gjrt um strvirki hans. mlti r a helst vill hann taka a til a reyta drykkju vi einhvern mann. tgara-Loki segir a a m vel vera og gengur inn hllina og kallar skutilsvein sinn, biur a hann taki vtishorn a er hirmenn eru vanir a drekka af. v nst kemur fram skutilsveinn me horninu og fr r hnd.

mlti tgara-Loki: "Af horni essu ykir vel drukki ef einum drykk gengur af, en sumir menn drekka af tveim drykkjum. En enginn er svo ltill drykkjumaur a eigi gangi af remur."

r ltur horni og snist ekki miki, og er heldur langt. En hann er mjg yrstur, tekur a drekka og svelgur allstrum og hyggur a eigi skal urfa a lta oftar a sinni horni. En er hann raut erindi og hann laut r horninu og sr hva lei drykknum, og lst honum svo sem allltill munur mun vera a n s lgra horninu en ur.

mlti tgara-Loki: "Vel er drukki og eigi til miki. Eigi mundak tra ef mr vri sagt fra a sar myndi eigi meiri drykk drekka. En veit eg a munt vilja drekka af rum drykk."

r svarar engu, setur horni munn sr og hyggur n a hann skal drekka meiri drykk og reytir drykkjuna sem honum vannst til erindi, og sr enn a stikilinn hornsins vill ekki upp svo mjg sem honum lkar. Og er hann tk horni af munni sr og sr , lst honum n svo sem minna hafi orri en hinu fyrra sinni. Er n gott berandi bor horninu.

mlti tgara-Loki: "Hva er n, r? Muntu n eigi sparast til eins drykkjar meira en r mun hagur vera? Svo lst mr ef skalt n drekka af horninu hinn rija drykkinn sem essi mun mestur tlaur. En ekki muntu mega hr me oss heita svo mikill maur sem sir kalla ig, ef gerir eigi meira af r um ara leika en mr lst sem um ennan mun vera."

var r reiur, setur horni munn sr og drekkur sem kaflegast m hann og rtur sem lengst a drykknum. En er hann s horni hafi n helst nokku munur fengist. Og bur hann upp horni og vill eigi drekka meira.

mlti tgara-Loki: "Aus er n a mttur inn er ekki svo mikill sem vr hugum. En viltu freista um fleiri leika? Sj m n a ekki ntir hr af."

r svarar: "Freista m eg enn of nokkra leika. En undarlega myndi mr ykja, er eg var heima me sum, ef vlkir drykkir vru svo litlir kallair. En hva leik vilji r n bja mr?"

mlti tgara-Loki: "a gera hr ungir sveinar er lti mark mun a ykja, a hefja upp af jru ktt minn. En eigi mundak kunna a mla vlkt vi sar ef eg hefi eigi s fyrr a er miklu minni fyrir r en eg hugi."

v nst hljp fram kttur einn grr hallarglfi og heldur mikill, en r gekk til og tk hendi sinni niur undir mijan kviinn og lyfti upp, en kttturinn beygi kenginn svo sem r rtti upp hndina. En er r seildist svo langt upp sem hann mtti lengst, ltti ktturinn einum fti, og fr r eigi frami ennan leik.

mlti tgara-Loki: "Svo fr essi leikur sem mig vari. Ktturinn er heldur mikill en r er lgur og ltill hj strmenni v sem hr er me oss."

mlti r: "Svo ltinn sem r kalli mig, gangi n til einhver og fist vi mig! N em eg reiur!"

svarar tgara-Loki og litast um bekkina og mlti: "Eigi s eg ann mann hr inni er eigi mun ltilri ykja a fst vi ig." Og enn mlti hann: "Sjum fyrst. Kalli mr hinga kerlinguna fstru mna, Elli, og fist r vi hana ef hann vill. Fellt hefur hn menn er mr hafa litist eigi sterklegri en r er."

v nst gekk hllina kerling ein gmul. mlti tgara-Loki a hn skal taka fang vi sar. Ekki er langt um a gera. Svo fr fang a a v harara er r knist a fanginu v fastara st hn. tk kerling a leita til braga og var r laus ftum, og voru r sviftingar allharar og eigi lengi ur en r fll kn rum fti. gekk til tgara-Loki, ba au htta fanginu og sagi svo a r myndi eigi urfa a bja fleirum mnnum fang hans hll. Var og lii ntt. Vsai tgara-Loki r og eim flgum til stis og dveljast ar nttlangt gum fagnai.


47. kafli

En a morgni egar dagai stendur r upp og eir flagar, kla sig og eru bnir braut a ganga. kom ar tgara-Loki og lt setja eim bor. Skorti eigi gan fagna, mat og drykk. En er eir hafa matast snast eir til ferar.

tgara-Loki fylgir eim t, gengur me eim braut r borginni. En a skilnai mlti tgara-Loki til rs og spyr hvernig honum ykir fer sn orin ea hvort hann hefur hitt rkari mann nokkurn en sig. r segir a eigi mun hann a segja a eigi hafi hann mikla smd fari eirra viskiptum. "En veit eg a r munu kalla mig ltinn mann fyrir mr, og uni eg v illa."

mlti tgara-Loki: "N skal segja r hi sanna er ert t kominn r borginni, a ef eg lifi og megak ra skaltu aldrei oftar hana koma, og a veit tra mn a aldrei hefir hana komi ef eg hefi vita ur a hefir svo mikinn kraft me r, og hafir svo nr haft oss mikilli fru.

En sjnhverfingar hef eg gert r, svo a fyrsta sinn er eg fann ig skginum kom eg til fundar vi yur. Og er skyldir leysa nestbaggann hafak bundi me grsjrni, en fannst eigi hvar upp skyldi lka. En v nst laust mig me hamrinum rj hgg, og var hi fyrsta minnst, og var svo miki a mr myndi endast til bana ef hefi komi. En ar er sst hj hll minni setberg og ar sstu ofan rj dali ferskeytta og einn djpastan, ar voru hamarspor n. Setberginu br eg fyrir hggin, en eigi sst a.

Svo var og of leikana er reyttu vi hirmenn mna. var a hi fyrsta er Loki geri. Hann var mjg soltinn og t ttt. En s er Logi heitir, a var villieldur, og brenndi hann eigi seinna trogi en sltri. En er jlfi reytti rsina vi ann er Hugi ht, a var hugur minn og var jlfa eigi vnt a reyta skjtfri hans.

En er drakkst af horninu og tti r seint la, en a veit tra mn a var a undur er eg myndi eigi tra a vera mtti. Annar endi hornsins var ti hafi, en a sstu eigi. En n er kemur til sjvarins, muntu sj hvern urr hefur drukki snum." -a eru n fjrur kallaar.

Og enn mlti hann: "Eigi tti mr hitt minna vera vert er lyftir upp kettinum, og er r satt a segja, hrddust allir eir er su er lyftir af jru einum ftinum. En s kttur var eigi sem r sndist, a var Migarsormur er liggur um ll lnd, og vannst honum varlega lengdin til a jrina tki sporur og hfu, og svo langt seildist upp a skammt var til himins.

En hitt var og miki undur um fangi, er stst svo lengi vi og fllst eigi meir en kn rum fti er fkkst vi Elli. Fyrir v a enginn hefur s ori og enginn mun vera ef svo gamall er a elli bur a eigi komi ellin llum til falls.

Og er n a satt a segja a vr munum skiljast, og mun betur hvorratveggju handar a r komi eigi oftar mig a hitta. Eg mun enn anna sinn verja borg mna me vlkum vlum ea rum, svo a ekki vald munu r mr f."

En er r heyri essa tlu greip hann til hamarsins og bregur loft. En er hann skal fram reia sr hann ar hvergi tgara-Loka. Og snst hann aftur til borgarinnar og tlast fyrir a brjta borgina. sr hann ar vllu va og fagra en enga borg. Snst hann aftur og fer sna lei til ess er hann kom aftur rvanga. En a er satt a segja a hafi hann ri fyrir sr a leita til ef saman mtti bera fundi eirra Migarsorms, sem sar var.

N tla eg engan kunna r sannara a segja fr essari fer rs."


48. kafli

mlti Gangleri: "Allmikill er fyrir sr tgara-Loki, en me vlum og fjlkynngi fer hann mjg. En a m sj a hann er mikill fyrir sr a hann tti hirmenn er mikinn mtt hafa. Ea hvort hefur r essa hefnt?"

Hr svarar: "Eigi er a kunnugt tt eigi su frimenn a r leirtti essa ferina er n var fr sagt, og dvaldist ekki lengi heima ur en hann bjst svo skyndilega til ferarinnar a hann hafi eigi rei og eigi hafrana og ekki fruneyti. Gakk hann t of Migar svo sem ungur drengur og kom einn aftan a kveldi til jtuns nokkurs. S er Hymir nefndur. r dvaldist ar a gistingu of nttina.

En dagan st Hymir upp og klddist og bjst a ra s til fiskjar. En r spratt upp og var skjtt binn og ba a Hymir skyldi hann lta ra s me sr. En Hymir sagi a ltil lisemd myndi a honum vera, er hann var ltill og ungmenni eitt - "og mun ig kala ef eg sit svo lengi og utarlega sem eg em vanur." En r sagi a hann myndi ra mega fyrir v langt fr landi a eigi var vst hvort hann myndi fyrr beiast a ra utan, og reiddist r jtninum svo a var bi a hann myndi egar lta hamarinn skjalla honum, en hann lt a vi berast, v a hann hugist a reyna afl sitt rum sta.

Hann spuri Hymi hva eir skyldu hafa a beitum, en Hymir ba hann f sr sjlfan beitur. snerist r braut anga er hann s xnaflokk nokkurn er Hymir tti. Hann tk hinn mesta uxann, er Himinhrjur ht, og sleit af hfui og fr me til sjvar. Hafi Hymir t skoti nkkvanum. r gekk skipi og settist austurrm, tk tvr rar og reri, og tti Hymi skriur vera af rri hans.

Hymir reri hlsinum fram og sttist skjtt rurinn. Sagi Hymir a eir voru komnir r vastir er hann var vanur a sitja og draga flata fiska. En r kvest vilja ra miklu lengra, og tku eir enn snertirur. Sagi Hymir a eir voru komnir svo langt t a htt var a sitja utar fyrir Migarsormi. En r kvest myndu ra eina hr, og svo geri hann. En Hymir var allktur.

En er r lagi upp rarnar, greiddi hann til va heldur sterkjan, og eigi var ngullinn minni ea rammlegri. ar lt r koma ngulinn uxahfui og kastai fyrir bor, og fr ngullinn til grunns. Og er svo satt a segja a engu ginnti r miur Migarsorm en tagara-Loki hafi spotta r er hann hf orminn upp hendi sr.

Migarsormur gein yfir uxahfui en ngullinn v gminn orminum. En er ormurinn kenndi ess, br hann vi svo hart a bir hnefar rs skullu t borinu. var r reiur og frist smegin, spyrnti vi svo fast a hann hljp bum ftum gegnum skipi og spyrnti vi grunni. Dr orminn upp a bori. En a m segja a enginn hefur s s gurlegar sjnir er eigi mtti a sj er r hvessti augun orminn en ormurinn stari nean mt og bls eitrinu.

er sagt a jtunninn Hymir gerist litverpur, flnai og hrddist er hann s orminn og a er srinn fll t og inn of nkkvann. Og v bili er r greip hamarinn og fri loft, flmai jtunninn til agnsaxinu og hj va rs af bori, en ormurinn skktist sinn. En r kastai hamrinum eftir honum, og segja menn a hann lysti af honum hfui vi grunninum, en eg hygg hitt vera r satt a segja a Migarsormur lifir enn og liggur umsj. En r reiddi til hnefann og setur vi eyra Hymi, svo a hann steyptist fyrir bor og sr iljar honum. En r til lands."


49. kafli

mlti Gangleri: "Hafa nokkur meiri tindi ori me sunum? Allmiki rekvirki vann r essari fer!"

Hr svarar: "Vera mun a segja fr eim tindum er meira tti vert sunum. En a er upphaf essarar sgu a Baldur hinn ga dreymdi drauma stra og httulega um lf sitt. En er hann sagi sunum draumana, bru eir saman r sn, og var a gert a beia gria Baldri fyrir allskonar hska. Og Frigg tk svardaga til ess a eira skyldu Baldri eldur og vatn, jrn og allskonar mlmur, steinar, jrin, viirnir, sttirnar, drin, fuglarnir, eitur, ormar.

En er etta var gert og vita, var a skemmtun Baldurs og sanna a hann skyldi standa upp ingum, en allir arir skyldu sumir skjta hann, sumir hggva til, sumir berja grjti. En hva sem a var gert sakai hann ekki, og tti etta llum mikill frami.

En er etta s Loki Laufeyjarson lkai honum illa er Baldur sakai ekki. Hann gekk til Fensalar til Friggjar og br sr konu lki. spyr Frigg ef s kona vissi hva sir hfust a inginu. Hn sagi a allir skutu a Baldri og a a hann sakai ekki. mlti Frigg: "Eigi munu vopn ea viir granda Baldri. Eia hef eg egi af llum eim."

spyr konan: "Hafa allir hlutir eia unni a eira Baldri?"

svarar Frigg: "Vex viarteinungur einn fyrir vestan Valhll. S er mistilteinn kallaur. S tti mr ungur a krefja eisins." v nst hvarf konan braut.

En Loki tk mistiltein og sleit upp og gekk til ings. En Hur st utarlega mannhringnum, v a hann var blindur. mlti Loki vi hann: "Hv sktur ekki a Baldri?" Hann svarar: "v a eg s eigi hvar Baldur er, og a anna a eg em vopnlaus." mlti Loki: "Geru lking annarra manna og veit Baldri smd sem arir menn. Eg mun vsa r til hvar hann stendur. Skjt a honum vendi essum."

Hur tk mistiltein og skaut a Baldri a tilvsun Loka. Flaug skoti gegnum hann og fll hann dauur til jarar. Og hefur a mest happ veri unni me goum og mnnum.

er Baldur var fallinn fllust llum sum ortk og svo hendur a taka til hans, og s hver til annars og voru allir me einum hug til ess er unni hafi verki. En enginn mtti hefna, ar var svo mikill griastaur.

En er sirnir freistuu a mla, var hitt fyrr a grturinn kom upp, svo a enginn mtti rum segja me orunum fr snum harmi. En inn bar eim mun verst ennan skaa sem hann kunni mesta skyn hversu mikil aftaka og missa sunum var frfalli Baldurs.

En er goin vitkuust mlti Frigg og spuri hver s vri me sum er eignast vildi allar stir hennar og hylli, og vilji hann ra Helveg og freista ef hann fi fundi Baldur og bja Helju rlausn, ef hn vill lta fara Baldur heim sgar. En s er nefndur Hermur hinn hvati, sonur ins, er til eirrar farar var. var tekinn Sleipnir, hestur ins, og leiddur fram, og steig Hermur ann hest og hleypti braut.

En sirnir tku lk Baldurs og fluttu til svar. Hringhorni ht skip Baldurs. Hann var allra skipa mestur. Hann vildu goin fram setja og gera ar blfr Baldurs. En skipi gekk hvergi fram. var sent Jtunheima eftir ggi eirri er Hyrrokkin ht, en er hn kom og rei vargi og hafi hggorm a taumum, hljp hn af hestinum, en inn kallai til berserki fjra a gta hestsins og fengu eir eigi haldi nema eir felldu hann. gekk Hyrrokkin framstafn nkkvans og hratt fram fyrsta vibragi, svo a eldur hraut r hlunnunum og lnd ll skulfu. var r reiur og greip hamarinn og myndi brjta hfu hennar ur en goin ll bu henni friar.

var bori t skipi lk Baldurs, og er a s kona hans, Nanna Nepsdttir, sprakk hn af harmi og d. Var hn borin bli og slegi eldi. st r a og vgi bli me Mjllni, en fyrir ftum hans rann dvergur nokkur, s er Litur nefndur, en r spyrnti fti snum hann og hratt honum eldinn, og brann hann.

A essari brennu stti margskonar j. Fyrst a segja fr ni a me honum fr Frigg og valkyrjur og hrafnar hans. En Freyr k kerru me gelti eim er Gullinbursti heitir ea Slrugtanni. En Heimdallur rei hesti eim er Gulltoppur heitir. En Freyja k kttum snum. ar kemur og miki flk hrmursa og bergrisar. inn lagi bli gullhring ann er Draupnir heitir. Honum fylgdi san s nttra a hina nundu hverja ntt drupu af honum tta gullhringar jafnhfgir. Hestur Baldurs var leiddur bli me llu reii.

En a er a segja fr Hermi a hann rei nu ntur dkkva dala og djpa svo a hann s ekki fyrr en hann kom til rinnar Gjallar og rei Gjallarbrna. Hn er kt lsigulli. Mgunnur er nefnd mr s er gtir brarinnar. Hn spuri hann a nafni ea tt og sagi a hinn fyrri dag riu um brna fimm fylki daura manna - "en eigi dynur brin minnur undir einum r, og eigi hefur lit daura manna. Hv rur hr Helveg?" Hann svarar a "eg skal ra til Heljar a leita Baldurs. Ea hvort hefur nokku s Baldur Helvegi?" En hn sagi a Baldur hafi ar rii um Gjallarbr, "en niur og norur liggur Helvegur."

rei Hermur ar til er hann kom a Helgrindum. st hann af hestinum og gyrti hann fast, steig upp og keyri hann sporum, en hesturinn hljp svo hart og yfir grindina a hann kom hvegi nr. rei Hermur heim til hallarinnar og steig af hesti, gekk inn hllina, s ar sitja ndugi Baldur brur sinn, og dvaldist Hermur ar um nttina. En a morgni beiddist Hermur af Helju a Baldur skyldi ra heim me honum, og sagi hversu mikill grtur var me sum. En Hel sagi a a skyldi svo reyna hvort Baldur var svo stsll sem sagt er, og "ef allir hlutir heiminum, kykvir og dauir, grta hann skal hann fara til sa aftur, en haldast me Helju ef nokkur mlir vi ea vill eigi grta."

st Hermur upp, en Baldur leiir hann t r hllinni og tk hringinn Draupni og sendi ni til minja, en Nanna sendi Frigg rifti og enn fleiri gjafir. Fullu fingurgull. rei Hermur aftur lei sna og kom sgar og sagi ll tindi au er hann hafi s og heyrt.

v nst sendu sir um allan heim erindreka a bija a Baldur vri grtinn r Helju. En allir geru a, mennirnir og kykvendin og jrin og steinarnir og tr og allur mlmur, svo sem munt s hafa a essir hlutir grta er eir koma r frosti og hita.

er sendimenn fru heim og hfu vel reki sn erindi finna eir helli nokkrum hvar ggur sat. Hn nefndist kk. eir bija hana grta Baldur r Helju. Hn segir:

"kk mun grta
urrum trum
Baldurs blfarar.
Kyks n daus
nautka eg karls sonar.
Haldi Hel v er hefir."

En ess geta menn a ar hafi veri Loki Laufeyjarson, er flest hefur illt gert me sum."


50. kafli

mlti Gangleri: "Allmiklu kom Loki lei er hann olli fyrst v er Baldur var veginn og svo v er hann var eigi leystur fr Helju. Ea hvort var honum essa nokku hefnt?"

Hr segir: "Goldi var honum etta svo a hann mun lengi kennast. er guin voru orin honum svo rei sem von var, hljp hann braut og fal sig fjalli nokkru, geri ar hs og fernar dyr a hann mtti sj r hsinu allar ttir. En oft um daga br hann sr lax lki, og falst ar sem heitir Frnangursfoss. hugsai hann fyrir sr hverja vl sir myndu til finna a taka hann fossinum. En er hann sat hsinu tk hann lngarn og rei rksna, svo sem net er san gert, en eldur brann fyrir honum. s hann a sir ttu skammt til hans, og hafi inn s r Hliskjlfinni hvar hann var. Hann hljp egar upp og t na og kastai netinu fram eldinn.

En er sir komu til hssins gekk s fyrst inn er allra var vitrastur, er Kvasir ht. Og er hann s eldinum flskvann, er neti hafi brunni, skildi hann a a myndi vl vera til a taka fiska og sagi sunum. v nst tku eir og geru sr net eftir v sem eir su flskva a Loki hafi gert. Og er bi var neti fara sir til rinnar og kasta neti fossinn. Hlt r rum netshlsi og rum hldu allir sir, og drgu neti. En Loki fr fyrir og leggst niur milli steina tveggja. Drgu eir neti yfir hann og kenndu a kykt var fyrir og fara anna sinn upp til fossins og kasta t netinu og binda vi svo ungt a eigi skyldi undir mega fara. Fer Loki fyrir netinu. En er hann sr a skammt var til svar hleypur hann upp yfir inulinn og rennir upp fossinn.

N su sirnir hvar hann fr. Fara enn upp til fossins og skipta liinu tvo stai en r veur eftir miri nni, og fara svo t til svar. En er Loki sr tvo kosti: Var a lfshski a hlaupa sinn, en hitt var annar a hlaupa enn yfir neti, og a geri hann, hljp sem snarast yfir netinulinn. r greip eftir honum og tk um hann og renndi hann hendi honum svo a staar nam hndin vi sporinn. Og er fyrir sk laxinn afturmjr.

N var Loki tekinn grialaus og fari me hann helli nokkurn. tku eir rjr hellur og settu egg og lustu rauf hellunni hverri. voru teknir synir Loka, Vli og Nari ea Narfi. Brugu sir Vla vargs lki og reif hann sundur Narfa, brur sinn. tku sir arma hans og bundu Loka me yfir rj eggsteina - stendur einn undir herum, annar undir lendum, riji undir knsbtum - og uru au bnd a jrni. tk Skai eiturorm og festi upp yfir hann svo a eitri skyldi drjpa r orminum andlit honum. En Sygin, kona hans, stendur hj honum og heldur mundlaug undir eiturdropa. En er full er mundlaugin gengur hn og slr t eitrinu. En mean drpur eitri andlit honum. kippist hann svo hart vi a jr ll skelfur. a kalli r landskjlfta. ar liggur hann bndum til ragnarkkurs."


51. kafli

mlti Gangleri: "Hver tindi eru a segja fr um ragnarkkur? ess hef eg eigi fyrr heyrt geti."

Hr segir: "Mikil tindi eru aan a segja og mrg. au hin fyrstu a vetur s kemur er kallaur er Fimbulvetur. drfur snr r llum ttum. Frost eru mikil og vindar hvassir. Ekki ntur slar. eir vetur fara rr saman og ekki sumar milli. En ur ganga svo arir rr vetur a er um alla verld orustur miklar. drepast brur fyrir girni sakir, og enginn yrmir fur ea syni manndrpum ea sifjasliti. Svo segir Vlusp:

Brur munu berjast
og a bnum verast,
munu systrungar
sifjum spilla.
Hart er me hldum,
hrdmur mikill,
skeggjld, sklmld,
skildir klofnir,
vindld, vargld
ur verld steypist.

verur a er mikil tindi ykja a lfurinn gleypir slina og ykir mnnum a miki mein. tekur annar lfurinn tungli og gerir s og miki gagn. Stjrnurnar hverfa af himninum. er og a til tinda a svo skelfur jr ll og bjrg a viir losna r jru upp, en bjrgin hrynja, en fjtrar allir og bnd brotna og slitna.

verur Fenrislfur laus. geysist hafi lndin fyrir v a snst Migarsormur jtunm og skir upp landi. verur og a a Naglfar losnar, skip a er svo heitr. a er gert af nglum daura manna og er a fyrir v varnanar vert ef maur deyr me skornum nglum a s maur eykur miki efni til skipsins Naglfars, en goin og menn vildu seint a gert yri. En essum svargang fltur Naglfar. Hrymur heitir jtunn er strir Naglfari.

En Fenrislfur fer me gapandi munn og er hinn efri kjaftur vi himni en hinn neri vi jru. Gapa myndi hann meira ef rm vri til. Eldar brenna r augum hans og nsum. Migarsormur bls svo eitrinu a hann dreifir loft ll og lg, og er hann allgurlegur, og er hann ara hli lfinum.

essum gn klofnar himinninn og ra aan Mspellssynir. Surtur rur fyrst, og fyrir honum og eftir bi eldur brennandi. Sver hans er gott mjg. Af v skn bjartara en af slu. En er eir ra Bifrst brotnar hn, sem fyrr er sagt. Mspells megir skja fram ann vll er Vgrur heitir. ar kemur og Fenrislfur og Migarsormur. ar er og Loki kominn og Hrymur og me honum allir hrmursar, en Loka fylgja allir Heljarsinnar. En Mspellssynir hafa einir sr fylking, og er s bjrt mjg. Vllurinn Vgrur er hundra rasta vur hvern veg.

En er essi tindi vera stendur upp Heimdallur og bls kaflega Gjallarhorn og vekur upp ll guin og eiga au ing saman. rur inn til Mmisbrunns og tekur r af Mmi fyrir sr og snu lii. skelfur askur Yggdrasils og enginn hlutur er ttalaus himni ea jru.

sir herva sig og allir einherjar og skja fram vlluna. Rur fyrstur inn me gullhjlm og fagra brynju og geir sinn er Gungnir heitir. Stefnir hann mti Fenrislfi, en r fram ara hli honum, og m hann ekki duga honum, v a hann hefur fullt fang a berjast vi Migarsorm. Freyr berst mti Surti og verur harur samgangur ur Freyr fellur. a verur hans bani er hann missir ess hins ga svers er hann gaf Skrni.

er og laus orinn hundurinn Garmur er bundinn er fyrir Gnipahelli. Hann er hi mesta fora. Hann vg mti T og verur hvor rum a bana. r ber banaor af Migarsormi og stgur aan braut nu fet. fellur hann dauur til jarar fyrir eitri v er ormurinn bls hann. lfurinn gleypir in. Verur a hans bani. En egar eftir snst fram Var og stgur rum fti neri kjaft lfsins. eim fti hefur hann ann sk er allan aldur hefur veri til safna. a eru bjrar eir er menn sna r skm snum fyrir tm ea hli. v skal eim bjrum braut kasta s maur er a v vill hyggja a koma sunum a lii. Annarri hendi tekur hann hinn efri kjaft lfsins og rfur sundur gin hans, og verur a lfsins bani.

Loki orustu vi Heimdall, og verur hvor annars bani. v nst slyngur Surtur eldi yfir jrina og brennir allan heim. Svo er sagt Vlusp:

Htt bls Heimdallur,
horn er lofti,
mlir inn
vi Mmis hfu.
Skelfur Yggdrasils
askur standandi.
Ymur hi aldna tr,
en jtunn losnar.

Hva er me sum?
Hva er me lfum?
Ymur allur Jtunheimur,
sir eru ingi.
Stynja dvergar
fyrir steindurum,
veggbergs vsir.
Viti r enn ea hva?

Hrymur ekur austan
hefist lind fyrir,
snst Jrmungandur
jtunmi.
Ormur knr unnir,
rn mun hlakka,
sltur ni Niflur,
Naglfar losnar.

Kjll fer austan,
koma munu Mspells
of lg lir,
en Loki strir.
ar eru fflmegir
me freka allir,
eim er brir
Bleists fr.

Surtur fer sunnan
me sviga lvi,
skn af sveri
sl valtva.
Grjtbjrg gnata,
en gfur rata,
troa halir helveg,
en himinn klofnar.

kemur Hlnar
harmur annar fram,
er inn fer
vi lf vega,
en bani Belja
bjartur a Surti.
ar mun Friggjar
falla angan.

Gengur ins son
vi lf vega,
Var of veg
a valdri.
Ltur hann megi Hverungs
mund of standa
hjr til hjarta.
er hefnt fur.

Gengur hinn mri
mgur Hlynjar
neppur af nari
ns kvnum.
Munu alir allir
heimst ryja
er af mi drepur
Migars vur.

Sl mun sortna,
skkur fold mar,
hverfa af himni
heiar stjrnur.
Geisar eimi
og aldurnari,
leikur hr hiti
vi himin sjlfan.

Hr segir enn svo:

Vgrur heitir vllur
er finnast vgi a
Surtur og hin svsu gu.
Hundra rasta
hann er hverjan veg.
S er eim vllur vitaur."


52. kafli

mlti Gangleri: "Hva verur eftir er brenndur er himinn og jr og heimur allur og dau goin ll og allir einherjar og allt mannflk? Og hafi r ur sagt a hver maur skal lifa nokkrum heimi um allar aldir!"

svarar riji: "Margar eru vistir gar og margar illar. Best er a vera Giml himni, og allgott er til gs drykkjar eim er a ykir gaman, eim sal er Brimir heitir. Hann stendur klni. S er og gur salur er stendur Niafjllum, gjr af rauu gulli. S heitir Sindri. essum slum skulu byggja gir menn og siltir.

Nstrndum er mikill salur og illur og horfa norur dyr. Hann er ofinn allur ormahryggjum sem vandahs, en ormahfu ll vita inn hsi og blsa eitri svo a eftir salnum renna eiturr, og vaa r r eirofar og morvargar, svo sem hr segir:

Sal veit eg standa
slu fjarri
Nstrndu ,
norur horfa dyr,
falla eiturdropar
inn of ljra,
s er undinn salur
orma hryggjum.
Skulu ar vaa
unga strauma
menn meinsvara
og morvargar.

En Hvergelmi er verst:

ar kvelur Nhggur
ni framgengna."


53. kafli

mlti Gangleri: "Hvort lifa nokkur goin , ea er nokkur jr ea himinn?"

Hr segir: "Upp sktur jrunni r snum og er grn og fgur. Vaxa akrar snir. Var og Vli lifa, svo a eigi hefur srinn og Surtalogi granda eim, og byggja eir Iavelli, ar sem fyrr var sgarur, og ar koma synir rs, Mi og Magni, og hafa ar Mjllni. v nst koma ar Baldur og Hur fr Heljar, setjast allir samt og talast vi og minnast rnir snar og ra of tindi au er fyrrum hfu veri, of Migarsorm og um Fenrislf. finna eir grasinu gulltflur r er sirnir hfu tt. Svo er sagt:

Var og Vli
byggja v goa
er sortnar Surta logi,
Mi og Magni
skulu Mjllni hafa
Vingnis a vgroti.

En ar sem heitir Hoddmmisholt leynast menn tveir surtaloga er svo heita: Lf og Leifrasir, og hafa morgundggvar fyrir mat. En af essum mnnum kemur svo mikil kynsl a byggist heimur allur, svo sem hr segir:

Lf og Leifrasir,
en au leynast munu
holti Hoddmmis.
Morgindggvar
au a mat hafa,
en aan af aldir alast.

Og hitt mun r undarlegt ykja er slin hefur geti dttur eigi fegri en hn er, og fer s stgu mur sinnar, sem hr segir:

Eina dttur ber lfrull ur hana Fenrir fari, s skal ra er regin deyja mur brautir mr.

En n, ef kannt lengra fram a spyrja, veit eg eigi hvaan r kemur a, fyrir v a engan mann heyri eg lengra segja fram aldarfari. Og njttu n sem namst."


54. kafli

v nst heyri Gangleri dyni mikla hvern veg fr sr og leit t hli sr, og er hann sst meir um stendur hann ti slttum velli. Sr enga hll og enga borg. Gengur hann lei sna braut og kemur heim rki sitt og segir au tindi er hann hefur s og heyrt.

Og eftir honum sagi hver maur rum essar sgur.

En sir setjast tal og ra rum snum og minnast essar frsagnir allar er honum voru sagar, og gefa nfn essi hin smu, er ur voru nefnd, mnnum og stum eim er ar voru, til ess a er langar stundir liu, a menn skyldu ekki efast a allir vru einir, eir sir er n var fr sagt og essir er voru au smu nfn gefin. ar var r kallaur, og er s sar hinn gamli. S er kur og honum eru kennd au strvirki er Ektor geri Trju. En a hyggja menn a Tyrkir hafi sagt fr lixes og hafi eir hann kalla Loka, v a Tyrkir voru hans hinir mestu vinir.




Nettgfan - jn 1997