YNGLINGA  SAGA




1. Hr segir fr landaskipan

Kringla heimsins, s er mannflki byggir, er mjg vogskorin. Ganga hf str r tsjnum inn jrina. Er a kunnigt a haf gengur fr Nrvasundum og allt t til Jrsalalands. Af hafinu gengur langur hafsbotn til landnorurs er heitir Svartahaf. S skilur heimsrijungana. Heitir fyrir austan Asa en fyrir vestan kalla sumir Evrpu en sumir Eneu. En noran a Svartahafi gengur Svj hin mikla ea hin kalda. Svj hina miklu kalla sumir menn eigi minni en Serkland hi mikla, sumir jafna henni vi Blland hi mikla. Hinn nyrri hlutur Svjar liggur byggur af frosti og kulda, svo sem hinn syri hlutur Bllands er auur af slarbruna. Svj eru strhru mrg. ar eru og margs konar jir og margar tungur. ar eru risar og ar eru dvergar, ar eru blmenn og ar eru margs konar undarlegar jir. ar eru og dr og drekar furulega strir. r norri fr fjllum eim er fyrir utan eru bygg alla fellur um Svj, s er a rttu heitir Tanas. Hn var forum kllu Tanakvsl ea Vanakvsl. Hn kemur til sjvar inn Svartahaf. Vanakvslum var kalla Vanaland ea Vanaheimur. S skilur heimsrijungana. Heitir fyrir austan Asa en fyrir vestan Evrpa.


2. Fr ni

Fyrir austan Tanakvsl Asu var kalla saland ea saheimur en hfuborgin, er var landinu, klluu eir sgar. En borginni var hfingi s er inn var kallaur. ar var bltstaur mikill. a var ar siur a tlf hofgoar voru stir. Skyldu eir ra fyrir bltum og dmum manna milli. a eru dar kallair ea drottnar. eim skyldi jnustu veita og lotning allt flk.

inn var hermaur mikill og mjg vfrull og eignaist mrg rki. Hann var svo sigursll a hverri orustu fkk hann gagn og svo kom a hans menn tru v a hann tti heimilan sigur hverri orustu. a var httur hans, ef hann sendi menn sna til orustu ea arar sendifarar, a hann lagi ur hendur hfu eim og gaf eim bjannak. Tru eir a mundi vel farast. Svo var og um hans menn, hvar sem eir uru nauum staddir sj ea landi, klluu eir nafn hans og tti jafnan f af v fr. ar ttust eir eiga allt traust er hann var. Hann fr oft svo langt brott a hann dvaldist ferinni mrg misseri.


3. Fr brrum ins

inn tti tvo brur. Ht annar V en annar Vlir. eir brur hans stru rkinu er hann var brottu.

a var eitt sinn, er inn var farinn langt brott og hafi lengi dvalist, a sum tti rvnt hans heim. tku brur hans a skipta arfi hans en konu hans Frigg gengu eir bir a eiga. En litlu sar kom inn heim. Tk hann vi konu sinni.


4. friur vi Vani

inn fr me her hendur Vnum en eir uru vel vi og vru land sitt og hfu msir sigur. Herjuu hvorir land annarra og geru skaa. En er a leiddist hvorumtveggjum lgu eir milli sn sttarstefnu og geru fri og seldust gslar. Fengu Vanir sna hina gstu menn, Njr hinn auga og son hans Frey, en sir ar mt ann er Hnir ht og klluu hann allvel til hfingja fallinn. Hann var mikill maur og hinn vnsti. Me honum sendu sir ann er Mmir ht, hinn vitrasti maur, en Vanir fengu ar mt ann er spakastur var eirra flokki. S ht Kvasir.

En er Hnir kom Vanaheim var hann egar hfingi ger. Mmir kenndi honum r ll. En er Hnir var staddur ingum ea stefnum, svo a Mmir var eigi nr, og kmu nokkur vandaml fyrir hann svarai hann hinu sama: "Ri arir," kva hann.

grunai Vani a sir mundu hafa falsa mannaskiptinu. tku eir Mmi og hlshjuggu og sendu hfui sum. inn tk hfui og smuri urtum eim er eigi mtti fna og kva ar yfir galdra og magnai svo a a mlti vi hann og sagi honum marga leynda hluti.

Njr og Frey setti inn bltgoa og voru eir dar me sum. Dttir Njarar var Freyja. Hn var bltgyja. Hn kenndi fyrst me sum sei sem Vnum var ttt. er Njrur var me Vnum hafi hann tta systur sna v a a voru ar lg. Voru eirra brn Freyr og Freyja. En a var banna me sum a byggja svo ni a frndsemi.


5. Fr Gefjun

Fjallgarur mikill gengur af landnorri til tsuurs. S skilur Svj hina miklu og nnur rki. Fyrir sunnan fjalli er eigi langt til Tyrklands. ar tti inn eignir strar. ann tma fru Rmverjahfingjar va um heiminn og brutu undir sig allar jir en margir hfingjar flu fyrir eim frii af snum eignum. En fyrir v a inn var forspr og fjlkunnigur vissi hann a hans afkvmi mundi um norurhlfu heimsins byggja.

setti hann brur sna V og Vli yfir sgar en hann fr og dar allir me honum og miki mannflk. Fr hann fyrst vestur Gararki og suur Saxland. Hann tti marga sonu. Hann eignaist rki va um Saxland og setti ar sonu sna til landsgslu. fr hann norur til sjvar og tk sr bsta ey einni. ar heitir n insey Fjni.

sendi hann Gefjun norur yfir sundi landaleitan. kom hn til Gylfa og gaf hann henni eitt plgsland. fr hn Jtunheima og gat ar fjra sonu vi jtni nokkurum. Hn br eim yxnalki og fri fyrir plginn og dr landi t hafi og vestur gegnt insey og er a kllu Selund. ar byggi hn san. Hennar fkk Skjldur sonur ins. au bjuggu a Hleiru. ar er vatn ea sjr eftir. a er kalla Lgurinn. Svo liggja firir Leginum sem nes Selundi.

Svo kva Bragi hinn gamli:

Gefjun dr fr Gylfa
gl djprul la,
svo at af rennirauknum
rauk, Danmarkar auka.
Bru yxn og tta
ennitungl, ar er gengu
fyr vineyjar vri
valrauf, fjgur haufu.

En er inn spuri a gir landskostir voru austur a Gylfa fr hann annug og geru eir Gylfi stt sna v a Gylfi ttist engi kraft til hafa til mtstu vi sana. Mart ttust eir inn vi og Gylfi brgum og sjnhverfingum og uru sir jafnan rkri.

inn tk sr bsta vi Lginn ar sem n eru kallaar fornu Sigtnir og geri ar miki hof og blt eftir sivenju sanna. Hann eignaist ar lnd svo vtt sem hann lt heita Sigtnir. Hann gaf bstai hofgounum.

Njrur bj Natnum en Freyr a Uppslum, Heimdallur a Himinbjrgum, r rvangi, Baldur Breiabliki. llum fkk hann eim ga blstai.


6. Fr atgervi ins

er sa-inn kom Norurlnd og me honum dar er a sagt me sannindum a eir hfu og kenndu rttir r er menn hafa lengi san me fari. inn var gfgastur af llum og af honum nmu eir allar rttirnar v a hann kunni fyrst allar og flestar.

En a er a segja fyrir hverja sk hann var svo mjg tignaur, bru essir hlutir til. Hann var svo fagur og gfuglegur litum er hann sat me snum vinum a llum hl hugur vi. En er hann var her sndist hann grimmlegur snum vinum. En a bar til ess a hann kunni r rttir a hann skipti litum og lkjum hverja lund er hann vildi. nnur var s a hann talai svo snjallt og sltt a llum er heyru tti a eina satt. Mlti hann allt hendingum svo sem n er a kvei er skldskapur heitir. Hann og hofgoar hans heita ljasmiir v a s rtt hfst af eim Norurlndum. inn kunni svo gera, a orustu uru vinir hans blindir ea daufir ea ttafullir en vopn eirra bitu eigi heldur en vendir en hans menn fru brynjulausir og voru galnir sem hundar ea vargar, bitu skjldu sna, voru sterkir sem birnir ea griungar. eir drpu mannflki en hvorki eldur n jrn orti . a er kallaur berserksgangur.


7. Fr rttum ins

inn skipti hmum. L bkurinn sem sofinn ea dauur en hann var fugl ea dr, fiskur ea ormur og fr einni svipstund fjarlg lnd a snum erindum ea annarra manna. a kunni hann enn a gera me orum einum a slkkva eld og kyrra sj og sna vindum hverja lei er hann vildi og hann tti skip er Skblanir ht er hann fr yfir hf str en a mtti vefja saman sem dk.

inn hafi me sr hfu Mmis og sagi a honum mrg tindi r rum heimum en stundum vakti hann upp daua menn r jru ea settist undir hanga. Fyrir v var hann kallaur draugadrottinn ea hangadrottinn. Hann tti hrafna tvo er hann hafi tami vi ml. Flugu eir va um lnd og sgu honum mrg tindi. Af essum hlutum var hann strlega frur. Allar essar rttir kenndi hann me rnum og ljum eim er galdrar heita. Fyrir v eru sir kallair galdrasmiir.

inn kunni rtt svo a mestur mttur fylgdi og framdi sjlfur, er seiur heitir, en af v mtti hann vita rlg manna og orna hluti, svo og a gera mnnum bana ea hamingju ea vanheilindi, svo og a taka fr mnnum vit ea afl og gefa rum. En essi fjlkynngi, er frami er, fylgir svo mikil ergi a eigi tti karlmnnum skammlaust vi a fara og var gyjunum kennd s rtt. inn vissi um allt jarf, hvar flgi var, og hann kunni au lj er upp laukst fyrir honum jrin og bjrg og steinar og haugarnir og batt hann me orum einum er fyrir bjuggu og gekk inn og tk ar slkt er hann vildi.

Af essum krftum var hann mjg frgur. vinir hans ttuust hann en vinir hans treystust honum og tru kraft hans og sjlfan hann. En hann kenndi flestar rttir snar bltgounum. Voru eir nst honum um allan frleik og fjlkynngi. Margir arir nmu miki af og hefir aan af dreifst fjlkynngin va og haldist lengi. En in og hfingja tlf bltuu menn og klluu go sn og tru lengi san.

Eftir ins nafni var kallaur Auun og htu menn svo sonu sna en af rs nafni er kallaur rir ea rarinn ea dregi af rum heitum til, svo sem Steinr ea Hafr ea enn breytt fleiri vega.


8. Lagasetning ins

inn setti lg landi snu, au er gengi hfu fyrr me sum. Svo setti hann a alla daua menn skyldi brenna og bera bl me eim eign eirra. Sagi hann svo a me vlkum aufum skyldi hver koma til Valhallar sem hann hafi bl, ess skyldi hann og njta er hann sjlfur hafi jr grafi. En skuna skyldi bera t sj ea grafa niur jr en eftir gfga menn skyldi haug gera til minningar en eftir alla menn er nokku mannsmt var a skyldi reisa bautasteina og hlst sj siur lengi san. skyldi blta mti vetri til rs en a mijum vetri blta til grrar, hi rija a sumri. a var sigurblt.

Um alla Svj guldu menn ni skatt, pening fyrir nef hvert, en hann skyldi verja land eirra fyrir frii og blta eim til rs.

Njrur fkk konu eirrar er Skai ht. Hn vildi ekki vi hann samfarar og giftist san ni. ttu au marga sonu. Einn eirra ht Smingur.

Um hann orti Eyvindur skldaspillir etta:

ann skjaldbltr
skattfri gat
sa nir
vi jrnviju,
er au mr
Manheimum
skatna vinr
og Skai byggu.

Svar beins
og sonu marga
ndurds
vi ni gat.

Til Smings taldi Hkon jarl hinn rki langfegakyn sitt.

essa Svj klluu eir Mannheima en hina miklu Svj klluu eir Goheima. r Goheimum sgu eir mrg tindi.


9. Daui ins

inn var sttdauur Svj. Og er hann var a kominn daua lt hann marka sig geirsoddi og eignai sr alla vopndaua menn. Sagi hann sig mundu fara Goheim og fagna ar vinum snum. N hugu Svar a hann vri kominn hinn forna sgar og mundi ar lifa a eilfu. Hfst a nju trnaur vi in og heit. Oft tti Svum hann vitrast sr ur strar orustur yru. Gaf hann sumum sigur en sumum bau hann til sn. tti hvortveggi kostur gur. inn var brenndur dauur og var s brenna ger allvegleg. a var tra eirra a v hrra sem reykinn lagi lofti upp, a v hleitari vri s himninum er brennuna tti og ess augari er meira f brann me honum.

Njrur af Natnum gerist valdsmaur yfir Svum og hlt upp bltum. Hann klluu Svar drottin sinn. Tk hann skattgjafar af eim. hans dgum var friur allgur og alls konar r, svo miki a Svar tru v a Njrur ri fyrir ri og fyrir fslu manna. hans dgum du flestir dar og voru allir brenndir og bltair san. Njrur var sttdauur. Lt hann og marka sig ni ur hann d. Svar brenndu hann og grtu allmjg yfir leii hans.


10. Daui Freys

Freyr tk rki eftir Njr. Var hann kallaur drottinn yfir Svum og tk skattgjafar af eim. Hann var vinsll og rsll sem fair hans. Freyr reisti a Uppslum hof miki og setti ar hfusta sinn, lagi ar til allar skyldir snar, lnd og lausan eyri. hfst Uppsalaauur og hefir haldist san. hans dgum hfst Frafriur. var og r um ll lnd. Kenndu Svar a Frey. Var hann v meir drkaur en nnur goin sem hans dgum var landsflki augara en fyrr af friinum og ri.

Gerur Gymisdttir ht kona hans. Sonur eirra ht Fjlnir. Freyr ht Yngvi ru nafni. Yngva nafn var lengi san haft hans tt fyrir tignarnafn og Ynglingar voru san kallair hans ttmenn. Freyr tk stt en er a honum lei sttin leituu menn sr rs og ltu f menn til hans koma en bjuggu haug mikinn og ltu dyr og rj glugga. En er Freyr var dauur bru eir hann leynilega hauginn og sgu Svum a hann lifi og varveittu hann ar rj vetur. En skatt llum helltu eir hauginn, einn glugg gullinu en annan silfrinu, hinn rija eirpeningum. hlst r og friur.

Freyja hlt upp bltum v a hn ein lifi eftir goanna og var hn hin frgsta svo a me hennar nafni skyldi kalla allar konur tignar, svo sem n heita frvur. Svo ht og hver freyja yfir sinni eigu en s hsfreyja er b . Freyja var heldur marglynd. ur ht bndi hennar. Dtur hennar htu Hnoss og Gersemi. r voru fagrar mjg. Af eirra nafni eru svo kallair hinir drstu gripir.

er allir Svar vissu a Freyr var dauur en hlst r og friur tru eir a svo mundi vera mean Freyr vri Svj og vildu eigi brenna hann og klluu hann veraldargo, bltuu mest til rs og friar alla vi san.


11. Daui Fjlnis konungs

Fjlnir sonur Yngvifreys r fyrir Svum og Uppsalaau. Hann var rkur og rsll og frisll. var Fri-Fri a Hleiru. eirra millum var heimbo og vingan. er Fjlnir fr til Fra Selund var ar fyrir bin mikil veisla og boi til va um lnd.

Fri tti mikinn hsab. ar var gert ker miki margra alna htt og oka me strum timburstokkum. a st undirskemmu en loft var yfir uppi og opi glfili svo a ar var niur hellt leginum en keri blandi fullt mjaar. ar var drykkur furu sterkur. Um kveldi var Fjlni fylgt til herbergis hi nsta loft og hans sveit me honum.

Um nttina gekk hann t svalar a leita sr staar. Var hann svefnr og dauadrukkinn. En er hann snerist aftur til herbergis gekk hann fram eftir svlunum og til annarra loftdura og ar inn, missti ftum og fll mjaarkeri og tndist ar.

Svo segir jlfur hinn hvinverski:

Var framgengt,
ar er Fri bj,
feigaror,
er a Fjlni kom,
og sikling
svigis geira
vogr vindlaus
um via skyldi.


12. Fr Sveigi

Sveigir tk rki eftir fur sinn. Hann strengdi ess heit a leita Goheims og ins hins gamla. Hann fr me tlfta mann va um heiminn. Hann kom t Tyrkland og Svj hina miklu og hitti ar marga frndur sna og var eirri fr fimm vetur. kom hann aftur til Svjar. Dvaldist hann enn heima um hr. Hann hafi fengi konu er Vana ht t Vanaheimi. Var eirra sonur Vanlandi.

Sveigir fr enn a leita Goheims. Og austanverri Svj heitir br mikill a Steini. ar er steinn svo mikill sem strt hs. Um kveldi eftir slarfall er Sveigir gekk fr drykkju til svefnbrs s hann til steinsins a dvergur sat undir steininum. Sveigir og hans menn voru mjg drukknir og runnu til steinsins. Dvergurinn st durum og kallai Sveigi, ba hann ar inn ganga ef hann vildi in hitta. Sveigir hljp steininn en steinninn laukst egar aftur og kom Sveigir aldrei t.

Svo segir jlfur hinn hvinverski:

En dagskjarr
Durnis nija
salvrur
Sveigi vlti,
er stein
hinn strgei
Dulsa konr
eftir dvergi hljp,
og salbjartr
eirra Skmmis
jtunbyggr
vi jfri gein.


13. Fr Vanlanda

Vanlandi ht sonur Sveigis er rki tk eftir hann og r fyrir Uppsalaau. Hann var hermaur mikill og hann fr va um lnd. Hann veturvist Finnlandi me Snj hinum gamla og fkk ar dttur hans Drfu. En a vori fr hann brott en Drfa var eftir og ht hann a koma aftur riggja vetra fresti, en hann kom eigi tu vetrum.

sendi Drfa eftir Huld seikonu en sendi Vsbur, son eirra Vanlanda, til Svjar. Drfa keypti a Huld seikonu a hn skyldi sa Vanlanda til Finnlands ea deya hann a rum kosti.

En er seiur var framiur var Vanlandi a Uppslum. geri hann fsan a fara til Finnlands en vinir hans og ramenn bnnuu honum og sgu a vera mundi fjlkynngi Finna fsi hans. gerist honum svefnhfugt og lagist hann til svefns. En er hann hafi ltt sofna kallai hann og sagi a mara tra hann. Menn hans fru til og vildu hjlpa honum en er eir tku uppi til hfusins tra hn ftleggina svo a nr brotnuu. tku eir til ftanna. kafi hn hfui svo a ar d hann. Svar tku lk hans og var hann brenndur vi er Skta heitir. ar voru settir bautasteinar hans.

Svo segir jlfur:

En vit
Vilja brur
vitta vttr
Vanlanda kom.
trllkund
um troa skyldi
ls grm-Hildr
ljna bga,
og s brann
bei Sktu,
mengltur,
er mara kvaldi.


14. Daui Vsburs

Vsbur tk arf eftir Vanlanda fur sinn. Hann gekk a eiga dttur Aua hins auga og gaf henni a mundi rj strbi og gullmen. au ttu tvo sonu, Gsl og ndur. En Vsbur lt hana eina og fkk annarrar konu en hn fr til fur sns me sonu sna.

Vsbur tti son er Dmaldi ht. Stjpmir Dmalda lt sa a honum gfu. En er synir Vsburs voru tlf vetra og rettn fru eir fund hans og heimtu mund mur sinnar en hann vildi eigi gjalda. mltu eir a gullmeni skyldi vera a bana hinum besta manni tt hans og fru brott og heim. var enn fengi a sei og sii til ess a eir skyldu mega drepa fur sinn. sagi Huld vlva eim a hn mundi svo sa og a me a ttvg skyldu vallt vera tt eirra Ynglinga san. eir jttu v. Eftir a sfnuu eir lii og komu a Vsbur um ntt vart og brenndu hann inni.

Svo segir jlfur:

Og Vsburs
vilja byrgi
sjvar nir
svelgja kntti,
er meinjf
markar ttu
setrverjendr
sinn fur,
og allvald
arinkjli
gla garmr
glymjandi beit.


15. Daui Dmalda

Dmaldi tk arf eftir fur sinn Vsbur og r lndum. hans dgum gerist Svj sultur og seyra. efldu Svar blt str a Uppslum. Hi fyrsta haust bltuu eir yxnum og batnai ekki rfer a heldur. En anna haust hfu eir mannblt en rfer var sm ea verri. En hi rija haust komu Svar fjlmennt til Uppsala er blt skyldu vera. ttu hfingjar rager sna og kom a samt me eim a hallri mundi standa af Dmalda konungi eirra og a me a eir skyldu honum blta til rs sr og veita honum atgngu og drepa hann og rja stalla me bli hans, og svo geru eir.

Svo segir jlfur:

Hitt var fyrr
a fold ruu
sverberendr
snum drottni,
og landher
lfs vanan
dreyrug vopn
Dmalda bar,
er rgjrn
Jta dlgi
Sva kind
um sa skyldi.


16. Daui Dmars

Dmar ht sonur Dmalda er ar nst r rki. Hann r lengi fyrir lndum og var g rfer og friur um hans daga. Fr honum er ekki sagt anna en hann var sttdauur a Uppslum og var frur Frisvllu og brenndur ar rbakkanum og eru ar bautasteinar hans.

Svo segir jlfur:

Og eg ess oft
um yngva hreyr
fra menn
um fregi hafag,
hvar Dmar
dynjanda
bana Hlfs
um borinn vri.
N eg a veit
a verkbitinn
Fjlnis nir
vi Fri brann.


17. Daui Dyggva

Dyggvi ht sonur hans er ar nst r lndum og er fr honum ekki sagt anna en hann var sttdauur.

Svo segir jlfur:

Kvekat eg dul,
nema Dyggva hrr
glitnis Gn
a gamni hefr,
v a jds
lfs og Narfa
konungmann
kjsa skyldi,
og allvald
Yngva jar
Loka mr
um leikinn hefr.

Mir Dyggva var Drtt, dttir Danps konungs, sonar Rgs er fyrstur var konungur kallaur danska tungu. Hans ttmenn hfu vallt san konungsnafn fyrir hi sta tignarnafn. Dyggvi var fyrst konungur kallaur sinna ttmanna en ur voru eir drottnar kallair en konur eirra drottningar en drtt hirsveitin. En Yngvi ea Ynguni var kallaur hver eirra ttmanna alla vi en Ynglingar allir saman.

Drtt drottning var systir Dans konungs hins mikillta er Danmrk er vi kennd.


18. Fr Dag spaka

Dagur ht sonur Dyggva konungs er konungdm tk eftir hann. Hann var maur svo spakur a hann skildi fuglsrdd. Hann tti spr einn er honum sagi mrg tindi. Flaug hann msi lnd.

a var eitt sinn a sprinn flaug Reigotaland b ann er Vrva heitir. Hann flaug akur karls og fkk ar matar. Karl kom ar og tk upp stein og laust sprinn til bana.

Dagur konungur var illa vi er sprinn kom eigi heim. Gekk hann til sonarblts til frttar og fkk au svr a spr hans var drepinn Vrva. San bau hann t her miklum og fr til Gotlands. En er hann kom Vrva gekk hann upp me her sinn og herjai. Flki fli vs vegar undan. Dagur konungur sneri herinum til skipa er kveldai og hafi drepi mart flk og mart handteki.

En er eir fru yfir nokkura ar sem heitir Skjtansva ea Vopnava rann fram r skgi einn verkrll rbakkann og skaut heytjgu li eirra og kom hfu konungi skoti. Fll hann egar af hestinum og fkk bana.

ann tma var s hfingi gramur kallaur er herjai en hermennirnir gramir.

Svo segir jlfur:

Fr eg a Dagr
dauaori,
frgar fs,
um fara skyldi,
er valteins
til Vrva kom
spakfrmur
sprs a hefna.

Og a or
austrvega
vsa fer
fr vgi bar,
a ann gram
um geta skyldi
slnguref
sleipnis verar.


19. Fr Agna

Agni ht sonur Dags er konungur var eftir hann, rkur maur og gtur, hermaur mikill, atgervimaur mikill um alla hluti.

a var eitt sumar er Agni konungur fr me her sinn Finnland, gekk ar upp og herjai. Finnar drgu saman li miki og fru til orustu. Frosti er nefndur hfingi eirra. Var ar orusta mikil og fkk Agni konungur sigur. ar fll Frosti og miki li me honum. Agni konungur fr herskildi um Finnland og lagi undir sig og fkk strmiki herfang. Hann tk og hafi me sr Skjlf dttur Frosta og Loga brur hennar. En er hann kom austan lagi hann til Stokksunda. Hann setti tjld sn suur fitina. ar var skgur. Agni konungur tti gullmeni a er Vsbur hafi tt.

Agni konungur gekk a eiga Skjlf. Hn ba konung a gera erfi eftir fur sinn. Hann bau til sn mrgum rkismnnum og geri veislu mikla. Hann var allfrgur orinn af fr essi. voru ar drykkjur miklar. En er Agni konungur gerist drukkinn ba Skjlf hann gta mensins er hann hafi hlsi. Hann tk til og batt rammlega meni hls sr ur hann gengi a sofa. En landtjaldi st vi skginn og htt tr yfir tjaldinu a er skla skyldi vi slarhita.

En er Agni konungur var sofnaur tk Skjlf digurt snri og festi undir meni. Menn hennar slgu tjaldstngunum en kstuu lykkju snrisins upp limar trsins, drgu san svo a konungur hkk nst uppi vi limar og var a hans bani. Skjlf og hennar menn hljpu skip og reru brott.

Agni konungur var ar brenndur og er ar san kllu Agnafit austanverum Taurinum vestur fr Stokksundi.

Svo segir jlfur:

a tel eg undr,
ef Agna her
Skjlfar r
a skpum ttu
er ging
me gullmeni
Loga ds
a lofti hf,
hinn er vi Taur
temja skyldi
svalan hest
Signjar vers.


20. Fr Alreki og Eirki

Alrekur og Eirkur htu synir Agna er konungar voru eftir hann. eir voru rkir menn og hermenn miklir og rttamenn. a var sivenja eirra a ra hesta, temja bi vi gang og vi hlaup. Kunnu eir a allra manna best. Lgu eir a hi mesta kapp hvor betur rei ea betri hesta tti.

a var eitt sinn a eir brur riu tveir fr rum mnnum me hina bestu hesta sna og riu t vllu nokkura og komu eigi aftur. Var eirra leita fari og fundust eir bir dauir og lami hfu bum en ekki vopn hfu eir nema bitlana af hestunum og a hyggja menn a eir hafi drepist ar me.

Svo segir jlfur:

Fll Alrekr,
ar er Eirki
brur vopn
a bana uru,
og hnakkmars
hfufetlum
Dags frndr
um drepast kvu.
Frat mar r
eykja gervi
Freys afspring
flk hafa.


21. Fr lfi og Yngva

Yngvi og lfur voru synir Alreks er konungdm tku Svj ar nst. Var Yngvi hermaur mikill og allsigursll, frur og rttamaur hinn mesti, sterkur og hinn snarpasti orustum, mildur af f og gleimaur mikill. Af slku llu var hann frgur og vinsll.

lfur konungur brir hans sat a lndum og var ekki hernai. Hann var kallaur Elfsi. Hann var maur gull, rklundaur og ur. Mir hans ht Dageiur dttir Dags konungs hins rka er Dglingar eru fr komnir. lfur tti konu er Bera ht, kvinna frust og skrungur mikill, gleimaur hinn mesti.

Yngvi Alreksson var enn eitt haust kominn r vkingu til Uppsala og var hinn frgsti. Hann sat oft vi drykkju lengi um kveldum. lfur konungur gekk oft snemma a sofa. Bera drottning sat oft kveldum og hjluu au Yngvi sn millum. lfur rddi oft um, ba hana fara fyrr a sofa, sagi a hann vildi ekki vaka eftir henni. Hn svarar og segir a s kona vri sl er heldur skyldi eiga Yngva en lf. Hann reiddist v mjg er hn mlti a oft.

Eitt kveld gekk lfur inn hllina er au Yngvi og Bera stu hsti og tluust vi. Hafi Yngvi um kn sr mki. Menn voru mjg drukknir og gfu engan gaum a er konungurinn kom inn. lfur konungur gekk a hstinu, br sveri undan skikkju og lagi gegnum Yngva brur sinn. Yngvi hljp upp og br mkinum og hj lf banahgg og fllu eir bir dauir glfi. Voru eir lfur og Yngvi heygir Frisvllum.

Svo segir jlfur:

Og var hinn
er lfr um v,
vrr vstalls,
um veginn liggja,
er dglingr
dreyrgan mki
fundgjarn
Yngva rau.

Vara a brt
a Bera skyldi
valsfendr
vgs um hvetja
er brr tveir
a bnum urust
urfendr
um afbri.


22. Fall Hugleiks konungs

Hugleikur ht sonur lfs er konungdm tk yiir Svum eftir brur v a synir Yngva voru brn. Hugleikur konungur var engi hermaur og sat hann a lndum kyrrsti. Hann var auigur mjg og snkur af f. Hann hafi mjg hir sinni alls konar leikara, harpara og ggjara og filara. Hann hafi og me sr seimenn og alls konar fjlkunnigt flk.

Haki og Hagbarur htu brur og voru gtir mjg. eir voru skonungar og hfu li miki, fru stundum bir samt, stundum sr hvor. Margir kappar voru me hvorumtveggja eirra.

Haki konungur fr me her sinn til Svjar hendur Hugleiki konungi en Hugleikur konungur safnai her fyrir. komu til lis vi hann brur tveir, Svipdagur og Geigaur, gtir menn bir og hinir mestu kappar. Haki konungur hafi me sr tlf kappa. ar var Starkaur gamli me honum. Haki konungur var og hinn mesti kappi. eir hittust Frisvllum. Var ar mikil orusta. Fll brtt li Hugleiks. sttu fram kapparnir Svipdagur og Geigaur en kappar Haka gengu sex mti hvorum eirra og uru eir handteknir. gekk Haki konungur inn skjaldborg a Hugleiki konungi og drap hann ar og sonu hans tvo.

Eftir a flu Svar en Haki konungur lagi lnd undir sig og gerist konungur yfir Svum. Hann sat a lndum rj vetur en v kyrrsti fru kappar hans fr honum og vking og fengu sr svo fjr.


23. Daui Gulaugs konungs

Jrundur og Eirkur voru synir Yngva Alrekssonar. eir lgu ti herskipum essa hr alla og voru hermenn miklir. einu sumri herjuu eir Danmrk og hittu eir Gulaug Hleygjakonung og ttu vi hann orustu og lauk svo a skip Gulaugs var hroi en hann var handtekinn. eir fluttu hann til lands Straumeyjarnes og hengdu hann ar. Urpu menn hans ar haug eftir hann.

Svo segir Eyvindur skldaspillir:

En Gulaugr
grimman tamdi
vi ofrkapp
austrkonunga
Sigars j,
er synir Yngva
mengltu
vi mei reiddu.

Og nreir
nesi drpir
vingameir,
ar er vkur deilir,
ar er fjlkunnt
um fylkis hreyr
steini merkt,
Straumeyjarnes.

Eirkur og Jrundur brur uru af verki essu frgir mjg. ttust eir miklu meiri menn en ur. eir spuru a Haki konungur Svj hafi sent fr sr kappa sna. halda eir til Svjar og draga san her a sr.

En er Svar spyrja a Ynglingar eru ar komnir drfur grynni lis til eirra. San leggja eir Lginn upp og halda til Uppsala hendur Haka konungi en hann fer mti eim Frisvllu og hafi li miklu minna. Var ar mikil orusta. Gekk Haki konungur fram svo hart a hann felldi alla er honum voru nstir og a lyktum felldi hann Eirk konung og hj niur merki eirra brra. fli Jrundur konungur til skipa og allt li hans.

Haki konungur fkk svo str sr a hann s a hans lfdagar mundu eigi langir vera. lt hann taka skei er hann tti og lt hlaa dauum mnnum og vopnum, lt flytja t til hafs og leggja stri lag og draga upp segl en leggja eld tyrvi og gera bl skipinu. Veur st af landi. Haki var a kominn daua ea dauur er hann var lagiur bli. Sigldi skipi san logandi t haf og var etta allfrgt lengi san.


24. Daui Jrundar

Jrundur sonur Yngva konungs var konungur a Uppslum. Hann r lndum og var oftlega sumrum hernai. einhverju sumri fr hann me her sinn til Danmerkur. Hann herjai um Jtland og fr um hausti inn Limafjr og herjai ar. Hann l lii snu Oddasundi.

kom ar me her mikinn Glaugur Hleygjakonungur, sonur Gulaugs er fyrr var geti. Hann leggur til orustu vi Jrund en er landsmenn uru ess varir drfa eir til llum ttum bi me strum skipum og smm. Verur Jrundur ofurlii borinn og hroi skip hans. Hljp hann sund og var handtekinn og leiddur land upp. Lt Glaugur konungur reisa glga, leiir hann Jrund ar til og ltur hengja hann. Lkur svo hans vi.

Svo segir jlfur:

Var Jrundr,
hinn er endr um d,
lfs um lattr
Limafiri,
er hbrjstr
hrva sleipnir
bana Gulaugs
um bera skyldi
og Hagbars
hersa valdi
hnu leif
a hlsi gekk.


25. Daui Auns konungs

Aun ea ni ht sonur Jrundar er konungur var yfir Svum eftir fur sinn. Hann var vitur maur og bltmaur mikill. Engi var hann hermaur. Sat hann a lndum.

ann tma er essir konungar voru a Uppslum er n var fr sagt var yfir Danmrku fyrst Danur hinn mikillti, hann var allgamall, sonur hans Fri hinn mikillti ea hinn frisami, hans synir Hlfdan og Frileifur. eir voru hermenn miklir. Hlfdan var eldri og fyrir eim um allt. Hann fr me her sinn til Svjar hendur Aun konungi og ttu eir orustur nokkurar og hafi Hlfdan jafnan sigur, og a lyktum fli Aun konungur Vestra-Gautland. hafi hann veri konungur yfir Uppslum tuttugu vetur. Hann var og Gautlandi tuttugu vetur mean Hlfdan konungur var a Uppslum. Hlfdan konungur var sttdauur a Uppslum og er hann ar heygur. Eftir a kom Aun konungur enn til Uppsala. var hann sextugur.

geri hann blt miki og blt til langlfis sr og gaf ni son sinn og var honum bltinn. Aun konungur fkk andsvr af ni a hann skyldi enn lifa sex tigu vetra. Aun var enn konungur a Uppslum tuttugu vetur.

kom li hinn frkni me her sinn til Svjar, sonur Frileifs, hendur Aun konungi og ttu eir orustur og hafi li jafnan sigur. fli Aun konungur anna sinn rki sitt og fr Vestra-Gautland. li var konungur a Uppslum tuttugu vetur ur Starkaur hinn gamli drap hann. Eftir fall la fr Aun konungur aftur til Uppsala og r rkinu enn tuttugu vetur.

geri hann blt miki og bltai rum syni snum. sagi inn honum a hann skyldi lifa mean hann gfi ni son sinn hi tunda hvert r og a me a hann skyldi heiti gefa nokkuru hrai landi snu eftir tlu sona sinna, eirra er hann bltai til ins. En er hann hafi blta sj sonum snum lifi hann tu vetur svo a hann mtti ekki ganga. Var hann stli borinn. bltai hann hinum ttunda syni snum og lifi hann enn tu vetur og l kr. bltai hann hinum nunda syni snum og lifi enn tu vetur. drakk hann horn sem lbarn.

tti Aun einn son eftir og vildi hann blta eim og vildi hann gefa ni Uppsali og au hru er ar liggja til og lta kalla a Tundaland. Svar bnnuu honum a og var ekki blt. San andaist Aun konungur og er hann heygur a Uppslum. a er san kllu nastt ef maur deyr verklaus af elli.

Svo segir jlfur:

Kntti endr
a Uppslum
nastt
Aun um standa,
og rlfr
iggja skyldi
js aal
ru sinni.

Og sveiurs
a sr hverfi
mkis hlut
hinn mjvara,
er okhreins
ttunga rjr
lgis odd
liggjandi drakk.
Mttit hr
hjarar mki
austrkonungr
upp um halda.


26. Fr lflti Egils konungs

Egill ht sonur Auns hins gamla er konungur var eftir fur sinn Svju. Hann var engi hermaur og sat a lndum kyrrsti. Tunni ht rll hans er veri hafi me na hinum gamla, fhirir hans. En er ni var andaur tk Tunni f lausafjr og grf jr. En er Egill var konungur setti hann Tunna me rlum rum. Hann kunni v strilla og hljp brott og me honum margir rlar og tku upp lausafi er hann hafi flgi. Gaf hann a mnnum snum en eir tku hann til hfingja. San dreif til hans mart illisflk, lgu ti mrkum, stundum hljpu eir hru og rndu menn ea drpu.

Egill konungur spuri etta og fr leita eirra me lii snu. En er hann hafi teki sr nttsta einni ntt kom ar Tunni me lii snu og hljp vara og drpu li miki af konungi. En er Egill konungur var var vi fri snerist hann til vitku, setti upp merki sitt en li fli mart fr honum. eir Tunni sttu a djarflega. S Egill konungur engan annan sinn kost en flja. eir Tunni rku flttann allt til skgar. San fru eir aftur byggina, herjuu og rndu og fengu enga mtstu. F a allt er Tunni tk hrainu gaf hann lismnnum snum. Var hann af v vinsll og fjlmennur.

Egill konungur safnai her og fr til orustu mti Tunna. eir brust og hafi Tunni sigur en Egill fli og lt li miki. eir Egill konungur og Tunni ttu tta orustur og hafi Tunni sigur llum. Eftir a fli Egill konungur landi og t Danmrk Selund til Fra hins frkna. Hann ht Fra konungi til lis skatti af Svum. fkk Fri honum her og kappa sna. Fr Egill konungur til Svjar en er Tunni spyr a fr hann mti honum me sitt li. Var orusta mikil. ar fll Tunni en Egill konungur tk vi rki snu. Danir fru aftur.

Egill konungur sendi Fra konungi gar gjafir og strar hverjum misserum en galt engan skatt Dnum og hlst vinfengi eirra Fra. San er Tunni fll r Egill konungur rkinu rj vetur.

a var Svju a griungur s er til blts var tlaur var gamall og alinn svo kappsamlega a hann var manngur. En er menn vildu taka hann hljp hann skg og var galinn og var lengi vium og hinn mesti spellvirki vi menn. Egill konungur var veiimaur mikill. Hann rei um daga oftlega markir dr a veia.

a var eitt sinn a hann var riinn veiar me menn sna. Konungur hafi elt dr eitt lengi og hleypti eftir skginn fr llum mnnum. verur hann var vi griunginn og rei til og vill drepa hann. Griungur snr mti og kom konungur lagi hann og skar r spjti. Griungur stakk hornunum su hestinum svo a hann fll egar flatur og svo konungur. hljp konungur ftur og vill brega sveri. Griungur stakk hornunum fyrir brjst honum svo a kafi st. komu a konungsmenn og drpu griunginn. Konungur lifi litla hr og er hann heygur a Uppslum.

Svo segir jlfur:

Og lofsll
r landi fl
Ts ttungr
Tunna rki.
En flming
farra trjnu
jtuns eykr
Agli rau.

S er um austr
an hafi
brna hrg
um borinn lengi,
en sklaus
Skilfinga ni
hfis hjr
til hjarta st.


27. Fr falli ttars konungs

ttar ht sonur Egils er rki og konungdm tk eftir hann. Hann vingaist ekki vi Fra. sendi Fri menn til ttars konungs a heimta skatt ann er Egill hafi heiti honum. ttar svarar svo a Svar hefu aldrei skatt goldi Dnum, segir a hann mundi og svo gera. Fru aftur sendimenn. Fri var hermaur mikill.

a var einu sumri a Fri fr me her sinn til Svjar, geri ar upprs og herjai, drap mart flk en sumt hertk hann. Hann fkk allmiki herfang. Hann brenndi og va byggina og geri hi mesta hervirki.

Anna sumar fr Fri konungur a herja Austurveg. a spuri ttar konungur a Fri var eigi landinu. stgur hann herskip og fer t Danmrk og herjar ar og fr enga mtstu. Hann spyr a safnaur mikill var Selundi. Stefnir hann vestur Eyrarsund, siglir suur til Jtlands og leggur Limafjr, herjar Vendli, brennir ar og gerir mjg aleyu.

Vttur og Fasti htu jarlar Fra. hafi Fri sett til landvarnar Danmrk mean hann var r landi. En er jarlar spuru a Svakonungur herjai Danmrk safna eir her og hlaupa skip og sigla suur til Limafjarar, koma ar mjg vart ttari konungi, leggja egar til orustu. Taka Svar vel mt. Fellur li hvorratveggja en svo sem li fll af Dnum kom anna meira ar r hruum og svo var til lagt llum eim skipum er nnd voru. Lkur svo orustu a ar fll ttar konungur og mestur hluti lis hans. Danir tku lk hans og fluttu til lands og lgu upp haug einn, ltu ar rfa dr og fugla hrin. eir gera trkrku eina og senda til Svjar og segja a eigi var meira verur ttar konungur eirra. eir klluu san ttar vendilkrku.

Svo segir jlfur:

Fll ttar
undir ara greipar,
dugandligr,
fyr Dana vopnum,
ann hergamr
hrgum fti,
vs borinn,
Vendli sparn.

au fr eg verk
Vtts og Fasta
snskri j
a sgum vera,
a eylands
jarlar Fra
vgfrmu
um veginn hfu.


28. Kvonfang Ails konungs

Ails ht sonur ttars konungs er konungdm tk eftir hann. Hann var lengi konungur og mjg auigur. Var hann og nokkur sumur vking. Ails konungur kom me her sinn til Saxlands. ar r fyrir konungur er Geirjfur ht en kona hans ht lf hin rka. Ekki er geti barna eirra. Konungur var eigi landinu. Ails konungur og menn hans runnu upp til konungsbjar og rndu ar. Sumir reka ofan hjr til strandarhggs. Hjararinnar hafi gtt nauigt flk, karlar og konur, og hfu eir a allt me sr. v lii var mr ein undarlega fgur. S nefndist Yrsa. Fr Ails konungur heim me herfang.

Yrsa var ekki me ambttum. Brtt fannst a a hn var vitur og vel orum farin og allra hluta vel kunnandi. Fannst mnnum miki um hana og konungi mest. Kom svo a Ails geri brullaup til hennar. Var Yrsa drottning Svj og tti hn hinn mesti skrungur.


29. Daui Ails konungs

Helgi konungur Hlfdanarson r fyrir Hleiru. Hann kom til Svjar me her svo mikinn a Ails konungur s engan annan sinn kost en flja undan. Helgi konungur gekk ar land me her sinn og herjai, fkk miki herfang. Hann tk hndum Yrsu drottningu og hafi me sr til Hleirar og gekk a eiga hana. eirra sonur var Hrlfur kraki.

En er Hrlfur var revetur kom lf drottning til Danmerkur. Sagi hn Yrsu a Helgi konungur, maur hennar, var fair hennar en lf mir hennar. Fr Yrsa aftur til Svjar til Ails og var ar drottning mean hn lifi san. Helgi konungur fll hernai. Hrlfur kraki var tta vetra og var til konungs tekinn a Hleiru.

Ails konungur tti deilur miklar vi konung ann er li ht hinn upplenski. Hann var r Noregi. eir ttu orustu Vnis si. ar fll li konungur en Ails hafi sigur. Fr essi orustu er langt sagt Skjldunga sgu og svo fr v er Hrlfur kraki kom til Uppsala til Ails. sri Hrlfur kraki gullinu Frisvllu.

Ails konungur var mjg kr a ghestum. Hann tti hina bestu hesta ann tma. Slngvir ht hestur hans en annar Hrafn. ann tk hann af la dauum og var ar undir alinn annar hestur er Hrafn ht. ann sendi hann til Hlogalands Gogesti konungi. eim rei Gogestur konungur og fkk eigi stva ur hann fll af baki og fkk bana. a var md Hlogalandi.

Ails konungur var a dsablti og rei hesti um dsarsalinn. Hesturinn drap ftum undir honum og fll og konungur af fram og kom hfu hans stein svo a hausinn brotnai en heilinn l steininum. a var hans bani. Hann d a Uppslum og er ar heygur. Klluu Svar hann rkan konung.

Svo segir jlfur:

a fr eg enn
a Ails fjrvi
vitta vttr
um via skyldi
og dgjarn
af drasils bgum
Freys ttungr
falla skyldi.

Og vi aur
gir hjarna
bragnings burs
um blandinn var,
og dsll
deyja skyldi
la dlgr
a Uppslum.


30. Fall Hrlfs kraka

Eysteinn ht sonur Ails er ar nst r Svaveldi. hans dgum fll Hrlfur kraki a Hleiru. ann tma herjuu konungar mjg Svaveldi, bi Danir og Normenn. Voru margir skonungar eir er ru lii miklu og ttu engi lnd. tti s einn me fullu mega heita skonungur er hann svaf aldrei undir stkum si og drakk aldrei a arinshorni.


31. Daui Slva konungs

Slvi ht skonungur, sonur Hgna Njarey, er herjai Austurveg. Hann tti rki Jtlandi. Hann hlt lii snu til Svjar. var Eysteinn konungur veislu hrai v er Lfund heitir. ar kom Slvi konungur vart um ntt og tk hs konungi og brenndi hann inni me hir sna alla.

fer Slvi til Sigtna og beiir sr konungsnafns og viurtku en Svar safna her og vilja verja land sitt og var ar orusta svo mikil a a er sagt a eigi sleit ellefu dgrum. ar fkk Slvi konungur sigur og var hann konungur yfir Svaveldi langa hr til ess er Svar sviku hann og var hann ar drepinn.

Svo segir jlfur:

Veit eg Eysteins
enda flginn
lokins lfs
Lfundi,
og sikling
me Svum kvu
jska menn
inni brenna.

Og bitstt
brandni
hlar angs
hilmi rann,
er timbrfastr
tftar nkkvi,
flotna fullr,
of fylki brann.


32. Drp Yngvars konungs

Yngvar ht sonur Eysteins konungs er var konungur yfir Svaveldi. Hann var hermaur mikill og var oft herskipum v a var ur Svarki mjg hersktt, bi af Dnum og Austurvegsmnnum. Yngvar konungur geri fri vi Dani, tk a herja um Austurvegu.

einu sumri hafi hann her ti og fr til Eistlands og herjai ar um sumari sem heitir a Steini. komu Eistur ofan me mikinn her og ttu eir orustu. Var landherinn svo drjgur a Svar fengu eigi mtstu. Fll Yngvar konungur en li hans fli. Hann er heygur ar vi sj sjlfan. a er Aalsslu. Fru Svar heim eftir sigur enna.

Svo segir jlfur:

a stkk upp
a Yngvari
Sslu kind
um sa hefi
og ljshmum
vi lagar hjarta
her eistneskr
a hilmi v,
og austmar
jfri snskum
Gymis lj
a gamni kver.


33. Fr nundi konungi

nundur ht sonur Yngvars er ar nst tk konungdm Svj. Um hans daga var friur gur Svj og var hann mjg auigur a lausaf. nundur konungur fr me her sinn til Eistlands a hefna fur sns, gekk ar upp me her sinn og herjai va um landi og fkk herfang miki, fer aftur um hausti til Svjar. Um hans daga var r miki Svju. nundur var allra konunga vinslstur.

Svj er markland miki og liggja ar svo eyimerkur a margar dagleiir eru yfir. nundur konungur lagi a kapp miki og kostna a ryja markir og byggja eftir ruin. Hann lt og leggja vegu yfir eyimerkur og fundust va mrkunum skglaus lnd og byggust ar str hru. Var af essum htti land byggt v a landsflki var gngt til byggarinnar. nundur konungur lt brjta vegu um alla Svj, bi um markir og mrar og fjallvegu. Fyrir v var hann Braut-nundur kallaur. nundur konungur setti b sn hvert strhra Svj og fr um allt landi a veislum.


34. Upphaf Ingjalds illra

Braut-nundur tti son er Ingjaldur ht. var konungur Fjaryndalandi Yngvar. Hann tti sonu tvo vi konu sinni. Ht annar lfur en annar Agnar. eir voru mjg jafnaldrar Ingjalds. Va um Svj voru ann tma hraskonungar. Braut-nundur r fyrir Tundalandi. ar eru Uppsalir. ar er allra Sva ing. Voru ar blt mikil. Sttu annug margir konungar. Var a a mijum vetri.

Og einn vetur, er fjlmennt var komi til Uppsala, var ar Yngvar konungur og synir hans. eir voru sex vetra gamlir, lfur sonur Yngvars konungs og Ingjaldur sonur nundar konungs. eir efldu til sveinaleiks og skyldi hvor ra fyrir snu lii. Og er eir lkust vi var Ingjaldur sterkari en lfur og tti honum a svo illt a hann grt mjg, og kom til Gautviur fstbrir hans og leiddi hann brott til Svipdags blinda fsturfur hans og sagi honum a illa hafi a fari og hann var sterkari og rttkari leiknum en lfur sonur Yngvars konungs. svarai Svipdagur a a vri mikil skmm.

Annan dag eftir lt Svipdagur taka hjarta r vargi og steikja teini og gaf san Ingjaldi konungssyni a eta og aan af var hann allra manna grimmastur og verst skaplundaur.

Og er Ingjaldur var roskinn ba nundur konu til handa honum, Gauthildar dttur Algauta konungs. Hann var sonur Gautreks konungs hins milda, sonar Gauts er Gautland er vi kennt. Algautur konungur ttist vita a hans dttir mundi vel gift ef hn vri syni nundar konungs, ef hann hefi skaplyndi fur sns, og var send mrin til Svjar og geri Ingjaldur brullaup til hennar.


35. Daui nundar

nundur konungur fr milli ba sinna einu hausti me hir sna og fr anga sem kalla er Himinheiur. a eru fjalldalir nokkurir rngvir en h fjll tveim megin. var miki regn en ur hafi sn lagt fjllin. hljp ofan skria mikil me grjti og leiri. ar var fyrir nundur konungur og li hans. Fr konungur bana og mart li me honum.

Svo segir jlfur:

Var nundr
Jnakrs bura
harmi heftr
und Himinfjllum,
og ofvg
Eistra dlgi
heift hrsungs
a hendi kom,
og s frmur
foldar beinum
Hgna hrrs
um horfinn var.


36. Brenna a Uppslum

Ingjaldur sonur nundar konungs var konungur a Uppslum. Uppsalakonungar voru stir konunga Svj er ar voru margir hraskonungar. Fr v er inn var hfingi Svj voru einvaldshfingjar, eir er a Uppslum stu, um allt Svaveldi til ess er Agni d en kom rki fyrst brraskipti, svo sem fyrr er riti, en san dreifist rki og konungdmur ttir, svo sem r greindust, en sumir konungar ruddu marklnd str og byggu ar og jku annug rki sitt. En er Ingjaldur tk rki og konungdm voru margir hraskonungar sem fyrr er riti.

Ingjaldur konungur lt ba veislu mikla a Uppslum og tlai a erfa nund konung fur sinn. Hann lt ba sal einn, engum mun minna ea veglegra en Uppsalur var, er hann kallai sj konunga sal. ar voru ger sj hsti. Ingjaldur konungur sendi menn um alla Svj og bau til sn konungum og jrlum og rum merkismnnum. Til ess erfis kom Algautur konungur, mgur Ingjalds, og Yngvar konungur af Fjaryndalandi og synir hans tveir, Agnar og lfur, Sporsnjallur konungur af Nrki, Sigverkur konungur af ttundalandi. Granmar konungur af Suurmannalandi var eigi kominn. ar var sex konungum skipa hinn nja sal. Var eitt hsti autt, a er Ingjaldur konungur hafi ba lti. llu lii v er til var komi var skipa hinn nja sal. Ingjaldur konungur hafi skipa hir sinni og llu lii snu Uppsal.

a var sivenja ann tma, ar er erfi skyldi gera eftir konunga ea jarla, skyldi s er geri og til arfs skyldi leia sitja skrinni fyrir hstinu allt ar til er inn vri bori full a er kalla var bragafull. Skyldi s standa upp mti bragafulli og strengja heit, drekka af fulli san. San skyldi hann leia hsti a sem tti fair hans. Var hann kominn til arfs alls eftir hann.

N var svo hr gert a er bragafull kom inn st upp Ingjaldur konungur og tk vi einu miklu drshorni, strengdi hann heit a hann skyldi auka rki sitt hlfu hverja hfutt ea deyja ella, drakk af san af horninu.

Og er menn voru drukknir um kveldi mlti Ingjaldur konungur til Flkviar og Hulviar sona Svipdags a eir skyldu vopnast og li eirra sem tla var um kveldi. eir gengu t og til hins nja sals, bru ar eld a og v nst tk salurinn a loga og brunnu ar inni sex konungar og li eirra allt og eir er t leituu, voru skjtt drepnir.

Eftir etta lagi Ingjaldur konungur undir sig ll essi rki er konungar hfu tt og tk skatta af.


37. Kvonfang Hjrvars

Granmar konungur spuri essi tindi og ttist hann vita a honum mundi slkur kostur hugaur ef hann gyldi eigi var vi.

a sama sumar kemur lii snu Hjrvarur konungur er Ylfingur var kallaur til Svjar og lagi fjr ann er Myrkvafjrur heitir. En er Granmar konungur spyr a sendir hann menn til hans og bur honum til veislu og llu lii hans. Hann ekktist etta v a hann hafi ekki herja rki Granmars konungs. Og er hann kom til veislunnar var ar fagnaur mikill.

Og um kveldi er full skyldi drekka var a sivenja konunga, eirra er a lndum stu ea veislum er eir ltu gera, a drekka skyldi kveldum tvmenning, hvor sr karlmaur og kona svo sem ynnist, en eir sr er fleiri vru saman. En a voru vkingalg tt eir vru a veislum a drekka sveitardrykkju. Hsti Hjrvars konungs var bi gagnvart hsti Granmars konungs og stu allir hans menn ann pall. mlti Granmar konungur vi Hildigunni dttur sna a hn skyldi ba sig og bera l vkingum. Hn var allra kvinna frust.

tk hn silfurklk einn og fyllti og gekk fyrir Hjrvar konung og mlti: "Allir heilir Ylfingar a Hrlfs minni kraka" og drakk af til hlfs og seldi Hjrvari konungi.

N tk hann klkinn og hnd hennar me og mlti a hn skyldi ganga a sitja hj honum. Hn sagi a ekki vkinga si a drekka hj konum tvmenning. Hjrvarur lt ess vera meiri von a hann mundi a skipti gera a lta heldur vkingalgin og drekka tvmenning vi hana. settist Hildigunnur hj honum og drukku au bi saman og tluu mart um kveldi.

Eftir um daginn er eir konungar hittust Granmar og Hjrvarur hf Hjrvarur upp bnor sitt og ba Hildigunnar. Granmar konungur bar etta ml fyrir konu sna Hildi og ara rkismenn og sagi a eim mundi vera miki traust a Hjrvari konungi. Og n var rmur a og tti etta llum rlegt og lauk svo a Hildigunnur var fstnu Hjrvari konungi og geri hann brullaup til hennar. Skyldi Hjrvarur konungur dveljast me Granmar konungi fyrir v a hann tti engan son til rkis a varveita me sr.


38. Orusta Ingjalds konungs og Granmars

a sama haust safnai Ingjaldur konungur sr lii og tlar hendur eim mgum. Hann hefir her af llum eim rkjum er ur hafi hann undir sig lagt. Og er eir spyrja a mgar safna eir lii snu rki og kemur til lis vi Hgni konungur og Hildir sonur hans er ru fyrir Eystra-Gautlandi. Hgni var fair Hildar er tti Granmar konungur.

Ingjaldur konungur gekk land me llum her snum og hafi li miklu meira. Sgur saman orusta og er hr. En er litla hr hafi barist veri flja eir hfingjar er ru fyrir Fjaryndalandi og Vestur-Gautum og af Nrki og ttundalandi og allur s her er af eim lndum hafi fari og fru til skipa sinna. Eftir etta var Ingjaldur konungur staddur nauulega og fkk sr mrg og komst vi etta fltta til skipa sinna en ar fll Svipdagur blindi fstri hans og synir hans bir, Gautviur og Hulviur.

Ingjaldur konungur fr aftur vi svo bi til Uppsala og undi illa sinni fer og ttist a finna a honum mundi vera her s trr er hann hafi r snu rki, v er hann fkk me hernai.

Eftir etta var friur mikill millum Ingjalds konungs og Granmars konungs. N er langar hrir hafi annug fram fari komu vinir beggja v vi a eir sttust og lgu konungar stefnu me sr og hittust og geru fri millum sn, Ingjaldur konungur og Granmar konungur og Hjrvarur konungur mgur hans. Skyldi friur s standa millum eirra mean eir lifu rr konungar. Var a bundi eium og tryggum.

Eftir um vori fr Granmar konungur til Uppsala a blta sem sivenja var til mti sumri a friur vri. Fll honum svo spnn sem hann mundi eigi lengi lifa. Fr hann heim rki sitt.


39. Daui Granmars konungs

Um hausti eftir fr Granmar konungur og Hjrvarur konungur mgur hans a taka veislu ey eirri er Sili heitir a bum snum. Og er eir voru a veislunni kemur ar Ingjaldur konungur me her sinn einni ntt og tk hs eim og brenndi inni me llu lii snu. Eftir a lagi hann undir sig rki a allt er tt hfu konungar og setti yfir hfingja.

Hgni konungur og Hildir sonur hans riu oft upp Svaveldi og drpu menn Ingjalds konungs, er hann hafi sett yfir a rki er tt hafi Granmar konungur mgur eirra. St ar langa hr mikil deila millum Ingjalds konungs og Hgna konungs. Fkk Hgni konungur haldi snu rki fyrir Ingjaldi konungi allt til dauadags.

Ingjaldur konungur tti tv brn vi konu sinni og ht hi eldra sa en anna lafur trtelgja, og sendir Gauthildur kona Ingjalds konungssveininn til Bfa fstra sns Vestra-Gautland. Hann var ar upp fddur og Saxi sonur Bfa er kallaur var flettir.

a er sgn manna a Ingjaldur konungur drpi tlf konunga og sviki alla grium. Hann var kallaur Ingjaldur hinn illri. Hann var konungur yfir mestum hlut Svjar. su dttur sna gifti hann Guri konungi Skni. Hn var skaplk fur snum. sa olli v er hann drap Hlfdan brur sinn. Hlfdan var fair vars hins vfama. sa r og bana Guri banda snum.


40. Daui Ingjalds illra

var hinn vfami kom Skni eftir fall Gurar furbrur sns og dr egar her mikinn saman, fr san upp Svj. sa hin illra var ur farin fund fur sns. Ingjaldur konungur var staddur Rningi a veislu er hann spuri a her vars konungs var ar nr kominn. ttist Ingjaldur engan styrk hafa til a berjast vi var. Honum tti og s snn kostur, ef hann legist fltta, a hvaanva mundu fjandmenn hans a drfa. Tku au sa a r er frgt er ori a au geru flk allt dauadrukki. San ltu au leggja eld hllina. Brann ar hllin og allt flk a er inni var me Ingjaldi konungi.

Svo segir jlfur:

Og Ingjald
fjrvan tra
reyks rsur
Rningi
er hsjfr
hyrjar leistum
gokynning
gegnum steig.

Og s urr
allri ju
sjaldgtastr
me Svum tti,
er hann sjlfr
snu fjrvi
frknu fyrstr
um fara vildi.


41. Fr vari vfama

var vfami lagi undir sig allt Svaveldi. Hann eignaist og allt Danaveldi og mikinn hlut Saxlands og allt Austurrki og hinn fimmta hlut Englands. Af hans tt eru komnir Danakonungar og Svakonungar, eir er ar hafa einvald haft.

Eftir Ingjald illra hvarf Uppsalaveldi r tt Ynglinga, a er langfegum mtti telja.


42. Fr lafi trtelgju

lafur sonur Ingjalds konungs, er hann spuri frfall fur sns fr hann me a li er honum vildi fylgja v a allur mgur Sva hljp upp me einu samykki a rkja tt Ingjalds konungs og alla hans vini. lafur fr fyrst upp Nrki en er Svar spuru til hans mtti hann ekki ar vera. Fr hann vestur markleii til r eirrar er noran fellur Vni og Elfur heitir. ar dveljast eir, taka ar a ryja mrkina og brenna og byggja san. Uru ar brtt str hru. Klluu eir a Vermaland. ar voru gir landskostir. En er spurist til lafs Svj, a hann ryur markir, klluu eir hann trtelgju og tti hilegt hans r.

lafur fkk eirrar konu er Slveig ht ea Slva dttir Hlfdanar gulltannar vestan af Sleyjum. Hlfdan var sonur Slva Slvarssonar Slvasonar hins gamla er fyrstur ruddi Sleyjar. Mir lafs trtelgju ht Gauthildur en hennar mir lf dttir lafs hins skyggna konungs af Nrki. lafur og Slva ttu tvo sonu, Ingjald og Hlfdan. Hlfdan var upp fddur Sleyjum me Slva murbrur snum. Hann var kallaur Hlfdan hvtbeinn.


43. Brenndur inni lafur trtelgja

a var mikill mannfjldi er tlagi fr af Svj fyrir vari konungi. eir spuru a lafur trtelgja hafi landskosti ga Vermalandi og dreif annug til hans svo mikill mannfjldi a landi fkk eigi bori. Gerist ar hallri miki og sultur. Kenndu eir a konungi snum, svo sem Svar eru vanir a kenna konungi bi r og hallri.

lafur konungur var ltill bltmaur. a lkai Svum illa og tti aan mundu standa hallri. Drgu Svar her saman, geru fr a lafi konungi og tku hs honum og brenndu hann inni og gfu hann ni og bltu honum til rs sr. a var vi Vni.

Svo segir jlfur:

Og vi vog,
hinn er vijar..,
hr lafs
hofgyldir svalg,
og glafjlgr
gervar leysti
sonr Fornjts
af Sva jfri.
S ttkonr
fr Uppslum
lofa kyns
fyr lngu hvarf.

eir er vitrari voru af Svum fundu a a olli hallrinu a mannflki var meira en landi mtti bera en konungur hafi engu um valdi. Taka n a r a fara me herinn allan vestur yfir Eiaskg og koma fram Sleyjum mjg vart. eir drpu Slva konung og tku hndum Hlfdan hvtbein. eir taka hann til hfingja yfir sig og gefa honum konungsnafn. Lagi hann undir sig Sleyjar. San fr hann me herinn t Raumarki og herjar ar og fkk fylki a af hernai.


44. Fr Hlfdani

Hlfdan hvtbeinn var konungur rkur. Hann tti su dttur Eysteins hins harra Upplendingakonungs. Hann r fyrir Heimrk. au Hlfdan ttu tvo sonu, Eystein og Gur. Hlfdan eignaist miki af Heimrk og tn og Haaland og miki af Vestfold. Hann var gamall maur. Hann var sttdauur tni og var san fluttur t Vestfold og heygur ar sem heitir Skrei Skringssal.

Svo segir jlfur:

a fr hver,
a Hlfdanar
skkmilendr
sakna skyldu,
og hallvarps
hlfi-Nauma
jkonung
tni tk.
Og Skrei
Skringssal
of brynjlfs
beinum drpir.


45. Fr Ingjaldi

Ingjaldur brir Hlfdanar var konungur Vermalandi en eftir daua hans lagi Hlfdan konungur Vermaland undir sig og tk skatta af og setti ar jarla yfir mean hann lifi.


46. Daui Eysteins konungs

Eysteinn sonur Hlfdanar hvtbeins er konungur var eftir hann Raumarki og Vestfold, hann tti Hildi dttur Eirks Agnarssonar er konungur var Vestfold. Agnar fair Eirks var sonur Sigtryggs konungs af Vindli. Eirkur konungur tti engan son. Hann d er Hlfdan konungur hvtbeinn lifi. Tku eir fegar Hlfdan og Eysteinn undir sig alla Vestfold. R Eysteinn Vestfold mean hann lifi.

var s konungur Vrnu er Skjldur ht. Hann var allmjg fjlkunnigur. Eysteinn konungur fr me herskip nokkur yfir Vrnu og herjai ar, tk slkt er fyrir var, kli og ara gripi og ggn banda og hjuggu strandhgg, fru brott san.

Skjldur konungur kom til strandar me her sinn. Var Eysteinn konungur brottu og kominn yfir fjrinn og s Skjldur segl eirra. tk hann mttul sinn og veifi og bls vi. er eir sigldu inn um Jarlsey sat Eysteinn konungur vi stri. Skip anna sigldi nr eim. Bruskot nokku var . Laust beitisinn af ru skipi konung fyrir bor. a var hans bani. Menn hans nu lkinu. Var a flutt inn Borr og orpinn haugur eftir rinni t vi sj vi Vlu.

Svo segir jlfur:

En Eysteinn
fyr si fr
til Bleists
brur meyjar,
og n liggr
und lagar beinum
rekks lur
raar broddi,
ar er lkaldr
hj jfur gauskum
Vlu straumr
a vogi kemr.


47. Daui Hlfdanar konungs

Hlfdan ht sonur Eysteins konungs er konungdm tk eftir hann. Hann var kallaur Hlfdan hinn mildi og hinn matarilli. Svo er sagt a hann gaf ar mla mnnum snum jafnmarga gullpeninga sem arir konungar silfurpeninga en hann svelti menn a mat. Hann var hermaur mikill og var lngum vkingu og fkk sr fjr. Hann tti Hlf dttur Dags konungs af Vestmrum. Holtar Vestfold var hfubr hans. ar var hann sttdauur og er hann heygur Borr.

Svo segir jlfur:

Og til ings
rija jfri
Hverungs mr
r heimi bau,
er Hlfdan
s er holti bj,
norna dms
um noti hafi.
Og bulung
Borri
sigrhafendr
san flu.


48. Daui Gurar

Gurur ht sonur Hlfdanar er konungdm tk eftir hann. Hann var kallaur Gurur hinn mikillti en sumir klluu hann veiikonung. Hann tti konu er lfhildur ht, dttir Alfarins konungs r lfheimum, og hafi me henni hlfa Vingulmrk. eirra sonur var lafur er san var kallaur Geirstaalfur. lfheimar voru kallair millum Raumelfar og Gautelfar.

En er lfhildur var ndu sendi Gurur konungur menn sna vestur Agir til konungs ess er ar r fyrir. S er nefndur Haraldur hinn granraui. Skyldu eir bija su dttur hans til handa konungi en Haraldur synjai. Komu sendimenn aftur og sgu konungi sitt erindi. En nokkurri stundu sar skaut Gurur konungur skipum vatn, fr san me lii miklu t Agir, kom mjg vart og veitti upprs, kom um ntt b Haralds konungs. En er hann var var vi a her var kominn hendur honum gekk hann t me a li sem hann hafi. Var ar orusta og lismunur mikill. ar fll Haraldur og Gyrur sonur hans. Tk Gurur konungur herfang miki. Hann hafi heim me sr su dttur Haralds konungs og geri brullaup til hennar. au ttu son er Hlfdan ht.

En er Hlfdan var veturgamall, a haust fr Gurur konungur a veislum. Hann l me skipi snu Stflusundi. Voru ar drykkjur miklar. Var konungur mjg drukkinn. Og um kveldi er myrkt var gekk konungur af skipi en er hann kom bryggjuspor hljp maur a honum og lagi spjti gegnum hann. Var a hans bani. S maur var egar drepinn.

En um morguninn eftir er ljst var var maur s kenndur. Var a sksveinn su drottningar. Duldi hn ekki a a voru hennar r.

Svo segir jlfur:

Var Gurr
hinn gfuglti
lmi beittr,
s er fyr lngu var,
og umr,
a lum stilli,
hfu heiftrkt
a hilmi dr.

Og launsigr
hinn lmgei
su r
af jfri bar,
og bulungr
bei fornum
Stflusunds
um stunginn var.


49. Daui lafs konungs

lafur tk konungdm eftir fur sinn. Hann var rkur maur og hermaur mikill. Hann var allra manna frastur og mestur vexti. Hann hafi Vestfold v a lfgeir konungur tk undir sig Vingulmrk alla. Setti hann ar yfir Gandlf konung son sinn. gengu eir fegar mjg Raumarki og eignuust mestan hlut ess rkis og fylkis.

Hgni ht sonur Eysteins hins rka Upplendingakonungs. Hann lagi undir sig Heimrk alla og tn og Haaland. hvarf og undan eim Gurarsonum Vermaland og snerust eir a skattgjfum til Svakonungs.

lafur var tvtugsaldri er Gurur konungur andaist. En er Hlfdan konungur brir hans gekk til rkis me honum skiptu eir Vestfold me sr. Hafi lafur hinn vestra hlut en Hlfdan hinn innra. lafur konungur hafi a Geirstum asetu. Hann tk ftarverk og andaist ar af og er hann heygur Geirstum.

Svo segir jlfur:

Og nikvsl
Noregi
rttar rs
of rast ni.
R lafr
ofsa forum
vri grund
of Vestmari.

Uns ftverkr
vi Foldar rm
vgmilung
of via skyldi.
N liggr gunndjarfr
Geirstum
herkonungr
haugi ausinn.


50. Rgnvaldur heiumhri

Rgnvaldur ht son lafs er konungur var Vestfold eftir fur sinn. Hann var kallaur heiumhri. Um hann orti jlfur hinn hvinverski:

a veit eg best
und blm himni
kenninafn,
svo a konungr eigi,
er Rgnvaldr
reiar stjri,
heiumhri
of heitinn er,
og mildger
markar drottinn.




Nettgfan - gst 1999