LAFS  SAGA  TRYGGVASONAR




1. Hr hefur upp sgu lafs konungs Tryggvasonar

strur ht kona s er tt hafi Tryggvi konungur lafsson. Hn var dttir Eirks bjaskalla er bj Oprustum, rks manns. En eftir fall Tryggva fli strur brott og fr launungu me lausaf a er hn mtti me sr hafa. Henni fylgdi fsturfair hennar s er rlfur lsarskegg ht. Hann skildist aldrei vi hana en arir trnaarmenn hennar fru njsn, hva spurist af vinum hennar ea hvar eir fru. strur gekk me barni Tryggva konungs. Hn lt flytja sig t vatn eitt og leyndist ar hlma nokkurum og fir menn me henni. ar fddi hn barn. a var sveinn. En er hann var vatni ausinn var hann kallaur lafur eftir furfur snum.

ar leyndist hn um sumari en er ntt myrkti og dag tk a skemma en veur a klna byrjai strur fer sna og rlfur me henni og ftt manna, fru a eina me byggum er au leyndust um ntur og fundu enga menn. au komu fram einn dag a kveldi til Eirks Oprustum, fur strar. au fru leynilega. Sendi strur menn til bjarins a segja Eirki en hann lt fylgja eim eina skemmu og setja eim bor vi hinum bestum fngum.

En er au strur hfu ar dvalist litla hr fr brott fruneyti hennar en hn var eftir og tvr jnustukonur me henni og sonur hennar lafur, rlfur lsarskegg og orgsl sonur hans, sex vetra gamall. au voru ar um veturinn.


2. Fr Gunnhildarsonum

Haraldur grfeldur og Gurur brir hans fru eftir drp Tryggva konungs til ba eirra er hann hafi tt en var strur brottu og spuru eir ekki til hennar. S pati kom fyrir a hn mundi vera me barni Tryggva konungs. Fru eir um hausti norur land svo sem fyrr er riti.

En er eir fundu Gunnhildi mur sna sgu eir alla atburi um essi tindi er hfu gerst fr eirra. Hn spuri a vendilega ar sem var strur. eir segja slkan kvitt ar af sem eir hfu heyrt. En fyrir sk a a haust hi sama ttu Gunnhildarsynir deilu vi Hkon jarl og svo um veturinn eftir, sem fyrr er riti, var engi eftirleitan hf um stri og son hennar eim vetri.


3. Fer strar

Eftir um vori sendi Gunnhildur njsnarmenn til Upplanda og allt Vkina a njsna um a hva um hag strar mundi vera. En er sendimenn koma aftur kunnu eir a helst a segja Gunnhildi a strur mundi vera vi fur snum Eirki, segja og ess meiri von a hn muni ar upp fa son eirra Tryggva konungs.

gerir Gunnhildur egar sendimenn og br vel a vopnum og hestum og hafa eir rj tigu manna og var ar til forra rkur maur, vinur Gunnhildar, er Hkon er nefndur. Hn ba fara Oprustai til Eirks og hafa aan son Tryggva konungs og fra henni. fara sendimenn alla lei sna.

En er eir ttu skammt til Oprustaa vera varir vi fer eirra vinir Eirks og bru honum njsn um fer sendimanna a kveldi dags.

En egar um nttina bj Eirkur brottfer strar, fkk henni ga leitoga og sendi hana austur til Svjar fund Hkonar hins gamla, vinar sns, rks manns. Fru au brott er miki lifi ntur.

au komu a kveldi dags hra er Skaun heitir og su ar b mikinn og fru annug til og bu sr nturvistar. au duldust og hfu vond kli. S bndi er nefndur Bjrn eiturkveisa, auigur maur og illur egn. Hann rak au brott.

Fru au um kveldi anna orp skammt aan er ht Viskum. orsteinn ht ar bndi s er au herbergi og veitti eim gan forbeina um nttina. Svfu au gum umbnai.


4. Fr sendimnnum

Hkon og eir sendimenn Gunnhildar komu Oprustai snemma um morgun og spyrja a stri og syni hennar. Eirkur segir a hn er ekki ar. eir Hkon rannskuu binn og dvldust lengi um daginn og f nokkura njsn um fer strar, ra smu lei og koma s um kveldi til Bjarnar eiturkveisu Skaun, taka ar gisting. spyr Hkon Bjrn ef hann kynni honum nokku segja til strar.

Hann segir a ar komu menn um daginn og bu gistingar "en eg rak au brott og munu au vera herberg hr nokkur orpinu."

Verkmaur orsteins fr um kveldi r skgi og kom til Bjarnar v a a var lei hans. Var hann var vi a ar voru gestir og svo hvert erindi eirra var. Hann segir orsteini bnda.

En er lifi rijungur ntur vakti orsteinn upp gesti sna og ba au brott fara, mlti stygglega. En er au voru komin veg t r garinum segir orsteinn eim a sendimenn Gunnhildar voru a Bjarnar og fru eirra a leita. au bu hann hjlpar nokkurrar. Hann fkk eim leitoga og vist nokkura. Fylgdi s eim fram skginn ar sem var vatn nokku og hlmi einn , reyri vaxinn. au mttu vaa hlminn t. ar flu au sig reyrinum.

Snemma dags rei Hkon fr Bjarnar byggina og hvar sem hann kom spuri hann eftir stri. En er hann kom til orsteins spyr hann ef au su ar komin. Hann segir a ar voru menn nokkurir og fru mti degi austur skginn. Hkon ba orstein fara me eim er honum var lei kunnig ea leyni. orsteinn fr me eim en er hann kom skginn vsai hann eim vert fr v sem strur var. Fru eir ann dag allan a leita og fundu au eigi, fara aftur san og segja Gunnhildi sitt erindi.

strur og hennar fruneyti fru lei sna og komu fram Svj til Hkonar gamla. Dvaldist strur ar og sonur hennar lafur langa hr gum fagnai.


5. Sendifer Hkonar

Gunnhildur konungamir spyr a strur og lafur sonur hennar eru Svaveldi. sendi hn enn Hkon og gott fruneyti me honum austur til Eirks Svakonungs me gar gjafar og vinttuml. Var ar vi sendimnnum vel teki. Voru eir ar gu yfirlti.

San ber Hkon upp fyrir konungi erindi sn, segir a Gunnhildur hafi til ess or send a konungur skyldi styrkt f hann svo a hann hafi me sr laf Tryggvason til Noregs, "vill Gunnhildur fstra hann."

Konungur fr honum menn og ra eir fund Hkonar gamla. Bur Hkon lafi a fara vi sr me vinsamlegum orum mrgum. Hkon gamli svarar vel og segir a mir hans skal ra fer hans en strur vill fyrir engan mun a sveinninn fari. Fara sendimenn brott og segja svo bi Eirki konungi.

San bast sendimenn a fara heim, bija enn konung a f sr styrk nokkurn a hafa sveininn brott hvort sem Hkon gamli vill ea eigi. Fr konungur eim enn sveit manna. Koma sendimenn til Hkonar gamla og krefja a sveinninn fari vi eim. En er v var seint teki hafa eir fram mikilmli og heita afarkostum og lta reiulega. hleypur fram rll einn er Bursti er nefndur og vill ljsta Hkon og komast eir nauulega brott barir af rlinum, fara san heim til Noregs og segja sna fer Gunnhildi og svo a eir hafa s laf Tryggvason.


6. Fr Siguri Eirkssyni

Sigurur ht brir strar, sonur Eirks bjaskalla. Hann hafi lengi veri af landi brott og veri austur Gararki me Valdimar konungi. Hafi Sigurur ar metna mikinn. Fstist strur a fara annug til Sigurar brur sns. Fkk Hkon gamli henni gott fruneyti og ll g fng. Fr hn me kaupmnnum nokkurum. hafi hn veri tvo vetur me Hkoni gamla. lafur var revetur.

En er au hldu austur hafi komu a eim vkingar. a voru Eistur. Hertku eir bi menn og f en drpu suma en sumum skiptu eir me sr til nauar. ar skildist lafur vi mur sna og tk vi honum Klerkn, eistneskur maur, og eim rlfi og orgsli.

Klerkni tti rlfur gamall til rls, tti og ekki forverk honum og drap hann en hafi sveinana me sr og seldi eim manni er Klerkur ht og tk fyrir hafur einn vel gan. Hinn riji maur keypti laf og gaf fyrir vesl gott ea slagning. S ht Ras en kona hans ht Rkon en sonur eirra Rkoni. ar var lafur lengi og vel haldinn og unni bandi honum miki. lafur var sex vetur Eistlandi essari tleg.


7. Frelstur lafur af Eistlandi

Sigurur Eirksson kom til Eistlands sendifer Valdimars konungs af Hlmgari og skyldi hann heimta ar landi skatta konungs. Fr Sigurur rkulega me marga menn og miki f. Hann s torgi svein fran mjg og skildi a s mundi ar tlendur og spyr hann a nafni og tt sinni.

Hann nefndi sig laf en Tryggva lafsson fur sinn en mur sna stri dttur Eirks bjaskalla. kannaist Sigurur vi a sveinninn var systurson hans. spuri Sigurur sveininn hv hann vri ar kominn. lafur sagi honum alla atburi um sitt ml. Sigurur ba hann fylgja sr til Ras banda. En er hann kom ar keypti hann sveinana ba, laf og orgsl, og hafi me sr til Hlmgars og lt ekki uppvst um tt lafs en hlt hann vel.


8. Drp Klerkns

lafur Tryggvason var staddur einn dag torgi. Var ar fjlmenni miki. ar kenndi hann Klerkn er drepi hafi fstra hans, rlf lsarskegg. lafur hafi litla xi hendi og setti hfu Klerkni svo a st heila niri, tk egar hlaup heim til herbergis og sagi Siguri frnda snum en Sigurur kom lafi egar herbergi drottningar og segir henni tindi. Hn ht Allga. Sigurur ba hana hjlpa sveininum. Hn svarai og leit sveininn, segir a eigi m drepa svo fran svein, ba kalla menn til sn me alvpni.

Hlmgari var svo mikil frihelgi a a voru lg a drepa skyldi hvern er mann drap dmdan. eystist allur lur eftir si eirra og lgum og leitai eftir sveininum hvar hann var kominn. var sagt a hann var gari drottningar og ar her manns alvopnaur. Var sagt konungi. Gekk hann til me snu lii og vildi eigi a eir berust. Kom hann grium og v nst sttum. Dmdi konungur btur en drottning hlt upp gjldum. San var lafur me drottningu og var hn allkr til hans.

a voru lg Gararki a ar skyldu ekki vera konungbornir menn nema a konungs ri. segir Sigurur drottningu hverrar ttar lafur var og fyrir hverja sk hann var ar kominn, a hann mtti ekki vera heima snu landi fyrir frii, ba hana etta ra vi konung. Hn geri svo, ba konung hjlpa vi konungssyni essum, svo harlega sem hann var leikinn, og komu svo fortlur hennar a konungur jtti henni essu, tk laf sitt vald og hlt hann veglega svo sem konungssyni byrjai a vera haldinn.

lafur var nu vetra er hann kom Gararki en dvaldist ar me Valdimar konungi ara nu vetur. lafur var allra manna frastur og mestur, sterkastur og umfram alla menn a rttum, er fr er sagt af Normnnum.


9. Fr Hkoni jarli

Hkon jarl Sigurarson var me Haraldi Gormssyni Danakonungi um veturinn eftir er hann hafi fli Noreg fyrir Gunnhildarsonum.

Hkon hafi svo strar hyggjur um veturinn a hann lagist rekkju og hafi andvkur miklar, t og drakk a einu er hann mtti halda vi styrk sinn. sendi hann menn sna leynilega norur rndheim til vina sinna og lagi r fyrir a eir skyldu drepa Erling konung er eir mttu vi komast, sagi a hann mundi aftur hverfa til rkis sns er sumrai. ann vetur drpu rndir Erling sem fyrr er rita.

Me Hkoni og Gull-Haraldi var kr vintta. Bar Haraldur fyrir Hkon ragerir snar. Sagi Haraldur a hann vildi setjast a landi og vera eigi lengur herskipum. Spuri hann Hkon hva hann hygi, hvort Haraldur konungur mundi vilja skipta rki vi hann ef hann krefi.

"a hygg eg," segir Hkon, "a Danakonungur muni engra varna r rttinda en veistu gerr etta ml ef rir fyrir konungi. Vnti eg a fir eigi rki ef krefur eigi."

Brtt eftir essa ru talai Gull-Haraldur vi Harald konung svo a nr voru margir rkismenn, beggja vinir. Krafi Gull-Haraldur Harald konung a hann skipti rki vi hann helminga svo sem burir hans voru til og tt ar Danaveldi.

Vi etta kall var Haraldur konungur reiur mjg, sagi a engi maur krefi ess Gorm konung, fur hans, a hann skyldi gerast hlfkonungur yfir Danaveldi, eigi heldur hans fur Hra-Knt ea Sigur orm auga ea Ragnar lobrk, geri sig svo reian og an a ekki mtti vi hann mla.


10. Fr Gull-Haraldi

Gull-Haraldur undi miklu verr en ur. Hann hafi ekki rki heldur en fyrr en reii konungs. Kom hann til Hkonar, vinar sns, og kri sn vandri fyrir honum og ba hann heillara ef til vru, au er hann mtti rki n, sagi a hann hafi a helst hugsa a skja rki me styrk og vopnum.

Hkon ba hann a fyrir engum manni mla svo a spyrist, "liggur ar lf yart vi. Hugsa etta me sjlfum r til hvers munt fr vera. arf til slkra strra a maur s djarfur og ruggur, spara hvorki til ga hluti n illa, a megi fram ganga a er upp er teki. En hitt er frt a hefja upp str r og leggja niur san me smd."

Gull-Haraldur svarar: "Svo skal eg etta upp taka tilkalli a eigi skal eg mnar hendur til spara a drepa konung sjlfan, ef eg kem fri, me v er hann vill synja mr ess rkis er eg a hafa a rttu."

Skilja eir ru sna.

Haraldur konungur gekk til fundar vi Hkon og taka eir tal sitt. Segir konungur jarli hvert kall Gull-Haraldur hefir haft vi hann til rkis og svr au er hann veitti, segir svo a hann vill fyrir engan mun minnka rki sitt "en ef Gull-Haraldur vill nokku halda essu tilkalli er mr lti fyrir a lta drepa hann v a eg tri honum illa ef hann vill eigi af essu lta."

Jarl svarar: "a hygg eg a Haraldur hafi svo fremi etta upp kvei a hann muni eigi etta lta niur falla. Er mr ess von ef hann reisir fri hr landi a honum veri gott til lis og mest fyrir sakir vinslda fur hans. En a er yur hin mesta fra a drepa frnda yarn v a allir munu hann kalla saklausan a svo bnu. Eigi vil eg og a mitt r kalla a gerir ig minna konung en fair inn var, Gormur. Jk hann og mjg sitt rki en minnkai engan sta."

segir konungur: "Hvert er itt r Hkon? Skal eg eigi mila rki og ra eigi af hendi mr enna ugg?"

"Vi skulum finnast nokkurum dgum sar," segir Hkon jarl, "vil eg hugsa ur etta vandaml og veita nokkurn rskur."

Gekk konungur brott og allir hans menn.


11. Rager Haralds honungs og Hkonar jarls

Hkon jarl hafi n af nju hinar mestu hyggjur og ragerir og lt f menn vera hsinu hj sr.

Fm dgum sar kom Haraldur konungur til jarls og taka eir tal. Spyr konungur ef jarl hafi hugsa ru er eir komu fyrra dags.

"ar hefi eg," segir jarl, "vaka um dag og ntt san og finnst mr a helst r a hafir og strir rki v llu er fair inn tti og tkst eftir hann en f Haraldi frnda num hendur anna konungsrki, a er hann megi smdarmaur af vera."

"Hvert er a rki," segir konungur, "er eg m heimillega f Haraldi ef eg hefi skert Danaveldi?"

Jarl segir: "a er Noregur. Konungar eir, er ar eru, eru illir llu landsflki. Vill hver maur eim illt sem vert er."

Konungur segir: "Noregur er land miki og hart flk og er illt a skja vi tlendan her. Gafst oss svo er Hkon vari landi. Ltum vr li miki en var engi sigur unninn. Er Haraldur Eirksson fstursonur minn og knsetningur."

segir jarl: "Lngu vissi eg a a r hfu oft veittan styrk Gunnhildarsonum en eir hafa yur engu launa nema illu. Vr skulum komast miklu lttlegar a Noregi en berjast til me allan Danaher. Sendu bo Haraldi fstursyni num. Bj honum a taka af r land og ln a sem eir hfu fyrr hr Danmrk. Stefn honum inn fund. N m Gull-Haraldur litla stund afla rkis Noregi af Haraldi konungi grfeld."

Konungur segir a etta mun kalla illt verk a svkja fsturson sinn.

"a munu Danir kalla," segir jarl, "a betra er a skipti a drepa vking norrnan heldur en brurson sinn danskan."

Tala eir n hr um langa hr ar til er etta semst me eim.


12. Sendibo Haralds Gormssonar til Noregs

Gull-Haraldur kom enn til tals vi Hkon.

Segir jarl honum a hann hefir n fylgt hans mlum svo a meiri von er a n muni konungsrki liggja laust fyrir honum Noregi. "Skulum vi ," segir hann, "halda flagsskap okkrum. Mun eg mega veita r miki traust Noregi. Hafu fyrst a rki. Haraldur konungur er n gamall mjg en hann ann einn son er hann ann lti og frillusonur er."

Talar jarl etta fyrir Gull-Haraldi ar til er hann ltur sr etta vel lka.

San tala eir oftlega allir, konungur og jarl og Gull-Haraldur.

San sendi Danakonungur menn sna norur Noreg fund Haralds grfelds. Var s fer bin allveglega. Fengu eir ar gar vitkur og fundu Harald konung. Segja eir au tindi a Hkon jarl er Danmrk og liggur banvnn og nr rviti og au nnur tindi a Haraldur Danakonungur bau til sn Haraldi grfeld, fstursyni snum, og taka ar af sr veislur, svo sem eir brur hfu fyrr haft ar Danmrk, og ba Harald koma til sn og finna sig Jtlandi.

Haraldur grfeldur bar etta ml fyrir Gunnhildi og ara vini sna. Lgu menn ar allmisjafnt til. Sumum tti essi fr ekki trleg, svo sem ar var mnnum fyrir skipa. Hinir voru fleiri er fstu a fara skyldi v a var svo mikill sultur Noregi a konungar fengu varlega ftt li sitt. fkk fjrurinn a nafn er konungar stu oftast a hann ht Harangur.

rfer var Danmrk til nokkurrar hltar. Hugust menn aan mundu fng f ef Haraldur konungur fengi ar ln og yfirskn. Var a ri ur sendimenn fru brott a Haraldur konungur mundi koma til Danmerkur um sumari fund Danakonungs og taka af honum enna kost sem bau Haraldur konungur.


13. Svikri Haralds konungs og Hkonar jarls vi Gull-Harald

Haraldur grfeldur fr um sumari til Danmerkur og hafi rj langskip. ar stri einu Arinbjrn hersir r Fjrum. Haraldur konungur sigldi t r Vkinni og til Limafjarar og lagist ar a Hlsi. Var honum sagt a Danakonungur mundi ar koma brtt.

En er etta fr Gull-Haraldur heldur hann annug me nu skipum. Hann hafi ur bi li a a fara vking. Hkon jarl hafi og bi sitt li og tlai og vking. Hafi hann tlf skip og ll str.

En er Gull-Haraldur var brott farinn segir Hkon jarl konungi: "N veit eg eigi nema vr rum leiangurinn og gjldum leivti. N mun Gull-Haraldur drepa Harald grfeld. San mun hann taka konungdm Noregi. tlar hann r tryggvan ef fr honum svo mikinn styrk? En hann mlti a vetur fyrir mr a hann mundi drepa ig ef hann kmist fri. N mun eg vinna Noreg undir ig og drepa Gull-Harald ef vilt v heita mr a eg skuli auveldlega sttast vi yur fyrir a. Vil eg gerast yar jarl og binda a svardgum og vinna Noreg undir yur me yrum styrk, halda san landinu undir yar rki og gjalda yur skatta, og ertu meiri konungur en inn fair ef rur tveim jlndum."

etta semst me eim konungi og jarli. Fer Hkon me lii snu a leita Gull-Haralds.


14. Fall Haralds konungs grfelds a Hlsi

Gull-Haraldur kom til Hls Limafiri. Bau hann egar Haraldi grfeld til orustu. En tt Haraldur hefi li minna gekk hann egar land og bjst til orustu, fylkti lii snu. En ur fylkingar gengu saman eggjar Haraldur grfeldur hart li sitt og ba brega sverum, hljp egar fram ndvera fylking og hj til beggja handa.

Svo segir Glmur Geirason Grfeldardrpu:

Mlti mtra hjalta
mlm-inn s, bli,
rttar or, er ori
jum vll a rja.
Vlendr um ba vinda
verung Haraldr sverum,
frgt tti a flotnum
fylkis or, a mori.

ar fll Haraldur grfeldur. Svo segir Glmur Geirason:

Var vu bori
viggjum hollr a liggja
gtir Glamma sta
gars Eylima fjarar.
Sendir fll sandi
svar bls a Hlsi.
Olli jfra spjalli
orheppinn v mori.

ar fll flest li Haralds konungs me honum. ar fll Arinbjrn hersir.

var lii fr falli Hkonar Aalsteinsfstra fimmtn vetur en fr falli Sigurar Hlaajarls rettn vetur.

Svo segir Ari prestur orgilsson a Hkon jarl vri rettn vetur yfir furleif sinni rndheimi ur Haraldur grfeldur fll en sex vetur hina sustu er Haraldur grfeldur lifi segir Ari a Gunnhildarsynir og Hkon brust og stukku msir r landi.


15. Daui Gull-Haralds

Hkon jarl og Gull-Haraldur fundust litlu sar en Haraldur grfeldur fll. Leggur Hkon jarl til orustu vi Gull-Harald. Fr Hkon ar sigur en Haraldur var handtekinn og lt Hkon hann festa glga. San fr Hkon jarl fund Danakonungs og sttist vi hann auveldlega um drp Gull-Haralds frnda hans.

San br Haraldur konungur her t um allt sitt rki og fr me sex hundru skipa. ar var me honum Hkon jarl og Haraldur grenski sonur Gurar konungs og mart annarra rkismanna, eirra er fli hfu ul sn fyrir Gunnhildarsonum r Noregi. Hlt Danakonungur her snum sunnan Vkina og gekk landsflk allt undir hann.

En er hann kom til Tnsbergs dreif til hans miki fjlmenni. Og fkk Haraldur konungur li a allt hendur Hkoni jarli er til hans hafi komi Noregi og gaf honum til forra Rogaland og Hraland, Sogn, Firafylki, Sunn-Mri og Raumsdal og Nor-Mri.

essi sj fylki gaf Haraldur konungur Hkoni jarli til forra me vlkum formla sem Haraldur hinn hrfagri gaf sonum snum, nema a skildi a Hkon skyldi eignast ar og svo rndheimi ll konungsb og landskyldir. Hann skyldi og hafa konungsf sem hann yrfti ef her vri landi.

Haraldur konungur gaf Haraldi grenska Vingulmrk, Vestfold og Agir til Landisness og konungsnafn og lt hann ar hafa rki me llu slku sem a fornu hfu haft frndur hans og Haraldur hinn hrfagri gaf sonum snum. Haraldur grenski var tjn vetra og var san frgur maur.

Fer Haraldur Danakonungur heim me allan Danaher.


16. Fer Gunnhildarsona r landi

Hkon jarl fr me lii snu norur me landi.

En er Gunnhildur og synir hennar spuru essi tindi safna au her og var eim illt til lis. Tku au enn hi sama r sem fyrr, sigla vestur um haf me a li er eim vildi fylgja, fara fyrst til Orkneyja og dvldust ar um hr. ar voru ur jarlar synir orfinns hausakljfs, Hlvir og Arnfinnur, Ljtur og Skli. Hkon jarl lagi land allt undir sig og sat ann vetur rndheimi.

ess getur Einar sklaglamm Velleklu:

Sj fylkjum kom silkis,
snnar var a, brna
geymir grundar sma
grandvar und sig, landi.

Hkon jarl, er hann fr sunnan me landi um sumari og landsflk gekk undir hann, bau hann a um rki sitt allt a menn skyldu halda upp hofum og bltum og var svo gert.

Svo segir Velleklu:

ll lt senn hinn svinni
snn Einria mnnum
herjum kunn um herju
hofs lnd og v banda,
r veg jtna vitni
valfalls, um sj allan,
eim stra go, geira
gars Hlrrii fari.

Og herarfir hverfa,
Hlakkar mts, til blta,
raubrkar fremst rkir
rkr, smegir, slku.
N grr jr sem an.
Aftr geirbrar hafta
aurrir ltr ru
hryggja v byggja.

N liggr allt und jarli,
munbors, fyr noran,
vergis stendr va,
Vk, Hkonar rki.

Hinn fyrsta vetur er Hkon r fyrir landi gekk sld upp um allt land og ur um hausti hafi korn vaxi hvar sem si hafi veri. En um vori fluu menn sr frkorna svo a flestir bndur sru jarir snar og var a brtt rvnt.


17. Orusta

Ragnfrur konungur sonur Gunnhildar og Gurur, annar sonur Gunnhildar, eir tveir voru lfi sona Eirks og Gunnhildar.

Svo segir Glmur Geirason Grfeldardrpu:

Fellumk hlf, er hilmis
hjrdrfa br lfi,
rat oss til auar,
auvon, Haralds daui.
En eg veit a hefir heiti
hans brir mr gu,
sj getr ar til slu
seggfjld, hvaartveggi.

Ragnfrur byrjai fer sna um vori er hann hafi einn vetur veri Orkneyjum. Hlt hann vestan til Noregs og hafi frtt li og skip str. En er hann kom Noreg spuri hann a Hkon jarl var rndheimi. Hlt Ragnfrur norur um Sta og herjai um Sunn-Mri en sumt flk gekk undir hann sem oft verur er herflokkar ganga yfir land a eir er fyrir eru leita sr hjlpar hver annug sem vnst ykir.

Hkon jarl spyr essi tindi, a friur var suur um Mri. R jarl til skipa og lt skera upp herr, bst sem hvatlegast og hlt t eftir firi. Var honum gott til lis.

Var fundur eirra Ragnfrar og Hkonar jarls Sunn-Mri norarlega. Hlt Hkon egar til orustu. Hann hafi li meira og skip smrri. Orusta var hr og veitti Hkoni yngra. eir brust um stafna sem ar var siur til. Straumur var sundinu og hf ll skipin saman inn a landinu. Jarl lt og hamla a landi ar er honum tti best til uppgngu. En er skipin kenndu niur gekk jarl og allt li hans af skipunum og drgu upp svo a vinir eirra skyldu eigi mega t draga. San fylkti jarl vellinum og eggjai Ragnfr til uppgngu. eir Ragnfrur lgu utan a og skutust langa hr. Vildi Ragnfrur ekki land ganga og skildust a svo bnu.

Hlt Ragnfrur snu lii suur um Sta v a hann ttaist landher ef drifi til Hkonar jarls. En jarl lagi fyrir v eigi oftar til orustu a honum tti boramunur of mikill. Fr hann um hausti norur til rndheims og var ar um veturinn en Ragnfrur konungur hafi allt fyrir sunnan Sta, Firafylki, Sogn, Hraland, Rogaland. Hafi hann fjlmenni miki um veturinn. Og er vorai bau hann leiangri t og fkk li miki. Fr hann um ll au fylki a afla sr lis og skipa og annarra fanga, eirra er hann urfti.


18. Orusta Sogni

Hkon jarl bau lii t er vorai, allt noran r landi. Hann hafi miki li af Hlogalandi og Naumudali, svo allt fr Byru til Stas hafi hann li af llum sjlndum. Honum drst her um ll rndalg, svo um Raumsdal. Svo er a kvei a hann hafi her af fjrum flklndum. Honum fylgdu sj jarlar og hfu eir allir saman grynni lis.

Svo segir Velleklu:

Hitt var meir, a Mra
morfkinn lt noran
flkverjandi fyrva
fr til Sogns um grva.
tti Freyr af fjrum
flklndum, s branda
Ullr st v, allri
yrj Hins byrjar.

Og til mts Meita
mjkhurum fram uru
me svrgli Srva
sj landrekar randa.
Glumdi allr, er Ullar
eggings Hins veggjar,
gntt flaut ns fyr nesjum,
Nregr, saman fru.

Hkon jarl hlt lii essu llu suur um Sta. spuri hann a Ragnfrur konungur me her sinn vri farinn inn Sogn, sneri annug snu lii og var ar fundur eirra Ragnfrar. Lagi jarl skipum snum a landi og haslai vll Ragnfri konungi og tk orustusta.

Svo segir Velleklu:

Var fyr Vinda myri
vfrgt, en gramr san
gerist mest a mori,
mannfall vi styr annan.
Hlym-Narfi ba hverfa
hlfar flags og lagi
Jlks vi ndurt fylki
ndur frf a landi.

ar var allmikil orusta. Hafi Hkon jarl li miklu meira og fkk sigur. etta var inganesi ar er mtist Sogn og Hraland. Ragnfrur konungur fli til skipa sinna en ar fll af lii hans rj hundru manna.

Svo segir Velleklu:

Strng var gunnr, r gunnar
gammi ns und hramma
rngvimeir um ryngvi
rimr hundruum lunda.
Kntti hafs a hfum,
hagnar var a, bragna
flkeflandi fylkir
fangsll aan ganga.

Eftir orustu essa fli Ragnfrur konungur r Noregi en Hkon jarl friai land og lt fara aftur norur her ann hinn mikla er honum hafi fylgt um sumari en hann dvaldist ar um hausti og um veturinn.


19. Kvonfang Hkonar jarls

Hkon jarl gekk a eiga konu er ht ra, dttir Skaga Skoftasonar, rks manns. ra var allra kvinna frust. eirra synir voru Sveinn og Hemingur. Bergljt ht dttir eirra er san tti Einar ambarskelfir.

Hkon jarl var kvinnamaur mikill og tti mrg brn. Ragnhildur ht dttir hans. Hana gifti hann Skofta Skagasyni brur ru. Jarl unni ru svo miki a hann geri sr svo miklu krri en ara menn frndur ru og var Skofti mgur hans mest metinn af llum frndum hennar. Jarl veitti honum strar veislur Mri. En hvert sinn er eir voru leiangri skyldi Skofti leggja skip sitt nst skipi jarls en engum skyldi a hla a leggja skip milli skipa eirra.


20. Fall Tinda-Skofta

a var einu sumri er Hkon jarl hafi leiangur ti, stri ar skipi me honum orleifur spaki. Eirkur var og ar fr. Var hann tu vetra ea ellefu. En er eir lgu til hafnar kveldum lt Eirkur sr ekki lka anna en eir legu til lgis nst skipi jarls. En er eir komu suur Mri kom ar Skofti mgur jarls me langskip vel skipa.

En er eir ra a flotanum kallar Skofti a orleifur skuli rma hfnina fyrir honum og leggja r lginu. Eirkur svarar skjtt, ba Skofta leggja anna lgi.

etta heyri Hkon jarl, a Eirkur sonur hans ttist n svo rkur a hann vill ekki vgja fyrir Skofta. Kallar jarl egar, ba leggja r lginu, segir a eim mundi annar vera verri, segir a eir mundu vera barir. En er orleifur heyri etta ht hann menn sna og ba leggja skipi r tengslum og var svo gert. Lagi Skofti lgi, a sem hann var vanur a hafa, nst skipi jarls.

Skofti skyldi segja tindi ll jarli er eir voru bir samt en jarl sagi Skofta tindi ef hann spuri fyrr. Hann var kallaur Tinda-Skofti.

Um veturinn eftir var Eirkur me orleifi fstra snum en um vori snemma fkk Eirkur sr sveit manna. orleifur gaf honum sktu, fimmtnsessu me llum reia, tjldum og vistum. Hlt Eirkur t eftir firi og san suur Mri. Tinda-Skofti fr me fimmtnsessu skipaa millum ba sinna en Eirkur leggur til mts vi hann og til bardaga. ar fll Skofti en Eirkur gaf gri eim mnnum er stu upp.

Svo segir Eyjlfur daskld Bandadrpu:

Meita fr a mti
mjg s um dag ski
ungr me jfnu gengi
tvers frmum hersi,
er riloga reiir
randvallar lt falla,
lfteitir gaf tu
oft blvlum, Skofta.

Hoddsveigir lt hnga
hara rkr, er barist,
logreifis brstu lfi,
landmann Kars, handa.
Stlgir nam stga
stafns fletblkar hrafna
af dynbeii dauum.
Dregr land a mun banda.

San sigldi Eirkur suur me landi og kom fram Danmrk, fr fund Haralds konungs Gormssonar og var ar me honum um veturinn. En eftir um vori sendi Danakonungur Eirk norur Noreg og gaf honum jarldm og ar me Vingulmrk og Raumarki til yfirsknar me eim htti sem fyrr hfu ar haft skattkonungar.

Svo segir Eyjlfur daskld:

Flkstrir var fra,
finnst l knarrar linna,
sur a svar nari,
setbergs, gamall vetra,
r a Yggjar bri
lhvetjanda setja
Hildar hjlmi faldinn
hoddmildingar vildu.

Eirkur jarl var san hfingi mikill.


21. Fer lafs r Grum

lafur Tryggvason var essar hrir allar Gararki og hafi ar hi mesta yfirlt af Valdimar konungi og krleik af drottningu. Valdimar konungur setti hann hfingja yfir herli a er hann sendi til a verja land sitt. tti lafur ar nokkurar orustur og var herstjrnin vel hendi. Hlt hann sjlfur sveit mikla hermanna me snum kostnai, eim er konungur veitti honum. lafur var r maur vi sna menn. Var hann af v vinsll. En var a sem oftlega kann vera ar er tlendir menn hefjast til rkis ea til svo mikillar frgar a a veri umfram innlenska menn, a margir funduu a hversu kr hann var konungi og eigi sur drottningu.

Mltu menn a fyrir konungi a hann skyldi varast a gera laf eigi of stran "fyrir v a slkur maur er r httastur ef hann vill sig til ess lj a gera yur mein ea yru rki er svo er binn a atgervi og vinsld. Vitum vr og eigi hva au drottning tala jafnan."

a var siur mikill hinna rku konunga a drottning skyldi eiga hlfa hirina og halda me snum kostnai og hafa ar til skatta og skyldir svo sem yrfti. Var ar og svo me Valdimar konungi a drottning hafi eigi minni hir en konungur og kepptust au mjg um gtismenn. Vildi hvorttveggja til sn hafa. N gerist svo a konungur festi trna slkar rur sem mlt var fyrir honum og gerist hann nokku fr og styggur til lafs.

En er lafur fann a segir hann drottningu og a me a hann fstist a fara Norurlnd og segir a frndur hans hafa ar fyrr rki haft og honum ykir lkast a ar muni roski hans mestur vera. Drottning biur hann vel fara, segir a hann muni ar gfugur ykja sem hann vri.

San br lafur fer sna og gekk skip og hlt svo t hafi Eystrasalt. En er hann sigldi austan kom hann vi Borgundarhlm og veitti ar upprs og herjai en landsmenn sttu ofan og hldu orustu vi hann og fkk lafur sigur og herfang miki.


22. Kvonfang lafs konungs Tryggvasonar

lafur l vi Borgundarhlm og fengu ar veur hvasst og storm sjvar og mega eir ar eigi vi festast og sigla aan suur undir Vindland og f ar hfn ga, fara ar allt me frii og dvldust ar um hr.

Brislfur ht konungur Vindlandi. Hans dtur voru r Geira, Gunnhildur og strur. Geira konungsdttir hafi ar vald og rki sem eir lafur komu a landi. Dixin er s maur nefndur er mest forr hafi me Geiru drottningu.

En er au hfu spurt a ar voru vi land komnir kunnir menn, eir er tgulega ltu yfir sr og eir fru ar me frii, fr Dixin fund eirra me orsending drottningar, Geiru, a hn vill bja eim mnnum til veturvistar er ar voru komnir v a var mjg lii sumari en vertta hr og stormar miklir.

En er Dixin kom ar var hann brtt ess var a ar r fyrir gtur maur, bi a tt og snum. Dixin segir eim a drottning bau eim til sn me vinttuboi. lafur ekktist a bo og fr um veturinn til Geiru drottningar og sndist hvort eirra ru afar vel svo a lafur hefir uppi or sn og biur Geiru drottningar. Og verur a a ri gert a lafur fr Geiru drottningar ann vetur. Gerist hann ar forramaur ess rkis me henni.

Hallfreur vandraskld getur ess drpu eirri er hann orti um laf konung:

Hilmir lt a hlmi
hrsk roin bli,
hva um dyldi ess hldar,
hr og austr Grum.


23. Hkon jarl hlt skttum Danakonungs

Hkon jarl r fyrir Noregi og galt engan skatt fyrir sk a Danakonungur veitti honum skatta alla, er konungur tti Noregi, til starfs og kostnaar er jarl hafi til a verja landi fyrir Gunnhildarsonum.


24. tbo Haralds konungs

tta keisari var Saxlandi. Hann sendi bo Haraldi Danakonungi a hann skyldi taka skrn og tr rtta og a landsflk er hann stri en a rum kosti sagi keisari a hann mundi fara me her hendur honum. lt Danakonungur ba landvarnir snar, lt vel upp halda Danavirki og ba herskip sn.

sendi konungur bo Noreg Hkoni jarli a hann skyldi koma til hans snemma um vori me allan her ann sem hann fengi. Bau Hkon jarl her t um vori af llu rki snu og var hann allfjlmennur og hlt hann lii v til Danmerkur og fr til fundar vi Danakonung. Tk konungur allsmilega vi honum. Margir arir hfingjar voru me Danakonungi, eir er honum veittu li. Hafi hann allmiki li.


25. Orustur lafs konungs Tryggvasonar

lafur Tryggvason hafi veri um veturinn Vindlandi sem fyrr er rita. Hann fr um veturinn til eirra hraa ar Vindlandi er legi hfu undir Geiru drottningu og hfu undan horfi allri hlni og skattgjfum annug. ar herjar lafur og drap marga menn, brenndi fyrir sumum, tk f miki og lagi undir sig au rki, fr san aftur til borgar sinnar.

Snemma um vori bj lafur skip sn og sigldi san haf. Hann sigldi undir Skni, veitti ar uppgngu en landsmenn sfnuust saman og hldu orustu og hafi lafur sigur og fkk herfang miki. San sigldi hann austur til Gotlands. ar tk hann kaupskip er Jamtur ttu. eir veittu vrn mikla og lauk svo a lafur hrau skipi og drap mart manna en tk f allt. riju orustu tti hann Gotlandi. Hafi lafur ar sigur og fkk miki herfang.

Svo segir Hallfreur vandraskld:

Endr lt Jamta kindir
allvaldr styr falla,
vandist hann, og Vinda
vgrimmr, a snimma.
Httr var hersa drottinn
hjrdjarfr Gota fjrvi.
Gullskeri fr eg geru
geirey Skneyju.


26. Orusta vi Danavirki

tta keisari dr saman her mikinn. Hann hafi li af Saxlandi og Frakklandi, Frslandi og af Vindlandi fylgdi honum Brislfur konungur me mikinn her og lii var me honum lafur Tryggvason mgur hans. Keisari hafi riddaraher mikinn og miklu meira ftgnguher. Hann hafi og af Holtsetalandi mikinn her.

Haraldur Danakonungur sendi Hkon jarl me Normannaher ann sem honum fylgdi suur til Danavirkis a verja ar landi.

Svo segir Velleklu:

Hitt var auk, er eykir
aurbors vit noran
und sigrrunni svinnum
sunnr Danmarkar runnu,
og hlmfjturs hjlmi
Hra valdr um faldinn,
Dofra, danskra jfra,
drttinn, fund um stti.

Og vi frost a freista
fmildr konungr vildi
myrk- Hlynjar -markar
morlfs ess er kom noran,
er valserkjar virki
verhiri ba stiran
fyr hlym-Njrum hura
Hagbara gramr vara.

tta keisari kom me her sinn sunnan til Danavirkis en Hkon jarl vari me snu lii borgarveggina. Danavirki er svo htta a firir tveir ganga landi snum megin landsins hvor en milli fjararbotna hfu Danir gert borgarvegg mikinn af grjti og torfi og vium og grafi dki breitt og djpt fyrir utan en kastalar fyrir borgarhlium. var orusta mikil.

ess getur Velleklu:

Varat gegn, tt geri
gar-Rgnir styr haran,
gengilegt a ganga,
geirrsar, her eira,
er me Frsa fylki
fr gunn-Viur sunnan
kvaddi vgs, og Vinda
vogs blakkrii, Frakka.

Hkon jarl setti fylkingar yfir ll borgarhli en hitt var meiri hlutur lis er hann lt fara allt me borgarveggjunum og verja ar sem helst var a stt. Fll ar mart af keisarans lii en eir fengu ekki unni a borginni. Snr keisari brott og leitai ar ekki lengur til.

Svo segir Velleklu:

rymr var logs, ar er lgu
leikmijungar, rija,
arngreddir var, odda,
andvgr, saman randir.
Sundfaxa kom Sxum
ski-rttr fltta.
ar er svo a gramr me gumnum
gar yrjum vari.

Eftir essa orustu fr Hkon jarl aftur til skipa sinna og tlai a sigla norur aftur Noreg en honum gaf eigi byr. L hann t Limafiri.


27. Skrur Haraldur konungur Gormsson og Hkon jarl

tta keisari snr her snum til Sls. Dregur hann ar a sr skipaher, flytur ar lii yfir fjrinn Jtland. En er a spyr Haraldur Danakonungur fer hann mti me sinn her. Og verur ar orusta mikil og a lyktum fr keisari sigur en Danakonungur fli undan til Limafjarar og fr t Mrsey. Fru menn milli eirra konungs og var komi grium og stefnulagi. Fundust eir tta keisari og Danakonungur Mrsey. En boai Popp, biskup heilagur, tr fyrir Haraldi konungi og hann bar glanda jrn hendi sr og sndi Haraldi konungi hnd sna brunna. San lt Haraldur konungur skrast me allan Danaher.

Haraldur konungur hafi ur or send Hkoni jarli er konungur sat Mrsey a jarl skyldi koma til liveislu vi hann. Var jarl kominn til eyjarinnar er konungur hafi skrast lti. Sendir konungur or a jarl skyldi koma til fundar vi hann.

En er eir hittast naugar konungur jarli til a lta skrast. Var Hkon jarl skrur og eir menn allir er ar fylgdu honum. Fkk konungur hendur honum presta og ara lra menn og segir a jarl skal lta skra allt li Noregi. Skildust eir . Fer Hkon jarl t til hafs og bur ar byrjar.

En er veur a kemur er honum tti sem hann mundi haf bera skaut hann land upp llum lrum mnnum en hann sigldi t haf en veur gekk til tsuurs og vesturs. Siglir jarl austur gegnum Eyrarsund. Herjar hann hvorttveggja land. San siglir hann austur fyrir Skneyjarsu og herjai ar og hvar sem hann kom vi land.

En er hann kom austur fyrir Gautasker lagi hann a landi. Geri hann blt miki. komu ar fljgandi hrafnar tveir og gullu htt. ykist jarl vita a inn hefir egi blti og mun jarl hafa dagr til a berjast. brennir jarl skip sn ll og gengur land upp me lii snu llu og fr allt herskildi.

kom a mti honum ttar jarl. Hann r fyrir Gautlandi. ttu eir saman orustu mikla. Fr ar Hkon jarl sigur en ttar jarl fll og mikill hluti lis me honum. Hkon jarl fer um Gautland hvorttveggja og allt me herskildi til ess er hann kemur Noreg, fer san landveg allt norur rndheim.

Fr essu segir Velleklu:

Fltta gekk til frttar
felli-Njrr velli.
Draugr gat dlga Sgu
dagr Hins va.
Og haldboi hildar
hrgamma s ramma.
Tr vildi s tna
teinlautar fjr Gauta.

Hi jarl, ar er an
engi mann und ranni,
hyrjar ing, a herja,
hjrlautar, kom Srla.
Bara mar lyngs en lengra
loftvaraar bara,
allt vann gramr um gengi
Gautland, fr sj randir.

Valfllum hl vllu,
var ragna konr gagni,
hrar s, a hrsa,
hlaut inn val, Fra.
Hver s if, nema jfra
ttrri go stra?
Rammaukin kve eg rki
rgn Hkonar magna.


28. Heimfer ttu keisara

tta keisari fr aftur Saxland rki sitt. Skildust eir Danakonungur me vinttu. Svo segja menn a tta keisari geri gusifjar vi Svein, son Haralds konungs, og gaf honum nafn sitt og var hann svo skrur a hann ht tta Sveinn.

Haraldur Danakonungur hlt vel kristni til dauadags. Brislfur konungur fr til Vindlands og me honum lafur mgur hans.

essar orustu getur Hallfreur vandraskld lafsdrpu:

Bserkjar hj birki
barklaust Danmrku
hleypimeir fyr Heia
hlunnviggja b sunnan.


29. Fer lafs konungs af Vindlandi

lafur Tryggvason var rj vetur Vindlandi ur Geira kona hans tk stt er hana leiddi til bana. lafi tti a svo mikill skai a hann festi ekki yndi Vindlandi san. R hann sr til herskipa og fr enn herna, herjai fyrst um Frsland og ar nst um Saxland og allt Flmingjaland.

Svo segir Hallfreur vandraskld:

Thggvi lt tyggi,
Tryggva sonr, fyr styggvan
Leiknar hest lesti,
ljtvaxinn, hr Saxa.
Vinhrigr gaf va
vsi margra Frsa
blkku brnt a drekka
bl kveldriu sti.

Rgs br rekka lgir
rkr Valkera lki.
Herstefnir lt hrfnum
hold Flmingja goldi.


30. Hernaur lafs konungs

San hlt lafur Tryggvason til Englands og herjai va um landi. Hann sigldi allt norur til Norimbralands og herjai ar. aan hlt hann norur til Skotlands og herjai ar va. aan sigldi hann til Suureyja og tti ar nokkurar orustur. San hlt hann suur til Manar og barist ar. Hann herjai og va um rland. hlt hann til Bretlands og herjai va a land og svo ar er kalla er Kumraland. aan sigldi hann vestur til Vallands og herjai ar. sigldi hann vestan og tlai til Englands. kom hann eyjar r er Syllingar heita vestur hafi fr Englandi.

Svo segir Hallfreur vandraskld:

Gerist ungr vi Engla
ofvgr konungr bgja.
Naddskrar r nrir
Norimbra s mori.
Eyddi lfa greddir
gnblr Skotum va,
geri seims, me sveri,
sverleik Mn skerir.

drgar lt gir
eyverskan her deyja,
Tr var tjrva drra
trar gjarn, og ra.
Bari breskrar jarar
byggjendr og hj tyggi,
grr varr geira hrar
gji, kumrskar jir.

lafur Tryggvason var fjra vetur hernai san er hann fr af Vindlandi, til ess er hann kom Syllingar.


31. Skrist lafur konungur Syllingum

lafur Tryggvason, er hann l Syllingum, spuri hann a ar eyjunni var spmaur nokkur, s er sagi fyrir orna hluti, og tti mrgum mnnum a mjg eftir ganga. Gerist lafi forvitni a reyna spdm manns ess. Hann sendi ann af mnnum snum er frastur var og mestur og bj hann sem veglegast og ba hann segja a hann vri konungur v a lafur var frgur orinn af v um ll lnd, a hann var frari og gfuglegri og meiri en allir menn arir. En san er hann fr r Gararki hafi hann eigi meira af nafni snu en kallai sig la og kvast vera gerskur.

En er sendimaur kom til spmannsins og sagist vera konungur fkk hann essi andsvr: "Ekki ertu konungur en a er r mitt a srt trr konungi num."

Ekki sagi hann fleira essum manni. Fr sendimaur aftur og segir lafi og fsti laf ess a meir a finna enna mann er hann heyri slk andsvr hans og tk n ifa af honum a hann vri eigi spmaur. Fr lafur hans fund og tti tal vi hann og spuri eftir hva spmaur segi lafi fyrir hvernug honum mundi ganga til rkis ea annarrar hamingju.

Einsetumaurinn svarai me helgum spdmi: " munt vera gtur konungur og gt verk vinna. munt mrgum mnnum til trar koma og skrnar. Muntu bi r hjlpa v og mrgum rum. Og til ess a efist eigi um essi mn andsvr mttu a til marks hafa: munt vi skip n svikum mta og flokkum og mun bardaga rtast og muntu tna nokkuru lii og sjlfur sr f og muntu af v sri banvnn vera og skildi til skips borinn. En af essu sri muntu heill vera innan sj ntta og brtt vi skrn taka."

San fr lafur ofan til skipa sinna og mtti hann ar friarmnnum eim er hann vildu drepa og li hans og fru eirra viskipti svo sem einsetumaur hafi sagt honum, a lafur var sr borinn skip t og svo a hann var heill sj nttum. ttist lafur vita a essi maur mundi honum sanna hluti sagt hafa og a a hann var sannur spmaur, hvaan af sem hann hefi ann spdm.

Fr lafur anna sinn a finna enna mann, talai mart vi hann, spuri vendilega hvaan honum kom s speki er hann sagi fyrir orna hluti. Einsetumaur segir a sjlfur gu kristinna manna lt hann vita allt a er hann forvitnaist og segir lafi mrg strmerki gus. Og af eim fortlum jtti lafur a taka skrn og svo var a lafur var skrur ar og allt fruneyti hans. Dvaldist hann ar mjg lengi og nam rtta tr og hafi aan me sr presta og ara lra menn.


32. lafur fkk Gyu

lafur sigldi r Syllingum um hausti til Englands, l ar hfn einni, fr me frii v a England var kristi og hann var og kristinn. En ar fr um landi ingbo nokku og allir menn skyldu til ings koma.

En er ing var sett kom ar drottning ein er Gya er nefnd, systir lafs kvarans er konungur var rlandi Dyflinni. Hn hafi gift veri Englandi jarli einum rkum. Var s andaur en hn hlt eftir rkinu. En s maur var rki hennar er nefndur er Alvini, kappi mikill og hlmgngumaur. Hann hafi bei hennar en hn svarai svo a hn vildi kjr af hafa hvern hn vildi eiga af eim mnnum er hennar rki voru og var fyrir sk ings kvatt a Gya skyldi sr mann kjsa. Var ar kominn Alvini og binn me hinum bestum klum og margir arir voru ar vel bnir.

lafur var ar kominn og hafi voskli sn og lokpu ysta. St hann me sna sveit t fr rum mnnum. Gya gekk og leit sr hvern mann, ann er henni tti nokku mannsmt a. En er hn kom ar sem lafur st og s upp andlit honum og spyr hver maur hann er.

Hann nefndi sig la. "Eg em tlendur maur hr," segir hann.

Gya mlti: "Viltu eiga mig, vil eg kjsa ig."

"Eigi vil eg neita v," segir hann.

Hann spuri hvert nafn essarar konu var, tt ea li.

"Eg em," segir hn, "konungsdttir af rlandi. Var eg gift hinga til lands jarli eim er hr r rki. N san er hann andaist hefi eg strt rkinu. Menn hafa bei mn og engi s er eg vildi giftast. En eg heiti Gya."

Hn var ung kona og fr. Tala au san etta ml og semja a sn milli. Festir lafur sr Gyu.

Alvina lkar n kaflega illa. En a var siur Englandi ef tveir menn kepptust um einn hlut a ar skyldi vera til hlmganga. Bur Alvini lafi Tryggvasyni til hlmgngu um etta ml. eir leggja me sr stefnulag til bardaga og skulu vera tlf hvorir.

En er eir finnast mlir lafur svo vi sna menn a eir geri svo sem hann gerir. Hann hafi mikla xi. En er Alvini vildi hggva sveri til hans laust hann sveri r hndum honum og anna hgg sjlfan hann svo a Alvini fll. San batt lafur hann fast. Fru svo allir menn Alvina a eir voru barir og bundnir og leiddir svo heim til herbergja lafs. San ba hann Alvina fara r landi brott og koma eigi aftur en lafur tk allar eigur hans. lafur fkk Gyu og dvaldist Englandi en stundum rlandi.

er lafur var rlandi var hann staddur herfer nokkurri og fru eir me skipum. Og er eir urftu strandhggva ganga menn land og reka ofan fjlda bsmala. kom ar eftir einn bndi og ba laf gefa sr kr r er hann tti.

lafur ba hann hafa kr snar ef hann mtti kenna "og dvel ekki fer vora."

Bndi hafi ar mikinn hjarhund. Hann vsai hundinum nautaflokkana og voru ar rekin mrg hundru nauta. Hundurinn hljp um alla nautaflokkana og rak brott jafnmrg naut sem bndi sagi a hann tti og voru au ll einn veg mrku. ttust eir vita a hundurinn mundi rtt kennt hafa. eim tti hundur s furu vitur.

spuri lafur ef bndi vildi gefa honum hundinn.

"Gjarna," segir bndi.

lafur gaf honum egar sta gullhring og ht honum vinttu sinni. S hundur ht Vgi og var allra hunda bestur. tti lafur hann lengi san.


33. Fr Haraldi Gormssyni

Haraldur Gormsson Danakonungur spuri a Hkon jarl hafi kasta kristni en herja land Danakonungs va. bau Haraldur Danakonungur her t og fr san Noreg. Og er hann kom a rki er Hkon jarl hafi til forra herjar hann ar og eyddi land allt og kom liinu eyjar r er Slundir heita. Fimm einir bir stu brenndir Sogni Lradal en flk allt fli fjll og markir me a allt er komast mtti.

tlai Danakonungur a sigla lii v til slands og hefna ns ess er allir slendingar hfu hann nddan. a var lgum haft slandi a yrkja skyldi um Danakonung nvsu fyrir nef hvert er var landinu en s var sk til a skip a er slenskir menn ttu braut Danmrk en Danir tku upp f allt og klluu vogrek og r fyrir bryti konungs er Birgir ht. Var n ort um ba.

etta er ninu:

er sparn m mrnis
morkunnr Haraldr sunnan
var Vinda myrir
vax eitt, ham faxa,
en bergsalar Birgir
bndum rkr landi,
a s ld, jldu
rkr fyrir lki.

Haraldur konungur bau kunngum manni a fara hamfrum til slands og freista hva hann kynni segja honum. S fr hvalslki. En er hann kom til landsins fr hann vestur fyrir noran landi. Hann s a fjll ll og hlar voru fullir af landvttum, sumt strt en sumt smtt. En er hann kom fyrir Vopnafjr fr hann inn fjrinn og tlai land a ganga. fr ofan eftir dalnum dreki mikill og fylgdu honum margir ormar, pddur og elur og blsu eitri hann. En hann lagist brott og vestur fyrir land, allt fyrir Eyjafjr. Fr hann inn eftir eim firi. ar fr mti honum fugl svo mikill a vngirnir tku t fjllin tveggja vegna og fjldi annarra fugla, bi strir og smir. Braut fr hann aan og vestur um landi og svo suur Breiafjr og stefndi ar inn fjr. ar fr mti honum griungur mikill og sinn t og tk a gella gurlega. Fjldi landvtta fylgdi honum. Brott fr hann aan og suur um Reykjanes og vildi ganga upp Vkarsskeii. ar kom mti honum bergrisi og hafi jrnstaf hendi og bar hfui hrra en fjllin og margir arir jtnar me honum.

aan fr hann austur me endlngu landi. "Var ekki nema sandar og rfi og brim miki fyrir utan en haf svo miki millum landanna," segir hann, "a ekki er ar frt langskipum."

var Brodd-Helgi Vopnafiri, Eyjlfur Valgerarson Eyjafiri, rur gellir Breiafiri, roddur goi lfusi.

San sneri Danakonungur lii snu suur me landi, fr san til Danmerkur en Hkon jarl lt byggja land allt en galt enga skatta san Danakonungi.


34. Fall Haralds Gormssonar

Sveinn sonur Haralds konungs, s er san var kallaur tjguskegg, beiddist rkis af Haraldi konungi fur snum. En var enn sem fyrr a Haraldur konungur vildi ekki tvskipta Danaveldi og vill ekki rki f honum. aflar Sveinn sr herskipa og segir a hann vill fara vking.

En er li hans kom allt saman, og var kominn til lis vi hann af Jmsvkingum Plna-Tki, hlt Sveinn til Sjlands og inn safjr. var ar fyrir me skipum snum Haraldur konungur fair hans og bjuggust a fara leiangur. Sveinn lagi til orustu vi hann. Var ar bardagi mikill. Dreif li til Haralds konungs svo a Sveinn var ofurlii borinn og fli hann. ar fkk Haraldur konungur sr au er hann leiddu til bana. San var Sveinn tekinn til konungs Danmrk.

var Sigvaldi jarl yfir Jmsborg Vindlandi. Hann var sonur Strt-Haralds konungs er ri hafi fyrir Skney. Brur Sigvalda voru eir Hemingur og orkell hinn hvi. var og hfingi yfir Jmsvkingum Bi digri af Borgundarhlmi og Sigurur brir hans. ar var og Vagn sonur eirra ka og rgunnu, systursonur eirra Ba.

Sigvaldi jarl hafi hndum teki Svein konung og flutt hann til Vindlands Jmsborg og naugai hann til stta vi Brislf Vindakonung og til ess a Sigvaldi jarl skyldi gera stt milli eirra, Sigvaldi jarl tti stri dttur Brislfs konungs, og a rum kosti segir jarl a hann mundi f Svein konung hendur Vindum. En konungur vissi a a eir mundu kvelja hann til bana. Jtti hann fyrir v sttarger jarls. Jarl dmdi a a Sveinn konungur skyldi f Gunnhildar dttur Brislfs konungs en Brislfur konungur skyldi f yri Haraldsdttur systur Sveins konungs en hvortveggi eirra skyldi halda rkinu og skyldi vera friur milli landa. Fr Sveinn konungur heim Danmrk me Gunnhildi konu sna. eirra synir voru eir Haraldur og Kntur hinn rki.

ann tma heituust Danir mjg a fara me her Noreg hendur Hkoni jarli.


35. Heitstrenging Jmsvkinga

Sveinn konungur geri mannbo rkt og stefndi til sn llum hfingjum eim er voru rki hans. Hann skyldi erfa Harald fur sinn. hafi og andast litlu ur Strt-Haraldur Skneyju og Vseti Borgundarhlmi, fair eirra Ba digra.

Sendi konungur or eim Jmsvkingum a Sigvaldi jarl og Bi og brur eirra skyldu ar koma og erfa feur sna a eirri veislu er konungur geri. Jmsvkingar fru til veislunnar me llu lii snu v er frknast var. eir hfu fjra tigu skipa af Vindlandi en tuttugu skip af Skney. ar kom saman allmiki fjlmenni.

Fyrsta dag a veislunni ur Sveinn konungur stigi hsti fur sns drakk hann minni hans og strengdi heit ur rr vetur vru linir a hann skyldi kominn me her sinn til Englands og drepa Aalr konung ea reka hann r landi. a minni skyldu allir drekka, eir er a erfinu voru.

var skenkt hfingjum Jmsvkinga hin strstu horn af hinum sterkasta drykk er ar var. En er a minni var af drukki skyldu drekka Krists minni allir menn og var Jmsvkingum bori fullast og sterkastur drykkur. Hi rija var Mikjls minni og drukku a allir.

En eftir a drakk Sigvaldi jarl minni fur sns og strengdi heit san a ur rr vetur vru linir skyldi hann vera kominn Noreg og drepa Hkon jarl ea reka hann r landi. San strengdi heit orkell hvi brir hans a hann skyldi fylgja Sigvalda til Noregs og flja eigi r orustu svo a Sigvaldi berist eftir. strengdi heit Bi digri a hann mundi fara til Noregs me eim og flja eigi r orustu fyrir Hkoni jarli. strengdi heit Sigurur brir hans a hann mundi fara til Noregs og flja eigi mean meiri hlutur Jmsvkinga berist. strengdi heit Vagn kason a hann skyldi fara me eim til Noregs og koma eigi aftur fyrr en hann hefi drepi orkel leiru og gengi rekkju hj Ingibjrgu dttur hans. Margir hfingjar arir strengdu heit missa hluta. Drukku menn ann dag erfi.

En eftir um morguninn er Jmsvkingar voru drukknir ttust eir hafa fullmlt og hafa mlstefnur snar og ra rum hvernug eir skulu til stilla um ferina, ra a af a bast sem skyndilegast, ba skip sn og herli. Var a allfrgt va um lnd.


36. Eirkur jarl dr li a sr

Eirkur jarl Hkonarson spyr essi tindi. Hann var Raumarki. Dr hann egar li a sr og fer til Upplanda og svo norur um fjall til rndheims fund Hkonar jarls fur sns.

ess getur rur Kolbeinsson Eirksdrpu:

Og sannlega sunnan,
sust vtt bendr trir
str, um stla meia
strhersgur fru.
Slngum fr Sveia
sunnr af dregnum hlunni
vangs vatn um rungi
viggmeir Dana skeium.


37. Herbo Eirks jarls

Hkon jarl og Eirkur jarl lta skera upp herr um ll rndalg, senda bo Mri hvoratveggju og Raumsdal, svo norur Naumudal og Hlogaland, stefna t llum almenning a lii og skipum.

Svo segir Eirksdrpu:

Mjk lt margar snekkjur,
mrar rr, sem knrru,
r vex sklds, og skeiar
skjaldhlynr brim dynja,
er ltinn utan
lherir fr gera,
mrg var lind fyr landi,
lnd sns fur rndu.

Hkon jarl hlt egar suur Mri njsn og lisafna en Eirkur jarl dr saman herinn og flutti noran.


38. Fer Jmsvkinga Noreg

Jmsvkingar hldu lii snu til Limafjarar og sigldu aan t hafi og hfu sex tigu skipa og koma a gum, halda egar liinu norur Rogaland, taka a herja egar er eir koma rki Hkonar jarls og fara svo norur me landi og allt herskildi.

Geirmundur er s maur nefndur er fr me hleypisktu eina og nokkurir menn me honum. Hann kom fram norur Mri og fann ar Hkon jarl, gekk inn fyrir bor og sagi jarli tindi, a her var suur landi kominn af Danmrku. Jarl spuri ef hann vissi sannindi v. Geirmundur br upp hendinni annarri og var ar af hggvinn hreifinn, segir a ar voru jartegnir a her var landinu. San spyr jarl innilega a um her enna.

Geirmundur segir a ar voru Jmsvkingar og hfu drepi marga menn og va rnt: "Fara eir ," segir hann, "skjtt og kaflega. Vnti eg a eigi muni ur langt la en eir muni hr niur koma."

San reri jarl alla fjru inn me ru landi en t me ru, fr dag og ntt og hafi njsn hi efra um Ei, svo suur Fjru, svo og norur ar er Eirkur fr me herinn.

ess getur Eirksdrpu:

Setti jarl s er atti
gnfrr lg sti
hrefnis hva stafna
ht Sigvalda a mti.
Margr skalf hlumr, en hvergi
huggendr bana uggu,
eir er gtu sj slta,
srgams, blum ra.

Fr Eirkur jarl me herinn noran sem snulegast.


39. Fr Jmsvkingum

Sigvaldi jarl hlt lii snu norur um Sta, lagi fyrst til Hereyja. Landsmenn, tt vkingar fyndu, sgu eir aldrei satt til hva jarlar hfust a. Vkingar herjuu hvar sem eir fru. eir lgu utan a H, runnu ar upp og herjuu, fru til skipa bi man og b en drpu karla er vgt var a. En er eir fru ofan til skipa kom til eirra gamall bndi einn en ar fr nr sveit Ba.

Bndinn mlti: "r fari hermannlega, reki til strandar kr og klfa. Vri yur meiri veiur a taka bjrninn er n er nr kominn bjarnbsinn."

"Hva segir karl?" segja eir. "Kanntu nokku segja oss til Hkonar jarls?"

Bndi segir: "Hann reri gr inn Hrundarfjr. Hafi jarl eitt skip ea tv, eigi voru fleiri en rj, og hafi ekki til yar spurt."

eir Bi taka egar hlaup til skipanna og lta laust allt herfangi.

Bi mlti: "Njtum vr n er vr hfum fengi njsn og verum nstir sigrinum."

En er eir koma skipin ra eir egar t. Kallai Sigvaldi jarl og spuri tinda. eir segja a Hkon jarl var ar inn fjrinn. San leysir jarl flotann og ra fyrir noran eyna H og svo inn um eyna.


40. Upphaf Jmsvkingaorustu

Hkon jarl og Eirkur jarl sonur hans lgu Hallkelsvk. Var ar saman kominn her eirra allur. Hfu eir hlft anna hundra skipa og hfu spurt a Jmsvkingar hfu lagt utan a H. Reru jarlar sunnan a leita eirra en er eir koma ar sem heitir Hjrungavogur finnast eir. Skipa hvorirtveggju snu lii til atlgu. Var miju lii merki Sigvalda jarls. ar skipai Hkon jarl til atlgu. Hafi Sigvaldi jarl tuttugu skip en Hkon sex tigu. lii Hkonar jarls voru hfingjar rir hjrtur af Hlogalandi, annar Styrkr af Gimsum. annan fylkingararm var Bi digri og Sigurur brir hans me tuttugu skipum. ar lagi mti Eirkur jarl Hkonarson sex tigum skipa og me honum essir hfingjar: Gubrandur hvti af Upplndum og orkell leira, vkverskur maur. annan fylkingararm lagi fram Vagn kason me tuttugu skipum en ar mt Sveinn Hkonarson og me honum Skeggi af Yrjum af Upphaugi og Rgnvaldur r rvk af Stai me sex tigu skipa.

Svo segir Eirksdrpu:

Enn gegn a gunni
glheims skriu mvar,
renndi langt me landi
leiangr, Dana skeiar,
r er jarl und rum
rins gulls Mri,
barms rak vigg und vrmum
valkesti, hrau flestar.

Eyvindur skldaspillir segir og svo Hleygjatali:

ar var minnstr
meinvinnndum
Yngvifreys
ndveran dag
fagnafundr,
er flota eystu
jarrendr
a eyendum
er sverlfr
sunnan kni
lagar st
a lii eirra.

San lgu eir saman flotann og tkst ar hin grimmasta orusta og fll mart af hvorumtveggjum og miklu fleira af Hkonar lii v a Jmsvkingar brust bi hraustlega og djarflega og snarplega og skutu gegnum skjlduna. Og svo mikill vopnaburur var a Hkoni jarli a brynja hans var slitin til nts svo a hann kastai af sr.

ess getur Tindur Hallkelsson:

Vara gims sem geri
Gerr bjglimum hera,
gnr x Fjlnis fra,
farleg sing jarli,
er hringfm Hanga
hrynserk, vium brynju
hruust rimarar Ra
rastar, var a kasta.

ars sundr sandi
Srla bls fyr jarli,
ess hefir seggja sessi,
serk hringofinn, merki.


41. Fltti Sigvalda jarls

Jmsvkingar hfu skip strri og bormeiri en hvorirtveggju sttu hi djarfasta. Vagn kason lagi svo hart fram a skipi Sveins Hkonarsonar a Sveinn lt hmlu sga og hlt vi fltta. lagi annug til Eirkur jarl og fram fylking mti Vagni. lt Vagn undan sga og lgu skipin sem fyrstu hfu legi. r Eirkur aftur til lis sns og hfu hans menn undan hamla en Bi hafi hggvi tengslin og tlai a reka flttann. lagi Eirkur jarl sbyrt vi skip Ba og var hggorusta hin snarpasta og lgu tv ea rj Eirks skip a Ba skipi einu.

geri illviri og l svo miki a haglkorn eitt v eyri. hj Sigvaldi tengslin og sneri undan skipi snu og vildi flja. Vagn kason kallai hann, ba hann eigi flja. Sigvaldi jarl gaf ekki gaum a hva hann sagi. skaut Vagn spjti a honum og laust ann er vi stri sat. Sigvaldi jarl reri brott me hlfan fjra tug skipa en eftir l hlfur riji tugur. lagi Hkon jarl sitt skip anna bor Ba. Var Ba mnnum skammt hgga millum.

Vigfs Vga-Glmsson tk upp nefsteja er l iljunum er maur hafi ur hnoi vi hugr sveri snu. Vigfs var allsterkur maur. Hann kastai stejanum tveim hndum og fri hfu slki hlmskalla svo a geirinn st heila niri. slk hfu ekki ur vopn biti en hann hafi hggvi til beggja handa. Hann var fstri Ba og stafnbi en annar var Hvarur hggvandi. Hann var hinn sterkasti maur og allfrkn.

essari atskn gengu upp Eirks menn skip Ba og aftur a lyftingunni a Ba. hj orsteinn milangur til Ba um vert enni og sundur nefbjrgina. Var a allmiki sr. Bi hj til orsteins utan suna svo a sundur tk manninn miju.

tk Bi upp kistur tvr fullar gulls og kallar htt: "Fyrir bor allir Ba liar."

Steyptist Bi utanbors me kisturnar og margir hans menn hljpu fyrir bor en sumir fllu skipinu v a eigi var gott gria a bija. Var hroi allt skip Ba me stfnum og san hvert a ru. San lagi Eirkur jarl a skipi Vagns og var ar allhr viurtaka en a lyktum var hroi skip eirra en Vagn handtekinn og eir rr tigir og fluttir land upp bundnir.

gekk til orkell leira og segir svo: "ess strengdir heit Vagn a drepa mig en mr ykir hitt n lkara a eg drepi ig."

eir Vagn stu einni lg allir saman. orkell hafi mikla xi. Hann hj ann er utast sat lginni. eir Vagn voru svo bundnir a einn strengur var sninn a ftum allra eirra en lausar voru hendur eirra.

mlti einn eirra: "Dlk hefi eg hendi og mun eg stinga jrina ef eg veit nokku er hfui er af mr."

Hfu var af eim hggvi og fll niur dlkur r hendi honum.

sat maur frur og hrur vel.

Hann sveipti hrinu fram yfir hfu sr og rtti fram hlsinn og mlti: "Geri eigi hri bli."

Einn maur tk hri hnd sr og hlt fast. orkell reiddi a xina. Vkingurinn kippti hfinu fast. Lt s eftir er hrinu hlt. Rei xin ofan bar hendur honum og tk af svo a xin nam jru sta.

kom a Eirkur jarl og spuri: "Hver er essi maur hinn fri?"

"Sigur kalla mig," segir hann, "og em eg kenningarsonur Ba. Eigi eru enn allir Jmsvkingar dauir."

Eirkur segir: " munt vera a snnu sannur sonur Ba. Viltu hafa gri?"

"a skiptir hver bur," segir Sigurur.

"S bur," segir jarl, "er vald hefir til, Eirkur jarl."

"Vil eg ," segir hann.

Var hann tekinn r strenginum.

mlti orkell leira: "Viltu jarl essa menn alla lta gri hafa. skal aldregi me lfi fara Vagn kason," hleypur fram me reidda xina en vkingur, Skari, reiddi sig til falls strenginum og fll fyrir ftur orkatli. orkell fll flatur um hann. greip Vagn xina. Hann reiddi upp og hj orkel me banahgg.

mlti jarl: "Vagn, viltu hafa gri?"

"Vil eg," segir hann, "ef vr hfum allir."

"Leysi r strenginum," segir jarl.

Og svo var gert. tjn voru drepnir en tlf gu gri.


42. Drp Gissurar af Valdresi

Hkon jarl og margir menn me honum stu tr einu. brast strengur skipi Ba en r s kom Gissur af Valdresi, lendan mann. Hann sat nst jarli og binn allveglega. San gengu menn skipi t og fundu eir Hvar hggvanda og st knjm vi bori t v a ftur voru af honum hggnir. Hann hafi boga hendi.

En er eir komu skipi t spuri Hvarur: "Hver fll af lginni?"

eir sgu a s ht Gissur.

" var minna happi en eg vildi," segir hann.

"ri var happi," segja eir, "en eigi skaltu vinna fleiri" og drepa hann.

San var valurinn kannaur og bori f til hlutskiptis. Hlfur riji tugur skipa var hroinn af Jmsvkingum.

Svo segir Tindur:

Vann Vinda sinni
verbjr hugins ferar,
beit slgagar seilar,
sverseggja spor, leggi,
r hjrmeiir hrja,
htting var a, mtti
leiar, langra skeia,
lis, hlfan tug rija.

San skilja eir her enna. Fer Hkon jarl til rndheims og lkai strilla er Eirkur hafi gri gefi Vagni kasyni.

a er sgn manna a Hkon jarl hafi essari orustu blti til sigurs sr Erlingi syni snum og san geri li og sneri mannfallinu hendur Jmsvkingum.

Eirkur jarl fr til Upplanda og svo austur rki sitt og fr Vagn kason me honum. gifti Eirkur Vagni Ingibjrgu dttur orkels leiru og gaf honum langskip gott me llum reia og fkk honum skipan til. Skildust eir hinir krstu vinir. Fr Vagn heim suur til Danmerkur og var san gtur maur og er mart strmenni fr honum komi.


43. Daui Haralds grenska

Haraldur grenski var konungur Vestfold sem fyrr er riti. Hann fkk stu dttur Gubrands klu.

Eitt sumar er Haraldur grenski fr Austurveg herna a f sr fjr kom hann Svj. var ar konungur lafur snski. Hann var sonur Eirks konungs hins sigursla og Sigrar dttur Skglar-Tsta. Var Sigrur ekkja og tti mrg b og str Svj. En er hn spuri a ar var kominn vi land skammt brott Haraldur grenski fstbrir hennar sendi hn menn til hans og bau honum til veislu.

Hann lagist fer eigi undir hfu og fr me mikla sveit manna. ar var allgur fagnaur. Sat konungur og drottning hsti og drukku bi samt um kveldi og var veitt allkappsamlega llum mnnum hans. Um kveldi er konungur fr til hvlu var ar sng tjldu pellum og bin drlegum klum. v herbergi var ftt manna. En er konungur var afklddur og kominn hvlu kom ar drottning til hans og skenkti honum sjlf og lokkai hann mjg til a drekka og var hin blasta. Konungur var allmjg drukkinn og bi au. sofnai hann en drottning gekk og til svefns. Sigrur var hin vitrasta kona og forsp um marga hluti.

Eftir um morguninn var veisla hin kappsamlegsta. En ar var sem jafnan verur ar er menn vera allmjg drukknir a hinn nsta dag eftir varast flestir menn vi drykkinn. En drottning var kt og tluu au sn milli. Sagi hn svo a hn virti eigi minna eignir r og rki er hn tti Svj en konungdm hans Noregi og eignir. Vi essar rur var konungur glaur og fannst ftt um allt og bjst brott og var allhugsjkur en drottning var hin glaasta og leiddi hann brott me strgjfum. Fr Haraldur um hausti aftur til Noregs, var heima um veturinn og heldur ktur.

Eftir um sumari fr hann Austurveg me lii snu og hlt til Svjar og sendi or Sigri drottningu, au a hann vill finna hana. Hn rei ofan fund hans og talast au vi. Hann vekur brtt a ml ef Sigrur vildi giftast honum. Hn segir a a var honum hgmaml og hann er ur svo vel kvongaur a honum er fullri .

Haraldur segir a sta er g kona og gfug "en ekki er hn svo strborin sem eg em."

Sigrur segir: "Vera kann a a srt ttstrri en hn. Hitt mundi eg tla a me henni mundi vera n beggja ykkur hamingja."

Litlu skiptust au fleirum orum vi ur drottning rei brott. Haraldi konungi var heldur skapungt. Hann bjst a ra upp land og enn fund Sigrar drottningar. Margir hans menn lttu hann ess en eigi a sur fr hann me mikla sveit manna og kom til ess bjar er drottning r fyrir.

Hi sama kveld kom ar annar konungur. S ht Vissavaldur austan r Gararki. S fr a bija hennar. eim var skipa konungunum eina stofu mikla og forna og llu lii eirra. Eftir v var allur bnaur stofunnar. En drykk skorti ar eigi um kveldi svo fenginn a allir voru fulldrukknir og hfuverir og tverir sofnuu.

lt Sigrur drottning um nttina veita eim atgngu bi me eldi og vopnum. Brann ar stofan og eir menn sem inni voru en eir voru drepnir er t komust. Sigrur sagi a a svo skyldi hn leia smkonungum a fara af rum lndum til ess a bija hennar. San var hn kllu Sigrur hin strra.

ann vetur ur var Jmsvkingaorusta.


44. Fddur lafur konungur

Hrani hafi veri eftir a skipum, er Haraldur hafi gengi land upp, me v lii er eftir var til forra. En er eir spuru a a Haraldur var af lfi tekinn fru eir brott sem tast og aftur til Noregs og sgu essi tindi.

Hrani fr fund stu og segir henni atbur um fr eirra og svo hverra erinda Haraldur fr fund Sigrar drottningar. sta fr egar til Upplanda til fur sns, er hn hafi spurt essi tindi, og tk hann vel vi henni en bi au voru mjg rei um ratlan er veri hafi Svj og a er Haraldur hafi henni tla einlti.

sta Gubrandsdttir l sveinbarn um sumari. S sveinn var nefndur lafur er hann var vatni ausinn. Hrani js hann vatni. Var s sveinn ar upp fddur fyrst me Gubrandi og stu mur sinni.


45. Fr Hkoni jarli

Hkon jarl r Noregi allt hi ytra me sj og hafi hann til forra sextn fylki. En san er Haraldur hinn hrfagri hafi svo skipa a jarl skyldi vera hverju fylki hlst a lengi san. Hafi Hkon jarl sextn jarla undir sr.

Svo segir Velleklu:

Hvar viti ld und einum,
jarbyggvi, svo liggja,
a skuli her um hugsa,
hjarl sextn jarla?
ess rr frs me fjrum
flkleikr Hins reikar
logskundaar lindar
lofkenndr himins endum.

Mean Hkon jarl r fyrir Noregi var g rfer landi og gur friur innanlands me bndum. Jarl var vinsll vi bendur lengsta hr vi sinnar. En er lei gerist a mjg a um jarl a hann var siugur um kvennafar. Gerist ar svo miki a, a jarl lt taka rkra manna dtur og flytja heim til sn og l hj viku ea tvr, sendi heim san og fkk hann af v okka mikinn af frndum kvinnanna og tku bndur a kurra illa svo sem rndir eru vanir, allt a er eim er mti skapi.


46. Fer ris klkku

Hkon jarl fr nokkurn pata af v a maur mun s vera fyrir vestan haf er li nefndist og halda eir hann ar fyrir konung en jarl grunai af frsgn nokkurra manna a vera mundi nokkur af konungatt norrnni. Honum var sagt a li kallaist gerskur a tt en jarl hafi a spurt a Tryggvi lafsson hafi tt son ann er fari hafi austur Gararki og ar upp fst me Valdimar konungi og ht s lafur. Hafi jarl og mjg a spurningum leitt um ann mann og grunai a s hinn sami mundi n vera kominn ar Vesturlndum.

Maur er nefndur rir klakka, vinur mikill Hkonar jarls, og var lngum vking en stundum kaupferum og var va kunnigt fyrir. enna mann sendi Hkon jarl vestur um haf, ba hann fara kaupfer til Dyflinnar, sem var mrgum ttt, og skynja a hver maur li essi vri. En ef hann spyr a til sanns a ar vri lafur Tryggvason ea nokkur annar af konungstt norrnni skyldi rir koma vi hann svikrum nokkurum ef hann mtti.


47. lafur Tryggvason kom Noreg

San fr rir vestur til rlands til Dyflinnar og spuri ar til la. Var hann ar me lafi konungi kvaran mgi snum. San kom rir sr tal vi la. rir var maur orspakur. En er eir hfu mjg lengi tala tk li a spyrja af Noregi, fyrst fr Upplendingakonungum og hverjir eir voru lfi ea hva rki eir hfu. Hann spuri og um Hkon jarl, hver vinsld hans var landinu.

rir segir: "Jarl er svo rkur maur a engi orir anna a mla en hann vill en a veldur a hvergi er annan sta til a ganga. En r satt til a segja veit eg margra gfugra manna skaplyndi og svo alunnar, a ess vru fsastir og bnastir a nokkur konungur kmi ar til rkis af tt Haralds hins hrfagra. En vr sjum n engan ann til og mest fyrir sk a a er n reynt a illa dugir a berjast vi Hkon jarl."

En er eir tluu etta oft ltur lafur ljs fyrir ri nafn sitt og tt og spyr hann rs hva hann hyggi ef lafur fer til Noregs, hvort hann tlar a bndur muni vilja taka vi honum a konungi. rir eggjai hann kaflega essar ferar og lofai hann mjg og atgervi hans. Tk lafur a fsast mjg a fara til ttleifar sinnar.

Siglir lafur vestan me fimm skipum, fyrst til Suureyja. rir var ar fr me honum. San sigldi hann til Orkneyja. Sigurur jarl Hlvisson l Rgnvaldsey smundarvogi me eitt langskip og tlai a fara yfir Katanes. sigldi lafur snu lii vestan a eyjunum og lagi ar til hafnar v a Pttlandsfjrur var eigi fr. En er konungur vissi a jarl l ar fyrir lt hann jarl kalla til tals vi sig.

En er jarl kom til tals vi konung hfu eir ftt tala ur konungur segir a jarl skyldi skrast lta og allt landsflk hans en a rum kosti skyldi hann deyja egar sta en konungur kvest mundu fara me eld og usla yfir eyjarnar og eya land a nema flki kristnaist.

En svo sem jarl var vi kominn kaus hann ann af a taka skrn. Var hann skrur og allt a flk er ar var me honum. San svari jarl konungi eia og gerist hans maur, fkk honum son sinn til gslingar, er ht Hvelpur ea Hundi, og hafi lafur hann til Noregs me sr.

Sigldi lafur austur haf og sigldi af hafi utan a Morstur, gekk ar fyrst land Noregi og lt hann messu ar syngja landtjaldi. En san var eim sama sta kirkja ger.

rir klakka segir konungi a a eina var honum r a gera ekki bert um hver hann var og lta enga njsn fara fyrir sr og fara sem kaflegast fund jarls og lta hann binn vi vera. lafur konungur gerir svo a hann fer norur nttfari og dagfari svo sem leii gaf og geri ekki landsflki vart vi fer sna hver ar fr. En er hann kom norur til Aganess spuri hann a Hkon jarl er inn firinum og a me a hann var sttur vi bndur. En er rir heyri etta sagt var mjg annan veg en hann hugi v a eftir Jmsvkingaorustu voru allir menn Noregi fullkomnir vinir Hkonar jarls fyrir sigur ann er hann hafi fengi og frelsa land allt af frii. En n var illa a bori a hfingi mikill er kominn landi en bndur voru sttir vi jarlinn.


48. Fltti Hkonar jarls

Hkon jarl var veislu Gaulardal a Mealhsum en skip hans lgu t vi Viggju. Ormur lyrgja er maur nefndur, rkur bndi. Hann bj Bnesi. Hann tti konu er Gurn er nefnd, dttir Bergrs af Lundum. Hn var kllu Lundasl. Hn var kvinna frust.

Jarl sendi rla sna til Orms eirra erinda a hafa Gurnu konu Orms til jarls. rlar bru upp erindi sn. Ormur ba fyrst fara til nttverar. En ur rlar hfu matast voru komnir til Orms margir menn r bygginni er hann hafi or sent. Lt Ormur engan kost a Gurn fri me rlunum. Gurn mlti, ba rla svo segja jarli a hn mundi eigi til hans koma nema hann sendi eftir henni ru af Rimul. Hn var hsfreyja rk og ein af unnustum jarls. rlarnir segja a eir skulu ar svo koma ru sinni a bndi og hsfreyja munu essa irast skammbrags og heitast rlarnir mjg og fara brott san.

En Ormur lt fara herr fjgurra vegna um byggina og lt a boi fylgja a allir skyldu me vopnum fara a Hkoni jarli og drepa hann, og sendi til Halldrs Skeringssteju en Halldr lt egar fara herr. Litlu ur hafi jarl teki konu manns ess er Brynjlfur ht og var a verk allmjg okka og var vi sjlft a her mundi upp hlaupa. Eftir rboi hljp upp mgi manns og stti til Mealhsa.

En jarl fkk njsn og fr af bnum me li sitt og dal djpan, ann er n er kallaur Jarlsdalur san, og leyndust eir ar. Eftir um daginn hafi jarl njsn allt af bndaherinum. Bndur tku vegu alla og tluu helst a jarl mundi hafa fari til skipa sinna en fyrir skipunum r Erlendur sonur hans, hinn mannvnsti maur.

En er nttai dreifi jarl liinu og ba fara markleii t til Orkadals: "Engi maur mun yur mein gera ef eg em hvergi nnd. Geri or Erlendi a hann fari t eftir firinum og hittumst vi Mri. Eg mun vel f leynt mr fyrir bndum."

Fr jarl og rll hans me honum er Karkur er nefndur. s var Gaul og hratt jarl ar hesti snum og ar lt hann eftir mttul sinn en eir fru helli ann er san er kallaur Jarlshellir. sofnuu eir. En er Karkur vaknai segir hann draum sinn a maur svartur og illilegur fr hj hellinum og hrddist hann a a hann mundi inn ganga en s maur sagi honum a Ulli var dauur. Jarl segir a Erlendur mundi drepinn. Enn sofnar ormur karkur ru sinni og ltur illa svefni. En er hann vaknar segir hann draum sinn a hann s hinn sama mann fara ofan aftur og ba segja jarli a voru lokin sund ll. Karkur segir jarli drauminn. Hann grunai a slkt mundi vera fyrir skammlfi hans.

San st hann upp og gengu eir binn Rimul. sendi jarl Kark fund ru, ba hana koma leynilega til sn. Hn geri svo og fagnar vel jarli. Jarl ba hana fela sig um nokkurra ntta sakir ar til er bndur ryfu safnainn.

"Hr mun n leita," segir hn, "um b minn, bi ti og inni, v a a vita margir a eg mun gjarna hjlpa r, allt a er eg m. Einn staur er s mnum b er eg mundi eigi kunna a leita slks manns. a er svnabli nokku."

au komu annug til.

Mlti jarl: "Hr skulum vr um bast. Lfsins skal n fyrst gta."

grf rllinn ar grf mikla og bar brott moldina. San lagi hann ar viu yfir. ra segir jarli au tindi a lafur Tryggvason var kominn utan fjrinn og hafi hann drepi Erlend son hans. San gekk jarl grfina og bir eir Karkur en ra geri yfir me vium og spai yfir moldu og myki og rak ar yfir svnin. Svnabli a var undir steini einum miklum.


49. Daui Erlends

lafur Tryggvason hlt utan fjrinn me fimm langskipum en ar reri innan mti Erlendur sonur Hkons jarls me remur skipum. En er skipin nlguust grunai Erlend a friur mundi vera og sna a landi. En er lafur s langskipin eftir firinum fara og ra mti sr hugi hann ar mundu fara Hkon jarl og ba ra eftir eim sem kafast. En er eir Erlendur voru mjg komnir a landi reru eir grunn og hljpu egar fyrir bor og leituu til lands. renndu a skip lafs. lafur s hvar lagist maur frur forkunnlega. lafur greip hjlmunvlinn og kastar a eim manni og kom hggi hfu Erlendi syni jarls svo a hausinn brotnai til heila. Lt Erlendur ar lf sitt. eir lafur drpu ar mart manna en sumt kom fltta, sumt tku eir og gfu gri og hfu af tindasgn. Var lafi sagt a bndur hfu reki Hkon jarl og hann var forfltti fyrir eim og dreift var llum flokki hans.

San koma bndur fund lafs og vera hvorir rum fegnir og taka egar samlag sitt. Taka bndur hann til konungs yfir sig og taka allir eitt r, a leita eftir Hkoni jarli, og fara upp Gaulardal og ykir a lkast a jarl muni vera Rimul ef hann er nokku bjum v a ra var ar krstur vinur hans eim dal. Fara eir annug og leita jarls ti og inni og finna hann eigi.

Og tti lafur hsing ti garinum. Hann st upp stein ann hinn mikla er ar st hj svnablinu. talai lafur og var a ru hans a hann mundi ann mann ga bi f og viring er Hkoni jarli yri a skaa. essa ru heyru jarl og Karkur. eir hfu ljs hj sr.

Jarl mlti: "Hv ertu svo bleikur en stundum svartur sem jr. Er eigi a a viljir svkja mig?"

"Eigi," segir Karkur.

"Vi vorum fddir einni ntt," segir jarl, "skammt mun og vera milli daua okkars."

fr lafur konungur brott er kveldai. En er nttai hlt jarl vku yfir sr en Karkur sofnai og lt illilega. vakti jarl hann og spuri hva hann dreymdi.

Hann segir: "Eg var n Hlum og lagi lafur Tryggvason gullmen hls mr."

Jarl svarar: "ar mun lafur lta hring blrauan um hls r ef finnur hann. Vara ig svo. En af mr muntu gott hljta svo sem fyrr hefir veri og svk mig eigi."

San vktu eir bir svo sem hvor vekti yfir rum. En mti degi sofnai jarl og brtt lt hann illa og svo miki var a v a jarl skaut undir sig hlunum og hnakkanum svo sem hann mundi vilja upp rsa og lt htt og gurlega. En Karkur var hrddur og felmsfullur og greip knf mikinn af linda sr og skaut gegnum barka jarli og skar t r. a var bani Hkonar jarls.

San snei Karkur hfu af jarli og hljp brott og kom eftir um daginn inn Hlair og fri hfu jarls lafi konungi. Hann segir og essa atburi um ferir eirra Hkonar jarls sem n er ur riti. San lt lafur konungur leia hann brott og hggva hfu af.


50. Grting hfus Hkonar jarls

fr lafur konungur og fjldi bnda me honum t til Niarhlms og hafi me sr hfu Hkonar jarls og Karks. S hlmur var hafur til ess a drepa ar jfa og illmenni og st ar glgi og lt hann ar til bera hfu Hkonar jarls og Karks. Gekk til allur herinn og pti upp og grtti ar a og mltu a ar skyldi ningur fara me rum ningum. San lta eir fara upp Gaulardal og taka ar bkinn og drgu brott og brenndu. Var hr svo mikill mttur a fjandskap essum er rndir geru til Hkonar jarls a engi maur mtti nefna hann annan veg en jarl hinn illa. Var etta kall haft lengi san.

En hitt er satt a segja fr Hkoni jarli a hann hafi marga hluti til ess a vera hfingi, fyrst kynkvslir strar, ar me speki og knleik a fara me rkdminum, rskleik orustum og ar me hamingjuna a vega sigurinn og drepa fjandmennina.

Svo segir orleifur Raufeldarson:

Hkon, vitum hvergi,
hafist hefir runnr af gunni,
fremra jarl und ferli,
flk-Rnar, r mna.
hefir linga ni,
etr hrafn af n getnum,
vera mttu af v, vsi,
vlendr, nu senda.

Manna rvastur var Hkon jarl en hina mestu hamingju bar slkur hfingi til dnardgurs sns. En a bar mest til, er svo var, a var s t komin a fyrirdmast skyldi bltskapurinn og bltmennirnir en sta kom heilg tra og rttir siir.


51. lafur Tryggvason tk konungdm yfir Noregi

lafur Tryggvason var til konungs tekinn rndheimi allsherjaringi um land allt svo sem haft hafi Haraldur hinn hrfagri. Hljp upp mgur og margmenni og vildi eigi anna heyra en lafur Tryggvason skyldi konungur vera. Fr lafur um land allt og lagi undir sig. Snerust til hlni vi hann allir menn Noregi, jafnt eir hfingjar Upplndum ea Vkinni er ur hfu land haldi af Danakonungi, gerust eir menn lafs konungs og hldu land af honum. Fr hann svo yfir land hinn fyrsta vetur og eftir um sumari.

Eirkur jarl Hkonarson og Sveinn brir hans og arir frndur eirra og vinir flu landi og sttu austur Svaveldi til lafs konungs hins snska og fengu ar gar vitkur.

Svo segir rur Kolbeinsson:

Meinremmir, br, manna
margs fsa skp, varga,
lja litlu sar
l Hkonar vi.
En til lands ess er lindar
lstafr vegi hafi
hraustr, er her fr vestan,
hygg eg komu son Tryggva.

Hafi sr vi sri,
slks var von a honum,
aus en upp um kvi
Eirkr hug meira.
Stti reir a rum,
rann engi v manna,
rlyndi gafst rndum,
rnskr jarl konung snskan.


52. Kvonfang Loins

Loinn er maur nefndur, vkverskur, auigur og ttaur vel. Hann var oftlega kaupferum en stundum hernai.

a var eitt sumar a Loinn fr kaupfer Austurveg. tti hann einn skip a og hafi mikinn kaupeyri. Hann hlt til Eistlands og var ar kaupstefnu um sumari. En er markaurinn st var anga fluttur margs konar kaupskapur. ar kom man mart falt. ar s Loinn konu nokkura er seld hafi veri mansali. Og er hann leit konuna kenndi hann a ar var strur Eirksdttir er tt hafi Tryggvi konungur og var lk v sem fyrr er hann s hana. Hn var fl og grunnleit og illa kldd. Hann gekk til hennar og spuri hva rs hennar var.

Hn segir: "ungt er fr v a segja. Eg em seld mansali en hinga hf til slu."

San knnuust au vi og vissi strur skyn honum. Ba hn san ef hann vildi kaupa hana og hafa heim me sr til frnda sinna.

"Eg mun gera r kost um a," segir hann, "eg mun flytja ig til Noregs ef vilt giftast mr."

En me v a strur var nauulega vi komin og a anna a hn vissi a Loinn var maur strttaur, vaskur og auigur, heitir hn honum essu til tlausnar sr. San keypti Loinn stri og hafi heim me sr til Noregs og fkk hennar ar me frnda ri.

eirra brn voru au orkell nefja og Ingirur, Ingigerur. Dtur strar og Tryggva konungs voru r Ingibjrg og strur. Synir Eirks bjaskalla voru eir Sigurur, Karlshfu, Jsteinn og orkell dyrill og voru allir gfgir menn og augir og ttu b austur landi. Brur tveir bjuggu Vk austur. Ht annar orgeir en annar Hyrningur. eir fengu dtra Loins og strar.


53. lafur konungur kristnai Vkina

Haraldur Gormsson Danakonungur, er hann hafi vi kristni teki, sendi hann bo um allt rki sitt a allir menn skyldu skrast lta og snast til rttrar trar. Hann fylgdi sjlfur v boi og veitti ar styrk og refsing a ar er eigi gengi vi ella. Hann sendi tvo jarla Noreg me li miki er svo htu ... eir skyldu boa kristni Noregi. a gekk vi Vkinni ar er rki Haralds konungs st yfir og skrist mart landsflk.

En eftir daua Haralds fr brtt Sveinn tjguskegg sonur hans herna, bi Saxland og Frsland og a lyktum til Englands. En menn eir Noregi, er vi kristni hfu teki, hurfu eir aftur til blta svo sem fyrr og menn geru norur landi.

En er lafur Tryggvason var konungur orinn Noregi dvaldist hann lengi um sumari Vkinni. Komu ar margir til hans frndur hans en sumir mgar en margir hfu veri miklir vinir fur hans og var honum ar fagna me allmiklum krleik.

kallar lafur til tals vi sig murbrur sna, Loin stjpfur sinn, mga sna orgeir og Hyrning, bar san fyrir me hinum mesta alhuga a ml a eir skyldu sjlfir undir taka me honum og fylgja san me llum krafti, a hann vill kristnibo upp hefja um allt rki sitt, segir a hann skal v leiis koma a kristna allt Noregi ea deyja a rum kosti: "Eg skal gera yur alla mikla menn og rka v a eg tri yur best fyrir sakir frndsemi ea annarra tengda."

Allir eir jtuu essu a gera hva sem hann bau og fylgja honum til ess alls er hann vildi og allir eir menn er eirra rum vilja fylgja. Geri lafur konungur egar bert fyrir alu a hann vill bja kristni llum mnnum rki snu. Tku eir egar fyrstir undir a jta essu boi er ur hfu undirgengi. Voru eir og rkastir af eim mnnum er voru vistaddir og geru allir arir a eirra dmum. Voru skrir menn allir austur um Vkina.

Fr konungur norur Vkina og bau llum mnnum a taka vi kristni en eim er mti mltu veitti hann strar refsingar, drap suma, suma lt hann hamla, suma rak hann af landi brott. Kom svo a um a rki allt, er fyrr hafi strt Tryggvi konungur fair hans, og svo a, er tt hafi Haraldur grenski frndi hans, gekk a flk allt undir kristnibo a er lafur boai og var a sumar og eftir um veturinn alkristi um Vkina.


54. Fr Hrum

lafur konungur fr snemma um vori t Vkina og hafi li miki, fr norur Agir. En hvar sem hann tti ing vi bndur boai hann llum mnnum a skrast og gengu menn undir kristni v a engi fkkst uppreist af bndum mti konungi og var flki skrt hvar sem hann fr.

Menn eir voru Hralandi margir og gfgir er komnir voru af tt Hra-Kra. Hann tti fjra sonu. Einn var orleifur spaki. Annar gmundur, fair rlfs skjlgs, fur Erlings af Sla. riji var rur, fair Klypps hersis er drap Sigur slefu Gunnhildarson. Fjri lmur, fair skels, fur slks Fitjaskalla. essi ttbogi var mestur og gfgastur Hralandi.

En er eir frndur spuru til vandkvis essa, a konungur fr austan me landi og hafi li miki og braut forn lg mnnum en allir sttu refsingum og afarkostum, eir er mti mltu, eir frndur geru stefnulag milli sn og skulu gera r fyrir sr v a eir vita a konungur mun brtt koma fund eirra. Og semst a me eim a eir skulu koma allir fjlmennt til Gulaings og stefna ar fund vi laf konung Tryggvason.


55. Kristna Rogaland

lafur konungur stefndi ing egar hann kom Rogaland. En er bendum kom ingbo safnast eir fjlmennt saman me alvpni. En er eir koma saman taka eir tal og rager og tla til ess rj menn, er mlsnjallastir voru eirra flokki, a svara lafi konungi inginu og tala mti honum og a me a eir vilja eigi ganga undir lg tt konungur bji eim.

En er bndur koma til ings og ing var sett st lafur konungur upp og talai fyrst bllega til bnda. Fannst a hans mli a hann vill a eir taki vi kristni, ba til ess fgrum orum en a lyktum lt hann a fylgja vi er mti mltu og eigi vildu undirganga bo hans a eir mundu sta af honum reii og refsingum og hrum afarkostum hvar sem hann mtti vi komast.

En er konungur lauk mli snu st upp s af bndum er einna var snjallastur og fyrst var til ess tekinn a svara skyldi lafi konungi. En er hann vildi til mls taka setur a honum hsta og rngva svo mikinn a hann fkk engu ori upp komi og sest hann niur. stendur upp annar bndi og vill s eigi fallast lta andsvrin tt hinum fyrra hefi eigi vel til tekist. En er s hefur upp ml sitt var hann svo stamur a hann fkk engu ori upp komi. Tku allir a hlja er heyru. Settist bndi niur. st upp hinn riji og vill tala mti lafi konungi. En er s tk til mls var hann svo hs og rmur a engi maur heyri a er hann talai og settist hann niur.

var engi til af bndum a mla mti konungi. En er bndur fengu engi til andsvara vi konung var engi uppreist eirra til mtstu vi konung. Kom svo a allir jttu v er konungur bau. Var skrt ingflk a allt ur konungur skildist ar vi.


56. Kvonbn Erlings Skjlgssonar

lafur konungur stefndi lii snu til Gulaings v a bndur hafa honum au or send a eir vilja ar svara mli hans. En er ar koma hvorirtveggju til ings vill konungur fyrst eiga tal sitt vi landshfingja. En er eir koma stefnu allir saman ber konungur upp sn erindi og bur eim a taka vi skrn eftir boi hans.

segir lmur hinn gamli: "Rtt hfum vr frndur um ml etta vor millum og munum vr allir hverfa a einu ri. Me v konungur a tlar a pynda oss frndur til slkra hluta, a brjta lg vor og brjta oss undir ig me nokkurri nauung, munum vr mti standa me llu afli og fi eir sigur er aui verur. En ef vilt konungur leggja nokkura farsllega hluti til vor frnda mttu a gera svo vel a vr munum allir hverfa til n me fullkominni jnustu."

Konungur segir: "Hvers vilji r mig beia til ess a stt vor veri sem best?"

segir lmur: "a er hi fyrsta ef vilt gifta stri systur na Erlingi Skjlgssyni frnda vorum er vr kllum n mannvnstan allra ungra manna Noregi."

lafur konungur segir a honum ykir lklegt a a gjafor muni vera gott, segir a Erlingur er ttaur vel og maur hinn lklegsti snum en segir hann a strur svr essa mls.

San rddi konungur etta vi systur sna.

"Ltt nt eg n ess," segir hn, "a eg em konungsdttir og konungssystir ef mig skal gifta tignum manni. Mun eg enn heldur ba nokkura vetur annars gjafors."

Og skildu au runa a sinni.


57. Kristna Hraland

lafur konungur lt taka hauk er strur tti og lt plokka af fjarar allar og sendi henni san.

mlti strur: "Reiur er brir minn n."

San st hn upp og gekk til konungs. Hann fagnai henni vel. mlti strur, segir a hn vill a konungur sji fyrir hennar ri slkt sem hann vill.

"a hugi eg," segir konungur, "a eg mundi f vald til a gera ann tiginn mann sem eg vil hr landi."

Lt konungur kalla til tals lm og Erling og alla frndur. Var tala bnor etta. Lauk svo a strur var fstnu Erlingi. San lt konungur setja ingi og bau bendum kristni. Var lmur og Erlingur forgangsmaur a flytja etta konungsml og ar me allir frndur eirra. Bar engi maur traust til a mla mti. Var skrt a allt flk og kristna.


58. Brullaup Erlings Skjlgssonar

Erlingur Skjlgsson geri um sumari brullaup sitt og var ar allmiki fjlmenni. ar var lafur konungur. bau konungur a gefa Erlingi jarldm.

Erlingur segir svo: "Hersar hafa veri frndur mnir. Vil eg ekki hafa nafn hrra en eir. Hitt vil eg iggja konungur af yur a r lti mig vera mestan me v nafni hr landi."

Konungur jtti honum a. Og a skilnai eirra veitti lafur konungur Erlingi mgi snum noran fr Sogns og austur til Landisness me vlkum htti sem Haraldur hinn hrfagri hafi veitt sonum snum og fyrr er riti.


59. Kristnair Firir Noregi og Raumdlir

etta sama haust stefndi lafur konungur fjgurra fylkna ing norur Stai Dragseii. ar skyldu koma Sygnir og Firir, Sunn-Mrir og Raumdlir. Fr lafur konungur annug me allmiki fjlmenni er hann hafi haft austan r landi og svo a li er hafi komi til hans Rogalandi og Hralandi. En er lafur konungur kom ar til ings boai hann ar kristni sem rum stum. En fyrir v a konungur hafi ar styrk mikinn fjlmennis og ttuust eir a. En a lyktum ess mls bau konungur eim tvo kosti, annahvort a eir tkju kristni og ltu skrast ea a rum kosti a eir skyldu halda vi hann orustu. En er bndur su eigi fng til a berjast vi konung var hitt r upp teki a allt flk kristnaist.

En lafur konungur fer me lii snu Nor-Mri og kristnar hann a fylki. San siglir hann inn Hlair og ltur brjta ofan hofi og taka allt f og allt skraut r hofinu og af goinu. Hann tk gullhring mikinn r hofshurinni er Hkon jarl hafi lti gera. San lt lafur konungur brenna hofi. En er bndur vera essa varir lta eir fara herr um ll fylki og stefna her t og tla a konungi. lafur konungur hlt lii snu t eftir firi og stefnir san norur me landi og tlar a fara norur Hlogaland og kristna ar.

En er hann kom norur Bjarnaura spyr hann a af Hlogalandi a eir hafa ar her ti og tla a verja land fyrir konungi. Eru eir ar hfingjar fyrir lii Hrekur r jttu og rir hjrtur r Vogum, Eyvindur kinnrifa. En er lafur konungur spyr etta snr hann lei sinni og siglir suur me landi. En er hann kom suur um Sta fr hann allt tmlegar og kom ndveran vetur austur allt Vkina.


60. Bnor lafs konungs

Sigrur drottning Svj er kllu var hin strra sat a bum snum. ann vetur fara menn milli lafs konungs og Sigrar drottningar og hf lafur konungur ar upp bnor sitt vi Sigri drottningu en hn tk v lklega og var a ml fest me einkamlum. sendi lafur konungur Sigri drottningu gullhring ann hinn mikla er hann hafi teki r hofshurinni Hlum og tti a hfugersemi. Stefnulag skyldi vera til essa mla eftir um vori Elfinni vi landamri.

En er hringur essi er lafur konungur hafi sent Sigri drottningu var svo mjg lofaur af llum mnnum voru me drottningu smiar hennar, brur tveir. En er eir hfu hringinn me hndum og handvttu og mla einmli milli sn lt drottning kalla til sn og spyr hva eir spottuu a hringinum. eir dylja ess. Hn segir a eir skulu fyrir hvern mun lta hana vita hva eir hafa a fundi. eir segja a fals s hringinum. San lt hn brjta sundur hringinn og fannst ar eir innan. var drottning rei og segir a lafur mundi falsa hana a fleira en essu einu.

enna sama vetur fr lafur konungur upp Hringarki og kristnai ar.

sta Gubrandsdttir giftist brtt eftir fall Haralds grenska eim manni er nefndur er Sigurur sr. Hann var konungur Hringarki. Sigurur var sonur Hlfdanar en hann var sonur Sigurar hrsa Haraldssonar hins hrfagra. var ar me stu lafur sonur eirra Haralds grenska. Hann fddist upp sku me Siguri sr stjpfur snum. En er lafur konungur Tryggvason kom Hringarki a boa kristni lt skrast Sigurur sr og sta kona hans og lafur sonur hennar og geri lafur Tryggvason gusifjar vi laf Haraldsson. var hann revetur.

Fr lafur konungur enn t Vkina og var ar um veturinn. ann var hann hinn rija vetur konungur yfir Noregi.


61. Tal eirra lafs konungs og Sigrar strru

Snemma um vori fr lafur konungur austur til Konungahellu til stefnu mti Sigri drottningu. En er au fundust tluu au a ml er rtt hafi veri um veturinn, a au mundu gera samgang sinn, og fr a ml allt lklega. mlti lafur konungur a Sigrur skyldi taka skrn og rtta tr.

Hn segir svo: "Ekki mun eg ganga af tr eirri er eg hefi fyrr haft og frndur mnir fyrir mr. Mun eg og ekki a v telja tt trir ann gu er r lkar."

var lafur konungur reiur mjg og mlti brlega: "Hv mun eg vilja eiga ig hundheina?" og laust andlit henni me glfa snum er hann hlt .

St hann upp san og bi au.

mlti Sigrur: "etta mtti vera vel inn bani."

San skildu au. Fr konungur norur Vkina en drottning austur Svaveldi.


62. Seimannabrenna

lafur konungur fr til Tnsbergs og tti ar enn ing og talai inginu a eir menn allir er kunnir og sannir yru a v a fru me galdra og gerningar ea seimenn, skyldu allir fara af landi brott. San lt konungur rannsaka eftir eim mnnum um r byggir er ar voru nmunda og boa eim llum til sn. En er eir komu ar var einn maur af eim er nefndur er Eyvindur kelda. Hann var sonarsonur Rgnvalds rttilbeina sonar Haralds hrfagra. Eyvindur var seimaur og allmjg fjlkunnigur.

lafur konungur lt skipa essum mnnum llum eina stofu og lt ar vel um bast, lt gera eim ar veislu og f eim sterkan drykk. Og er eir voru drukknir lt lafur leggja eld stofuna og brann stofa s og allt a flk er ar var inni nema Eyvindur kelda komst t um ljrann og svo brott. En er hann var langt brott kominn fann hann menn lei sinni er fara tluu til konungs og ba svo segja konungi a Eyvindur kelda var brott kominn r eldinum og hann mun aldrei san koma vald lafs konungs, en hann mun allt fara smu lei sem fyrr geri hann um alla kunnustu sna. En er essir menn komu fund lafs konungs segja eir slkt fr Eyvindi sem hann hafi eim boi. Konungur ltur illa yfir er Eyvindur var eigi dauur.


63. Drp Eyvindar keldu

lafur konungur fr er vorai t eftir Vkinni og tk veislur a strbum snum og sendi bo allt um Vkina a hann vill li hafa ti um sumari og fara norur land. San fr hann norur Agir. Og er lei langafstu stti hann norur Rogaland og kom pskaaftan Krmt gvaldsnes. Var ar bin fyrir honum pskaveisla. Hann hafi nr rj hundru manna.

smu ntt kom ar vi eyna Eyvindur kelda. Hann hafi langskip alskipa. Voru a allt seimenn og anna fjlkynngisflk. Eyvindur gekk upp af skipi og sveit hans og mgnuu fjlkynngi sna. Geri Eyvindur eim hulishjlm og okumyrkur svo miki a konungur og li hans skyldi eigi mega sj . En er eir komu mjg svo til bjarins gvaldsnesi gerist ljs dagur. Var mjg annan veg en Eyvindur hafi tla. kom mjrkvi s er hann hafi gert me fjlkynngi yfir hann og hans fruneyti svo a eir su eigi heldur augum en hnakka og fru allt hring og kring. En varmenn konungs su hvar eir fru og vissu eigi hva li a var. Var sagt konungi. St hann upp og allt lii og klddist. En er konungur s hvar eir Eyvindur fru ba hann sna menn vopna sig og ganga til og vita hva mnnum a vri. En er konungsmenn kenndu ar Eyvind tku eir hann hndum og alla og leiddu til konungs. Segir Eyvindur allan atbur um sna fer.

San lt konungur taka alla og flytja flisker og binda ar. Lt Eyvindur svo lf sitt og allir eir. Er a san kalla Skrattasker.


64. Fr lafi konungi og vlum ins

Svo er sagt er lafur konungur var veislunni gvaldsnesi a ar kom eitt kveld maur gamall og orspakur mjg, hafi htt san. Hann var einsnn. Kunni s maur segja af llum lndum. Hann kom sr tal vi konung. tti konungi gaman miki a rum hans og spuri hann margra hluta en gesturinn fkk rlausn til allra spurninga og sat konungur lengi um kveldi. spyr konungur ef hann vissi hver gvaldur hefi veri er nesi og brinn var vi kenndur.

Gesturinn segir a gvaldur var konungur og hermaur mikill og blt k eina mest og hafi hann hana me sr hvargi er hann fr og tti honum a heilnmlegt a drekka jafnan mjlk hennar: "gvaldur konungur barist vi konung ann er Varinn ht. eirri orustu fll gvaldur konungur. Var hann hr heygur skammt fr bnum og settir upp bautasteinar eir er hr standa enn. En annan sta skammt han var heyg krin."

Slka hluti sagi hann og marga ara fr konungum ea rum fornum tindum. En er lengi var seti um nttina minnti biskup konung a ml vri a ganga a sofa. Geri konungur svo. En er hann var afklddur og hafi rekkju lagst settist gesturinn ftskrina og talai enn lengi vi konung. tti konungi ors vant er anna var mlt. mlti biskup til konungs, segir a ml vri a sofa. Geri konungur svo en gesturinn gekk t. Litlu sar vaknai konungur og spuri eftir gestinum og ba hann kalla til sn en gestur fannst hvergi.

Eftir um morguninn lt konungur kalla til sn steikara og ann er drykkinn varveitti og spyr ef nokkur kunnur maur hefi komi til eirra. eir segja a er eir skyldu matba kom ar maur nokkur og sagi a furu ill sltur suu eir til konungsbors. San fkk hann eim tvr nautsur digrar og feitar og suu eir r me ru sltri. segir konungur a vist alla skyldi nta, segir a etta mundi engi maur veri hafa og ar mundi veri hafa inn s er heinir menn hfu lengi tra, sagi a inn skyldi engu leiis koma a svkja .


65. ing rndheimi

lafur konungur dr saman li miki austan r landi um sumari og hlt lii v norur til rndheims og lagi fyrst inn til Niarss. San lt hann fara ingbo um allan fjrinn og stefndi tta fylkna ing Frostu en bndur sneru ingboinu herr og stefndu saman egn og rl um allan rndheim. En er konungur kom til ings var kominn bndamgurinn me alvpni. En er ing var sett talai konungur fyrir lnum og bau eim a taka vi kristni.

En er hann hafi litla hr tala klluu bndur og bu hann egja, segja a ella mundu eir veita honum atgngu og reka hann brott. "Gerum vr svo," sgu eir, "vi Hkon Aalsteinsfstra er hann bau oss vlk bo og virum vr ig eigi meira en hann."

En er lafur konungur s i bendanna og a me a eir hfu her svo mikinn a eigi mtti vi standa, veik hann runni og sneri til samykkis vi bndur, segir svo: "Eg vil a vr gerum stt vora svo sem vr hfum ur lagt me oss. Vil eg fara ar til er r hafi hi mesta blt yar og sj ar siu yra. Tkum r vort um siu, hverja vr viljum hafa, og samykkjum a allir."

En er konungur talai linlega til bnda mktust hugir eirra og fr san allt tali lklega og sttgjarnlega og var a ri a lyktum a vera skyldi misumarsblt inni Mrini og skyldu ar til koma allir hfingjar og rkir bndur svo sem siur var til. ar skyldi og koma lafur konungur.


66. Fr Jrn-Skeggja

Skeggi er nefndur rkur bndi. Hann var kallaur Jrn-skeggi. Hann bj Upphaugi Yrjum. Skeggi talai fyrst inginu mti lafi konungi og var mest fyrir bndum a mla mti kristninni. eir slitu inginu me essum htti. Fru bndur heim en konungur Hlair.


67. Veisla Hlum

lafur konungur l skipum snum Ni og hafi rj tigu skipa og frtt li og miki en sjlfur konungur var oftlega Hlum me hirsveit sna. En er mjg lei a v er blti skyldi vera inn Mrini geri lafur konungur veislu mikla Hlum, sendi bo inn Strind og upp Gaulardal og t Orkadal og bau til sn hfingjum og rum strbndum. En er veisla var bin og bosmenn hfu til stt var ar hi fyrsta kveld veisla fgur og veitt allkappsamlega. Voru menn mjg drukknir. En eftir um nttina svfu allir menn r ar. Um morguninn eftir er konungur var klddur lt hann syngja sr tir og er messu var loki lt konungur blsa til hsings. Gengu allir menn hans af skipum og fru til ings.

En er ing var sett st konungur upp og talai og mlti svo: "Vr ttum ing inn Frostu. Bau eg bendum a eir skyldu lta skrast en eir buu mr ar mt a eg skyldi hverfa til blta me eim svo sem gert hafi Hkon konungur Aalsteinsfstri. Kom a samt me oss a vr skyldum finnast inn Mrini og gera ar blt miki. En ef eg skal til blta hverfa me yur vil eg gera lta hi mesta blt, a sem ttt er, og blta mnnum. Vil eg eigi til ess velja rla ea illmenni. Skal til ess velja a f gounum hina gtustu menn. Nefni eg til ess Orm lygru af Mealhsum, Styrkr af Gimsum, Kr af Grtingi, sbjrn, orberg af rnesi, Orm af Lyxu, Halldr af Skeringsteju" og ar me nefnir hann ara fimm er gtastir voru, segir svo a hann vill essum blta til rs og friar og lt egar veita eim atgngu.

En er bndur su a eir hfu eigi liskost vi konungi bija eir sr gria og bja allt r sitt vald konungs. Semst a milli eirra a allir bndur, eir er ar voru komnir, ltu skrast og veittu konungi svardaga til ess a halda rtta tr en leggja niur bltskap allan. Hafi konungur menn essa alla boi snu, allt ar til er eir fengu sonu sna ea brur ea ara nfrndur gsling til konungs.


68. Fr ingi

lafur konungur fr me llu lii snu inn rndheim. En er hann kom inn Mrini voru ar komnir allir hfingjar rnda, eir er stu mest mti kristninni, og hfu ar me sr alla strbndur er fyrr hfu haldi upp bltum eim sta. Var ar fjlmennt og eftir v sem fyrr hafi veri Frostuingi. Lt konungur krefja ings og gengu hvorirtveggju me alvpni til ings. En er ing var sett talai konungur og bau mnnum kristni.

Jrn-Skeggi svarai mli konungs af hendi bnda. Segir hann a bndur vildu enn sem fyrr a konungur bryti ekki lg eim. "Viljum vr konungur," segir hann, "a bltir sem hr hafa gert arir konungar fyrir r."

A hans ru geru bndur mikinn rm og segja a eir vildu allt vera lta sem Skeggi mlti. segir konungur a hann vill fara hofi og sj siu eirra er eir blta. Bendum lkar a vel. Fara til hofsins hvorirtveggju.


69. Kristnaur rndheimur

lafur konungur gengur n hofi og fir menn me honum og nokkurir af bndum. En er konungur kom ar sem goin voru sat ar r og var mest tignaur af llum goum, binn me gulli og silfri. lafur konungur hf upp refi gullbi er hann hafi hendi og laust r svo a hann fll af stallinum. San hljpu a konungsmenn og skfu ofan llum goum af stllunum. En mean konungur var inni hofinu var drepinn Jrn-Skeggi ti fyrir hofsdurunum og geru a konungsmenn.

En er konungur kom til lisins bau hann bndum tvo kosti, annan ann a eir skyldu allir vi kristni taka en a rum kosti halda vi hann bardaga. En eftir lt Skeggja var engi forgangsmaur a bnda lii a reisa merki mti lafi konungi. Var hinn kostur upp tekinn a ganga til konungs og hla v er hann bau. lt lafur konungur skra flk allt a er ar var og tk gslar af bndum til ess a eir skyldu halda kristni sna.

San lt lafur konungur fara menn sna um ll fylki rndheimi. Mlti engi maur mti kristninni. Var skrt allt flk rndalgum.


70. Bjarger

lafur konungur fr lii snu t til Niarss. lt hann reisa ar hs Niarbakka og skipai svo a ar skyldi vera kaupstaur, gaf mnnum ar tftir til a gera sr ar hs en hann lt gera konungsgar upp fr Skipakrk. Lt hann annug flytja um hausti ll fng au er urfti til vetursetu og hafi hann ar allmiki fjlmenni.


71. Kvonfang lafs konungs

lafur konungur geri stefnulag frndum Jrn-Skeggja og bau eim btur en ar voru til svara margir gfgir menn. Jrn-Skeggi tti dttur er Gurn er nefnd. Kom a a lyktum sttml eirra a lafur konungur skyldi f Gurnar.

En er brullaupsstefna s kom gengu au eina rekkju, lafur konungur og Gurn. En hina fyrstu ntt er au lgu bi samt egar konungur var sofnaur br hn knfi og vill leggja honum. En er konungur var essa var tk hann knfinn fr henni og st upp r hvlunni og gekk til manna sinna og segir hva ori hafi. Tk Gurn og kli sn og allir eir menn er henni hfu annug fylgt. Fru au brott lei sna og kom Gurn ekki san sama rekkju lafi konungi.


72. Ger Traninn

etta sama haust lt lafur konungur reisa langskip miki eyrunum vi Ni. a var snekkja. Hafi hann ar til smii marga. En ndveran vetur var skipi algert. a var rtugt a rmatali, stafnhtt og ekki miki sr. a skip kallai konungur Tranann.

Eftir drp Jrn-Skeggja var lk hans flutt t Yrjar og liggur hann Skeggjahaugi Austurtt.


73. angbrandur fr til slands

er lafur konungur Tryggvason hafi veri tvo vetur konungur a Noregi var me honum saxneskur prestur, s er nefndur er angbrandur. Hann var ofstopamaur mikill og vgamaur en klerkur gur og maur vaskur. En fyrir sakir spektar hans vildi konungur eigi hann me sr hafa og fkk honum sendifer a hann skyldi fara til slands og kristna landi.

Var honum kaupskip fengi og er fr hans fer a a segja a hann kom til slands Austfjru lftafjr hinn syra og var eftir um veturinn me Halli Su. angbrandur boai kristni slandi og af hans orum lt Hallur skrast og hjn hans ll og margir arir hfingjar en miklu fleiri voru hinir er mti mltu. orvaldur veili og Veturlii skld ortu n um angbrand en hann drap ba. angbrandur dvaldist tvo vetur slandi og var riggja manna bani ur hann fr brott.


74. Fr Hauki og Siguri

Sigurur er maur nefndur, annar Haukur. eir voru hleyskir og hfust mjg kaupferum. eir hfu fari eitt sumar vestur til Englands. En er eir komu aftur til Noregs sigldu eir norur me landi en Nor-Mri uru eir fyrir lii lafs konungs. En er konungi var sagt a ar voru komnir nokkurir menn hleyskir og voru heinir lt konungur kalla strimenn til sn.

Hann spyr ef eir vildu skrast lta en eir kvea ar nei vi. San talai konungur fyrir eim marga vega og stoai a ekki. ht hann eim daua ea meislum. eir skipuust ekki vi a. lt hann setja jrn og hafi me sr nokkura hr og voru eir fjtrum haldnir. Konungur talai oftlega fyrir eim og ti a ekki.

Og einni ntt hurfu eir brott svo a engi maur spuri til eirra ea vissi me hverjum htti eir komust brott. En um hausti komu eir fram norur me Hreki jttu. Tk hann vel vi eim og voru eir ar um veturinn me honum gu yfirlti.


75. Fr Hreki jttu

a var um vori einn gan veurdag a Hrekur var heima og ftt manna bnum. tti honum dauflegt. Sigurur mlti vi hann ef hann vill a eir ri nokku og skemmti sr. a lkar Hreki vel. Ganga san til strandar og draga fram sexring einn. Tk Sigurur r naustinu segl og reia er fylgdi skipinu svo sem eir voru oft vanir a fara, a hafa segl er eir fru a skemmta sr. Hrekur gekk skip og lagi stri lag. eir Sigurur brur fru me alvpni svo sem eir voru vanir jafnan heima a ganga me banda. eir voru bir manna sterkastir. En ur eir gengju t skipi kstuu eir t smjrlaupum nokkurum og braukassi og bru milli sn mikla mungtsbyttu skipi. San reru eir fr landi. En er eir voru skammt komnir fr eyjunni fra eir brur segl upp en Hrekur stri. Bar brtt fr eyjunni. ganga eir brur aftur ar til er Hrekur sat.

Sigurur mlti til Hreks bnda: "N skaltu kjsa hr um kosti nokkura. S er hinn fyrsti a lta okkur brur fyrir fer vorri ra og stefnu. Hinn er annar a lta okkur binda ig. S er hinn riji a vi munum drepa ig."

Hrekur s hvernug komi var hans mli. Hann var andvgur ekki betur en rum eirra brra ef eir vru jafnbnir. Kaus hann v ann af er honum tti nokkuru vildastur a lta ra fyrir ferinni. Batt hann a svardgum vi og seldi eim tr sna til ess. San gekk Sigurur til stjrnar og stefndi suur me landi. Gta eir brur ess a eir skyldu hvergi menn finna en byri gaf sem best. Ltta eir ferinni eigi fyrr en eir koma suur rndheim og inn til Niarss og finna ar laf konung.

San lt lafur konungur kalla Hrek tal vi sig og bau honum a skrast. Hrekur mlti mti. etta tala eir konungur og Hrekur marga daga, stundum fyrir mrgum mnnum en stundum einmli og kemur hr ekki samt.

En a lyktum segir konungur Hreki: "N skaltu fara heim og vil eg ekki granda r. Fyrst heldur a til a frndsemi er mikil milli okkar og a anna a munt kalla a eg hafi me svikum fengi ig. En vit a til sanns a eg tla mr sumar a koma norur annug og vitja yar Hleygjanna. Skulu r vita hvort eg kann refsa eim er neita kristninni."

Hrekur lt vel yfir v a hann kmi sem fyrst aan brott. lafur konungur fkk Hreki sktu ga, reru bor tu menn ea tlf, lt a skip ba sem best a llum fngum. Konungur fkk Hreki rj tigu manna, vaskra drengja og vel binna.


76. Daui Eyvindar kinnrifu

Hrekur r jttu fer egar brott r bnum sem fyrst mtti hann en Haukur og Sigurur voru me konungi og ltu skrast bir. Hrekur fr lei sna ar til er hann kom heim jttu. Hann sendi or Eyvindi kinnrifu, vin snum, og ba svo segja honum a Hrekur r jttu hafi fundi laf konung og hafi eigi kgast lti til ess a taka vi kristni. Hitt anna ba hann segja honum a lafur konungur tlar um sumari a fara me her hendur eim. Segir Hrekur a eir munu ar vera varhuga vi a gjalda, ba Eyvind koma sem fyrst sinn fund.

En er essi erindi voru borin Eyvindi sr hann a yfrin nausyn mun til vera a gera ar fyrir a r a eir veri eigi upptkir fyrir konungi. Fer Eyvindur sem skyndilegast me lttisktu og fir menn .

En er hann kom til jttu fagnar Hrekur honum vel og egar skjtt ganga eir tal, Hrekur og Eyvindur, annan veg fr bnum. En er eir hafa litla hr tala koma ar menn lafs konungs, eir er Hreki hfu norur fylgt, taka hndum Eyvind og leia hann til skips me sr, fara san brott me Eyvind. Ltta eir eigi fyrr sinni fer en eir koma til rndheims og finna laf konung Niarsi. Var Eyvindur fluttur til tals vi laf konung.

Bau konungur honum a taka skrn sem rum mnnum. Eyvindur kva ar nei vi. Konungur ba hann blum orum a taka vi kristni og segir honum marga skynsemi og svo biskup. Eyvindur skipaist ekki vi a. bau konungur honum gjafar og veislur strar en Eyvindur neitti llu v. ht konungur honum meislum ea daua. Ekki skipaist Eyvindur vi a. San lt konungur bera inn munnlaug fulla af glum og setja kvi Eyvindi og brast brtt kviurinn sundur.

mlti Eyvindur: "Taki af mr munnlaugina. Eg vil mla or nokkur ur eg dey."

Og var svo gert.

spuri konungur: "Viltu n Eyvindur tra Krist?"

"Nei," segir hann, "eg m enga skrn f. Eg em einn andi, kviknaur mannslkam me fjlkynngi Finna en fair minn og mir fengu ur ekki barn tt."

San d Eyvindur og hafi veri hinn fjlkunngasti maur.


77. Kristna Hlogaland

En um vori eftir lt lafur konungur ba skip sn og li. hafi hann sjlfur Tranann. Hafi konungur miki li og frtt. En er hann var binn hlt hann liinu t eftir firi og san norur fyrir Byru og svo norur Hlogaland. En hvar sem hann kom vi land tti hann ing. Bau hann ar llu flki a taka skrn og rtta tr. Bar engi maur traust til a mla mti og kristnai hann land allt ar sem hann fr.

lafur konungur tk veislu jttu a Hreks. var hann skrur og allt li hans. Gaf Hrekur konungi gar gjafar a skilnai og gerist hans maur og tk veislur af konungi og lends manns rtt.


78. Fall ris hjartar

Rauur hinn rammi er nefndur bndi einn er bj firi eim er Salpti heitir, Goey. Rauur var maur strauigur og hafi marga hskarla. Hann var rkur maur. Fylgdi honum mikill fjldi Finna egar er hann urfti. Rauur var bltmaur mikill og mjg fjlkunnigur. Hann var vin mikill ess manns er fyrr var nefndur, rir hjrtur. Voru eir bir hfingjar miklir.

En er eir spuru a lafur konungur fr me her manns sunnan um Hlogaland safna eir her a sr og bja skipum t og f li miki. Rauur hafi dreka mikinn og gullbin hfu . Var a skip rtugt a rmatali og miki a v. rir hjrtur hafi og miki skip. eir halda lii v suur mti lafi konungi. En er eir hittast leggja eir til orustu vi laf konung. Var ar mikill bardagi og gerist brtt mannfall og sneri v li Hleygja og hruust skip eirra og v nst sl felmt og tta. Reri Rauur me dreka sinn t til hafs og v nst lt hann draga segl sitt. Rauur hafi jafnan byr hvert er hann vildi sigla og var a af fjlkynngi hans. Er a a segja skjtast af fer Raus a hann sigldi heim Goey.

rir hjrtur fli inn til lands og hljpu ar af skipum en lafur konungur fylgdi eim. Hljpu eir og af skipum og rku og drpu. Var konungur enn fremstur sem jafnan er slkt skyldi reyta. Hann s hvar rir hjrtur hljp. Hann var allra manna fthvatastur. Konungur rann eftir honum og fylgdi honum Vgi hundur hans.

mlti konungur: "Vgi, tak hjrtinn."

Vgi hljp fram eftir ri og egar upp hann. rir nam sta vi. skaut konungur kesju a ri. rir lagi sveri til hundsins og veitti honum sr miki en jafnskjtt fl kesja konungsins undir hnd ri svo a t st um ara suna. Lt rir ar lf sitt en Vgi var borinn sr til skipa. lafur konungur gaf gri llum mnnum eim er bu og kristni vildu taka.


79. Fer lafs konungs til Goeyja

lafur konungur hlt lii snu norur me landi og kristnai allt flk ar sem hann fr. En er hann kom norur a Salpti tlai hann a fara inn fjrinn og finna Rau en hregg veurs og stakastormur l innan eftir firinum og l konungur ar til viku og hlst hi sama hreggviri innan eftir firi en hi ytra var blsandi byr a sigla norur me landi. Sigldi konungur allt norur md og gekk ar allt flk undir kristni. San snr konungur fer sinni aftur suur.

En er hann kom noran a Salpti var hregg t eftir firi og sjdrif. Konungur l ar nokkurar ntur og var veur hi sama. talai konungur vi Sigur biskup og spuri eftir ef hann kynni ar nokku r til leggja. Biskup segir a hann mundi freista ef gu vill sinn styrk til leggja a sigra enna fjandakraft.


80. Fr Siguri biskup

Sigurur biskup tk allan messuskra sinn og gekk fram stafn konungsskipi, lt tendra kerti og bar reykelsi, setti rukross upp stafninn, las ar guspjall og margar bnir arar, stkkti vgu vatni um allt skipi. San ba hann taka af tjldin og ra inn fjrinn. Konungur lt kalla til annarra skipa a allir skyldu ra eftir honum. En er rur var greiddur Trnunni gekk hn inn fjrinn og kenndu eir engan vind sr er v skipi reru og svo st tftin eftir varrsmanum a ar var logn en svo laus sjrokan brott fr hvorntveggja veg a hvergi s fjllin fyrir. Reri hvert skip eftir ru ar logninu. Fru eir svo allan dag og eftir um nttina, komu litlu fyrir dag Goeyjar. En er eir komu fyrir b Raus flaut ar fyrir landi dreki hans s hinn mikli.

lafur konungur gekk egar upp til bjar me lii snu, veittu ar atgngu lofti v er Rauur svaf og brutu upp. Hljpu menn ar inn. Var Rauur handtekinn og bundinn en drepnir eir menn arir, er ar voru inni, en sumir handteknir. gengu konungsmenn a skla eim er hskarlar Raus svfu . Voru ar sumir drepnir en sumir bundnir, sumir barir.

Lt konungur leia Rau fyrir sig, bau honum a lta skrast. "Mun eg ," segir konungur, "ekki taka af r eigu na, vera heldur vin inn ef kannt til gta."

Rauur pti mti v, segir a aldrei skyldi hann Krist tra og gulastai mjg. Konungur var reiur og sagi a Rauur skyldi hafa hinn versta daua. lt konungur taka hann og binda opinn sl eina, lt setja kefli millum tanna honum og lka svo upp munninn. lt konungur taka lyngorm einn og bera a munni honum en ormurinn vildi eigi munninn og hrkktist fr brott v a Rauur bls mti honum. lt konungur taka hvannnjlatrumbu og setja munn Rau, en sumir menn segja a konungur lti lur sinn setja munn honum, og lt ar orminn, lt bera utan a sljrn glanda. Hrkktist ormurinn munn Rau og san hlsinn og skar t um suna. Lt Rauur ar lf sitt.

lafur konungur tk ar fa miki f gulli og silfri og ru lausaf, vopnum og margs konar drgripum. En menn alla, er fylgt hfu Rau, lt konungur skra en er a vildu eigi lt hann drepa ea kvelja. tk lafur konungur dreka er Rauur hafi tt og stri sjlfur v a a var skip miklu meira og frara en Traninn. Fram var drekahfu en aftur krkur og fram af sem sporur og hvortveggi svrinn og allur stafninn var me gulli lagur. a skip kallai konungur Orminn v a er segl var lofti skyldi a vera fyrir vngi drekans. Var etta skip frast llum Noregi.

Eyjar r er Rauur byggi heita Gylling og Hring en allar saman heita r Goeyjar og Goeyjarstraumur fyrir noran, milli og meginlands. lafur konungur kristnai fjr ann allan, fer san lei sna suur me landi og var eirri fer mart a, er frsgn er frt, er trll og illar vttir glettust vi menn hans og stundum vi hann sjlfan. En vr viljum heldur rita um atburi er lafur konungur kristnai Noreg ea nnur au lnd er hann kom kristni .

lafur konungur kom lii snu a sama haust rndheim og hlt til Niarss og bj ar til vetursetu.

a vil eg n nst rita lta a segja fr slenskum mnnum.


81. Fr slendingum

etta sama haust komu til Niarss utan af slandi Kjartan lafsson Hskuldssonar og dttursonur Egils Skalla-Grmssonar er einn hefir kallaur veri mannvnstur maur eirra er fst hafi slandi. ar var og Halldr sonur Gumundar Mruvllum og Kolbeinn sonur rar Freysgoa brir Brennu-Flosa, fjri Svertingur sonur Runlfs goa. essir voru allir heinir og margir arir, sumir rkir en sumir rkir. komu og af slandi gfgir menn er kristni hfu teki af angbrandi, Gissur hvti sonur Teits Ketilbjarnarsonar en mir hans var lf dttir Bvars hersis Vkinga-Krasonar. Brir Bvars var Sigurur fair Eirks bjaskalla, fur strar, mur lafs konungs. Hjalti ht einn slenskur maur Skeggjason. Hann tti Vilborgu dttur Gissurar hvta. Hjalti var og kristinn og tk lafur konungur feginsamlega vi eim mgum, Gissuri og Hjalta, og voru eir me honum.

En eir slenskir menn, er fyrir skipum ru og heinir voru, leituu eir til brautsiglingar egar konungur var bnum v a eim var sagt a konungur naugai alla menn til kristni. En veur gekk r eim og rak aftur undir Niarhlm. eir ru ar fyrir skipum rarinn Nefjlfsson, Hallfreur skld ttarsson, Brandur hinn rvi, orleikur Brandsson.

etta var sagt lafi konungi a slendingar voru ar nokkurum skipum og heinir allir og vildu flja fund konungs. sendi konungur menn til eirra og bannai eim braut a halda, ba leggja inn til bjar og geru eir svo og bru ekki af skipum snum.


82. Skrir slendingar

kom Mikjlsmessa. Lt konungur halda mjg, lt syngja messu htlega. slendingar gengu til og hlddu sng fgrum og klukknahlji. En er eir komu til skipa sinna sagi hver eirra hvernug lka hafi afer kristinna manna. Kjartan lt vel yfir en flestir arir lstuu. En a er sem mlt er a mrg eru konungs eyru. Var konungi etta sagt.

geri hann egar um daginn mann eftir Kjartani og ba hann koma til sn. Kjartan gekk til konungs me nokkura menn. Fagnai konungur honum vel. Kjartan var allra manna mestur og frastur og vel ori farinn. En er eir konungur hfu fm orum vi skipst bau konungur Kjartani a taka vi kristni. Kjartan segir a hann vill v eigi nta ef hann skal hafa vinttu konungs. Konungur heitir honum vinttu sinni fullkominni og semja eir konungur etta sttml milli sn.

Annan dag eftir var Kjartan skrur og Bolli orleiksson frndi hans og allt fruneyti eirra. Var Kjartan og Bolli boi konungs mean eir voru hvtavoum og var konungur allkr til eirra.


83. Skrur Hallfreur vandraskld

lafur konungur gekk einn dag ti strti en menn nokkurir gengu mti eim og s er fyrstur gekk fagnai konungi. Konungur spuri ann mann a nafni. S nefndist Hallfreur.

mlti konungur: "Ertu skldi?"

Hann segir: "Kann eg yrkja."

mlti konungur: " munt vilja taka kristni og gerast san minn maur."

Hann segir: "Kostur skal v vera, a eg mun skrast, ef konungur veitir mr sjlfur gusifjar. Af engum manni rum vil eg a iggja."

Konungur segir: "Eg vil a gera."

Var Hallfreur skrur og hlt konungur honum undir skrn.

San spuri konungur Hallfre: "Viltu n gerast minn maur?"

Hallfreur segir: "Eg var fyrr hirmaur Hkonar jarls. N vil eg ekki gerast r handgenginn og engum rum hfingjum nema heitir mr v a mig hendi enga hluti er rekir mig fr r."

"Svo a einu er mr sagt," segir konungur, "fr r Hallfreur a ert ekki svo vitur ea spakur a mr er rvnt a gerir hluti er eg vil fyrir engan mun vi sma."

"Dreptu mig ," segir Hallfreur.

Konungur mlti: " ert vandraskld en minn maur skaltu n vera."

Hallfreur svarar: "Hva gefur konungur mr a nafnfesti ef eg skal heita vandraskld?"

Konungur gaf honum sver og fylgdi engi umger.

Konungur mlti: "Yrk n vsu um sveri og lt sver vera hverju vsuori."

Hallfreur kva:

Eitt er sver, a er, svera,
sveraugan mig geri.
Fyrir svip-Njrum svera
svertt mun n vera.
Muna vansvera vera,
verr em eg riggja svera,
jarar leggs ef yri
umger a v sveri.

fkk konungur honum umger.

Af Hallfrear kvum tkum vr vsindi og sannindi, a er ar er sagt fr lafi konungi Tryggvasyni.


84. Skrir slendingar

etta sama haust kom angbrandur prestur af slandi til lafs konungs og segir snar farar eigi slttar, segir a slendingar hfu gert n um hann en sumir vildu drepa hann og lt enga von a a land mundi kristi vera. lafur konungur var svo ur og reiur a hann lt blsa llum slenskum mnnum saman, eim er ar voru bnum, og mlti san a alla skyldi drepa.

En Kjartan og Gissur og Hjalti og arir eir er hfu vi kristni teki gengu til konungs og mltu: "Eigi muntu konungur vilja ganga bak orum num v a mlir svo a engi maur skal svo miki hafa gert til reii innar a eigi viltu a upp gefa eim er skrast vilja og lta af heini. N vilja essir allir slenskir menn er hr eru n skrast lta en vr munum finna brag a til er kristni mun vigangast slandi. Eru hr margir rkra manna synir af slandi og munu feur eirra miki lisinni veita a essu mli. En angbrandur fr ar sem hr me yur vi ofstopa og manndrp og oldu menn honum ar ekki slkt."

Tk konungur a hla slkar rur. Voru skrir allir slenskir menn eir sem ar voru.


85. Fr rttum lafs konungs

lafur konungur var mestur rttamaur Noregi, eirra er menn hafa fr sagt, um alla hluti. Hverjum manni var hann sterkari og fimari og eru ar margar frsagnir ritaar um a. Ein s er hann gekk Smalsarhorn og festi skjld sinn ofanvert bjargi og enn a er hann hjlp hirmanni snum, eim er ur hafi klifi bjargi svo a hvorki mtti komast upp n ofan, en konungur gekk til hans og bar hann undir hendi sr ofan jfnu. lafur konungur gekk eftir rum tbyris er menn hans reru Orminum og hann lk a remur handsxum svo a jafnan var eitt lofti og henti mealkaflann. Hann v jafnt bum hndum og skaut tveim spjtum senn.

lafur konungur var allra manna glaastur og leikinn mjg, blur og ltilltur, kafamaur mikill um alla hluti, strgjfull, sundurgerarmaur mikill, fyrir llum mnnum um frknleik orustum, allra manna grimmastur er hann var reiur og kvaldi vini sna mjg. Suma brenndi hann eldi, suma lt hann lma hunda rfa sundur, suma lemja ea kasta fyrir hbjrg. Voru af eim skum vinir hans stgir vi hann en vinir hans hrddust vi hann. Var v mikil framkvmd hans a sumir geru hans vilja me blu og vinttu en sumir fyrir hrslu sakir.


86. Skrur Leifur Eirksson

Leifur sonur Eirks raua, ess er fyrstur byggi Grnland, var etta sumar kominn af Grnlandi til Noregs. Fr hann fund lafs konungs og tk vi kristni og var um veturinn me lafi konungi.


87. Fall Gurar konungs

Gurur sonur Eirks blxar og Gunnhildar hafi veri hernai Vesturlndum san er hann fli land fyrir Hkoni jarli. En essu sumri er n var ur fr sagt er lafur konungur Tryggvason hafi fjra vetur ri fyrir Noregi kom Gurur til Noregs og hafi mrg herskip. Hann hafi siglt t af Englandi og er hann kom landvon vi Noreg stefndi hann suur me landinu anga er honum var minni von lafs konungs. Siglir Gurur suur til Vkurinnar. En egar er hann kom til lands tk hann a herja og brjta undir sig landsflk en beiddi sr vitku.

En er landsmenn su a her mikill var kominn hendur eim leita menn sr gria og stta og bja konungi a ingbo skuli fara yfir land og bja honum heldur vitku en ola her hans og voru ar lg frest mean ingbo fri yfir. Krafi konungur vistagjalds mean s bandi skyldi vera. En bndur kjsa hinn kost heldur a ba konungi veislur stund alla er hann urfti til ess og tk konungur ann kost a hann fr um land a veislum me sumt li sitt en sumt gtti skipa hans.

En er etta spyrja eir brur, Hyrningur og orgeir, mgar lafs konungs, safna eir sr lii og ra sr til skipa, fara san norur Vkina og koma einni ntt me lii snu ar sem Gurur konungur var veislu, veita ar atgngu me eldi og vopnum. Fll ar Gurur konungur og flestallt li hans en a er skipunum hafi veri var sumt drepi en sumt komst undan og fli vs vegar. Voru dauir allir synir Eirks og Gunnhildar.


88. Ger Ormurinn langi

ann vetur eftir er lafur konungur hafi komi af Hlogalandi lt hann reisa skip miki inn undir Hlahmrum, a er meira var miklu en nnur au skip er voru landinu og eru enn ar bakkastokkar eir svo a sj m. orbergur skafhgg er nefndur s maur er stafnasmiur var a skipinu en ar voru margir arir a, sumir a fella, sumir a telgja, sumir saum a sl, sumir til a flytja viu. Voru ar allir hlutir vandair mjg til. Var skipi bi langt og breitt og bormiki og strvia.

En er eir bru skipi bori tti orbergur nausynjaerindi a fara heim til bs sns og dvaldist ar mjg lengi. En er hann kom aftur var skipi fullbora. Fr konungur egar um kveldi og orbergur me honum og sj skipi, hvernug ori s, og mlti hver maur a aldrei hefi s langskip jafnmiki ea jafnfrtt. Fer konungur aftur binn.

En snemma eftir um morguninn fer konungur enn til skipsins og eir orbergur. Voru smiar ar ur komnir. Stu eir allir og hfust ekki a. Konungur spuri hv eir fru svo. eir segja a spillt var skipinu og maur mundi gengi hafa fr framstafni til lyftingar og sett bori ofan hvert sklihgg a ru.

Gekk konungur til og s a satt var, mlti egar og svari um a s maur skyldi deyja ef konungur vissi hver fyrir fundar sakir hefi spillt skipinu "en s er mr kann a segja skal mikil gi af mr hljta."

segir orbergur: "Eg mun kunna segja yur konungur hver etta verk mun gert hafa."

"Mr er eigi ess a rum manni meiri von," segir konungur, "a etta happ muni henda en a r a vera ess vs og kunna mr segja."

"Segja mun eg r konungur," segir hann, "hver gert hefir. Eg hefi gert."

svarar konungur: " skaltu bta svo a jafnvel s sem ur var. ar skal lf itt vi liggja."

San gekk orbergur til og telgdi bori svo a ll gengu r sklihggin. Konungur mlti og allir arir a skipi vri miklu frara a bor er orbergur hafi skori. Ba konungur hann svo gera bi bor og ba hann hafa mikla kk fyrir. Var orbergur hfusmiur fyrir skipinu ar til er gert var.

Var a dreki og ger eftir v sem Ormur s er konungur hafi haft af Hlogalandi en etta skip var miklu meira og a llum hlutum meir vanda. a kallai hann Orm hinn langa en hinn Orm hinn skamma. Orminum langa voru fjgur rm og rr tigir. Hfuin og krkurinn var allt gullbi. Svo voru h borin sem hafskipum. a hefir skip veri best gert og me mestum kostnai Noregi.


89. Fr Eirki jarli Hkonarsyni

Eirkur jarl Hkonarson og brur hans og margir arir gfgir frndur eirra fru af landi brott eftir fall Hkonar jarls. Fr Eirkur jarl austur Svj fund lafs Svakonungs og fengu eir ar gar vitkur. Veitti lafur konungur ar jarli friland og veislur strar svo a hann mtti ar vel halda sig landi og li sitt.

ess getur rur Kolbeinsson:

Meinremmir, br, manna
margs fsa skp, varga,
lja litlu sar
l Hkonar vi.
En til lands ess er lindar
lstafr vegi hafi
hraustr, er her fr vestan,
hygg eg komu son Tryggva.

Hafi sr vi sri,
slks var von a honum,
aus en upp um kvi
Eirkr hug meira.
Stti reir a rum,
rann engi v manna,
rlyndi gafst rndum,
rnskr jarl konung snskan.

Li miki stti af Noregi til Eirks jarls a er landfltta var fyrir lafi konungi Tryggvasyni. Tk Eirkur jarl a r a hann r sr til skipa og fr herna a f sr fjr og lii snu. Hann hlt fyrst til Gotlands og l ar vi lengi um sumari og stti kaupskipum er sigldu til landsins ea vkingum. Stundum gekk hann upp landi og herjai ar va me sjnum.

Svo segir Bandadrpu:

Mr vann miklu fleiri
mlmhr jfur san,
er frgum a, ara,
Eirkr und sig geira,
er garvala geri
Gotlands vala strandir
Virfils vtt um herja,
vermildr og semr hildi.

San sigldi Eirkur jarl suur til Vindlands og hitti hann fyrir Staurinum vkingaskip nokkur og lagi til orustu vi . fkk Eirkur jarl sigur en drap vkingana.

Svo segir Bandadrpu:

Strir lt a Stauri
stafnviggs hfu liggja,
gramr vlti svo, gumna,
gunnblr, og rr san.
Sleit a svera mti
svr vkinga hru
unda mr fyr eyri,
jarl govru hjarli.


90. Hernaur Eirks Austurveg

Eirkur jarl sigldi um hausti aftur til Svjar og var ar vetur annan. En a vori bj jarl her sinn og sigldi san Austurveg. En er hann kom rki Valdimars konungs tk hann a herja og drepa mannflki og brenna allt ar sem hann fr og eyddi landi. Hann kom til Aldeigjuborgar og settist ar um ar til er hann vann stainn, drap ar mart flk en braut og brenndi borgina alla og san fr hann va herskildi um Gararki.

Svo segir Bandadrpu:

Oddhrar fr eya,
x hr a a san,
logfgandi lgis
land Valdimars brandi.
Aldeigju braust, gir,
oss numnast skil, gumna.
S var hildr me hldum
hr. Komst austr Gara.

Eirkur jarl var essum hernai llum samt fimm sumur. En er hann kom r Gararki fr hann herskildi um alla Aalsslu og Eysslu og ar tk hann fjrar vkingaskeiur af Dnum og drap allt af.

Svo segir Bandadrpu:

Fr eg, hvar fleina svar
frherir styr geri
endr eyja sundi.
Eirkr und sig geira.
Hrau frgjafall fjrar
flkmeir Dana skeiar,
vr frgum a, vga,
vermildr og semr hildi.

ttu hjaldr, ar er hldar,
hlunnviggs, b runnu,
gti-Njrr, vi Gauta,
gunnblr og rr san.
Herskildi fr hildar,
hann verri fri mnnum,
s um allar Sslur,
jarl govru hjarli.

Eirkur jarl fr til Danmarkar er hann hafi einn vetur veri Svaveldi. Hann fr fund Sveins tjguskeggs Danakonungs og ba til handa sr Gyu dttur hans og var a a ri gert. Fkk Eirkur jarl Gyu. Vetri sar ttu au son er Hkon ht. Eirkur jarl var vetrum Danmrk en stundum Svaveldi en hernai sumrum.


91. Kvonfang Sveins konungs

Sveinn Danakonungur tjguskegg tti Gunnhildi dttur Brislfs Vindakonungs. En enna tma sem n var ur fr sagt var a til tinda a Gunnhildur drottning tk stt og andaist.

En litlu sar fkk Sveinn konungur Sigrar hinnar strru, dttur Skglar-Tsta, mur lafs hins snska Svakonungs. Tkst ar me tengdum konunga krleikur og me llum eim Eirki jarli Hkonarsyni.


92. Kvonfang Brislfs konungs

Brislfur Vindakonungur kri ml a fyrir Sigvalda jarli mgi snum a sttarger s var rofin er Sigvaldi jarl hafi gert milli Sveins konungs og Brislfs konungs. Brislfur konungur skyldi f yri Haraldsdttur, systur Sveins konungs, en a r hafi ekki fram gengi v a yri setti ar vert nei fyrir a hn mundi giftast vilja heinum manni og gmlum. N segir Brislfur konungur jarli a hann vilji heimta ann mldaga og ba jarl fara til Danmerkur og hafa yri drottningu til sn.

Sigvaldi jarl lagist fer eigi undir hfu og fer fund Sveins Danakonungs og ber etta ml fyrir hann og kemur jarl svo fortlum snum a Sveinn konungur fr hendur honum yri systur sna og fylgdu henni konur nokkurar og fsturfair hennar er nefndur er ssur Agason, rkur maur, og nokkurir menn arir. Kom a einkaml me konungi og jarli a eignir r Vindlandi er tt hafi Gunnhildur drottning skyldi hafa yri til eiginors og ar me arar strar eignir tilgjf sna.

yri grt srlega og fr mjg nauig. En er au jarl komu Vindland geri Brislfur konungur brullaup sitt og fkk yri drottningar. En er hn var me heinum mnnum vildi hn hvorki iggja mat n drykk af eim og fr svo fram sj ntur. En var a einni ntt a yri drottning og ssur hljpust brott nttmyrkri og til skgar. Er a skjtast fr eirra fer a segja a au koma fram Danmrk og orir yri ar fyrir engan mun a vera fyrir sk a hn veit ef Sveinn konungur spyr, brir hennar, til hennar ar, a hann mun skjtt senda hana aftur til Vindlands. Fara au allt huldu hfi ar til er au koma Noreg. Ltti yri ferinni eigi fyrr en au koma fund lafs konungs.

Tk hann vi eim vel og voru au ar gum fagnai. Segir yri konungi allt um sn vandri og biur hann hjlpra, biur sr friar hans rki. yri var kona orsnjll og virtust konungi vel rur hennar. S hann a hn var fr kona og kemur hug a etta muni vera gott kvonfang og vkur annug runni, spyr ef hn vill giftast honum.

En svo sem var hennar ri komi tti henni vandi mikill r a ra en annan sta s hn hversu farsllegt gjafor etta var, a giftast svo gtum konungi, og ba hann ra fyrir sr og snu ri. Og svo sem um etta var tala fkk lafur konungur yri drottningar. etta brullaup var gert um hausti er konungur hafi komi noran af Hlogalandi. Var lafur konungur og yri drottning Niarsi um veturinn.

En eftir um vori kri yri drottning oft fyrir lafi konungi og grt srlega a er eignir hennar voru svo miklar Vindlandi en hn hafi eigi fjrhlut ar landi svo sem drottningu smdi. Stundum ba hn konung fgrum orum a hann skyldi f henni eign sna, segir a Brislfur konungur var svo mikill vin lafs konungs a egar er eir fyndust mundi konungur f lafi konungi allt a er hann beiddist. En er essar ru uru varir vinir lafs konungs lttu allir konung essarar farar.

Svo er sagt a a var einn dag snemma um vori a konungur gekk eftir strti en vi torg gekk maur mti honum me hvannir margar og undarlega strar ann tma vors. Konungur tk einn hvannnjla mikinn hnd sr og gekk heim til herbergis yri drottningar. yri sat inni stofunni og grt er konungur kom inn.

Konungur mlti: "Sj hr hvannnjla mikinn er eg gef r."

Hn laust vi hendinni og mlti: "Strrum gaf Haraldur Gormsson en miur raist hann a fara af landi og skja eign sna, en gerir n, og reyndist a er hann fr hinga Noreg og eyddi mestan hlut lands essa en eignaist allt a skyldum og skttum, en orir eigi a fara gegnum Danaveldi fyrir Sveini konungi brur mnum."

lafur konungur hljp upp vi er hn mlti etta og mlti htt og svari vi: "Aldrei skal eg hrddur fara fyrir Sveini konungi brur num og ef okkrir fundir vera skal hann fyrirlta."


93. tbo lafs konungs

lafur konungur stefndi ing bnum litlu sar. Hann geri bert fyrir allri alu a hann mun leiangur hafa ti um sumari fyrir landi og hann vill nefnd hafa r hverju fylki bi a skipum og lii, segir hversu mrg skip hann vill aan hafa r firinum. San gerir hann orsending bi norur og suur me landi hi ytra og hi efra og ltur lii t bja. lafur konungur ltur setja fram Orminn langa og ll nnur skip sn, bi str og sm. Stri hann sjlfur Orminum langa.

Og er menn voru ar rnir til skipanar var ar svo mjg vanda li og vali a engi maur skyldi vera Orminum langa eldri en sextugur ea yngri en tvtugur en valdir mjg a afli og hreysti. ar voru fyrst til skorair hirmenn lafs konungs v a a var vali af innanlands mnnum og utanlands allt a er sterkast var og frknast.


94 Manntal Orminum

lfur raui ht maur er bar merki lafs konungs og stafni var Orminum og annar Kolbjrn stallari, orsteinn oxaftur, Vkar af Tundalandi brir Arnljts gellina.

essir voru rausninni sxum: Vakur elfski Raumason, Bersi hinn sterki, n skyti af Jamtalandi, rndur rammi af elamrk og yrmir brir hans; eir Hleygir: rndur skjlgi, gmundur sandi, Hlvir langi r Saltvk, Hrekur hvassi; eir innan r rndheimi: Ketill hvi, orfinnur eisli, Hvarur og eir brur r Orkadal.

essir voru fyrirrmi: Bjrn af Stulu, orgrmur r Hvini jlfsson, sbjrn og Ormur, rur r Njararlg, orsteinn hvti af Oprustum, Arnr mrski, Hallsteinn og Haukur r Fjrum, Eyvindur snkur, Bergr bestill, Hallkell af Fjlum, lafur drengur, Arnfinnur sygnski, Sigurur bldur, Einar hrski og Finnur, Ketill rygski, Grjtgarur rskvi.

essir voru krapparmi: Einar ambarskelfir, hann tti eim eigi hlutgengur v a hann var tjn vetra, Hallsteinn Hlfarson, rlfur, var smetta, Ormur skgarnef.

Og margir arir menn mjg gtir voru Orminum tt vr kunnum eigi nefna. tta menn voru hlfrmi Orminum og var vali einum manni og einum. rr tigir manna voru fyrirrmi. a var ml manna a a mannval er Orminum var bar eigi minna af rum mnnum um frleika og afl og frknleik en Ormurinn af rum skipum.

orkell nefja brir konungs stri Orminum skamma. orkell dyrill og Jsteinn murbrur konungs hfu Tranann. Og var hvorttveggja a skip allvel skipa. Ellefu strskip hafi lafur konungur r rndheimi og umfram tvtugsessur og smrri skip.


95. Kristna sland

En er lafur konungur hafi mjg bi li sitt r Niarsi skipai hann mnnum um ll rndalg sslur og rmenningar. sendi hann til slands Gissur hvta og Hjalta Skeggjason a boa kristni slandi og fkk me eim prest ann er ormur er nefndur og fleiri vga menn en hafi eftir me sr gsling fjra slenska menn, er honum ttu gtastir: Kjartan lafsson, Halldr Gumundarson, Kolbein rarson, Sverting Runlfsson.

Og er a sagt af fer eirra Gissurar og Hjalta a eir komu til slands fyrir alingi og fru til ings og v ingi var kristni lg tekin slandi og a sumar var skrt allt mannflk.


96. Kristna Grnland

lafur konungur sendi og a sama vor Leif Eirksson til Grnlands a boa ar kristni og fr hann a sumar til Grnlands. Hann tk hafi skipsgn eirra manna er voru frir og lgu skipsflaki og fann hann Vnland hi ga og kom um sumari til Grnlands og hafi annug me sr prest og kennimenn og fr til vistar Brattahl til Eirks fur sns. Menn klluu hann san Leif hinn heppna.

En Eirkur fair hans sagi a a var samskulda er Leifur hafi borgi skipsgn manna og a er hann hafi flutt skmanninn til Grnlands. a var presturinn.


97. Fer lafs konungs

lafur konungur fr me lii snu suur me landi. Sttu til fundar vi hann vinir hans margir, rkismenn eir er til ferar voru bnir me konungi. Var ar hinn fyrsti maur Erlingur Skjlgsson mgur hans og hafi hann skei hina miklu. Hn var rtug a rmatali og var a skip allvel skipa. komu og til konungs mgar hans, Hyrningur og orgeir, og stri hvortveggi miklu skipi. Margir arir rkismenn fylgdu honum. Hann hafi sex tigu langskipa er hann fr r landi og sigldi suur fyrir Danmrk gegnum Eyrarsund.

Og eirri fer kom lafur konungur til Vindlands og geri stefnulag vi Brislf konung og fundust eir konungar. Tluu eir um eignir r er lafur konungur heimti og fru allar rur lklega milli konunga og var gur greiskapur um r heimtingar er lafur konungur ttist ar eiga. Dvaldist lafur konungur ar lengi um sumari, fann ar marga vini sna.


98. Fr Svakonungi

Sveinn konungur tjguskegg tti Sigri hina strru sem fyrr er riti. Sigrur var hinn mesti vin lafs konungs Tryggvasonar og fann a til saka a lafur konungur hafi sliti einkamlum vi hana og losti hana andlit svo sem fyrr var riti.

Hn eggjai mjg Svein konung til a halda orustu vi laf konung Tryggvason og segir a a var rin sk vi laf konung er hann hafi lagst hj yri systur hans "a lofi yru og mundu ekki hinir fyrri frndur yrir slkt ola."

Hafi Sigrur drottning slkar fortlur oftlega munni og kom hn svo snum fortlum a Sveinn konungur var fullkominn a gera a r.

Og snemma um vori sendi Sveinn konungur menn austur Svj fund lafs Svakonungs mgs sns og Eirks jarls og lt segja eim a lafur Noregskonungur hafi leiangur ti og tlai a fara um sumari til Vindlands. Fylgdi a orsending a Svakonungur og jarl skyldu her ti hafa og fara til mts vi Svein konung, skyldu eir allir saman leggja til orustu vi laf konung. En Svakonungur og Eirkur jarl voru essarar ferar albnir og drgu saman skipaher mikinn af Svaveldi, fru v lii suur til Danmerkur og komu ar svo a lafur konungur Tryggvason hafi ur austur siglt.

ess getur Halldr kristni er hann orti um Eirk jarl:

t bau jfra hneitir
lmr af Svju,
sur hlt gramr til gunnar,
gunnbliks lii miklu.
Hver vildi hlda,
hrgeitunga feitir,
mr fkk sj sra
sylg, Eirki fylgja.

eir Svakonungur og Eirkur jarl hldu til fundar vi Danakonung og hfu allir saman grynni hers.


99 Svikri Sigvalda jarls

Sveinn konungur, er hann hafi sent eftir herinum, sendi hann Sigvalda jarl til Vindlands a njsna um fer lafs konungs Tryggvasonar og gildra svo til a fundur eirra Sveins konungs mtti vera og lafs konungs.

Fer Sigvaldi jarl lei sna og kom fram Vindlandi, fr til Jmsborgar og san fund lafs konungs Tryggvasonar. Voru ar mikil vinttuml eirra milli. Kom jarl sr hinn mesta krleik vi konung. strur kona jarls, dttir Brislfs konungs, var mikill vin lafs konungs og var a mjg af hinum fyrrum tengdum er lafur konungur hafi tt Geiru systur hennar.

Sigvaldi jarl var maur vitur og rugur. En er hann kom sr rager vi laf konung dvaldi hann mjg ferina hans austan a sigla og fann til ess mjg msa hluti en li lafs konungs lt geysiilla og voru mennirnir mjg heimfsir er eir lgu albnir en veur byrvn.

Sigvaldi jarl fkk njsn leynilega af Danmrk a var austan kominn her Danakonungs og Eirkur jarl hafi og binn sinn her og eir hfingjarnir mundu koma austur undir Vindland og eir hfu kvei a eir mundu ba lafs konungs vi ey er Svld heitir, svo a a jarl skyldi svo til stilla a eir mttu ar finna laf konung.


100. Fer lafs af Vindlandi

kom pati nokkur til Vindlands a Sveinn Danakonungur hefi her ti og gerist brtt s kurr a Sveinn Danakonungur mundi vilja finna laf konung.

En Sigvaldi jarl segir konungi: "Ekki er a r Sveins konungs a leggja til bardaga vi ig me Danaher einn saman svo mikinn her sem r hafi. En ef yur er nokkur grunur v a friur muni fyrir skal eg fylgja yur me mnu lii og tti a enn styrkur hvar sem Jmsvkingar fylgdu hfingjum. Mun eg f r ellefu skip vel skipu."

Konungur jtai essu. Var lti veur og hagsttt. Lt konungur leysa flotann og blsa til brottlgu. Drgu menn segl sn og gengu meira smskipin ll og sigldu eir undan hafi t.

En jarl sigldi nr konungsskipinu og kallai til eirra, ba konung sigla eftir sr. "Mr er kunnast," segir hann, "hvar djpast er um eyjasundin en r munu ess urfa me au hin stru skip."

Sigldi jarl fyrir me snum skipum. Hann hafi ellefu skip en konungur sigldi eftir honum me snum strskipum. Hafi hann og ar ellefu skip en allur annar herinn sigldi t hafi. En er Sigvaldi jarl sigldi utan a Svld reri mti eim skta ein. eir segja jarli a her Danakonungs l ar hfninni fyrir eim. lt jarl hlaa seglunum og ra eir inn undir eyna.

Halldr kristni segir svo:

na fr og einum,
unnviggs, konungr sunnan,
sver rau mtr a mori
meir, sj tugum skeia,
er hnlagar hreina
hafi jarl um krafa,
stt gekk seggja ttar
sundr, Sknunga fundar.

Hr segir a eir lafur konungur og Sigvaldi jarl hfu sj tigu skipa og einu meir er eir sigldu sunnan.


101. Fr tali konunganna

Sveinn Danakonungur og lafur Svakonungur og Eirkur jarl voru ar me allan her sinn. var fagurt veur og bjart slskin. Gengu eir n hlminn allir hfingjar og sveitir me eim og su er skipin sigldu t hafi mjg mrg saman og n sj eir hvar siglir eitt miki skip og glsilegt.

mltu bir konungarnir: "etta er miki skip og kafa fagurt. etta mun vera Ormur hinn langi."

Eirkur jarl svarar og segir a ekki er etta Ormur hinn langi. Og svo var sem hann sagi. etta skip tti Eindrii af Gimsum. Litlu sar su eir hvar anna skip sigldi miklu meira en hi fyrra.

mlti Sveinn konungur: "Hrddur er lafur Tryggvason n. Eigi orir hann a sigla me hfuin skipi snu."

segir Eirkur jarl: "Ekki er etta konungsskip. Kenni eg etta skip og segli v a stafa er segli. etta er Erlingur Skjlgsson. Ltum sigla . Betra er oss skar og missa flota lafs konungs en etta skip ar svo bi."

En stundu sar su eir og kenndu skip Sigvalda jarls og viku au annug a hlmanum. su eir hvar sigldu rj skip og var eitt miki skip. Mlti Sveinn konungur, biur ganga til skipa sinna, segir a fer Ormur hinn langi.

Eirkur jarl segir: "Mrg hafa eir nnur str skip og glsileg en Orm hinn langa. Bum enn."

mltu mjg margir menn: "Eigi vill Eirkur jarl n berjast og hefna fur sns. etta er skmm mikil svo a spyrjast mun um ll lnd ef vr liggjum hr me jafnmiklu lii en lafur konungur sigli hafi t hr hj oss sjlfum."

En er eir hfu etta tala um hr su eir hvar sigldu fjgur skip og eitt af eim var dreki allmikill og mjg gullbinn.

st upp Sveinn konungur og mlti: "Htt mun Ormurinn bera mig kveld. Honum skal eg stra."

mltu margir a Ormurinn var furu miki skip og frtt, rausn mikil a lta gera slkt skip.

mlti Eirkur jarl svo a nokkurir menn heyru: "tt lafur konungur hefi ekki meira skip en etta mundi Sveinn konungur a aldrei f af honum me einn saman Danaher."

Dreif flki til skipanna og rku af tjldin. En er hfingjar rddu etta milli sn sem n er sagt su eir hvar sigldu rj skip allmikil og hi fjra sast og var a Ormur hinn langi. En au hin stru skip, er ur hfu siglt og eir hugu a Ormurinn vri, a var hi fyrra Traninn en hi sara Ormur hinn skammi. En er eir su Orminn langa kenndu allir, mlti engi mt a ar mundi sigla lafur Tryggvason, gengu til skipanna og skipuu til atlgunnar.

Voru a einkaml eirra hfingjanna, Sveins konungs og lafs konungs og Eirks jarls, a sinn rijung Noregs skyldi eignast hver eirra ef eir felldu laf konung Tryggvason en s eirra hfingja er fyrst gengi Orminn skyldi eignast allt a hlutskipti er ar fkkst og hver eirra au skip er sjlfur hryi.

Eirkur jarl hafi bara einn geysimikinn er hann var vanur a hafa vking. ar var skegg ofanveru barinu hvorutveggja en niur fr jrnspng ykk og svo brei sem bari og tk allt sj ofan.


102. Fr lii lafs konungs

er eir Sigvaldi jarl reru inn undir hlmann su a eir orkell dyrill af Trananum og arir skipstjrnarmenn, eir er me honum fru, a jarl sneri snum skipum undir hlmann. hlu eir og seglum og reru eftir honum og klluu til eirra, spuru hv eir fru svo.

Jarl segir a hann vill ba lafs konungs "og er meiri von a friur s fyrir oss."

Ltu eir fljta skipin ar til er orkell nefja kom me Orminn skamma og au rj skip er honum fylgdu og voru eim sg hin smu tindi. Hlu eir og snum seglum og ltu fljta og biu lafs konungs. En er konungurinn sigldi innan a hlmanum reri allur herinn t sundi fyrir . En er eir su a bu eir konunginn sigla lei sna en leggja eigi til orustu vi svo mikinn her.

Konungur svarar htt og st upp lyftingunni: "Lti ofan segli. Ekki skulu mnir menn hyggja fltta. Eg hefi aldrei fli orustu. Ri gu fyrir lfi mnu en aldrei mun eg fltta leggja."

Var svo gert sem konungur mlti. Svo segir Hallfreur:

Geta skal mls ess, er mla
menn a vopna sennu
dlga fangs vi drengi
dflgan gram kvu.
Baa hertryggar hyggja
hnekkir sna rekka,
ess lifa jar sessa
rttar or, fltta.


103. Lagt saman skipum lafs konungs

lafur konungur lt blsa til samlgu llum skipum snum. Var konungsskip miju lii en ar anna bor Ormur hinn skammi en anna bor Traninn. En er eir tku a tengja stafnana bundu eir saman stafnana Orminum langa og Orminum skamma. En er konungur s a kallai hann htt, ba leggja fram betur hi mikla skipi og lta a eigi aftast vera allra skipa herinum.

svarar lfur hinn raui: "Ef Orminn skal v lengra fram leggja sem hann er lengri en nnur skip mun vinnt vera um sxin."

Konungur segir: "Eigi vissi eg a eg tti stafnbann bi rauan og ragan."

lfur segir: "Ver eigi meir baki lyftingina en eg mun verja stafninn."

Konungur hlt boga og lagi r streng og sneri a lfi.

lfur mlti: "Skjt annan veg konungur, annug sem meiri er rfin. r vinn eg a er eg vinn."


104. Fr lafi konungi

lafur konungur st lyftingu Orminum. Bar hann htt mjg. Hann hafi gylltan skjld og gullroinn hjlm. Hann var aukenndur fr rum mnnum. Hann hafi rauan kyrtil stuttan utan um brynju.

En er lafur konungur s a riluust flokkarnir og upp voru sett merki fyrir hfingjum spuri hann: "Hver er hfingi fyrir lii v er gegnt oss er?"

Honum var sagt a ar var Sveinn konungur tjguskegg me Danaher.

Konungur svarar: "Ekki hrumst vr bleyur r. Engi er hugur Dnum. En hver hfingi fylgir eim merkjum er ar eru t fr hgra veg?"

Honum var sagt a ar var lafur konungur me Svaher.

lafur konungur segir: "Betra vri Svum heima og sleikja um bltbolla sna en ganga Orminn undir vopn yur. En hverjir eiga au hin stru skip er ar liggja t bakbora Dnum?"

"ar er," segja eir, "Eirkur jarl Hkonarson."

svarar lafur konungur: "Hann mun ykjast eiga vi oss skaplegan fund og oss er von snarprar orustu af v lii. eir eru Normenn sem vr erum."


105. Upphaf orustu

San greia konungar atrur. Lagi Sveinn konungur sitt skip mti Orminum langa en lafur konungur snski lagi t fr og stakk stfnum a ysta skipi lafs konungs Tryggvasonar en rum megin Eirkur jarl. Tkst ar hr orusta. Sigvaldi jarl lt skotta vi sn skip og lagi ekki til orustu.

Svo segir Skli orsteinsson, hann var me Eirki jarli:

Fylgdi eg Frsa dlgi
fkk eg ungr, ar er spjr sungu,
n finnr ld, a eg eldumst,
aldrbt, og Sigvalda,
ar er til mts vi mti
mlmings dyn hjlma
sur fyr Svldrar mynni
srlauk roinn brum.

Og enn segir hr fr essum tindum Hallfreur:

ar hykk vst til mjg misstu,
mrg kom drtt fltta,
gram ann er gunni framdi,
gengis rnskra drengja.
Nfr v einn vi jfra
allvaldr tvo snjalla,
frgr er til slks a segja
sir, og jarl hinn rija.


106. Fltti Sveins konungs og lafs konungs

essi orusta var hin snarpasta og allmannsk. Frambyggjar Orminum langa og Orminum skamma og Trananum fru akkeri og stafnlj skip Sveins konungs en ttu vopnin a bera niur undir ftur sr. Hruu eir ll au skip er eir fengu haldi en konungurinn Sveinn og a li er undan komst fli nnur skip og v nst lgu eir fr r skotmli og fr essi her svo sem gat lafur konungur Tryggvason.

lagi ar a stainn lafur Svakonungur og egar er eir komu nr strskipum fr eim sem hinum, a eir ltu li miki og sum skip sn og lgu fr vi svo bi.

En Eirkur jarl sbyrti Baranum vi hi ysta skip lafs konungs og hrau a og hj egar a r tengslum en lagi a v er ar var nst og barist til ess er a var hroi. Tk lii a hlaupa af hinum smrrum skipunum og upp strskipin en jarl hj hvert r tengslunum svo sem hroi var. En Danir og Svar lgu skotml og llum megin a skipum lafs konungs. En Eirkur jarl l vallt sbyrt vi skipin og tti hggorustu en svo sem menn fllu skipum hans gengu arir upp stainn, Danir og Svar.

Svo segir Halldr:

Gerist snarpra svera,
slitu drengir fri, lengi,
ar er gullin spjr gullu,
gangr um Orm hinn langa.
Dlgs kvu fram fylgja
frns leggbita hnum
snska menn a sennu
sunnr og danska runna.

var orusta hin snarpasta og fll mjg lii og kom svo a lyktum a ll voru hroin skip lafs konungs nema Ormurinn langi. Var ar allt li komi, a er vgt var hans manna. lagi Eirkur jarl Barann a Orminum sbyrt og var ar hggorusta.

Svo segir Halldr:

Fjr kom heldr hara,
hnitu reyr saman dreyra,
tungl skrust tingla
tangar, Ormr hinn langi,
er bormikinn Bara
brynflags reginn lagi,
jarl vann hjlms a hlmi
hr, vi Ffnis su.


107. Fr Eirki jarli

Eirkur jarl var fyrirrmi skipi snu og var ar fylkt me skjaldborg. Var bi ar hggorusta og spjtum lagt og kasta llu v er til vopna var en sumir skutu bogaskoti ea handskoti. Var svo mikill vopnaburur Orminn a varla mtti hlfum fyrir sig koma er svo ykkt flugu spjt og rvar v a llum megin lgu herskip a Orminum. En menn lafs konungs voru svo ir a eir hljpu upp borin til ess a n me svershggum a drepa flki en margir lgu eigi svo undir Orminn a eir vildu hggorustu vera. En lafs menn gengu flestir t af borunum og gu eigi annars en eir berust slttum velli og sukku niur me vopnum snum. 

Svo segir Hallfreur:

Sukku nir af nari,
naddfrs b srir,
baugs, gerut vi vgjast,
verkendr meginserkjar.
Vanr mun Ormr, tt Ormi
alldr konungr stri,
hvars hann skrr me li la,
lengi slkra drengja.


108. Fr Einari ambarskelfi

Einar ambarskelfir var Orminum aftur krapparmi. Hann skaut af boga og var allra manna harskeytastur. Einar skaut a Eirki jarli og laust strishnakkann fyrir ofan hfu jarli og gekk allt upp reyrbndin. Jarl leit til og spuri ef eir vissu hver ar skaut en jafnskjtt kom nnur r svo nr jarli a flaug milli sunnar og handarinnar og svo aftur hfafjlina a langt st t broddurinn.

mlti jarl vi ann mann er sumir nefna Finn en sumir segja a hann vri finnskur, s var hinn mesti bogmaur: "Skjttu mann ann hinn mikla krapparminu."

Finnur skaut og kom rin boga Einars mijan v bili er Einar dr hi rija sinn bogann. Brast boginn tvo hluti.

mlti lafur konungur: "Hva brast ar svo htt?"

Einar svarar: "Noregur r hendi r konungur."

"Eigi mun svo mikill brestur orinn," segir konungur, "tak boga minn og skjt af og kastai boganum til hans.

Einar tk bogann og dr egar fyrir odd rvarinnar og mlti: "Of veikur, of veikur allvalds bogi" og kastai aftur boganum, tk skjld sinn og sver og barist.


109. Fr lafi konungi

lafur konungur Tryggvason st lyftingu Orminum og skaut oftast um daginn, stundum bogaskoti en stundum gaflkum og jafnan tveim senn.

Hann s fram skipi og s sna menn reia sverin og hggva ttt og s a illa bitu, mlti htt: "Hvort reii r svo sllega sverin er eg s a ekki bta yur?"

Maur svarar: "Sver vor eru sl og brotin mjg."

gekk konungur ofan fyrirrmi og lauk upp hstiskistuna, tk ar r mrg sver hvss og fkk mnnum. En er hann tk niur hinni hgri hendi su menn a bl rann ofan undan brynstkunni. Engi veit hvar hann var sr.


110. Uppganga Orminn

Mest var vrnin Orminum og mannskust af fyrirrmsmnnum og stafnbum. ar var hvorttveggja mest vali mannflki og hst borin. En er li fll fyrst um mitt skipi og er ftt st upp mannanna um sigluskeii r Eirkur jarl til uppgngu og kom upp Orminn me fimmtnda mann. kom mti honum Hyrningur mgur lafs konungs me sveit manna og var ar hinn harasti bardagi og lauk svo a jarl hrkk ofan aftur Barann en eir menn er honum hfu fylgt fllu sumir en sumir voru srir.

ess getur rur Kolbeinsson:

ar var hjlmas herjar
Hropts vi dreyrgar toptir
Or fkk gott, er geri
grams vr blm hjrvi,
hll bilar hrra fjalla,
Hyrningr, r a fyrnist.

var enn hin snarpasta orusta og fllu margir menn Orminum. En er ynntist skipan Orminum til varnarinnar r Eirkur jarl anna sinn til uppgngu Orminn. Var enn hr vitaka. En er etta su stafnbar Orminum gengu eir aftur skipi og snast til varnar mti jarli og veita hara viurtku. En fyrir v a var svo mjg falli li Orminum a va voru au borin, tku jarlsmenn va upp a ganga. En allt a li er st upp til varnar Orminum stti aftur skipi ar til sem konungur var.

Svo segir Halldr kristni a Eirkur jarl eggjai sna menn:

Ht heiftar nta
hugreifr, me leifi
aftr stkk j um ftur,
engill sna drengi,
er hafvita hfu
hallands um gram snjallan,
var fyr Vinda myri
vopneir, loki skeium.


111. Hroinn Ormurinn langi

Kolbjrn stallari gekk upp lyfting til konungs. eir hfu mjg lkan klabna og vopna. Var Kolbjrn og allra manna mestur og frastur. Var n enn fyrirrminu hin snarpasta orusta. En fyrir sk a var svo miki flk komi upp Orminn af lii jarls, sem vera mtti skipinu, en skip hans lgu a llum megin utan a Orminum en lti fjlmenni til varnar mti svo miklum her, n tt eir menn vru bi sterkir og frknir fllu n flestir ltilli stundu.

En lafur konungur sjlfur og eir Kolbjrn bir hljpu fyrir bor og sitt bor hvor. En jarlsmenn hfu lagt utan a smsktur og drpu er kaf hljpu. Og er konungur sjlfur hafi kaf hlaupi vildu eir taka hann hndum og fra Eirki jarli en lafur konungur br yfir sig skildinum og steyptist kaf. En Kolbjrn stallari skaut undir sig skildinum og hlfi sr svo vi spjtum er lagt var af skipum eim er undir lgu og fll hann svo sjinn a skjldurinn var undir honum og komst hann v eigi kaf svo skjtt og var hann handtekinn og dreginn upp sktuna og hugu eir a ar vri konungurinn. Var hann leiddur fyrir jarl. En er ess var jarl var a ar var Kolbjrn en eigi lafur konungur voru Kolbirni gri gefin.

En essi svipan hljpu allir fyrir bor af Orminum, eir er voru lfi lafs konungs menn, og segir Hallfreur svo a orkell nefja konungsbrir hljp sast allra manna fyrir bor:

grir s aua
armgrjts Trnu fljta,
hann rau geir a gunni
glar, og ba Nara,
r hjaldrorinn hldi,
hugframr b ramri,
snotr af snris vitni
sunds orketill undan.


112. Eyjasgn

Svo var fyrr riti a Sigvaldi jarl kom til fruneytis vi laf konung Vindlandi og hafi jarl tu skip en a hi ellefta er voru menn strar konungsdttur, konu Sigvalda jarls.

En er lafur konungur hafi fyrir bor hlaupi pti herinn allur sigurp og lustu eir rum sj, jarl og hans menn, og reru til bardaga.

ess getur Halldr kristni:

Drgust vtt a vgi
Vinda skeir, og gindu
rija haurs jir
unn glkn og jrnmunnum.
Gnr var sj svera.
Sleit rn gera beitu.
Dr v drengja stjri.
Drtt kom mrg fltta.

En s Vindasnekkjan er menn strar voru reri brott og aftur undir Vindland og var a egar ra margra manna a lafur konungur mundi steypt hafa af sr brynjunni kafi og kafa t undan langskipunum, lagst san til Vindasnekkjunnar og hefu menn strar flutt hann til lands. Og eru ar margar frsagnir um ferir lafs konungs gervar san af sumum mnnum.

En essa lei segir Hallfreur:

Veit eg ei hitt, hvort Heita
hungrdeyfi skal eg leyfa
dynsinga dauan
drbliks ea kvikvan,
alls sannlega segja,
sr mun gramr a hvru,
htt er til hans a frtta,
hvorttveggja mr seggir.

En hvernug sem a hefir veri kom lafur konungur Tryggvason aldrei san til rkis Noregi.

En segir Hallfreur vandraskld essa lei:

Samr var r, um vi,
oddbrags, hinn er a sagi,
a lofa gramr lifi,
lstyggs sonar Tryggva.
Vera kver ld r li
laf kominn stla,
menn geta mli snnu,
mjg er verr en svo, ferri.

Og enn etta:

Mundut ess, er egnar
rttharan gram sttu,
fer eg me la li
landherar, skp vera,
a mundjkuls mundi
margdr koma strir,
geta ykjast ess gotnar
glklegs, r styr slkum.

Enn segir auar kenni
austr mlma gnaustan
seggr fr srum tyggja
sumr ea brott um komnum.
N er sannfregi sunnan
siklings r styr miklum,
kann eigi mart vi manna,
mor, veifanar ori.


113. Fr Eirki jarli Hkonarsyni

Eirkur jarl Hkonarson eignaist Orminn langa me sigrinum og hlutskipti miki og stri jarl Orminum fr fundinum.

Svo segir Halldr:

Hjlmfaldinn bar hilmi
hrings a miklu ingi,
skeir glstu jir,
anga Ormr hinn langi.
En sur a gn Gunnar
glar tk jarl vi Nari.
r var egg a rja
ttgr Hemings brir.

Sveinn sonur Hkonar jarls hafi fest Hlmfri dttur lafs Svakonungs. En er eir skiptu Noregsveldi milli sn, Sveinn Danakonungur og lafur Svakonungur og Eirkur jarl, hafi lafur konungur fjgur fylki rndheimi og Mri hvoratveggju og Raumsdal og austur Ranrki fr Gautelfi til Svnasunds. etta rki fkk lafur konungur hendur Sveini jarli me vlkum formla sem fyrr hfu haft skattkonungar ea jarlar af yfirkonungum. En Eirkur jarl hafi fjgur fylki rndheimi, Hlogaland og Naumudal, Fjru og Fjalir, Sogn og Hraland og Rogaland og noran Agir allt til Landisness.

Svo segir rur Kolbeinsson:

Veit eg, fyr Erling utan,
r a hersar vru,
lofa eg fasta T, flestir,
farlands, vinir jarla.
En eft vg fr Veigu,
vel eg or a styr, noran
land ea lengra stundu
lagist sur til Aga.

Allvalds nutu aldir.
Una lkar vel slku.
Skyldr lst hendi a halda
hann of Noregs mnnum.
En Sveinn konungr sunnan
sagr er daur, en auir,
ftt bilar flestra ta
fr, hans bir vru.

Sveinn Danakonungur hafi enn Vkina svo sem hann hafi fyrr haft en hann veitti Eirki jarli Raumarki og Heimrk. Sveinn Hkonarson tk jarldm af lafi hinum snska.

Sveinn jarl var allra manna frastur er menn hafi s. Eirkur jarl og Sveinn jarl ltu bir skrast og tku rtta tr en mean eir ru fyrir Noregi ltu eir gera hvern sem vildi um kristnihaldi. En forn lg hldu eir vel og alla landsiu og voru menn vinslir og stjrnsamir. Var Eirkur jarl mjg fyrir eim brrum um forr ll.




Nettgfan - september 1999